These days

January / etdrysskanel.com

Året mitt begynte med forkjølelse, kink i nakken, mobil på reparasjon og et digert blåmerke (fra nyttårsaften, høhø) som gjorde at jeg ikke kunne ligge som jeg pleier. Jeg har sovet sååå dååårlig siden nyttår. Det kunne bare gå oppover, med andre ord! På lørdag kunne jeg endelig hente telefonen min, som hadde ligget på verkstedet siden før jul, og nå er den helt som ny, så det var en lykkelig gjenforening. Jeg har også ristet av meg siste rest av tungt hode, verkende bihuler og sviende hals i løpet av helga, og blåmerket har jeg merket stadig mindre til, og så sent som i natt har smertene i nakken og skuldrene til sist forsvunnet. Da jeg våknet i morges, hadde jeg ikke vondt noe sted for første gang på nesten to uker, for første gang i år. Altså, fraværet av ubehag var øredøvende. Jeg følte meg lett og fri og heldig. Det fikk meg til å tenke på denne illustrasjonen fra boka jeg omtalte her. (Vil forstatt gjerne ha den på veggen, tror kanskje jeg må prøve å gjøre noe med det i år.) Nå sender jeg en tanke til dem som sliter med kroniske smerter, for det tærer sånn på energien og humøret når noe gjør vondt, og jeg lover å bevege meg litt ekstra på deres vegne denne uka.
January / etdrysskanel.comDet er så fint vær her for tida! I Oslo har vi hatt mange dager med klar, blå himmel siden årsskiftet. Jeg har sett mer til sola hittil i år enn jeg gjorde i hele fjor høst til sammen, føles det som! Nettopp dette sa jeg naboen tidligere i dag, da jeg møtte den eldre damen i første etasje idet jeg var på vei ut på butikken. Da svarte hun: «Du er sola mi, du. Alltid så fin og alltid så blid.» Å, for en hyggelig ting å si! Fikk nesten tårer i øynene bak solbrillene. Ja, jeg har måttet bruke solbriller i flere dager på rad, og det er jo en luksus i seg selv. Lav vintersol og klar, kjølig luft er helt herlig. Nå trenger vi bare snø på bakken, så er idyllen komplett! I det minste er det frost på bakken, slik at alt glitrer.

Takk for fine kommentarer på forrige innlegg, oppsummeringen av fjoråret! Jeg har så støttende og reflekterte lesere, og det setter jeg veldig stor pris på. Nå føles det litt mindre skummelt å fortsette på et innlegg som har ligget blant kladdene mine i mer enn et halvt år.

January / etdrysskanel.comDen første uka tilbake på jobb er alltid krevende. Jonasflotte og jeg bygger lego (ei boble!) om kveldene, eller leser i hver vår stol, eller ser noen episoder. Kanskje tar vi et glass, hjemme eller ute. I går var vi på kino, og jeg likte Knives Out kjempegodt! Jeg er så glad i filmer, serier, bøker og spill der brikkene faller på plass til slutt, der man tenker og gjetter hele veien, og til sist får løsningen på mysteriet. Det er så tilfredsstillende når man skjønner sammenhengen, når det hele står klart for en, når knutene løses opp. Litt sånn føltes det i morges også, som om alle knutene var borte, når alt var i orden igjen, og jeg kunne bevege meg fritt uten å ynke meg. Det måtte danses litt på et tidspunkt, bare fordi det ikke gjorde vondt, bare fordi jeg ikke lenger hadde noen grunn til ikke å danse. Det sa jeg til naboen også, som svar på hvorfor jeg alltid virket blid. Jeg er ikke alltid blid, men jeg er som regel blid, og det er fordi jeg som regel ikke har noen grunn til ikke å være det.

– – – – –
In other words: My year began with a cold, an awful wry neck and a huge bruise (from our New Year’s Eve party, haha) that kept me from lying on my side, the way I usually do. I’ve hardly gotten any sleep these past couple of weeks, but everythings has slowly gotten better, and today I woke up for the first time this year and felt no pain anywhere. I mean, the absence of discomfort was overwhelming. What a relief! I felt light and free and lucky. It made me think of this illustration from the book I wrote about here. (I still want that print, I should look into it.) Now I send some warm thoughts to those who suffer from chronic pains, because always hurting really takes a toll on one’s energy and disposition, and I promise to move on their behalf as well this week.
My phone, that had been in the repair shop since before the holidays, was finally done this weekend. It was a happy reunion. The weather has also been on our side lately – we’ve had so much sunshine! I feel like I’ve seen the sun more so far this year than I did during all of last autumn. I said just that to my neighbour today, the elderly lady on the ground floor, when I met her on my way to the grocery shop, and do you know what she said? «You’re my sun. Always nicely dressed and always in a good mood.» What a lovely thing to say! I almost teared up behind my sunglasses. Yes, I’ve worn sunnies several days in a row, and that really says something about these bright, clear days we’ve been having. Now all we need is some more snow, and the winter idyll will be complete. At least it’s frosty and glittery everywhere.
I want to say thank you for the kind comments I received on my last post, the one where I summed up last year. My readers are so supportive and reflected, and I truly appreciate it. Now it feels a bit less scary to continue writing a post that has been among my drafts for more than six months.
The first week back at work is always demanding. In the evenings, my fellow and I build Legos (a beetle!), read our books in our comfy chairs or watch something, and maybe we grab a drink, here at home or at a local pub. Yesterday we went to the cinema, and Knives Out was really my cup of tea. I love films, series, books and games where everything falls into place in the end, where you wonder and guess from the start and then get all the answers at the end. Mystery solved, loose ends tied up, all knots untangled. It’s so satisfying! That was how I felt this morning as well, as if all the knots had been untied, when I could move freely without wincing. I actually had to dance around a bit today, just because I could, just because it no longer hurt, so I had no reason not to dance. That was what I said to my neighbour as well, when she said I seem like I’m always in a good mood. I’m not always in a good mood, but I usually am, simply because I have no reason not to be.

2019 in retrospect

Turtle dress / etdrysskanel.com

Det er på tide å oppsummere året som gikk! For femte gang tar jeg utgangspunkt i Clara sine spørsmål. Vi kjører på!

Gjorde du något 2019 som du aldrig gjort förut?
Jeg besøkte nye steder, holdt nye vinkurs og smakinger, streiket, kjørte førerløs buss, spilte rulett og ble forlovet! Smått og stort, som vanlig.

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg byttet jobb i høst, og det er jo alltid en prosess. Jeg gruet meg veldig til å si opp den gamle jobben, fordi jeg trivdes så godt der, men jeg kjente da jeg gjorde det at det var riktig. Da begynte jeg å synge for meg selv igjen, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde gjort det på kanskje en måned – et klart tegn på at det er noe som tynger i underbevisstheten.

Vilket datum från år 2019 kommer du alltid att minnas?
22. februar. Dagen vi forlovet oss. Det var en fredag, og jeg hadde jobbfri, og det var en kald og klar kveld, og han fridde utendørs. Jeg husker at da vi kom inn igjen og skulle drikke champagne, ble vi sittende lenge på gulvet i gangen, helt fortumlet. Vi hadde vært kjærester i nesten ti år på det tidspunktet, men det var stort for oss, og det er det fremdeles.

Vilka länder besökte du?
USA (California) i mars/april, Tyskland (vintur) og England i mai, og så Tyskland igjen (familietur) i november.

Vad spenderade du mest pengar på?
Turen til California i vår, for da ville vi liksom gjøre det skikkelig; vi kjørte rundt i 15 dager og oppsøkte og opplevde alt vi hadde lyst til. En utrolig variert og vellykket ferie! Ellers har det definitivt gått mest til sparing, for vi har jo et bryllup å tenke på.

Bästa köpet?
Jeg har ikke gjort så mange store kjøp, annet enn mitt nye kamera, og det er jeg fornøyd med. Det var brukt, i likhet med praktisk alt annet jeg har kjøpt i 2019, og det føles knallbra. (Mer om kameraet, pluss noen andre bruktfunn, her.) Omtrent alt kan skaffes uten at man behøver å kjøpe noe helt nytt, i hvert fall her i hovedstaden, så nå prøver jeg alltid det først! Jeg har blant annet funnet flere kjoler, to ytterjakker, mange bøker, ei advokatlampe, lys til balkongen og barneleker til min niese i bruktbutikker eller på Finn. Sånn akter jeg å fortsette!

New camera / etdrysskanel.comVad önskar du att du gjort mer?
Lest bøker. Jeg leste bare ti, tolv bøker i 2019, omtrent halvparten av det som er vanlig for meg. Det var et uttalt mål at jeg skulle sy når jeg vanligvis ville lest, og det var helt nødvendig med mengdetrening for å bli litt tryggere ved symaskinen, men i år kjenner jeg at jeg må lese mer igjen. Jeg skulle også gjerne blogget mer, men som vi snakket om her, må vi nok bare forsone oss med litt lengre opphold mellom innleggene.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Brukt tid på epost. Jeg tok faktisk en runde før jul og sa opp en masse nyhetsbrev og sånt, slik at det nå venter langt færre uleste eposter når jeg åpner innboksen. Utrolig godt!

Gjorde någonting dig riktigt glad? 
Ringen, frieriet og forlovelsen. Festlige sammenkomster med gøyale folk. Min Kit-Cat Clock. Snøen i januar og februar, og sommerens uker med knallvær. Gamle skjørt og kjoler, som jeg var så heldig å få fra flere hold i løpet av året. God musserende vin. Venner og familie (min lille niese blir stadig morsommere!). Utepils. Jonasflotte. Leiligheten vår, som vi tilbragte vårt første hele år i, og som føles som den optimale rammen rundt tilværelsen.

Och ledsen?
En kjip fyr i Los Angeles som sa at jeg var stygg, og raset av følelser som den kommentaren utløste. Det høres kanskje dumt ut, og det er rent pinlig å skrive det, men jeg har slitt med dårlig selvbilde hele livet, så det var ordentlig vondt, både der og da og lenge etterpå. Det blusser fortsatt opp iblant, og gjør meg usikker og trist, og så får jeg selvfølgelig dårlig samvittighet, fordi jeg egentlig har det så bra, og så blir jeg enda mer selvkritisk, og så føler jeg meg enda mer utilstrekkelig, og så blir jeg enda mer trist. En ond sirkel av beste sort.

Största misstaget?
Jeg mistet mobilen min i bakken, slik at skjermen ble knust. En dum og dyr tabbe. Jeg trøster meg med at det bare har skjedd meg denne ene gangen, på alle de årene jeg har hatt smarttelefon, men det er ikke som om man får rabatt hos reparatøren av den grunn…

August / etdrysskanel.comBästa boken du läste?
Jeg har som nevnt sydd mer og lest mindre dette året, men blant høydepunktene var klassikeren Lord of the Flies (William Golding) og den helt spesielle Everything is Illuminated (Jonathan Safran Foer). Dessuten leste jeg hele Don Rosa-tegneserien Skrue McDucks liv og levnet, og det er jo faktisk et mesterverk.

Bästa serie?
Dead to Me var veldig bra, synes jeg, og andre sesong av The Good Place, og så oppdaget jeg Crazy Ex-Girlfriend i 2019. Altså, det er så sært og annerledes, så karikert og over-the-top, og samtidig noe av det beste jeg har sett på TV? Jeg likte de nye sesongene av BoJack Horseman og Stranger Things middels godt. Ellers likte jeg den siste sesongen av A Series of Unfortunate Events, men jeg ble skikkelig skuffet over finalen. For øvrig har vi sett mye Seinfeld i år, og det meste der står seg fortsatt!

Bästa filmen?
Once Upon a Time in Hollywood, tror jeg.

Beste spill?
Dette punktet legger jeg til selv, hoho. Jeg må trekke fram Return of the Obra Dinn. Fy søren, det er det feteste jeg har spilt på lenge. Man undersøker ei seilskute som forsvant på sjøen i 1803, og skal finne ut av hva som skjedde med alle de 60 som var ombord. Skulle ønske jeg var litt mindre glup, slik at det varte mye lenger, muaha. Ellers rundet jeg The Longest Journey i vår, så jeg nevner det selv om jeg begynte på det i 2018, for det var en stor spillopplevelse. Fikk også spilt litt VR gjennom min bror, og synes I Expect You to Die var helt topp. Bra jeg ikke lever meg noe særlig inn i sånt, da.

Vad var din största framgång på jobbet 2019?
I vår ble Champagneria nominert da Norges beste vinkart skulle kåres. En ære! I sommer ble jeg intervjuet av Dagbladet i forbindelse med Vin og vegetar, det var stas! Jeg har også dubbet jevnt hele året, og fikk synge min første hele sang i en serie – dødsgøy. Ellers har jeg holdt flere morsomme vinkurs på ulike kanter av landet, samt tilknyttet meg flere nye kunder som tekster. Jeg har tjent nok penger til å kunne spare litt, og det er jeg godt fornøyd med.

Största framgång på det privata planet?
Jeg sydde mitt første plagg fra bunnen av! Det var nyttårsforsettet mitt, og det føltes som en bragd, haha. (På bildet under har jeg for øvrig på meg en topp som jeg laget av en herreskjorte, og jeg har også sydd et putetrekk til sofaen og noen andre småting. Hver gang jeg blir ferdig med et syprosjekt, kan jeg liksom ikke tro at jeg har fått det til!)

Oneself / etdrysskanel.comVar du gladare eller ledsnare i 2019 jämfört med tidigare år?
Begge deler, egentlig. Stort sett hadde jeg det veldig bra, men tvilen og tungsinnet har kommet og gått i perioder.

Något du önskade dig och fick?
En smaragdring og en forlovede. Herlighet, at det går an.

Något du önskade dig och inte fick?
Gjenopprettet og stabil selvfølelse, haha.

Vad gjorde du på din födelsedag 2019?
Jeg fylte 32 år, og feiret med en gjeng fine folk på Gaasa!

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Sollys i november og snø i desember. (Årets to siste måneder var skikkelig traurige her i Oslo.) Bedre selvbilde.

Vad fick dig att må bra?
Økt klimabevissthet. Turer i skogen. Nok søvn. Katter. Analoge aktiviteter som brettspill, puslespill og lego etter mye skjermtid. Jonasflotte. Det å ikke flytte, for første gang på fire år. Gode forutsetninger og godt selskap.

Vettakollen / etdrysskanel.comVad fick dig att må dårligt?
Tankeløst overforbruk og matsvinn – jeg har vel fått en slags klimaangst. For lite søvn. Uvisshet angående egen og andres helse. Kommentarfelt. Min indre kritiker.

Vem saknade du?
Venner i utlandet, som vanlig. Min lille niese, når vi hadde vært mye sammen – dette overrasket meg, hoho!

Mest stolt över?
Skjørtet jeg sydde, London-guiden jeg delte her inne, at Vin og vegetar fikk såpass mye positiv oppmerksomhet og at jeg ikke kjøpte noe nytt med mindre det ikke var mulig å finne det brukt.

Högsta önskan just nu?
At vi skal klare å finne et selskapslokale som er stort nok og fint nok, i passelig avstand fra Oslo, med overnattingsmuligheter i nærheten, der det er lov med medbragt mat og drikke. Det er mye vanskeligere enn ventet, men det skal nok gå.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Jeg skal riste av meg tristessen (og skrive et innlegg om det, for å få de tunge tankene ut av hodet). Jeg skal spare enda mer og planlegge bryllup, i stedet for å ha nyttårsforsett. Ellers skal jeg fortsette som før, for jeg lever tross alt slik jeg helst vil, som den heldiggrisen jeg er.

Oneself / etdrysskanel.comHer ser vi mine mest populære Instagram-bilder fra året som gikk. Forlovelsen, snø, reiser, gamle kjoler og store smil.

Enn de mest populære blogginnleggene, da?
I toppen troner innlegget om ringen, ikke overraskende. Så kommer oppdateringen angående den nye jobben, og så London-guiden. Så følger den oppdaterte hjemme hos-reportasjen og to innlegg om lure ting jeg bruker og grønne ting man kan gjøre. Så kommer innlegget om tiårsdagen vår, og så denne lille Oslo-guiden. Ikke verst, hihi! Tusen takk for at dere leser!

Når jeg tenker tilbake på dette året, vil det alltid være året vi forlovet oss, og når jeg blar gjennom fotoalbumene mine fra 2019, ser jeg små og store utflukter, masse hverdagsglede, gøyale påfunn, nerdete aktiviteter og sosiale sammenkomster i skjønn forening. Jeg håper 2020 vil by på mer av det samme. Måtte vi få et godt år, alle sammen!

– – – – –
In other words: Here’s a summary of 2019!
Did you do anything in 2019 that you’d never done before? Yes, I visited new places, hosted new wine tastings and classes, went on strike, played roulette, roda driverless bus and got engaged! Did you go through any transitions? I changed jobs this fall, which is always a process, but I could tell it was the right thing for me. I started singing to myself again, and suddenly realised I hadn’t done that for a month – a sure sign my subconcious is dealing with something. What were your biggest accomplishments? A date to remember: The 22nd of February, when we got engaged! He proposed outdoors, and when we went back inside to oped a bottle of champagne, we had to sit on the floor in the hall for a while, because we were all giddy. We’d been together for almost ten years at that point, but the engagement was, and still is, a huge deal for us. Where did you travel? To the US (California) in April/May, to England in May and twice to Germany, once on a wine study trip and once with my family. The best thing you bought: My new camera. Although it wasn’t actually new – I have almost exclusevly bought pre-loved stuff this year, and I feel great about that. What did you spend the most money on? Our trip to California – we wanted to do it properly! Plus, saving up for the wedding. What made you really happy? The snow in Januray and February, and the weeks of amazing weather that we got in summer. Good bubbly. Old skirts and dresses, which I was lucky enough to get quite a few of from different sources. My Kit-Cat Clock. My fellow. Our flat, in which we spent our first full year, and which feels like the perfect frame around our lives. What made you sad? A mean guy in Los Angeles who called me ugly, and the avalanche of feelings that his comment triggered. It might sound silly, and it’s embarassing to admit, but since I’ve struggled with self-image issues all my life, it was so painful – at that moment and for a long period afterwards. I still get down about it from time to time, and it makes me insecure and sad, and then I feel guilty, because I’m so privileged, after all, and that guilt makes me all the more self-critical, which makes me even more sad. It’s a delightful spiral. Who did you miss? Friends abroad, as always, and my little niece. This last part was a surprise to me! Something you wanted and got: An emerald ring and a fiancé! Something you wanted and didn’t get: A rebuilt and stable self-image, haha. What did you do on your birthday? I turned 32, and gathered some friends and had some beers! Best reads this year: Lord of the Flies (I get why it became a classic!) and Everything is Illuminated, plus the collected Life and Times of Scrooge McDuck, which is just a masterpiece. Best film: Once Upon a Time in Hollywood, I think. Best TV shows: Dead to Me and The Good Place. This year’s seasons of BoJack Horseman and Stranger Things were good, too, but not as good as earlier seasons, in my opinion. I did really like the last season of A Series of Unfortunate Events, but I was disappointed by the finale. However, I discovered Crazy Ex-Girlfriend this year, and I think it’s some of the best TV I’ve ever seen. Biggest mistake: I dropped my phone and broke the screen. A stupid and expensive thing to do. Wish I did more: Read books. I decided to spend that time sewing instead, and I glad I got better at sewing and more comfortable with my sewing machine, but I have missed the books. I also wish I could have blogged more often, but as we talked about here, we’ll just have to accept longer intervals. Wish I did less: Spent time on email. I actually went through my inbox before the holidays and unsubscribed from lots of newsletters and stuff, so that I now have fewer unopened envelopes every time I check in. Lovely. What made you feel good? More climate awareness.. My fellow, family and friends. Walks in the the forest. Not moving, for the first time in four years. Cats. Analogue activities after lots of screen time. Our flat. Were you more happy or more sad than previous years? Both, actually. Generally I’ve been happy, but the doubt and the dark clouds have come and gone. What are you most proud of? My home-made skirt, the London guide here on the blog, the traction that my wine blog has gained this past year and my no-new-stuff policy. What do you wish for right now? I wish to find a wedding venue which is the right size and the right distance from us, which is pretty and has enough accomodation relatively nearby, and which allows catered food and our own alcohol. It is so much harder than expected, but it has to be possible. What do you want to differently this year? I want to shake off this tristesse once and for all – and write about it, to get those heavy thoughts out of my head. Oherwise I’m going to keep up what I’m already doing, as I’m basically doing whatever I want, since I’m such a fortunate little lady. I’m curious to see what this new year has in store!
By the way, my best nine Instagram photos are and nice mix of thappy things – the engagement, snow, travels, old dresses and big smiles. My most popular blog post was definitely the one about the ring, and then the one about my new job, and the London guide, the updated home tour and two posts about clever things I use and green things we can do at home, and then the post about our tenth anniversary and this little Oslo guide. Thank you so much for reading! When I look through my photo albums from 2019, I see lots of little adventures, social gatherings and everyday magic, which is exactly what I like, and I hope there is more of that to come. I wish you all the best for 2020!

Wedding tips wanted!

Om rundt to år skal jeg i et bryllup. Mitt eget.

Ja, det blir nok en lang forlovelse for vår del – det er ingenting som haster når man allerede har vært kjærester i ti år, hoho. Egentlig er det slik at den eneste grunnen til at vi velger å gifte oss, er at vi vil ha en skikkelig svær fest! Da må det planlegging og penger til, så vi tar oss god tid. Jeg får likevel stadig spørsmål om hva vi har tenkt, og det er ikke alltid like lett å svare. Jeg har mange tanker om hva jeg vil, men like mange tanker om hva jeg ikke vil! Det blir ikke noe tradisjonelt bryllup, såpass vet vi, men det kan nok hende at det blir et ganske stort et. Om det er praktisk mulig, da. Det virker som at man bør begynne med gjestelista og se hvor mange folk man egentlig må ha plass til, mat til og drikke til? Vi er så smått i gang der, og så har vi en del ønsker og idéer ellers også. Jonasflotte og jeg har vært i ganske mange bryllup sammen, og da gjør man seg jo noen tanker om hva man synes at fungerer. Det er mye inspirasjon å hente, og ikke minst er det mange som sitter med verdifulle erfaringer! Jeg skal prøve å være flink til å spørre mine gifte venner om råd og hjelp underveis i prosessen. Nå tenkte jeg at jeg kunne spørre dere også! Jeg har tross alt utrolig innsiktsfulle og reflekterte lesere, hihi. Dersom noen av dere som leser har noe dere vil dele, så tar jeg imot alskens tips med stor takknemlighet. Er det noe du skulle ønske du visste da du begynte å planlegge bryllup? Noe som ble glemt? Noe som kostet dobbelt så mye som ventet? Noe man like gjerne kunne sløyfet? Noe du synes jeg bør vite? Jeg er lutter øre, og blir veldig glad for alle innspill!

Herlighet, en vakker dag er det JEG som er bruden.

S+T
K & K, Røros
C+JM, Kristiansand
C+JM, Kristiansand
M&T, Biri
S+T
K & K, Røros
M&T, Biri

– – – – –
In other words: I’m going to a wedding in about two years. My own. Yes, this will be a long engagement. There is no rush when you’ve already been together for ten years, haha – and the only reason we want to get married, is to throw a massive party. That takes planning and money, so we’ll give ourselves time. However, I have started thinking, we both have, and I get lots of questions about what our thoughts are. We know it’s not going to be a traditional wedding, but it might be a big one. I believe it might be a good idea to start with the guest list, so that we know how many people we need room for and food for and drink for, and then take it from there? I’m going to ask my married friends if they have any pointers, and I’d also like to ask you, my wonderful readers! If you’ve planned a wedding and gotten married, is there something you wish you knew beforehand? Or something you forgot, something you could have skipped, something you think I ought to know? I’m all ears, any tips are greatly appreciated! My gosh, I’m going to be a bride one day.

Spring, sprang, sprung

Stillheten fra forrige innlegg skulle visst innta bloggen også, men som noen kanskje har sett på Instagram, har jeg vært i England! På studietur! Jeg har besøkt vingårder og lært mer om engelsk vin, et kjempespennende tema, sammen med moren min. Det er så fint å kunne dele vininteressen med henne! Vi er begge sommelierer, og det tror jeg kanskje vi er helt alene om i Norge? Uansett var det nå England som gjaldt, og det føltes sååå bra å være tilbake, og turen ble veldig vellykket! Nå har jeg riktignok vært utenlands i både mars, april og mai, og jeg gleder meg faktisk til å slippe å pakke kofferten på en stund, og holde meg hjemme i juni og juli. Den nordiske sommeren er tross alt helt unik og helt vidunderlig! Nå lukter det så godt overalt at jeg blir helt tummelumsk, og de lange, lyse kveldene gir mer energi og tiltakslyst. Inntil videre nyyyter jeg våren, og når sommeren kommer, skal jeg ønske den hjertelig velkommen.

May / etdrysskanel.comJeg kom hjem til støvsugde gulv og en bukett liljekonvall på stuebordet. Så hyggelig! Nå lukter det like godt inne som ute, det er ren luksus. Heldigvis er både luktesansen min og stemmebåndene mine i orden igjen, siden forkjølelsen er neeeesten helt borte! I dag tekster jeg et matprogram, rydder opp i innboksen og vasker klær. Snart skal jeg ta en kaffe ute med en venn, og så tror jeg kanskje at jeg har lyst på fajitas til middag? Dessuten har jeg lyst til å lese ut boka jeg holder på med, klassikeren Robin Hood, og kanskje se en episode av Black Mirror til kvelds. Jeg liker å ta det litt rolig etter å ha vært på tur, det er godt å pusle hjemme. Jeg har gjort mitt beste for å slappe av mellom slagene i det siste, for det kjennes alltid som om hele livet setter opp hastighet når våren kommer! Jeg veksler av med et kafébesøk i mitt eget selskap, en time ved symaskinen, en rusletur før sengetid for å se på solnedgangen og lukte på syrinene. Det er sånt som føles bra.

May / etdrysskanel.comPå den andre siden er jeg så ivrig etter å være sosial! Jeg gleder meg sånn til alt det fine og gøyale som ligger og venter, og til å være omgitt av folk! Jeg er superklar for utepils og grilling og bursdagsfeiringer og utdrikningslag og sommerfester og bryllup og utflukter og alt det andre som kommer tett i tett framover. Det handler vel om å finne balansen, som alltid!

Jeg skal bare henge opp klesvasken og bli kvitt hosten først.

May / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: So, I was talking about silence, and then the blog was silent for a while, but as you may have seen on Instagram, I’ve been to England! I’ve been touring the southern parts, visiting vineyards and learning about English wine with my mother, who is also a sommelier. I feel so fortunate to share it with her, we can attend tastings and take trips together, it’s great! Now I’m taking it easy, working from home and doing laundry, and I like having some calm days after returning from a trip. Now I’ve been abroad in March, April and May, so I’m actually looking forward to staying home in June and July, not having to pack a suitcase for a while! The Nordic summer is amazing anyway, so I prefer to be here, enjoying the long, bright days and nights. I came home to a freshly hoovered flat and a bouquet of lily-of-the-valley on the dining table yesterday. Now it smells as good indoors as it does outdoors! The fragrant trees and flowers all around make me so happy this time of year. Luckily my sense of smell and my ability to make sound have both returned, I have all but kicked my cold entirely. I’m very happy about that, since life seems to speed up when spring arrives! Now I’m so ready for beers and barbecues and birthday celebrations and hen dos and summer parties and weddings and excusions and all the other things that are just lined up in the months to come. I can’t wait! I’m just going to finish my book and go for a walk first, and then spend some time alone at cafés, do some sewing and watch a few episodes in between. It’s all about the balance!

The ring that should not be

I årevis har jeg tenkt «…og så tar jeg den grønne ringen», når jeg har satt sammen et antrekk i hodet. Problemet var bare at jeg aldri har hatt noen ring med grønn sten. Jeg, som er så glad i ringer og så glad i grønt! Jeg har gått rundt og ønsket meg en sånn i så lang tid, og sett den så tydelig for meg i hodet, at jeg endte opp med å tro at jeg faktisk hadde en.

Selvfølgelig skulle jeg ha en grønn ring. Etter mange år tok jeg tak, for sånn kunne det ikke fortsette. Om morgenen 1. januar sa jeg det høyt for første gang, til Jonasflotte, at jeg ville kjøpe meg en smaragd. Det skulle være en belønning til meg selv, for hardt arbeid og standhaftighet i 2018. Endelig var tida inne.

(Dette har altså opptatt meg siden nyttår, men jeg har ikke vært åpen om det, fordi jeg har vært så usikker på om det i det hele tatt ville bli noe av. Her kommer derfor en gjenfortelling av hele hendelsesforløpet, som jeg så gjerne skulle delt med omverdenen underveis! De som bare er middels interessert i nervepirrende kjøpsprosesser, kan hoppe ned til bildene, om de vil.)

Selvfølgelig gjorde jeg litt research, for jeg visste ingenting om smaragder fra før. Jeg gikk til en juvelér og spurte meg for. Jeg lærte at smaragder er sjeldne og skjøre. En stor andel blir faktisk knust når vanlige gullsmeder behandler dem uten å vite nok om dem! Jeg fikk høre at stenen burde komme fra Colombia, for der har de høyest kvalitet. Jeg ble fortalt at noen metaller, som sølv, er for myke til å brukes i smykker med smaragder – stenene må sitte godt fast, i et hardt og solid materiale. Med denne kunnskapen begynte jeg å lete.

Selvfølgelig måtte ringen være brukt. Jeg vil jo helst ikke ha noe nytt lenger i det hele tatt. Da jeg spurte meg for hos noen forhandlere av brukte smykker her i Oslo, fikk jeg høre at smaragder ikke har vært spesielt vanlige i Norge. De få som fantes for salg, var ofte veldig små, og jeg ville ha en sten med en viss størrelse. Ikke så stor at den blir upraktisk eller at den ser ut som juggel, men stor nok til at den gjør litt ut av seg. Dessuten ville jeg helst ikke ha en firkantet smaragd, selv om det er den tradisjonelle slipingen for akkurat denne edelstenen – jeg synes diamantfasongen er finere. Apropos diamant: Det ville jeg heller ikke ha. Veldig mange klassiske smaragdringer består av én smaragd omkranset av diamanter, men jeg ville bare ha selve smaragden. Den skulle altså helst både ha riktig størrelse og riktig form, og hele ringen, selv om den skulle være brukt, måtte naturligvis være i god stand. Jeg gjorde det ikke lett for meg.

Selvfølgelig var det Etsy som ble redningen! Der fant jeg en nydelig vintage-ring med én colombiansk smaragd på en hel karat, med flott fasong og klar farge. Den var satt i platina, altså ikke i gult eller hvitt gull. (Dermed ble det litt research på platina også, for det visste jeg heller ikke noe om. Det viser seg å være et edelt metall som er sjeldnere, tyngre, tettere og mer holdbart enn gull, så det var jo bare en bonus!) Den var akkurat slik jeg ville ha den, og det var noe eget ved denne ringen. Jeg kjente det i magen da jeg så på bildene. Jeg sjekket at det var returmuligheter ved kjøp, og forsikret meg om at selgeren var en seriøs aktør. Han holder til i USA, kjøper brukte smykker på estate sales over hele landet og får en gemolog til å vurdere alle varene sine. Han bor i staten Ohio og byen Dayton – som passende nok har kallenavnet Gem City. En edelsten fra Gem City, sånn måtte det bli!

Selvfølgelig var det en annen person som også ville kjøpe ringen, når den etterhvert skulle betales. På skjermen dukket det plutselig opp en advarsel i rød skrift: Én unik ring lå i to personers handlekurver! Jeg holdt på å få panikk, men beholdt roen i stor nok grad til at den havnet hos meg, ikke hos den andre personen. (Jeg håper virkelig at vedkommende fant noe annet.)

Selvfølgelig tok det flere dager før betalingen gikk gjennom. Jeg var så redd for at selgeren skulle miste tålmodigheten og velge å gi ringen til den andre kjøperen i stedet! Til slutt kom pengene fram, og ringen var offisielt min.

Selvfølgelig fungerte ikke sporingen av pakken på veien over havet, så i to uker ante jeg ikke hvor den var. Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg, men i denne perioden var jeg et nervevrak.

Selvfølgelig ble det rot i tollen, noe som førte til ytterligere en ukes forsinkelse, frustrerte telefonsamtaler og en altfor stor sum som måtte betales ved henting på postkontoret. (De tusenlappene kom heldigvis i retur fra Tolletaten, ettersom avgiften var beregnet på helt feil grunnlag.) Da jeg gikk hjem med pakka i veska, tenkte jeg: Hva om ringen er ødelagt? Falsk? Borte?

Selvfølgelig kom den altså fram til sist, mot slutten av februar, nesten en måned etter at jeg hadde funnet den og falt for den. Endelig var den hos meg! Den kom i en anonym, brun bobleplastkonvolutt.

The ring that should not be / etdrysskanel.comOppi den lå det en liten eske, og oppi den lå det et etui. (Kan noen høre Yzma si «og så legger jeg den esken i en annen eske, og så poster jeg den esken til meg selv»? Det var naturligvis det jeg tenkte!)

The ring that should not be / etdrysskanel.comInni etuiet var den, min nye forelskelse og følgesvenn. Smaragd og platina og en drøm som har gått i oppfyllelse.

The ring that should not be / etdrysskanel.comSelvfølgelig synes jeg at den er det fineste som finnes. Enkel, klassisk, tidløs.

Jeg tok den med tilbake til den samme juveléren, som bekreftet at det var skikkelige saker, og som tilpasset størrelsen for meg. Nå sitter ringen på fingeren min, og den funkler i lyset, og den gjør meg så intenst glad!

The ring that should not be / etdrysskanel.comVet dere hva som er det aller drøyeste ved denne ringen? La oss spole tilbake til den 1. januar, da jeg fortalte Jonasflotte om planen min. Da kom det fram at vi begge faktisk hadde tenkt visse tanker om ringer og sånt som de kan symbolisere. Det var overraskende, og jeg hadde ikke trodd at slike tanker skulle dukke opp hos meg. Samtidig har vi snart vært kjærester i ti år, så dette er nok sånt som kan skje, selv hos individualister. Det endte med at vi gikk gjennom den ovennevnte prosessen sammen (det var godt å være to om det!) og at når ringen endelig kom fram, ble den brukt til å stille et spørsmål. Jeg svarte ja på det spørsmålet, og nå er vi forlovet!

Det hele er ganske stort og litt skummelt og veldig surrealistisk, men når jeg kjenner etter, og tenker på at vi liksom har valgt hverandre, føles det også ganske… selvfølgelig.

– – – – –
In other words: For years I have thought «…and I’ll wear the green ring» when I’ve put together an outfit in my head. The only problem has been that I’ve never actually had a ring with a green stone. Me, who loves rings and loves green! I have wanted one for so long, and seen it so clearly in my head, that I started believing I really had one! This could not go on.
Naturally, something had to be done, and I decided to get a green ring. On the 1st of January I said it out loud, I told my fellow that I was going to buy an emerald, as a reward for my hard work and perseverance in 2018. It was finally time.
(This has been on my mind since the very beginning of the year, but I didn’t want to share for fear that it wouldn’t actually happen. Therefore, here’s the whole story! If you’re not really into detailed accounts of nervous purchase processes, haha, you can just skip to the end.)
Naturally, I had to do some research. I knew nothing about emeralds, so I went to a jeweler to learn a little about these precious stones. It turns out that they are rare and fragile. Apparently a large amount of emeralds are shattered by goldsmiths, who handle them without knowing what they are doing! The jeweler said that the stone should come from Colombia, because that’s where the best quality emeralds are found. I was also told that some metals, like silver, are too soft to properly protect emeralds, so the band had to be made of something hard and sturdy. With this knowledge I started looking.
Naturally, it had to be a pre-loved ring. I hardly buy anything new anymore. I asked around at some shops selling used jewellery here in Oslo, but they told me that there aren’t really a lot of emeralds in circulation in Norway. The ones I found were often very small, and I wanted a stone of a certain size. Not too big, so that is would be impractical or look tacky, but big enough. What’s more, I didn’t want a square stone, although that is the traditional emerald cut. I just like the diamond cut better. Speaking of diamonds, I also did not want that. Many typical emerald rings have one emerald surrounded by several diamonds, and I just wanted the one stone. Which had to have the right size and cut. I wasn’t making it easy.
Naturally, the solution was Etsy! I found a beautiful vintage ring which ticked all the boxes – it had a single, Colombian emerald of one whole carat, with the right cut and a beautiful, clear colour. It was set in platinum, not yellow or white gold. (I had to do some research again, because I knew nothing about platinum either. It turns out that this noble metal is rarer, heavier, denser and more durable than gold, which was a nice bonus!) This ring was exactly what I wanted, and there was something special about it, I could feel it in my stomach when I looked at it. I checked that there was a return policy, just in case, and that it was offered by a serious seller. He is an American, who buys vintage jewellery at estate sales all over the U.S. and has all his wares checked by a gemologist. He lives in Ohio, in the town of Dayton, which has the nickname Gem City! A precious stone from Gem City, that was clearly it.
Naturally, there was another person who also wanted the ring. When I was ready to pay for it, a warning in red popped up on my screen: There is only one of this unique item, but it’s in two people’s shopping carts! I totally panicked, but luckily I was able to keep my cool sufficiently to actually complete the purchase before the other person. (I do hope they found something else.)
Naturally, the payment took several days to go through. I was so afraid that the seller would run out of patience and give it to the other buyer instead! Luckily the money reached their destination at last, and the ring was officially mine.
Naturally, the tracking of the package didn’t work. For two weeks when it crossed the sea, I had no idea where it was. I’m not normally a person who worries, but during those weeks I was a wreck.
Naturally, there was trouble in customs, resulting in another week of waiting, frustrated phone calls and a huge sum of money having to be paid. (Luckily, that money soon came in return, since the toll fee was calculated on a wildly wrong basis.)
Naturally, it did arrive at last. At the end of February, almost a month after I’d found it and fallen for it. When I walked home from picking it up at the post office, I kept thinking: What if it’s broken? Fake? Gone? I had to open the package to find out. It came in a regular brown envelope, with a box inside, with another box inside (can you hear Yzma? I could!), and then there it was. My ring, my new crush and companion. Emerald and platinum and a dream come true.

Naturally, I think it’s the most beautiful thing ever. Simple, classic, timeless. I brought it back to the same jeweler, who confirmed that it was the real deal, and adjusted it to fit me. Now it sits on my finger, glittering in the light, making me so happy!
Do you know what the craziest thing is about this ring? Let’s go back to the first of January, when I told Jonas about my plans. Something surfaced then, some thoughts it turned out we’d both had about rings and what they can symbolise. It was surprising, I didn’t think these thoughts would come to me. The again, we’ve been a couple for almost ten years! It happens, I guess, even to individualists. We ended up going through this entire process together (thank goodness), and when the ring finally came, it was used to ask a question. I answered yes to that question, and now we’re engaged!
This whole thing feels huge and kind of scary and very surreal, but when I think about it, the fact that we’ve chosen each other, it also feels quite… natural.

10 simple, green changes we can make at home

Her kommer ei liste med ti ting vi enkelt kan bytte ut hjemme, for å gjøre husholdningen og hverdagen litt mer miljøvennlig!

Hva med å la 2019 bli det grønneste året vårt hittil? Jeg vet at det kan virke demotiverende når det føles som at hele planeten går til helvete, og jeg vet også at det er fort gjort å tenke at våre små, dagligdagse sysler har liten innvirkning på det store bildet. Hvem bryr seg vel om én person kildesorterer, når store land bruker fossilt brensel og bryter klimaavtaler? Heldigvis er det faktisk slik at alle monner drar. Når vi forbrukere velger bærekraftige, gjennomtenkte løsninger framfor impulskjøp, sløsing og masseproduksjon, påvirker vi etterspørselen på markedet og retningen i samfunnet. Det er godt å vite!

I løpet av det siste året er jeg blitt mer bevisst på bærekraft og miljø, i likhet med veldig mange andre. Det føles bra, og jeg synes faktisk det er litt morsomt å la det gå sport i miljøtanken – hvilke små grep kan jeg ta, som vil utgjøre en forskjell? Finnes det andre, grønnere måter å gjøre dette på? Jeg stiller meg disse spørsmålene stadig oftere. Vi mennesker er jo vanedyr, som gjerne velger minste motstands vei. I vårt moderne samfunn er det for eksempel helt vanlig å kjøpe ting for å bruke dem én gang og så kaste dem. Det er jo, når man tenker over det, ganske absurd? Vi burde jo velge ting som kan brukes flere ganger når vi først betaler for noe, det er da åpenbart? Hvis ikke, må vi bare betale på nytt neste gang, i stedet for å bruke det vi allerede har. Det er selvfølgelig slik veldig mange produsenter tjener gode penger, ved å få det til å framstå som mer praktisk å bare kjøpe og kaste uten å tenke, men vi lar oss ikke lure, eller hva? Det er naturligvis bedre for lommeboka vår om vi kjøper ting som varer. Dessuten er det bedre for kloden vår, fordi det krever mindre energi og ressurser å lage én varig gjenstand enn å lage store mengder ræl. Vi skjønner da såpass!

Med fare for å virke morbid: Nå pleier jeg å tenke «kan jeg ha denne til jeg dør?» hver gang jeg kjøper noe, muaha.

Greit, til lista! Jeg er ingen miljøekspert, og jeg kan fortsatt forbedre meg på veldig mange felt, men jeg vil gjerne tipse om ti ting jeg har god erfaring med å erstatte hjemme. La oss bytte ut…

– Neglebørsten!
Den er som regel laget av plast, men de finnes også i tre! Man bør jo velge fornybare materialer når man kan, og dessuten er det mye finere med treverk, synes jeg!

Greener / etdrysskanel.com– Såpeflaskene i plast!
Dette er også et estetisk pluss, samtidig som det er mer miljøvennlig. Alltid en bonus! Når man behøver mer håndsåpe på badet, er det er jo egentlig bare tull å kjøpe ei ny flaske hver gang, når det bare er innholdet man trenger mer av? Kjøp eller behold én såpedispenser som du liker, og kjøp refill med håndsåpe på butikken. Ikke alle typer finnes som refill, men flere gjør det. Jeg håper at det blir stadig bedre utvalg etterhvert, slik at jeg kan kutte ned på plastflasker innen flere kategorier! (Det aller mest miljøvennlige er forresten gode, gammeldagse såpestykker. Foreløpig sliter jeg litt med det, for jeg synes det er så umåtelig stusselig med sånne inntørkede fliser som man til slutt ender opp med, haha. Vi har riktignok et såpestykke i en kopp på badet i dette øyeblikk, så vi får se om jeg blir vant til det etterhvert.)

Greener / etdrysskanel.com– Oppvaskbøsten!
Disse er også som regel lages av plast, når de like gjerne kan lages av fornybart materiale. Vår variant i tre selges i hvert fall hos Søstrene Grene og Normal her i Oslo. På denne kan man dessuten bytte ut hodet, slik at kan ikke trenger å kjøpe nytt skaft når busten blir slitt!

Greener / etdrysskanel.com– Sugerørene!
De fleste har vel fått med seg at plastsugerør er en ganske stor miljøsynd? For det første er de stort sett aldeles unødvendige, så lenge man har hender å holde drikken sin med, og for det andre havner de i havet og i magen på uskyldige dyr. I dag er det heldigvis slik at veldig mange store sugerør-aktører, som diverse serveringssteder, kutter ned på bruken og bytter ut den vanlige plasten med nedbrytbar plast. (Sånn er det blant annet på Champagneria, der jeg jobber.) Vil man bruke sugerør hjemme, så finnes det gjenbrukbare varianter i for eksempel metall! De er helt topp å bruke, for de knekker ikke (slik plastsugerør gjør), og de løser seg ikke opp i væsken (slik papirsugerør gjør), og de setter ingen smak. Dessuten ser de stilige ut, og det følger med en slags piperenser-børste som gjør det enkelt – og ganske gøy – å vaske dem. Jeg fikk mine i gave, så jeg vet dessverre ikke hvor de er kjøpt, men jeg vet at de er i handelen!

Greener / etdrysskanel.com – Tørkerullen!
Dette har jeg skrevet om før, det at vi sluttet å kjøpe tørkepapir og gikk over til å bruke kluter i stedet. Vi har kanskje 40 stykker, så det har aldri skjedd at vi har gått tom, og de kan vaskes og gjenbrukes omtrent i det uendelige (Mikrofiberklutene vasker jeg i en spesiell vaskepose som gjør at eventuell mikroplast ikke havner i vannet, forresten. Finnes blant annet hos Kid Interiør.) Når det en sjelden gang dukker opp noe som jeg ikke liker tanken på å tørke opp med en klut, for eksempel om jeg skal fjerne sølevann fra skitne sko på gulvet i gangen, bruker jeg dopapir. (I ærlighetens navn er det jo ikke som om det er aktuelt å slutte med dopapir, haha, så det har man alltid tilgjengelig.)

Greener / etdrysskanel.com– Papirserviettene!
Jeg har gått til anskaffelse av fire sett tøyservietter i ulike farger, som kan brukes om hverandre og hver for seg, til hverdags og til fest. Det er så mye mer elegant og klassisk med stoff enn papir på bordet, synes jeg! Dessuten er stoffet mykere enn papir, og det har bedre oppsugningsevne. Etter bruk er det bare å slenge serviettene i skittentøyskurven, og etter vask er de like fine. Jeg gidder ikke å stryke dem, men jeg synes det bare er sjarmerende med litt skrukkete lin og bomull! (Jeg vet forresten ikke så mye om tekstilindustri, men jeg har prøvd å velge tøyservietter av god kvalitet som kan vare leeeenge, og som er merket med sertifiseringer for bærekraftig produksjon.)

Greener / etdrysskanel.com– Handleposene (pluss frukt og grønt-posene) i plast!
Jeg bruker utelukkende tøynett når jeg handler. Tidligere syntes jeg at det var lett å glemme å ta det med når jeg skulle på butikken, men vendepunktet kom, som jeg har nevnt før, da jeg skjønte at jeg kunne ha et tøyett liggende klart i veska til enhver tid. Det var en åpenbaring, haha! Inni tøynettet ligger forresten en hullete vaskepose som jeg bruker til frukt og grønt. Man tar hva man har!

Greener / etdrysskanel.com– Tannbørsten!
Tenk så mange plasttannbørster man bruker i løpet av et liv? Endelig finnes det tannbørster i miljøvennlig materiale, som bambus-tre! Den vanligste typen heter Humble Brush og selges nå på ordinære matbutikker, selv i mindre byer. Hurra! Jeg har prøvde både den og et annet merke som heter Suztain, og begge fungerer helt utmerket, selv om jeg foretrekker sistnevnte fordi den er litt slankere og glattere. Vi kjøper våre på Normal her i Oslo.

Greener / etdrysskanel.com– Plastfolien!
Vi har ikke hatt plastfolie i huset på over et halvt år. I stedet bruker vi oppbervaringsbokser til middagsrestene, den halve paprikaen og de andre tingene vi ellers ville pakket inn i plast. Vi har et godt utvalg ulike typer og størrelser, så det finnes som regel alltid en boks som passer! Dessuten har jeg kjøpt vokspapir, som kan formes rundt alt mulig, dersom det er upraktisk med en boks. For eksempel kan man pakke inn ei skål med innhold, eller et helt brød. Vokspapiret kan vaskes og brukes igjen og igjen. Det skader heller ikke at det er pent å se på, hihi! Mitt kommer fra Bee’s Wrap og er kjøpt hos Agent M.

– Bomullspinnene!
Q-tips heter vel bomullspinner på norsk, og det er et veldig misvisende ord, ettersom det er 90 % plast og 10 % bomull i dem. Disse små greiene havner overalt i havet og naturen, og dessuten er de helt unødvendige! (Her har jeg ikke noe illustrasjonsbilde, ettersom jeg sluttet å bruke bomullspinner for flere år siden.) Vi mennesker er utstyrt med noe så utrolig som selvrensende ører, så her er det snakk om et konstruert behov, og det kan være skadelig å føre ting inn i øregangen. (Faktisk må produsentene skrive eller vise på pakningen at man ikke skal bruke q-tips i ørene. Det hadde de selvfølgelig ikke gjort om de ikke måtte, for alle bruker dem jo i ørene?) Vekk med dem!

Green / etdrysskanel.com– Batteriene!
Det tok pinlig lang tid før jeg skjønte at oppladbare batterier er greia. Hittil har vi kanskje seks stykker – pluss en lader, så klart, som kan får kjøpt for eksempel på Clas Ohlson. Min plan er å bytte ut alle batteriene i boligen vår med oppladbare varianter, etterhvert som de blir tomme. I mellomtida er det selvfølgelig viktig å gjenvinne de gamle, brukte batteriene – vi pleier å legge dem på kommoden i gangen, slik at det er lett å ta dem med seg når man går for å handle. Jeg tror alle dagligvarebutikker har innlevering av både batterier og lyspærer i våre dager? Så enkelt og greit!

Det var ti ting på rappen! Jeg vil understreke enda en gang at jeg ikke er noen ekspert, og at det fortsatt er mange endringer jeg kan gjøre, men jeg håper disse tipsene kan være til nytte for noen. For de som vil vite mer og gjøre mer, kan jeg enda en gang anbefale Stine sin blogg!

Mitt neste prosjekt nå, foruten å jobbe med mitt forhold til såpestykker, er å slutte med våtservietter til ansiktet. Det er også et sånt konstruert behov – hvorfor kjøpe pakker med vått kunststoff som man drar over fjeset én gang og så kaster, når man bare kan bøye seg over vasken og bruke vannet og hendene? Vil man få en litt skrubbende effekt i tillegg, kan man satse på den klassiske vaskekluten. Nå har jeg ikke kjøpt våtservietter siden jeg gikk tom rett etter nyttår, og foreløpig fungerer det veldig bra. Kanskje kommer jeg til å kjøpe ei pakke en gang iblant, om jeg skal på telttur eller noe sånt, for man har jo ikke alltid tilgang til vann, men til hverdags klarer jeg meg uten.

En annen ting som er verdt å nevne er at vi bør bytte ut ting gradvis, over tid, når det vi allerede har er oppbrukt eller ødelagt. Det virker jo mot sin hensikt om vi kjøper en masse ting vi ikke trenger, eller kaster fullt brukbare saker, selv om målet er å bli mer miljøvennlig. Da går vinninga opp i spinninga, som man sier der jeg kommer fra. Det beste er en gradvis overgang, og da blir det også mindre overveldende, noe som gjør det enklere å få nye vaner og holde på dem. Slik kan vi skape oss en mer miljøvennlig livsstil med tida, litt etter litt.

Jeg har stor tro på 2019, altså! Vi kan faktisk gjøre verdenen som omgir oss til et litt bedre sted, sånn helt i det små!

– – – – –
In other words: My quest for a more environmentally friendly lifestyle continues! I’ve made some changes over the last year that I’m very happy with. I’m no expert, and I can improve in many ways, but maybe these tips can be of use to someone. At least these little changes work for me! Let’s replace…
– The nail brush! I never saw a wooden one until recently. Why is that? Who says little things like this have to be made from plastic? Obviously, renewable materials are a better choice (when we have the choice). I also thinks that little wooden accents are much prettier! – Plastic soap bottles! Why do we buy a new bottle when all we need more of is what’s inside? If we keep or buy a container that we like, we can just get refills from here on out. – The dish washing brush! (I know some countries hardly have them, but here in Norway we are brush people, not sponge people.) They can be wooden, too, and ours has an exchangeable head, so you don’t have to replace the whole things when the bristles get worn. – Plastic straws! By now, most people know how harmful these silly little things are to our planet, but luckily there are alternatives in biodegradable plastic, paper or metal! I have these stainless steel ones, which come with a tiny brush that makes them easy (and fun!) to clean. – Paper towels! I’ve mentioned earlier that we stopped buying paper towels, as inthe roll for the kitchen, that ends up being used for all kinds of little things. Now we use cloths instead, which we wash (in a guppy bag which keeps the microfiber ones from polluting the water) and reuse time and time again. Works like a charm! In the rare event that I have to clean up something that I don’t want to use a cloth for, like when wet, dirty shoes leave stains on the floor by the door, I just use toiled paper instead. (Let’s face it, nobody’s going to stop buying or using toilet paper anytime soon, so we’ll always have that on hand if needed.) – Paper napkins! The ones in fabric are softer, more absorbant and easy to wash. We now use them for every occasion. Cloth napkins look so much more classy, too! – Shopping bags! This is old news, but fabric tote bags are the future. I keep one in my hand bag at all times, so I don’t have to remember to bring one when I go grocery shopping, and rolled up inside it is a little bag for fruit or vegetables. – The toothbrush! Imagine how many plastic sticks one person uses and throws away during a lifetime? Luckily, toothbrushes are now available in sustainable bamboo wood, at least here in Norway, in most regular supermarkets. – Plastic foil! We keep our leftovers and stuff in boxes, we have a collection of different sizes, and if that’s not practical, I have reusable wax sheets from Bee’s Wrap on hand. They work beautifully! – Q-tips! These things are 90 % plastic, which ends up in the oceans, and they are actually completely unnecessary. Humans are equipped with self-cleaning ears, and all medical professionals say that we are not supposed to stick anything into them. The q-tip producers actually have to mark their products with a warning or an icon that shows you’re not supposed to use them in your ears. They wouldn’t do that if they didn’t have to, since that is normally how people use them. Let’s stop. – Batteries! It took me a long time to realise the beauty of rechargeable ones, but now I’m replacing all the batteries in our home as they run out. (Plus recycling the old ones, of course.)
Let’s make 2019 our greenest year yet!

L’orchidée

Orchid / etdrysskanel.com

Jeg har alltid sett på orkidéer som divablomster. Jeg kan ikke huske å ha kjøpt noen, for jeg har hørt at de trenger gjødsel og spesielle potter, pluss sånne pinner og klyper og greier. Gidder de ikke engang holde hodet oppe selv, liksom? Takke meg til grønne planter som bare står der og gir av seg selv uten å kreve spesialbehandling, hoho.

I mai fikk vi en orkidé, med potte og pinner og klyper. Den kom på døra som en gave fra banken da vi hadde kjøpt leiligheten, og på kortet sto det «gratulerer med ny bolig!». (Med andre ord var det en «takk for at dere er blitt våre gjeldsslaver»-blomst, og den dyreste potteplanten noensinne… Veldig hyggelig likevel, haha!) Den blomstret da vi fikk den, naturlig nok, og jeg satte den i vinduet på soverommet vårt. Jeg tenkte: Her får du forhåpentlig nok lys, og du får finne deg i å få vann en gang i uka, sånn som resten av den grønne gjengen her. Vi får se hvordan dette går.

Det har gått veldig bra, faktisk. Den sto og var fin gjennom hele sommeren. Så falt alle blomstene av, og et raskt søk på nettet viste at den ikke nødvendigvis var fortapt, men at orkidéer kan blomstre igjen etter noen måneders dvale. Jeg klippet vekk de bare stenglene (det er sikkert ikke det ordet man bruker, men jeg kaller dem det), kuttet litt ned på vanningen og glemte egentlig hele greia. Plutselig, midt på vinteren, dukket det opp en ny stengel. En morgen bare var den der, helt uten videre. Nesten litt ekkelt? Etter en stund var den blitt såpass lang og tung at den lente seg mot vinduet, så jeg støttet den opp med pinne og klype, og tenkte: Din latsabb.

Belønningen kom nå etter nyttår, for nå har den nye stengelen slått ut i full blomst. Så fiiin! Nå kjenner jeg at jeg er blitt litt glad i denne orkidéen. Den har bodd her sammen med oss siden starten. Tenk at jeg har klart å holde liv i den såpass lenge, gjennom flere årstider og faser, og fått den til å blomstre på nytt. Det hadde jeg ikke forventet, men det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Moralen er vel at man ikke skal fnyse av divablomster uten å ha erfaring med dem, i klassisk ikke-skue-hunden-på-hårene-stil, og at det finnes håp for meg også.

– – – – –
In other words: I thought orchids were divas. I never bought one, because they need special pots and and sticks and stuff, and if they can’t even be bothered to hold their head up without help, they are not fit for my home. Then I got an orchid, in May. We got one, I should say, it was sent to our door as a present from our bank after we bought our new flat. (In other words it was a «thanks for owing us lots of money for decades to come» flower, and the most expensive potted plant ever, haha.) I put it in our bedroom window and thought: I’m not giving you any specail treatment. We’ll see how this goes. It went very well actually. It bloomed all summer. Then the flowers fell off, but a quick search showed that there might still be hope, that orchids can bloom again after a few dormant months. I cut off the bare things, the green arms or whatever, and reduced the watering a bit, and almost forgot about it. Then, mid-winter, a new thing appeared! Freaky! After a while it became long and heavy and was leaning on the window, and so I used a stick to hold it up and thought: You lazy bugger. The reward came now, in January, because it’s flowering again! It’s so pretty, and I feel attached to it now. It has lived here with us from the start, and I’ve actually managed to keep it alive through seasons and stages, and it wasn’t actually as difficult as I thought. The point is, I guess, that you shouldn’t judge diva flowers without having any experience with them, and that there is hope for all of us, including me.