Our wedding: Photos from my own camera and my phone, and some very busy days before and after

Postet den 7. oktober 2022 av Synne Cinnamon

Mens vi venter på bildene fra fotografen, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på de få bildene jeg selv tok i løpet av bryllupshelga. Jeg hadde kameraet mitt med meg, men jeg brukte det lite, og det gjelder mobilen også. Her kommer likevel en liten kikk på kamerarullen min, og et innblikk i en del av arbeidet bak bryllupet.

Jeg har skrevet et ganske utførlig innlegg om hvordan vi ville legge opp helga og hvordan planleggingsprosessen var, så om du ikke har lest det allerede, er det lurt å gjøre det først.

Nå spoler vi to uker tilbake i tid! Jonasflotte og jeg hadde begge jobbfri onsdag og torsdag for å kunne fokusere fullt og helt på forberedelser, og fredag morgen sto alskens greier pakket klart i gangen. Mine foreldre og min søster og svoger hadde allerede fylt opp to biler og en henger, så dette er bare en brøkdel av alt som skulle fraktes til Fredrikstad. Vi hadde tross alt leid et tomt lokale, så alt som ikke var møbler og dekketøy, måtte vi ta med selv. Som sagt, så gjort!

Vi hentet leiebilen vår og dyttet inn kofferten og eskene, pluss dressposer med antrekkene våre i. Så hadde vi flere stopp rundt omkring i byen, for å hente sånt vi hadde bestilt, og så skulle vi kjøre sørover. Det høljeregnet, noe som ikke gjorde ting enklere, men vi klarte å holde det meste relativt tørt. Da vi troppet opp på vår lokale dagligvarebutikk for å hente ølen til festen, så hadde bestillingen vår «forsvunnet». Jeg hadde jo bare snakket med butikksjefen tre ganger på telefonen, senest uka før, og fått bekreftet at alt skulle stå klart og vente på oss, men det gjorde det ikke, for han hadde reist på ferie, uten å skaffe det vi skulle ha, og uten å nevne noe til kollegene sine. Å, så gøy! Vi måtte i all hast finne en annen butikk som tilfeldigvis hadde riktig øltype og riktig mengde inne, så det ble litt hektisk telefonering, men det løste seg heldigvis relativt raskt. Enda godt vi bor midt i Oslo sentrum! Tidsplanen sprakk, og vi klarte ikke å hente inn igjen forsinkelsen, men sånn er livet. Våre neste ærend gikk som de skulle, og så satte vi endelig kursen mot Fredrikstad.

Resten av fredagen var skikkelig hektisk, og om jeg skal være ærlig, ikke særlig morsom for min del. Vi hadde håpet på en oversiktlig dag med relativt god tid, men ettersom vi ble liggende etter fra start, ankom vi lokalet i Gamlebyen senere enn planlagt. De andre var allerede på plass, og hadde fått utlevert nøkkelen på våre vegne, og naturlig nok satt i gang uten oss. (Hva skulle vi gjort uten min kjære familie?) Jeg hadde sett for meg en hyggelig felles runde i lokalene og en ryddig fordeling av oppgaver, men jeg fikk aldri oversikt, alt føltes kaotisk, og selv om noen ting var fort gjort, tok andre ting fire ganger så lang tid som vi hadde sett for oss, og det ga meg dårlig samvittghet. Man kan selvfølgelig legge så detaljerte planer man bare vil, men enkelte ting kan man ikke forutse. Det gjelder været også, i aller høyeste grad. Det regnet stadig, og det var dessuten spådd regn hele lørdagen, og hagen der vielsen var ment å foregå, var blitt så våt og vassen at den ikke kunne brukes. Dermed besluttet vi underveis å iversette Plan B og ha vielsen inne. (Vi hadde skaffet en ekstra sal nettopp med dette i tankene, for vi bor tross alt i Norge.) Etter en videosamtale med vigsleren, gjorde vi den ene salen klar til seremoni, og den andre klar til bryllupsmiddag.

Vi var en hel gjeng som løftet og bar, duket opp og dekket på, lette og fant, skjulte og satte fram, sjauet og sto i hele dagen. Vi holdt på i sju timer, og vi kom i mål med alt, men litt på overtid, hehe. Jonasflotte og jeg var de siste som forlot lokalet den kvelden, en time senere enn vi hadde sett for oss, og da var jeg både veldig sliten og ganske sikker på at vi hadde glemt noe, at noe ville gå galt, at det ikke var bra nok… Samtidig var jeg storfornøyd med alles innsats, og veldig takknemlig for all hjelp, og jeg visste at vi hadde gjort alt vi kunne – og dessuten visste jeg at jeg nå bare hadde én jobb, nemlig å slappe av og kose meg etter beste evne.

Da passet det helt perfekt å bare kunne tømme hodet og ta en øl, for nå startet selve bryllupsprogrammet! Vi ville jo feire i tre dager, som i eventyrene, så alle gjestene var invitert til fredagsvors. Vi hadde reservert Majorens kro og stue fra klokka sju, og da vi ankom klokka ni, var stedet fullt av folk – folk som hadde kommer fra inn- og utland for å ta del i bryllupet vårt. Idet Jonas og jeg åpnet døra, slo det en tsunami av jubel over oss! Alle gliste og klappet og hoiet, og den enorme kjærligheten og velviljen var som en vegg, jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og jeg ble så satt ut og så glad at jeg brast i gråt. Dette øyeblikket glemmer jeg aldri.

Vi gikk fra bord til bord og klemte på alle, og vi skaffet oss litt mat og et par Fredrikstas-pils, og folk minglet og hygget seg, og stemningen var forventningsfull, men tilbakelent. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg slappet av herfra og ut. Resten av helga kunne ikke bli annet enn bra, for vi var omgitt av alle vi var glade i.

(Det skulle også vise seg at det vi fikk av uflaks, det gjorde vi oss ferdige med på fredag. Vi visste ikke det på dette tidspunktet, men alt skulle gå så bra, og det er veldig fint å vite sånn i ettertid!)

Etter noen intenst trivelige timer på Majoren trakk vi oss tilbake til hotellet. Brudeparet og min nærmeste familie bodde på Gamlebyen hotell, og mine foreldre hadde skaffet et stort rom der vi alle kunne samles, og min far bød på en helt spesiell dram denne fredagskvelden.

Han hadde spart på en sjelden akevitt, en spesiell variant med bestanddeler som er over hundre år gamle, til nettopp denne anledningen. Så stas! Vi smakte med iver og ærbødighet, og det var en så fin stund. Det å sitte sammen rundt et bord og være slitne, men tilfredse, samt ha noe stort og gledelig foran seg, gir en helt egen atmosfære.

Vi satt slik til klokka slo tolv, og det offisielt var bryllupsdagen vår! Da tok vi en siste skål, og så var det vordende brudeparet de første som la inn årene. Vi ville være mest mulig uthvilte dagen etter, så vi gikk til vårt eget rom, der håndklærne var pyntet med gullhjerter, og la oss til å sove før den store dagen.

Dagen etter var det lørdag, og vi skulle søren meg gifte oss!

Jeg har naturlig nok ingen kamerabilder fra lørdagen, for det tok fotografen seg av, men jeg hadde mobilen i veska, og knipset noen små bilder underveis her og der. Blant annet da jeg var ferdig pyntet – en liten brudeselfie, det må være lov.

Dere har jo allerede sett antrekkene våre i dette innlegget med brudebilder, som jeg la ut noen dager etter bryllupet! Tenk at vi var et vaskeekte brudepar!

Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt First Look, noe som vil si at vi møttes før vielsen og tok de mer formelle bildene i forkant. Vi ville gå sammen fram til vigsleren i begynnelsen av seremonien, og vi ville tilbringe mest mulig tid med gjestene våre etterpå, så vi hadde ikke lyst til å forlate selskapet for å bli fotografert. Altså skulle vi treffes, se hverandre i finstasen og bli foreviget denne morgenen, før det hele startet. Jeg ankom bestemmelsesstedet først, mellom festningsmuren og vollgraven, og så gjemte jeg meg i ei lita hule i vollen fram til min kommende ektemann dukket opp, hoho.

På dette tidspunktet var det fortsatt vått overalt, men det regnet ikke, og sola tittet faktisk såvidt fram iblant. Jeg hadde med meg en paraply, men det ble ikke behov for den, for vi fikk oppholdsvær hele dagen! For en bonus! Vi er fortsatt glade for at vi flyttet vielsen inn, for det ville blitt altfor fuktig og kaldt å stå ute i hagen, og inne i seremonisalen var det tørt og varmt.

Selve vielsen, som samtlige gjester var invitert til, var både høytidelig og personlig. Vi ønsket en borgerlig seremoni, og en fin fyr i omgangskretsen vår er tilfeldigvis vigsler i Human-Etisk Forbund, så det var ekstra kjekt å kunne vies av noen vi kjenner. Jeg både lo og gråt, så mye at det dugget på brilleglassene mine, haha. Vi var over 130 personer til stede, men det føltes likevel intimt.

Etterpå ble det servert bobler til alle, og Jonasflotte og jeg kunne skåle i champagne for første gang som mann og kone!

Deretter fulgte noen timer med mingling, med enormt mange tårevåte klemmer, store smil og glade lykkeønskninger, kubbspill ute og kortspill inne, fellesfotografering med alle gjester og quiz om brudeparet, og med boller og kaffe i tillegg til boblene. Her ble det så fin flyt, ettersom det ikke regnet, og folk kunne gå ut og inn som de ville, og det var så avslappet og hjertelig stemning.

Klokka 17.30 var det tid for bryllupsmiddag! Vi var drøyt 90 stykker til bords. De siste 40, de såkalte festgjestene, hadde vi reservert et eget rom til på Havnelageret, slik at de kunne spise parallelt med oss – og dessuten strømmet vi talene, slik at de ikke behøvde å gå glipp av det som ble sagt.

Jeg måtte klype meg i armen, for plutselig satt vi der, med foreldre på hver vår side, og skuet utover en svær sal full av venner og familie, og med enda en diger gjeng på et annet sted, og alle spiste og skålte og sang og skrålte og koste seg! Konferansieren gjorde en kjempejobb, slik at vi bare kunne lene oss tilbake. Jeg gråt en masse her også, så klart, for det ble sagt så mye fint, og det var nok av alt, både vått og tørt, og det ble i det hele tatt et herlig måltid.

Etter middag kom festgjestene tilbake, og etter kaffe og dessert var det tid for fest! Lysene og anlegget var rigget opp, spillelista lå klar, baren ble åpnet og vinnerne av quizen ble utropt – og vinnerlaget fikk velge hvilken låt vi skulle åpne dansegulvet med! De valgte «Ballroom Blitz«, så det var livlig fra start, og så kom «Jump Around» ikke så lenge etterpå, og da var det gjort, hoho.

Vi hadde roligere musikk i den andre salen, samt gjestebøker og Instax-kamera som gjestene kunne aktivisere seg med, så folk gikk til og fra og omfavnet de ulike konseptene.

Ved midnatt serverte vi nattmat, og så fortsatte festen! De aller mest ihuga holdt det gående nesten fram til klokka fire. Dette er mitt siste bilde fra dansegulvet, tatt klokka 03.36, og da var det fortsatt et tjuetalls gjester igjen, og fremdeles god kok.

Vi og vår nærmeste familie var de aller siste som gikk, og vi låste døra klokka 04.06.

Jeg var så sliten og så glad som jeg nesten aldri har vært før, og jeg hadde så vondt i føttene, og vi støttet oss til hverandre (av ulike grunner for ulike folks del, haha) på veien tilbake til hotellet, og så snublet vi i seng.

Jonasflotte og jeg la oss halv fem. Vi sov i tre og en halv time den natta, for vi hadde jo invitert alle gjestene våre til felles søndagsfrokost klokka ti, og før den tid måtte vi pakke sammen og sjekke ut fra hotellet. Vi gikk på rent adrenalin, så det var ikke noe problem! Dessuten var det sol og høstfarger som vi kunne nyte på rusleturen bort til Quality Hotel Fredrikstad.

Vi fikk vår egen avdeling i frokostsalen og vår egen buffet, og kjøkkenet stekte en ekstra runde med pannekaker for vår del, og det lå noe mykt og mildt i lufta, slik det gjør når man treffes igjen etter en hyggelig (og delvis fuktig) sammenkomst. Folk var blide og litt skjøre og veldig fornøyde, og vi fikk så mange lange klemmer og gode ord, og det var så fint å kunne treffe alle sammen før folk dro hvert til sitt igjen. Vi ble sittende i to timer, og dette var den perfekte avslutningen på bryllupsprogrammet!

Da vi hadde tatt farvel med gjestene våre, gikk vi tilbake til Gamlebyen, som var ekstra fin i den disige søndagssola. (Her hadde jeg hentet fram kameraet, hoho.)

Nå skulle vi ordne opp i lokalet, så kjernen av vår nærmeste familie stilte opp igjen, som de superfolka de er. Vi disponerte lokalet hele dagen, så vi kunne bruke god tid og ta mange pauser, og kose oss med alskens godsaker som var igjen fra dagen før. Vi spiste potetgull og boller, og vi mimret og lo og felte noen tårer, og jeg var latterlig hes etter å ha sunget med på dansegulvet til langt på natt. Vi fordelte vinflasker og blomsterbuketter før vi pakket sammen utpå ettermiddagen, og jeg hulkegråt da jeg klemte foreldrene mine før de reiste.

Jonasflotte og jeg dro fra lokalet nærmere halv ni den kvelden, og så var vi hjemme i Oslo litt over ti, og da var det egentlig bare å spise og legge seg. Bryllupshelga vår var ved veis ende, og for ei helg det hadde vært. For en suksess, for en uvirkelig opplevelse, for en drøm!

Vi hadde begge tatt oss fri på mandag og tirsdag, og de to kommende dagene gikk også fullt og helt med til å pakke opp, sortere, vaske, pakke ned, levere tilbake, registrere og ordne alt annet som hører med etter en stor begivenhet. Vi jobbet jevnt og trutt, med hver vår gryende forkjølelse og hver vår giftering!

Om kveldene kunne vi kose oss med rester i form av portvin og makroner, og lese kortene folk hadde skrevet til oss <3

Vi hadde også boller til overs, så vi gikk og banket på dører i blokka og delte med naboene, hihi.

Stuebordet vårt var (og er fortsatt) fullt av kort og gaver, og det står blomster i alle vasene vi eier, og jeg skriver ned fine ting jeg ikke vil glemme etterhvert som jeg kommer på dem, og vi har limt inn alle ekstra Instax-bilder i gjesteboka.

Nevnte jeg at vi har GIFTERINGER?Surrealistisk!

På den ene siden er alt som før, og på den andre er alt annerledes. Nå er vi gift, han og jeg. Det var tross alt hele poenget med dette heisalaget, hele grunnen til at vi samlet så mange folk til en så svær feiring, og det føles inderlig fint og helt riktig. Litt som da vi skaffet ringen og forlovet oss, føles det liksom ganske selvfølgelig, samtidig som det er stort. Dessuten var dette bryllupet, selv om det krevde ei hel uke med hardt arbeid på heltid, månedvis med planlegging, flere år med sparing og to utsettelser og omorganiseringer, helt og holdent verdt det. Bryllupet vårt ble alt jeg hadde ønsket meg og turt å håpe på, og mer til.

Jeg gleder meg til å vise dere fotografens bilder, men det kjennes også bra å dele disse bildene, og tenke litt høyt rundt forberedelser og innsats. Det er jo greit å vite når man ser de mer glamorøse bildene, at det ligger mye arbeid bak. Hele denne opplevelsen har vært utrolig lærerik, og jeg er så glad for at det store, ambisiøse arrangementet vårt var vellykket. Det var det mange som bidro til, og vi føler oss så intenst heldige. Bryllupshelga vår var helt vidunderlig.

– – – – –
In other words: Photos I took with my camera and phone during our wedding weekend, and some thoughts on the days before and after. It was a lot of work, but it was so worth it! For an English version, please use the translation widget!

Enterrement de vie de jeune fille

Postet den 15. september 2022 av Synne Cinnamon

…eller utdrikningslag, som vi sier på norsk! Svenskene sier möhippa, engelskmennene hen do og amerikanerne bachelorette party, men det beste uttrykket er det franske, som utgjør tittelen her. Direkte oversatt betyr det «begravelse for livet som ung jente»! Et gravøl for ungpikelivet og singeltilværelsen, rett og slett. Nå er ritualet gjennomgått, så nå jeg klar til å bli dame og hustru, haha!

Jeg var lenge i tvil om utdrikningslag var noe jeg hadde lyst på, for jeg synes ofte at det blir så altfor mye fokus på pinligheter, men det slapp jeg helt unna. (Her i Oslo er det jo noen som drikkes ut hver eneste helg, og man ser så mangt. For eksempel vordende bruder i tyllskjørt og tiara som står og synger midt i Storgata, med en stor gjeng venninner som ivrige tilskuere, alle ikledd nye, knallrosa t-skjorter hvor det står ting som #samepenisforever – og sånt er liksom ikke min stil.) Forloveren min kjenner meg bedre enn de fleste, for det er jo min kjære søster Taran det er snakk om, så hun hadde lagt opp en dag som var helt i min ånd.

Taran overnattet her, og vi startet lørdagen med mimosa til frokost. Det er sååå godt, og skaper feststemning fra start! Jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne kle meg som jeg ville, så da ble det vintagekjole og katteører, og så måtte jeg ha passende yttertøy og gode sko. (Heldigvis ble det oppholdsvær og behagelig temperatur hele dagen, så jakka kunne stort sett ligge i veska, og jeg fikk ikke bruk for paraplyen i det hele tatt!) Jeg visste også at vi skulle overnatte på hotell, så jeg hadde med meg klær til dagen etter.

Først gikk turen ned til t-banen og opp til Nydalen. Der dukket det opp venner i fleng, mange kledd i kjoler, som hadde satt av dagen for min del, og noen kom langveisfra. Jeg ble rørt allerede her, og jeg skulle komme til å gråte flere ganger før kvelden kom, haha.

Vi startet på The Cube, der man skal jobbe sammen for å løse oppgaver på tid. Jeg hadde hørt om sånne steder, men aldri vært med på det selv! Det var skikkelig utfordrende og intenst gøy. Jeg lo masse og levde meg skikkelig inn i det, slik jeg gjerne gjør… Denne aktiviteten ga meg følelsen av å være en figur i et dataspill – og den følelsen er noe av det beste jeg vet! Vi holdt på i halvannen time, og jeg storkoste meg.

Deretter spiste vi lunsj i form av wraps, og plutselig fikk jeg høre at noen ville snakke med meg, og så sto jeg med ett midt i en videosamtale med venner i England! Jeg ble så overrasket og glad at jeg ble helt satt ut! (Flere tårer, om noen lurte.)

Etter lunsjen tok vi bussen ned mot sentrum. Vi skulle overnatte på Scandic Vulkan, viste det seg, så noen av oss stakk innom der for å legge fra oss tingene våre og ta en rask espresso.

Resten av gjengen gikk i forveien til …ja, jeg visste jo ikke hva som var neste stopp, jeg bare hang med så godt jeg kunne. Det viste seg å være vinbaren Radegast! Der var det fire stykker til som sluttet seg til selskapet, og vi drakk vin og spiste litt fingermat.

Så bar det videre, og nå tok vi beina fatt nedover langs elva. Vi gikk over Eventyrbrua og bortover mot torgene, og så svingte vi inn på Torggata botaniske for å drikke cocktails! Her satt en venn av familien (som dessverre ikke kan komme i bryllupet) og holdt av bord til oss, og det var en veldig hyggelig overraskelse. Nå tror jeg vi var 17 stykker eller noe sånt? En hel bøling med bra folk, jo! Jeg ble påspandert en lekker rabarbra-drink, og den var dødsgod.

Nå var det på tide med øl, og neste stopp var CrowBar! Da vi kom dit, satt en av landets fremste øl-eksperter (Espen Smith, som også er en venn av familien) klar til å slutte seg til gjengen. Så kult! Det ble bestilt flere runder med brygg av ulike slag, fra diverse gode mikrobryggerier – og jeg tok imot alt jeg ble tilbudt, haha, for det var jo liksom jobben min denne dagen.

Middagstid! Vi ruslet videre til et sted jeg ikke hadde vært før, og ikke engang visste om, for man må gjennom et annet sted for å komme dit. Min kløktige forlover hadde reservert bord til oss på Girotondo, som ligger opp trappa innenfor Håndslag ved Youngstorget!

Her var jeg forresten blitt såpass brisen og såpass emosjonell at jeg brast i gråt ved bordet, fordi jeg følte meg så heldig. Haha! Det er sånt som skjer, vet dere… Her var alle i slag, og vi fikk servert supergod pizza!

Vi drakk en kruttsterk kaffe etter maten, før vi gikk videre, med det vi trengte av energi for resten av kvelden.

Etter middagen var det en del som trakk seg tilbake, for det hadde tross alt vært en lang dag. (Etterhvert som folk falt fra i løpet av runden, var det så fint å kunne si: «Tusen takk for nå, vi sees i bryllupet!») Den siste halvparten av selskapet tok en ørliten pit stop på Internasjonalen før neste reservasjon, og vi var en liten gjeng som tok en shot i baren, noe som selvfølgelig var totalt unødvendig på dette tidspunktet, haha.

Jeg visste jo fortsatt ikke hva planen var, men karaokestedet Syng ligger rett rundt hjørnet, og der var det reservert et eget rom til oss! Så gøy! Da var det bare å bestille noen flasker cava og finne noe allsangvennlig i katalogen. Jeg mistet stemmen midt i første låt, haha, sikkert fordi det hadde blitt en del hvining i løpet av dagen, så jeg låt helt forferdelig, men det er vel litt av sjarmen når man først synger karaoke med vennene sine… Vi var ni stykker som hoppedanset og gaulesang til gamle slagere fram til midnatt. Stor stas!

Har lånt et mobilbilde av Taran som viser omtrent hvor vi var på skalaen… Såpass må jeg kunne by på, vel.

Når jeg ser gjennom bildene fra denne lørdagen, så har jeg et tilsvarende glis på de aller fleste. Jeg koste meg sånn, fra morgen til kveld. Vi holdt det gående i fjorten timer, men til slutt gikk turen tilbake til hotellet. Jeg var ganske snurrig da jeg la meg, høhø, og det må vel kunne sies å ha vært litt av poenget.

Dagen etter var jeg naturlig nok litt matt i lakken, men jeg var egentlig i ganske god form. Søndagen besto av hotellfrokost, gode samtaler før de siste venninnene dro hjemover, hyggelig besøk av svoger og niese her hjemme, og så en rolig kveld på sofaen. Jeg hadde fått en liten pokal dagen før, som jeg følte at jeg hadde fortjent, og jeg var veldig glad og rørt etter utdrikningslaget, og følte meg så inderlig privilegert.

Denne følelsen tar jeg med meg inn i bryllupshelga også, når den tid kommer. Tenk å ha så mange fine folk som har lyst til å gjøre stas på en, og som vil være med på feiringen når man gifter seg. Heldigere kan man ikke bli, faktisk!

– – – – –
In other words: My hen do! Such a great day! I spent it with a lot of friends drinking my way around town, haha. For an English version, please use the translation widget.

A little trip, a cute cat and a fun party – and how to eat burgers like a lady

Postet den 17. august 2022 av Synne Cinnamon

Tenk at vi begynner å bli så voksne at folk kjøper seg hus, da. Ikke bare leiligheter, og ikke bare rekkehus, men eneboliger! Det er alltid stas å besøke venner etter at de har flyttet, og ekstra stas er det kanskje når det er et hus de har flyttet inn i. I juli tok vi toget ut av Tigerstaden for å besøke et vennepar av oss, som nå bor i Skien.

Det var fine sommerforhold, og selv om jeg stort sett leste på togturen, er jeg glad jeg tittet opp iblant. Rett utenfor Tønsberg så vi et rådyr!

(Ti minutter lenger sør ligger det for øvrig en hjortefarm rett ved toglinja, så der så vi flere, men det er noe annet med dyr som er ville!)

Det var buss for tog underveis, selvfølgelig, så turen tok nesten fire timer i stedet for drøyt to, men det la ingen videre demper på stemningen. Det å være i transit, og særlig sammen med Jonasflotte, er tross alt noe av det beste jeg vet.

Så kom vi fram til Skien! Våre venner har kjøpt seg et hus i den triveligste delen av byen, området som heter Snipetorp.

Her er det brosteinsbelagte gater, bratte skråninger og eldgamle trehus. Vår venners nye krypinn er ikke noe unntak – huset deres er fra midten av 1700-tallet! Det har naturlig nok blitt modernisert en del i årenes løp, men det er fullt av fine detaljer, sjel og sjarm. Kjøkkenet deres er GRØNT <3

Vi er en del folk her i verden som vet at hus er synonymt med katt. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg selv bor i hus og kan ha katt igjen. Det tok ikke lang tid før våre venner skaffet seg en firbeint følgesvenn. Hils på Pippi!

Såååååå fiiiiiin.

Det var behagelig sommervær, så vi ble med Pippi ut i hagen. Fra sitteplassen øverst har man denne utsikten.

For en luksus!

I hagen vokser det også alskens blomster, og dessuten er det en masse vinranker som slynger seg rundt. I juli var druene ørsmå og irrgrønne!

Markjordbærene på bakken var både røde og hvite – her lærte jeg altså at det finnes en hvit variant!

Venner og vin og sommerkvelder… Bedre blir det ikke.

Etter å ha ladet opp med bobler og et lite glass hjemmelaget likør, var vi klare for å ta fatt på lørdagskvelden!

Vi er også en del folk her i verden som vet at hus er synonymt med hagefest. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg selv bor i hus og kan ha hagefest igjen. (Sist var da jeg fylte 30!) Noen benytter seg av denne muligheten hvert år, og vi fikk være med på venners venners bursdagsfest!

Ja til svømmebasseng med flamingo og baljer med vannpistoler blant drikkevarene. Supersommerlig!

Skien / etdrysskanel.com

Jeg hadde skaffet en favoritt på flaske, som passet godt for anledningen.

Middag ble det også, for vi hadde med oss grillmat. Har dere noen gang lurt på hvordan man spiser burger med hendene uten å søle på vintagekjolen sin?

Sånn.

Very ladylike indeed. Takk til Jonasflotte for forevigelsen.

Det ble en ordentlig hyggelig aften, med nye og gamle kjente. Noen spilte kubb, noen danset, noen spanderte shots som smakte smurfedrops og inneholdt glitter. Det jeg kanskje kommer til å huske best, er at det oppsto et aldri så lite dansegulv i gata utenfor huset i løpet av kvelden. Vi hadde nemlig blitt utfordret av noen andre venner til å arrangere en flash mob (!), og det gjorde vi. Vi allierte oss med DJ-en og dro med oss flest mulig festdeltagere på fjaset vårt, og plutselig var vi 30 stykker som slo oss løs midt i veien, hahahuff. Det var akkurat passe spontant og skranglete, og jeg tror alle deltagerne sitter igjen med et morsomt minne! (Ja, det ble filmet. Nei, dere får aldri se.)

Vi overnattet hos vennene våre, noe som alltid er intenst koselig, og dagen etter tok vi en liten rusletur i nabolaget. Rett i nærheten ligger både Brekkeparken og kolonihagen!

Kolonihager er alltid verdt å utforske. (Vi har tross alt en her i vårt eget nabolag i Oslo, som jeg har delt en liten bildeserie fra her, og som vi besøker flittig gjennom hele sesongen.) Denne var også veldig sjarmerende.

Takk som byr! Sukkererter er supergodt!

Ved lunsjtider kom faktisk et felles vennepar innom på besøk, så vi drakk kaffe og spiste is sammen, hele hurven. (Det var ekstra fint å treffe mange av vennene våre i løpet av årets sommerferie, for noen hadde vi ikke sett siden før pandemien. Neste gang vi sees er i bryllupet vårt, iiiih!) Deretter fikk vi skyss til stasjonen og tok toget hjem, etter et skikkelig fint og sommerlig døgn i Skien.

– – – – –
In other words: A trip to Skien, a few hours south of Oslo, to visit our friends who have bought a house there! We went to a summer party, I ate burgers like a real lady, and the next day we visited an allotment garden. For an English version, please use the translation widget.

The Monopoly pub crawl

Postet den 17. juni 2022 av Synne Cinnamon

Blant vårens høydepunkter var pub-til-pub-runden vi dro til London for å være med på. Vår venn Paul skulle feire bursdagen sin, og hadde måttet utsette på grunn av pandemien, og da vi fant ut at den nye datoen i mai faktisk passet for oss, bestemte vi oss for å reise ned og overraske ham! Resten av turen ble presentert her, og nå er det på tide å se nærmere på The Monopoly Pub Crawl.

Poenget er altså å følge ruta på Monopol-brettet, og besøke puber som ligger på de ulike feltene som er nevnt, og så kler man seg ut som noe som finnes i spillet. I vårt tilfelle måtte kostymene få plass i kofferten, så det ble fangevokter og fange, for da kunne vi bruke klær og tilbehør vi allerede hadde. Jeg hadde skjorte med krage, lue og fløyte, og fangen var iført striper og fangenummer, og hadde dessuten med seg en hjemmelaget ball and chain, hoho.

Det engelske monopolbrettet har 26 felt som er steder. Paul var fornuftig nok til å tenke at 26 puber ville bli litt i overkant, men halvparten, altså 13 puber, var et ypperlig antall. Vi hadde satt av hele dagen, som seg hør og bør, og starten gikk på den første puben allerede klokka 10.00. Jonasflotte og jeg spiste en god frokost på hotellet og bega oss ut i byen tidlig lørdag morgen, klare til dyst og fest!

Vi dro ned til Elephant & Castle, der den første puben lå. Vi lusket rundt bak hjørner og inne på kafeer for ikke å bli sett, og ventet utenfor til vi var sikre på at bursdagsbarnet var på plass. Så sørget vi for at kostymene våre satt som de skulle, og så bare spankulerte vi inn på puben med store smil, og ansiktsuttrykket til Paul… Altså, jeg klarer ikke tenke på det uten å le, og jeg kommer til å huske det så lenge jeg lever. Det at vi plutselig var der, helt ut av det blå, at vi hadde kommet fra et annet land for å være med, som en overraskelse, det gjorde ham stum og rent rørt. Jeg var skjelven og tårøygd selv også, mens vi delte ut klemmer og forklarte hvordan vi hadde planlagt det, hvem som hadde visst det, hvor vanskelig det hadde vært å ikke røpe noe. Overraskelsen var så vellykket, og stemningen var satt fra start!

Paul er herremannen med løsbart (utkkledd som selveste Monopol-mannen!) i enden av bordet. Selv om dette bildet er tatt etter at alle hadde slått seg ned og bestilt drikke, synes jeg litt av vantroen fortsatt sitter igjen i ansiktet hans, hihi.

Vi var ni stykker fra start, som tiltrakk oss en del oppmerksomhet fra folk rundt oss. Vi var selvfølgelig ikke de eneste som startet dagen på en pub klokka ti, det er tross alt England det er snakk om, men de flestes kostymer var ganske påfallende, og dessuten er konseptet godt kjent der borte. Mange kastet ett blikk på gjengen vår og ropte «Monopoly Pub Crawl!«, og en del del folk kom bort for å snakke og skåle med oss underveis. Morsomt!

På pub nummer to var vi allerede i gang med oppgavene. Paul pleier å gi oss utfordringer underveis, og her var det quiz.

To og to svarte på spørsmål, og det tapende paret ble lenket sammen som straff! Turen til tredje pub foregikk i håndjern for Jay og Sophie.

Vel fremme fikk de friheten sin tilbake, mens Bow Street og Vine Street, også kjent som Louise og Tienne, fulgte nøye med.

La oss ta en nærmere titt på disse damene, for Louise hadde brukt timevis på å lime en masse sløyfer til alt hun hadde på seg, og Tienne var en vandrende vinranke.

En annen straff kom i form av stempler, som man ser på hånda til Tienne. Det var så mange gøyale detaljer i omløp!

For ikke å snakke om monopolsedler… Vi la igjen driks overalt, høhø.

Her var vi allerede på pub nummer fire, hvor Jonasflotte og jeg måtte spille Alias mot to andre. Vi vant, så vi slapp straff, men det skulle ikke vare så lenge for min del…

Det var en skikkelig fin vårdag i London, med oppunder 20 grader. Perfekte forhold for å rusle gatelangs med en gjeng venner!

Her var det Louise og Mitch (utkledd som en fur som ikke er så glad i utkledning) som hadde håndjern, tror jeg.

Noen transportetapper var riktignok såpass lange at vi tok buss…

…eller t-bane. Mind the gap – and the gang on a pub crawl.

Noen puber var små, trange og tradisjonelle…

…og noen mer romslige, lyse og moderne…

…og noen aldeles overdådige.

Min favoritt er riktignok den som ligger delvis under bakken, den som er blant byens aller eldste, nemlig Ye Olde Chesire Cheese!

Lykken er en stout fra Samuel Smith nede i «fangekjelleren» her, hihi. Det ser man vel på dette mobilbildet av meg.

Hei og skål fra fangevokteren, som også kunne vært en togkonduktør, og som koste seg så veldig denne dagen!

Vi spiste både lunsj og middag underveis, og dessuten hadde Jonasflotte og jeg tatt med Kvikk-Lunsj fra Norge, for vennene våre kjenner den etter å ha vært her på besøk.

På et tidspunkt dro også verten oss med inn i et smug, og trakk fram en flaske Sambuca fra sekken, og så tok vi en liten shot. Alternativ proviant!

Det kom til flere i løpet av runden, som også hadde kledd seg for anledningen.

Oppgavene ble stadig mer tullete, og da Louise og jeg måtte løpe stafett mot to andre, ble det håndjern på oss etterpå.

(Heldigvis fikk vi gå på toalettet før vi ble lenket sammen, så det gikk helt greit!)

Vi beveget oss på kryss i tvers i byen hele dagen. Blant annet gjennom Covent Garden, i full jubileumsdrakt…

…og gjennom Carnaby, da det begynte å mørkne.

De mer hardbarkede bestilte drinker og shots utover kvelden, og mange fikk straffestempler på hender og armer – og etterhvert i ansiktet, selvfølgelig. (Her ser man også litt av t-skjorta til Emma, med brettet på!)

Gjennom takvinduet på den siste puben kom det ikke noe dagslys i det hele tatt. Klokka nærmet seg elleve, og vi hadde vært på tur i 13 timer, og besøkt 13 puber. Perfekt!

Den hjemmelagde lenkekula, laget av en liten badeball og en stor mengde gaffateip, hadde holdt ut hele dagen.

Akkurat som oss! Trikset er å ikke drikke hele pints på hvert sted, men veksle med små øl, og å ikke bare velge pils med mye kullsyre. Da blir man hverken for full eller for stinn, og når man i tillegg er i bevegelse hele veien, og spiser godt flere ganger på turen, er det mer enn overkommelig for de fleste. Nesten alle var med hele dagen, og vi var i god form og kjempehumør da vi nådde målstreken!

Bedre kunne ikke lørdagen vært på noen måte. Jeg synes et pub crawl er en så herlig greie, for man blir enda bedre kjent med byen man er i, og siden man tilbringer en hel dag sammen, får man god tid til å prate med alle. Jeg ser fram til å kunne fortsette å arrangere pub-til-pub her i Oslo også! Foreløpig har vi tatt fem runder, men den sjette satte pandemien en effektiv stopper for, og nå har vi bryllupsplanlegging å tenke på. (Det ligger ganske mye arbeid bak en slik dag, så jeg har ikke kapasitet til å holde på med begge deler, haha.) Vi har riktignok flere venner og bekjente som har etterspurt neste runde, så til høsten, etter bryllupet, tar vi opp tråden! Jeg gleder meg allerede!

– – – – –
In other words: The Monopoly Pub Crawl in London was definitely a hightlight of this spring! We showed up as a birthday surprise for our friend Paul, who planned the event, and spent an entire Saturday in great company and lovely weather, going to 13 pubs. I had the very best time!
For an English version, please use the translation widget!

Twelve days of Christmas

Postet den 9. januar 2022 av Synne Cinnamon

I dag har vi båret pynten ned i boden igjen, men la oss ta en titt på juleferien, før vi slipper heeelt taket i jula!

Jeg gikk fra jobb klokka halv seks på lille julaften, og dro rett ned til sentralstasjonen for å ta det siste toget nordover til Rena. Der ligger min søster og svogers nye hytte, og da jeg kom fram dit rundt klokka ni, var hele resten av familien allerede på plass! Jeg fikk store klemmer av min lille niese, som snart er fire år, og som hadde holdt seg våken til jeg skulle komme. Når hun hadde lagt seg, så vi på Grevinnen og hovmesteren i opptak, og jeg fikk en juleøl i hånda og forelsket meg i en av kulene på juletreet, og så senket julefreden og feriefølelsen seg.

Dagen etter våknet jeg med snø og granskog utenfor vinduet, og det var JULAFTEN!

Tante Synne fikk servert kaffe på senga av lille Fiona, og så tuslet vi rundt i pysjen en stund, og klokka tolv skulle vi få utebesøk av noen hyttevenner, som også feiret jul i nærheten! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bidro i det hele tatt, men plutselig hadde resten av familien fikset sitteplasser, tent opp i bålpanna og laget gløgg som vi kunne varme oss på.

Det ble en veldig trivelig utendørs julesamling, med femten glade deltagere i alle aldre.

Det var gnistrende fint og kaldt, så alle hadde kledd godt på seg. Den eneste med åpen jakke var min far, som formidler akevitthistorie på Løiten Brænderi, og som hadde en julegenser som var så festlig at den måtte vises fram!

Etter besøket gikk vi inn for å spise julegrøt, og den var jeg ansvarlig for å lage. Det tok veeeeldig lang tid, for all melka hadde blitt stående ute, så den var frossen!

Vi kom i mål til slutt, og mandelen i grøten dukket også opp etterhvert, hos min bror Gaute. På magisk vis havnet det også en ekstra mandel i grøten til den yngste rundt bordet. Sånn flaks!

Litt senere på dagen var det tid for å skifte til middag! Jeg innviet årets julekjole og følte meg fin!

(Noen så kanskje bildet på Instagram også? Der synes noen av detaljene i kjolen litt bedre.)

Klokka fem tok vi et glass champagne, slik vår familie pleier å gjøre når jula ringes inn, og så var det julekveld for alvor.

Julemiddagen ble dødsgod, som alltid, og jeg spiste vegisterkaker, og det var veldig mye glede rundt bordet.

Etterpå kunne en viss liten frøken angripe haugen med pakker under treet, som kanskje først og fremst besto av gaver til henne.

Jeg husker jo selv hvor stas det var med alle presangene i barndommen, men nå er det jo blitt slik at jeg nesten ikke vil ha noe som helst, haha, og jeg gleder meg egentlig mer til gavene jeg gir enn gavene jeg får? I år klarte ingen å gjette hva de fikk basert på rimene jeg hadde skrevet, så det var litt ekstra gøy! Fiona fikk malesaker av oss, pluss et lite staffeli jeg fant på en bruktbutikk, for vi hadde fått tips om at hun liker å holde på med vannfarger. (Staffeliet kunne ikke pakkes inn, men ei sløyfe med rødt silkebånd gjorde susen.) Vi holdt på til sent på kveld, og det var like hyggelig som alltid.

Så fulgte noen fine og fredelige romjulsdager, med lav vintersol, lesestunder (og nostalgisk julelektyre!), kaffekopper og godsaker.

Noen deler av julepynten i hytta bar preg av å være kjøpt til eller laget av Fiona, hihi. Sjarmerende!

Det var som regel rundt tjue minusgrader gjennom hele jula, og en temperaturforskjell på førti grader ute og inne. Jeg er så glad for at den ordentlige vinteren fortsatt er tilgjengelig, kun noen timer nord for Oslo!

Vi pakket oss godt inn og gikk turer i området rundt hytta, både i dagslys…

…og i stummende mørke. Når man er et stykke fra nærmeste by eller bygd, blir det jo ikke bare mørkt, det blir helt mørkt. Lommelykter og hodelykter måtte til!

Skikkelig mørketidsstemning, hoho!

Utenfor hytta sto det også et juletre, og lysene der var veldig varme og fine i fargen, særlig etter en tur i det kalde lyset fra lyktene våre.

Det er tross alt det fine med mørket, både rent faktisk og i overført betydning, at det får oss til å sette ekstra stor pris på lyset!

Andre juledag kom Jonasflotte opp til hytta, og jeg vet ikke om det var jeg eller Fiona som var mest glad for å se ham? Hun hadde forresten fått ski til jul, og vi var begge med på hennes aller første tur med ski på beina. Bedårende.

Tredje juledag skulle egentlig strofamilien møttes til vår tradisjonsrike juletrefest, men den måtte avlyses i år igjen. Den digitale utgaven var bedre enn ingenting, og det er i hvert fall noe helt eget når femti stykker sees over Zoom!

Neste år håper jeg inderlig at vi kan samles på ordentlig igjen.

Senere samme ettermiddag vendte Jonasflotte og jeg nesa tilbake mot hovedstaden, etter en kjempefin første hyttejul!

Så tilbragte vi noen særdeles rolige dager hjemme i Oslo, sammen med årets juletre her hjemme.

Det luktet akkurat like godt som jeg håpet, og det drysset faktisk veldig lite denne gangen, så vi var veldig fornøyde med årets «buske», som vi sier der jeg kommer fra. Vi hadde pyntet den med alle våre favoritter, så klart. (En del ting er nye siden sist – noen husker kanskje at jeg viste fram det aller første juletreet vårt for noen år siden?)

Vi har fått så mye fin og passende pynt i gave de siste årene, som får pryde treet og gjøre oss glade.

Vi var ikke bare inne, selv om det ble både film, spill, bok og snop i menger. Vi ruslet også en del rundt i de snødekte gatene, og det var som om vi hadde byen helt for oss selv.

De fleste serverings- og spisesteder er jo stengt, men ikke alle, så vi gikk ut og spiste en kveld. Hos Mangiamo på Grünerløkka har de skikkelig god pizza, og kanskje byens beste tiramisu!

Jeg gleder meg til Tigerstaden våkner til liv igjen, men det er vanskelig å si når det blir lettelser i restriksjonene framover? Det er i alle fall veldig godt med snø, som lyser opp både i byen og i sinnet!

Jeg fikk mange hyggelige julekort i år, fra fjern og nær, og det stiligste var dette, fra vår venn Paul i England. Han hadde brukt lakksegl!

Så kom nyttårsaften! Opprinnelig trodde jeg at jeg måtte jobbe med varetelling i butikken fram til halv åtte den kvelden, så det var jo en real strek i regningen, haha. Så ble den sene jobbvakten flyttet til kvelden før, hurra! Da kunne vi spise middag sammen med vennene vi hadde invitert, og vi serverte en slags tapas.

Focaccia, aioli, et par gode oster, urtestekte mandelpoteter, hummus, cherrytomater og valnøtter, ovnsbakt pastinakk, oliven og bruschetta. Så enkelt og så godt!

Vi drakk bobler, så klart! Jeg hadde skaffet en magnumflaske med Mumm, og det er alltid litt ekstra stas å drikke «riktig» sprudlevin fra den fine vin(tage)kjøleren vår!

(Noen har kanskje sett meg posere med flaska i nyttårskjolen på Instagram allerede, hoho!)

Til dessert ble det sjokoladekake, bakt i snøformen jeg er så glad i, samt lekker kringle som Ina hadde med seg.

Det var snøkrystaller på bordet også, og glasspynt fra Hadeland, og mye annet godt å drikke.

Ved midnatt var vi litt usikre på om vi skulle gå ut eller ikke, og sikten var såpass dårlig at vi besluttet å bli inne. Balkongen vår er uansett et fint sted for å stå og se på fyrverkeriet! Etterpå tente vi stjerneskudd, og alle var glade for å kunne legge 2021 bak seg.

Vi hadde forresten minidisco på gjesterommet, haha! Vi fikk nemlig ei slags disco-lyspære i jula, og den var nok ment som en tullegave, men den viste seg å være kjempegøyal. Den både lyser og roterer med grelle farger, og er akkurat passe kitchy, så den kommer til å bli en slager på fest!

Vi var seks stykker denne kvelden, som alle hadde testet oss i forveien, så det var en liten og legitim samling. Likevel ble det en skikkelig livlig affære, og de siste gikk klokka fire, og vi la oss klokka fem. Slike kvelder i godt selskap gir meg så mye energi – selv om energinivået var relativt labert akkurat dagen etter, hoho! Veldig verdt det, da.

Banneret med «Happy New Year» fikk bli hengende i bokhylla noen dager ut i det nye året, og juekortene fikk pryde veggen i gangen i enda noen dager etter det.

På treet hang forresten et nytt tilskudd til julekulesamlingen, denne herlige folkevognbussen! Nå ligger den sammen med de andre i esken i boden, men jeg gleder meg allerede til å finne den fram igjen neste år!

3. januar var jeg tilbake på jobb på hjemmekontoret. 2022 har begynt med mer snø og mer lys, så jeg er egentlig godt fornøyd – om vi ser bort fra pandemien, som dessverre ikke lar seg fortrenge. Det var i hvert fall veldig godt med et avbrekk i jula, og jeg hadde en skikkelig fin ferie! Håper dere kan si det samme!

– – – – –
In other words: My holidays this year! Please use the translation widget for an English version.

Out and about in October and November

Postet den 20. desember 2021 av Synne Cinnamon

Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.

Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!

2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!

Gallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!

Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!

Vi spiste og skålte og sang i timevis…

…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…

…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…

…og til slutt selveste Bobbysocks!

Dette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!

Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.

Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!

Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.

Der er det høy sjarmfaktor både ute og inne.

Først hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…

…og med bobler og ballonger!

Så skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!

Min mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!

Gammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.

Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…

…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.

En helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!

Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!

For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.

Apropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.

Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!

Vi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.

Maten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.

Det ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.

Jeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!

Noen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!

Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!

Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!

Vinen var heller ikke dum, hihi.

Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.

22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.

Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)

Vi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.

Noen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!

Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.

Ja, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)

Vi lagde gresskarlykt…

…og jeg bakte edderkoppkake…

…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.

Vertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!

Det var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.

Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.

Utsikten vår i oktober, forresten <3

Så kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!

Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!

Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.

Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…

…og på akevittsmaking!

Årets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!

Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.

Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!

Tredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.

Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.

I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.

24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.

Sånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.

Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!

– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.

Halloween x 11

Postet den 27. oktober 2021 av Synne Cinnamon

Snart allehelgensaften, hoho! Jeg er klar, som alltid! De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg er glad i Halloween. Nå tenkte jeg at vi kunne ta en liten tidsreise i bloggens arkiv, for å se på hvordan jeg har markert (og til dels sett ut på) denne dagen opp gjennom årene. Vi begynner med de eldste innleggene, for det er morsomst!

-Mitt aller første Halloween-innlegg må vi tilbake til den forrige bloggen for å finne. Sånn så markeringen ut i 2010, på gode, gamle Søstrene Suse!

-I 2011 jobbet jeg fulltid på Radio Nova. Da foregikk feiringen slik.

-Året etter, i 2012, bodde jeg i Paris. Den høsten tok det litt tid å finne rytmen og å bli kjent med folk, så det ble ingen filmkveld, men jeg viste fram noen passende detaljer i dette innlegget, og så delte jeg noen passende favoritter her!

-I 2013 hadde jeg også to Halloween-innlegg: Jeg ladet opp med inspirasjon her, og selve dagen forløp slik.

-Året etter var nødvendigvis 2014, og da slo jeg til med et tips til pynt, som virker ganske simpelt når jeg ser tilbake på det i dag, hoho. Ellers så kvelden slik ut!

-I 2015 bodde vi i London! Da sendte jeg dere et elektronisk postkort, men ettersom vi ikke hadde rukket å bli kjent med så mange ennå, ble det ikke filmkveld denne høsten heller. Det var så mye annet å tenke på at jeg ikke publiserte noe eget blogginnlegg om årets Halloween, men man har da et Instagram-arkiv også, må vite! Jeg ser at jeg leste ei passende bok og gledet meg over fin pynt, og vi laget selvfølgelig gresskarlykt!

(Faktisk ble det større markering av Guy Fawkes’ Day, og det innlegget finnes her!)

-I 2016 var vi tilbake i Norge, og årets Halloween forløp slik!

-Høsten 2017 delte jeg en oppskrift på gresskarmuffins, og så slo jeg på stortromma med åpen filmvisning i en kinosal! Det var stas!

-I 2018 flyttet vi til vår nåværende leilighet, og årets Halloween-innlegg så slik ut. Filmvisningen er ikke nevnt på bloggen, men det var fint å kunne invitere folk hit, og på Instagram ser jeg at det ble servert edderkoppmuffins!

-Høsten etter, i 2019, hadde jeg innsett at jeg måtte trappe ned bloggingen litt, og derfor kom det ikke noe Halloween-innlegg det året. På hjemmefronten besluttet jeg å – hold dere fast – vise en annen film enn The Nightmare Before Christmas! Denne gangen viste jeg Corpse Bride i stedet, og den passer også ypperlig. Antrekket mitt så slik ut:

For øvrig var jeg på allehelgensfest helga etter Halloween, og der var det noen som hadde kledd seg ut som Yzma fra Et kongerike for en lama! Hun hadde med seg en giftflaske, til og med. Måtte både nevne det igjen, haha, for jeg synes det var så genialt!

-Så kom 2020 og pandemien. Det ble naturlig nok ingen fester og ingen filmvisning det året, men jeg ordnet med spiselig pynt her hjemme…

…og så kledde jeg meg opp likevel!

Mine to Instagram-stories fra Halloween så slik ut (håper oppsettet fungerer greit på skjermene deres):

På bloggen sto det følgende å lese om Halloween 2020: «Det var uvant å gjøre lite ut av den i år. Jeg tror jeg har arrangert noe på Halloween hver eneste høst siden jeg flyttet hjemmefra? Denne gangen kunne vi ikke ha gjester, men vi kunne ha tre separate videosamtaler med ulik grad av utkledning og skåling, og jeg kunne pynte litt – både leiligheten og meg selv. Alt i alt ble det en riktig hyggelig feiring.»

Da er vi framme i 2021! Tenk at det har gått elleve år siden det første Halloween-innlegget mitt! Det er veldig hyggelig å ha en slags digital hukommelse på denne måten. Bloggen har utviklet seg litt i årenes løp, og det har tross alt jeg også…

I år blir det filmvisning igjen (jeg tror det blir tolvte gang, siden aller første runde var i 2006!), og jeg gleder meg til å hente pynten i boden, og til å bake, og til å ikle meg noe passende, og til å se min kjære Jack Skellington på skjermen. Jeg krysser fingrene for at årets gresskarlykt blir bra, og at vi får barn på døra på søndag, og for at alle som leser får en fin allehelgenshelg (hehe) etterhvert. Håper dere synes det var hyggelig med et lite tilbakeblikk, for det synes jeg!

Happy Halloween når den tid kommer!

– – – – –
In other words: A look at past Halloweens, from 2011 until today! The day is fast approaching, and I’m ready!