The hanger hack

Det skulle vise seg å være vanskelig å ta gode bilder inni klesskapet mitt, men det gjør ikke noe at de er litt kornete, for jeg vil bare vise dere noe lurt:

Hanger hack / etdrysskanel.comKleshengertrikset! Neste gang du drikker noe fra boks, løsne og ta vare på den lille fliken man åpner den med. Den er laget av svært hardt metall og har to hull, og kan brukes til å koble sammen to kleshengere!

Hanger hack / etdrysskanel.comSlik havner den ene hengeren litt nedenfor den andre, og når de ikke ligger på rekke langs stanga, tar de opp mindre plass.

Dette må vel også kunne kalles hverdagsmagi? En life hack er det i hvert fall, som jeg har lært av ei fin frøken i Paris. Nå kommer trikset godt med for å trylle fram mer skapplass i vår relativt lille Oslo-leilighet… Simsalabim, flere kjoler!

– – – – –
In other words: It’s not easy to take good photos inside a closet, but a little graininess never killed anybody. I just wanted to share this clever little life hack with you! The next time your drink something from a can, break off and keep the little thing that you open it with. It has two holes and is made from a very hard metal, so it’s perfect for linking two clothes hangers! One will end up further down than the other, so that they don’t take up as much space next to each other along the rack. Abracadabra, more closet space! This might not be a proper magic trick, but fitting more dresses into my tiny wardrobe certainly feels magical!

Advertisements

Sweet somethings

October / etdrysskanel.com

Jeg vet ikke hvor uttrykket «sweet nothings» på engelsk kommer fra, men så er jeg heller ikke særlig glad i kjærlighetserklæringer. Jeg liker ikke kliss, jeg liker ikke svulstige fraser. Jeg føler at ordene mister all mening når de blir for store, liksom. Kanskje er det nettopp der det ligger, kanskje er det nettopp derfor de bruker det begrepet, fordi ordene ender opp med ikke å bety noe som helst?

Følgende utveksling på sengekanten en kveld i forrige uke var dermed langt mer i min – og vår – ånd. Jeg husker ikke hvem som sa hva, og jeg husker heller ikke absolutt alle utsagnene, for vi holdt det gående en stund, men jeg husker disse:

Du er som å oppdage en ny sesong av en favorittserie på Netflix.
Du er som å få ei pakke i posten man hadde glemt at var på vei.
Du er som å legge seg i nytt sengetøy etter en lang dag.
Du er som å ha pizzarester i kjøleskapet.
Du er som å finne en hundrelapp i lommen på ei jakke man ikke har brukt siden i fjor.
Du er som å våkne av seg selv noen minutter før vekkerklokka ringer.

Dessuten husker jeg hvor glad jeg ble og hvor godt jeg sov den natta.

Jeg velger meg hverdagsromantikken.

– – – – –
In other words: I don’t know where the expression «sweet nothings» comes from, but then I’m not really into lyrical love declarations. I’m not a hopeless dreamer, I don’t like mushiness. I feel like the words lose their meaning when their are too big, you know? Maybe that’s exactly what the expression is about? In any case, the following exchange, from before we went to sleep one evening last week, was so much more me, more us. I can’t remember who said what, and I can’t even remember all the things we said, but I do remember these:
You’re like discovering a new season of a favourite series on Netflix. You’re like receiving a postal parcel I’d forgotten about. You’re like lying down in fresh bedclothes after a long day. You’re like having pizza leftovers in the fridge. You’re like finding a ten pound note in the pocket of a coat I haven’t worn since last year. You’re like waking up a couple of minutes before the alarm goes off.
I also remember how happy it made me and how well I slept that night. I choose everyday romance.

My October

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Hei, oktober! Du er kanskje den beste høstmåneden, når jeg tenker etter? Nå er villvinen knallrød (og jeg har til og med lært meg forskjellen på den og eføy, takket være en oppmerksom leser!) og kveldene mørke, men det er fortsatt mye grønt å se og ganske mye dagslys å benytte seg av. Her i Oslo var det fossregn og storm i kastene fra morgenen av i dag, men innen lunsj hadde det klarnet opp – og nå begynte det akkurat å hamre på ruta igjen! Jeg tillater meg å håpe på mange milde, tørre perioder framover, for september har vært fin, men uansett vær håper jeg å få mye ut av denne måneden.

Blant annet har jeg planer om å…

– Bruke dagene med knestrømpe-temperatur (nå er det høysesong!) for alt de er verdt, før jeg går over til strømpebukser på heltid når det blir kaldere.

– Alltid ha friske snittblomster på stuebordet, nå som blomstene og plantene utendørs begynner å takke for seg.

– Svinge seidelen på Oktoberfest.
(Dette punktet er for øvrig overført fra forrige måned, da jeg tydeligvis var mentalt klar for Oktoberfest allerede i september, haha!)

– Nyyyyte frilans-friheten når det er ruskevær ute og jeg ikke behøver å forlate leiligheten for å gå på jobb.

– Lese de to bøkene jeg lånte på biblioteket på lørdag (det er så godt å være tilbake i byen, med filialer overalt!): A Red Herring Without Mustard av Alan Bradley og Library of Souls av Random Riggs. Begge er tredje bok i hver sin serie, morsomt nok, og begge er i modern gothic-sjangeren, den første en krimbok og den andre en akkurat passe skummel fantasyroman. Perfekt høstlektyre.

– Feire bursdagen til min favorittperson.

– Tekste en masse dokumentarer for Netflix. Det er krevende, men jeg lærer en hel del underveis!

– Markere Back to the Future Day (21. oktober) på en eller annen passende måte.

– Gå inn flere par med nye sko! Siden sist har jeg skaffet to til, lette skoletter til høst og varme skoletter til vinter. Jeg er rent stolt. (Var på handletur sammen med søsteren min, som ikke viste noen nåde – jeg fikk ikke kake før vi hadde kjøpt noe!) I løpet av september har jeg altså byttet ut hele sko-garderoben min, jeg har fire nye par som jeg kan slite ut og forhåpentlig ikke måtte erstatte før i 2020.

– Være bryllupsgjest. Det er sååå stas når gode venner gifter seg, og høst-bryllup virker så fint, og kjolen min henger klar!

– Kose meg med et glass portvin til kvelds iblant. (Den jeg anbefalte på Vin og vegetar forleden, hoho.)

– Se Blade Runner 2049 på kino, helst i den helt nyoppussede storsalen på Colosseum.

– Feire Halloween, selvfølgelig!

Oppi alt sammen fortsetter flytteprosessen og oppussingen i Lillestrøm, så det blir nok å gjøre og tenke på i den forbindelse også, men jeg tror dette blir riktig bra!

Hva gleder du deg til denne måneden?

– – – – –
In other words: Hi, October! You’re probably the best autumn month in this country, and I’m hoping for a relatively mild and dry one. Anyway I hope to make the most of the coming four weeks, regardless of the weather! Among other things I’m going to…
– Enjoy a little glass of port now and then. It’s just the right thing to do on dark evenings. – Always keep fresh flowers on the living room table, now that the flowers and plants outdoors are signing off. – Be a wedding guest. It’s so lovely when your close friends get married, and I bet an autumn wedding will be magical, and I’ve got my dress ready! – Do something fun an appropriate on Back to the Future Day (the 21st). – Celebrate Oktoberfest. Prost! (This point was actually moved from last month’s post, since apparently I was mentally ready for Oktoberfest in September, already.) – Break in several new pairs of shoes. I’ve done so well on the footwear front this fall, and now I’m hoping I won’t have to buy any new shoes until 2020, haha. – Celebrate the birthday of my favourite fellow. – Go to the cinema to see Blade Runner 2049. – Really enjoy the freedom that comes with freelancing when it’s pouring down outside and I don’t have to leave the apartment to go to work. – Read two books that I picked up at the library this weekend: A Red Herring Without Mustard by Alan Bradley and Library of Souls by Random Riggs. Oh, modern gothic, you’re the best. – Make the most of the days with perfect knee high socks temperature (the season is upon us!), and then start wearing tights again when it gets colder. – Translate a lot of documentaries for Netflix. It’s challenging, but I learn something, which is cool. – Celebrate Halloween, of course!
Also there is the rest of the moving out and the renovating still going on in the house we’ve recently left, so this month is probably going to be a busy one – but with all these things to look forward to it’s also going to be a good one, I think! What are your plans for October?

Six good things lately

Det virker som at søvnunderskuddet mitt skal vare evig, jeg har liksom vært trøtt flere uker i strekk, men kanskje skyldes det bare mørkere morgener og kvelder? Uansett vil jeg dele seks smilegrunner fra den siste tida!

– Høstkos. Det er jo det fine med at mørket kommer tilbake. Jeg har tent telys for første gang på månedsvis, og gledet meg over den stemningsfulle gløden. Om kveldene kan man lese på sofaen, se en film eller åpne ei flaske vin – eller alle tre!

Afternoon tea i Bibliotekbaren på Bristol. Vi var 13 jenter blant bokreolene og lysekronene da flotte Maren skulle drikkes ut, og det er nok det mest fornemme utdrikninglaget jeg var vært med på hittil, hoho.

September / etdrysskanel.comVillains, det nye albumet til Queens of the Stone Age. Mørkt, fett og fengende på samme tid. Stappfullt av spilleglede. For oss som kjenner resten av diskografien låter det kjent, men samtidig er låtene fulle av overskudd og uventede vendinger. Det føles som å snakke med en gammel venn om et nytt tema. Foreløpig har jeg bare hørt gjennom alle sporene et par ganger, men jeg gleder meg til å bli ordentlig fortrolig med plata utover høsten!

– Rusleturer i vårt nye nabolag, som er vårt gamle nabolag, og som nå er midt mellom sensommer og tidlig høst.

September / etdrysskanel.com– Følelsen av å være oppslukt av ei bok, og snike til seg noen kapitler her og der i løpet av dagen. (Mindre positivt er det når man drømmer om boka og snakker i søvne og vekker kjæresten sin flere ganger, men sånt kan man jo ikke lastes for!)

– Det å kunne se og høre broren min og vennene hans spille Destiny 2 gjennom SharePlay på PlayStation. Det er nyyydelig og veldig engasjerende, og jeg kan lene meg tilbake med noe godt å drikke i stedet for å spille selv. Vi lever i framtida, dere. Skål for det.

September / etdrysskanel.comDin tur! Hva har vært fint i det siste?

– – – – –
In other words: I seem to be perpetually tired, maybe because it’s getting darker in the mornings and evenings, but that doesn’t stop me from noting little reasons to smile. Recently I’ve enjoyed lighting candles again (that’s the upside to the darkness returning, and it makes it feel so right to curl up with a book, a film or a bottle of wine), an afternoon tea at a swanky hotel as part of a friend’s hen do (the most classy one I’ve attended so far), the new Queens of the Stone Age album (it’s called Villains, and it’s dark and catchy at the same time, and it feels familiar and refreshing at once, like talking to an old friend about a new subject), walks in our new neighbourhood (which is actually our old neighbourhood, and which is rigt between late summer and early autumn now), the feeling of being really into a book (although I don’t like talking in my sleep about it and waking up my boyfriend, but I never do it on purpose!) and experiencing Destiny 2 through my brother and his buddies (I watch and listen to them through SharePlay on the PlayStation – we’re living the future, people). Your turn: What has made you smile lately?

Jumpers for wearing and footwear for jumping

Her kommer et uhyre interessant innlegg med noen superspennende og ekstremt varierte bilder av fire nyheter i garderoben min. To par sko som er helt nye, og to gensere som er bruktfunn!

For dem som ikke allerede har lest det i den laaange bildeteksten på Instagram: Jeg avskyr det å prøve og kjøpe sko, hoho. Jeg bruker fottøy fordi det er nødvendig, men vil helst bruke minst mulig tid og penger på å se på dem, kjøpe dem og gå dem inn. Det eneste positive med den prosessen er at jeg ender opp med nye sko, da, noe som alltid er skrikende nødvendig, ettersom jeg venter lengst mulig. Jeg bruker som regel alle par til de er heeelt utgått, til de er stygge og gir meg ryggsmerter, før jeg begynner å se etter nye. Da vil jeg helst ha noe enkelt og klassisk, noe uten hæl (jeg har 183 høydecentimeter allerede, og trenger ikke flere), gjerne noe svart som natta (anvendelig!), noe som passer til kjoler og skjørt (ettersom det er det eneste jeg går i) og noe som er behagelig å ha på seg. Det bør også være god kvalitet på skoene, slik at jeg kan bruke dem i årevis uten å måtte bytte dem ut. Huhei, for en gøyal prosess.

Uansett, dette er jo tidenes i-landsproblem. Iblant må jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet og skaffe noen nye par. I London besluttet Jonasflotte (som har det samme forholdet til skohandel) og jeg å bruke noen timer i skobutikker, og belønne oss selv med øl etterpå. Vi lyktes begge med å finne noe, og jeg kjøpte TO par! På én dag, i én butikk. Det er definitivt ny rekord.

Det første paret er ballerinasko. Tidløst.

New in / etdrysskanel.comLegg merke til hvordan gråblå strømpebukser får det til å se ut som at jeg nettopp er blitt fisket opp av havet etter å ha ligget der i noen uker. Det burde jeg nok tenkt på før jeg tok disse bildene. Om jeg faktisk hadde dødd og noen måtte identifisere meg, og ansiktet av en eller annen grunn ikke var til hjelp, kunne man brukt følfekken på høyre fot for å kjenne meg igjen.

Jeg er visst i et litt merkelig humør i dag.

Vi legger inn et genserbilde her, ettersom to nesten identiske bilder på rad ville blitt ekstra kjedelig.

Selv om jeg iblant må kjøpe nye ting, vil jeg som kjent helst kjøpe brukt. Jeg hadde behov for noen flere gensere i vår, og fant to på Fretex. De er begge lyseblå og relativt like, noe som vanligvis ville stoppet meg fra å kjøpe begge, men kvaliteten og prisen førte til at jeg tok begge likevel. Genserne er nemlig merket med henholdvis Peak Performance og Gant, og disse produsentene lager dyre klær som varer. Slike plagg kan man fint ha i ti år eller mer, og de koster vanligvis rundt tusen kroner, men nå kostet genserne 169 kroner stykket. De er begge i perfekt stand.

Den første er helt enkel og i tettvevd bomull.

New in / etdrysskanel.comDen har ermer som er lange nok (alltid et problem for meg), og blir perfekt på kjølige oktoberkvelder.

Har jeg nevnt at genserbildene ble tatt i vår? Sånn i fall noen stusser over håret, som nå har vokst seg mye lenger og som bør klippes veldig snart. Uansett, nå tar vi en titt på det andre skoparet.

Det er disse, som blir mine nye hverdagssko i høst! De er skikkelig behagelige å gå i, og de er vanntette, og jeg synes de er ganske elegante i fasongen, og de fungerer til alt.

New in / etdrysskanel.comHer ble det hvite strømpebukser, ser dere. Denne gangen har jeg ikke druknet, men blitt et beinrangel.

Begge skoparene kommer fra Clarks, forresten. Jeg sender en varm tanke til betjeningen der, som lot meg bruke lang tid og prøve tusen par og stille dumme spørsmål, og som hjalp meg med å finne sko som jeg håper å bruke i filler.

Så har vi den siste genseren, kanskje den peneste som finnes! Jeg ble veldig glad da jeg fant denne prikkete saken fra Gant.

New in / etdrysskanel.comDenne genseren er lett og myk, med retrofasong, og passer ekstra godt til blyantskjørt.

Herlighet, dette ble et merkelig innlegg? Nok syting for resten av året, hoho. Over og ut!

– – – – –
In other words: Two pairs of new shoes (if you’ve seen my long caption on Instagram, you know how I feel about shoe shopping) and two second hand jumpers! I normally wouldn’t buy two similar garments like this, but I needed more long-sleeved tops, and the quality and price justified it. The jumpers are from Peak Performance and Gant respectively, brands that make clothes you can easily keep for ten years, and that cost about 130 dollars (at least in this country) when they are new. I paid 20 dollars a piece for these, and they are in perfect condition. Win! The first one is nice and thick and is going to keep me warm this winter, and the polka dotted one might be the prettiest jumper I’ve ever seen. I’m glad to have some new shoes, since all my other pairs and worn out, and I’m looking forward to wearing my new jumpers this autumn.

Grey and gold

Grey and gold / etdrysskanel.com

Det bøtter ned her i dag. Det passer meg bra, ikke bare fordi jeg hadde håpet på et regjeringsskifte, men fordi det ikke er noe sted jeg heller vil være akkurat nå enn inne i denne leiligheten! Jeg har ikke ord for hvor godt det føles å være tilbake i vårt tidligere krypinn i Oslo. Hele kroppen verker etter flere dager med slit; jeg har skrammer og blåmerker overalt, og kan nok ikke peke ut en eneste muskel som ikke er støl. (Det gjør vondt bare å bevege fingrene rundt på tastaturet.) Likevel er jeg så fornøyd og lettet, og jeg kjenner meg mer hjemme enn jeg har gjort på et helt år, til tross for at det fortsatt står flytteesker i alle hjørner. (Vi må dessuten ta flere turer tilbake til huset, vi er ikke på langt nær ferdige med flyttingen, men har kommet et stykke på vei) Jeg har fordelt noen kjære småting, slike som gjør meg glad, for eksempel katten som passer på sølvringene mine. Den står i vinduskarmen og glimter i det lille lyset som slipper gjennom det tykke skylaget. Grått og gyldent, det stemmer bra. I dag skal jeg tekste og pakke ut om hverandre, i mitt eget tempo. Jeg skal ta så mange kaffepauser som søvnunderskuddet måtte kreve, og bare fokusere på det positive. I går måtte jeg løpe etter trikken i regnet med en tung sekk på ryggen, men jeg smilte likevel. Litt fordi jeg så at jeg kom til å rekke den, men mest fordi jeg jeg tenkte: «Jeg løper etter trikken i regnet med en tung sekk på ryggen, men jeg gjør det i Oslo.» Nå bor vi her igjen, nemlig. Endelig.

– – – – –
In other words: The rain is pouring down outside. I don’t mind, not just because I had hoped the result of yesterday’s general election would be different, but because I really don’t want to leave this apartment! There is nowhere I’d rather be. We’re back in our old flat for a while, in Oslo, and I feel more at home than I’ve done for the past year – even with lots of boxes everywhere. My entire body is aching after several days of non-stop moving, I’m bruised and battered, but so happy. I’ve places some little trinkets here and there, of the kind that makes me smile, like the cat that looks after my silver rings. He’s in the window, and reflects what little light gets through the heavy layer of clouds. Grey and gold, that’s just right. I’m going to work and unpack today, at my own pace, taking as many coffee breaks as my sleep-deprived mind needs, and only focus on the positive. Yesterday I had to run to catch the tram, in the rain, with a heavy rucksack on, but I was smiling. A little because I could tell I’d make it, but mainly because I was thinking: «I’m running to catch the tram, in the rain, with a heavy rucksack on, but I’m doing it in Oslo.» Now we live here again. Finally.