Be my guest: Ina

Jeg er langt borte, men i dag er jeg så heldig å ha flotte, fargerike Ina som gjesteskribent! Hun er flink til å verdsette de små tingene, og deler noen med oss i dette innlegget.

– – – – –

Vårgleder

Jeg elsker å bo i et land med så forskjellige årstider, og fryder meg stort over sommervarme og late dager i skjærgården, klar høstluft og trær som eksploderer i gult, rødt og oransje, og snøfnugg og frost om vinteren. For ikke å glemme den flotte årstiden vi nå er godt i gang med! Vår. Aah, ordet er som nydelig musikk! Vitner om håp, varme og glede.

Om våren er det mye å fryde seg over. Her er min liste:

– Fuglekvitter! Ingenting er så fint som det om våren

– Tøysko og en lett jakke uten å fryse

– Naturen som våkner til liv med knopper og blader på busker og trær, blomster og insekter

– Iskaffi på utekafé med vårsola i øynene, sammen med fine folk

– Tynne strømpebukser! Adjø ullstrømper, for denne gang

– Lyden av knasende grus under skoa på forthaugene

– Å spise årets første iskrem på en benk i parken

– Grilling! Herlig vegetarmat ute i det fri

– Lyset, lyset, lyset. Vårlyset er fantastisk!

– Å se dagene bli lengre og lysere, uke for uke

– Å vite at sommeren er den neste årstiden som står for tur

Hvordan ser deres liste ut? Kom igjen, la oss lage en lang og bra liste sammen!

– – – – – –

In other words: I am far away, but my colourful friend Ina is here as a guest blogger today! This is a list of her favourite things about spring.

Reklamer

Be my guest: Ine

Jeg er ute på tur, men jeg har alliert meg med Ine, en av mine beste venner. I dag er hun gjesteskribent, og hennes innlegg handler om noe som ligger mitt eget hjerte nært, nemlig radio!

– – – – –

Radiokjærlighet

For et par år siden fikk jeg verdens fineste DAB-radio i gave av mannen min. Før det hadde jeg hørt på radio mest i forbifarten, og hadde aller mest et nostalgisk forhold til å høre på radio. Da jeg var liten var jeg nemlig veldig glad i både Barnetimen og alle slags hørespill. Men med min nye radio åpenbarte det seg en helt ny verden av fine programmer man kan høre på. Det finnes så mye spennende, morsomt, lærerikt, interessant, hyggelig, fint og rart der ute! Jeg liker aller best å høre på radio mens jeg gjør noe annet, enten det er å bake, tegne, vaske eller gå tur. Dessuten er radioen uvurdelig selskap i lunsjen hvis man jobber hjemmefra.

Jeg hører gjerne på P2 hele dagen hvis jeg er hjemme. Favorittprogrammet mitt er Ekko, som er P2s magasin om samfunn, vitenskap og livet. Det går fra klokka ni til elleve alle hverdager, så det er perfekt å høre på hvis man har en rolig start på dagen hjemme. Eller hvis man egentlig skulle studert, slik jeg har gjort mange ganger. Ekko er nemlig et sånt program jeg føler at jeg blir litt klokere av, så da har jeg ikke så dårlig samvittighet for å bruke et par studietimer til å høre på det. Hvis man har litt mer selvdisiplin enn meg, kan man laste ned podcasten og høre på det når det passer i stedet.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Min elskede radio fikk jeg altså i gave av mannen min. Og han er minst like glad i radio som meg, og veldig flink til å finne de gode radioprogrammene. Derfor skal han få gjesteblogge litt for gjestebloggeren, og tipse dere om to fine podcaster dere kan laste ned. Jeg gir ordet til Ståle:

Jeg er en podcast-junkie, og Radiolab har lenge vært min store favoritt. Jeg begynte å høre på den i sesong 10, ble totalt hekta, og klarte å høre meg gjennom de ni foregående sesongene i løpet av den neste måneden. Hver episode har et tema, og er drevet av radarparet Robert Krulwich og Jad Abumrad, som innehar en fengslende interesse og iver for alt som er kuriøst – være det seg merkverdige hendelser i verdenshistorien, snodige naturlover (siste episode tok for seg en kombinasjon av disse to), eller spennende personligheter.
Radiolab kommer ut forholdsvis sjelden, men produksjonskvaliteten (heftig lyddesign signert Jad Abumrad) og dybden, de speisa historiene og den varme humoren gjør at episodene er vel verdt å vente på. Oops er for øvrig en god episode å begynne på.

En av de siste oppdagelsene mine i podcast-jungelen er Snap Judgment. Som Glynn Washington forklarer, er «Snap Judgment» en rask avgjørelse som forandrer alt. Også i dette programmet har hver episode et tema, men her er det mer eller mindre ren historiefortelling som står i sentrum, som oftest historier med et klart vendepunkt. Glynn selv starter episodene med historier fra sitt liv. Lyddesignet er spekket med seige hiphop-beats og en, i mangel på et bedre ord, «coolness», som gjør det til en veldig behagelig podcast å ha på øret når man er ute og går.

God radiolytting!

– – – – –

In other words: I am on holiday, but one of my best friends has agreed to be a guest blogger today. Her name is Ine, and she writes about radio, which I something I really love!

Be My Guest: Ida

Min flotte og flinke venninne Ida, som jeg ble kjent med Paris og som vanligvis skriver den herlige bloggen Ida Sundae, beærer meg ved å være gjesteskribent i dag!

– – – – –

En solstråle i Paris

musee d'orangerie

Mens Synnebollen er på loffen i Thailand, har jeg fått æren av å blogge litt her på Et dryss kanel. Jeg har vært fan siden Synne tok kontakt med meg i fjor høst, så dette er stas! At Synne har ordene i sin makt er det ingen tvil om. Hun skriver kanskje Norges mest velskrevne blogg (skryt, skryt!) – men vi kan vel være enig om at hun publiserer altfor få bilder av seg selv, så nå har jeg tenkt å bøte på den mangelen.

Som dere vet flyttet hun hjem til Norge i sommer, og etterlot seg mange gode venner i Paris, meg selv inkludert. Heldigvis er vi mennesker skapt til å lagre minner som vi kan tenke tilbake på når vi har lyst, og jeg har mange gode fra tida vi fikk sammen i Kjærlighetens og Lysets by.

Det dere må vite om Synne er at hun er ekstremt glad i tradisjoner. Så når vi for eksempel får til å feire 17. mai, eller Earth Hour for den saks skyld – selv om vi ikke er i våre faste rutiner og vanlige omgangskrets – da klapper hun i hendene av ellevill begeistring og med tårene nesten sprutende av glede! For slik er Synne: umåtelig positiv og glad for de små tingene, som vaffel og brunost eller å sitte i mørket med stearinlysene tent.

vafler-med-brunost

Vaffeltreff hos vår felles venninne Anja i hennes leilighet på Bastillen.

Og Synne har fantastisk stil:

synne

Mer smittende smil skal du lete lenge etter. På årets 17. mai mekket vi sammen en tradisjonell 17. mai-frokost med vafler, sjampis og pølse (som Synne selvsagt ikke spiste, siden hun er veggis lizzom). Og på kvelden laget vi i stand til en heidundranes fest, hvor gjestene måtte kle seg i rødt, hvitt og blått og ta med seg all verdens flagg (grunnet den teite flaggdebatten i fjor). Suksess!

Synne er kjempeglad i gå på kafé! Første gang jeg møtte henne tok hun meg med på et sjarmerende lite sted kalt Le chat bossu, hvor vi spiste bringebærterte og drakk kaffe en kald oktoberdag:

strawberry-cake-and-coffee

Trenger du kafétips, er Synne riktig person å spørre!

Andre gode minner:

Da jeg fikk være fotografen hennes under intervjuet med forfatter Stephen Clarke…

synne
synne

Da hun halte meg ned i de dystre katakombene, med hodeskaller og lårbein stablet langs veggene så langt øyet kunne se…

catacombes

Da vi feiret St. Patrick’s day, selvsagt i obligatorisk grønn uniform…

synne

Og da vi lekte Spiderman, dog med sele og tau…

synne

Nå har Oslo gleden av solstrålens eksistens, men Paris venter på den dagen hun kommer igjen, med vintagekjole, røde lepper og entusiastiske smil. Jeg gleder meg!

– – – – –

In other words: This is a guest post from my dear friend Ida. We met in Paris, and these are some memories we shared during my stay!

Be My Guest: Maren

Jeg har vært så heldig å få noen ord fra min kjære Maren. Vanligvis skriver hun på den nydelige bloggen Puddersky, men nå er hun gjest her på Et dryss kanel!

– – – – –

En fin historie

Det var januar, det var mørkt og kaldt, og jeg hadde tatt veien til et infomøte som gjorde meg litt nervøs. Kunne jeg bli med i studentradioen, sammen med alle de flinke og engasjerte menneskene jeg visste at holdt til der? Uten å kjenne noen i programmene jeg hadde lyst til å være med i? Hva skulle jeg gjøre? Hva kunne jeg bidra med? Og hvordan ville jeg passe inn?

Så kom det ei ekstra blid jente opp på scena. Hun smilte og sprudlet, og fortalte i vei om det fine programmet hun selv var med i. Etter presentasjonen gikk jeg bort til henne, sa navnet mitt, og at jeg hadde lyst til å søke. ”JA!” sa hun. Og slik møtte jeg Synne.

Av og til er alt man trenger et skikkelig stort og varmt og ekte smil. Og noen ganger, så kan man faktisk skjønne at man har møtt et menneske som føles viktig, og som du så inderlig håper at skal få bli en del av hverdagen din. Slik ble det heldigvis også. Snart er dette fem år siden, og det har vært fem år med radiosendinger og kanelboller og tekopper og Disneyfilmer.

Jeg er så glad for at jeg dro på det infomøtet.

Maren.

marenroser

– – – – –

In other words: I’ve invited some of my best blogger friends to write a few words while I’m in Thailand, and this guest post is by the lovely Maren – it’s the story about how me met.