Oktoberfest: The fair and the feel

Postet den 10. november 2026 av Synne Cinnamon

Nå reiser vi tilbake til Theresienwiese, festplassen i München der Oktoberfest foregår!

Det første innlegget i serien ligger her, så hvis du vil vite litt mer om bakgrunnen for denne enorme og unike feiringen, anbefaler jeg å lese det først. Du får drøssevis av fine folkedrakter med på kjøpet!

I dette innlegget tenkte jeg at vi skulle se nærmere på selve festivalområdet. Gjør dere klare for for et nytt bildedryss!

Ettersom navnet Theresienwiese blir litt langt å si, kalles området bare «Wiesn« blant de lokale, og denne kortformen er etterhvert blitt et synonym for hele Oktoberfest. (Betegnelsen er nå såpass etablert at den har fått plass i tyske ordbøker.) På Wiesn er det alltid liv og røre, fra tidlig formiddag til sent på kveld, i de drøyt to ukene festivalen foregår. Jeg ble helt blåst av banen av hvor digert og gjennomført alt var – man kan fint bruke en hel dag bare på å gå rundt og se, for i utstrekning er Oktoberfest nesten dobbelt så stort som Tusenfryd! Det er ganske drøyt, med tanke på at alt sammen er midlertidig og bygget opp for anledningen. Riggingen i forkant tar nesten tre måneder!

Resultatet blir altså noe som minner om en kjempestor fornøyelsespark, og som byr på en blanding av tivoli, marked, underholdning, øltelt og uteserveringer. Alt er pyntet med lys og blomster og bayerske farger, og alt føles forseggjort og feststemt, og det er så mye å kikke på.

Slike englestatuer peker alltid mot toalettene, forresten! Dette er en rar greie som går igjen ellers i byen også, at engler med pil og bue viser vei. Merkelig, men praktisk!

Folk strømmer til, som dere ser – disse bildene er jo fra i fjor (2025), men i år (2026) ble det faktisk satt publikumsrekord med 7,4 millioner besøkende. Festivalområdet har gratis inngang, så det er folksomt og livlig hele døgnet. Mange forbinder nok Oktoberfest først og fremst med øl, men her er det noe for alle, og man er omgitt av en salig blanding av lokale og turister, familier og festgjengere, unge og gamle. Her kan man bedrive people watching på høyt nivå!

Lokalbefolkningen stiller ofte i passende antrekk; Dirndl og Lederhosen er blitt kjent verden rundt, og man ser dem i aktiv bruk i München gjennom absolutt hele året. De kan minne litt om vår bunad, men de er mer uformelle og mindre dyre, og så har de langt flere bruksområder. For noen er det arbeidsantrekk, hvis de jobber på tradisjonelle serveringssteder, og ellers er de liksom for søndagsklær å regne. Folk bruker dem ved alle mulige tilstelninger, fra bryllup og konfirmasjoner, via festivaler, firmafester og bursdagsfeiringer, til lunsj med familien i helgene. Dette er kvalitetsplagg og tradisjonsklær, ikke kostymer. (Når turister tropper opp i billige etterligninger, sånne i syntetiske stoffer og grelle farger som selges på morobutikker, oppfattes det mer som en fornærmelse enn som et kompliment.) Etter bare noen uker i München var Dirndl og Lederhosen blitt et helt dagligdags syn for meg, men det var likevel noe jeg gledet meg over gjennom hele årsoppholdet vårt, for det finnes sååååå mange fine og stilige varianter. Dessuten er det alltid hyggelig at folk pynter seg, synes jeg, og at slike tradisjoner føres videre til nye generasjoner. Store og små i klassiske antrekk bidrar altså til å gjøre Oktoberfest-atmosfæren ekstra spesiell.

Uten mat og drikke duger helten ikke, uansett påkledning, så heldigvis er det nok av boder som selger vått og tørt, gaver og godsaker.

Disse saltkringlene, brezn, finnes selvsagt overalt! Kjempestørrelsen er en evig favoritt!

Ellers er området fullt av karuseller av alle slag, og tivoliet har vært en naturlig del av Oktoberfest i lange tider. Her avduket de Tysklands aller første berg- og dalbane i 1908, og her finnes det fortsatt klassikere som er over hundre år gamle – og siden alt bare står her i forbindelse med festivalen, settes det stadig nye rekorder innen den midlertidige karusellkategorien. (De har verdens største mobile berg- og dalbaner (både med og uten loop) og verdens høyeste mobile drop tower, for eksempel. Sistnevnte har jeg prøvd selv, hoho.) I det hele tatt er utvalget ganske heftig, både for barn og voksne!

Denne siste karusellen er blant de eldste, og består egentlig bare av et belte som beveger seg (som et sånt rullefortau, bare mye raskere og i oppoverbakke), og så hopper man på og prøver å bli stående oppreist. Det regnes som en slags manndomsprøve, særlig med noen øl innabords, og det er en egen aktivitet å bare stå og se på!

Når jeg skulle finne meg en tivoli-aktivitet på dagtid på egenhånd, så valgte jeg ei diger rutsjebane i stedet.

Fin utsikt på toppen, det er alltid en bonus!

Vil man ha ei pause fra trengselen og lydnivået, så finnes også en avdeling som er mer tradisjonell, med litt dusere farger og lavere tempo. Den var opprinnelig ment som et slags historisk tilbakeblikk i forbindelse med et jubileum, men ble så populær at den nå er et fast innslag under festivalen. Akkurat på dette området koster det faktisk penger å gå inn, og det er utelukkende fordi at arrangørene ønsker seg en litt roligere stemning her inne. Færre bråkete ungdomsgjenger, flere barn og eldre, mer sjarm.

Oide Wiesn betyr «gamle Wiesn» på bayersk dialekt, og her får man en viss følelse av å ha reist tilbake i tid!

Live ompamusikk og gammeldags underholdning som dukketeater og kjeglespill sørger for høy nostalgifaktor, og man kan nesten høre besteforeldre si «dette husker jeg fra mine første besøk» til barnebarna sine.

På denne delen av festivalområdet drikker man øl fra keramikkrus, for slik var det tidligere…

…og tønnene med påfyll ligger klare. Det er så hyggelig at de fortsatt bruker trefat!

Her var det at jeg hadde flaks, for jeg hørte plutselig svensk, og kom i prat med en gjeng finske bilselgere på firmatur! Det skal selvfølgelig ikke stort til på festival… Denne gruppa hadde reservert et langbord inne i et øltelt, og de hadde forhåndsbetalt for en masse mat og drikke, slik mange velger å gjøre. Nå viste det seg at det var en fyr som hadde falt fra, og de hadde tilfeldigvis en ledig plass ved bordet sitt, så de spurte om jeg ville være med. Det ville jeg! Sånn kan det gå, haha!

Jeg hadde ikke mulighet til å bli sittende så lenge, for jeg hadde andre kveldsplaner, men det var ordentlig morsomt å få et lite innblikk i denne delen av festivalen. For mange reisegrupper og vennegjenger er dette selve poenget med Oktoberfest, det å skaffe et langbord i et telt og kose seg med god mat og drikke i timevis.

Vi var fortsatt inne på den tradisjonelle delen av festivalområdet, så det var ordentlig trivelig innendørs også. Underveis i måltidet vanket det underholdning, i form av folkedans og en slags oppvisning med pisk (!) til musikk.

Altså, her vet man virkelig aldri hva som venter, og Wiesn føles litt som en egen verden!

Vi ser nærmere på innsiden av teltene i neste Oktoberfest-innlegg!

– – – – –
In other words: My second post about Oktoberfest – the first one is here, if you missed it! Here I take a look at the grounds, the fun fair and the general atmosphere of this huge folk festival. It’s truly unique!
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Oktoberfest: The parades and the people

Postet den 8. oktober 2026 av Synne Cinnamon

Nå ser vi nærmere på verdens største folkefest! Jeg syntes det var helt fabelaktig å oppleve Oktoberfest på nært hold, som bosatt i München, som en byborger. Denne feiringen står veldig sterkt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og da det endelig ble min tur til å delta, så hadde jeg hatt lyst til å gjøre det i nesten femten år. Da kunne jeg ta meg god tid, besøke festivalområdet mange ganger, få med meg begge paradene og utforske høyt og lavt, så det passet meg helt utmerket. Dette blir det første av flere innlegg i en Oktoberfest-serie, og jeg håper dere er klare for mange bilder!

Det er to parader som inngår i feiringen. Den ene er åpningsparaden, som markerer starten på festivalperioden og går av stabelen den første lørdagen. Den andre er drakt- og jaktparaden (Trachten – und Schützenzug), med fokus på tradisjonelle lag og foreninger, og foregår den andre lørdagen. Her følger bilder fra begge, for de har en del til felles, og de bidrar til å understreke det faktum at Oktoberfest ikke først og fremst er et fylleslag, det er en godt forankret feiring av tradisjoner og kulturarv. Bayern var jo lenge et eget kongerike, med München som hovedstad. Både byen og delstaten har fortsatt en tydelig egen identitet, som de lokale er stolte av – og med rette, spør du meg. På noen måter kan Oktoberfest (og særlig disse paradene) gi noen assosiasjoner til 17. mai, og det er også ganske kult at den klassiske påkledningen – altså Lederhosen for menn og Dirndl for damer – har en del fellestrekk med den norske bunaden. Fjellfolk får ofte litt lik kultur, og det er koselig, synes jeg!

Åpningsparaden er en oppvisning for alle som bidrar til å få festivalen til å gå rundt, og det er tross alt en hel del arbeidere og sponsorer i bildet, for Oktoberfest har opp mot sju millioner besøkende hver år! (Ja, SJU MILLIONER besøkende, hvorav seks millioner er tilreisende. Det er faktisk helt absurd.) Noen må blant annet se til at alle disse gjestene får noe å drikke, og representanter fra de seks lokale hovedbryggeriene leder an i toget.

Her ser vi fanene til fem av seks: Hacker-Pschorr, Augustiner, Spaten, Hofbräu og Paulaner. Det sjette heter Löwenbräu, men det er skjult bak Augustiner, og jeg fikk ikke tatt noe bilde der alle seks syntes… Uansett er dette de gamle, lokale bryggeriene som får lov til å lage og servere det offisielle Oktoberfest-ølet! Det er en stor ære, så klart!

I begge paradene går det diverse korps som sørger for musikken, som selvfølgelig spiller marsjer og ompa, pluss en masse organisasjoner med tradisjonelt fokus, som sørger for stemningen. Det hele føles høytidelig og feststemt.

Denne gjengen i røde jakker er en ekstra eksklusiv gruppe, nemlig bøkkerlauget! En bøkker er en tønnemaker, en spesialisert håndverker som lager tønner til ølproduksjonen – og de spiller selvsagt en viktig rolle i Bayern, kanskje den viktigste ølregionen i verden. Det bayerske brygget står helt sentralt både i historien og i den moderne hverdagen, og disse bøkkerne har sin egen forening, sin egen uniform, sine egne musikkstykker og sin egen dans, Schäfflertanz, som de framfører hvert sjuende år (!). Vi var så heldige at 2026 var et sånt år, så vi fikk se en framføring på et torg i februar, og det var stas!

Det lages også vin i Bayern, og vinmakerne var også til stede, med glass i hånd!

Vi kan ikke glemme Schnaps heller, for det ville ingen i München finne på å gjøre – det er liksom den siste delen i den hellige treenigheten som utgjør den tyske drikkekulturen. Altså er produsentene representert i paraden, må vite! Jeg takker som regel pent nei til Schnaps, men jeg ville ikke takket nei til ei veske som den under, kanskje den kuleste jeg har sett?

Ei bayersk tønneveske er herved ei drømmeveske, haha!

Tilbake til ølet, som tross alt er det aller viktigste under Oktoberfest, og som altså brygges spesielt for anledningen. Til åpningen fraktes det fortsatt inn på festivalområdet på tradisjonelt vis, med hest og kjerre! Både hestene og kjerrene er naturligvis også pyntet etter alle kunstens regler.

Noen kjerrer ble også trukket for hånd – som denne, med den aller yngste paradedeltageren!

Mot slutten av paradene kommer det gjerne noen vogner som er mer som fester på hjul; her står og sitter det medlemmer av diverse foreninger som ikke nødvendigvis har drakter og utstyr som skal vises fram, men som bidrar med tilstedeværelse og godt humør.

Tenk å få sitte på med ei sånn vogn og bare smile, vinke og skåle? Jeg tipper det er lange ventelister for å få plass!

Jeg vet ikke hva disse festfolka har i glassene sine, men årets ferske festivalbrygg blir ikke tilgjengelig før klokka tolv på åpningsdagen. Det er borgermesteren i München som er ansvarlig for å tappe den aller første ølen, rett fra tønna, og da har de ivrigste besøkende allerede sittet i teltene og ventet i tre timer, siden festivalområdet åpnet klokka ni. Mange sikrer seg altså en plass først, og så spiser de frokost, og så er de klare for den første slurken så snart klokka har passert tolv og serveringen begynner.

Kanskje denne fyren hadde ansvar for å frakte den aller første tønna til Augustiner-teltet?

Paradene følger ei rute gjennom München sentrum og bort til plassen der festivalen foregår. Når opptogene er over, så følger de frammøtte som regel etter til festivalområdet. Mange har finstasen på blant tilskuerne også, og man slipper å lure på hvor man skal – det er bare følge etter alle de glade, fine folka.

Det er gratis inngang på Oktoberfest, for dette arrangementet er ment å være samlende og tilgjengelig for alle. Det koster heller ikke noe å gå inn i ølteltene, så man kan fint bare rusle rundt og se seg om, ute og inne, uten å måtte betale noe som helst. Mange tar turen bare for å oppleve stemningen, ta seg en matbit, høre på livemusikk og treffe kjente. Det er altså ikke som om man må blakke seg eller drikke seg fra sans og samling under Oktoberfest! (Selv om noen – særlig turister – selvfølgelig går hardt inn for begge deler.) Utgangspunktet for feiringen var et kongelig bryllup, i 1810, mellom kronprins Ludwig og prinsesse Therese av Bayern. Hyggelig nok inviterte de hele folket til å bli med på bryllupsfesten – og den pågår altså fortsatt, hver eneste høst, mer enn 200 år etter. Da er det ikke så rart at folk pynter seg den dag i dag!

Denne tilfeldige trioen måtte jeg rett og slett stoppe, sånn at jeg kunne spørre pent om jeg fikk ta et bilde av klærne deres. (På dette tidspunktet hadde jeg bodd i Tyskland i seks uker, så jeg gjorde mitt beste med min nesten-ikke-eksisterende tysk, og det gikk heldigvis greit.) Sola skinte så sterkt at kameraet mitt fikk litt problemer, men sånt kan man ikke klage på som nordmann… September er tross alt en ren sommermåned så langt sør på kontinentet. Ja, for Oktoberfest foregår hovedsakelig i september, noe som kan være litt forvirrende! Som navnet antyder, startet feiringen i oktober måned, og det nevnte kongelige bryllupet fant sted 12. oktober. Det var visst en gang i løpet av det første århundret at festen ble flyttet noen uker fram, nettopp fordi at man ville ha bedre og varmere vær. Da var navnet Oktoberfest allerede såpass godt etablert at de valgte å beholde det. I vår tid starter festivalen i september, og så varer den alltid til og med den første helga i oktober – og sånn sett er jo ikke navnet helt feil, det er bare litt misvisende, haha. Uansett, det varmere været fikk vi definitivt nyte godt av i fjor; det var 28 grader i skyggen i åpningshelga, og jeg tror knapt temperaturen bikket under 25 grader på de to ukene festivalen foregikk. Sommeren i München er fem måneder lang (mai, juni, juli, august og september), og jeg har aldri bodd noe sted med mer sol og varme!

Selve festivalområdet heter Theresienwiese, noe som betyr «Thereses eng», og stedet er altså oppkalt etter bruden. Etter å ha fulgt paraden dit, kunne man se nærmere på vognene, og mange benyttet anledningen til å stille seg opp og få tatt bilder.

De fine hestene kunne man også hilse på.

Ellers ventet en herlig blanding av gamle tradisjoner og moderne forlystelser. Kontrastene blir store, men det er litt av moroa!

Dette kommer vi tilbake til neste gang!

– – – – –
In other words: The first in a series of posts about Oktoberfest! There are two parades as part of the festival, and they give us a nice look at the traditions behind the celebrations.
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Constitution Day 2024

Postet den 21. juni 2024 av Synne Cinnamon

Håper dere er klare for et langt innlegg i rødt, hvitt og blått! Årets nasjonaldag ble ekstra spesiell, for denne gangen kom det altså en hel bataljon fra England for å ta del i feiringen. Vennene vi fikk i London hadde snakket om dette i årevis, at de hadde lyst til å oppleve en 17. mai her i Norge, og vi tipset dem allerede ved juletider om at datoen falt på en ekstra praktisk dag i 2024, hvis de faktisk mente alvor. Det gjorde de! En gjeng på hele ti stykker tok turen, og tilbragte ei langhelg i Oslo sammen med oss, og feiret som om de aldri hadde gjort annet. Det ble noen herlige dager, fulle av latter og takknemlighet, og nå tenkte jeg å dele litt av gleden med dere.

Det begynte allerede dagen før, 16. mai, med at vi troppet opp på flyplassen med flagg og boller. (Boller er blitt en favoritt hos flere etter at de var i bryllupet vårt, hoho!) På bussen til Gardermoen satt jeg og nøt lukta av bollene – fra selveste Bolleland på Espa, må vite – og gleeedet meg!

Det var så fint å se alle sammen igjen! De dukket opp litt etter litt, for typisk nok var det forsinkelser i passkontrollen, men etter en stund var hele gjengen på plass, og vi dro inn til byen sammen. Etter å ha satt fra seg bagasjen var de besøkende klare for en øl i sola – det var jo plutselig blitt 25 grader, det var helt absurd! Ekstra morsomt var det at de hadde reist fra femten grader og regn, så klart… Vi tok dem med til Mastermind, som har stor uteservering og hyggelige priser (greit å unngå bakoversveis første dagen, liksom). Der koste vi oss med å oppdatere hverandre på sånt som hadde skjedd siden sist, og med å legge planer for dagen etter. Noen var ekstra godt forberedt, med flaggnegler!

I det hele tatt ble vi så imponerte over engasjementet deres. Vi hadde gitt beskjed om at de måtte pynte seg, sånn ordentlig, og at de måtte stå opp tidlig, for vi skal ikke ha noe slinger i valsen på selveste grunnlovsdagen, hoho. De møtte opp presis klokka 09.00 på 17. mai med flotte dresser, kjoler, skjorter og slips, og med små detaljer som flaggnåler på jakkeslaget og flaggbånd i håret. Det var rent rørende!

Det var ikke manko på flaggpynt hjemme hos oss heller, da. Vi skulle være 19 stykker til frokost! Det har vi definitivt ikke plass til, haha, men der det er hjerterom, er det som kjent husrom. Vi hadde lånt bord, stoler, glass, bestikk og pynt fra flere kanter, og klarte å snekre sammen et langbord til dem som hadde reist lengst, og så fordelte vi andre oss rundt om i rommet.

Dette fungerte fint, for folk beveger seg jo uansett en del under en slik boblefrokost, og balkongen var også i spill, ettersom det var så sommerlig vær. Tenk at tidenes varmeste 17. mai skulle bli det året vi hadde storfint besøk!

Vi hadde skaffet håndflagg og sløyfer til alle de tilreisende, for vi ville at de skulle føle seg inkludert. (Jeg tror det er stor forskjell på å være ren turist i Norge på 17. mai, og se på feiringen utenfra, og det å faktisk delta i feiringen og oppleve den innenfra.) Vi gjorde tross alt akkurat det samme denne gangen som vi pleier å gjøre på nasjonaldagen, bare i ekstra stor skala!

Apropos stor skala, forresten…

Flaska helt til venstre har normal størrelse! Gjestene våre stilte med både crémant og champagne, og sistnevnte kom i magnumflaske, og så fikk Jonasflotte og jeg en perfekt anledning til å åpne den diiigre flaska helt til høyre. Denne årgangscavaen fikk vi i bryllupsgave, og det er en jéroboam som rommer tre liter, altså fire vanlige flasker. Den hadde ligget og godgjort seg i kjellerboden vår i halvannet år, og nå kunne vi endelig åpne den og dele den med alle gjestene våre. Det er ikke hver dag man kan skjenke opp 19 glass fra samme flaske!

Den var til og med nummerert…

…og alle glassene var merket med navn og pyntet med sløyfer.

Det ble en helt optimal velkomstdrink! Skåååål!

Så var det tid for mat. På menyen sto selvfølgelig det klassiske koldtbordet med blant annet potetsalat, eggerøre, en god salat og et realt ostefat, og vi klinket også til med en masse tradisjonskost, for eksempel røkelaks, fenalår, spekepølse med elg og reinsdyr, lefse, sild, seterrømme, brunost, tyttebærsyltetøy og multer. Dessuten bød vi på akevitt, så klart, i tillegg til rene bobler og mimosa. Heldigvis ble det nok mat, for det er alltid vertskapets mareritt at folk ikke blir mette, men her var det ingen fare. Tusen takk til de norske vennene våre, som alle bidro til serveringen!

Vi spiste og drakk og koste oss i to timer, og vi hadde 17. mai-sendingen til NRK på i bakgrunnen underveis, som seg hør og bør. Jeg sablerte også ei flaske sprudlevin, som en annen type underholdning, hoho. Til dessert ble det nystekte sjokoladekjeks, pluss kransekake! Denne rotnorske festvinneren falt veldig i smak!

Helt til slutt var det tid for kaffe og et fellesbilde. Vi forsøkte å ta det på flere måter, men grunnet ommøbleringen og lysforholdene, og fordi vi var såpass mange, endte vi faktisk opp med en selfie-variant. Det store, fårete gliset til fotografen viser omtrent akkurat hvor glad hun var!

(For en bukett med flotte folk! Føler meg så heldig!)

Klokka halv tolv var det på tide å bevege seg ut i byen, for vi skulle oppleve mylderet, se på barnetoget og vinke til kongefamilien! (Vanligvis venter vi med å dra ut i byen til toget er over, det er vel den eneste forskjellen på vår vanlige feiring og denne feiringen. Etter de første par årene som Osloborger får man liksom det man trenger av trengsel, haha, så som regel pleier vi å drøye frokosten til det har roet seg i sentrum. Nå, derimot, var trengselen litt av poenget!) Vi hadde satt av en time til å rusle opp Karl Johan fra Stortinget til Slottsplassen, for det er fint å ha god tid når man er mange, og når det er så mye å se på. Vi gledet oss over vaiende flagg, søte barn og både dyktige og skranglete korps, vi beundret drøssevis av bunader fra hele landet, vi tok pauser i skyggen og kom i snakk med blide fremmede (vi hadde lært britene å si «gratulerer med dagen» til alle de møtte <3 ), og vi fikk en real smak av folkefesten.

En 17. mai i Oslo vil jeg egentlig anbefale til alle nordmenn også! Det er liksom ekstra mye av alt!

Det ble sagt flere ganger at Norge føltes som et trygt og vennlig land, og det er det jo. Noen av britene stusset over sikkerhetstiltakene, eller den tilsynelatende mangelen på dem, rundt omkring i sentrum. Det er få piggtrådgjerder, lite skuddsikkert glass og stort sett ingen bevæpnede politifolk å se. Ikke engang ved viktige bygninger – hvis man vil, kan man gå bort og ta på veggen til Slottet, og inngangsdøra på Stortinget står som regel vid åpen. Selv på en dag med enormt mye folk i omløp, er bybildet preget av tillit. Det er skikkelig fint, faktisk.

(Det ble også snakk om hvor godt norsk kranvann smaker, og om hvor rent det var rundt omkring. Gatene får seg jo en vask i forkant av 17. mai, men vannet vårt er like godt hele året!)

En annen ting de lærte seg å si: «Kan vi få russekort?» Dette konseptet er ikke så lett å forklare på engelsk, haha, men selve kortene er enkle å forholde seg til, og det ble raskt konkurranse om å samle flest.

Vi lokale hjalp også til med jakten, og jeg gikk selv bort til flere små klynger av russ og forklarte situasjonen, og fikk kort som jeg kunne gi videre til våre britiske venner. Det toppet seg da jeg spurte noen tilfeldige blåruss som liksom hang i en lyktestolpe langs veien, og den ene jenta bare hadde ett kort igjen, som hun ga til meg. Jeg overleverte det til vår venn Paul uten å tenke noe mer over hva som faktisk sto på det, men snart ble det oppstuss blant de andre nordmennene i gruppa vår, for den jenta viste seg å være Leah Isadora Behn! Det blir liksom ekstra tydelig at det er trygt i gatene våre når et medlem av kongefamilien bare soser rundt med vennene sine på 17. mai, midt i folkehavet, og deler ut russekort på lik linje med de andre. Vi hadde faktisk snakket om det tidligere, at de kongelige barna i Norge går på offentlig skole som vanlige barn, og det er jo spesielt i seg selv. Plutselig sto vi der med et rojalt russekort, gitt. «I got the king’s granddaughter!»

Nå var vi passende nok framme på Slottsplassen, så gjengen på slottsbalkongen ble behørig vinket til og knipset bilder av. Vi sørget også for å forevige alle våre ti besøkende, pluss oss selv, foran slottet. Klassisk!

Nå var det på tide med en musikalsk pause og en pust i bakken! Først så vi studentorkesteret på jussen spille en liten konsert på Universitetsplassen, og så trakk vi sammen med dem inn i den grønne oasen på baksiden, slik vi pleier å gjøre på 17. mai. Det var så godt med litt skygge og litt mer armslag, etter en time med stekende varme og mye folk.

Her traff vi flere venner, og vi slo oss ned i en stor sirkel på gresset. Dette kunne egentlig ha vært parkheng på en hvilken som helst sommerdag, om vi ikke var så pene i tøyet, alle sammen!

Etter en god rast var det lunsjtid, og tradisjonen tro skulle det spises pølse i lompe! (Den beskjedne potetlompa er jo helt åpenbar for oss, men den er fremmed for dem…) Vi tok hele gjengen med til den nye pølsebua Fru Nilsen, som åpnet i fjor høst. De hadde dessverre ingen vegetarvarianter på menyen, så jeg skaffet meg mat et annet sted, men ellers tror jeg alle var veldig fornøyde.

Nå gikk vi videre til Luna Park, som vi ofte er innom på denne dagen, hvor enda flere venner kom til.

(Det er så kjekt med noen sånne litt bortgjemte favoritter midt i sentrum, noen litt roligere og mindre overprisede steder. Vi var faktisk tilbake på Luna Park nå nylig, på sommerfesten deres, og det var veldig trivelig.)

Her var det blitt tidlig kveld, men det var fortsatt strålende sol og deilig sommervarme. Det passet bra, for vi skulle selvfølgelig ha is også! Vi gikk til kiosken på Stortorvet og kjøpte noe å kjøle oss ned med, og så beveget vi oss østover i byen mens vi spiste isen, og så tok vi en øl til etterpå.

Vi avsluttet nasjonaldagen med indisk mat på Grünerløkka, for det har vært et fast innslag for min del helt siden jeg flyttet til Oslo. Det har vist seg å være veldig lurt å tenke litt utenfor boksen på denne datoen, for alle typiske steder er fullbooket lang tid i forveien, men på en indisk restaurant var det ikke noe problem å få bord, selv ikke for de femten menneskene vår gruppe nå besto av. Denne delen av dagen glemte jeg å fotografere, men i år spiste jeg faktisk 17. mai-middag på New Anarkali for 13. gang!

Til slutt ruslet Jonasflotte og jeg hjem rundt klokka ti, mens andre gikk videre til en bar og holdt det gående en stund til. Det ble i det hele tatt en lang og innholdsrik og veldig vellykket dag og feiring, og jeg sov som en stein den natta!

Den 18. mai var det godt å kunne hvile slitne føtter og ta det ganske med ro fra morgenen av. Gjengen delte seg opp litt, og noen av oss inntok parken med tepper, puter og kjeksrester fra dagen før – og kubb, naturligvis.

Et par stykker valgte å dra ut på øyene i Oslofjorden for å få litt ekstra sol og sjø i varmen, mens en annen tok seg en tur ut i Marka, og der lå det fortsatt snø. Store kontraster! Norge i et nøtteskall!

Det ble også tid til enkelte ordentlige turist-aktiviteter i løpet av oppholdet deres, altså. Noen besøkte Muchmuseet, noen var på Nasjonalmuseet, noen tråkket på operaen, noen besøkte Vår frelsers gravlund. Vi hadde litt uflaks med enkelte ting, for både Akerhus festning, rådhuset og Aker kirke var dekket til med stygg plast på grunn av renovering, men sånn er livet. Vi passet for øvrig på å velge de mest billedskjønne rutene da vi ledet gjestene våre fra ett sted til et annet. For eksempel gikk vi både Telthusbakken og Damstredet, og vi ruslet et stykke langs Akerselva for å få litt bru og foss i monitor, og i det hele tatt forsøkte vi å vise dem noen av de mer idylliske sidene ved Oslo sentrum. Alt blir ekstra fint når sola skinner, så været hjalp til med å gi dem et godt inntrykk.

Noen flere typisk norske godbiter klarte vi også å skvise inn, for vi var blant annet innom Haralds vaffel! Vaffelen i Norge skiller seg jo fra den belgiske og den amerikanske, for eksempel, ved at den er tynnere og mykere og kan være både mat og dessert. Nå ble det både vaffel med brunost, vaffel med kokos og sjokolade og vaffel med is og karamellsaus, og det slo an.

En annen super godbit i varmen, spesielt når man har kaffeinteressert besøk fra utlandet: iskaffe fra Tim Wendelboe, som tross alt er verdenskjent!

Skranglesjarmen skal man heller ikke undervurdere, så vi tok også en øl på kjempetrivelige St. Pauli, som ligger i samme område.

Da det ble middagstid igjen den 18. mai, hadde vi bestilt bord på Helt vilt, som holder til i Mathallen. Det var nemlig blitt ytret et ønske om å spise elgburger, og her har de flere å velge mellom, med spesialtilbehør som akevittsaus og tyttebærmajones. Det passet bra! Min vegetarburger var forresten skikkelig god, den også!

(Jeg drakk blåbærbrus til, slik at det ble et visst skogspreg også på mitt måltid, hoho.)

Vi avsluttet med et par mikrobrygg på vår evige yndling Schouskjelleren, der både smakene og atmosfæren gjør stedet verdt å vise fram, og så var nok en lang, sosial og veldig hyggelig dag ved veis ende. Med dette var også besøket over, så det ble store klemmer, mange takksigelser og løfter om at det ikke skal gå for lenge til vi sees igjen, og jeg tror alle – både lokale og tilreisende – var veldig fornøyde med helga.

Tidlig neste morgen dro gjengen hjem til England, og kjøpte med seg Kvikk-Lunsj på veien, og etterlot seg gode, varige minner. Årets 17. mai-feiring ble ekstra stor og ekstra nasjonalromantisk, haha, og rett og slett en av mine morsomste noensinne. Jeg gikk rundt og var sånn varm og myk i kroppen i flere dager etterpå, for jeg blir så intenst glad av godt selskap over lang tid, og det er en enorm luksus å ha så mange fine venner i inn- og utland. Hipp, hipp, hurra for det!

– – – – –
In other words: This year’s Constitution Day was extra special, since a big group of friends – ten lovely people! – came from England to celebrate with us! I have the best time in their company, and our 17th of May together was a really great one.
For an English version of the text, please open the desktop version of the blog and use the translation widget on the right!

Julebord

Postet den 14. desember 2023 av Synne Cinnamon

«Fort! Får du med julegenseren i bakgrunnen?»

Det gjorde han, før gruppa bak oss forlot lokalet, og dette lattermilde fjasebildet viser hvor god stemningen var på årets julebord i enkeltpersonforetaket!

Jeg kan ikke huske om disse kveldene har pleid å få egne innlegg her på bloggen, men jeg tenkte uansett at dere skulle få bli med på 2023-utgaven. Denne gangen var vi på Café Skansen, et klassisk sted hvor jeg tidligere bare hadde sittet på uteserveringen. (Faktisk pleier vi å ta en tur eller to dit hver sommer, for det er skikkelig fint å slå seg ned under trærne der, med festningen på den ene siden og det brusteinsbelagte torget på den andre, og ta en kopp eller et glass.) Nå var det på tide å gå inn!

Denne typen kontinentalt interiør slår an hos meg, vet dere! Vi satt litt for oss selv bak en søyle, slik at vi kunne snakke ganske uforstyrret. Ellers i lokalet var det blant annet fyr på peisen, fine gulvfliser og en bar med polert treverk og etset glass. Full pott herfra.

Nå skal jeg fortelle dere en liten bransjehemmelighet! Man kan ta meg seg sin egen vin på restaurant. Dette burde egentlig være viden kjent, men det er dessverre ikke det, heller ikke blant dem som selv jobber med servering. Mange synes det høres rart ut, og at det nesten virker ulovlig, men man betaler en såkalt korkavgift, et slags gebyr, slik at serveringsstedet også sitter igjen med noe. Korkavgiften varierer fra sted til sted, og kan være ganske høy, men med tanke på dagens prisnivå på vin, kan man spare en del penger likevel – og det beste er at man får drikke akkurat det man helst vil!

I dette tilfellet ble det en herlig utspjåket cava, hoho. Jeg tenkte liksom «julebord!» med én gang jeg så denne flaska! Det er ingen dyr vin, men den smaker langt mer enn den koster. Den kommer fra en anerkjent produsent og ble lansert tidligere i år, og det er snakk om et begrenset parti med en ekstra snill pris på polet. Perfekt til festsesongen, med andre ord!

(Forresten – mitt nyeste innlegg på Vin og vegetar handler om nettopp tilgjengelige bobler, og om hvorfor man bør vurdere å bytte ut proseccoen med noe mer spennende. Her finner du altså flere sprudlende tips!)

Så var det maten. Skansen har klassisk meny på denne tida av året, og på meg ble det juletorsk!

La meg bare understreke at dette er den beste torsken jeg har spist på lenge, og kanskje en av de fem beste torskerettene jeg har spist på restaurant noensinne. Tung og fyldig potetmos, syrlig råkost, brunet smør og ristede hasselnøtter – mer skal ikke til, og det hele var fenomenalt godt.

Til dessert delte vi et stykke eplekake med is, min mann og jeg. En riktig fin avslutning på måltidet.

For øvrig ble det spilt behagelig musikk i lokalet, og belysningen var dempet og varm (noe man ser tydelig på disse ganske gule bildene, haha), og de ansatte var blide og hadde det gøy på jobb, selv midt i den verste julestria. Alt i alt var dette vellykket på alle måter. Sjefen i foretaket hadde gjort et godt valg, rett og slett.

Takk for oss, Skansen! Vi kommer definitivt tilbake!

Etterpå rundet vi av julebordet med en halvliter på ei lokal bule, haha! Jeg liker slike kontraster, og det er noe eget ved å ankomme et litt rufsete sted i fullt festantrekk. Blir veldig glad av å sitte med en favorittfyr i dress og slips og ta en pils.

Skål for frilanstilværelsen, året, kvelden og livet, rett og slett!

– – – – –
In other words: My company holiday party of the year, haha! For an English version, please use the translation widget!

A wedding guest

Postet den 28. august 2023 av Synne Cinnamon

Vi var i bryllup i sommer, og det var litt ekstra stas etter selv å ha giftet seg, faktisk! Jeg visste jo akkurat hvordan brudeparet hadde det, og var nok litt ekstra oppmerksom på diverse detaljer. Dessuten var jeg SÅ klar for å feire, og for å pynte meg for anledningen!

Noen har kanskje allerede sett den på Instagram, men jeg har lyst til å dele den her inne likevel. Denne kjolen hadde jeg nemlig gledet meg til å bruke, for den fikk svinge seg for aller første gang. Det er altså en mintgrønn selskapskjole fra 70-tallet i perfekt stand, som jeg kjøpte på Finn for 400 kroner i fjor vår. Et funn, spør du meg!

Følte meg fin! Hadde svarte pumps og et sommerlig sett med Pilgrim-smykker i pastellfarger til.

Bryllupet sto på Sortland i Vesterålen mot slutten av juli, og været var ganske optimalt – rundt 20 grader og overskyet, slik at gjestene slapp overoppheting i lange kjoler og dress, og brudeparet selv fikk perfekt fotolys! De to var gjester i vårt bryllup i fjor, så nå var rollene byttet om, og det føltes skikkelig fint å kunne være til stede.

Jeg var selvfølgelig ikke alene om å være pen i tøyet. Det er så hyggelig når alle har pyntet seg, synes jeg!

Aller finest var bruden og brudgommen, så klart, og utenfor kirka var lufta full av såpebobler, og det var ganske så magisk.

Etter vielsen kjørte de av sted i en fin og festpyntet bil…

…mens vi fant oss et sted vi kunne feire med en øl…

…og så spiste vi middag…

…og så møttes vi alle igjen til fest til kvelds. Kakebuffeten bugnet av godsaker, og bordene var pyntet med konfetti og markblomster.

Vi danset til langt på natt, slik man gjerne gjør i bryllup, og var glade for å kunne ta del i noen andres store dag, når vi har så mange gode minner fra vår egen. Vi håper å ha bidratt til å skape noen nye her!

– – – – –
In other words: My outfit and some snaps from the wedding we attended this summer! Being a wedding guest after having gotten married myself was a fun feeling, and I’d been looking forward to wearing this vintage dress for the first time! (For an English version of the whole post, please use the translation widget.)

36

Postet den 6. juni 2023 av Synne Cinnamon

En liten bursdagsrapport, bare! Det er nå en ett år eldre Synne som skriver, hoho!

I går våknet jeg til luksusfrokost med eggerøre og ferskpresset grapefruktjuice. Jeg fikk en presang som inneholdt noe jeg har ønsket meg i flere år, og som dere skal få se når jeg har satt det sammen! Mannen min vet å skjemme meg bort, gitt.

Da arbeidsdagen var over, gikk turen til Baltazar på Kirkeristen, for der kan man sitte på uterserveringen og drømme seg vekk til Italia. Blomstrende kastanjetrær, brostein, romerske buer og en klukkende fontene… I det fine været var det ren idyll!

Jeg bestilte en lekker risotto med masssssse ost, muaha. Her selger de også gode bobler på glass (Ferrari Trento DOC, noe ganske annet enn prosecco!), som passet veldig godt til.

Da vi kom hjem igjen etter middag, avsluttet vi med is og jordbær, noe som rent faktisk må være noe av det aller beste som finnes? Så enkelt og så godt!

Nå på lørdag samlet jeg også et lite knippe venner til en enkel og beskjeden feiring i parken, med flagg og kubb og en bolle med flytende sommer. (Vi var 13 stykker, så det var det motsatte av et ulykkestall akkurat denne dagen!)

Egentlig hadde jeg tenkt å servere sjokoladekake i tillegg til Pimm’s, men bakingen gikk ikke så bra… Da sukkerkrukka var tom, fylte jeg på fra det umerkede norgesglasset i skapet, som det viste seg at ikke inneholdt sukker, men salt! Resultatet var ei kakerøre som smakte ganske så grusomt, haha! Noe sånt har aldri skjedd meg før, tror jeg, og nå er glasset behøring merket, så klart! Jeg hadde ikke tid til å starte bakeprosessen på nytt, men heldigvis kunne en venn redde dagen ved å stikke innom et bakeri på veien, og han valgte festlige doughnuts for anledningen. Glasur og strøssel slår jo aldri feil!

Lørdagskvelden brukte vi på å rusle fra sted i byen og se på gratis konserter, ettersom Musikkfest Oslo pågikk på dette tidspunktet, så både feiredagen og selve fødselsdagen var fine fra ende til annen. Så heldig jeg er!

Til slutt har vi et lite mobilbilde som viser bursdagsantrekket, en vintagekjole i lin som er helt perfekt på slike junikvelder.

Jeg er ikke så mye klokere, nødvendigvis, men litt eldre, og veldig fornøyd med å være 36.

Det var alt herfra i dag! Nå stikker jeg ut i sola igjen!

– – – – –
In other words: My birthday dinner yesterday, and my little celebration in the park on Saturday, and a little phone photo of the vintage dress I wore on the day this year. I am now 36, yay!
For an English version, please use the translation widget.

Bubbly on boats and for breakfast

Postet den 21. mai 2023 av Synne Cinnamon

Nå tenkte jeg vi skulle ta en titt på to festlige sammenkomster fra den siste uka!

Forrige søndag fylte ei god venninne rundt år, og hun inviterte til tapas og bobler på båten sin fra klokka ett og utover. For en lur og fin måte å gjøre det på!

Jeg er jo ei innlandsjinte, haha, så jeg synes alltid det er litt stas å være ute i båt, særlig på saltvann.

Om denne landkrabba hadde på seg en passende vintagekjole for anledningen? Klart det! Takk som spør!

Jeg hadde også med meg en passelig stor flaske med bobler – en magnum er på sin plass når vertinnen fyller førti, hoho.

(Denne rosa godbiten gir mye smak og stemning for pengene!)

Det var nydelige forhold. Vinden var frisk, men sola varmet godt, og alle løvtrærne var i ferd med å bli grønne.

Her satt jeg, midt på dagen, midt ute på Oslofjorden, omgitt av fine folk i festhumør.

Vi snakket om å gå sin egen vei i livet, om tall og alder og andre ting som ikke betyr noe, om forpliktelser og fraværet av dem, om vennskap og kjærlighet og vin og lykke. Vi pekte på overdådige eiendommer langs vannet, og pratet om friheten til å gjøre det man helst vil, som for noen av oss er mye viktigere enn høy inntekt og mange kvadratmeter. Sånne folk og sånne samtaler gjør meg glad.

Vi spiste, skålte, sang og hygget oss, og skipperen førte oss trygt i havn. Så var vi noen som trakk hjemover, mens de andre fortsatte festen utover kvelden.

Forsommeren og båtlivet, dere! Sånt må man bare nyte!

Den neste feiringen var selveste 17. mai, hoho.

Vi tok toget fra Oslo til Skien dagen før, og våknet i huset til gode venner. Noen av finklærne hang klare!

Vi var en gjeng som skulle samles til frokost, og det ble laget saltbakte poteter, lakseruller og tomatsalat som bidrag til buffeten.

Vi bega oss ut i det nydelige maiværet. Strålende sol og femten grader er jo helt optimalt, med tanke på alle som går i dress og i bunad på nasjonaldagen!

På veien til frokosten tok vi en titt på barnetoget, for ruta svingte innom rett ved huset der vi skulle møtes. Det var hyggelig å se hele Skien i finstasen og i feststemning!

Så var det tid for frokost, i et skikkelig fint hjem, som også var pyntet for anledningen.

Det var også tid for mimosa! Tenk at cava og appelsinjuice kan være så godt.

Maten var også helt prima, og vi spiste og koste oss i flere timer.

For en glede å være omgitt av venners venner. Vi følte oss så godt ivaretatt av den særdeles hyggelige gjengen vi fikk feire med.

Det florerte av flotte damer i bunad!

Det var også stilige herremenn til stede, må vite.

Selv hadde jeg en vintagekjole på, en favoritt fra femtitallet, med en hjemmelaget «sløyfe» som jeg flyttet fra jakkeslaget til skjortelommen da det ble varmt.

Her kan man se hele kjolen og (nesten) hele den storfornøyde personen inni!

Også her passet det godt med bobler i magnumstørrelse! Vi hadde tatt med oss en flaske champagne som vi fikk til bryllupet, som vi nå delte med dem vi bodde hos og dem vi feiret hos. Perfekt!

Da vi hadde spist og drukket og hygget oss lenge, ruslet vi ned i sentrum. Vi fant oss et bord på det som må ha vært byens fineste uteservering, under en masse blomstrende trær!

Her ble det pølse på noen, vaffel på andre og øl på de fleste.

Her traff vi også en hund med slips, og det skjer ikke hver dag!

Selveste Ibsen virket fornøyd, han også, selv om han ikke hadde pyntet seg.

(Kanskje er Ibsen en del av grunnen til at det er litt ekstra lokalpatriotisme i Skien? Vi hadde i hvert fall hørt i forkant at det pleier å være skikkelig stemning der på 17. mai, og det viste seg jo å være helt riktig!)

Klokka fem var det tid for borgertoget, der diverse lag og foreninger viste seg fram. Drillpiker er alltid stas!

Kroneis hører med utpå dagen.

Litt middag måtte vi også ha, så etter borgertoget ble det klassisk fish&chips på en pub, men der ble kameraet liggende i veska.

Så begynte det å lakke mot kveld, og vi ruslet hjem til huset vi hadde våknet i.

Vennene våre har en herlig hage med flott utsikt, og her satt vi til sola gikk ned bak hustakene.

En idyllisk avslutning på en strålende nasjonaldag!

For en lukus å kunne henge med herlige folk både her og der, og markere gode anledninger på gøyale måter.
Jeg føler meg så heldig!

– – – – –
In other words: Two lovely gatherings from the last week, a birthday at sea and Constitution Day in Skien. For an English version, please use the translation widget!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Party