Nye tiltak og nysnø

Ja, da var det på’n igjen. Som noen kanskje skjønte, ble det forrige innlegget skrevet og publisert rett før byrådet i Oslo ba oss lete fram munnbindet… Det skulle altså gå under to måneder fra den offisielle gjenåpningen til det var på tide med ny runde. I mitt tilfelle betyr de gjeldende anbefalingene at jeg må bruke munnbind på jobb i tebutikken, samt på kollektiv-turen til og fra, og i praksis blir det mange dager med munnbind i sju, åtte og ni timer i strekk. Dette var definitivt noe jeg hadde håpet å unngå. Det å stå ute i minusgrader og sprite sprukne hender er ikke noe jeg har savnet. Ei heller dugg på brillene, tørre lepper, irritert hud, dårligere kontakt med kundene eller altfor lite vann i løpet av en arbeidsdag. Dette er småtteri i det store bildet, så klart, men det er likevel slitsomt i lengden. Denne gangen er jeg i det minste bedre forberedt, for da jeg i overgangen oktober/november i fjor begynte i den nye jobben, med alt det innebar av ting å sette seg inn i, traff nedstengningen og munnbindpåbudet meg som en knyttneve i tillegg. På denne tida for et år siden var jeg allerede utslitt og nedstemt, og mye verre skulle det bli. Nå har jeg gode rutiner jeg kan gå tilbake til, så selv om det ikke er morsomt, er det i hvert fall kjent. Det er tross alt ikke lenge siden sist. La oss bare håpe at det ikke varer i sju måneder denne gangen.

I dag har jeg sett regjeringens orientering om situasjonen, og nå gjelder ikke tiltakene kun i de store byene lenger, nå er det nasjonale anbefalinger på plass fra i morgen. Déjà vu! Vi får brette opp ermene, hele hurven, og gjøre oss klare for neste runde med dugnad. (Den nye mutasjonen har i det minste et kult navn – Omicron høres ut som en transformer. «Omicron og Optimus Prime på nye eventyr», hoho.) Smittetallene i Oslo er nå høyere enn noen gang tidligere, noe som føles helt fjernt, men jeg håper av hele mitt hjerte at vi slipper en ny nedstenging. Enda en lockdown ville vært en katastrofe for hele byen og alle som bor her, og det er vel nettopp derfor de nå gjeninnfører noen mildere restriksjoner, for at vi skal slippe strengere tiltak senere. Jeg håper det fungerer! Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi bare kunne lagt hele pandemien bak oss, og denne «følge med på pressekonferanser, leve med stor usikkerhet og ikke legge langsiktige planer»-greia hadde jeg liksom håpet at vi var ferdige med. Det er lite oppmuntrende at de nå snakker om nye vaksineringsrunder helt fram til påske, for det er vel heller usannsynlig at vi klarer oss helt fram dit uten innstramminger? Vi kan ikke annet enn å krysse fingrene og ta det som det kommer. Oslofolk er kloke av skade og holder forventingene nede, vi får se hvordan det går, og vi får gjøre vårt beste for hverandre gjennom vinteren. Som statsministeren sa: «Dette kan vi klare, om vi gjør det sammen.»

Snow / etdrysskanel.comNår alt det er sagt, våknet jeg til hvit utsikt i dag! Denne første snøen føles som en gave til meg! Med tanke på at desember ligger foran oss, er tidspunktet helt perfekt. I morgen begynner adventstida for alvor, og jeg gleder meg veldig til jul i år – enda mer enn vanlig. Fjorårets desembermåned var ordentlig tung, og tidvis aldeles forferdelig, ettersom vi holdt på å miste flere i nær familie. Vi var i krisemodus, og jeg husker strengt tatt ikke så mye. Det kan altså ikke bli verre enn det var i fjor, tenker jeg, nesten uansett hvordan situasjonen utvikler seg framover. Det er jo det fine ved å ha nådd bunnen på et tidspunkt, at det bare kan gå oppover derfra.

Snøflakene danser over byen, stjernene er på plass i vinduene våre og to kalendere (én med te og én med snop) ligger klare til i morgen. På den annen side henger tøymunnbindene til tørk i dusjen igjen, men det positive veier opp for det negative, og alt i alt går dette bra. Jeg er jo så inderlig heldig, sånn egentlig, når jeg ser på det store bildet. Jeg håper og tror at vi har en fin vinter i vente, tross alt!

Vi snakkes snart igjen, for her skal det legges desember-planer!

– – – – – –
In other words: The masks are back, but so is the snow! All in all, I think we’re going to be better off this winter than we were last year. For an English version, please use the translation widget.

Onsdagslista

Fem stykk dagens og fire stykk siste til bord tolv, vær så god.

-Dagens antrekk?
Jeg har på meg rutete strømper i grått og svart, hvit vintagekjole (den ermeløse typen, som min mor kaller et «ærmførkle», haha!) og svart cardigan.

-Siste store kjøp?
Herlighet, på søndag kjøpte vi vår første stasjonære PC! Et nytt familiemedlem! Hun ankommer om et par uker, og vi kommer til å kalle henne Bertha, etter maskinen i den gamle barne-TV-serien! Er det noen som husker den? Ta en titt her for å friske opp hukommelsen!

-Dagens serier?
Jeg så en episode av Life in Pieces til lunsj. Har sett noen få episoder hittil, og ikke helt fått tak på figurene ennå. Jeg synes kanskje at det er litt for oppkonstruert og …amerikansk, men jeg liker kjemien mellom skuespillerne veldig godt. Tipper også det blir en episode av On Becoming a God in Central Florida i kveld. Vi så den første episoden litt sånn på måfå, mest fordi tittelen var så merkelig og Kirsten Dunst er flink, og så viste det seg å være en ganske ubehagelig, uforutsigbar og intens serie. Jeg lurer på hvordan det går, men tviler på at det går bra, liksom.

-Siste melding du sendte?
«Har ikke vært på Pust før, så det blir spennende. Da møtes vi der klokka ti på mandag!» Skal ta en kaffe med ei venninne før jobb, det blir bra.

-Dagens latter:
Jeg lo så jeg gråt da jeg leste denne Twitter-tråden om ganger da andre lo så de gråt, haha! (Via Joy the Baker)

-Siste bilde du tok?
Dette, på den nye M&E-butikken i Grensen!

Jeg er så glad for at det endelig har åpnet en skikkelig bruktbutikk i den delen av byen, og det virker som at de har overtatt lokalene til en bank eller noe sånt, for seeee på de dørene mellom to av rommene!

-Dagens middag?
Det blir nok en slags bastardsuppe med diverse grønnsaksrester fra kjøleskapet. Glamorøse greier… Med parmesan på toppen og hjemmebakt brød ved siden av, riktignok, noe som trekker litt opp.

-Siste låt du sang på?
You’re Never Gonna Get This Song Out of Your Head, haha. En tullete klassiker fra nittitallet! Kjenner du ikke til den? Vær så god skråstrek beklager.

-Dagens planer?
Arbeidsdagen (teksting på hjemmekontoret) er over, og det blir en blanding av kjedelige og koselige greier i kveld. Jeg skal vaske klær og handle mat, men jeg skal også ut og ta en øl, så jeg er fornøyd med balansen.

Nå setter jeg kursen mot butikken, før dagslyset forsvinner helt, og så ønsker jeg dere ei fortsatt fin uke!

– – – – –
In other words: Just a little status report! For an English version, please use the translation widget.

My November

Winter / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
Sky / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com

Puh! Plutselig gikk tida tre ganger så fort? De fem ukene som har gått siden gjenåpningen har vært en kavalkade av kos, og jeg merker at det er lenge siden jeg har vært såpass travel og hatt såpass mye å tenke på, så det er kanskje ikke så rart å føle at man blir hengende litt etter? Jeg må innrømme at jeg håper på en relativt rolig november, ettersom det virkelig drar seg til på jobbfronten fram mot årsskiftet, både i tebutikken og i frilanssammenheng. Tenk at det bare er to måneder igjen av 2021? En bisarr tanke. Jeg krysser fingrene for en best mulig avslutning på året, så klart, samtidig som jeg ikke tar noe for gitt for tida, så det gjelder vel egentlig bare å hygge seg mest mulig hver dag. Ja, la oss satse på det!

Blant annet har jeg planer om å…

– Tenne haugevis av stearinlys og brygge kannevis med god te.

– Glede meg litt i det små over at måneden begynte på en mandag. Ahhhh, så ryddig.

– Håpe på mange klare, kjølige høstdager, og finne fram hatten når minsgradene kommer!

– Være gjest på en ekstra allehelgensfest førstkommende lørdag! Kjekt å kunne spre det litt utover, hoho, og det å ta bussen i fullt kostyme er alltid en tvilsom glede.

– Smake på årets Beaujolais Nouveau når den kommer.

– Prøve å legge inn noen kaffeavtaler med venninner nå og da, for det er fortsatt noen jeg ikke har truffet ansikt til ansikt siden før pandemien. Det går jo ikke.

– Lage god, mettende, varmende mat, blant annet fra kokeboka Vinter hos Wood, som jeg ønsket meg og fikk til bursdagen min i år. Denne boka tar for seg hele mørketida, med start i overgangen mellom oktober og november, så den har ligget og ventet siden i sommer, og jeg har gledet meg til å ta den i bruk!

– Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 4, 8, 9 og 11. Jeg er der i hele åpningstida, fra ti til seks, på dager med følgende nummer: 6, 17, 19, 25, 26, 27, 29. Velkommen innom!

– Runde dataspillet jeg sitter med, og så begynne på et nytt. Det er godt å alltid ha et spill gjennom vinterhalvåret, hihi.

– Holde flere te- og vinsmakinger, blant annet under årets utgave av Smaksfestivalen i Elverum. Det blir stas!

– Se The French Dispatch, den nye Wes Anderson-filmen, på kino! Jeg har gledet meg i evigheter!

– Markere Guy Fawkes’ Night på fredag, kanskje med engelsk øl og ost?

– Plukke kastanjer i botanisk hage. Så avskrekkende utenpå, så blanke og fine inni!

– Gå på julebord med teksterkollegaer mot slutten av måneden. Lurer på hvordan årets julebordsesong blir, ettersom ingen kunne gjøre noe i fjor?

– Høre på det nye Mastodon-albumet.

– Forberede meg mentalt på nye restriksjoner i Oslo etterhvert, nå som tallene stiger igjen. Det er like greit å være innstilt på det, tenker jeg.

La oss omfavne høsten og hyggen! Håper vi har en fin november foran oss, alle sammen!

– – – –
In other words: These are my plans and wishes for November! For an English version, please use the translation widget.

My October

October / etdrysskanel.com
Halloweek / etdrysskanel.com
Halloween / etdrysskanel.com
Halloween

Hva er det mitt øye skuer? En helt ny måned, og den første uten restriksjoner på ett og et halvt år? Hei, oktober! Dette blir så bra!

Ruskeværet har kommet, det lukter regn og jord og løv ute, og fargene blir finere for hver dag som går. Jeg omfavner høsten, pluss den nye normalen, og selv om det stadig blir mørkere, er framtidsutsiktene lysere enn på lenge. Det er liksom blitt lettere å puste her i Oslo – og det skyldes ikke bare den klare, kjølige lufta som er så typisk for denne årstida. Nå skal vi ta igjen det tapte og ta hverdagen tilbake! Jeg skal nyte frihetsfølelsen og kose meg som best jeg kan, med små og store ting.

Blant annet har jeg planer om å…

– Bytte plass på sommerkjolene (takk for i år!) og vinterkjolene (kjekt å se dere igjen!) i klesskapet.

– Ta båten ut av byen og tilbringe tid med søster, svoger og niese. Sistnevnte lærer seg så mye nytt mellom hver gang vi sees, og det er så fascinerende!

– Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 1, 6, 7, 20, 23 og 27. Jeg jobber tidlig (fra klokka ti til tre) på dager med følgende nummer: 4, 14, 21 og 30. Velkommen innom!

– Feire Halloween! Jeg begynner å lade opp noen dager i forveien, ved å høre på Spotify-spillelista mi og pynte litt, og så blir det kanskje fest i år? Jeg er klar for å kle meg ut, og klar for å kaste godteri etter unger som ringer på døra.

– Kjøpe gresskar (for å kunne lage lykt) i god tid, ettersom det ble utsolgt mange steder i fjor.

– Spise en god middag ute for å feire bursdagen til min favorittperson.

– Sitte i godstolen og lese mens regnet trommer mot ruta.

– Feire ubryllup igjen. Lørdag 9. oktober skulle vi egentlig giftet oss – det var altså den datoen vi valgte da vi måtte flytte bryllupet første gang. Nå er jeg veldig fornøyd med at vi utsatte igjen, ettersom noen av vennene våre fortsatt ikke har fått sin andre vaksinedose, og det vil ta tid å venne seg til både hverdag og fest uten restriksjoner. Denne høsten hadde vært preget av ekstra mye usikkerhet og ekstremt høye skuldre dersom vi skulle planlegge et stort bryllup oppi alt sammen. Samtidig er det jo litt sårt når en slik dato kommer og går, og ikke minst at det er et helt år igjen å vente! Vi skal drikke champagne, som sist, og så skal vi skåle for hvor heldige vi er, tross alt, og for det fine som ligger og glimter i det fjerne.

– Spise varmende, mettende mat på hustrige høstkvelder.

– Begynne på et nytt dataspill – så lenge det ikke er for nytt, for da klarer ikke maskinen min å kjøre det, hahahuff. Kanskje det blir The Witness, fra 2016? Det ser så lyst og fargerikt ut, det bør passe bra når det er bekmørkt utenfor vinduet!

– Bake eplekake. Omnomnom.

– Tilbringe ei helg sammen med familien for å feire at foreldrene mine har vært gift i 40 år! Det står det respekt av, og jeg gleder meg!

– Se den nye Bond-filmen på kino.

– Gå på galla på Det norske studentersamfund, som i gamledager! Hvert fjerde år er det såkalt grisefest, hoho, til ære for foreningens høye beskytter, Hans majestet den gyldne gris. Altså, hele opplegget er så morsomt, og jeg er så glad for at dette blir noe av. Det er tross alt en tradisjon som går over 160 år tilbake i tid! I høst er det dessuten 50-årsjubileum for Chateau neuf, der studentersamfundet holder til, og dette blir min 13. galla, muaha, så her ligger alt til rette. Jeg skal iføre meg en fotsid vintagekjole og lange hansker, og Jonasflotte skal ikle seg smoking, og så blir det fest!

– Kose meg med fjerde og siste sesong av The Good Place på Netflix. På Disney+ har jeg lyst til å se Only Murders in the Building, tror jeg?

– Kanskje stikke langt inn i skogen, til selveste sætra, og nyte lukta av gran og lyden av stillhet.

– Ta en runde i noen bruktbutikker og prøve å finne ei ny veske, ettersom den jeg bruker nå, snart går i oppløsning.

– Tenne lys når kveldsmørket kommer snikende.

– Feire at Norsk vinkelnerforening er 30 år! Jubileet var egentlig i fjor, men det måtte selvfølgelig utsettes – og fordi hele denne pandemien har vært som en forbudstid for bransjen, blir det nå prohibition style-tema på den store festen! Lurer på hvor mange frynser, fjær, perler og andre 1920-tallsreferanser jeg klarer å få med i antrekket mitt?

– Være litt bevisst på at den sosiale utholdenheten trolig må trenes opp igjen, og passe på å legge inn litt tid til å henge hjemme og hente meg inn etter store tilstelninger med nye folk.

– Drikke rødvin fra Rhône i Frankrike, som smaker høst.

– Besøke nye Eldorado, som er blitt eportsenter. Fett.

– La blomstene på balkongen stå en stund til, selv om sesongen egentlig er over, og etterhvert bytte dem ut med ei lysslynge. Den forrige sluttet å fungere etter to sesonger, men nå har vi skaffet en ny, for balkonglys er så koselig!

– Prøve å bli vant til at man kan omgås og bevege seg rundt som vanlig igjen, og høre om venner vil komme på middag, drikke kaffe eller ta en øl midt i uka. Det føles som en enorm luksus.

Seee på alle de planene, da! For en fryd! Jeg håper vi alle har en skikkelig fin oktober foran oss, for det har vi sannelig fortjent. Hva ser du fram til denne måneden?

– – – – –
In other words: My plans for October! Our first month without restrictions since March 2020 – no wonder I’m excited. For an English version, please use the translation widget.

The new normal

«Velkommen tilbake til hverdagen», sa Bent. Han hadde tydelig klump i halsen, og hos meg trillet tårene. Etter mer enn 560 dager og 200 pressekonferanser kom meldingen om gjenåpningen av landet og slutten på restriksjonene. På fredagen gikk jeg rundt og prøvde å ta det innover meg, men det var ikke lett. Dette er surrealistisk og stort!

På lørdag, litt før klokka tre, tok jeg min siste kollektivtur med munnbind på. Det var strålende sol da jeg gikk av bussen, og jeg var sååå glad for å kunne ta av meg det hjemmesydde tøymunnbindet, én gang for alle!

Reopening / etdrysskanel.com(Jeg har brukt munnbind i gjennomsnitt hver eneste dag i over et år. Tenk om jeg hadde visst at det var slik det skulle bli, da vi sydde våre egne tøymunnbind i fjor sommer? Jeg er faktisk glad for at vi ikke visste hva vi hadde i vente. Sånn er det forsåvidt nå også, nå som jeg endelig kan vaske dem en siste gang og legge dem vekk. Kanskje kommer jeg til å måtte finne dem fram igjen, men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå fokuserer jeg på de gode nyhetene.)

Dette var altså på selveste gjenåpninsdagen, og da holdt jeg passende nok min første vinsmaking siden i fjor, i et 60-årslag. Vi var en liten og veldig fornøyd gjeng som hadde bobler i glassene da klokka slo fire, og vi skålte og klemte, og det var et så fint øyeblikk. Gleden og lettelsen er enorm.

Nå fjernes skilt og klistremerker med avstandskrav og antallsbegrensninger – det er omriss og limrester på dører og vinduer over hele byen. Sperrebåndene på bussen er borte. Nå kan kaféer og restauranter ta i bruk den andre halvparten av møblene sine, som har stått stuet sammen på bakrommet i evigheter, og de trenger ikke lenger ha bordservering, så vi kan begeve oss fritt rundt i lokalene. (Lørdag ettermiddag kjøpte jeg en øl i baren for første gang siden mars 2020!) Utesteder kan åpne dørene, folk kan innta dansegulvene, og mange langtidspermitterte får endelig begynne på jobb igjen. Stabler med esker fulle av munnbind blir dyttet langt inn på lageret. Det blir mulig å hoppe på trikken eller stikke innom butikken uten å tenke. Serveringssteder kan få vanlige åpningstider, konsertsteder kan børste støvet av utstyret sitt, og på kinoene kan alle seter brukes. Snart vil det dukke opp diverse kulturarrangement, innendørs, uten påmelding i forkant. Spontaniteten vender tilbake. Nå våkner byen til liv for alvor. Det er veldig uvant, men det er så godt.

Jeg vet at vi ikke er ferdige med pandemien, hverken her eller i andre deler av verden, men jeg vet også at vi må lære oss å leve med dette viruset. Jeg vet at noen ikke føler seg helt klare for en hverdag uten restriksjoner, og det er helt greit – vi tar dette i vårt eget tempo, hver og én. Samtidig er det mange som har levd tilnærmet normalt i lang tid allerede, og noen har vært så heldige at de nesten ikke er blitt berørt av pandemien i det hele tatt. Nå jevner det seg ut, nå går det seg til, nå ser vi framover, nå skal vi sammen finne fram til den nye normalen. Jeg håper det blir bra. Jeg håper vi slipper store tilbakefall, flere innstramminger og nye mutanter, men jeg tar ingenting for gitt. Det føles helt uvirkelig at vi nå kan leve som vi gjorde før, men når myndighetene og helsevesenet sier at det er trygt å gjenåpne helt, så regner jeg med at de har rett i det. De sier liksom: «Vi tar over nå, vi har kapasitet til å takle eventuelle nye smittebølger. Dere har gjort nok, takk for hjelpen, nå kan dere slappe av.» Det er en tung bør som nå er blitt løftet vekk fra skuldrene våre, og vi har båret på den veldig lenge. Da er det ikke rart om vi ikke klarer å rette opp ryggen med det samme.

Jeg var ikke ute på noe tettpakket dansegulv på lørdag, og jeg har ikke tenkt meg utenlands i år, og jeg trenger nok litt tid på å omstille meg. Dette har vært en stor og langvarig påkjenning, og man rister ikke av seg sånt over natta – det er tross alt halvannet år siden sist vi levde som normalt. Det har satt spor, psykisk og fysisk. (Huden på hendene og i ansiktet kommer i hvert fall til å bære preg av pandemien en stund til, hahahuff.) Husker vi egentlig hvordan ting pleide å være, for viruset kom? Jonasflotte og jeg har vært strenge med oss selv gjennom hele denne perioden, for vi har vært vårt ansvar bevisst, og jeg er stolt over innsatsen vi har lagt ned. Jeg er stolt av hele Oslo, egentlig, og av alle som har bidratt i dugnaden og holdt ut hele veien. Vi har ofret oss for de sårbare og for fellesskapet, og det fortjener vi honnør for, alle sammen. Jeg kan se tilbake på denne tida og vite at jeg gjorde det jeg kunne. Det var ikke lett, men det var det eneste rette, og jeg klarte det. Vi klarte det.

Tenk at målstreken er nådd og at hverdagen venter. Jeg tør nesten ikke tro det, men det virker faktisk som at det er sant. Herlighet, er det over? De sier det er over.

Gratulerer med gjenåpningen, alle sammen! Hipp hurra!

– – – – –
In other words: Norway officially reopened completely on Saturday. I could take off my mask and not put one back on, and things are supposed to go back to normal now. Unreal! For an English version, please use the traslation widget.

From my camera roll

Kameraet mitt er fast inventar i veska, og jeg knipser bilder med jevne mellomrom, men glemmer ofte å dele dem. Det er jo litt dumt, så her kommer en samling fotoverdige småting fra den siste måneden!

Fine farger på en slags liten sommerbod nede ved Akerselva.

September / etdrysskanel.com(Boden var stengt for sesongen da jeg gikk forbi, og den blir vel fjernet etterhvert, men jeg syntes den var morsom!)

En hyggelig uteplass og en dekorativ sykkel i nabolaget vårt.

September / etdrysskanel.com(Dette bildet ble tatt 2. september, og da var det fortsatt helt grønt ute, men nå begynner høstfargene å dukke opp overalt!)

Gratis druer (!) fra en hage i nærområdet!

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

Jeg tok med meg noen små klaser, og de var så godt som uspiselige, hoho, men det var stas å smake.

Et fint spir på et stabbur, fra en av sensommerens runder med stolpejakt.

September / etdrysskanel.comKaffe, te og kake med venninner, på en helt vanlig hverdagskveld. Fy søren, det er så godt å kunne omgås igjen.

September / etdrysskanel.comBrillene mine etter at jeg hadde sett på Disneyfilm, haha! Dere vet jo at jeg er en sånn en som gråter, og her går det så tårene spruter!

September / etdrysskanel.comStemningsfullt septemberlys ved Slurpen.

September / etdrysskanel.comFin utsikt fra Hansakollen, som var målet for en søndagstur i Marka.

September / etdrysskanel.comLa oss også ta en titt på årets utgave av Oslo kulturnatt! Jeg var ferdig på jobb halv sju, og etter en rask middag og en kaffekopp var jeg klar for en liten runde. Jeg begynte med en flott Ulf Nilsen-utstilling på Det italienske kulturinstituttet

September / etdrysskanel.com…og fortsatte med selveste Høstutstillingen, der det var gratis inngang denne kvelden…

September / etdrysskanel.com…og gikk til Litteraturhuset etterpå, for å ta en øl og en pust i bakken…

September / etdrysskanel.com…og ruslet så ned langs Slottsparken og over St. Olavsplass, forbi fin pynt i gatebildet…

September / etdrysskanel.com…og stakk innom Unge kunstneres samfund, som hadde Dominique White-utstilling og kveldens beste kjøp-en-button-for-30-kroner-og-få-en-øl-på-kjøpet-tilbud i baren, som jeg selvfølgelig benyttet meg av…

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

…og gikk så via Fagerborg, der platesjappa Baklengs hadde gatefest!

September / etdrysskanel.com(Jeg har ikke sett så mange folk på ett sted siden før pandemien, og det var veldig rart, men nå er vel de fleste fullvaksinerte, og det var jo utendørs. Vi skal da venne oss til folkemengder igjen etterhvert? Trengsel er helt normalt i en by, særlig i Norges største, men dette var fryktelig uvant å se. Det var for øvrig skikkelig fint å høre surret av stemmer og kjenne bassen i brystet – det var leeenge siden sist. Jeg ble ikke værende, jeg ruslet hjem, men det var en fin avslutning på kulturnatta for min del!)

Vi fortsetter med hverdagsgleder, i form av klatrende, rødmende villvin på et gjerde.

September / etdrysskanel.comSå har vi luksusversjonen av spillet Thimbleweed Park, som endelig kom i posten!

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

Dette spillet har vi fulgt helt siden vi støttet Kickstarter-kampanjen i 2014, og vi har hørt på podcasten gjennom hele utviklingen, og jeg har faktisk bidratt med boktitler og tekst som finnes i selve spillet, og jeg har selvfølgelig rundet det i hard mode, høhø, nå har vi det rent fysisk, med masse ekstra greier, i en boks som er signert av Roy Gilbert og Gary Winnick. Fy søren, så fett!

Nå runder jeg av med et bilde fra i dag, tatt for bare en drøy time siden.

September / etdrysskanel.comDet ble plutselig stålende sol nå i kveld, og jeg som trodde at balkongsesongen var over for i år, rakk et kapittel og et glass vin der ute før sola gikk ned. For en bonus! Skål!

– – – – –
In other words: A collection of photos from September so far. Nothing more, nothing less, haha. For an English version, please use the translation widget.

This week in a list

God tirsdag! Her var det elleve grader da vi sto opp i morges, og det begynner å gulnes utenfor vinduet mitt, men himmelen er høy og blå, og jeg gleder meg til å gå ut i den friske lufta om ikke lenge. Først tenkte jeg å lire av meg ei liste, hoho!

En god nyhet: Rødgrønt flertall! Regjeringsskifte! Endelig!

En dårlig nyhet: Jeg må kjøpe meg ny PC. Nå kan jeg ikke utsette det lenger. Den jeg sitter ved, min kjære laptop, har allerede skrantet i to år. Den er ti år gammel, så den har gjort en real innsats, og nå må den faktisk byttes ut. Sukk, da står jeg foran en langvarig og kostbar og krevende prosess, men det kommer til å bli så bra til slutt, for da kan jeg spille de nye spillene som denne maskinen strever med! Jeg har som mål å kjøpe en ny følgesvenn før jul.

(Det er vel helt feil dramaturgi med den gode nyheten før den dårlige? Det tenkte jeg ikke på, men såpass tåler vi, og så følger vi opp med noen solsikker fra en rusletur tidligere i måneden.)

September / etdrysskanel.comEt antrekk: I dag har jeg tatt fram knestrømpene for første gang denne høsten! Knestrømper og korte skjørt er en klasisk septemberstil for min del, og så har jeg på meg en topp med et nerdete sitat.

En matplan: Couscous med ovnsbakt grønnkål og kokosflak, en uventet og supergod kombinasjon fra Heidi Swanson. Det blir dagens middag.

En vinplan: I morgen skal jeg hente denne, som jeg måtte kjøpe etter å ha smakt den på pressesmaking. Jeg er glad jeg bestilte den ganske raskt, for det finnes visst ikke så mye av den. Her er omtalen fra innlegget mitt om gode nyheter på Vin og vegetar:

Klein Chardonnay R 2019
Litt morsomt navn på denne tyske vinen – klein wein, liksom! Uansett, jeg lot meg imponere av denne, og den er visst allerede i ferd med å bli utsolgt, så jeg var nok ikke alene. Dette er altså en chardonnay fra Tyskland, noe man ikke forventer, men her blir det store tyske potensialet tydelig. Vinen er mineralsk, kjølig og fyldig, med smak av lime og røstet korn. Lang, behagelig og interessant. Dette lover godt for framtida.
Partiutvalget (kategori 4), 240 kroner, polnummer 13375301

En ting jeg gleder meg til nå: Å bo på hotell med familien og feire mine foreldres 40 års bryllupsdag i oktober. Jubileum og jubalong!

(Jeg gleder meg også veldig til den dagen vi kan gjenåpne helt og slippe resten av restiksjonene, selvfølgelig, men det sier seg selv.)

En ting som irriterer meg nå: At Nordea driver og bombarderer meg med brev, eposter og tekstmeldinger om en eller annen pensjonskonto jeg ikke har bedt om og ikke har overskudd (hverken mentalt eller økonomisk) til å tenke på. Jeg har prøvd å melde fra om at jeg ikke vil ha flere oppdateringer, men det hjelper ikke? Kanskje pensjon ansees som så viktig at man ikke bare kan reservere seg mot sånt? Jeg har i hvert fall mer enn nok med her og nå, jeg orker ikke tenke på eller spare til en hverdag som ligger 30 år fram i tid. Jeg er iallfall vant til å ha lite penger, så jeg får satse på å bli landets gladeste minstepensjonist, hoho.

September / etdrysskanel.comMitt siste utemåltid: Jeg spiste mandagens middag med to venner på Casa Matta, en nyåpnet nabolagsrestaurant på Frogner. Skikkelig god pizza!

Mitt siste kjøp: Jeg klikket hjem et par Ecco-sko i går, for det er høstsalg hos Footway. Skoene har goretex-overflate, så jeg håper at de blir kjekke å ha når regnet kommer tilbake.

Det første jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette innlegget: Stille gulvklokka i stua, som nylig slo tolv. Den sakker omtrent to minutter i på ei uke, og det er virkelig ikke verst når den tross alt er tre hundre år gammel! Jeg fikk den etter morfaren min, så det er ei bestefarklokke i ordets rette forstand, og jeg er så glad i den.

Det var det som falt meg inn i dag! Håper dere får ei fortsatt fin september-uke!

– – – – –
In other words: Stuff I’m thinking about this week. Please use the translation widget for an English version.