Our wedding: Photos from my own camera and my phone, and some very busy days before and after

Mens vi venter på bildene fra fotografen, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på de få bildene jeg selv tok i løpet av bryllupshelga. Jeg hadde kameraet mitt med meg, men jeg brukte det lite, og det gjelder mobilen også. Her kommer likevel en liten kikk på kamerarullen min, og et innblikk i en del av arbeidet bak bryllupet.

Jeg har skrevet et ganske utførlig innlegg om hvordan vi ville legge opp helga og hvordan planleggingsprosessen var, så om du ikke har lest det allerede, er det lurt å gjøre det først.

Nå spoler vi to uker tilbake i tid! Jonasflotte og jeg hadde begge jobbfri onsdag og torsdag for å kunne fokusere fullt og helt på forberedelser, og fredag morgen sto alskens greier pakket klart i gangen. Mine foreldre og min søster og svoger hadde allerede fylt opp to biler og en henger, så dette er bare en brøkdel av alt som skulle fraktes til Fredrikstad. Vi hadde tross alt leid et tomt lokale, så alt som ikke var møbler og dekketøy, måtte vi ta med selv. Som sagt, så gjort!

Our wedding / etdrysskanel.comVi hentet leiebilen vår og dyttet inn kofferten og eskene, pluss dressposer med antrekkene våre i. Så hadde vi flere stopp rundt omkring i byen, for å hente sånt vi hadde bestilt, og så skulle vi kjøre sørover. Det høljeregnet, noe som ikke gjorde ting enklere, men vi klarte å holde det meste relativt tørt. Da vi troppet opp på vår lokale dagligvarebutikk for å hente ølen til festen, så hadde bestillingen vår «forsvunnet». Jeg hadde jo bare snakket med butikksjefen tre ganger på telefonen, senest uka før, og fått bekreftet at alt skulle stå klart og vente på oss, men det gjorde det ikke, for han hadde reist på ferie, uten å skaffe det vi skulle ha, og uten å nevne noe til kollegene sine. Å, så gøy! Vi måtte i all hast finne en annen butikk som tilfeldigvis hadde riktig øltype og riktig mengde inne, så det ble litt hektisk telefonering, men det løste seg heldigvis relativt raskt. Enda godt vi bor midt i Oslo sentrum! Tidsplanen sprakk, og vi klarte ikke å hente inn igjen forsinkelsen, men sånn er livet. Våre neste ærend gikk som de skulle, og så satte vi endelig kursen mot Fredrikstad.

Resten av fredagen var skikkelig hektisk, og om jeg skal være ærlig, ikke særlig morsom for min del. Vi hadde håpet på en oversiktlig dag med relativt god tid, men ettersom vi ble liggende etter fra start, ankom vi lokalet i Gamlebyen senere enn planlagt. De andre var allerede på plass, og hadde fått utlevert nøkkelen på våre vegne, og naturlig nok satt i gang uten oss. (Hva skulle vi gjort uten min kjære familie?) Jeg hadde sett for meg en hyggelig felles runde i lokalene og en ryddig fordeling av oppgaver, men jeg fikk aldri oversikt, alt føltes kaotisk, og selv om noen ting var fort gjort, tok andre ting fire ganger så lang tid som vi hadde sett for oss. Man kan selvfølgelig legge så detaljerte planer man bare vil, men enkelte ting kan man ikke forutse. Det gjelder været også, i aller høyeste grad. Det regnet stadig, og det var spådd regn hele lørdagen også, og hagen der vielsen var ment å foregå, var blitt så våt og vassen at den ikke kunne brukes. Dermed besluttet vi underveis å iversette Plan B og ha vielsen inne. (Vi hadde skaffet en ekstra sal nettopp med dette i tankene, for vi bor tross alt i Norge.) Etter en videosamtale med vigsleren, gjorde vi den ene salen klar til seremoni, og den andre klar til bryllupsmiddag.

Vi var en hel gjeng som løftet og bar, duket opp og dekket på, lette og fant, skjulte og satte fram, sjauet og sto i hele dagen. Vi holdt på i sju timer, og vi kom i mål med alt, men litt på overtid, hehe. Jonasflotte og jeg var de siste som forlot lokalet den kvelden, en time senere enn vi hadde sett for oss, og da var jeg både veldig sliten og ganske sikker på at vi hadde glemt noe, at noe ville gå galt, at det ikke var bra nok… Samtidig var jeg storfornøyd med alles innsats, og jeg visste at vi hadde gjort alt vi kunne – og dessuten visste jeg at jeg nå bare hadde én jobb, nemlig å slappe av og kose meg etter beste evne.

Da passet det helt perfekt å bare kunne tømme hodet og ta en øl, for nå startet selve bryllupsprogrammet! Vi ville jo feire i tre dager, som i eventyrene, så alle gjestene var invitert til fredagsvors. Vi hadde reservert Majorens kro og stue fra klokka sju, og da vi ankom klokka ni, var stedet fullt av folk – folk som hadde kommer fra inn- og utland for å ta del i bryllupet vårt. Idet Jonas og jeg åpnet døra, slo det en tsunami av jubel over oss! Alle gliste og klappet og hoiet, og den enorme kjærligheten og velviljen var som en vegg, jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og jeg ble så satt ut og så glad at jeg brast i gråt. Dette øyeblikket glemmer jeg aldri.

Vi gikk fra bord til bord og klemte på alle, og vi skaffet oss litt mat og et par Fredrikstas-pils, og folk minglet og hygget seg, og stemningen var forventningsfull, men tilbakelent. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg slappet av herfra og ut. Resten av helga kunne ikke bli annet enn bra, for vi var omgitt av alle vi var glade i.

Our wedding / etdrysskanel.com(Det skulle også vise seg at det vi fikk av uflaks, det gjorde vi oss ferdige med på fredag. Vi visste ikke det på dette tidspunktet, men alt skulle gå så bra, og det er veldig fint å vite sånn i ettertid!)

Etter noen intenst trivelige timer på Majoren trakk vi oss tilbake til hotellet. Brudeparet og min nærmeste familie bodde på Gamlebyen hotell, og mine foreldre hadde skaffet et stort rom der vi alle kunne samles, og min far bød på en helt spesiell dram denne fredagskvelden.

Our wedding / etdrysskanel.comHan hadde spart på en sjelden akevitt, en spesiell variant med bestanddeler som er over hundre år gamle, til nettopp denne anledningen. Så stas! Vi smakte med iver og ærbødighet, og det var en så fint stund. Det å sitte sammen rundt et bord og være slitne, men tilfreds, samt ha noe stort og gledelig foran seg, gir en helt egen atmosfære.

Our wedding / etdrysskanel.comVi satt slik til klokka slo tolv, og det offisielt var bryllupsdagen vår! Da tok vi en siste skål, og så var det vordende brudeparet de første som la inn årene. Vi ville være mest mulig uthvilte dagen etter, så vi gikk til vårt eget rom, der håndklærne var pyntet med gullhjerter, og la oss til å sove før den store dagen.

Our wedding / etdrysskanel.comDagen etter var det lørdag, og vi skulle søren meg gifte oss!

Jeg har naturlig nok ingen kamerabilder fra lørdagen, for det tok fotografen seg av, men jeg hadde mobilen i veska, og knipset noen små bilder underveis her og der. Blant annet da jeg var ferdig pyntet – en liten brudeselfie, det må være lov.

Our wedding / etdrysskanel.comDere har jo allerede sett antrekkene våre i dette innlegget med brudebilder, som jeg la ut noen dager etter bryllupet! Tenk at vi var et vaskeekte brudepar!

Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt First Look, noe som vil si at vi møttes før vielsen og tok de mer formelle bildene i forkant. Vi ville gå sammen fram til vigsleren i begynnelsen av seremonien, og vi ville tilbringe mest mulig tid med gjestene våre etterpå, så vi hadde ikke lyst til å forlate selskapet for å bli fotografert. Altså skulle vi treffes, se hverandre i finstasen og bli foreviget denne morgenen, før det hele startet. Jeg ankom bestemmelsesstedet først, mellom festningsmuren og vollgraven, og så gjemte jeg meg i ei lita hule i vollen fram til min kommende ektemann dukket opp, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comPå dette tidspunktet var det fortsatt vått overalt, men det regnet ikke, og sola tittet faktisk såvidt fram iblant. Jeg hadde med meg en paraply, men det ble ikke behov for den, for vi fikk oppholdsvær hele dagen! For en bonus! Vi er fortsatt glade for at vi flyttet vielsen inn, for det ville blitt altfor fuktig og kaldt å stå ute i hagen, og inne i seremonisalen var det tørt og varmt.

Selve vielsen, som samtlige gjester var invitert til, var både høytidelig og personlig. Vi ønsket en borgerlig seremoni, og en fin fyr i omgangskretsen vår er tilfeldigvis vigsler i Human-Etisk Forbund, så det var ekstra kjekt å kunne vies av noen vi kjenner. Jeg både lo og gråt, så mye at det dugget på brilleglassene mine, haha. Vi var over 130 personer til stede, men det føltes likevel intimt.

Etterpå ble det servert bobler til alle, og Jonasflotte og jeg kunne skåle i champagne for første gang som mann og kone!

Our wedding / etdrysskanel.comDeretter fulgte noen timer med mingling, med enormt mange tårevåte klemmer, store smil og glade lykkeønskninger, kubbspill ute og kortspill inne, fellesfotografering med alle gjester og quiz om brudeparet, og med boller og kaffe i tillegg til boblene. Her ble det så fin flyt, ettersom det ikke regnet, og folk kunne gå ut og inn som de ville, og det var så avslappet og hjertelig stemning.

Klokka 17.30 var det tid for bryllupsmiddag! Vi var drøyt 90 stykker til bords. De siste 40, de såkalte festgjestene, hadde vi reservert et eget rom til på Havnelageret, slik at de kunne spise parallelt med oss – og dessuten strømmet vi talene, slik at de ikke behøvde å gå glipp av det som ble sagt.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg måtte klype meg i armen, for plutselig satt vi der, med foreldre på hver vår side, og skuet utover en svær sal full av venner og familie, og med enda en diger gjeng på et annet sted, og alle spiste og skålte og sang og skrålte og koste seg! Konferansieren gjorde en kjempejobb, slik at vi bare kunne lene oss tilbake. Jeg gråt en masse her også, så klart, for det ble sagt så mye fint, og det var nok av alt, både vått og tørt, og det ble i det hele tatt et herlig måltid.

Etter middag kom festgjestene tilbake, og etter kaffe og dessert var det tid for fest! Lysene og anlegget var rigget opp, spillelista lå klar, baren ble åpnet og vinnerne av quizen ble utropt – og vinnerlaget fikk velge hvilken låt vi skulle åpne dansegulvet med! De valgte «Ballroom Blitz«, så det var livlig fra start, og så kom «Jump Around» ikke så lenge etterpå, og da var det gjort, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comVi hadde roligere musikk i den andre salen, samt gjestebøker og Instax-kamera som gjestene kunne aktivisere seg med, så folk gikk til og fra og omfavnet de ulike konseptene.

Our wedding / etdrysskanel.comVed midnatt serverte vi nattmat, og så fortsatte festen! De aller mest ihuga holdt det gående nesten fram til klokka fire. Dette er mitt siste bilde fra dansegulvet, tatt klokka 03.36, og da var det fortsatt et tjuetalls gjester igjen, og fremdeles god kok.

Our wedding / etdrysskanel.comVi og vår nærmeste familie var de aller siste som gikk, og vi låste døra klokka 04.06.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg var så sliten og så glad som jeg nesten aldri har vært før, og jeg hadde så vondt i føttene, og vi støttet oss til hverandre (av ulike grunner for ulike folks del, haha) på veien tilbake til hotellet, og så snublet vi i seng.

Jonasflotte og jeg la oss halv fem. Vi sov i tre og en halv time den natta, for vi hadde jo invitert alle gjestene våre til felles søndagsfrokost klokka ti, og før den tid måtte vi pakke sammen og sjekke ut fra hotellet. Vi gikk på rent adrenalin, så det var ikke noe problem! Dessuten var det sol og høstfarger som vi kunne nyte på rusleturen bort til Quality Hotel Fredrikstad.

Our wedding / etdrysskanel.comVi fikk vår egen avdeling i frokostsalen og vår egen buffet, og kjøkkenet stekte en ekstra runde med pannekaker for vår del, og det lå noe mykt og mildt i lufta, slik det gjør når man treffes igjen etter en hyggelig (og delvis fuktig) sammenkomst. Folk var blide og litt skjøre og veldig fornøyde, og vi fikk så mange lange klemmer og gode ord, og det var så fint å kunne treffe alle sammen før folk dro hvert til sitt igjen. Vi ble sittende i to timer, og dette var den perfekte avslutningen på bryllupsprogrammet!

Da vi hadde tatt farvel med gjestene våre, gikk vi tilbake til Gamlebyen, som var ekstra fin i den disige søndagssola. (Her hadde jeg hentet fram kameraet, hoho.)

Our wedding / etdrysskanel.comNå skulle vi ordne opp i lokalet, så kjernen av vår nærmeste familie stilte opp igjen, som de superfolka de er. Vi disponerte lokalet hele dagen, så vi kunne bruke god tid og ta mange pauser, og kose oss med alskens godsaker som var igjen fra dagen før. Vi spiste potetgull og boller, og vi mimret og lo og felte noen tårer, og jeg var latterlig hes etter å ha sunget med på dansegulvet til langt på natt. Vi fordelte vinflasker og blomsterbuketter før vi pakket sammen utpå ettermiddagen, og jeg hulkegråt da jeg klemte foreldrene mine før de reiste.

Our wedding / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg dro fra lokalet nærmere halv ni den kvelden, og så var vi hjemme i Oslo litt over ti, og da var det egentlig bare å spise og legge seg. Bryllupshelga vår var ved veis ende, og for ei helg det hadde vært. For en suksess, for en uvirkelig opplevelse, for en drøm!

Vi hadde begge tatt oss fri på mandag og tirsdag, og de to kommende dagene gikk også fullt og helt med til å pakke opp, sortere, vaske, pakke ned, levere tilbake, registrere og ordne alt annet som hører med etter en stor begivenhet. Vi jobbet jevnt og trutt, med hver vår gryende forkjølelse og hver vår giftering!

Om kveldene kunne vi kose oss med rester i form av portvin og makroner, og lese kortene folk hadde skrevet til oss <3

Our wedding / etdrysskanel.com

Vi hadde også boller til overs, så vi gikk og banket på dører i blokka og delte med naboene, hihi.

Stuebordet vårt var (og er fortsatt) fullt av kort og gaver, og det står blomster i alle vasene vi eier, og jeg skriver ned fine ting jeg ikke vil glemme etterhvert som jeg kommer på dem, og vi har limt inn alle ekstra Instax-bilder i gjesteboka.

Our wedding / etdrysskanel.comNevnte jeg at vi har GIFTERINGER?Our wedding / etdrysskanel.comSurrealistisk!

På den ene siden er alt som før, og på den andre er alt annerledes. Nå er vi gift, han og jeg. Det var tross alt hele poenget med dette heisalaget, hele grunnen til at vi samlet så mange folk til en så svær feiring, og det føles inderlig fint og helt riktig. Litt som da vi skaffet ringen og forlovet oss, føles det liksom ganske selvfølgelig, samtidig som det er stort. Dessuten var dette bryllupet, selv om det krevde ei hel uke med hardt arbeid på heltid, månedvis med planlegging, flere år med sparing og to utsettelser og omorganiseringer, helt og holdent verdt det. Bryllupet vårt ble alt jeg hadde ønsket meg og turt å håpe på, og mer til.

Jeg gleder meg til å vise dere fotografens bilder, men det kjennes også bra å dele disse bildene, og tenke litt høyt rundt forberedelser og innsats. Det er jo greit å vite når man ser de mer glamorøse bildene, at det ligger mye arbeid bak. Hele denne opplevelsen har vært utrolig lærerik, og jeg er så glad for at det store, ambisiøse arrangementet vårt var vellykket. Det var det mange som bidro til, og vi føler oss så intenst heldige. Bryllupshelga vår var helt vidunderlig.

– – – – –
In other words: Photos I took with my camera and phone during our wedding weekend, and some thoughts on the days before and after. It was a lot of work, but it was so worth it! For an English version, please use the translation widget!

A wedding planning update

Hei, det er hun som skal gifte seg om en måned. Ja, jeg vet, det er helt sykt. Jo, det går bra etter forholdene, takk.

Siden det er flere som har hintet om at de synes det ville være spennende å høre om, byr jeg på en liten oppdatering fra bryllupsplanleggingsland!

Wedding / etdrysskanel.comDet er naturlig nok mye bryllup i monitor i vår husholdning for tida, nå som det begynner å nærme seg. Her kommer en oversikt over ulike ting vi har tatt stilling til underveis i prosessen, og litt om våre tanker rundt hvert av punktene.

Tidspunkt
Vi har, som faste lesere vet, måttet utsette og omorganisere bryllupet vårt to ganger på grunn av pandemien. Selv om vi opprinnelig hadde håpet på et sommerbryllup i august, blir det nå et høstbryllup – eller kanskje, om vi er heldige med været, et slags sensommerbryllup? – mot slutten av september. Jeg krysser fingrene for behagelig temperatur og oppholdsvær, men vet at om vi ender opp med høljeregn og storm i kastene, så blir det bra likevel! (Jeg har tross alt kjøpt meg en bonnet, haha.) Vi får bare se hva som skjer.
For øvrig blir det feiring tre dager til ende, som i eventyrene! Vi inviterer til fredagsvors kvelden før bryllupet, og til felles søndagsfrokost dagen etter, slik at vi får tilbragt mest mulig tid sammen med gjestene våre.

Sted
Jeg har sagt helt fra start at jeg ikke har lyst til å gifte meg i Oslo. Det er det flere grunner til: Det vanskelig er å finne lokaler her som tillater både egen mat og egen drikke, og det er litt kjedelig om alle Oslo-borgerne (som utgjør en viss andel av gjestene) bare tar siste buss hjem og forsvinner altfor tidlig. Jeg merker selv når jeg er i bryllup i Tigerstaden at det liksom bryter med bryllupsfølelsen å ta kollektivtrafikk hjem etterpå, som om man har vært på en vanlig fest? Dessuten vil jeg slippe å forholde meg til skjenkereglene her inne – det er alltid kjipt å måtte avslutte festen klokka halv to, fordi alle må være ute klokka to. Hovedgrunnen er riktignok at jeg er sååå glad i den stemningen som råder når folk er på tur sammen! Mane avtaler å ta samme tog, møter andre på veien som man ikke har sett på lenge, overnatter kanskje i nærheten av hverandre, inviterer på nachspiel på hotellrommet, spiser frokost sammen… Det oppstår et eget fellesskap, man blir en gjeng på tur, og de bryllupene jeg husker aller best, er de bryllupene jeg har reist til. Det trenger ikke være langt unna – vi har selv vært tilreisende gjester i Røros og på Gjøvik, for eksempel. Vi vil jo heller ikke at det skal være altfor strevsomt for folk å komme seg til og fra bryllupet. Derfor hadde vi lyst til å finne en by som lå et lite stykke unna Oslo, slik at folk får følelsen av å være på tur, men ikke så langt unna at det blir for omfattende å reise dit, selv ikke for de som flyr inn til Oslo først, fra andre landsdeler eller fra utlandet. Videre måtte det være en by som var stor nok til at det fantes gode muligheter for overnatting, mat og drikke der. Aller helst ønsket vi oss en by med et visst særpreg, og selvfølgelig måtte den ha egnede lokaler. Vi fant et sted som oppfyller alle kriteriene! Vi skal gifte oss i Fredrikstad!
Det tar bare en time og ti minutter å ta toget dit fra Oslo, uten bytter, og togene går i ett sett. Det er enkelt å ta seg rundt i byen til fots, og for øvrig går det gratis passasjerferjer rundt omkring! Det er godt med hoteller og spisesteder å velge blant, og dessuten er Gamlebyen helt unik og utrolig sjarmerende. Hvorfor hadde jeg ikke vært i Fredrikstad før? Hverken Jonasflotte eller jeg hadde besøkt byen før vi tilfeldigvis fant et passende lokale der, og da vi dro på visningstur, falt vi for hele stedet. Nå gleder jeg meg til å gi andre en grunn til å reise dit, hoho!

Lokaler
Vi trengte et sted av en viss størrelse, der vi kunne stå for både mat og drikke selv, som ikke kostet skjorta å leie, og som ikke hadde for strenge leiekrav (jeg har ikke lyst til å stå opp klokka sju dagen derpå for å vaske og rydde, liksom). Vi har funnet et sted som vi synes passer veldig bra! Det ligger inne i selve Gamlebyen, og har mye sjel og historie. Da slipper vi også å pynte noe særlig, fordi rammen rundt er fin i seg selv. Vi leier flere saler, slik at vi får god plass å boltre oss på, og lokalene har store kjølerom og godt utstyrte anretningskjøkken. Beliggenheten er også praktisk – det er gangavstand til alt, slik at ingen trenger å fraktes hit og dit mellom vielsen og middagen, og gjestene våre bare kan rusle hjem til de ulike hotellene etter festen. Det var en utfordring å finne et sted som fungerte for oss, det skal jeg innrømme, men vi er så fornøyde!

Mat
Vi har hanket inn den kokken vi aller helst ville ha!
Det blir buffet, for det liker vi begge bedre enn bordservering. Det er mer uformelt, og alle kan spise det de har mest lyst på, i den mengden og hastigheten som passer dem. Det er også enklere med tanke på allergier. Dessuten er kuvertprisen lavere enn når man serverer en bestemt meny, pluss at man sparer penger på serveringspersonale – og disse pengene vil jeg heller bruke på mer vin, muaha.

Drikke
Her gikk vi grundig til verks, så klart! Jonasflotte og jeg har blindsmakt på 15 forskjellige viner, og så har vi valgt ut fire stykker – en musserende vin, en hvitvin, en rosa vin og en rødvin. Nå har vi bestilt et tullete antall av hver type, som mine foreldre henter med varebil i dag! Det blir også øl, og noen muligheter for å ta seg en liten dram, og selvfølgelig flere alkoholfrie alternativ. Vi sløyfer avec til kaffen, forresten, fordi ingen av oss er noe glade i det. Sånt er lov, for det er vi som bestemmer, hoho. Ellers blir det fri bar, og vi håper folk benytter anledningen til å smake seg fram og kose seg.

Vielse
Det blir en borgerlig affære, det er helt selvsagt for oss. Vi har tilfeldigvis en kompis som jobber i Human-etisk forbund, som uansett ville blitt invitert i bryllupet, og han har sagt ja til å være vigsleren vår. Det blir ekstra hyggelig å bli viet av noen vi kjenner! Vielsen skal foregå utendørs, i en gammel frukthage. (Hvis været tillater det, så klart. Blir det regn, flytter vi inn i festlokalet, for der er det god plass.)

Kjole
Som nevnt her på bloggen tidligere, hadde jeg to krav for kjolen jeg skal gifte meg i: Den måtte være vintage, og den måtte være grønn! Jeg vil ikke stå hvit brud, det er jo det alle andre gjør? (Ikke vil jeg ha slør heller, forresten.) Grønn er min favorittfarge, så grønt blir det, og jakten begynte tidlig. Det er jo alltid en utfordring å finne et skikkelig gammelt plagg i god nok stand og i riktig størrelse, men denne gangen var det også viktig at kjolen var et bryllup verdig, den måtte liksom være skikkelig fin. Jeg bruker tross alt kjoler hele tida, så den måtte føles litt mer formell, kanskje? Jeg ville også ha noe tidløst og stilrent, for jeg er ikke spesielt glad i hverken blonder, perler, paljetter eller strass. Jeg vil pynte meg, så klart, men jeg vil føle meg som meg selv likevel… Etter å ha vært på skattejakt en stund, etter å ha lett på Finn og spurt kontakter i vintagemiljøet og trålet byens beste butikker, fant jeg kjolen jeg ville gifte meg i. Den er enkel og klassisk, og den har en tilhørende cape! Kjolen er fra sekstitallet, og den ble i sin tid skreddersydd til en person som var litt kortere og litt bredere enn meg. (Story of my life, som det heter.) Jeg kunne nok kaaanskje ha tilpasset den selv, men jeg ville ikke ta noen sjanser med minst femti år gammelt silkestoff! Derfor gikk jeg til en skredder og fikk kjolen lagt litt ned i lengden (det var stoff til overs, for de var så lure før i tida) og litt inn i livet, så nå sitter den som den skal. Jeg føler meg fin i den! Det er absolutt ingen typisk brudekjole, ingen ballkjole, ingen såkalt bløtkake, ingen hvit kreasjon med masse lag og masse pynt, men det blir en brudekjole når jeg gifter meg i den, må vite. Da jeg forklarte min tilkommende at jeg ikke ville gå til noen brudesalong og kjøpe noe nytt, at jeg heller ville finne noe gammelt og grønt, sa han: «Det høres helt riktig ut, og alle kjoler drømmer om å bli brudekjoler.» Den fyren forstår meg, dere.

Stil og stemning
Det blir et voksenbryllup, ikke et barnebryllup. Vi har jo ikke selv barn, og vi kommer ikke til å få barn, så det er ikke naturlig for oss å legge opp til et bryllup med barn til stede. Mange i omgangskretsen vår er småbarnsforeldre, og det er fint å gi dem muligheten til å tenke mest på seg selv denne helga. Det unner jeg dem alle! Dette er i hvert fall noe jeg ofte har hørt foreldre si i andre bryllup, at det kan gjøre godt å få et lite avbrekk, pynte seg og liksom bare være kjærester, så det føles fint å kunne legge til rette for det.

Fotograf
Det har vært viktig for meg å skaffe en bryllupsfotograf som kan ta bilder gjennom hele dagen, ettersom jeg selv er vant til å dokumentere begivenhetene. Jeg er tross alt journalist, pluss at jeg har blogget i evigheter, så for at jeg skal kunne slappe av, må jeg føle meg trygg på at noen andre tar de bildene som jeg selv ellers ville tatt. Det blir ren luksus å ha en profesjonell aktør i sving! Jeg valgte fotograf allerede i mars 2020, for over to år siden, og vi har hatt jevnlig kontakt siden, så jeg vil nesten si at vi er blitt nettvenner, hihi. Vi har hatt mange fine utvekslinger om personlig stil, fotostil, forventninger og forberedelser. Jeg har forsøkt å formidle hva slags bilder jeg ønsker meg, at jeg er glad i lyse, naturtro, tidløse bilder uten mye redigering, samtidig som jeg har stor respekt for fotografers uttrykk og egenart. Dessuten har jeg selvfølgelig gjort vedkommende oppmerksom på at jeg ikke er noen A4-brud; kjolen min er så mørkegrønn at den nesten er det motsatte av hvit, hoho, så det kommer til å utgjøre en ganske stor forskjell, og dessuten har jeg ikke tenkt å ha på meg noen annen sminke enn leppestift, for det har jeg ikke ellers heller. Jeg vet at det er uvanlig, men jeg vil se ut som meg selv, og jeg er tross alt vant til å se min egen helt naturlige hud på bilder, og det er de som kjenner meg også. Jeg forbeholder meg retten til å bli blank i fjeset i mitt eget bryllup, faktisk.

Invitasjoner og informasjon
Vi tok kontakt med venner og familie god tid i forveien, for å be dem holde av datoen. (Vi oppdaterte dem naturligvis også om utsettelsene underveis, noe som skapte litt forvirring, men det har stort sett gått greit. Vi håper og tror at det faktisk blir noe av denne gangen, den tredje gangen vi prøver… Alle gode ting er tre!) De fleste hadde allerede bryllupet i kalenderen da selve invitasjonene ble sendt ut, rundt et halvt år i forkant. De var for øvrig digitale, for det er så mye mer miljøvennlig, og så slipper man å bekymre seg for at de blir borte i posten! Jeg har laget ei bryllupsnettside der vi har samlet all informasjon om transport og overnatting og sånt. Vi bruker The Knot, etter tips fra ei venninne, og jeg synes det fungerer veldig bra. Nettsiden har også en RSVP-funksjon. Slik kunne folk fortelle oss om de kommer eller ikke, og melde seg på de ulike delene av bryllupshelga. Noen blir med på fredag og lørdag, noen på lørdag og søndag, noen bare på lørdag og noen på hele helga. Det er kjekt med oversikt, både for dem og for oss.

Gjester
Det blir en del folk. Jeg har stor familie, og jeg har innsett at vi har ganske stor omgangskrets ellers også. Man kan samle på seg en del venner i løpet av livet, og det er så mange vi har lyst til å ha med på feiringen! Selvfølgelig har vi måttet sette ei grense et sted, og den går sånn omtrent ved folk vi omgås (eller har omgått) relativt jevnlig, og dessuten har prisøkningen de siste årene gjort at vi har måttet stramme inn litt. Vi kunne lett invitert 200 stykker, men vi endte til slutt på rundt 170. Av disse er det omtrent 40 som ikke har mulighet, og det er altså drøyt 130 personer som kommer! Fy søren, som jeg gleder meg til å samle nesten alle jeg er glad i på ett sted!
Vi deler opp gjestene i middagsgjester og festgjester, og det er jo ganske vanlig, særlig i større bryllup. Jeg synes riktignok det er kjedelig å gå glipp av seremonien når jeg selv blir invitert som festgjest, så vi inkluderer samtlige gjester i vielsen. På bryllupsnettsiden har vi skrevet følgende:
«Vi har et (luksus)problem. Vi kjenner for mange fine folk! Ettersom vennekretsen vår er større enn lommeboka og lokalet, har vi dessverre ikke anledning til å spandere middag på alle… Derfor deler vi oss i to grupper når klokka nærmer seg halv seks, og møtes igjen til fest når kvelden kommer.»
Bryllupet består av fem arrangement fordelt på tre dager, og festgjestene er med hele veien, vi bare skiller lag når vi skal spise på lørdagskvelden. Mens bryllupsmiddagen pågår, med 90 stykker til bords, kan festgjestene velge å samles og spise på en gastropub i nærheten, der vi har reservert et eget rom til dem. Rundt 30 stykker har meldt seg på, så det blir nok god stemning her også! Vi kommer dessuten til å strømme talene, slik at de som ønsker det, kan få med seg den delen. Jeg vil at alle gjestene skal føle seg godt ivaretatt.

Pynt
Dette punktet er ikke så viktig for oss. Vi har ikke noe tema eller noen bestemte farger som går igjen, for eksempel. Vi gifter oss i en by vi ikke bor i, og lokalet er fint nok i seg selv, så vi kommer ikke til å frakte en masse dekor til Fredrikstad. Om jeg skal være ærlig, så frister det lite å bruke mye tid, tankevirksomhet og penger på pynt – og fra et miljøståsted er det jo helt håpløst å kjøpe eller lage store mengder greier som bare kastes dagen etter. Det er heller ikke dette man husker som gjest, mener jeg. Jeg har selv vært i 16 bryllup, og jeg har til gode å tenke «dette var hyggelig, men jeg skulle ønske det var mer pynt her», liksom. Det blir lys og blomster på bordene, men ikke så veldig mye mer.

Gaver
Vi ønsker oss ingenting, bortsett fra tid sammen med gjestene våre. Vi har alt vi trenger og mer til, så vi har ikke registrert noen ønskeliste noe sted. Vi ser på det som mer enn nok at folk setter av helga og tar turen! Det er den fineste gaven vi kan få.

Nei-lista
På nettsiden har jeg listet opp sånt som er vanlig når folk gifter seg, men som vi velger å ikke inkludere i vårt bryllup. Jeg vil helst ikke at folk skal bli skuffet når vi sløyfer en tradisjon de liker eller hopper over noe de forventer. (Dere vet jo allerede at det ikke blir noen hvit kjole, og det blir heller ingen brudebukett, ingen bryllupskake og ingen brudevals, for eksempel.) Vi har gjort noen utradisjonelle valg, så vi tenker at det er lurt å spille med åpne kort!

Ellers foregår planleggingen i det små og jevne, og har gjort det lenge. Vi har spart penger i mer enn to år, og vi sender eposter og tar telefoner i alle retninger. Vi har laget spillelister til ulike deler av helga, skrevet bordkort og startet med bordplasseringen. (Det finnes sikkert digitale tjenester for sånt, men vi gjør det på gamlemåten. Koselig!) Vi har gifteringer, med en nerdete inngravering, som ligger klare. Vi har begynt å sette opp en tidplan og en drøss med huskelister. Vi er i gang med å skaffe duker, lys, servietter og blomster. Vi har foreldre og forlovere som forbereder seg og gleder seg, og en konferansier som skal lede oss gjennom middagen, og vi planlegger en liten quiz. Vi har kjøpt gjestebøker så folk kan legge igjen en hilsen til oss, og spesielle såkalte arkivpenner som de kan bruke når de skriver, slik at blekket aldri blekner. Vi oppbevarer allerede en del sprudlevin i kjelleren, samt håndsprit og kaffe til samtlige gjester, så boden vår ser ut som en kolonial med veldig snodig utvalg, hoho.

Jonasflotte og jeg har visst hele veien at vi ønsker oss et stort bryllup og en skikkelig fest. Vi har vært i 15 bryllup sammen i årenes løp, og da gjør man seg noen tanker om hva man synes fungerer, og hva man klarer seg uten. Vi gjør dette på vår egen måte, og den store helheten betyr mer for oss enn de små detaljene. Så lenge vi faktisk blir gift, og folk får mat og drikke, tror vi at det blir ei hyggelig helg! Når det er så mange kvalitetsfolk på ett sted, kan det ikke bli annet enn bra. Det kommer barndomsvenner og Oslo-venner, folk vi ble kjent med i Paris og i London, søskenbarn og studiekamerater, tanter og onkler og tidligere kollegaer, det kommer folk fra Kristiansand i sør og Lofoten i nord, og fra England. Det er en overveldende tanke. Herlighet, vi blir 130 stykker! Jeg prøver å tenke at selv når noe går galt, noe som helt sikkert kommer til å skje, så vil vi være omgitt av folk som vil oss vel. Det gjør meg spent og rørt og glad, og jeg føler meg veldig heldig.

For dem som følger meg på Instagram, så har jeg en egen story som heter Wedding, hvor jeg deler en del små oppdateringer underveis. Det er kjekt å kunne legge ut noen bilder nå og da, uten å måtte sette seg ned og skrive et helt blogginnlegg. Samtidig kjennes det fint å ha gjort det også, for jeg er jo veldig glad i å dele tankene mine med dere, og dette blir tross alt en ganske stor begivenhet.

Da vet dere litt mer om hva planen er, og hvordan vi ligger an! Hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre!

Fy søren, som jeg gleder meg.

– – – – – – –
In other words: An update from the world of wedding planning! One month left, I can’t believe it! I’m excited and feel very fortunate. I have a story on Instagram called Wedding where I’ve posted some updates along the way, but it’s nice to sit down and write things out as well. For an English version, please use the translation widget. If you have any questions, ask away!

Pride and prejudice

Pride / etdrysskanel.com

Hva skal man si? Denne helga ble plutselig en viktig påminnelse om at vi har en lang vei å gå, selv her i Oslo, selv i 2022. En venn av søsteren min ble skutt på fredag. Han ligger på sykehuset og er på bedringens vei, heldigvis, men han ble SKUTT på åpen gate, trolig fordi han tilfeldigvis liker menn i stedet for damer. Han var ikke alene om å bli skadet, og to stykker mistet livet, og det hele er så forferdelig. Sånn kan vi ikke ha det, faktisk. Dette går ikke. Tidligere i måneden har det har vært snakk om sinte foreldre som reagerer på regnbuer i barnehagene rundt omkring, og nå regner jeg med at alle forstår hvorfor Pride er en viktig markering. Hvorfor vi fortsatt har en jobb å gjøre, alle sammen, for å skape et samfunn der mangfold og likeverd er en selvfølge, og der alle kan føle seg trygge når de går ut på byen en fredagskveld. Det burde ikke være for mye forlangt.

Det er dessverre ikke første gang hovedstaden vår rammes av meningsløs terror, og vi vet jo hva som er målet, nemlig å spre frykt og skape splittelse, men vi vet også at sånne angrep ofte har stikk motsatt effekt. Nå kan vi vise at vi bryr oss om hverandre, alle sammen, og at vi ikke aksepterer slike holdninger og handlinger. Hvis man vil vise sin støtte til saken, så kan man for eksempel donere penger, melde seg inn som medlem (eller støttemedlem) i en skeiv organisasjon, eller kjøpe Pride-flagg. (Nå ser jeg at det til og med er tilbud på dem rundt omkring, og at det er utsolgt en del steder. Vi kjøpte vårt for en tid tilbake, og selv da passet jeg på å gå rett til kilden, butikken til Oslo Pride, fordi jeg ville at pengene skulle gå til dem). Det blir også en stor samling på Rådhusplassen klokka 19.30 i kveld. Lørdagens fargesprakende parade måtte avlyses, og erstattes nå med en minnemarkering, og det er spådd regn hele dagen. Det er forsåvidt passende, for i motgang finner folk sammen, og i regnet kommer regnbuene fram.

– – – – –
In other words: This weekend was supposed to be a colourful celebration, and that had to be cancelled, and this evening there will be a a huge demo and a minute of silence instead. A friend of my sister’s was actually shot on Friday night. He’s in the hospital recovering and will be allright, but two others were not so lucky, and lost their lives. This is unreal. We still have a long way to go, even here in Norway, even in 2022. Love is love, people.

Up and down and sideways

Easter / etdrysskanel.com

Nå tar jeg påskeferie! Det blir godt, kjenner jeg, etter ei merkelig uke. På den ene siden har jeg blant annet kjøpt utypiske brudesko og vært på min første metalkonsert på evigheter, og på den andre siden har jeg fått triste nyheter om at en fin fyr har gått bort. Han hadde likt både skoene og konserten, det er jeg viss på.

Han ga meg min første jobb i serveringsbransjen, da jeg var en nyutdannet sommelier helt uten erfaring. Han mente at jeg hadde talent, og viste meg stor tillit fra start, og det betød så mye for meg. Vi jobbet tett sammen i to år, og han lærte meg en hel masse. Vi hadde utallige møter (som alltid dro ut, fordi vi endte opp med å diskuterte film og musikk), vi gikk på smakinger, vi gjorde endringer og la planer, vi drakk kaffe og cava, vi moret oss, både på og utenom jobb. Han var ikke bare en sjef eller en kollega, han ble en kompis. Vanligvis er jeg den første som sier «jeg er glad i deg», hihi, men i dette tilfellet var det ham, og så kunne jeg følge opp ved å si det samme med et stort smil. Det var slik han var; en type som ga av seg selv og som spredde glede. Han hadde venner overalt, han kjente folk i alle miljøer, han hadde vært innom så mange steder og gjort så mye rart. Han var en imponerende og inspirerende fyr, med mørk humor og mange jern i ilden. Han kunne være uforutsigbar, men han stilte alltid opp når det gjaldt. Han tok seg seg kanskje vann over hodet iblant, men han landet alltid på beina. En arbeidshest, en sjarmør og en rakker. Oslos uteliv ville ikke vært det samme uten ham. Man visste aldri hvor han dukket opp, man kunne treffe på ham hvor som helst, og han hadde alltid en stor klem på lur. Nå er det veldig rart at jeg aldri kommer til å snuble borti ham igjen. Han ble bare 48 år, og han etterlater seg enormt mange som kommer til å savne klemmene hans. Det skjedde brått, og det hele er fryktelig trist. Jeg kommer til å tenke på ham blant annet når det blir snakk om filmen Sideways, når det spilles bossanova, når jeg ser fine hawaiiskjorter eller når jeg drikker en ordentlig god cocktail. Jeg vet ikke når bisettelsen blir, og selv om jeg gruer meg, så er det godt at det ikke gjelder noen antallsbegrensninger for tida, for jeg er sikker på at det vil dukke opp ekstremt mye folk. Jeg har tenkt å låne ei hawaiiskjorte og gå i den, for det vet jeg at han hadde satt pris på.

Det tar litt tid før jeg stabiliserer meg emosjonelt i slike tilfeller, men nå venter i hvert fall et avbrekk. Jeg har tre feriedager foran meg, som skal tilbringes på hytta med familien, og så skal jeg jobbe i tebutikken på lørdag, og så har jeg to feriedager til, som blir tilbragt her i byen. Jeg håper på en fin blanding av ro og aktivitet. Først og fremst vil jeg bare være omgitt av mine kjære og føle meg takknemlig for alt vi har.

God påske, dere! Ta vare på hverandre. Fortell noen at dere er glade i dem. Jo oftere, jo bedre.

– – – – –
In other words: Oslo recently lost a good guy. For an English version, please use the translation widget.

Monday musings

Ny uke, den siste i mars, kan det virkelig stemme? Denne måneden har virkelig flydd forbi, men det er vel ganske klassisk at dagene går fortere når våren kommer for alvor. Det går fort rundt i hodet mitt også, skal jeg si dere. Her kommer et knippe ting jeg lurer og tenker på for tida!


Foto: Windows Spotlight

Kan man forelske seg i ei bru? Svaret er selvfølgelig ja, for Windows viste meg et bilde av dragebrua i Da Nang i Vietnam i morges, og se, for et mesterverk! Noen har kanskje fått det med seg i årenes løp, at jeg er litt ekstra glad i drager. Enten jeg finner dem i en butikk i New York, et smug i Edinburgh, en borg sør i Tyskland, ei hemmelig handlegate i London eller et slott i Kraków! Denne brua er med andre ord heeeelt meg, og den spruter til og med ild, muaha! Da Nang er herved satt opp på lista over drømmereisemål.

Hvordan vil torsdagens generalforsamling i boligaksjeselskapet gå for seg? Jeg har klart å forville meg inn i styret, haha, og det er så typisk, for jeg vil jo bare hjelpe til, og så ender jeg opp med å si ja til for mye og ta meg vann over hodet. Jeg lærer en masse, i det minste, og nå blir det i hvert fall generalforsamling på torsdag, den første vi har kunnet gjennomføre fysisk siden jeg ble styremedlem. Det blir spennende.

Hva er det med hele den Tate-LaBianca-drapssaken fra 1969 som gjør at den fortsatt lever i populærkulturen den dag i dag? Jeg kjente ikke til historien i noen særlig grad før jeg så Once Upon a Time in Hollywood da den kom i 2019, men da måtte jeg sette meg litt inn i saken i ettertid, for å forstå filmen bedre. Det var svært ubehagelig lesning. Jeg hadde hørt om Charles Manson, liksom, men ellers visste jeg ikke stort om selve drapene – og det er jo ikke så rart, med tanke på at de fant sted i USA i 1969, nesten 20 år før jeg ble født. Saken dukket opp igjen i brettspillet Time Stories forleden – vi spiller det med et vennepar, og scenarioet vi holder på med nå (Estrella Drive fra 2017), er også basert på de samme hendelsene. Tenk at de fortsatt brukes som utgangspunkt for slike ting, 50 år etter. Er det fordi flere av ofrene var berømte? Fordi drapene var så bestialske? Fordi Manson selv var så fullstendig forrykt? Det er vel en kombinasjon, kanskje. Ordentlig fælt er det uansett, også i dag.

Når kan jeg ta min aller første tur med den nye trikken? Den er visstnok skikkelig stilig! Jeg har sett den på avstand to ganger, og jeg kjenner flere som har tatt den, og jeg gleder meg til sjansen byr seg for min del!

Er det verdt å se Cruella kun for kostymenes del? De ble jo nettopp premiert med en Oscar, så det er nok en del inspirerende antrekk i omløp, i tillegg til et par veldig dyktige damer i hovedrollene. Filmen skal visst få en oppfølger også. Jeg har ikke prioritert å se den, men det bør jeg kanskje endre på? Forresten så har jeg lyst til å se Drive My Car, som vant prisen for beste utenlandske film, og som ligger på HBO.

Hva skjedde med trafikken i Carl Berner-krysset rundt klokka ett i dag? Det stoppet opp i alle retninger i en liten evighet – fra kjøkkenvinduet kunne jeg plutselig kunne telle 15 busser som sto bom stille samtidig. Den firkantede rundkjøringen («firkjøringen»?) er morsom, men jeg vet at en del bilister helst unngår den, og det skal kanskje litt mindre til før det stokker seg akkurat der.

Går det muligens mot russisk tilbaketrekning i Ukraina? Herlighet, jeg håper det. Dette varer og rekker, det er så trist.

Hvor rart ville det være om jeg ringte på hos fremmede i naboblokka og sa at jeg gjerne vil være vennen deres? Gaaanske rart, det skjønner jeg, men det pleide å være slik jeg gikk fram i barnehagen og på barneskolen, hvis jeg traff noen som jeg likte. Jeg bare ruslet bort og spurte: «Skal skal vi være venner?» Det ville kanskje fungere i voksen alder også? Saken er nemlig den at denne naboen har fire pinball-spill i stua si, så det er åpenbart snakk om en dødskul person! Jeg har aldri sett ham eller henne, og aner ikke hva vedkommende heter, men jeg kikker inn i leiligheten hver eneste gang jeg går forbi, og hvis jeg en dag ser noen i vinduet, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å vinke.

Hva slags sko vil jeg gifte meg i? Burde jeg prøve å finne et par skikkelige pumps i god tid før bryllupet? Jeg er veldig i tvil, for egentlig bryr jeg meg ikke om fottøy i det hele tatt; jeg er blitt superkjedelig på skofronten, jeg vil bare ha komfort og anvendelighet, og går nå nesten utelukkende med svarte sko fra Clarks eller Ecco. Sånn sett er det jo dumt å kjøpe et par i gull, sølv eller grønt til bryllupet, som jeg ville bruke lite ellers? Samtidig er dette muligens en fin anledning til å utfordre meg selv litt, og kanskje jeg vil føle meg ekstra pyntet om jeg ser ned på noe annet enn svarte føtter? Uansett er det vanskelig å finne sko brukt, for man må jo gå dem inn til de passer ens egen fot. Dermed blir det eventuelt et nytt par, og jeg vil som kjent ikke kjøpe noe nytt med mindre jeg må. Ordentlige sko er dessuten ikke billig, og for meg er det slik at det eneste som rettferdiggjør at man kjøper noe nyprodusert, er god kvalitet. Det må i det minste være noe som varer. Et nytt par med slike pumps vil sannsynligvis ende opp med å koste mer enn selve kjolen! ( Den er vintage, så klart <3 ) Er det legitimt, liksom? Jeg vet virkelig ikke. Jeg får tenke litt til.

Har jeg Oslos reneste vinduer akkurat nå? Det er ganske sannsynlig, vil jeg si. Det er så værhardt her oppe at jeg stort sett må pusse vinduer minst annenhver måned gjennom hele året, så jeg er blitt rene proffen! Jeg tok en runde i helga, og vasket rutene i balkongrekkverket også, og nå fryder jeg meg over hvor fint det er blitt.

Da vet dere litt om hva som rører seg i toppen her for tida! Hva tenker dere på i disse dager, mine venner?

– – – – –
In other words: These are some things I’m wondering and thinking about these days! For an English version, please use the translation widget!

Tankespinn på en tirsdag

Gratulerer med dagen til alle damer!
Det er motsetningsfylte tider, for vårsola gjør meg så glad, og krigen gjør meg så trist, og selv om jeg vet at det ikke hjelper at jeg gråter ved frokostbordet eller på trikken, så skjer det iblant likevel. Jeg skulle forresten gjerne møtt opp på 8. mars-markering i dag, slik jeg pleier, særlig med tanke på at det ikke ble noe i 2020 eller 2021, men jeg har dessverre ikke anledning, ettersom en forskyvning i arbeidsplanen gjør at jeg må jobbe i kveld for å rekke en innleveringsfrist. Sånn er (frilans)livet, og jeg håper det er mange andre som har mulighet til å ta turen. Sist var det rekordstort oppmøte, hvis jeg husker riktig? Det må jo ha vært i 2019, og da sluddet det, så jeg var kald til beinet lenge før appellene vår over. Det blir i det minste mye mer behagelige forhold for dem som tropper opp på Youngstorget i kveld! Ellers har min niese bursdag i dag, hun blir fire år, så vi skal videoringes etterhvert. Jeg gleder meg til å synge for henne gjennom skjermen, og i helga blir det ordentlig feiring på hytta med familien. Det blir skikkelig stas. Tror vi kommer til å stå på ski også, og det ser jeg også veldig fram til, for det er evigheter siden sist! Jeg har vokst opp med slalåmski, med turer til Trysil, Hafjell og Gol, med tungt utstyr og mange opphold i diverse varmestuer, med «knivsnø» i bratte heng og puddersnø utenfor løypene, og fått sååå mange gode minner. Nå er det intenst hyggelig å se at lille Fiona tar sine første turer i bakken, at hun ploger og øver og smiler stort, for jeg har også vært en fireåring på slalåmski, jeg vet akkurat hvordan det er! Jeg gleder meg for øvrig til å høre lyden av stavtuppene som danser mot isen når jeg står i skiheisen – det har alltid vært, og vil alltid være, en av mine absolutte yndlingslyder. Lyden av en ølboks som åpnes ligger også høyt oppe på lista, hoho. Jeg drakk øl i dusjen (det beste i verden) da vi gjorde oss klare for fest på lørdag kveld – ja, fest! Den første siden gjenåpningen, for en glede! Jeg bakte appelsinkake, og den ble god, og vi moret oss med en lappelek, og likevel ligger det et visst alvor over alle sammenkomster for tida. Det blir alltid snakk om krigen, alle kjenner noen, alle donerer penger og krysser fingrene, for hva mer kan man gjøre? Jeg håper det går seg til, jeg håper de ordner opp, jeg orker liksom ikke tenke på alternativet, og vi har alle nok å tenke på allerede, om vi ikke skal gå rundt og frykte atombomber i tillegg. Vi får bare krysse fingrene. Nå må jeg jobbe videre, dette har jeg egentlig ikke tid til, men jeg ville bare stikke innom, på kvinnedagen, på en bursdag, på en tirsdag, på en tilfeldig dag. Jeg håper den er god for deres del.

– – – – –
In other words: Just some random Tuesday thoughts! Happy Women’s Day to all my fellow ladies, by the way! For an English version, please use the translation widget.

One to ten

November / etdrysskanel.com

Da teller vi litt, tenker jeg!

Én: Rotte på skjermen i den nye serien And Just Like That, som bygger videre på Sex and the City – eller gjør den egentlig det? Jeg sitter ofte igjen med følelsen av at de som skriver denne serien, nesten ikke har sett den første, og ikke egentlig kjenner rollefigurene. Hvis du har lyst til å gi folk helt nye liv og nye personligheter, kan du like gjerne gi dem nye navn også, og bare begynne på nytt. Det er så mye som ikke virker naturlig for dette persongalleriet, som vi tross alt har fulgt så lenge. For øvrig føles mye påtatt woke, synes jeg, og dessuten får man følelsen av at folka er i søttiårene i stedet for i femtiårene? Det hele er ganske merkelig, må jeg si. Foreløpig er rotta, som er godt synlig i et hjørne seks minutter ut i den sjette episoden, det jeg liker best med hele serien, haha!

To: Nye typer potetgull jeg har vært på utkikk etter i det siste. Den ene fant jeg endelig i dag, det er den fra Maarud med rømme og pepper – to av mine favorittsmaker i ett! Jeg har lett etter den helt siden jeg smakte den på besøk hos en venn før jul, hoho. Den andre er den nye varianten fra Sørlandschips, tror jeg, med Gastromat! Lurer på om det er godt?

Tre: Doser med vaksine jeg kommer til å ha fått ved lunsjtider på mandag! Det går unna her i Oslo, så både Jonasflotte og jeg skal nå få den såkalte oppfriskningsdosen – og selv om jeg naturligvis skulle ønske at disse vaksinene først gikk til land som trenger dem mer enn vi gjør, kan jeg jo ikke gjøre annet enn å takke ja når jeg får tilbudet? Jeg håper virkelig at vaksinedekningen i verden vil jevne seg ut med tida.

Fire: Forsøk jeg trengte i dag på å klare punktet under.

Fem: Antallet bokstaver i hvert ord som legges ut på Wordle, der man skal gjette og tenke seg fram til en ny løsning hver dag. Gøy for oss som liker bokstavleker!

Seks: Dager på rad jeg tok hjemmetester i forrige uke. Det er foreløpig ny rekord, haha. Nysene kommer tett, og tårene renner, hver eneste gang.

Sju: Foreløpig påmeldte til en pub crawl i London i mars. Jeg ble så glad da jeg mottok den invitten (selv om det er for tidlig for oss å reise dit)! Brorparten av vennegjengen vår der jobber nemlig i helsevesenet, og han som inviterer er selv røntgenlege på sykehus, så når de nå planlegger en pubrunde i vår, sier det litt om korona-utviklingen i England den siste tida. Veldig lovende!

Åtte: Personer jeg kjenner her i Oslo som har fått påvist Covid-19 i løpet av den siste uka, og grunnen til at mitt eget forbruk av hjemmetester har vært så høyt. Foreløpig har jeg sluppet unna, men det virker som at planen nå er at alle skal få det på et tidspunkt, bare helst ikke samtidig? I så fall er det vel bare et spørsmål om tid for min egen del også. Så lenge jeg ikke får problemer med lukt og smak (jeg driver tross alt med te og vin), så går det sikkert helt greit. Kanskje noen som leser har egne erfaringer? Gikk det greit med dere?

Ni: Episoder i serien Avenue 5, som vi nylig har sett på HBO Max. (Kjekt at det finnes godbiter der, ettersom jeg er ganske skuffet over And Just Like That!) Det er en engelsk-amerikansk samproduksjon, en slags sci-fi-serie med mange kjente fjes, en utypisk og overraskende og ganske absurd affære, haha. Jeg likte den godt!

Ti: Hverdagsgleder fra den siste tida, på rekke og rad, sånn avslutningsvis! Todagershelg når man er vant til å jobbe på lørdager – herlighet, for en luksus! Kaffe på balkongen, med varme klær og sitteunderlag. Lukta av gran som sprer seg når vi støvsuger, ettersom vi ikke har byttet pose siden før jul, og den er full av barnåler. Gode ord fra fremmede som leser bloggen (tusen takk, jeg blir så glad!) som er innom butikken for å kjøpe te. Det å kunne ta opp boller fra fryseren. Nypussede vinduer. Fristende oppskrifter som tilfeldigvis består av sånt man allerede har. En ny utvidelse til et dataspill man er glad i. Merkbart mer lys om ettermiddagen, en måned etter solsnu. To øl på en bar i nabolaget i går, mine første ute siden alkoholforbudet ble opphevet. Stas!

God helg, folkens!

– – – –
In other words: Just a little list! For an English version, please use the translation widget. Happy weekend!