2022 in retrospect

Når jeg ser tilbake på året som har gått, så er jeg mer tilfreds og takknemlig enn på lenge. 2022 begynte riktignok i lockdown, for januar var preget av omikron, skyhøye smittetall og stor mistrøstighet, men så kom februar med en ny strategi, og med en ny gjenåpning av samfunnet. Håpet steg, og mot slutten av måneden sendte vi ut bryllupsinvitasjonene våre, og tenkte at det kanskje faktisk ville bli noe av denne gangen, sju måneder fram i tid, på tredje forsøk? Krigen brøt ut Ukraina, og vi fikk en påminnelse om at det er flere ting enn virus som kan skape store ringvirkninger. I løpet av mars fant vi famlende fram til en slags ny normal – de aller fleste ble syke, og de aller fleste ble også helt friske igjen, heldigvis. Også april var preget preget av korona, så det ble ikke full familiepåske i år heller, men fin ble den! Da mai kom, begynte det å gå seg til for alvor. Da kunne vi feire 17. mai som før, og vi tok vår første utenlandstur på årevis! I juni dro terroren oss ned på jorda igjen, for selv om noen skygger svinner, blir andre liggende igjen, i mørke hjørner vi må fortsette å jobbe for å lyse opp. Sommeren ble likevel skikkelig fin, selv om juliværet ikke var all verdens, og ferieukene bød på mange gleder. I august uteble den store smittebølgen som mange hadde fryktet, og det så lovende ut, og bryllupsforberedelsene gikk i høygir! September var den store bryllupsmåneden, for HURRA, vi klarte det, alle gode ting er tre! I oktober ble det total utladning, men også mini-bryllupsreise. I november fikk vi bryllupsbildene, og delte dem med familie og venner, og gjenopplevde dagen sammen med dem, og svømte i gode ord og fine minner. På den annen side presterte jeg å pådra meg et brudd i ankelen, og det var en kontrastfylt tid. Jeg var helt eller delvis sykemeldt i hele desember, så den måneden ble ikke som planlagt, men vi gledet oss stort over en juleferie uten restriksjoner! Jeg oppdaterte litt om stort og smått ved solsnu. Siste halvdel av året viste det seg forresten at det gikk an å bli nesten like lei av å høre om strømpriser som vi en gang hadde vært av å høre om smittetilfeller. Er det ikke det ene, så er det andre, hoho!

Det er på tide å svare på Claras årlige spørsmålsliste!

Gjorde du något 2022 som du aldrig gjort förut? Ja, fra småtteri som å karamellisere sitroner for første gang, besøke Sarpsborg eller skrive en mountain shanty (!), til større ting som å bli drukket ut eller brekke mitt første bein og få min første sykemelding. Det gikk opp og ned, haha. Sist, men ikke minst: Jeg giftet meg!

Genomdrev du någon stor förändring? Jeg gikk fra å være frøken til frue. Fy søren, det er ganske fjernt…. Ellers ble jeg flinkere til å spare vann, ettersom det var vannmangel i Oslo i sommer. Nå skrur jeg av krana med albuen mens jeg såper inn hendene, hver gang jeg vasker meg, og kan ikke skjønne at jeg ikke alltid har gjort det?

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Jeg prøver å merke meg og huske alle navn, men det begynner å blir mange barn å holde styr på. De aller ferskeste har jeg ikke fått hilst på ennå, for det kom et par nye verdensborgere så sent som i høst, men det store «etterslepet» fra pandemien fikk vi stort sett hamlet opp med i løpet av 2022. Det var jo ganske mange som både flyttet og formerte seg i løpet av de årene, så i sommer oppsøkte vi diverse venner og fikk oppdatert oss på diverse livssituasjoner, og det var veldig hyggelig!

Skien / etdrysskanel.comVilken dag från år 2022 kommer du alltid att minnas? 12. februar, den nye gjenåpningen, og alle dagene som innebar «første ordentlige etellerannet etter to år med pandemi»! Fra nasjonaldagen og Tom Waits-løpet i våres, via diverse bursdagsfeiringer og et slektstreff med morssiden i sommer, til pub-til-pub i høst og juletrefest med storfamilien nå i romjula. Endelig! Ellers er det selvfølgelig noen dager som utmerker seg litt ekstra: Utdrikningslaget mitt, og hele bryllupshelga vår, og aller mest 24. september 2022, dagen vi giftet oss.

Dog någon som stod dig nära? Jeg har dessverre vært i to begravelser i år, som var helt forskjellige. Det at denne fyren er borte, har jeg fortsatt ikke helt blitt vant til, både fordi han var en så livsglad og allestedshenværende type, og fordi det skjedde så brått. Sånt tar tid.

Vilka länder besökte du? I år kunne jeg reise hjem til både London (poenget med turen finnes her) og Paris! Med andre ord ble det turer til England og Frankrike, og gleden var enorm.

Bästa köpet? Dette er såååå kjedelig, men vi byttet ut kjøkkenvifta etter å ha irritert oss over den i fire år, og det føles så bra. Den nye både fungerer bedre og bråker mindre enn vår forrige, og dessuten har den kraftigere lys og er mer energieffektiv, og ikke minst slipper jeg å stange i den hele tida. Hverdagsluksusen tar uventede former iblant, gitt.

Saknade du något under år 2022 som du vill ha år 2023? Nå er vi på mikronivå, men jeg trenger et par ensfargede strømpebukser som er ordentlig hvite, etter at mitt forrige par (kjøpt i London) gikk i stykker i starten av året. Rart at det skal være så vanskelig å finne, da?

Gjorde någonting dig riktigt glad? Ja! Jeg fikk tre ekstra gode nyheter i år, først da det ble kjent at det kom et nytt Monkey Island-spill, og så da jeg fikk en frilansjobb jeg ikke hadde trodd jeg skulle få, og så det ble klart at Kaizers Orchestra skulle innta scenen igjen! (Billetten til den første Oslo-konserten deres er heldigvis i boks, og jeg gleeeeder meg til å synge og gråte sammen med likesinnede, hoho.) Ellers ble jeg glad av den nye trikken, Wordle, god sprudlevin, alle påmeldingene i forkant av bryllupet og alle de fine tilbakemeldingene i etterkant.

Vad önskar du att du gjort mer? Spontane og tilfeldige ting, kanskje? Dette året var naturlig nok preget av bryllupsrelaterte aktiviteter fra start til slutt; det krever mye planlegging å lage fest for 130 gjester over tre dager, og det er mye jobb både før, underveis og etter. Det tok to uker å hente seg inn igjen i etterkant, haha, og det var minst en hel måned i høst der vi ikke hadde noe mental eller sosial kapasitet til overs. Ettersom bryllupet var hovedfokuset vårt, har vi liksom vært litt i pausemodus på noen andre fronter, så det blir fint å kunne løfte blikket mer i 2023! Jeg håper også å kunne sy mer, for det har jeg hatt lite overskudd til.

Vad önskar du att du gjort mindre? Brukt munnbind på jobb de første seks ukene. Hatt smerter og sovet dårlig de siste seks ukene. Ellers klødde jeg hele våren, hahahuff, og det tok lang tid å finne ut hva det skyldtes. Først trodde jeg at det var skyllemiddelet, fuktighetskremen eller en annen ytre påvirkning som gjorde at jeg fikk små, røde flekker i huden, men det viste seg å være elveblest, som en bivirkning av korona! (Vi hadde jo pesten i husholdningen i februar, da «alle» hadde det, i forbindelse med gjenåpningen. Her er en liten rapport fra isolasjonsuka!) Det er visst ganske vanlig å få en slik reaksjon etter en virusinfeksjon, og hver femte person er innom elveblest i løpet av livet, så det er utbredt og udramatisk, og det går over av seg selv. I mellomtida kan man knaske antihistaminer, og så slutter det å klø – i hvert fall var det slik for min del, ettersom det var en mild variant. Irriterende, men heldigvis ikke alvorlig i mitt tilfelle. Det kuleste med elveblest er for øvrig selve navnet, for det kommer ikke av «elv», slik jeg trodde, men av «alv»! I gamledager trodde man at det var alvene som hadde blåst på huden!

Favoritserier från året som gått? Only Murders in the Building, Our Flag Means Death, Wednesday, Dead to Me, Abbott Elementary, Reboot. (Årets nedtur var for øvrig And Just Like That. For et havari… Har ikke blitt så skuffet siden Gilmore Girls: A year in the Life!)

Bästa boken du läst i år? Jeg leste 15 bøker i 2022, og det jeg koste meg aller mest med, var faktisk å lese hele Harry Potter-serien om igjen på originalspråket. Det var mer enn ti år siden sist, så det var en nostalgisk og intenst hyggelig gjenforening, og jeg forstår flere av nyansene for hver gang! Ellers likte jeg The Once and Future Witches riktig godt.

Beste film? (Dette punktet legger jeg til selv, for det mangler på den opprinnelige lista.) Everything Everywhere All at Once. Encanto, som riktignok kom før jul i 2021, men som jeg ikke så før i januar 2022. For øvrig ble jeg imponert over Chip & Dale: Rescue Rangers, selv om det bare er tull fra enda til annen, haha – og så så jeg eeeendelig The Muppet Christmas Carol for første gang nå i desember, og den går rett inn på lista over sjarmerende julefavoritter!

Beste spill? (Dette spørsmålet må også legges til.) Outer Wilds + Echoes of the Eye, som begge var enorme spillopplevelser, og Return to Monkey Island, som var akkurat slik jeg hadde håpet <3

Största musikaliska upptäckten? Sequel fra Robert Holmes, som får hverdagen til å låte og føles som et dataspill. Det sorte karneval, et Janove-album som hadde gått meg hus forbi i 2021? Dessuten: Smurfeøl, som jeg nevnte her! Det er nok sangen jeg har hatt mest på hjernen det siste halvåret, høhø. Til slutt kan jeg jo nevne at vi fikk gått på to konserter som var blitt utsatt igjen og igjen, helt siden 2020: Endelig fikk vi brukt billettene til Kvelertak-konserten på Sentrum Scene og avskjedskonserten til Vazelina Bilopphøggers i Spektrum. Stor stas!

Vad var din största framgång på jobbet 2022? Jeg knyttet til meg flere nye, gode kunder på frilansfronten, og det er jeg fornøyd med.

Största framgång på det privata planet? Jeg kjøpte min første ordentlige BH! Etter 20 år med billiggreier var dette noe jeg hadde lyst til å prøve, og i bryllupet ville jeg føle meg vel fra innerst til ytterst, så jeg gikk til Change. Denne danske produsenten er kjent for kvalitet og komfort, og de hjelper deg med å finne riktig passform. (Selvfølgelig viste det seg at jeg hadde brukt feil størrelse… Når man først er blitt vant til at noen finner en variant som passer kroppen din, og så faktisk kommer inn i prøverommet og tilpasser den slik at den sitter rett, merker man virkelig forskjellen!) En BH herfra koster mer, naturlig nok, men nå er jeg tross alt 35 år, og jeg har både viljen og muligheten til å bruke noen ekstra hundrelapper på å ha det mer behagelig i hverdagen. Dessuten har jeg holdt øye med salgene gjennom året! I løpet av 2022 har jeg gradvis oppgradert hele undertøysskuffen, så nå har jeg faktisk bare gode BH-er. For en luksus!

Största misstaget? Det å tråkke nedi et hull i asfalten og brekke ankelen var ikke spesielt vellykket, men det var heller ikke noe jeg gjorde med vilje, så jeg vet ikke om det teller?

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Gladere. Det har vært så godt! Jeg hadde to ordentlig tøffe år under pandemien, og det har tatt lang tid å riste av seg de traumene der, men nå er vi på rett vei.

Vad spenderade du mest pengar på? Bryllupet, så klart. Har aldri brukt så mye penger på noe, med mindre man regner med bolig, men jeg har heller aldri vært mer fornøyd med en investering. Den helga var verdt hver eneste krone!

Något du önskade dig och fick? Tryllestav! Som er en fjernkontroll! Som faktisk fungerer, bare se! Man få’kke mer moro enn man lager selv, vet dere.

Något du önskade dig och inte fick? Jeg har ikke helt fått igjen flyten og fokuset på vinfronten. Jeg håper å kunne gå på flere prøvinger, skrive flere Vin og vegetar-innlegg og holde flere kurs og smakinger i 2023.

Vad gjorde du på din födelsedag 2022? Jeg var i familieselskap, for tanter og onkler og søskenbarn på farssiden pleier å treffes noen ganger i året, men nå hadde det naturlig nok ikke skjedd siden 2019, og året sommerens etterlengtede samling falt på lørdag 5. juni. Det var fint vær, og vi oppdaterte hverandre, spiste god mat og spilte krokket, og hele gjengen sang bursdagssangen for meg, hihi. Jeg hadde på meg en blomstermønstret vintagekjole, og så slik ut:

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Jeg skulle det ikke var krig i Ukraina og at Pride-angrepet ikke hadde funnet sted, for eksempel. Man tror liksom at ting går i riktig retning, og så rykkes teppet vekk under føttene på en.

Vad fick dig att må bra? Det å lese bøker, gode ord fra mine kjære, antihistamin for elveblesten, rusleturer i vårlyset, sommersola, høstlufta og vinterkulda, nok søvn og nok vann.

Vem saknade du? Akkurat dette året fikk jeg treffe omtrent alle jeg er glad i, noe som føltes helt fenomenalt! Jeg savnet dem som ikke kunne komme i bryllupet, men ellers har dette vært et år med lite savn. (Særlig sammenlignet med de to foregående årene, som knapt besto av noe annet.) Føler meg så heldig, som har så mange fine folk i livet mitt.

De bästa nya människorna du träffade? Dette året handlet egentlig mer om å endelig omgås dem man allerede kjenner igjen, hoho. Ellers har jeg fått hilse på flere venners kjærester og samboere, som da gjerne har kommet til i løpet av pandemien, og det er så fint å se at folk trives sammen og utfyller hverandre.

Mest stolt över? Jeg er skikkelig stolt av bryllupshelga vår. Vi dro i land et ordentlig stort arrangement, og gjorde ting på vår egen måte, og det hele ble vanvittig vellykket. Jeg er også stolt av frilanssituasjonen jeg er i nå, for den har jeg jobbet hardt for i mange år. Dessuten er jeg stolt av å ha rundet både Outer Wilds og Echoes of the Eye, for det er ganske kompliserte greier, altså! Vi var så flinke, og det var så tilfredsstillende.

Högsta önskan just nu? Et godt, stabilt, helt pandemifritt år med mye sosialisering og stor frihet.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Foruten det å endre måten jeg snakker til meg selv på, som jeg var inne på  starten av dette innlegget: Jeg skal jobbe mindre helg. Nå føler jeg meg faktisk helt ferdig med det, etter å ha drevet med lørdagsjobbing nesten helt siden jeg flyttet hjemmefra. Nå vil jeg kunne besøke folk, ta overnattingsturer og være mer spontan i helgene, for fra og med 1. mars skal de vare i to hele dager for min del også! Dæven døtte, for en drøm!

Se der, du. Hva var så de mest populære innleggene på bloggen i 2022?

Seks av ti topplasseringer er bryllupsrelaterte, og det er kanskje ikke så rart. Vi har vært innom de fleste allerede: Planleggingen, utdrikningslaget, nå-skjer-det-oppdateringen, de første fotografbildene, mine bilder fra bak kulissene og mini-bryllupsreisen.

Ellers fikk disse kjolene, disse overraskelsene og denne søndagslista mange klikk – og så det fikk også innlegget om 2021, slik de årlige oppsummeringene gjerne gjør. En fin blanding av stort og smått!

Jeg avslutter med mine mest likte bilder på Instagram i 2022!

Ikke overraskende er det høy bryllupsfaktor i toppen her også, hoho. Ellers har vi noen vintageplagg, en frokost i Paris og den tidligere nevnte tryllestaven – litt hverdagsmagi, bokstavelig talt!

Selv om det fantes noen skår i gleden, så er jeg veldig fornøyd med året som gikk. Jeg krysser fingrene for at vi er mange som sitter med den samme følelsen; at 2022 var det beste på lenge. For meg vil det uansett alltid være året vi giftet oss! Herlighet, tenk på det.

Takk for at dere leser! Håper 2023 har mye godt i vente for oss alle!

– – – –
In other words: My early summary of our last trip around the sun! 2022 was the best one in a long time, and although everything wasn’t rosy all the time, it will for always be the year we go married. For an English version, please use the translation widget!

Reklame

A solstice update

December / etdrysskanel.com

Solsnudagen! Her kommer en liten tilstandsrapport fra meg!

La oss begynne «helt nede ved roten, ved det de voksne kaller foten», som Bare Egil synger. Da ankelen ikke sluttet å gjøre vondt, fikk jeg en oppfølgingstime. Det ble tatt nye bilder, og oppdaget en brist i et annet bein, i tillegg til bruddet vi allerede visste om. Jeg er ikke egentlig noen ulykkesfugl, men når jeg først skader meg, gjør jeg det selvfølgelig ordentlig… Jeg hadde liksom håpet at jeg skulle være tilbake for fullt etter de to opprinnelige ukene, hahahuff, men det tar visst ganske mye lenger tid før dette blir helt bra, så jeg er 50 % sykemeldt i en måned til, fram til 5. januar. Nå trapper jeg jevnt opp på diverse fronter, og har hatt tre korte vakter i tebutikken. Det har fungert ganske greit, og det er godt å kunne bidra i en hektisk periode, og dessuten er det skikkelig hyggelig å hjelpe folk med å finne de perfekte presangene før jul! Etter fire eller fem timer på beina sier ankelen tydelig ifra, men både hevelsen og smerten blir gradvis bedre. Jeg sover fortsatt dårlig, jeg våkner hver natt fordi det gjør vondt, og sånn har det vært i fem uker. I ekstra trøtte stunder lager jeg meg mer kaffe, og tenker på småbarnsforeldrene som ikke sover på flere år, og det perspektivet hjelper, hoho. Dette er tross alt bare småtteri, hele ankelbruddet, når man ser på det store bildet. Ekstremt upraktisk og fryktelig ubehagelig, men håndterbart.

Forresten, når vi er inne på dette med jobb: Jeg går over til å bli frilanser på fulltid fra 1. mars. Det blir både litt skummelt og riktig spennende, og jeg gleder meg til mer frihet og felksibilitet, og til å få to dagers helg hver uke, slik vanlige folk har! (Jeg har jobbet på lørdager i mange ulike stillinger, nesten helt siden jeg flyttet hjemmefra, så jeg har tatt min tørn på denne fronten.) Jeg håper å kunne fortsette å samarbeide med Palais des Thés i forbindelse med kurs og smakinger, men slutter å stå i butikken. De to årene bak disken i Bogstadevein har vært veldig lærerike, og jeg kommer til å fortsette å kose meg med god te, slik jeg gjorde før jeg begynte å jobbe med det. Har riktignok blitt litt mer kresen løpet av denne perioden, men man blir jo miljøskadd overalt, haha!

Min mann og jeg (fortsatt uvant!) lager takkekort for tida, og det er så intenst hyggelig å bla i bildene fra bryllupet. Det har føltes rett å ha dem litt for seg selv i starten, og så dele dem med familie og venner, før jeg begynner å legge ut ting på bloggen. Ja, for det har jeg selvfølgelig planer om, det blir bare ikke i år! Jeg vil ta meg god tid, jeg har en masse ting som jeg gleder meg til å fortelle om og vise dere, og hvis det er noe spesielt dere er nysgjerrige på, så si gjerne ifra.

Fra bryllup til gravferd; i morgen skal vi i begravelse. Det blir ganske spesielt å samles i en slik sammenheng så tett opp mot jul, og så samles igjen for å feire et par dager etterpå. (Som jeg var inne på her, har den siste tida vært full av kontraster!) Jeg lurer egentlig mest på hvordan min lille niese på fire år vil oppleve og oppfatte en slik dag. Hun har mistet den ene bestefaren sin, og hun er den eneste som ikke helt forstår hva det innebærer. Det er ordentlig trist, men samtidig er det noe inderlig fint ved hennes åpne, uskyldige spørsmål og pragmatiske holdning til det hele. Jeg tror det hjelper litt for de fleste rundt henne, faktisk, midt oppi alt det tunge. Forhåpentlig blir det en dag med smil innimellom tårene, for sånn er det jo ofte, og uansett er det alltid godt å være sammen.

Dagen etter er 23. desember, altså. Dette går så fort! Jeg jobber fram til klokka halv fem på lille julaften, og så tar vi det siste toget oppover mot Rena, og er framme på hytta litt over ni. I gamledager hadde vi trolig gått glipp av Grevinnen og hovmesteren, i hvert fall begynnelsen, men nå kan vi jo bare starte sendingen når det passer oss! Før man vet ordet av det, er juleferien et faktum og julestemningen total. Jeg må jobbe to dager i romjula, så ferien blir ikke så lang for min del i år, men jeg gleeeder meg. Til å spise snop i sofaen om morgenen på julaften, til formiddagsgrøten med mandel i, til champagneskålen når jula ringes inn, til den store middagen, til de ekstra late dagene i starten av romjula, til små rusleturer i mange minsgrader, til spill og film og julehefter, til å være omgitt av familien, til å kjenne gleden og takknemligheten i hele kroppen.

Før vi kommer så langt, skal vi pynte juletreet her i Oslo i kveld, noe som alltid er veldig stas. (Femte året med eget tre!) Vi skal også markere solsnu med apropos-øl, slik vi pleier. Endelig vintersolverv! Tenk at vi går lysere dager i møte! Det er bestandig en oppløftende tanke, når vi har kommet så langt som hit. Vi er halvveis i mørketida allerede! Jula ligger foran oss, og så nyttårshelga, og så den forfriskende januarfølelsen, og plutselig begynner man å merke at det lysner. Dette blir så bra, alt sammen.

Da vet dere litt om hvordan det står til, på både den ene og den andre fronten. Nå må jeg bli ferdig med å brette vekk klesvasken, og så skal jeg sette over pastavannet, og så gjenstår det egentlig bare å ønske dere en herlig juleferie! Jeg håper vi har mye hygge i vente, alle som én.

GOD JUL, mine venner!

– – – – –
In other words: A wee update on my health, my work, my family and the rest of my December. For an English version, please use the translation widget. Happy holidays, friends!

A scene from a tram

December / etdrysskanel.com

«Det burde egentlig være ulovlig,» sa jeg, «å ha med seg noe som lukter så godt inn på en trikk full av folk.»
En fremmed fyr på min alder hadde nettopp satt seg ved siden av meg, og han hadde en brun papirpose i den ene hånda, og lukta av sukker og kanel var nesten ikke til å holde ut.
«Haha, beklager, du har helt rett,» sa han. «Vil du ha en?»
Han snudde posen mot meg, og den var full av churros, sånne smultringstenger, som åpenbart var rykende ferske.
«Oi, mener du det?»
«Ja, jeg kan uansett ikke spise alle selv. Du må bare ta en!»

Det gjorde jeg, og så snakket vi sammen hele veien fra Stortorget til Sofienberg, hvor han skulle av. Vi pratet om andre ting som burde vært ulovlig, om slike små belønninger på travle dager, om snøen som lavet ned, om julegaver, om løst og fast, og det var så koselig. Vi smilte og lo, og ønsket hverandre ei riktig god jul til slutt, og jeg tipper at passasjerene rundt oss trodde at vi var venner, ikke tilfeldige folk som nettopp hadde møtt hverandre for første gang. De fleste rundt oss hadde mobil i hånda og plugger i ørene, eller begge deler. Det hadde ikke vi, og dermed ble det ingen hvilken som helst trikketur, men et lite møte, og et trivelig minne. Det er jo noe av det fineste ved å bo i byen, at man når som helst kan støte på noen man kan ha det hyggelig sammen med, hvis man er åpen for det.
Folk trenger folk, og folk midt i julestria trenger churros.

– – – – –
In other words: Just a little exchange from the other day, when I got to talking with a stranger on my way home. For an English version, please use the translation widget!

Hot and cold

Snow
December / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com

Kuldekondens på glass med sitrende syrlig sprudlevin, og rykende varme kopper med julete som man kan holde rundt og nippe til.

Fireåringens kalde kinn etter en tur ut i snøen på hytta, og påfølgende oppvarmingsklemmer på fanget mitt.

Stemningsskapende, rødlig skinn fra kubbelys og peisbål, og blått, ubarmhjertig taklys på legevaktens avdeling for bruddkontroll.

Is som knaser under føttene når man drister seg ut på en kort rusletur, og dampende kjeler med langkokt risengrynsgrøt.

Kalde gulv når man står opp om morgenen, og en brennvarm, hamrende, smertefull ankel til kvelds.

Isnende nordavind som sniker rundt huset, og tettvevde, tykke, skikkelige klær som holder på varmen likevel.

Dype, runde, krydrede smaker i kraftige gryteretter, og klirrende isbiter i en cocktail etter middag.

Frostrøyk og snøfnugg i kjølig luft, og brenndende solnedganger som bader byen i gull og rosa.

Lune boller som har fått femten sekunder i mikroen, og iskald julebrus fra glassflaske.

Kontrastene er store i disse dager, men det ligger så mye hverdagsglede i variasjonene!

– – – – –
In other words: These days are filled with contrasts! For an English version, please use the translation widget.

A break and a new plan

Nå tenkte jeg å gi dere et lite innblikk i hvordan hodet mitt fungerer. Jeg er jo en sånn person som legger (og følger) planer. Jeg bruker kalenderen i mobilen aktivt, og legger inn avtaler og tidsfrister med det samme de dukker opp, og så skriver jeg lister på papir ved siden av. Jeg er ikke spesielt spontan, det må jeg vel bare innrømme, selv om jeg er glad i overraskelser, og gjerne både får ting til å skje og henger med på ting som skjer. Jeg tror det handler litt om at jeg liker å være forberedt, og at jeg absolutt ikke liker å måtte melde avbud eller avlyse. Hvis det dukker opp noe uventet, kommer det som regel i veien for noe annet, og da klarer jeg ikke slappe av skikkelig før alle er underrettet og nye planer er lagt, hoho. Når det er sagt, så er jeg kjempeflink til å slappe av og kose meg når det er det som står på planen! Det jeg ikke er så flink til, er å utelukkende slappe av og kose meg, uten å utrette noe også, om så bare noe smått. Jeg er veldig belønningsdrevet; når jeg først har gjort en innsats, så fortjener jeg å gjøre noe jeg har lyst til, og så belønner jeg meg selv med en sjokoladebit, en episode, et kapittel eller hva det nå er jeg føler for. En god balanse, det kjennes bra.

På fredag tråkket jeg nedi et hull i asfalten, og jeg falt så lang jeg var, og etterpå kjente jeg at noe ikke var som det skulle. Det ble en tur til legevakta, og det viste seg at jeg hadde pådratt meg et lite brudd i ankelen. Jeg slapp gips, men fikk krykker, kompresjonsstrømpe, støtteskinne og smertestillende. Jeg fikk også beskjed om å holde meg horisontal i to dager, og om å sitte med foten høyt mest mulig i to uker, og jeg er blitt sykemeldt fra butikkjobben for den perioden. Smertene vil avta og beinet vil gro sammen av seg selv, og jeg skal bruke skinne i minst en måned, og så blir ankelen etterhvert helt bra igjen. (Jeg har tidligere røket leddbåndet i samme ankel, så noe av dette er kjent, hahahuff.) Dette er faktisk mitt første brudd, så jeg skulle rekke å bli 35 år før det skjedde! Dette er også min første sykemelding, noe som egentlig føles vel så merkelig, om jeg skal være ærlig. Det går fint etter forholdene, men det hele er intenst ubeleilig, naturlig nok. Jeg har meldt avbud i alle retninger for tida som kommer, og sitter igjen med kun et par gjennomførbare og/eller ekstra viktige ting i kalenderen.

Break / etdrysskanel.comNå har jeg altså tilbragt to hele dager med foten «over hjertehøyde» på sofaen, og gjort veeeeeldig lite, og først nå har jeg så smått begynt å bevege meg mer rundt i leiligheten. Så lite aktivitet er uvant, og ikke helt min greie i lengden, så jeg begynte å skrive notater på mobilen så snart jeg var hjemme igjen fra legevakta. Hvordan kan jeg få noe ut av disse to ukene? Hva har jeg nå tid og mulighet til å få gjennomført, og hvordan kan jeg oppnå en slags likevekt mellom sånt som bør gjøres og sånt jeg har lyst til?

Her ser dere hva jeg har satt opp foreløpig, både sånt jeg vil utrette og sånt jeg vil belønne meg selv med.

Gjøremålsliste
Høre med jobben om jeg kan oversette noe tekst til nettsiden, eller bidra med bilder til Instagram
Bytte den ødelagte glidelåsen i det rutete skjørtet, og sy igjen hullet i den svarte genseren
Samle bilder fra bryllupsgjester på ett sted
Ta på meg flere teksteoppdrag
Dele november-favoritter på Vin og vegetar
Legge ut noen annonser på Finn
Gjøre ferdig demoen min (jeg holder på med en såkalt voice reel for dubbing/stemmearbeid)
Planlegge bryllupsinnlegg til bloggen
Gjøre research til neste sommers reise nordover, ettersom vi selv er invitert til bryllup i Sortland i juli
Skrive julekort

Hyggeliste
Spille The Pedestrian (jeg startet på dette nå nylig, etter at jeg hadde rundet Return to Monkey Island)
Ringe til folk jeg ikke har snakket med på en stund
Lese i boka jeg holder på med, samt lese hele Morgenbladet, ikke bare skumme gjennom
Se Wendell & Wild
Pusle (har begynt på en nytt puslespill med tusen brikker)
Se den nye sesongen av Dead to Me, som nettopp har dukket opp på Netflix – god timing!
Ta opp og spise boller fra fryseren
Legge kabal og løse kryssord (ja, jeg er 120 år gammel)
Høre hele album fra start til slutt
Legge planer for desember

Et godt utgangspunkt, vil jeg si!
Forresten: Hvis dere har tips til sånt man kan spille, se på, lese eller høre på, sånt dere tror jeg ville likt, så tar jeg dem imot med glede.

Foreløpig er jeg ganske sliten og trøtt, for det virker som at resten av kroppen er litt i ulage, den også. (Kanskje hele systemet går inn i en slags nødmodus når én del er skadet?) Når jeg får mer energi, skal jeg gyve løs på listene, og prøve å finne en god måte legge opp disse ukene på. Man kan jo gjøre det beste ut av enhver situasjon! Joda, jeg lover å være snill med meg selv, og lytte til kroppen og ta imot hjelp. Dette er uansett sånt jeg bør øve på, sånt jeg har godt av. Jeg må bare kunne være litt flink også. Selv om jeg nå halter rundt en stund, vil jeg gjerne beholde balansen.

– – – – – –
In other words: A little look at what the inside of my head – and the lists on my phone – at the moment, since I recently fell and broke a bone in my ankle. My first fracture and my first sick leave. I’m just trying to make the most of the situation, I guess!

Friday morning musings

Friday morning / etdrysskanel.com

Tidligere denne uka lå det rimfrost på de flate takene da vi sto opp, og jeg visste at det var på tide å legge vekk de lette kjolene og finne fram tykkere, varmere plagg. Siden da har det blitt litt fuktigere og mildere igjen, men nå er det ingen vei tilbake! Jeg har et nytt (brukt) skjørt som jeg gleder meg til å bruke.

I forgårs var jeg endelig hos frisøren, og kvittet meg med en del centimeter. Jeg utsatte klippen i mange måneder før bryllupet, for at håret skulle bli enklere å sette opp, men jeg trives jo egentlig best med en slags bob-lengde. Nå føler jeg meg mer som meg selv!

Vi har skaffet oss ordentlig kaffekanne. Det føles som noe et ektepar bør ha, hoho. Vi har faktisk aldri hatt det før, vi har fylt kaffen fra presskanna over på en liten termos, som hverken holder lenge på varmen eller har plass til all kaffen. Sånn kan man ikke drive på i lengden, særlig ikke når man er mann og kone, så i bryllupsgave til oss selv har vi kjøpt en termokanne fra Eva Solo. (Jeg har vært litt ekstra glad i dette merket siden jeg ble kjent med denne fyren, som faktisk skulle hatt bursdag i dag.) Vi valgte samme modell som foreldrene mine har, for vi liker fasongen på den, og hos dem pleier kaffen å holde seg varm hele dagen. Vi fant en mintgrønn variant, og innviet den sist helg, og den fungerer helt ypperlig, og den er pen i tillegg, og jeg håper vi kan ha den i evigheter. En real oppgradering!

Det hadde plutselig dukket opp en tredje sesong av Derry Girls på Netflix, så den hygger jeg meg med. Jeg har faktisk ikke vært i Nord-Irland, men i Irland har jeg jo bodd et år, og jeg kjenner lengselen vokse når jeg hører irske aksenter av ulike slag. Jeg må nok hjem dit om ikke så lenge, for det er ti år siden jeg var der sist!

I kveld får vi min mor på overnattingsbesøk, og planen er å bestille pizza og åpne ei flaske bobler, slik vi gjerne gjør når hun er her. Jeg gleder meg til å vise henne gjesteboka og de analoge fotografiene fra bryllupet, hoho! Man ser tydelig hvilke bilder som ble tatt før og hvilke som ble tatt etter at sola gikk ned, foråsiresånn.

Jeg skal på vinsmaking i dag, og jeg håper oppholdsværet holder, slik at jeg kan rusle begge veier. Nå er det så fine farger ute at man får helt åndenød, og det varer ikke så mye lenger, så vi må bare nyte mens vi kan!

I morgen skal jeg stå i butikken hele dagen, så det blir kun én dag med helg for min del, men på søndagen skal jeg baaaare slappe av og kose meg. Kanskje i det nyanskaffede skjørtet, og med varm kaffe innen rekkevidde.

God fredag, mine venner!

– – – – –
In other words: A few fleeting thoughts this Friday morning. For an English version, please use the translation widget!

Our wedding: Photos from my own camera and my phone, and some very busy days before and after

Mens vi venter på bildene fra fotografen, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på de få bildene jeg selv tok i løpet av bryllupshelga. Jeg hadde kameraet mitt med meg, men jeg brukte det lite, og det gjelder mobilen også. Her kommer likevel en liten kikk på kamerarullen min, og et innblikk i en del av arbeidet bak bryllupet.

Jeg har skrevet et ganske utførlig innlegg om hvordan vi ville legge opp helga og hvordan planleggingsprosessen var, så om du ikke har lest det allerede, er det lurt å gjøre det først.

Nå spoler vi to uker tilbake i tid! Jonasflotte og jeg hadde begge jobbfri onsdag og torsdag for å kunne fokusere fullt og helt på forberedelser, og fredag morgen sto alskens greier pakket klart i gangen. Mine foreldre og min søster og svoger hadde allerede fylt opp to biler og en henger, så dette er bare en brøkdel av alt som skulle fraktes til Fredrikstad. Vi hadde tross alt leid et tomt lokale, så alt som ikke var møbler og dekketøy, måtte vi ta med selv. Som sagt, så gjort!

Our wedding / etdrysskanel.comVi hentet leiebilen vår og dyttet inn kofferten og eskene, pluss dressposer med antrekkene våre i. Så hadde vi flere stopp rundt omkring i byen, for å hente sånt vi hadde bestilt, og så skulle vi kjøre sørover. Det høljeregnet, noe som ikke gjorde ting enklere, men vi klarte å holde det meste relativt tørt. Da vi troppet opp på vår lokale dagligvarebutikk for å hente ølen til festen, så hadde bestillingen vår «forsvunnet». Jeg hadde jo bare snakket med butikksjefen tre ganger på telefonen, senest uka før, og fått bekreftet at alt skulle stå klart og vente på oss, men det gjorde det ikke, for han hadde reist på ferie, uten å skaffe det vi skulle ha, og uten å nevne noe til kollegene sine. Å, så gøy! Vi måtte i all hast finne en annen butikk som tilfeldigvis hadde riktig øltype og riktig mengde inne, så det ble litt hektisk telefonering, men det løste seg heldigvis relativt raskt. Enda godt vi bor midt i Oslo sentrum! Tidsplanen sprakk, og vi klarte ikke å hente inn igjen forsinkelsen, men sånn er livet. Våre neste ærend gikk som de skulle, og så satte vi endelig kursen mot Fredrikstad.

Resten av fredagen var skikkelig hektisk, og om jeg skal være ærlig, ikke særlig morsom for min del. Vi hadde håpet på en oversiktlig dag med relativt god tid, men ettersom vi ble liggende etter fra start, ankom vi lokalet i Gamlebyen senere enn planlagt. De andre var allerede på plass, og hadde fått utlevert nøkkelen på våre vegne, og naturlig nok satt i gang uten oss. (Hva skulle vi gjort uten min kjære familie?) Jeg hadde sett for meg en hyggelig felles runde i lokalene og en ryddig fordeling av oppgaver, men jeg fikk aldri oversikt, alt føltes kaotisk, og selv om noen ting var fort gjort, tok andre ting fire ganger så lang tid som vi hadde sett for oss, og det ga meg dårlig samvittghet. Man kan selvfølgelig legge så detaljerte planer man bare vil, men enkelte ting kan man ikke forutse. Det gjelder været også, i aller høyeste grad. Det regnet stadig, og det var dessuten spådd regn hele lørdagen, og hagen der vielsen var ment å foregå, var blitt så våt og vassen at den ikke kunne brukes. Dermed besluttet vi underveis å iversette Plan B og ha vielsen inne. (Vi hadde skaffet en ekstra sal nettopp med dette i tankene, for vi bor tross alt i Norge.) Etter en videosamtale med vigsleren, gjorde vi den ene salen klar til seremoni, og den andre klar til bryllupsmiddag.

Vi var en hel gjeng som løftet og bar, duket opp og dekket på, lette og fant, skjulte og satte fram, sjauet og sto i hele dagen. Vi holdt på i sju timer, og vi kom i mål med alt, men litt på overtid, hehe. Jonasflotte og jeg var de siste som forlot lokalet den kvelden, en time senere enn vi hadde sett for oss, og da var jeg både veldig sliten og ganske sikker på at vi hadde glemt noe, at noe ville gå galt, at det ikke var bra nok… Samtidig var jeg storfornøyd med alles innsats, og veldig takknemlig for all hjelp, og jeg visste at vi hadde gjort alt vi kunne – og dessuten visste jeg at jeg nå bare hadde én jobb, nemlig å slappe av og kose meg etter beste evne.

Da passet det helt perfekt å bare kunne tømme hodet og ta en øl, for nå startet selve bryllupsprogrammet! Vi ville jo feire i tre dager, som i eventyrene, så alle gjestene var invitert til fredagsvors. Vi hadde reservert Majorens kro og stue fra klokka sju, og da vi ankom klokka ni, var stedet fullt av folk – folk som hadde kommer fra inn- og utland for å ta del i bryllupet vårt. Idet Jonas og jeg åpnet døra, slo det en tsunami av jubel over oss! Alle gliste og klappet og hoiet, og den enorme kjærligheten og velviljen var som en vegg, jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og jeg ble så satt ut og så glad at jeg brast i gråt. Dette øyeblikket glemmer jeg aldri.

Vi gikk fra bord til bord og klemte på alle, og vi skaffet oss litt mat og et par Fredrikstas-pils, og folk minglet og hygget seg, og stemningen var forventningsfull, men tilbakelent. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg slappet av herfra og ut. Resten av helga kunne ikke bli annet enn bra, for vi var omgitt av alle vi var glade i.

Our wedding / etdrysskanel.com(Det skulle også vise seg at det vi fikk av uflaks, det gjorde vi oss ferdige med på fredag. Vi visste ikke det på dette tidspunktet, men alt skulle gå så bra, og det er veldig fint å vite sånn i ettertid!)

Etter noen intenst trivelige timer på Majoren trakk vi oss tilbake til hotellet. Brudeparet og min nærmeste familie bodde på Gamlebyen hotell, og mine foreldre hadde skaffet et stort rom der vi alle kunne samles, og min far bød på en helt spesiell dram denne fredagskvelden.

Our wedding / etdrysskanel.comHan hadde spart på en sjelden akevitt, en spesiell variant med bestanddeler som er over hundre år gamle, til nettopp denne anledningen. Så stas! Vi smakte med iver og ærbødighet, og det var en så fin stund. Det å sitte sammen rundt et bord og være slitne, men tilfredse, samt ha noe stort og gledelig foran seg, gir en helt egen atmosfære.

Our wedding / etdrysskanel.comVi satt slik til klokka slo tolv, og det offisielt var bryllupsdagen vår! Da tok vi en siste skål, og så var det vordende brudeparet de første som la inn årene. Vi ville være mest mulig uthvilte dagen etter, så vi gikk til vårt eget rom, der håndklærne var pyntet med gullhjerter, og la oss til å sove før den store dagen.

Our wedding / etdrysskanel.comDagen etter var det lørdag, og vi skulle søren meg gifte oss!

Jeg har naturlig nok ingen kamerabilder fra lørdagen, for det tok fotografen seg av, men jeg hadde mobilen i veska, og knipset noen små bilder underveis her og der. Blant annet da jeg var ferdig pyntet – en liten brudeselfie, det må være lov.

Our wedding / etdrysskanel.comDere har jo allerede sett antrekkene våre i dette innlegget med brudebilder, som jeg la ut noen dager etter bryllupet! Tenk at vi var et vaskeekte brudepar!

Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt First Look, noe som vil si at vi møttes før vielsen og tok de mer formelle bildene i forkant. Vi ville gå sammen fram til vigsleren i begynnelsen av seremonien, og vi ville tilbringe mest mulig tid med gjestene våre etterpå, så vi hadde ikke lyst til å forlate selskapet for å bli fotografert. Altså skulle vi treffes, se hverandre i finstasen og bli foreviget denne morgenen, før det hele startet. Jeg ankom bestemmelsesstedet først, mellom festningsmuren og vollgraven, og så gjemte jeg meg i ei lita hule i vollen fram til min kommende ektemann dukket opp, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comPå dette tidspunktet var det fortsatt vått overalt, men det regnet ikke, og sola tittet faktisk såvidt fram iblant. Jeg hadde med meg en paraply, men det ble ikke behov for den, for vi fikk oppholdsvær hele dagen! For en bonus! Vi er fortsatt glade for at vi flyttet vielsen inn, for det ville blitt altfor fuktig og kaldt å stå ute i hagen, og inne i seremonisalen var det tørt og varmt.

Selve vielsen, som samtlige gjester var invitert til, var både høytidelig og personlig. Vi ønsket en borgerlig seremoni, og en fin fyr i omgangskretsen vår er tilfeldigvis vigsler i Human-Etisk Forbund, så det var ekstra kjekt å kunne vies av noen vi kjenner. Jeg både lo og gråt, så mye at det dugget på brilleglassene mine, haha. Vi var over 130 personer til stede, men det føltes likevel intimt.

Etterpå ble det servert bobler til alle, og Jonasflotte og jeg kunne skåle i champagne for første gang som mann og kone!

Our wedding / etdrysskanel.comDeretter fulgte noen timer med mingling, med enormt mange tårevåte klemmer, store smil og glade lykkeønskninger, kubbspill ute og kortspill inne, fellesfotografering med alle gjester og quiz om brudeparet, og med boller og kaffe i tillegg til boblene. Her ble det så fin flyt, ettersom det ikke regnet, og folk kunne gå ut og inn som de ville, og det var så avslappet og hjertelig stemning.

Klokka 17.30 var det tid for bryllupsmiddag! Vi var drøyt 90 stykker til bords. De siste 40, de såkalte festgjestene, hadde vi reservert et eget rom til på Havnelageret, slik at de kunne spise parallelt med oss – og dessuten strømmet vi talene, slik at de ikke behøvde å gå glipp av det som ble sagt.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg måtte klype meg i armen, for plutselig satt vi der, med foreldre på hver vår side, og skuet utover en svær sal full av venner og familie, og med enda en diger gjeng på et annet sted, og alle spiste og skålte og sang og skrålte og koste seg! Konferansieren gjorde en kjempejobb, slik at vi bare kunne lene oss tilbake. Jeg gråt en masse her også, så klart, for det ble sagt så mye fint, og det var nok av alt, både vått og tørt, og det ble i det hele tatt et herlig måltid.

Etter middag kom festgjestene tilbake, og etter kaffe og dessert var det tid for fest! Lysene og anlegget var rigget opp, spillelista lå klar, baren ble åpnet og vinnerne av quizen ble utropt – og vinnerlaget fikk velge hvilken låt vi skulle åpne dansegulvet med! De valgte «Ballroom Blitz«, så det var livlig fra start, og så kom «Jump Around» ikke så lenge etterpå, og da var det gjort, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comVi hadde roligere musikk i den andre salen, samt gjestebøker og Instax-kamera som gjestene kunne aktivisere seg med, så folk gikk til og fra og omfavnet de ulike konseptene.

Our wedding / etdrysskanel.comVed midnatt serverte vi nattmat, og så fortsatte festen! De aller mest ihuga holdt det gående nesten fram til klokka fire. Dette er mitt siste bilde fra dansegulvet, tatt klokka 03.36, og da var det fortsatt et tjuetalls gjester igjen, og fremdeles god kok.

Our wedding / etdrysskanel.comVi og vår nærmeste familie var de aller siste som gikk, og vi låste døra klokka 04.06.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg var så sliten og så glad som jeg nesten aldri har vært før, og jeg hadde så vondt i føttene, og vi støttet oss til hverandre (av ulike grunner for ulike folks del, haha) på veien tilbake til hotellet, og så snublet vi i seng.

Jonasflotte og jeg la oss halv fem. Vi sov i tre og en halv time den natta, for vi hadde jo invitert alle gjestene våre til felles søndagsfrokost klokka ti, og før den tid måtte vi pakke sammen og sjekke ut fra hotellet. Vi gikk på rent adrenalin, så det var ikke noe problem! Dessuten var det sol og høstfarger som vi kunne nyte på rusleturen bort til Quality Hotel Fredrikstad.

Our wedding / etdrysskanel.comVi fikk vår egen avdeling i frokostsalen og vår egen buffet, og kjøkkenet stekte en ekstra runde med pannekaker for vår del, og det lå noe mykt og mildt i lufta, slik det gjør når man treffes igjen etter en hyggelig (og delvis fuktig) sammenkomst. Folk var blide og litt skjøre og veldig fornøyde, og vi fikk så mange lange klemmer og gode ord, og det var så fint å kunne treffe alle sammen før folk dro hvert til sitt igjen. Vi ble sittende i to timer, og dette var den perfekte avslutningen på bryllupsprogrammet!

Da vi hadde tatt farvel med gjestene våre, gikk vi tilbake til Gamlebyen, som var ekstra fin i den disige søndagssola. (Her hadde jeg hentet fram kameraet, hoho.)

Our wedding / etdrysskanel.comNå skulle vi ordne opp i lokalet, så kjernen av vår nærmeste familie stilte opp igjen, som de superfolka de er. Vi disponerte lokalet hele dagen, så vi kunne bruke god tid og ta mange pauser, og kose oss med alskens godsaker som var igjen fra dagen før. Vi spiste potetgull og boller, og vi mimret og lo og felte noen tårer, og jeg var latterlig hes etter å ha sunget med på dansegulvet til langt på natt. Vi fordelte vinflasker og blomsterbuketter før vi pakket sammen utpå ettermiddagen, og jeg hulkegråt da jeg klemte foreldrene mine før de reiste.

Our wedding / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg dro fra lokalet nærmere halv ni den kvelden, og så var vi hjemme i Oslo litt over ti, og da var det egentlig bare å spise og legge seg. Bryllupshelga vår var ved veis ende, og for ei helg det hadde vært. For en suksess, for en uvirkelig opplevelse, for en drøm!

Vi hadde begge tatt oss fri på mandag og tirsdag, og de to kommende dagene gikk også fullt og helt med til å pakke opp, sortere, vaske, pakke ned, levere tilbake, registrere og ordne alt annet som hører med etter en stor begivenhet. Vi jobbet jevnt og trutt, med hver vår gryende forkjølelse og hver vår giftering!

Om kveldene kunne vi kose oss med rester i form av portvin og makroner, og lese kortene folk hadde skrevet til oss <3

Our wedding / etdrysskanel.com

Vi hadde også boller til overs, så vi gikk og banket på dører i blokka og delte med naboene, hihi.

Stuebordet vårt var (og er fortsatt) fullt av kort og gaver, og det står blomster i alle vasene vi eier, og jeg skriver ned fine ting jeg ikke vil glemme etterhvert som jeg kommer på dem, og vi har limt inn alle ekstra Instax-bilder i gjesteboka.

Our wedding / etdrysskanel.comNevnte jeg at vi har GIFTERINGER?Our wedding / etdrysskanel.comSurrealistisk!

På den ene siden er alt som før, og på den andre er alt annerledes. Nå er vi gift, han og jeg. Det var tross alt hele poenget med dette heisalaget, hele grunnen til at vi samlet så mange folk til en så svær feiring, og det føles inderlig fint og helt riktig. Litt som da vi skaffet ringen og forlovet oss, føles det liksom ganske selvfølgelig, samtidig som det er stort. Dessuten var dette bryllupet, selv om det krevde ei hel uke med hardt arbeid på heltid, månedvis med planlegging, flere år med sparing og to utsettelser og omorganiseringer, helt og holdent verdt det. Bryllupet vårt ble alt jeg hadde ønsket meg og turt å håpe på, og mer til.

Jeg gleder meg til å vise dere fotografens bilder, men det kjennes også bra å dele disse bildene, og tenke litt høyt rundt forberedelser og innsats. Det er jo greit å vite når man ser de mer glamorøse bildene, at det ligger mye arbeid bak. Hele denne opplevelsen har vært utrolig lærerik, og jeg er så glad for at det store, ambisiøse arrangementet vårt var vellykket. Det var det mange som bidro til, og vi føler oss så intenst heldige. Bryllupshelga vår var helt vidunderlig.

– – – – –
In other words: Photos I took with my camera and phone during our wedding weekend, and some thoughts on the days before and after. It was a lot of work, but it was so worth it! For an English version, please use the translation widget!