Up and down and sideways

Easter / etdrysskanel.com

Nå tar jeg påskeferie! Det blir godt, kjenner jeg, etter ei merkelig uke. På den ene siden har jeg blant annet kjøpt utypiske brudesko og vært på min første metalkonsert på evigheter, og på den andre siden har jeg fått triste nyheter om at en fin fyr har gått bort. Han hadde likt både skoene og konserten, det er jeg viss på.

Han ga meg min første jobb i serveringsbransjen, da jeg var en nyutdannet sommelier helt uten erfaring. Han mente at jeg hadde talent, og viste meg stor tillit fra start, og det betød så mye for meg. Vi jobbet tett sammen i to år, og han lærte meg en hel masse. Vi hadde utallige møter (som alltid dro ut, fordi vi endte opp med å diskuterte film og musikk), vi gikk på smakinger, vi gjorde endringer og la planer, vi drakk kaffe og cava, vi moret oss, både på og utenom jobb. Han var ikke bare en sjef eller en kollega, han ble en kompis. Vanligvis er jeg den første som sier «jeg er glad i deg», hihi, men i dette tilfellet var det ham, og så kunne jeg følge opp ved å si det samme med et stort smil. Det var slik han var; en type som ga av seg selv og som spredde glede. Han hadde venner overalt, han kjente folk i alle miljøer, han hadde vært innom så mange steder og gjort så mye rart. Han var en imponerende og inspirerende fyr, med mørk humor og mange jern i ilden. Han kunne være uforutsigbar, men han stilte alltid opp når det gjaldt. Han tok seg seg kanskje vann over hodet iblant, men han landet alltid på beina. En arbeidshest, en sjarmør og en rakker. Oslos uteliv ville ikke vært det samme uten ham. Man visste aldri hvor han dukket opp, man kunne treffe på ham hvor som helst, og han hadde alltid en stor klem på lur. Nå er det veldig rart at jeg aldri kommer til å snuble borti ham igjen. Han ble bare 48 år, og han etterlater seg enormt mange som kommer til å savne klemmene hans. Det skjedde brått, og det hele er fryktelig trist. Jeg kommer til å tenke på ham blant annet når det blir snakk om filmen Sideways, når det spilles bossanova, når jeg ser fine hawaiiskjorter eller når jeg drikker en ordentlig god cocktail. Jeg vet ikke når bisettelsen blir, og selv om jeg gruer meg, så er det godt at det ikke gjelder noen antallsbegrensninger for tida, for jeg er sikker på at det vil dukke opp ekstremt mye folk. Jeg har tenkt å låne ei hawaiiskjorte og gå i den, for det vet jeg at han hadde satt pris på.

Det tar litt tid før jeg stabiliserer meg emosjonelt i slike tilfeller, men nå venter i hvert fall et avbrekk. Jeg har tre feriedager foran meg, som skal tilbringes på hytta med familien, og så skal jeg jobbe i tebutikken på lørdag, og så har jeg to feriedager til, som blir tilbragt her i byen. Jeg håper på en fin blanding av ro og aktivitet. Først og fremst vil jeg bare være omgitt av mine kjære og føle meg takknemlig for alt vi har.

God påske, dere! Ta vare på hverandre. Fortell noen at dere er glade i dem. Jo oftere, jo bedre.

– – – – –
In other words: Oslo recently lost a good guy. For an English version, please use the translation widget.

Isolation and entertainment

Sola skinner og isolasjonen er over! Den siste uka har vært preget av myke klær, varme sokker og lite bevegelse, så det er veldig godt å kunne gå ut og strekke på beina igjen! Vi har ikke lidd noen nød, riktignok…

Jeg fikk endelig tid til å sy på en masse trykknapper, for det tar evigheter, i hvert fall for meg.

Isolation / etdrysskanel.comDet dukket opp en morgenlevering på døra, fra en omtenksom sjef i tebutikken, og den inneholdt makroner fra Mendels!

Isolation / etdrysskanel.comSnøen kom tilbake, hurra! Vi kunne stå i kjøkkenvinduet og se et hvitt teppe bre seg over byen, og når den lave vintersola får hele Oslofjorden til å gløde og gå i ett med himmelen, blir det ikke stort finere.

Isolation / etdrysskanel.comVi har hatt tid til å se lange og klassiske filmer, som The Sound of Music! Det var NOEN her i huset (åpenbart ikke meg, haha) som ikke hadde sett den, og nå fikk vi gjort noe med det.

Isolation / etdrysskanel.comNår man ikke får gå ut, er det ekstra kjekt å ha balkong! Det er fint å kunne ta på seg yttetøyet, ta med seg et sittunderlag – og muligens en kaffe eller en øl – og tilbringe en time der ute. Kanskje aller helst når sola er på vei ned, og hele byen er rosa.

Isolation / etdrysskanel.comPå lørdag kveld åpnet vi en flaske svært passende bobler. Tidenes mest private uke, haha.

Isolation / etdrysskanel.comEllers har vi spilt dataspill, lest masse, hørt på musikk, spilt kort, laget god mat og drevet litt med bryllupsforberedelser. Vi hadde alt vi trengte her hjemme, og slapp å be om hjelp til noe. Hell i uhell, når det først skulle skje!

Jeg føler meg i det hele tatt veldig heldig, som fikk en så mild variant av dette hersens viruset, og som kunne gjøre det beste ut av isolasjonstida på denne måten. Jeg måtte jobbe fullt med teksting noen dager, for sånn er frilanslivet, men ellers hadde jeg mulighet til å ta det med ro, og jeg følte meg aldri mer enn forkjølet. Nå er det overstått, og det kjennes bra, og jeg unner alle en tilsvarende opplevelse når det blir deres tur.

Her kommer også noen anbefalinger fra meg, noen gode kulturopplevelser som kanskje kan gjøres andres isolasjonstid litt morsommere!

Serie: Baking Impossible
Det er faktisk blitt nevnt tidligere, men jeg synes denne Netflix-produksjonen var enormt underholdende. Jeg pleier ikke vanligvis å se på sånne matlagingskonkurranser, men denne virket så merkelig at vi måtte se en episode likevel, og så gikk hele serien ned på høykant. Her var det så mange dyktige folk, så mye skaperglede og så mange utrolige kreasjoner! Helt vilt!

Serie: Only Murders in the Building
Da denne serien dukket opp på Disney+ i fjor høst, var det først og fremst det rare navnet som pirret nysgjerrigheten min, og da jeg så at det var to aldrende hovedrolleinnehavere, var jeg solgt. (Jeg har jo snakket om det før, at jeg blir glad av serier som Grace and Frankie og The Kominsky Method, som faktisk har eldre folk i forgrunnen!) Her får to ringrever boltre seg, og samspillet mellom de tre hoverpersonene fungerer veldig godt. Dette er en svært forseggjort serie, den er visuelt lekker, den forhaster seg ikke; man føler seg godt ivaretatt når man ser på. Dessuten oppleves den som et kjærlighetsbrev til New York, synes jeg. Jeg håper vi får en sesong til!

Serie: Canada’s Worst Handyman
Dette er snevre saker, bare for å ha sagt det. Jeg gir dere herved et tips som jeg selv fikk i sommer, og jeg skal innrømme at jeg da var skeptisk, men vi endte opp med å omfavne konseptet og se hver eneste episode, haha! Det dreier seg om en femten år gammel kanadisk realityserie, som ikke kan strømmes noe sted, så den må sees på Youtube. Første sesong kom i 2006, og selv om innpakningen er gaaanske datert, så er innholdet tidløst! Dette er en slags anti-kåring, der folk ikke konkurrerer om å bli den beste, men om ikke å være den verste. Hva er det så de konkurrerer i? Snekring! Her har vi liksom det motsatte av alle typiske oppussingsprogram. Her blir som regel ikke resultatet verdt å vise fram, om så deltagerne faktisk klarer å fullføre en oppgave. Folks ulike personligheter og (mangel på) ferdigheter utleveres på freidigste vis, og man vet i det hele tatt aldri hva man kan forvente. Et forfriskende og egentlig helt absurd opplegg. Hvem visste vel at så mange voksne folk slo inn skruer med hammer?

Bok: The Ten Thousand Doors of January
Min mest overraskende leseropplevelse i fjor, fra en særegen fortellerstemme, full av språklig glede og eventyrlyst. Hvis du liker Philip Pullman og Neil Gaiman, vil du like denne romanen, men jeg tror den vil passe også for folk som ikke vanligvis leser fantastisk litteratur. Her er det litt historie, litt humor, litt alvor og mye kjærlighet – både mellom mennesker og til språk. Denne boka er noe for seg selv, rett og slett. Nå krysser jeg fingrene for at Alix E. Harrow vil skrive en oppfølger!

Film: Encanto
Dette er den nyeste animasjonsfilmen fra Disney, og jeg likte den veldig godt. Den er fargerik og pen å se på, musikken er fengende (og skiller seg fra den tradisjonelle musikal-stilen i mange mer klassiske filmer), og symbolikken taler til meg. Dette er et godt eksempel på en film som treffer barn og voksne på forskjellige måter, og jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i ulike ting; det å føle seg utenfor, være redd for å ikke strekke til, streve med samfunnets forventinger, ville opprettholde en plettfri fasade… Her er det mange lag – pluss mange sanger å få på hjernen, hoho.

Da skal jeg nynne videre, og så snakkes vi snart igjen!

– – – – –
In other words: Just a few snaps from our week of isolation, and some recommendations which might make other people’s isolation more entertaining! For an English version, please us the translation widget.

A look at 2021

Det er tid for den tradisjonelle oppsummeringen av fjoråret her på bloggen! I år som i fjor er jeg egentlig litt ambivalent til å ta fatt på den, hoho. På den ene siden er jeg mest glad i å fokusere på det positive, som dere vet, men på den andre siden vil jeg være ærlig om hvordan 2021 har vært, og det har naturlig nok vært preget av pandemien i svært stor grad. Jeg gleder meg til å kunne se tilbake på denne tida om noen år, og da er jeg sikkert glad for at jeg gikk grundig til verks i dette innlegget, selv om det kan bli litt tungt å skrive – og å lese. Hent deg en kopp kaffe eller te, og behold munnbindet på til du har satt deg på din anviste plass, og så hopper vi i det.

Staycation / etdrysskanel.comVi begynner med en kronologisk gjennomgang av månedene!

(Som jeg sa i fjor også: Deler av denne oppsummeringen vil kanskje oppfattes som klaging, men jeg forbeholder meg faktisk retten til å være ærlig om mine egne følelser på min egen blogg, haha.)

Januar brukte denne husholdningen egentlig bare på å hente seg inn etter november og desember. Som tidligere nevnt var to familemedlemmer døden nær i juleferien, og det var aldeles forferdelig. Heldigvis overlevde begge to, men ettervirkningene varte i mange måneder, og påkjenningen var stor for alle.

Gold nuggets / etdrysskanel.comI slutten av januar kom mutantene. Gjennom hele februar hadde Oslo de strengeste tiltakene så langt, og de fleste butikker måtte stenge. (Tebutikken vår fikk holde åpent, men kundene var fulle av bekymring, og jeg ble skreket til og kjeftet huden full av en illsint vaksinemotstander på jobb, så det var ikke akkurat kjempestemning likevel.) Innbyggerne i hovedstadenn fikk ikke omgås andre mennesker i det hele tatt, og Oslo ble en spøkelsesby for alvor. Her hjemme fortsatte vi å pynte oss på lørdagskvelder for å få en følelse av forskjell i ukedagene, og jeg plukket fram små gleder og håpet på bedre tider.

Oslo, one year afterMars kom med årsdagen for begynnelsen av pandemien her til lands, og med enda flere innstramminger – da man ikke trodde at det kunne bli strengere. Det var ingen lyse utsikter, liksom. Her mistet jeg håpet om at det ville gå seg til, og ble nærmest apatisk. Vi valgte å bøte på situasjonen med en liten staycation!

Staycation / etdrysskanel.comSå kom påsken, som ble veldig fin! April bragte ellers med seg vanvittig mye vind, ny permittering fra jobb og ny utsettelse av bryllup, og noe som føltes som en liten eksistensiell krise, hahahuff. Jeg lærte et nytt ord, languishing, og skrev denne oppdateringen med både negative og positive ting.

Easter / etdrysskanel.comI mai gikk naboen vår bort, og det regnet omtrent hver eneste dag, og omprioritering av vaksinene førte til at vi havnet helt, helt, helt bakerst i køen. (Jeg var forsåvidt enig i den prioriteringen, men det var likevel ingen morsom beskjed å få.) Her kom det også nye mutanter inn i bildet. Samtidig kunne jeg begynne på jobb igjen, og våren kom med mange gleder, og 17. mai ble markert med en beskjeden, men veldig hyggelig feiring, pluss noen tilbakeblikk.

Out and about / etdrysskanel.comFor å oppsummere pandemi-tilværelsen så langt: De to siste månedene i 2020 og de fem første i 2021 utgjorde den tyngste perioden jeg har opplevd i livet. Lockdown i sju måneder i strekk var en stor og krevende utfordring for denne byen og menneskene som bor her. Selvfølgelig fantes det mange lyspunkter også, men når jeg tenker tilbake på det første halvåret i 2021, blir jeg bare lei meg.

Oslo, one year afterSååååå, i overgangen til juni, begynte det å skje noe. Da kom starten på gjenåpningen av hovedstaden, og så kom sola, og lettelsen og gleden var enorm! «Nå skal vi få gjøre noe annet enn å gå tur i nabolaget», sa byrådet på pressekonferansen, og jeg gråt av glede.

Det kom ytterligere lettelser etter tre uker, fra 17. juni, og vi brukte den første sommermåneden til å gjøre litt av alt vi hadde savnet så sårt.

Mot slutten av juni kunne jeg også slutte med munnbind bak disken i butikken, etter åtte måneder. (Jeg tilbragte noen uker i en liten bølgedal i forbindelse med at hele det stygge fjeset mitt ble synlig igjen, haha, men ellers var det såååå godt å endelig slippe munnbind på jobb.)

Så, den 27. juni, på dagen et halvt år etter at den første vaksinen ble satt i Norge, fikk jeg min første dose! To dager senere fikk Jonasflotte sin. Vi var storfornøyde, og feiret med bobler! Det skulle bare mangle!

Vaksinevin / etdrysskanel.comDen neste sommermåneden, juli, var akkurat det vi trengte. Øvrige lettelser, ferie og mye fint vær. Vi tok flere små turer ut av Oslo, og traff familie og venner, tilbragte blant annet noen netter hjemme hos foreldrene mine, for første gang siden før pandemien. Kjempekoselig, alt sammen! Her delte jeg litt av alt det fine vi fylte sommeren med!

Summer 2021 / etdrysskanel.comAugust ble en brå overgang etter ferien, med stigende smitte og mye usikkerhet, pluss at en venn av familien gikk bort. Plutselig var tallene høyere enn noensinne, det ble satt nye smitterekorder i mange dager på rad, uten at det ble innført nye tiltak, og da føltes det faktisk nesten rart, det også? Det var motsetningsfylte tider, liksom. (Noen serveringssteder i hovedstaden åpnet igjen først i august, etter å ha holdt stengt i ti måneder i sammenhengende, og en tidligere kollega av meg begynte på jobb igjen etter å ha vært permittert i 17 måneder i strekk. Samtidig var det mangel på folk overalt, og det er det fortsatt – de fleste steder i Oslo har stadig reduserte åpningstider og innskrenket meny. Bransjen kommer til å trenge lang tid på å stabilisere seg.)

2021 / etdrysskanel.comI begynnelsen av september fikk både Jonasflotte og jeg andre dose av vaksinen! Ordene «ikke reis med mindre du må» forsvant fra kollektivtransporten (selv om munnbindpåbudet besto), og det føltes som en skikkelig oppgradering. Jeg hadde kjørt kollektivt kun til og fra jobb og andre viktige ting i nesten et år, men plutselig var det greit å hoppe på trikken hvis det begynte å regne på vei hjem, liksom. Det skal ikke mer til!

Lørdag 25. september klokka 16.00 var gjenåpingen av landet et faktum! Her i hovedstaden lå det en sky av glede og lettelse i gatene, og her er innlegget om hva jeg tenkte og følte da.

Brighter / etdrysskanelOktober ble en virvelvind. Vi følte at vi levde på lånt tid, og gjorde alt vi endelig kunne gjøre igjen. Friheten og alle mulighetene var berusende! (Vi skulle også egentlig giftet oss, men jeg er faktisk glad for at vi hadde valgt å utsette igjen, ettersom bryllupet vårt for mange ville blitt den første festen på halvannet år, og mange ikke hadde fått sin andre vaksinedose ennå, og gjestene fra utlandet ikke hadde kunnet ta turen, og ikke minst fordi all planleggingen og hele opptakten til bryllupet hadde blitt en verkebyll av uvisshet for oss. Vi får komme tilbake til det når alt er litt enklere.)

Alle i Oslo satte enorm pris på det å kunne treffes i det hele tatt, og gjøre sånt som ikke hadde vært lov eller legtimt eller lurt på så lang tid. De minste ting, som det å spise ute med venner på en hverdag, var en voldsom luksus.

September / etdrysskanel.comOgså november var for det meste fin og fri. Vi altså fikk nesten to måneder med en tilværelse som var så godt som normal, og det var vidunderlig, og her oppsummerte jeg litt av alt det fine vi rakk å gjøre!

På den annen side måtte min kjære opereres i november. Det var et lite inngrep, men det krevde narkose, så det var godt å få det overstått, og godt at operasjonen var vellykket.

Mot slutten av måneden fikk vi bekreftet våre bange anelser. Det kom en ny mutasjon, nye smitterekorder og nye lokale restriksjoner rundt om i landet. Til slutt ble det innført nye nasjonale tiltak, og vi måtte begynne med munnmind på jobb igjen, og plutselig ble alt avlyst, og det var ikke noe særlig å være tilbake der. Når det er sagt, så investerte vi i en stasjonær PC her hjemme, og det var stort!

Snow / etdrysskanel.comSå gikk vi inn i årets siste måned, og smittetall og strømpriser var det eneste de snakket om på nyhetene. Det kom flere restriksjoner i desember, i form av to store innstramminger før jul. Vi fikk snø hele første halvdel av måneden, og det var herrrrrlig, men den regnet bort på Luciadagen. Fra 15. desember var det ny delvis nedstenging, noe som var et hardt slag for ulike bransjer, for ikke å snakke om befolkningen ellers, kanskje særlig her i Oslo. (I det minste hadde jeg rukket å gå til frisøren først, hoho!) Uansett visste Jonasflotte og jeg at denne desembermåneden ikke kunne bli like ille som den forrige, så det var et fint sikkerhetsnett. Vi koste oss mest mulig hjemme gjennom hele desember, og etterhvert kom det mer snø, og til slutt kom juleferien, som ble kjempefin!

– – – – –

Joda, det føltes demotiverende å avslutte 2021 omtrent slik det hadde begynt, men det var ikke annet å gjøre enn å håpe på det beste og fokusere på det positive. Det har vi fortsatt med hittil i 2022, og selv om jeg er grusomt lei av hele denne «det går bra etter forholdene» og «vi gjør det beste ut av situasjonen»-greia, så har vi jo ikke noe annet valg. Jeg har ingen forventninger eller forhåpninger knyttet til året som nå ligger foran oss. Ingen. Jeg vil bare ha det best mulig. Vanligvis ser jeg framover og gleder meg til merkedager og planer, men da jeg så inn i spåkula ved årsskiftet, så jeg ingenting – bare en tykk tåke av munnbind og pressekonseranser og uvisshet. Vi får glede oss over det vi har her og nå, og ellers ta det som det kommer, og det meste blir en bonus.

For øvrig er det slik, i hvert fall for meg, at denne krisen blir vanskeligere å distansere seg fra både fordi den varer så lenge og fordi den gjelder en hel verden. Mer enn fem millioner mennesker har dødd. Store bransjer blør, mange helsevesen kneler, og hele land sliter med å få det til å gå rundt. Selv når pandemien i perioder strengt tatt ikke påvirker hverdagen så mye her i Norge, så herjer den fortsatt overalt ellers også, i større eller mindre grad, og det tar liksom aldri slutt. Det hele er forferdelig, sånn rent objektivt, samme hvor mye eller lite vi nordmenn er berørt. Selv når jeg personlig har det bra, vet jeg at det er altfor mange andre som lider. Jeg er jo vanvittig privilegert, tross alt, og jeg orker nesten ikke ta det inn, alt sammen. Det gjør meg så trist.

Om vi skal se på 2022 i lys av 2021 og 2020, sånn helt for min egen del:
Hvis det nye året ikke har ti av tolv måneder som er preget av restriksjoner, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke medfører noen permittering fra jobb, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke byr på noen operasjon for hverken meg eller min kjære, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke bringer med seg en ny utsettelse av bryllupet vårt, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Det burde ikke være for mye forlangt, skulle man tro, men vi får se.

Jeg sier som i fjor, for det skulle jo vise seg å ikke bare gjelde 2020, men også 2021: Jeg er fullt klar over at jeg er heldig, og at mange hadde et dårligere år enn meg, men jeg håper at de fleste hadde et bedre år enn meg.

– – – – – –

Så til de klassiske spørsmålene!
(De kommer fra Claras årlige liste, som dere kanskje husker, og nå svarer jeg faktisk på dem for sjuende år på rad.)

Gjorde du något 2020 som du aldrig gjort förut? Jeg var i klatrepark (SÅ MORSOMT), holdt min første tesmaking, overnattet i kuppeltelt, snekret vindusskodder, hadde live-lunsj på Instagram (vurderer å gjøre det igjen?), feiret jul på ei hytte og utforsket nye deler av Oslo. Dessuten ble jeg koronavaksinert, så klart!

2021 / etdrysskanel.comGenomdrev du någon stor förändring? Nei. Der 2020 føltes som en voldsom omveltning, føltes 2021 bare som en eneste lang stillstand.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Det er vel ikke så rart at det kom mange barn i 2021, med tanke på situasjonen i samfunnet, men det er fortsatt flere nye verdensborgere jeg ikke har fått hilst på – og av samme grunn er det jo ikke så rart, det heller.

Vilket datum från år 2022 kommer du alltid att minnas? 26. mai, datoen for den første delvise gjenåpningen av Oslo, og 25. september, datoen for gjenåpningen av landet. Det var gøy så lenge det varte! For øvrig husker jeg faktisk at jeg fikk et håndtrykk den 27. august, da vi var på et sted med lite smitte, og det var første gang noen hadde tatt meg i hånda på halvannet år. Det føltes merkelig intimt etter så lang tid!

Dog någon som stod dig nära? Ikke i nærmeste familie eller nærmeste vennekrets, heldigvis, men vi mistet en god nabo og en god venn av familien, dessverre.

Vilka länder besökte du? Ingen, så klart. For andre år på rad. Huhei, hvor det går.

Gjorde någonting dig riktigt glad? Regjeringsskiftet (selv om jeg gjerne skulle sett at det rødgrønne var enda litt mer både rødt og grønt, hehe) og lettelsene og gjenåpningene gjennom året (selv om de forsvant igjen etter en stund). Dette ble liksom året der det meste skjedde med forbehold, der det som regel fantes skår i gleden og ting aldri ble ordentlig bra.

2021 / etdrysskanel.comSaknade du något under år 2021 som du vill ha år 2022? Et bryllup, hahahuff. Ellers har det vel skortet på det aller meste, men først og fremst overskudd. Jeg har hatt mye mindre energi og tatt mye mindre initiativ enn hva som er vanlig for meg, og det har fått meg til å føle meg som en dårlig venn og samboer, men det kommer nok igjen etterhvert.

Vad önskar du att du gjort mer? Foruten alt vi ikke har kunnet gjøre, altså? Sydd mer, kanskje? Jeg er egentlig fornøyd med hvordan jeg har brukt tida i år, med tanke på hvilke begrensinger som stort sett har vært i spill.

Vad önskar du att du gjort mindre? Måttet utsette og avlyse ting. Sittet ute i nedbør og kulde fordi vi ikke har kunnet treffe folk innendørs. Gått med munnbind. (Jeg er så inderlig lei av tørr og irritert hud i ansiktet, lei av dugg på brillene, lei av å sprite hendene før og etter jeg tar det på og av, lei av å ha vondt bak ørene, lei av dårligere kommunikasjon med kundene i butikken, lei av å ikke få i meg nok vann, lei av den ekle, klamme tungpustetheten som kommer når man har hatt på seg munnbindet for lenge – og samtidig er jeg selvfølgelig ENDA mer lei av folk som ikke bruker munnbind når de burde gjort det. En litt mer rettferdig fordeling hadde kanskje vært greit?)

2021 / etdrysskanel.comFavoritserier från året som gått? The Good Place, The Mandalorian, Atlanta og Only Murders in the Building, og så WandaVision, som var helt rå. Jeg syntes forresten at gjenforeningen med Friends-gjengen var veldig hyggelig. (Gråt en hel del, ja.) Her legger jeg inn film også! Jeg synes at Soul og Dune utmerket seg, og dessuten så jeg The Lighthouse, som ikke er fra 2021, men som var knallbra.

Bästa boken du läst i år? I 2021 leste jeg 18 stykker. Jeg har lest en del kjente og kjære bøker opp igjen, sikkert fordi jeg har hatt behov for litt trygghet, hihi. Blant det som var nytt for meg, likte jeg nok The Illustrated Man (en novellesamling av Ray Bradbury), The Amulet of Samarkand (den første boka om Bartimaeus, fra Jonathan Stroud) og The Ten Thousand Doors of January (av Alix E. Harrow) best.

Beste spill? Dette punktet har jeg selv lagt til, og i 2021 koste jeg meg veldig med Ginger Island-utvidelsen til mitt kjære Stardew Valley. Jeg spilte også The Witness, som jeg er skikkelig stolt av at jeg klarte å runde, på egenhånd og uten å ha sjekket en eneste løsning. Det var en real utfordring, hoho! På brettspillfronten er det Time Stories som vinner, altså. For et genialt konsept.

Vad var din största framgång på jobbet 2020? Jeg har lært så mye om te i 2021, gjennom jobben i Palais des Thés, og jeg holdt altså min første te- og vinsmaking i november! På frilansfronten fikk jeg en ganske stor rolle der jeg dubbet på engelsk for første gang, og det var dødsgøy.

Största framgång på det privata planet? Vaksinen! To doser! Ellers er jeg kanskje blitt liiiiiiiiiiitt mindre grunnleggende misfornøyd med utseendet mitt, om jeg skal tenke etter? Sånt blir jo mindre viktig oppi det hele, og jeg har dessuten prøvd å legge ut flere bilder av meg selv, som en slags eksponeringsterapi, haha.

Största misstaget? Jeg har ikke hatt anledning til å begå så mange feil, egentlig, så det er jo positivt!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Ganske mye ledsnare, gitt, enda mer enn i 2020. Den evige ufriheten og uvissheten tærer ganske mye på meg. 2021 var på mange måter som en berg- og dalbane, men det gikk dessverre langt mer ned enn opp.

Vad spenderade du mest pengar på? Vi har brukt en del tusenlapper på dyre hurtigtester, i hvert fall! Nei, god mat og god vin her hjemme, kanskje? Det har ikke vært så mye annet å bruke pengene på… Foruten håndkrem til slitne hender!

2021 / etdrysskanel.com

Bästa köpet? En ny kontorstol, som nevnt her, og flere fine vintageplagg – og så selvfølgelig Bertha!

Något du önskade dig och fick? Jeg fikk flere bøker som sto på ønskelista. Dessuten fikk vi støpejernsgryte her i heimen, og det føltes som en skikkelig level up, haha.

Något du önskade dig och inte fick? Et bryllup og en normal hverdag som varte. Takk som spør.

Vad gjorde du på din födelsedag 2021? Jeg inviterte til en liten samling i hagen, og det var veldig stas!

Vad fick dig att må bra? Oppgraderingen med ny stol og ny skjerm på hjemmekontoret, som gjorde godt for ryggen og skuldrene mine. Nok vann og nok søvn, som alltid. Klemmer, de gangene det har vært greit – det er som om noen av spenningene i kroppen slipper taket når jeg får klemme familien min. Flere runder med ordentlig vintervær her i hovedstaden. Musserende vin. Leiligheten vår, som er lys og luftig – når man først må være hjemme hele tida, er det veldig godt å ha et hjem man stortrives i. Mørk sjokolade. Analoge aktiviteter. Gode samtaler og latter – jeg merker hvor mye det gir meg å bare sitte i samme rom som vennene mine.

Vem saknade du? ALLE, i år igjen. Hva skulle man gjort uten digitale samlinger?

2021 / etdrysskanel.comMest stolt över? Foruten The Witness, haha? Jeg er stolt av at vi har gjort vårt for fellesskapet, stolt av at vi har satt andres behov foran våre egne hele veien, stolt av at vi holder ut.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Det blir liksom så tydelig at disse spørsmålene er laget lenge før det kom en pandemi som snudde alt på hodet… Svaret er selvfølgelig fravær av nevnte pandemi.

Högsta önskan just nu? Ja, nå kan du gjette. At stormen vi står i skal blåse over, og at livet skal bli slik det var.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Å nei, du lurer ikke meg. Jeg er klok av skade, og har helt sluttet å tenke langt fram i tid. Jeg har ingen forsetter, ingen planer, ingen forventninger. Jeg sitter stille i båten, og håper bare på et bedre 2022.

– – – – –

Så er det tid for en liten meta-runde helt til slutt! Som jeg har nevnt tidligere, har jeg vært innom tanken om å legge bloggen på hylla. Plutselig føltes det vanskelig å holde hjulene i gang, når det ikke skjedde noe som helst og overskuddet var forsvunnet… Det ligger mye arbeid bak mitt lille hjørne på det store internettet; et innlegg som tar to minutter å lese, tar to timer å skrive, og jeg vil at bloggingen skal være lystbetont. I starten av året laget jeg en leserundersøkelse, og fikk mange svar (hjertelig takk!), og oppsummerte resultatene og tankene mine her. Jeg er glad for å kunne fortsette å blogge, på mine egne premisser, når jeg har tid og energi til det.

Årets mest leste innlegg går i moll. 2020-oppsummeringen, innlegget fra «årsdagen» for pandemien og den kjipe oppdateringen i vår var blant dem som fikk mange klikk. Dette gamle London-innlegget fra kattekaféen og dette eldgamle Paris-innlegget fra Merci har også ligget høyt, sikkert fordi folk drømmer seg vekk litt når de ikke kan reise noe sted? Denne oppskriften på tyttebærkake var dessuten veldig populær, i år som i fjor. Så hyggelig!

– – – – – –

Vi avslutter med et lappeteppe av mine mest likte bilder fra Instagram i 2021!

BestNine2021/ etdrysskanel.comHer er det høy vintagefaktor, hoho!

Det er ordentlig fint at både bloggen og Instagram-profilen fungerer nesten som digitale dagbøker. Jeg kan bla i dem og huske alle de fine tingene jeg gledet meg over oppi alt det tunge, og bli minnet på hvor mye jeg har å være takknemlig for.

Jeg håper at dere som leser også kan se tilbake på mye bra i 2021, og at vi alle har et bedre 2022 foran oss.

Hvis du har lest helt ned hit, så fortjener du ei gullstjerne! Jeg setter så stor pris på følget. Takk og vær så god! ⭐

– – – – –
In other words: The traditional (and very long) summery of the year that has passed. It wasn’t great, haha, and all I want is for this year to be better than the two last ones. For an English version, please use the translation widget!

God jul og godt nytt hår?

Snøen har forsvunnet og begrensningene er tilbake. Tenk at vi skulle havne her igjen, da. Jeg orker nesten ikke ta det innover meg, hva denne nye delvise nedstengingen betyr for kulturaktørene, restaurantene og utestedene, og ikke minst alle menneskene der, som virkelig trengte denne julesesongen og disse inntektene. Tirsdag kveld tok vi et par siste øl på stampuben vår i nabolaget, og de to eierne gikk rundt til alle bordene og takket for at vi var der, og sa at de gledet seg til å se oss igjen i 2022. Jeg holdt på å begynne å gråte. Vi har vært på hils med dem i flere år, og jeg unner dem alt annet enn enda en runde med stengte dører, støttesøknader og uvisshet. La oss håpe at det ikke vil vare så mye lenger enn disse fire ukene. Vennene mine som rammes innen kultur og servering holder seg heldigvis flytende, virker det som, og det samme gjelder dem jeg kjenner i helsevesenet og utdanningssektoren, som også påvirkes. Altså, hva annet kan man gjøre enn å håpe på bedring? Det hele er ordentlig tungt og trist. Jeg håper inderlig at dette er begynnelsen på slutten av pandemien, slik noen spår, og at de uvaksinerte (tenk at det er nesten én av ti!) etterhvert innser hvilken pris nølingen deres har. Vi andre får bare vente på vår tredje dose, og gjøre det beste ut av denne rare unntakstilstanden.

«Mer tid bør brukes hjemme» sier myndighetene. Sukk. Alle sosiale sammenkomster i desember er jo blitt avlyst uansett. (Maken til begredelig déjà vu!) Hjemme er det i hvert fall lys og klementiner og kort, men leiligheten bærer også preg av at beboerne ikke nødvendigvis bobler over av energi, hoho. På stolen ved senga var det 16 plagg i morges, noe som kanskje er ny rekord? Nå har jeg kjørt to klesvasker, og det henger fire vintagekjoler til tørk på badet. Ute er det ni varmegrader, noe som er helt absurd midt i desember, men jeg trengte i det minste ikke lue da jeg gikk til polet for å hente noen flasker jeg hadde bestilt. Da kunne jeg ta et raskt bilde med mobilen for å vise dere det «nye» håret mitt, ettersom jeg var hos en annen frisør i november. Det første han gjorde var å flytte skillen min! (Noen har kanskje sett det på Instagram allerede?) Så uvant, etter tjue år med sideskill! Jeg har aldri gjort noe særlig med håret mitt, så for meg er det rart med den minste forandring, haha. Går det liksom an å ha skillen på midten uten å se ut som et medlem av et boyband fra årtusenskiftet? Jeg håper det. Akkurat nå får jeg mer krøller i det fuktige været, så luggen lever litt sitt eget liv, men jeg liker i hvert fall at sølvet i håret mitt kommer ekstra tydelig fram!

Det er typisk slik jeg ser ut i disse dager: i ei kåpe fra en bruktbutikk, som jeg har pyntet med en liten snøkrystall, med munnbind (her et tøymunnbind med kattemotiv som jeg kjøpte på Neo Tokyo i fjor), øredobber som stroppene ikke henger seg fast i og det ene brilleparet som sitter langt nok ned til at jeg kan bruke det med munnbind i det hele tatt. (Ingenting kan overlates til tilfeldighetene for tida, hoho.) Under munnbindet er det ingen leppestift, så klart, der er det bare et par lepper som blir veldig tørre av å være tildekket hele dagen. Jeg prøvde forresten å holde pusten mens jeg tok bildet, slik at det ikke skulle dugge på brillene, men jeg klarte det visst ikke helt… I tillegg er det en ørliten vri på håret, da! Hei fra meg og «denne pandemien tar jo aldri slutt»-stilen min!

Dette får bli ukens lille oppdatering. Egentlig hadde jeg tenkt å dele en masse bilder fra i høst, men det må vente, ettersom jeg ikke har fått overført filer og dokumenter fra den gamle til den nye datamaskinen ennå. I dag får det altså holde med en liten tilstandsrapport og et helt middels mobilbilde. Det passer vel ganske bra i en helt middels tid. Ting kunne vært bedre, men ting kunne også vært langt verre, heldigvis.

– – – – –
In other words: For an English version, please use the translation widget.

Nye tiltak og nysnø

Ja, da var det på’n igjen. Som noen kanskje skjønte, ble det forrige innlegget skrevet og publisert rett før byrådet i Oslo ba oss lete fram munnbindet… Det skulle altså gå under to måneder fra den offisielle gjenåpningen til det var på tide med ny runde. I mitt tilfelle betyr de gjeldende anbefalingene at jeg må bruke munnbind på jobb i tebutikken, samt på kollektiv-turen til og fra, og i praksis blir det mange dager med munnbind i sju, åtte og ni timer i strekk. Dette var definitivt noe jeg hadde håpet å unngå. Det å stå ute i minusgrader og sprite sprukne hender er ikke noe jeg har savnet. Ei heller dugg på brillene, tørre lepper, irritert hud, dårligere kontakt med kundene eller altfor lite vann i løpet av en arbeidsdag. Dette er småtteri i det store bildet, så klart, men det er likevel slitsomt i lengden. Denne gangen er jeg i det minste bedre forberedt, for da jeg i overgangen oktober/november i fjor begynte i den nye jobben, med alt det innebar av ting å sette seg inn i, traff nedstengningen og munnbindpåbudet meg som en knyttneve i tillegg. På denne tida for et år siden var jeg allerede utslitt og nedstemt, og mye verre skulle det bli. Nå har jeg gode rutiner jeg kan gå tilbake til, så selv om det ikke er morsomt, er det i hvert fall kjent. Det er tross alt ikke lenge siden sist. La oss bare håpe at det ikke varer i sju måneder denne gangen.

I dag har jeg sett regjeringens orientering om situasjonen, og nå gjelder ikke tiltakene kun i de store byene lenger, nå er det nasjonale anbefalinger på plass fra i morgen. Déjà vu! Vi får brette opp ermene, hele hurven, og gjøre oss klare for neste runde med dugnad. (Den nye mutasjonen har i det minste et kult navn – Omicron høres ut som en transformer. «Omicron og Optimus Prime på nye eventyr», hoho.) Smittetallene i Oslo er nå høyere enn noen gang tidligere, noe som føles helt fjernt, men jeg håper av hele mitt hjerte at vi slipper en ny nedstenging. Enda en lockdown ville vært en katastrofe for hele byen og alle som bor her, og det er vel nettopp derfor de nå gjeninnfører noen mildere restriksjoner, for at vi skal slippe strengere tiltak senere. Jeg håper det fungerer! Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi bare kunne lagt hele pandemien bak oss, og denne «følge med på pressekonferanser, leve med stor usikkerhet og ikke legge langsiktige planer»-greia hadde jeg liksom håpet at vi var ferdige med. Det er lite oppmuntrende at de nå snakker om nye vaksineringsrunder helt fram til påske, for det er vel heller usannsynlig at vi klarer oss helt fram dit uten innstramminger? Vi kan ikke annet enn å krysse fingrene og ta det som det kommer. Oslofolk er kloke av skade og holder forventingene nede, vi får se hvordan det går, og vi får gjøre vårt beste for hverandre gjennom vinteren. Som statsministeren sa: «Dette kan vi klare, om vi gjør det sammen.»

Snow / etdrysskanel.comNår alt det er sagt, våknet jeg til hvit utsikt i dag! Denne første snøen føles som en gave til meg! Med tanke på at desember ligger foran oss, er tidspunktet helt perfekt. I morgen begynner adventstida for alvor, og jeg gleder meg veldig til jul i år – enda mer enn vanlig. Fjorårets desembermåned var ordentlig tung, og tidvis aldeles forferdelig, ettersom vi holdt på å miste flere i nær familie. Vi var i krisemodus, og jeg husker strengt tatt ikke så mye. Det kan altså ikke bli verre enn det var i fjor, tenker jeg, nesten uansett hvordan situasjonen utvikler seg framover. Det er jo det fine ved å ha nådd bunnen på et tidspunkt, at det bare kan gå oppover derfra.

Snøflakene danser over byen, stjernene er på plass i vinduene våre og to kalendere (én med te og én med snop) ligger klare til i morgen. På den annen side henger tøymunnbindene til tørk i dusjen igjen, men det positive veier opp for det negative, og alt i alt går dette bra. Jeg er jo så inderlig heldig, sånn egentlig, når jeg ser på det store bildet. Jeg håper og tror at vi har en fin vinter i vente, tross alt!

Vi snakkes snart igjen, for her skal det legges desember-planer!

– – – – – –
In other words: The masks are back, but so is the snow! All in all, I think we’re going to be better off this winter than we were last year. For an English version, please use the translation widget.

Halloween x 11

Snart allehelgensaften, hoho! Jeg er klar, som alltid! De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg er glad i Halloween. Nå tenkte jeg at vi kunne ta en liten tidsreise i bloggens arkiv, for å se på hvordan jeg har markert (og til dels sett ut på) denne dagen opp gjennom årene. Vi begynner med de eldste innleggene, for det er morsomst!

-Mitt aller første Halloween-innlegg må vi tilbake til den forrige bloggen for å finne. Sånn så markeringen ut i 2010, på gode, gamle Søstrene Suse!

-I 2011 jobbet jeg fulltid på Radio Nova. Da foregikk feiringen slik.

-Året etter, i 2012, bodde jeg i Paris. Den høsten tok det litt tid å finne rytmen og å bli kjent med folk, så det ble ingen filmkveld, men jeg viste fram noen passende detaljer i dette innlegget, og så delte jeg noen passende favoritter her!

-I 2013 hadde jeg også to Halloween-innlegg: Jeg ladet opp med inspirasjon her, og selve dagen forløp slik.

-Året etter var nødvendigvis 2014, og da slo jeg til med et tips til pynt, som virker ganske simpelt når jeg ser tilbake på det i dag, hoho. Ellers så kvelden slik ut!

-I 2015 bodde vi i London! Da sendte jeg dere et elektronisk postkort, men ettersom vi ikke hadde rukket å bli kjent med så mange ennå, ble det ikke filmkveld denne høsten heller. Det var så mye annet å tenke på at jeg ikke publiserte noe eget blogginnlegg om årets Halloween, men man har da et Instagram-arkiv også, må vite! Jeg ser at jeg leste ei passende bok og gledet meg over fin pynt, og vi laget selvfølgelig gresskarlykt!

InstaOctober</
InstaOctober
InstaOctober

(Faktisk ble det større markering av Guy Fawkes’ Day, og det innlegget finnes her!)

-I 2016 var vi tilbake i Norge, og årets Halloween forløp slik!

-Høsten 2017 delte jeg en oppskrift på gresskarmuffins, og så slo jeg på stortromma med åpen filmvisning i en kinosal! Det var stas!

-I 2018 flyttet vi til vår nåværende leilighet, og årets Halloween-innlegg så slik ut. Filmvisningen er ikke nevnt på bloggen, men det var fint å kunne invitere folk hit, og på Instagram ser jeg at det ble servert edderkoppmuffins!

-Høsten etter, i 2019, hadde jeg innsett at jeg måtte trappe ned bloggingen litt, og derfor kom det ikke noe Halloween-innlegg det året. På hjemmefronten besluttet jeg å – hold dere fast – vise en annen film enn The Nightmare Before Christmas! Denne gangen viste jeg Corpse Bride i stedet, og den passer også ypperlig. Antrekket mitt så slik ut:

For øvrig var jeg på allehelgensfest helga etter Halloween, og der var det noen som hadde kledd seg ut som Yzma fra Et kongerike for en lama! Hun hadde med seg en giftflaske, til og med. Måtte både nevne det igjen, haha, for jeg synes det var så genialt!

November / etdrysskanel.com-Så kom 2020 og pandemien. Det ble naturlig nok ingen fester og ingen filmvisning det året, men jeg ordnet med spiselig pynt her hjemme…

…og så kledde jeg meg opp likevel!

Mine to Instagram-stories fra Halloween så slik ut (håper oppsettet fungerer greit på skjermene deres):

På bloggen sto det følgende å lese om Halloween 2020: «Det var uvant å gjøre lite ut av den i år. Jeg tror jeg har arrangert noe på Halloween hver eneste høst siden jeg flyttet hjemmefra? Denne gangen kunne vi ikke ha gjester, men vi kunne ha tre separate videosamtaler med ulik grad av utkledning og skåling, og jeg kunne pynte litt – både leiligheten og meg selv. Alt i alt ble det en riktig hyggelig feiring.»

Da er vi framme i 2021! Tenk at det har gått elleve år siden det første Halloween-innlegget mitt! Det er veldig hyggelig å ha en slags digital hukommelse på denne måten. Bloggen har utviklet seg litt i årenes løp, og det har tross alt jeg også…

I år blir det filmvisning igjen (jeg tror det blir tolvte gang, siden aller første runde var i 2006!), og jeg gleder meg til å hente pynten i boden, og til å bake, og til å ikle meg noe passende, og til å se min kjære Jack Skellington på skjermen. Jeg krysser fingrene for at årets gresskarlykt blir bra, og at vi får barn på døra på søndag, og for at alle som leser får en fin allehelgenshelg (hehe) etterhvert. Håper dere synes det var hyggelig med et lite tilbakeblikk, for det synes jeg!

Happy Halloween når den tid kommer!

– – – – –
In other words: A look at past Halloweens, from 2011 until today! The day is fast approaching, and I’m ready!

No cigar

Jeg vet ikke helt hvordan man beskriver noen som ham, for han var noe for seg selv, og han var en god venn av familien gjennom mange år.
Jeg vet at jeg alltid kommer til å tenke på ham når jeg kjenner lukta av sigarer.
Jeg vet ikke hvordan Søstrene Suses treårige kollektivtilværelse hadde sett ut uten ham, men den ville definitivt ikke vært like fin.
Jeg vet at han reiste mye og spiste masse god mat, men at han aller helst ville ha fiskeboller med hvit saus når han kom på besøk.
Jeg vet at han syntes det var morsomt å kjøre meg til en av mine første dates med Jonasflotte, og hyggelig at det så faktisk ble oss to.
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham den gangen jeg ble frastjålet lommeboka mi, da jeg var helt ny i byen og plutselig sto uten penger og bankkort og kollektivkort og identifikasjon, da jeg hadde strigrått hos politiet og hele veien hjem, og han troppet opp på døra med en klem og en tusenlapp.
Jeg vet at han syntes det var kjekt å være gjest på Sorgenfri da jeg jobbet der.
Jeg vet ikke om noen i vår familie får plass i begravelsen, men jeg håper det.
Jeg vet at han ville likt at vi skålte for ham.
Jeg vet at han rakk å bli 76 år, og at livet hans var godt og rikholdig, men jeg skulle fortsatt ønske at det hadde vart en stund til.

– – – – –
In other words: We lost a friend of the family. The smell of cigars will always remind me of him.