Out and about in October and November

Postet den 20. desember 2021 av Synne Cinnamon

Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.

Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!

2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!

Gallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!

Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!

Vi spiste og skålte og sang i timevis…

…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…

…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…

…og til slutt selveste Bobbysocks!

Dette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!

Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.

Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!

Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.

Der er det høy sjarmfaktor både ute og inne.

Først hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…

…og med bobler og ballonger!

Så skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!

Min mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!

Gammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.

Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…

…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.

En helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!

Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!

For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.

Apropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.

Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!

Vi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.

Maten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.

Det ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.

Jeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!

Noen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!

Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!

Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!

Vinen var heller ikke dum, hihi.

Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.

22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.

Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)

Vi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.

Noen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!

Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.

Ja, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)

Vi lagde gresskarlykt…

…og jeg bakte edderkoppkake…

…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.

Vertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!

Det var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.

Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.

Utsikten vår i oktober, forresten <3

Så kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!

Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!

Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.

Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…

…og på akevittsmaking!

Årets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!

Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.

Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!

Tredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.

Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.

I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.

24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.

Sånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.

Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!

– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.

God jul og godt nytt hår?

Postet den 16. desember 2021 av Synne Cinnamon

Snøen har forsvunnet og begrensningene er tilbake. Tenk at vi skulle havne her igjen, da. Jeg orker nesten ikke ta det innover meg, hva denne nye delvise nedstengingen betyr for kulturaktørene, restaurantene og utestedene, og ikke minst alle menneskene der, som virkelig trengte denne julesesongen og disse inntektene. Tirsdag kveld tok vi et par siste øl på stampuben vår i nabolaget, og de to eierne gikk rundt til alle bordene og takket for at vi var der, og sa at de gledet seg til å se oss igjen i 2022. Jeg holdt på å begynne å gråte. Vi har vært på hils med dem i flere år, og jeg unner dem alt annet enn enda en runde med stengte dører, støttesøknader og uvisshet. La oss håpe at det ikke vil vare så mye lenger enn disse fire ukene. Vennene mine som rammes innen kultur og servering holder seg heldigvis flytende, virker det som, og det samme gjelder dem jeg kjenner i helsevesenet og utdanningssektoren, som også påvirkes. Altså, hva annet kan man gjøre enn å håpe på bedring? Det hele er ordentlig tungt og trist. Jeg håper inderlig at dette er begynnelsen på slutten av pandemien, slik noen spår, og at de uvaksinerte (tenk at det er nesten én av ti!) etterhvert innser hvilken pris nølingen deres har. Vi andre får bare vente på vår tredje dose, og gjøre det beste ut av denne rare unntakstilstanden.

«Mer tid bør brukes hjemme» sier myndighetene. Sukk. Alle sosiale sammenkomster i desember er jo blitt avlyst uansett. (Maken til begredelig déjà vu!) Hjemme er det i hvert fall lys og klementiner og kort, men leiligheten bærer også preg av at beboerne ikke nødvendigvis bobler over av energi, hoho. På stolen ved senga var det 16 plagg i morges, noe som kanskje er ny rekord? Nå har jeg kjørt to klesvasker, og det henger fire vintagekjoler til tørk på badet. Ute er det ni varmegrader, noe som er helt absurd midt i desember, men jeg trengte i det minste ikke lue da jeg gikk til polet for å hente noen flasker jeg hadde bestilt. Da kunne jeg ta et raskt bilde med mobilen for å vise dere det «nye» håret mitt, ettersom jeg var hos en annen frisør i november. Det første han gjorde var å flytte skillen min! (Noen har kanskje sett det på Instagram allerede?) Så uvant, etter tjue år med sideskill! Jeg har aldri gjort noe særlig med håret mitt, så for meg er det rart med den minste forandring, haha. Går det liksom an å ha skillen på midten uten å se ut som et medlem av et boyband fra årtusenskiftet? Jeg håper det. Akkurat nå får jeg mer krøller i det fuktige været, så luggen lever litt sitt eget liv, men jeg liker i hvert fall at sølvet i håret mitt kommer ekstra tydelig fram!

Det er typisk slik jeg ser ut i disse dager: i ei kåpe fra en bruktbutikk, som jeg har pyntet med en liten snøkrystall, med munnbind (her et tøymunnbind med kattemotiv som jeg kjøpte på Neo Tokyo i fjor), øredobber som stroppene ikke henger seg fast i og det ene brilleparet som sitter langt nok ned til at jeg kan bruke det med munnbind i det hele tatt. (Ingenting kan overlates til tilfeldighetene for tida, hoho.) Under munnbindet er det ingen leppestift, så klart, der er det bare et par lepper som blir veldig tørre av å være tildekket hele dagen. Jeg prøvde forresten å holde pusten mens jeg tok bildet, slik at det ikke skulle dugge på brillene, men jeg klarte det visst ikke helt… I tillegg er det en ørliten vri på håret, da! Hei fra meg og «denne pandemien tar jo aldri slutt»-stilen min!

Dette får bli ukens lille oppdatering. Egentlig hadde jeg tenkt å dele en masse bilder fra i høst, men det må vente, ettersom jeg ikke har fått overført filer og dokumenter fra den gamle til den nye datamaskinen ennå. I dag får det altså holde med en liten tilstandsrapport og et helt middels mobilbilde. Det passer vel ganske bra i en helt middels tid. Ting kunne vært bedre, men ting kunne også vært langt verre, heldigvis.

– – – – –
In other words: For an English version, please use the translation widget.

My December

Postet den 1. desember 2021 av Synne Cinnamon

Endelig er den her, årets siste og muligens mest etterlengtede måned! Ventetida er i gang, men de som virkelig har skjønt det, vet at ventetida er halve gleden – hvis ikke mer. Jeg pleier å styre unna alle julegreier fram til kalenderen viser desember, så slik sett er jeg streng, men så fordeler jeg julekosen utover hele måneden. Det er planen også dette året, kanskje mer enn noen gang.

Det var godt å få dette innlegget unna i går. Dere vet jo hvordan jeg er, jeg må liksom skrive ting ut av hodet. Pandemien får ikke overskygge førjulshyggen i år også. Jeg skal fokusere på meg selv, på det jeg kan gjøre for å bidra, på det som gjør meg glad, og ikke på nyheter om hvordan den nye mutanten sprer seg i verden. Jeg setter rett og slett på meg skylappene for en liten stund, og i tillegg føles «det kan umulig bli så ille som i fjor» som et slags skjold. Jeg skal altså verne om julestemningen med skjold og skylapper, og kjenner meg nå ganske godt forberedt. Jeg er klar til å fylle desember med sånt som er fint og godt.

Blant annet har jeg planer om å…

-La meg begeistre av synet av julestjernene som dukker opp i vinduer over hele byen, og over lyset fra mine egne. Den ene pleide å henge i stua i barndomshjemmet mitt, og den andre er kjøpt på en bruktbutikk, og helt lik den mormor og morfar hadde på sitt kjøkken. Så koseliiiig.

-Starte hver dag med noe godt til kaffen fra vår faste felles kalender, og drikke en koppe te fra tekalenderen min til kvelds.

-Tenne kongerøkelse og skaffe svibler, slik at lukta av jul kan sveve rundt i leiligheten.

-Glede meg over snøen og de vinterlige temperaturene – det ser faktisk ut som at det hvite teppet blir liggende en stund! Jeg puster lettere når snøen endelig kommer, og den gjør byen ekstra lys, lun, pen og stille.

-Spille kort og brettspill, lese tegneserier, legge puslespill og gjøre andre analoge ting som senker skuldrene.

-Ha kanelstang i kaffekoppen, som alltid i desember. Juleteen er også på plass, i form av denne storfavoritten i løsvekt og dette settet med teposer – det blir nesten som å sette fram en konfekteske, synes jeg.

-Høre på den store julespillelista! Har gledet meg i flere uker allerede, hoho!

-Brenne levende lys gjennom hele ettermiddagen og kvelden. (Memo til meg selv: Husk å fylle på i telys-skuffen.)

-Pynte i leiligheten i dagene som kommer. Vi har ingen enorm mengde med pynt, men vi har nok til at alle rom får en visst julepreg, og jeg gleder meg til å hente opp eskene fra boden.

-Drikke julebrus, gløgg og portvin, og spise pepperkaker (med og uten blåskimmelost på!), risengrynsgrøt, marsipan og klementiner. Edamerosten har allerede flyttet inn i kjøleskapet, og skal snart få selskap av rødbetsalat og sennepssild, tenker jeg.

-Velge og vrake blant godbitene på lista med juleepisoder og julefilmer.

-Smake meg fram til de beste norske juleølene sammen med Jonasflotte. En ypperlig kveldssyssel utover i måneden.

-Planlegge noen få julegaver, kun til nærmeste familie. Jeg føler meg ganske ferdig med denne kjøpefesten, jeg vil bare ha kosen, hoho. (Husker dere dette innlegget med gavetips fra i fjor? Det fungerer fortsatt fint!)

-Sannsynligvis feire jul på ei hytte for første gang! Spennende!

-Finne fram mine tykkeste strømper og varmeste plagg, og pakke meg godt inn på de kaldeste dagene, for da er det en egen glede å ikke fryse.

-Kanskje gå på et julebord, hvis det fortsatt er lov og legitimt om noen uker? Hvis ikke, blir det julebord med enkeltpersonsforetaket mitt i stedet. I så fall skal jeg spandere god mat og drikke på alle de ansatte.

-Være kattepasser i tre dager! Den siste helga før jul, faktisk. Det blir et hyggelig avbrekk!

-Muligens se på Nissene i bingen, men jeg mistenker at denne sesongen kanskje er litt for ekstrem for min smak?

-Skrive julekort til fjern og nær. (Jeg måtte jo gjøre et drastisk kutt i antallet for noen år siden, så jeg regner med at det blir rundt 30 stykker, som i fjor.)

-Flytte over på den nye datamaskinen vår, som kan hentes i morgen! Fy søren, det blir så stas! Jeg har drømt om en skikkelig stasjonær PC siden jeg flyttet hjemmefra, liksom. Skjermen og tastaturet har allerede ankommet, og forskjellen er enorm allerede.

– Holde litt utkikk etter et rutete foldeskjørt i byens vintagebutikker.

– Sette til livs noen lussekatter den 13. desember, selv om jeg egentlig ikke er sååå glad i safran. (Får jeg velge, vil jeg mye heller ha boller uten noe som helst, som den puristen jeg er.)

-Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 mellom klokka elleve og klokka seks på dager med følgende nummer: 2, 9, 10, 11, 14, 15, 17, 18, 22, 23 og 30. (Jeg skal altså jobbe fram til og med «kvelden før kvelden», og så gå rett til toget. Jeg er ikke noe glad i å jobbe rundt jul i det hele tatt, men årets arbeidsøkt på lille julaften blir uansett bedre enn i fjor, da jeg fikk et dypt kutt i fingeren og besvimte på bakrommet, hahahuff. Det var liksom toppen på kransekaka, oppi alt sammen.

– Markere vintersolverv ved å skåle for at sola snur. (Vi pleier å dele denne!)

-Fortsette å lage mat i den nye gryta, som gjør stor suksess her i heimen. Det er virkelig høysesong for mettende, næringsrike, varmende retter. Skulle ønske vi hadde et godt norsk ord for hearty.

-Overholde gjeldende anbefalinger og ikke ta noe for gitt, men heller ikke la pandemien stjele alt overskuddet mitt. Lytte til kroppen, kutte ned på sånt som tar mer enn det gir, hente energi mellom lange og hektiske jobbøkter i butikken.

– Drikke nok bobler. Det er viktig i mørketida, hoho.

-Bruke juleferien, når den kommer, på å spise alt jeg har lyst på og tilbringe tid med folk jeg er glad i. Jeg håper også å kunne gå på den tradisjonelle tredjedagsfesten med storfamilien. I fjor tok jeg initiativ til et digitalt treff, og vi var over 50 personer som møttes via Zoom, men i år håper jeg virkelig at vi kan samles på ordentlig igjen.

-Lage snølykt på balkongen, bygge snømann med min lille niese, og kanskje kaste noen snøballer når folk minst venter det, muaha.

– Skaffe juletre! En gedigen glede ved livet i denne leiligheten. Dette blir vår fjerde jul her, og dermed vårt fjerde tre, og selv om vi pleier å vente til rundt 20. desember, så gleder jeg meg allerede til å kjenne lukta av gran.

-Bedrive varetelling fram til klokka halv åtte på nyttårsaften – noe som ikke akkurat er optimalt, haha, men som vil gjøre kveldens feiring ekstra verdsatt, tenker jeg. Vi får se hvordan forholdene er da, men jeg krysser fingrene for at vi ikke trenger å sitte alene hjemme i år.

Altså, dette må jo bli kjempebra, det er helt åpenbart. La julestemningen råde!

Hva er deres planer for desember? Er det noe dere gleder dere ekstra mye til?

Jeg ønsker alle ei fin og fredelig førjulstid!

– – – – –
In other words: My December plans and wishes! Please use the translation widget for an English version.

Nye tiltak og nysnø

Postet den 30. november 2021 av Synne Cinnamon

Ja, da var det på’n igjen. Som noen kanskje skjønte, ble det forrige innlegget skrevet og publisert rett før byrådet i Oslo ba oss lete fram munnbindet… Det skulle altså gå under to måneder fra den offisielle gjenåpningen til det var på tide med ny runde. I mitt tilfelle betyr de gjeldende anbefalingene at jeg må bruke munnbind på jobb i tebutikken, samt på kollektiv-turen til og fra, og i praksis blir det mange dager med munnbind i sju, åtte og ni timer i strekk. Dette var definitivt noe jeg hadde håpet å unngå. Det å stå ute i minusgrader og sprite sprukne hender er ikke noe jeg har savnet. Ei heller dugg på brillene, tørre lepper, irritert hud, dårligere kontakt med kundene eller altfor lite vann i løpet av en arbeidsdag. Dette er småtteri i det store bildet, så klart, men det er likevel slitsomt i lengden. Denne gangen er jeg i det minste bedre forberedt, for da jeg i overgangen oktober/november i fjor begynte i den nye jobben, med alt det innebar av ting å sette seg inn i, traff nedstengningen og munnbindpåbudet meg som en knyttneve i tillegg. På denne tida for et år siden var jeg allerede utslitt og nedstemt, og mye verre skulle det bli. Nå har jeg gode rutiner jeg kan gå tilbake til, så selv om det ikke er morsomt, er det i hvert fall kjent. Det er tross alt ikke lenge siden sist. La oss bare håpe at det ikke varer i sju måneder denne gangen.

I dag har jeg sett regjeringens orientering om situasjonen, og nå gjelder ikke tiltakene kun i de store byene lenger, nå er det nasjonale anbefalinger på plass fra i morgen. Déjà vu! Vi får brette opp ermene, hele hurven, og gjøre oss klare for neste runde med dugnad. (Den nye mutasjonen har i det minste et kult navn – Omicron høres ut som en transformer. «Omicron og Optimus Prime på nye eventyr», hoho.) Smittetallene i Oslo er nå høyere enn noen gang tidligere, noe som føles helt fjernt, men jeg håper av hele mitt hjerte at vi slipper en ny nedstenging. Enda en lockdown ville vært en katastrofe for hele byen og alle som bor her, og det er vel nettopp derfor de nå gjeninnfører noen mildere restriksjoner, for at vi skal slippe strengere tiltak senere. Jeg håper det fungerer! Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi bare kunne lagt hele pandemien bak oss, og denne «følge med på pressekonferanser, leve med stor usikkerhet og ikke legge langsiktige planer»-greia hadde jeg liksom håpet at vi var ferdige med. Det er lite oppmuntrende at de nå snakker om nye vaksineringsrunder helt fram til påske, for det er vel heller usannsynlig at vi klarer oss helt fram dit uten innstramminger? Vi kan ikke annet enn å krysse fingrene og ta det som det kommer. Oslofolk er kloke av skade og holder forventingene nede, vi får se hvordan det går, og vi får gjøre vårt beste for hverandre gjennom vinteren. Som statsministeren sa: «Dette kan vi klare, om vi gjør det sammen.»

Når alt det er sagt, våknet jeg til hvit utsikt i dag! Denne første snøen føles som en gave til meg! Med tanke på at desember ligger foran oss, er tidspunktet helt perfekt. I morgen begynner adventstida for alvor, og jeg gleder meg veldig til jul i år – enda mer enn vanlig. Fjorårets desembermåned var ordentlig tung, og tidvis aldeles forferdelig, ettersom vi holdt på å miste flere i nær familie. Vi var i krisemodus, og jeg husker strengt tatt ikke så mye. Det kan altså ikke bli verre enn det var i fjor, tenker jeg, nesten uansett hvordan situasjonen utvikler seg framover. Det er jo det fine ved å ha nådd bunnen på et tidspunkt, at det bare kan gå oppover derfra.

Snøflakene danser over byen, stjernene er på plass i vinduene våre og to kalendere (én med te og én med snop) ligger klare til i morgen. På den annen side henger tøymunnbindene til tørk i dusjen igjen, men det positive veier opp for det negative, og alt i alt går dette bra. Jeg er jo så inderlig heldig, sånn egentlig, når jeg ser på det store bildet. Jeg håper og tror at vi har en fin vinter i vente, tross alt!

Vi snakkes snart igjen, for her skal det legges desember-planer!

– – – – – –
In other words: The masks are back, but so is the snow! All in all, I think we’re going to be better off this winter than we were last year. For an English version, please use the translation widget.

My November

Postet den 3. november 2021 av Synne Cinnamon

Puh! Plutselig gikk tida tre ganger så fort? De fem ukene som har gått siden gjenåpningen har vært en kavalkade av kos, og jeg merker at det er lenge siden jeg har vært såpass travel og hatt såpass mye å tenke på, så det er kanskje ikke så rart å føle at man blir hengende litt etter? Jeg må innrømme at jeg håper på en relativt rolig november, ettersom det virkelig drar seg til på jobbfronten fram mot årsskiftet, både i tebutikken og i frilanssammenheng. Tenk at det bare er to måneder igjen av 2021? En bisarr tanke. Jeg krysser fingrene for en best mulig avslutning på året, så klart, samtidig som jeg ikke tar noe for gitt for tida, så det gjelder vel egentlig bare å hygge seg mest mulig hver dag. Ja, la oss satse på det!

Blant annet har jeg planer om å…

– Tenne haugevis av stearinlys og brygge kannevis med god te.

– Glede meg litt i det små over at måneden begynte på en mandag. Ahhhh, så ryddig.

– Håpe på mange klare, kjølige høstdager, og finne fram hatten når minsgradene kommer!

– Være gjest på en ekstra allehelgensfest førstkommende lørdag! Kjekt å kunne spre det litt utover, hoho, og det å ta bussen i fullt kostyme er alltid en tvilsom glede.

– Smake på årets Beaujolais Nouveau når den kommer.

– Prøve å legge inn noen kaffeavtaler med venninner nå og da, for det er fortsatt noen jeg ikke har truffet ansikt til ansikt siden før pandemien. Det går jo ikke.

– Lage god, mettende, varmende mat, blant annet fra kokeboka Vinter hos Wood, som jeg ønsket meg og fikk til bursdagen min i år. Denne boka tar for seg hele mørketida, med start i overgangen mellom oktober og november, så den har ligget og ventet siden i sommer, og jeg har gledet meg til å ta den i bruk!

– Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 4, 8, 9 og 11. Jeg er der i hele åpningstida, fra ti til seks, på dager med følgende nummer: 6, 17, 19, 25, 26, 27, 29. Velkommen innom!

– Runde dataspillet jeg sitter med, og så begynne på et nytt. Det er godt å alltid ha et spill gjennom vinterhalvåret, hihi.

– Holde flere te- og vinsmakinger, blant annet under årets utgave av Smaksfestivalen i Elverum. Det blir stas!

– Se The French Dispatch, den nye Wes Anderson-filmen, på kino! Jeg har gledet meg i evigheter!

– Markere Guy Fawkes’ Night på fredag, kanskje med engelsk øl og ost?

– Plukke kastanjer i botanisk hage. Så avskrekkende utenpå, så blanke og fine inni!

– Gå på julebord med teksterkollegaer mot slutten av måneden. Lurer på hvordan årets julebordsesong blir, ettersom ingen kunne gjøre noe i fjor?

– Høre på det nye Mastodon-albumet.

– Forberede meg mentalt på nye restriksjoner i Oslo etterhvert, nå som tallene stiger igjen. Det er like greit å være innstilt på det, tenker jeg.

La oss omfavne høsten og hyggen! Håper vi har en fin november foran oss, alle sammen!

– – – –
In other words: These are my plans and wishes for November! For an English version, please use the translation widget.

Halloween x 11

Postet den 27. oktober 2021 av Synne Cinnamon

Snart allehelgensaften, hoho! Jeg er klar, som alltid! De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg er glad i Halloween. Nå tenkte jeg at vi kunne ta en liten tidsreise i bloggens arkiv, for å se på hvordan jeg har markert (og til dels sett ut på) denne dagen opp gjennom årene. Vi begynner med de eldste innleggene, for det er morsomst!

-Mitt aller første Halloween-innlegg må vi tilbake til den forrige bloggen for å finne. Sånn så markeringen ut i 2010, på gode, gamle Søstrene Suse!

-I 2011 jobbet jeg fulltid på Radio Nova. Da foregikk feiringen slik.

-Året etter, i 2012, bodde jeg i Paris. Den høsten tok det litt tid å finne rytmen og å bli kjent med folk, så det ble ingen filmkveld, men jeg viste fram noen passende detaljer i dette innlegget, og så delte jeg noen passende favoritter her!

-I 2013 hadde jeg også to Halloween-innlegg: Jeg ladet opp med inspirasjon her, og selve dagen forløp slik.

-Året etter var nødvendigvis 2014, og da slo jeg til med et tips til pynt, som virker ganske simpelt når jeg ser tilbake på det i dag, hoho. Ellers så kvelden slik ut!

-I 2015 bodde vi i London! Da sendte jeg dere et elektronisk postkort, men ettersom vi ikke hadde rukket å bli kjent med så mange ennå, ble det ikke filmkveld denne høsten heller. Det var så mye annet å tenke på at jeg ikke publiserte noe eget blogginnlegg om årets Halloween, men man har da et Instagram-arkiv også, må vite! Jeg ser at jeg leste ei passende bok og gledet meg over fin pynt, og vi laget selvfølgelig gresskarlykt!

(Faktisk ble det større markering av Guy Fawkes’ Day, og det innlegget finnes her!)

-I 2016 var vi tilbake i Norge, og årets Halloween forløp slik!

-Høsten 2017 delte jeg en oppskrift på gresskarmuffins, og så slo jeg på stortromma med åpen filmvisning i en kinosal! Det var stas!

-I 2018 flyttet vi til vår nåværende leilighet, og årets Halloween-innlegg så slik ut. Filmvisningen er ikke nevnt på bloggen, men det var fint å kunne invitere folk hit, og på Instagram ser jeg at det ble servert edderkoppmuffins!

-Høsten etter, i 2019, hadde jeg innsett at jeg måtte trappe ned bloggingen litt, og derfor kom det ikke noe Halloween-innlegg det året. På hjemmefronten besluttet jeg å – hold dere fast – vise en annen film enn The Nightmare Before Christmas! Denne gangen viste jeg Corpse Bride i stedet, og den passer også ypperlig. Antrekket mitt så slik ut:

For øvrig var jeg på allehelgensfest helga etter Halloween, og der var det noen som hadde kledd seg ut som Yzma fra Et kongerike for en lama! Hun hadde med seg en giftflaske, til og med. Måtte både nevne det igjen, haha, for jeg synes det var så genialt!

-Så kom 2020 og pandemien. Det ble naturlig nok ingen fester og ingen filmvisning det året, men jeg ordnet med spiselig pynt her hjemme…

…og så kledde jeg meg opp likevel!

Mine to Instagram-stories fra Halloween så slik ut (håper oppsettet fungerer greit på skjermene deres):

På bloggen sto det følgende å lese om Halloween 2020: «Det var uvant å gjøre lite ut av den i år. Jeg tror jeg har arrangert noe på Halloween hver eneste høst siden jeg flyttet hjemmefra? Denne gangen kunne vi ikke ha gjester, men vi kunne ha tre separate videosamtaler med ulik grad av utkledning og skåling, og jeg kunne pynte litt – både leiligheten og meg selv. Alt i alt ble det en riktig hyggelig feiring.»

Da er vi framme i 2021! Tenk at det har gått elleve år siden det første Halloween-innlegget mitt! Det er veldig hyggelig å ha en slags digital hukommelse på denne måten. Bloggen har utviklet seg litt i årenes løp, og det har tross alt jeg også…

I år blir det filmvisning igjen (jeg tror det blir tolvte gang, siden aller første runde var i 2006!), og jeg gleder meg til å hente pynten i boden, og til å bake, og til å ikle meg noe passende, og til å se min kjære Jack Skellington på skjermen. Jeg krysser fingrene for at årets gresskarlykt blir bra, og at vi får barn på døra på søndag, og for at alle som leser får en fin allehelgenshelg (hehe) etterhvert. Håper dere synes det var hyggelig med et lite tilbakeblikk, for det synes jeg!

Happy Halloween når den tid kommer!

– – – – –
In other words: A look at past Halloweens, from 2011 until today! The day is fast approaching, and I’m ready!

My October

Postet den 1. oktober 2021 av Synne Cinnamon

Hva er det mitt øye skuer? En helt ny måned, og den første uten restriksjoner på ett og et halvt år? Hei, oktober! Dette blir så bra!

Ruskeværet har kommet, det lukter regn og jord og løv ute, og fargene blir finere for hver dag som går. Jeg omfavner høsten, pluss den nye normalen, og selv om det stadig blir mørkere, er framtidsutsiktene lysere enn på lenge. Det er liksom blitt lettere å puste her i Oslo – og det skyldes ikke bare den klare, kjølige lufta som er så typisk for denne årstida. Nå skal vi ta igjen det tapte og ta hverdagen tilbake! Jeg skal nyte frihetsfølelsen og kose meg som best jeg kan, med små og store ting.

Blant annet har jeg planer om å…

– Bytte plass på sommerkjolene (takk for i år!) og vinterkjolene (kjekt å se dere igjen!) i klesskapet.

– Ta båten ut av byen og tilbringe tid med søster, svoger og niese. Sistnevnte lærer seg så mye nytt mellom hver gang vi sees, og det er så fascinerende!

– Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 1, 6, 7, 20, 23 og 27. Jeg jobber tidlig (fra klokka ti til tre) på dager med følgende nummer: 4, 14, 21 og 30. Velkommen innom!

– Feire Halloween! Jeg begynner å lade opp noen dager i forveien, ved å høre på Spotify-spillelista mi og pynte litt, og så blir det kanskje fest i år? Jeg er klar for å kle meg ut, og klar for å kaste godteri etter unger som ringer på døra.

– Kjøpe gresskar (for å kunne lage lykt) i god tid, ettersom det ble utsolgt mange steder i fjor.

– Spise en god middag ute for å feire bursdagen til min favorittperson.

– Sitte i godstolen og lese mens regnet trommer mot ruta.

– Feire ubryllup igjen. Lørdag 9. oktober skulle vi egentlig giftet oss – det var altså den datoen vi valgte da vi måtte flytte bryllupet første gang. Nå er jeg veldig fornøyd med at vi utsatte igjen, ettersom noen av vennene våre fortsatt ikke har fått sin andre vaksinedose, og det vil ta tid å venne seg til både hverdag og fest uten restriksjoner. Denne høsten hadde vært preget av ekstra mye usikkerhet og ekstremt høye skuldre dersom vi skulle planlegge et stort bryllup oppi alt sammen. Samtidig er det jo litt sårt når en slik dato kommer og går, og ikke minst at det er et helt år igjen å vente! Vi skal drikke champagne, som sist, og så skal vi skåle for hvor heldige vi er, tross alt, og for det fine som ligger og glimter i det fjerne.

– Spise varmende, mettende mat på hustrige høstkvelder.

– Begynne på et nytt dataspill – så lenge det ikke er for nytt, for da klarer ikke maskinen min å kjøre det, hahahuff. Kanskje det blir The Witness, fra 2016? Det ser så lyst og fargerikt ut, det bør passe bra når det er bekmørkt utenfor vinduet!

– Bake eplekake. Omnomnom.

– Tilbringe ei helg sammen med familien for å feire at foreldrene mine har vært gift i 40 år! Det står det respekt av, og jeg gleder meg!

– Se den nye Bond-filmen på kino.

– Gå på galla på Det norske studentersamfund, som i gamledager! Hvert fjerde år er det såkalt grisefest, hoho, til ære for foreningens høye beskytter, Hans majestet den gyldne gris. Altså, hele opplegget er så morsomt, og jeg er så glad for at dette blir noe av. Det er tross alt en tradisjon som går over 160 år tilbake i tid! I høst er det dessuten 50-årsjubileum for Chateau neuf, der studentersamfundet holder til, og dette blir min 13. galla, muaha, så her ligger alt til rette. Jeg skal iføre meg en fotsid vintagekjole og lange hansker, og Jonasflotte skal ikle seg smoking, og så blir det fest!

– Kose meg med fjerde og siste sesong av The Good Place på Netflix. På Disney+ har jeg lyst til å se Only Murders in the Building, tror jeg?

– Kanskje stikke langt inn i skogen, til selveste sætra, og nyte lukta av gran og lyden av stillhet.

– Ta en runde i noen bruktbutikker og prøve å finne ei ny veske, ettersom den jeg bruker nå, snart går i oppløsning.

– Tenne lys når kveldsmørket kommer snikende.

– Feire at Norsk vinkelnerforening er 30 år! Jubileet var egentlig i fjor, men det måtte selvfølgelig utsettes – og fordi hele denne pandemien har vært som en forbudstid for bransjen, blir det nå prohibition style-tema på den store festen! Lurer på hvor mange frynser, fjær, perler og andre 1920-tallsreferanser jeg klarer å få med i antrekket mitt?

– Være litt bevisst på at den sosiale utholdenheten trolig må trenes opp igjen, og passe på å legge inn litt tid til å henge hjemme og hente meg inn etter store tilstelninger med nye folk.

– Drikke rødvin fra Rhône i Frankrike, som smaker høst.

– Besøke nye Eldorado, som er blitt eportsenter. Fett.

– La blomstene på balkongen stå en stund til, selv om sesongen egentlig er over, og etterhvert bytte dem ut med ei lysslynge. Den forrige sluttet å fungere etter to sesonger, men nå har vi skaffet en ny, for balkonglys er så koselig!

– Prøve å bli vant til at man kan omgås og bevege seg rundt som vanlig igjen, og høre om venner vil komme på middag, drikke kaffe eller ta en øl midt i uka. Det føles som en enorm luksus.

Seee på alle de planene, da! For en fryd! Jeg håper vi alle har en skikkelig fin oktober foran oss, for det har vi sannelig fortjent. Hva ser du fram til denne måneden?

– – – – –
In other words: My plans for October! Our first month without restrictions since March 2020 – no wonder I’m excited. For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Current

Out and about in October and November

God jul og godt nytt hår?

My December

Nye tiltak og nysnø

My November

Halloween x 11

My October