Kategoriarkiv: Meta

Listing it

Postet den av

München / etdrysskanel.com

Jeg dytter inn ei lita liste blant besøkene denne måneden! En ny delegasjon ankommer i kveld og er (forhåpentlig) klare til å utforske München i morgen tidlig!

Noe jeg tenker på for tida: At jeg skulle ønske pesto med ricotta og valnøtt (altså noe à la dette) var lettere tilgjengelig i Norge. Spiser det alltid jevnlig når jeg bor i utlandet, for det er dødsgodt, men jeg pleier ikke å finne det på et vanlig norsk supermarked? Det er typisk at sånne tanker kommer snikende når det ikke er så lenge – halvannen måned, bare – til vi flytter tilbake.

Noe jeg jobber med: Å stille vekkerklokka ti minutter fram hver uke, for å venne meg til å stå opp klokka seks uten å bli en zombie av det. Jeg planlegger nemlig å studere litt mot slutten av oppholdet, og i to uker i juni skal jeg ha stappfulle skoledager fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Jeg må våkne seks og dra hjemmefra sju for å rekke fram til studiestedet i tide, og dette er kjempetidlig for meg, selv om jeg skjønner at mange A-mennesker sikkert himler med øynene nå… Her er det heller ikke snakk om én dag i forbindelse med en reise eller noe sånt – jeg skal jo helst fungere og kunne ta inn ny informasjon i tillegg, gjennom hele perioden. Med andre ord kan jeg ikke være sjokktrøtt og sløv, liksom, så gradvis tilvenning føles lurt!

Kveldens planer: Det blir en hjemmekveld med litt husarbeid, ettersom vi skal ta et vinglass her som en del av morgendagen med besøket. Jeg skal pusse vinduer, for det trengs nå som lufta er full av pollen. For øvrig planlegger jeg å steke en slags vegetarbiff til middag. Jeg aner ikke om den er god, og jeg er egentlig ikke så begeistret for diverse kjøtterstatninger, men her til lands er utvalget kjempedigert, og denne varianten kommer med en spennende marinade, så det er verdt et forsøk.

Noe jeg irriterer meg over: At brilleetuiet mitt falt ut av veska mi på lørdag, og at det ikke er blitt levert inn på hittegodskontoret, så det ser ut til at brillene er borte. Jeg har (hadde) heldigvis to par for å kunne bytte på, så det er ikke som om jeg må gå rundt helt uten, men det er kjipt å måtte skaffe nye, særlig når den modellen ikke føres lenger. I-landsproblemer, dere!

Noe jeg ser på: Tyske serier, nesten utelukkende. Nå veksler jeg mellom tre forskjellige, etter humøret, og etter hvor mye overskudd jeg har til å anstrenge meg for å skjønne hva som blir sagt. Dialekter er ingen spøk her heller, det skal være sikkert og visst.

Helgas planer: Lørdagen blir sannsynligvis rooooolig, et lite hvileskjær mellom en visitt og en feiring, for søndag er 17. mai!

Noe jeg gleder meg til: Norsk nasjonaldag i Tysklands tredje største by! Min plan er å stille i blå kjole og bidra til fellesfrokosten med eggepanne og akevitt, muaha. Dessuten spurte vi pent om ukens besøkende kunne kjøpe med seg sånne store pakker med Kvikk-Lunsj fra Gardermoen, og det kommer nok også til å slå an. Dette blir både gøy og godt, tenker jeg!

Noe jeg gjorde for akkurat et år siden: Fikk angstanfall av stress fordi leiemarkedet i München er et mareritt. Omtrent ti dager senere skulle det endelig ordne seg, etter nesten fem måneder med leting, og nå sitter jeg jo her, i den hyggelige leiligheten vår. Hardt arbeid pleier heldigvis som regel å lønne seg.

Sommerens planer: Egentlig går tidsregningen min bare fram til flytten, hoho, men jeg har så smått begynt å tenke på juli måned også, for den vil jeg fylle til randen med hyggelige gjensyn. Tror ikke det blir noen lange turer rett etter dette store eventyret, og det er bare behagelig. Jeg ønsker meg en kjempesosial, men avslappet sommer når den tid kommer!

Noe jeg lurer på: Hvem som begynte med hvite joggesko til pene skjørt/kjoler og hvorfor det ble trendy, når jeg får sett gjengen fra England igjen (savner dem, så klart, selv om de dro for to dager siden), hvordan jeg skal få en tysk åttitallsslager ut av hodet, hvor ofte jeg bør smøre hendene mine med solkrem, ettersom den sikkert vaskes av ganske fort (sola er sterkere her nede, så hendene får en del farge og blir tørre etter mye tid utendørs), hvilke elvekanaler vi ikke har fulgt ennå, hva de fine trærne med de røde bladene heter. Bare for å nevne noe, da, ettersom det er så vanvittig mye jeg ikke skjønner og vet her i verden.

Det surrer og går, dere!

– – – –
In other words: I’m squeezing in a lil’ list between visits this month! For an English version, please use the translation widget.

In my bag

Postet den av

Et klassisk konsept!

In my bag / etdrysskanel.comHer har vi min nye – pent brukte – sjokoladebrune veske.

La oss se hva vi finner oppi for øyeblikket!

In my bag / etdrysskanel.comSolbriller. (Dette er de nye fra i fjor, så nå har jeg to par som jeg veksler mellom.) Antibac. (Jeg er jo typen som var over gjennomsnittlig opptatt av håndhygiene også før pandemien, så slike småflasker har jeg hatt i veska eller i jakkelomma i minst ti år. Jeg fyller dem opp hjemme fra en større flaske.) Lommebok. (Tenk at vi måtte begynne med kontanter igjen i 2025! Sånn er det her i Tyskland!) Ørepropper. (Dette er en lur variant som liksom filtrerer ut støy, sånn at det for eksempel blir enklere å snakke sammen i et bråkete lokale. Jeg kjøpte meg slike da jeg jobbet på vinbar, for det var helt nødvendig for å kunne fungere som vanlig når DJ-en begynte å spille dødshøy drittmusikk på fredags- og lørdagskvelder… Siden da har jeg hatt dem i veska, for de er små og lette, og da har jeg alltid ørepropper tilgjengelig hvis jeg havner på et bråkete sted med fæl akustikk, hvis vi går på konsert eller hvis volumet i kinosalen er ubehagelig høyt. Jeg har jo jobbet med radio i mange år, så jeg er bevisst på dette med god og dårlig lyd, og vil dessuten beskytte hørselen min.) Veskeholder. (En genial greie, for det er kjekt å slippe å sette veska på gulvet eller bakken, og min utgave har akevitt-logo, haha!) Leppestift, ofte noe fra MAC, og leppepomade både med og uten farge. (Jeg er faktisk ikke så nøye på akkurat den vanlige leppepomaden, så lenge den ikke har kraftig smak og ikke er for «sleip», for da funker den ikke under leppestiften. Nå bruker jeg tilfeldigvis en promogreie fra fjorårets Tons of Rock-festival!) Papirlommetørklær. (Akkurat disse kommer fra apoteket på hjørnet, for her får man gjerne med en gratis pakke når man kjøper noe mot forkjølelse.) Penn. (Det å alltid ha med seg en penn, det er tidløst, for den kommer jevnlig til nytte. I dette tilfellet kunne den brukes til å tegne kameraet mitt, som også egentlig bor i veska, men som ikke er med fordi det ble brukt til å ta bildet!) Hårklype. (Ganske trist at jeg har så tynt hår at jeg kommer langt med en sånn puslete sak, da.) Vannflaske. (Jeg fikk ny i bursdagsgave fra Jonasflotte i fjor, og denne Stanley-varianten er den beste jeg har hatt. Den er lett og tett og holder temperaturen lenge, og så kan den deles i tre, sånn at man kan bruke bare den nederste delen som en termokopp, og sånn at man alltid kan fylle den, også i små servanter der det ikke er plass til hele flaska under krana, pluss at den er enkel å kjøre i vaskemaskinen. Full pott!) Lommespeil. (Jeg har en ganske stor samling som ligger pakket ned i en kjellerbod i Oslo, men jeg tok med meg fire forskjellige da vi flyttet, for jeg liker å kunne bytte på.) Handlenett. (Når det alltid ligger i veska, så trenger jeg ikke å huske det når jeg skal handle, og så har jeg fruktnett oppi, sånn at jeg slipper plastposer i grønnsaksavdelingen også.) Bok. (Jeg tar som regel med meg det jeg leser for tida, og akkurat nå er det tyske tegneserier!) Mobiltelefon. (Trenger vel ingen nærmere forklaring?) Halspastiller. (Det ligger som oftest igjen noe småtteri fra sist jeg var forkjølet, og denne gangen fant jeg tre Ricola. Håper det er flere enn meg som fortsatt liksom synger det merkenavnet, slik de gjorde i TV-reklamen.)

Ganske representantivt, skulle jeg mene – og veskeinnholdet sier tross alt mer enn man skulle tro!

Dette var dagens lille rapport!

– – – – – –
In other words: A truly classic concept. This is what’s currently in my bag! For an English version, please use the translation widget.

Things I miss

Postet den av

17. mai / etdrysskanel.com

Jeg har det så bra her i München. Det er egentlig ingen stor overraskelse, for jeg har det som regel bra overalt, men jeg hadde kanskje ikke trodd at jeg noen gang ville bo i Tyskland, og er faktisk blitt litt overrasket over hvor fint det føles. (Jeg ville definitivt flyttet til utlandet igjen uansett, men om det ikke var for Jonasflotte, ville jeg nok valgt et annet land denne gangen.) Jeg hadde nemlig ikke regnet med at graden av livsnyteri skulle være så høy, haha, men det passer meg selvfølgelig aldeles utmerket. Det er ikke bare sånn at jeg trives; jeg er lykkelig her. Rett og slett.

Når alt dette er sagt, så er Norge et herlig land, og det blir ofte bare tydeligere jo flere andre land man blir godt kjent med. En av grunnene til at det føles trygt og lite risikabelt å flytte ut for en stund, er jo nettopp det at Norge er et så godt land å komme tilbake til. Dessuten følger det så mange privilegier med det å være norsk, helt automatisk, og det har jeg alltid vært veldig bevisst på. Hvis jeg var blitt født med den samme utferdstrangen i et annet land, er det ikke sikkert jeg kunne realisert alle disse drømmene i det hele tatt.

I dag tenkte jeg å ramse opp noen ting jeg savner fra fedrelandet!

Norsk vann.
Rekkefølgen her er tilfeldig, men jeg begynner faktisk med dette, fordi jeg tenker over det hele tida. Vannet i München smaker godt, men det er det mest kalkholdige jeg har vært borti noe sted; kalken danner store flak, og den skaper skjolder og belegg på alt den kommer i kontakt med, og den reagerer med tanninene i te og blir til ekkel snerk, og det er ikke noe særlig i lengden. Håret mitt blir dessuten fryktelig tørt av dette vannet, og huden brukte lang tid på å venne seg til det, så jeg tror egentlig at returen til norsk vann, når den tid kommer, blir en glede for hele kroppen min.
(Ja, det går an å kjøpe flaskevann, men nei, det er ikke aktuelt. Det er greit nok å skaffe en plastdunk eller to når man er på ferie et sted, men vi bor tross alt her, vi lager all maten og kaffen og drikker alle våre hverdagslige vannglass her, så det får være grenser, gitt. Til daglig går alt dette selvfølgelig helt greit, men når man er borskjemt med verdens beste vann fra gamlelandet, så må det være lov å savne det etter en stund.)

Boller.
Tenk at dette er noe vi tar for gitt i Norge, det å ha enkel tilgang på disse små vidunderne til enhver tid. Jeg synes at alle som har mulighet til det, bør kjøpe boller neste gang anledningen byr seg, og så nyte dem litt ekstra på mine vegne. (For å si det på den måten: Ta deg en bolle!)

Godt inneklima.
Det finnes ingen tradisjon for lufteluker i husene her, og de er som regel laget av mur, så de puster ikke. Det er heller ikke regler for avtrekk på kjøkken, for eksempel, så vi har ingen kjøkkenventilator hos oss, og jeg vet om flere som heller ikke har det hos seg. Vifter på bad er ganske vanlige, men der stopper det, og stort sett må man bare åpne vinduene for å få bevegelse i lufta innendørs. Nyere offentlige bygg har ventilasjonsanlegg, så klart, men vanligvis blir det fort tett inne i hus og bygninger. Frisk luft, også innendørs, er ingen selvfølge overalt.

Kjøkkenmuligheter.
Vi bor i en fullt møblert og godt utstyrt leilighet, som dere vet, og vi er kjempefornøyde med den, men man gir naturligvis avkall på en del når man halverer plassen man bor på. Kjøkkenet her har nesten ingen oppbevaring, og det er hybelstørrelse på kjøleskapet vårt, og vi har det mest grunnleggende av dekketøy og redskaper, men ikke så mye mer. Nå har det gått såpass lang tid at jeg begynner å merke det. Jeg savner å ha normalt med plass i kjøleskap og fryser, slik at vi kan planlegge innkjøp og måltider lenger fram i tid, og jeg savner vannkokeren og tebryggeren, som den tesnobben jeg kanskje er blitt, og jeg savner å kunne sette fram et fat med bakst og ei hel kanne med kaffe, for eksempel når vi har besøk, og jeg savner å kunne lage en litt mer komplisert middagsrett, dekke på med fint servise og tøyservietter, sette vinflaska i kjøleren og flotte meg litt på hjemmebane. Vi er relativt nøkterne uansett, føler jeg, men jeg skal boltre meg i kjøkkenmuligheter når vi er tilbake i Oslo.

Geitost.
Det er selvfølgelig kjempetypisk at nordmenn savner brunosten når de er utenlands, men det er jo gode grunner til det, for det er så digg og så unikt! Jeg kan si med sikkerhet at vi kommer til å skaffe geitost på den aller første handleturen vi tar på norsk jord i juli.

Garderobevariasjon.
Her har jeg vel sju gensere, sju skjørt og sju kjoler, sånn omtrent. Den såkalte kapselgarderoben er et flott konsept, men jeg er vant til å kunne kle meg etter humøret og anledningen i større grad, så det blir veldig kjekt å få tilgang på resten av klesskapet på sikt.

Utsikten, særlig fra kjøkkenvinduet.
Dette springer også ut av ren bortskjemthet, så klart, og vi har egentlig fin utsikt fra vinduene våre her også, men det er noe med å ha dette som utgangspunkt… I store byer ser man som oftest mindre av himmelen over seg og landskapet rundt seg, og München er dessuten en paddeflat by, så det handler vel kanskje om overblikk, sånn generelt. Forkjærligheten for det å se langt, og også det å se vann, tror jeg ligger ganske dypt i oss mennesker.

FOLKA </3
Det at man savner familie og venner når man tilbringer et år i et annet land, trenger vel ingen nærmere forklaring, men noen ganger kommer det sånne plutselige, overveldende stikk av lengsel, og det føles hjerteskjærende. Jeg lurer iblant på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv igjen og igjen, hahahuff. Kanskje denne fjerde gangen blir den siste? Kanskje jeg kommer til å bli mer hjemmekjær etterhvert, nå som jeg nærmer meg førti?

Det ble åtte visst punkter, for dette er alt jeg kommer på. Egentlig hadde jeg tenkt meg ti, men sånn er det når man stortrives. Vi har fortsatt mer enn tre hele måneder igjen her i München, og de skal vi få mest mulig ut av.

Det er et enormt gode å ha flere land der man man føler at man hører til, flere samfunn man kan glede seg over særegenhetene ved, flere byer man alltid kan reise tilbake til, flere steder som er hjem. Jeg er heldig som har folk og ting å savne!

– – – – –
In other words: I am truly happy in Munich, and I feel so privileged. Then again, here is a little list of eight things I miss from Norway.
For an English version, please use the translation widget.

March Madness

Postet den av

Futuro / etdrysskanel.com

Nja, det er kanskje litt å ta i, men det har vært ei ganske merkelig uke, så jeg låner dette uttrykket!

Vi har manglet internett i leiligheten vår de siste dagene, noe som har gjort det vanskelig å jobbe (og blogge, for den saks skyld), så jeg har havnet litt bakpå. Det er selvfølgelig typisk at sånt skjer når man sitter med flere oppdrag samtidig, høhø, men heldigvis har jeg ulike steder jeg kan oppsøke når jeg vil – eller må – ha utekontor. I går kveld fikk utleieren skikk på saken, så nå er vi på nett igjen her hjemme også, og det er godt. Det er fint å kunne sitte ved kjøkkenbordet vårt og skrive en liten oppdatering til dere.

Vi gikk forbi en kjent kuriositet forleden dag, nemlig den såkalte ufo-skulpturen, og jeg synes den er skikkelig kul. Egentlig er det ikke en skulptur i det hele tatt, men ei hytte! Det var visst en finsk arkitekt som designet Futuro-hyttene på 60-tallet, og mindre enn hundre stykker ble bygget, og i dag er det noen igjen rundt om i verden. Vi har visst én i Norge, faktisk, ikke så langt fra Stavern – og her kan man lese mer og finne flere, hvis man vil.

Det er mye som foregår for tida, ettersom både energien og tempoet stiger når våren kommer! Når det plutselig er behagelig å være utendørs igjen, får man tilbake en masse muligheter som har vært utilgjengelige en stund. Gleden og frihetsfølelsen er stor!

Jeg er i ferd med å bli en skikkelig RitterSport-entusiast, folkens. Det er kanskje uunngåelig? En klassisk tysk miljøskade, liksom? Fy søren, så mange morsomme og gode varianter som finnes. Noen av dem er faktisk helt oppe i «blant de beste sjokoladene jeg har spist»-sjiktet. Det er ordentlig gøy å smake seg fram!

En video jeg delte på Instagram har fått uventet stor oppmerksomhet. Den ble visst tilfeldigvis plukket opp av algoritmen, så nå har den mer enn 350 000 visninger. Det er jo faktisk for galskap å regne… Nettrollene har funnet den, og mange skjønner ikke at det hele er tull, så kommentarene går litt over styr. Jeg morer meg med å svare de kjipeste på en høflig måte, og så krysser jeg fingrene for at situasjonen roer seg ganske snart. (For dem som måtte lure: Videoen ble både laget og publisert med tillatelse fra hovedpersonen, og her ler vi godt av det hele, men det er best å holde seg unna kommentarfeltet hvis man ikke synes det er så morsomt med sinte folk uten humor.)

Sterkølfeiringen i München er enda større og mer partypreget enn vi hadde trodd, haha! Vi tester et nytt brygg og et nytt sted et par ganger i uka, så jeg har tyske allsanglåter på hjernen til enhver tid.

Jeg tekster en skummel film i disse dager. Jeg gruer meg faktisk litt til å se hvordan ting utvikler seg. Vi har alle vårt, gitt.

I går var vi ute med en liten gjeng for å feire en bursdag, og jeg snakket tysk neeeesten hele kvelden, for å få mest mulig trening. Jeg lærer stadig mer, og selv om jeg fortsatt skjønner lite når de lokale prater fort sammen, og til tross for at grammatikken min er fullstendig håpløs, klarer jeg som regel å holde en enkel samtale i gang. Det går i tysk på hjemmebane også, for vi tenker nå som vi gjorde da vi bodde i London sammen: Når Jonasflotte og jeg har valgt å flytte til et annet land, bør vi bruke det landets språk, også oss imellom. Når det er sagt, så vurderer vi faktisk å møte opp på et norsk Stammtisch, et månedlig treff som arrangeres av den norske foreningen i Bayern, senere i mars. Vi hører jo bare tysk rundt oss til daglig, så det hadde vært gøy å høre litt norsk igjen også!

Det skjer noe spesielt med lyset i en del byer, de som har lange gater med relativt lave bygninger. (I sentrale deler av München er det ikke lov med mer enn åtte eller ni etasjer, tror jeg, og dette er jo ganske typisk for byplanleggingen en del steder.) Det er som om sola sniker seg ned blant husene, liksom, og så blir lufta litt sånn disig i det fjerne, selv på klare dager. Må stadig smile når jeg ser det.

Jeg har kjøpt meg ei «ny» veske, og jeg er så fornøyd med den, for den oppfyller alle kriteriene mine, og det var selvfølgelig mange av dem, så jeg måtte lete en stund, men da jeg først fant den, ble jeg umiddelbart glad i den, og nå går vi alle vårens festligheter i møte sammen.

Det blir en ny utenlandsutflukt nå i helga, og denne gangen går turen til Salzburg i Østerrike. Jeg gleder meg til å utforske en by jeg aldri har besøkt før, hånd i hånd med han jeg liker aller best.

Det var alt jeg hadde på hjertet i dag, tror jeg! Jeg ønsker alle ei fortsatt fin uke, med stabilt nett, språk dere forstår, lite aggresjon fra fremmede, mye vårlys og sjokolade innen rekkevide til enhver tid.

– – – – –
In other words: A little update, since I’ve had a bit of a strange week. For an English version, please use the translation widget!

2025 in retrospect

Postet den av

Nå tar vi en real titt på året som gikk! Jeg svarer på de samme spørsmålene som vanlig, som jeg begynte å låne fra Clara for over ti år siden, og så krydrer jeg innlegget med de ni mest populære bildene fra Instagram-profilen min, slik jeg også har gjort i en årrekke. Same procedure as every year, James.

Gjorde du något 2025 som du aldrig gjort förut?
En hel masse! Jeg stilte i lånt bunad i bryllup i utlandet, overnattet i sovepose på min egen sofa, feiret bloggbursdag, solgte bruktklær i fysisk butikk, prøvde en Mystery Guide, drakk årgangsvin i en kirkeruin, flyttet til Tyskland, utforsket München, deltok på Oktoberfest etter å ha hatt lyst til det i over et tiår, smakte på masse nytt, besøkte flere andre byer i Bayern og feiret «parjul» sammen med Jonasflotte, bare oss to, for første gang. For å nevne noe, altså.
(Noen har forresten kanskje fått med seg denne videoen fra tidligere i januar, der jeg lister opp fem overraskelser fra året som gikk?)

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg flyttet til utlandet igjen, og fikk dermed en stor drøm til å gå i oppfyllelse, sammen med mannen min. Det var så ekstremt mye jobb, men alt var verdt det!

Her har jeg vært våken i 36 timer i strekk, hahahuff, men dette var vår første øl som München-innbyggere!

Vilka länder besökte du?
Vi var i Belgia og besøkte venner i februar, og den Brussel-turen fikk sitt eget innlegg her. Vi var også i England to ganger, fordi vi var bedt i to bryllup. (Det lille påskemysteriet på den første turen fikk også et eget innlegg.) Dessuten kommer vi ikke utenom Tyskland, så klart, siden vi har bodd i München siden starten av august!

Vad fick dig att må dårligt?
Et fryktelig høyt stressnivå gjennom vinteren og våren, på grunn av alt som måtte ordnes i forbindelse med flytten. Dette er jo mitt fjerde år utenlands, men slike prosesser krever så mye mer når man er voksen og har diverse forpliktelser! (Buuuuuuuuuuu.) Hverdagen vår var preget av mye papirarbeid, lange venteperioder og stor uforutsigbarhet i mange måneder, og det gnagde på oss begge. På den ene siden var det en del jobb med utleie av leiligheten vår i Oslo; man må jo klarere framleie med styret, finne egnede leietagere, sette opp kontrakt, fikse forsikring, pakke vekk alt som ikke skal høre med, planlegge overtagelse og så videre. På den andre siden hadde vi alt som måtte til for å faktisk kunne bo i Tyskland, som å søke om videre medlemskap i folketrygden, avklare skattetilhørighet for enkeltpersonforetaket mitt, registrere oss som tyske borgere og skaffe lokal (og påbudt) helseforsikring. Byråkratiet ved utenlandsopphold er ingen spøk! Det å finne leilighet i München var i seg selv et lite inferno, for leiemarkedet i denne byen er det verste i hele landet, og den prosessen var også selvfølgelig full av autosøk på diverse boligsider, utfylling av skjemaer, krav til dokumentasjon, venting, eposter og telefoner fram og tilbake, vandring rundt i Google Maps, kontrakter og depositum, vekslende valutakurser og enormt mye usikkerhet. Puh! Jeg sov dårlig og fikk små, stressutløste panikkanfall gjennom vinteren og våren, fram til alle de store brikkene i puslespillet var på plass i overgangen mellom mai og juni. (Her fortalte jeg litt om hvordan det føltes i slutten av mars, selv om jeg ikke da kunne si hva det gjaldt. Ja, for vi holdt jo kortene tett til brystet fram til vi var sikre på at alt gikk i orden.) Heldigvis var vi sammen om hele greia, mannen min og jeg, og som sagt var alt arbeidet verdt det når vi først kom i mål, men det er greit å slippe å gjenta dette med første!

Vilken dag från år 2025 kommer du alltid att minnas?
Jeg kommer til å huske noen ekstra fine dager sammen med venner og familie, åpningshelga under Oktoberfest og julefeiringen vår, pluss de to bryllupene vi var i. Helt strålende, alt sammen!

Stilte bunadskledd i engelsk bryllup, som en overraskelse til brudgommen! Det var emosjonelt for alle involverte, hoho, og jeg hadde allerede grått litt da bildet ble tatt.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år?
Flere vennepar utvidet familien sin ytterligere, og det virker som at alt har gått bra både her og der, så det er gledelig.

Dog någon som stod dig nära?
Jeg mistet en onkel allerede i januar. Det var tungt.

Vad önskar du att du gjort mer?
Snakket med venner på telefonen, ikke bare skriftlig. Alle er så travle i disse dager, så det er sjeldent at folk svarer når man ringer, og så virker det som at det å ringe opp igjen ikke lenger er så vanlig, så da blir det til at man sender meldinger i stedet.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Vært panisk stresset. Båret tunge ting opp og ned trappa i blokka vår i Oslo, siden heisen måtte byttes ut og vi var fire og en halv måned uten, og leiligheten vår ligger i sjette etasje. Gått glipp av ting i Norge i løpet av det siste halvåret, selv om vi selvfølgelig hadde en eksepsjonelt god grunn til det.

Oslo viste seg fra sin beste side i juli, rett før vi skulle flytte.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
All den hyggelige oppmerksomheten jeg fikk i forbindelse med bloggbursdagen og feiringen av den, for det føltes som en stor milepæl! Jeg ble også veldig glad av det å kunne gå på oppdagelsesferd på nye steder, for det er virkelig noe av det beste jeg vet. Her kommer ellers noen punkter fra 2025-lista med små gleder, for jeg pleier å notere dem ned gjennom året: Det å finne en sjokolade på hattehylla på Trysilekspressen. Gode samtaler der ingen ser på mobilen. Den lunsjturen der jeg traff tre katter på rad. Latterkrampe på kafé med ei barndomsvenninne. Espresso Tonic. Leiligheten vår og nabolaget vårt i München. Obazda (et bayersk ostepålegg). Den første spontane klemmen jeg fikk av en lokal tysker, bare fordi han var glad for å se meg igjen. Rittersport-sjokolade. Kino på dagtid. Det å kunne kjøpe ei ølkasse og bære den hjem mellom seg, som i gamledager. Folks snille tålmodighet med meg og min minimale tysk. Bobler fra tuten på flaska med oppvaskmiddel. Nissetrikken. Det at den lille nabojenta spurte om jeg ville danse med henne på nyttårsfesten. Det ville jeg, så klart!

Och ledsen?
Verdenssituasjonen og nyhetene. I 2025 kom «stopp, jeg vil av»-øyeblikkene ganske tett. Enda godt at man kan bestemme selv hvor mye tid man bruker på både vanlige medier og sosiale medier… Jeg holder fast ved min ganske restriktive holdning.

Favoritserier från året som gått?
Noen er nye og noen er gamle, men jeg så en sesong eller to i 2025: Bridget & Eamon. Colin from Accounts. Hacks. Our Flag Means Death. Ghosts. Man on the Inside.

Bästa boken du läst i år?
Jeg leste 19 bøker i 2025, så det er omtrent som vanlig. (Da regner jeg ikke med de tyske barnebøkene jeg lånte for å lære mer tysk, hihi.) Hele det første halvåret ble brukt på å lese alle bøkene i Dungeon Crawler Carl-serien, så jeg lo mye høyt av dem, og så ble de gradvis bedre og mer seriøse, liksom. Siden flytten har jeg lest en del forskjellig, men jeg tror det var Agatha Christie sin Endless Night som gjorde størst inntrykk.
Den dårligste boka jeg leste, forresten, det var The Graduate. Jeg måtte virkelig jobbe for å komme meg gjennom den, for den var så dårlig skrevet og så sytete og så monoton og så jeg-blåser-vel-i-hva-som-skjer-her? Jeg skjønner ikke hvorfor den er blitt en klassiker, eller hvorfor folk maser om at den er så morsom, for jeg tror jeg humret én gang. Boka kom i 1963, så kanskje den var morsommere da.

Beste spill?
Dette spørsmålet legger jeg til selv. Jeg spilte Hogwarts Legacy helt fram til sommeren kom, og jeg koooooste meg. Det er så digert, så stemningsfullt og så utfordrende! Jeg måtte skru vanskelighetsnivået helt ned for å komme meg gjennom en del partier, og så ble det etterhvert så mange edderkopper at jeg slo på en sånn anti-araknofobi-modus, og jeg er ikke engang redd for edderkopper. (Det var uansett verdt det bare for å se dem med rullseskøyter på! En veldig gøyal referanse!)
For øvrig rundet Jonasflotte og jeg Zelda: The Wind Waker på Game Cube, og det var stort for meg. Jeg spilte det nemlig for 20 år siden, og jeg fikk neeeesten rundet det da, men så gikk all innsatsen min tapt på grunn av et korrupt minnekort. Nå fikk jeg revansje, og det var veldig fint å dele denne store spillopplevelsen med mannen min.
Ellers oppdaget vi brettspillet Codenames og kortspillet Canasta!

Vi var på hyttetur i Valdres i juni, og der spilte vi også kort, så klart!

Bästa filmen?
To animasjonsfilmer utmerket seg for min del: Wallace and Gromit: Revenge Most Fowl og Zootopia 2. Den siste Mission: Impossible-filmen var også spektakulær, og veldig bra innen sin sjanger. Jeg har også sett og likt noen gamle horrorklassikere i høst, som The Omen fra 1976 og Rosemary’s Baby fra 1968. Jeg er jo en reddhare, haha, men såpass gamle skrekkflmer er mer for thrillere å regne i dag, og disse to var stemningsfulle og gode!

Största musikaliska upptäckten?
2025 ble det store Lastkaj 14-året, for vi så dem live ved en tilfeldighet helt på tampen av 2024, og det har vært en glede å bli kjent med diskografien deres. For øvrig så vi mange fete band på Tons of Rock også denne gangen, og så må jeg bare nevne at Descendents-konserten i april var heeelt rå. Vi hørte i tillegg litt på Kraftwerk i 2025, for det hører jo med, og den musikken holder seg så til de grader.

Vad var din största framgång på jobbet 2025?
Arbeidssituasjonen min har vært ganske stabil gjennom året, noe som er fint i seg selv.

Största framgång på det privata planet?
Tysklæring. Jeg begynte med Duolingo på tysk i januar 2025, og har prøvd å lære språket på et aldeles ikke-eksisterende grunnlag. Nå kan jeg liksom føre en langsom, nølende samtale på et helt elementært plan, og selv om tysken min er full av feil, så klarer jeg som regel å gjøre meg forstått. Mer kan jeg ikke forvente, så det er jeg fornøyd med! Det er en så deilig følelse å tilføre seg noe nytt, å kjenne at det dannes nye koblinger i hjernen, å merke at man utvikler seg, også som voksen. Jeg er tross alt i slutten av tredveårene, og læringen går vel saktere jo eldre man blir, og så har jeg ingen penger til å ta kurs eller timer. Med andre ord er alt en bonus, egentlig! I starten var det kjempeslitsomt å skulle fungere i hverdagen i et land der jeg ikke forsto noe som helst, men jeg skjønner bittelitt mer for hver dag som går, så det føles kjempebra!

Skål fra en erketysk Weinstube!

Vem saknade du?
ALLE. Det er tidvis veldig kjipt å være så langt unna hele nettverket sitt. Dette er selvsagt noe vi har valgt selv, så når savnet stikker som verst, prøver jeg å tenke at vi er heldige som har folk å savne i det hele tatt.

Största misstaget?
Jeg har stort sett klart meg ganske bra, men jeg gikk på en liten smell etter noen uker her i München, og det er vel ikke annet å vente når man flytter til et nytt sted. Jeg ble regelrett kjeftet på av en ansatt på et serveringssted fordi jeg stablet ølglass, hehe. Jeg ville jo bare hjelpe til, og i Norge er det helt naturlig, særlig for oss som har jobbet i bransjen, å bidra litt ved å samle, stable og levere tilbake glass. Her i München gjør man ikke det, både av hygieniske årsaker (vaskingen foregår på en annen måte) og fordi at glassene er litt annerledes utformet, med tykkere bunn og tynnere topp. Nå vet jeg det, så jeg skal aldri stable tyske ølglass igjen!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Den første halvdelen var jeg nok litt ledsnare, men den andre halvdelen var jeg gladare, når vi ser bort fra alt savnet. Jeg har hatt en del sånne rene lykke-øyeblikk her i Tyskland, sånne stunder hvor jeg ser meg rundt og får tårer i øynene fordi alt er så fint og jeg føler meg så heldig. For et privilegium.

Årets første antrekksbilde i 2025, fra nyttårsaften i Oslo noen dager i forveien.

Mest stolt över?
Det å ha gjort en ny drøm til virkelighet, sånn bare fordi.

Vad spenderade du mest pengar på?
Husleie i München, helt uten tvil. Ganske typisk at dette er Tysklands aller dyreste by å bo i? Det visste vi ikke da vi dro hit i 2018 og falt pladask…

Något du önskade dig och fick?
En ny hverdag i et nytt land. Det var riktignok ikke noe jeg bare fikk overlevert, det var noe jeg jobbet hardt som satan for.

Dette bildet brukte jeg for å dele de gledelige flytte-nyhetene på Instagram! Brezn til folket!

Något du önskade dig och inte fick?
Lønning i tide, hahahuff. Det oppsto store forsinkelser i betalingene fra en av mine hovedarbeidsgivere, og det påvirket min økonomiske situasjon gjennom tre fjerdedeler av året. Nå krysser vi fingrene for at det går seg til i 2026.

Vad fick dig att må bra?
Grønn te. Bøker. Hjemmetrening en gang iblant, særlig for å myke opp stive skuldre i stressede perioder. Puslespill. Daglige rusleturer. En solrik og sosial julimåned i Norge, for det var akkurat det vi trengte etter en hektisk vår, og akkurat det vi ønsket oss før vi reiste. En lang og varm sensommer i München, og så en mye lysere høst enn jeg er vant til. Den lille snøen vi fikk i vinter.

Bästa köpet?
Énveisbilletter til Tyskland! For en heftig følelse! Ellers skaffet jeg meg nye solbriller med styrke, slik at jeg nå har to par jeg kan veksle mellom, og det fungerer veldig bra. Målbildet mitt for de nye solbrillene var «eldre, glamorøs enke i begravelsen til mannen hun i hemmelighet har tatt livet av», og jeg synes vi traff godt.

Altså, når Oslo-sommeren er fin, så slår den det meste.

Vad gjorde du på din födelsedag 2025?
Jeg samlet en herlig gjeng på en hyggelig pub og tilbragte hele ettermiddagen og kvelden der. Det høljeregnet, men jeg svinset rundt i vintagekjole likevel.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Jevn inntekt for min egen del, og en stabil og fredelig verdenssituasjon for vår alles del.

De bästa nya människorna du träffade?
Naboene våre her i München! Vi vant lotteriet da vi fant denne leiligheten, skulle det vise seg, for beboerne i bygården samles til sosiale aktiviteter med jevne mellomrom, og vi har følt oss inkludert fra første stund. Folka her er så intenst fine.

Fra vårt nye og veldig sjarmerende nabolag!

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Det eneste nyttårsforsettet mitt er å lære så mye jeg kan. Jeg vil være enda modigere i 2026.

Högsta önskan just nu?
At vi får mest mulig ut av den siste halvdelen av årsoppholdet vårt i München. Det er egentlig alt jeg ønsker meg, nå som vi er her og stortrives. Jeg har ingen andre store mål for dette året.
Akkurat her er det litt morsomt å se tilbake på fjorårets svar, for i januar 2025 skrev jeg blant annet: «At jeg kommer greit i mål med et stort prosjekt som jeg har jobbet med en stund.» Det var året i Tyskland! Jeg turte ikke å skrive «vi», for da tenkte jeg at det ville være mer åpenbart at vi planla å flytte. Nå er det altså veldig godt å slippe langvarige, stressende prosesser, og bare nyte livet vi har bygget opp her.
Jeg håper naturligvis at vi får en hyggelig sommer og høst når vi etterhvert er tilbake i Norge, for 2026 blir jo nok et todelt år, men det tar vi etterhvert. For øyeblikket er jeg akkurat der jeg helst vil være. Heldiggrisen.

Der var vi gjennom lista! Da tar vi en titt på årets mest populære blogginnlegg til slutt, slik vi pleier. I toppen ligger dette innlegget, der jeg endelig kunne dele at vi skulle flytte til München, og så denne flytterapporten, denne titten på leiligheten vår og denne titten på nabolaget vårt. Det er jo ikke så rart! Ellers fikk denne oppsummeringen på 15-årsdagen til bloggen en del oppmerksomhet, noe som var veldig stas, pluss dette følelsesladde innlegget og denne oppskriften på grønn gryte.

Når jeg tenker tilbake på 2025, vil det alltid være året vi flyttet til München, uten noen annen grunn enn at vi hadde lyst til å bo her. Det holder faktisk i massevis.

– – – – –
In other words: My summary of 2025, which was a very exciting year! We spent the first half in Norway and the second half in Germany. For an English version, please use the translaion widget.

Eine kleine Liste

Postet den av

I dag har vi bodd i München i to måneder! Det markerer jeg med en skikkelig forkjølelse, haha. Etter Oktoberfest er det kanskje ikke annet å vente? Her kommer uansett ei lita liste, for det er alt jeg har energi til akkurat i dag.

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

I koppen: Urtete med sitron og ingefær, sånn for halsens skyld. Jeg kjøpte ei pakke med ni forskjellige Yogi-teer for å kunne smake meg gjennom en del av sortimentet, men de fleste smaker veldig likt? Jeg er heller ikke særlig imponert over de såkalte visdomsordene på de små lappene som er festet i teposene. På denne står det «The voice of your soul is breath», og det er vel noe av det dummeste jeg har lest på en stund.

På kroppen: Ekstra varme klær, i form av et grått foldeskjørt og en tykk brun genser, pluss mosegrønne raggsokker. Høstfarger!

Ukas sosiale planer: En lunsj og en kaffe, men det er ikke før på lørdag og søndag, så jeg har litt tid på meg til å bli frisk.

Ukas solo-planer: Stardew Valley, spillet jeg stadig vender tilbake til når jeg trenger litt digital hygge, pluss Ghosts, en serie som nå ligger på Netflix. Den er ganske flåsete, hoho, og helt perfekt når man er sliten.

Dagens vær: Overskyet og tørt, så godt som vindstille, tretten grader. Det blåste og regnet mye i helga, også her, men nå har det roet seg igjen.

Dagens besvær: Mobilknot. Jeg byttet telefon forleden, for min forrige hadde begynt å skrante på flere måter, og til slutt gikk det nesten ikke an å ringe med den, hverken ut eller inn. (Det viste seg at den var så gammel at den ikke hadde lastet ned systemoppdateringer siden mai 2023, så det var virkelig på tide med et bytte.) Heldigvis hadde Jonasflotte pakket med seg sin gamle jobbtelefon da vi flyttet, som den luringen han er, nettopp med tanke på at noen kanskje kunne få telefonproblemer underveis i årsoppholdet. Nå har jeg brukt flere dager på overføring, nedlasting, innlogging og ordning, så nå er jeg neeeesten i mål, men WhatsApp er alltid irriterende lite samarbeidsvillig når man bytter telefon. Hvorfor kan man ikke bare bare begynne å bruke en linked device som sin primary device når man flytter over SIM-kortet? Aaaarrrggghh. Jeg finner nok ut av det til slutt.

Ukas jobb: Jeg tekster og korrekturleser en del trailere for tida, ettersom det kommer mye nytt på Netflix utover høsten.

Ukas mål: Å gå gjennom alle bildene jeg tok på Oktoberfest – ingen liten oppgave! – og å lære så mange tyske ord for dyr som mulig. Jeg tar for meg ulike temaer fra uke til uke, og akkurat nå er det sånt som der affe, die eule og das schaf som gjelder. (Det betyr henholdsvis ape, ugle og sau, for dem som måtte lure.)

Dagens lunsj: Knekkebrød med geitost! Vi fikk vennebesøk fra gamlelandet for to helger siden, og de hadde med seg en sånn en til oss, som vi nyyyyyter.

Dagens middag: Jeg trenger litt skarpe smaker for tida, så tett i nesa som jeg er, så jeg har lagt inn et ønske om pasta med pesto, selleri, chili og oliven. Ypperlig tirsdagmat.

Noe jeg håper på: At jeg får sove godt, når den tid kommer, for i natt sov jeg veldig lite, så det føltes ganske begredelig da jeg sto opp.

Noe jeg gleder meg til: Halloween, middag på en fransk bistro når min kjære fyller år, sjokoladebiten til kaffen etterpå, bryllup i England i november. Pluss det å riste av meg denne forkjølelsen, men det sier seg selv.

Det siste jeg hørte på: Tyske radionyheter til frokosten. Jeg skjønner lite av det som blir sagt, men jeg har godt av å høre språket mest mulig.

Det første jeg skal gjøre når dette innlegget er publisert: Legge sammen de rene klærne på tørkestativet.

Ja, her ble det ganske høy hverdagsfaktor, men sånn er livet innimellom! Jeg ønsker alle ei fin og frisk uke!

– – – – –
In other words: A lil’ list, since I have a cold and no energy to spare, haha. For an English version, please use the translation widget.

Én, to, TRE 🌳

Postet den av

Tre / etdrysskanel.com

I dag feirer vi bryllupsdag for tredje gang! Hurra for oss!

Etter tre år kalles det visst lærbryllup, og med tanke på hvor høy lederhosen-faktoren er rundt oss for tida, så passer det faktisk helt perfekt!

Bildet er det Inese, bryllupsfotografen vår, som har tatt. Hvis noen får lyst til å mimre litt mer: Her fortalte jeg om bryllupsplanleggingen og noen av beslutningene vi tok underveis, og dette var de første «offisielle» bildene av brudeparet, hihi. Slik så bryllupshelga ut gjennom mine egne kameralinser, og så har vi de tre hovedinnleggene om hvordan den store dagen forløp, med flere fine fotografbilder: Formiddagen, ettermiddagen og kvelden.

München står nå på hodet i forbindelse med Oktoberfest. (Åpningen var på lørdag, og hele helga ble en opplevelse!) I dag tar vi oss derfor fri fra jobb og studier, og så er planen å markere bryllupsdagen med festivallunsj og en stor øl hver. Skål for tre års ekteskap!

– – – – –
In other words: Today is our wedding anniversary number t(h)ree, haha!
For an English version, please use the translation widget.