So far, so good

Kitchen / etdrysskanel.com

Nå har vi sovet fire netter i vår nye leilighet! Selvfølgelig har jeg tellingen, hoho. Jeg har også blåmerker og skrammer og støle muskler over hele kroppen etter over ei uke med strev, så jeg sovner med det samme jeg legger hodet på puta, og så våkner jeg og ser meg forundret rundt hver morgen. Lydene er annerledes, lyset faller på en annen måte. På kjøkkenet er det skap uten håndtak, og jeg har ikke lært meg hvor man må dytte for å åpne de ulike skapdørene, og jeg husker heller ikke akkurat hvor ting står, så jeg går rundt som en tulling og trykker på vilkårlige steder for å finne kopper til frokostkaffen. Dagene går i ett, hvert ledige minutt brukes til å pakke ut av esker og montere møbler. Foreløpig går det nesten ikke an å bevege seg i stua, og internettet er ikke på plass ennå, så det tar nok litt tid før vi kan invitere folk på besøk og før jeg kan jobbe som normalt igjen. (Samt før det kommer jevnlige oppdateringer her inne – følg gjerne med på Instagram for flere livstegn!). Arbeidspulten står riktignok klar på kontoret skråstrek gjesterommet, og der er det lyst og fint, så jeg gleder meg til å bo meg til på hjemmekontoret etterhvert. Uansett har vi øl i kjøleskapet og urter i kjøkkenvinduet, akkurat slik jeg ønsket. Det minner meg på at vi faktisk bor her, selv om det føles som at vi er på besøk, kanskje på ferie, i noen andres leilighet. Samtidig har jeg følt meg hjemme her fra første dag, det var godt å komme hit igjen allerede på andre visning. Vi så på hverandre og visste at akkurat her ville vi bo. Fy søren, det gjør vi nå, og det gjør meg så glad!

Nyt våren (eller sommeren, for dem som er like heldige med været som oss for tida) og nasjonaldagen, mine venner! Vi snakkes snart igjen!

– – – – –
In other words: We’ve spent four nights in our new flat at this point! (Of course I know the exact number, haha.) I have bruises and scrapes and muscle aches all over after more than a week of moving, so I fall asleep as soon as my head hits the pillow at night, and in the morning I wake up and look around in a confused daze. The sounds are different, the light falls in a new way. In the kitchen there are cabinets without handles, the kind you press to open, and I haven’t learned where to apply pressure yet, nor do I remember where we’ve put things, so I walk around pushing at random like an idiot to find mugs for our coffee. The days fly by, every free minute is spent assembling something or unpacking a box. We can hardly move in our living room yet, and the internet is not up, so it will take a while before we can invite people over and before I can work as normal again (and before I’m back to blogging as usual, but Instagram is easier to update!). My desk is ready in the office slash guest room, though, and it’s a lovely and bright space that I’m looking forward to start using. Anyway there are beers in the fridge and herbs in the kitchen window, just like I wanted. These things remind me that we actually live here, we’re not just here for a visit or a vacation in someone else’s apartment. At the same time I’ve felt at home from the beginning, from the second open house – it felt so right to step back in here, and we looked at each other and knew that we wanted to live in this very flat. My goodness, now we do, and that just makes me so happy!
Enjoy your spring days, my friends! Talk soon!

Reklamer

My tips for housing hunters

Housing / etdrysskanel.com

Om du ser noen flyvende griser i dag, er det bare fordi at jeg har publisert dette innlegget.

Jeg fikk et spørsmål i kommentarfeltet forleden, om jeg kunne dele mine tips til andre som er ute etter å kjøpe bolig. Først svarte jeg som følger:

«Jeg føler dessverre ikke at jeg har nok å komme med til å fylle et helt innlegg, og tror uansett ikke at det ville blitt særlig oppløftende lesning, haha. Ettersom jeg er en såpass emosjonell person, var boligjakten en stor belastning for meg, og så var det enkelte andre faktorer som gjorde hele prosessen litt vanskeligere for oss enn for andre. Med andre ord tror og håper jeg at det kan være enklere for en gjennomsnittlig boligjeger enn det var for oss! Samtidig kan jeg selvfølgelig dele det lille jeg har av tips, basert på mine erfaringer.»

Dette gjelder fortsatt, men det skulle vise seg at da jeg først tenkte etter, dukket det opp flere punkter enn jeg hadde trodd… Derfor kommer lista her!

-Få finansieringsbevis før du begynner å gå på visninger. (Man vet aldri når «lynet slår ned», selv om man bare er ute og titter for nysgjerrighetens skyld, og plutselig får man lyst til å bo et sted før man egentlig har alt klart med banken! Det skjedde oss med den første leiligheten vi bød på.)
-Utforsk nabolag du kan tenke deg å bo i, samt bydeler du ikke kjenner så godt. Oslo (og andre byer) har mange fine, mindre kjente områder!
-Se etter bygg som er oppført etter 1950 (da ble det nemlig gjort store, viktige regelendringer i byggenæringen).
-Gå på visninger på dager med fint vær, da er det ofte færre folk. Sjekk også om det er mange andre visninger samme dag! Det er positivt, for da bruker folk færre tid på hvert sted, og godbitene kan forsvinne litt i mylderet.
-Tenk på mulig prisvekst i ulike bydeler, i tillegg til prisen slik den er i dag.
-Ta med målebånd på visning.
-Hold øye med Rubrikk.no sin kategori for boliger med nedsatt pris. Kanskje noe er blitt forsøkt solgt tidligere, og lagt ut igjen? Kanskje det betyr at selgerne vil bli fort ferdige, og kan godta et tidlig bud eller en litt lavere sum?
-Last ned prospekt før visning, slik at du har all tilgjengelig informasjon, og spør om alt du lurer på.
-Se på boliger som koster litt mindre enn du faktisk har å rutte med, slik at du kan henge med litt utover i budrunden. Dette sier egentlig seg selv, men det er så fort gjort å tenke «lurer på hva som dukker opp om jeg bare skrur opp prisen med noen hundre tusen, sånn for moro skyld?», og noen dager senere sitter man der med sorgen sin.
-Finn ut hvilke krav du kan fire på, dersom det blir nødvendig. Ingenting er perfekt, heller ikke leiligheter. (Et godt eksempel er balkongen, som vi nordmenn er så opphengt i. Er den sørvestvendt? Hvor mye sol er det snakk om? Vårt nye hjem har nordvendt balkong, noe som betyr veldig få soltimer, men det er helt greit for oss. Balkongen kan jo bare brukes halve året uansett!)
-Last ned meglerhusenes egne apper, for der deler de gjerne boliger som ikke har dukket opp på Finn ennå, slik at man kan melde interesse i forkant.
-Husk at bildene i annonsene er tatt med vidvinkel, og tenk alltid at rommene er mindre enn de ser ut.
-Meld deg inn i Obos og Usbl. (Herlighet, som jeg hater forkjøpsrett (det burde hete «etter-stjele-rett» i stedet!), men if you can’t beat them, join them.)
-Ikke la deg avskrekke. Man vet aldri, og det er alltid verdt å prøve. Det sto 20 interessenter på lista for vår nye leilighet før budrunden, og jeg var heeeeelt sikker på at vi ikke ville få den, men det gjorde vi!

Denne lista har naturligvis sitt utspring i mine personlige opplevelser, og som dere har skjønt, syntes jeg at hele prosessen var ganske grusom. Jeg var dessuten helt grønn på dette feltet da vi begynte å kikke på leiligheter, så mange punkter vil kanskje virke selvfølgelige for noen. Jeg velger altså publisere dette innlegget likevel, både fordi det kanskje kan være til nytte for enkelte, og fordi jeg mener at ærlighet er en dyd. Gleden var tross alt desto større da vi endelig lyktes… Plutselig står man der med kontrakten i hånda. Det ordner seg som regel til slutt.

Jeg håper noen av disse tipsene kan være kjekke å ha, og ønsker alle lykke til med boligjakten!

– – – – –
In other words: If you see any flying pigs today, it’s only because I’ve published this post! A reader asked me if I could share any tips for others wanting to buy property in Oslo, and although I never thought I’d have enough to fill a blog post, here we are. It is very specific to the Norwegian housing market and mortgage system, so I won’t translate it, but feel free to ask if you have any questions, of course. I’m just so happy to be done with this whole process, and I wish others the very best of luck!

Star(t)s

April / etdrysskanel.com

Jeg takker ja til milde, stjerneklare aprilkvelder! Små pustepauser er kjekt – og små livstegn også, sant?

Når det går sakte her inne, er det fordi at livet bak skjermen beveger seg desto fortere. Den siste uka har vært et virvar av telefoner og møter og kontrakter og underskrifter! Iblandet innleveringsfrister, stort søvnunderskudd, en hardnakket forkjølelse (hans) og en mobiltelefon (min) som plutselig har begynt å skrante, slik at meldinger ikke kommer fram, kameraet ikke fungerer og hele greia må restartes ti ganger om dagen. Toppen. Likevel er det slik at eventuelle tårer jeg feller er gledestårer, for nå skjer det faktisk! Nå står vi midt oppi det, og når støvet har lagt seg, eier vi en leilighet sammen. En felles bolig, en felles drøm, et felles hjem. Det føles stort og uvirkelig, og til tider skummelt, men aller mest føles det riktig og fint. Jeg blar i prospektet med stjerner i øynene, og må klype meg i armen iblant!

De kommende ukene blir sannsynligvis like hektiske som denne, så om jeg ikke er så aktiv her inne, vet dere hvorfor. Jeg gleder meg til å dele fine ting og gode opplevelser med dere etterhvert, når situasjonen roer seg litt. Vi overtar den første helga i mai, og det er ikke lenge til! Mye må skje både før og etter. Det blir så spennende å orientere seg i et nytt nabolag og installere seg i en ny leilighet! Jeg skal sørge for at det er urter i vinduskarmen og øl i kjøleskapet fra start. Akkurat nå kjennes det som alt jeg trenger. Pluss femten sammenhengende timer med søvn.

– – – – –
In other words: Mild, starry spring evenings? Yes, please. Breathing room and signs of life, those are good things. When updates are slow here, it’s because life behind the screen is moving all the more quickly! This past week has been a mess of calls and meetings and contracts and signatures. Mixed with deadlines, massive sleep deprivation, a rigorous cold (his) and a mobile phone (mine) which is acting up so that messages don’t get through, the camera doesn’t work and a restart is necessary ten times a day. It’s all good fun. Still, if I shed any tears, they are happy tears, because it’s really happening, we’re in the middle of it all, and when the dust settles, we’ll own an flat together. Our place, our dream, our home. I flip through the photos all starry-eyed, and have to pinch myself sometimes. The weeks to come will probably be as hectic as this one, so if it’s a little quiet here, you know why. I want to share lots of good stuff with you when things calm down a little bit. We’re taking over the apartment the first weekend in May, and that’s really soon, and so much has to happen before and after that. I’m excited to get to know a new neighbourhood and get settled into a new space. I’m going to make sure that there are herbs in the window sill and beer in the fridge from the get-go. Right now that feels like everything I need. Plus a solid fifteen hours of sleep.

Ever onward

«Jeg kunne ikke dy meg, for du satt der i din egen verden…»
En bekjent kom bort til meg på trikken. Han er fotograf, og hadde knipset dette bildet.

Foto: Haakon Hoseth

Klokka var halv elleve på en fredagskveld, og jeg var på vei hjem etter ei vakt på vinbaren. Litt sliten, kanskje. Jeg vet akkurat hva jeg holdt på med, for det første jeg gjør etter jobb er å sjekke om det har dukket opp noen nye leiligheter i det lagrede søket mitt på Finn. Da ser jeg tydeligvis slik ut. Analyse-fjeset. Beliggenhet og størrelse. Felleskostnader og oppbevaringsplass. Kvadratmeterpris og våtromsbevis. Vurdere, sammenligne, mentalt møblere. Er det plass til gjesteseng langs den veggen der? Får man sol på balkongen? Hvor mange andre har sett på annonsen hittil? Vi har vært på mange visninger de siste ukene, senest i dag, og vi har flere budrunder i vente. Jeg gruer meg. Det kverner i hodet til enhver tid. Også en sen kveld på trikken, når er på vei gjennom byen og tilfeldigvis blir foreviget. Jeg synes det er tydelig at jeg har mye å tenke på, og jeg gleder meg til vi endelig lykkes med å skaffe oss en leilighet sammen. Da kommer jeg til å være mer sosial, mer til stede i øyeblikket, mer avslappet og fornøyd. Da kan jeg se tilbake på disse månedene (og på dette bildet) og smile, fordi jeg er på plass i et nytt hjem med min kjære.

Det er rart å se seg selv fra utsida, liksom! Vanligvis er man jo klar over at et bilde blir tatt. Dessuten synes jeg det er så imponerende at dyktige fotografer får helt dagligdagse scener til å se stilige ut. I dette tilfellet er det altså snakk om Haakon Hoseth – her er Instagram-profilen hans! Han gjør veldig mye kult!

– – – – –
In other words: An acquaintance came over on the tram one evening. He’s a photographer and had just taken my picture. I had no idea, and I think you can tell from the photo that I was far away, and that I have a lot on my mind these days. I was on my way home from work at the wine bar, around ten thirty on a Friday night, and I was checking if any new flats had popped up in my saved search. Analysing their location and size and pricing and storage space. We go to loads of open houses these days, and there are more bidding wars coming up. I dread it. It is always weighing on me, like when I’m on the tram, being transported through the city. I think you can clearly see that in this picture, but one day I’ll be able to look back at these months (and this photo) and smile, because I’ve moved into a new home with my love.
It’s strange to see myself like this, because normally I’m aware of when my picture is being taken! I also think it’s impressive how good photographers can make any dull scene look cool. In this case it was Haakon Hoseth, who is found here on Instagram. He does lots of cool stuff!

New arrival

Årets kvinnedag ble ganske spesiell for min del. Denne gangen tenkte jeg mest på én kvinne, søsteren min, som lå på sykehuset, og på ei jente, datteren hennes, som ble født torsdag formiddag. Jeg er blitt tante! Nå er hun her!

New arrival / etdrysskanel.comDette er nytt for hele familien. Tenk at vår neste generasjon er i gang! Tenk at min lillesøster, min kjære Taran, er blitt mor! Det føles fjernt, men fint. Senere denne uka skal jeg hilse på den nyankomne, som jeg gleder meg til etterhvert å kunne lese høyt for, synge for, leke med og lære viktige ting, som at man ikke skal bry seg om hva andre måtte tenke, og at det inni betyr mer enn det utenpå, og at den 8. mars er en merkedag av flere grunner, ikke bare fordi det er fødselsdagen hennes.

(Med tida ser jeg fram til å introdusere henne for Harry Potter, Kaizers Orchestra, morsomme tegneserier, engasjerende dataspill og gamle filmer i svart/hvitt. Bare for å nevne noe. Kanskje liker hun ikke noe av det, hoho, men det er greit – hun bør i hvert fall få sjansen!)

Bildet er fra den dagen da søsteren min trodde at hun bare skulle spise vafler hos ei venninne, og vi overrasket henne med fullt hus og kaker og alkoholfri sprudlevin. Da visste vi ikke når den lille jenta ville dukke opp, så vi gjettet på dagen og tidspunktet, og på lengde og vekt. Jeg bommet på alt, men det gjør ikke noe, for nå vet vi.

Jeg er lettet, glad og stolt. Hun er min niese, og hun har fått det flotte navnet Fiona. Nå er hun her.

– – – – –
In other words: This Women’s Day was a weird one for me, because I only thought of one woman, my sister, and one girl, her daughter, who was born on that date. She’s here! I became and aunt on Thursday! It feels so strange that my little sister is now a mother, haha. This is a wholly new situation for our entire family. Later this week I’m meeting the newcomer, and I’m so exited to – with time – read and sing to her, play with her and teach her important things. You know, like we shouldn’t care what others might think, and that what’s inside is more important than the outside, and why the 8th of March is an important date, not just because it’s her birthday. (In due time I’d love to introduce her to Harry Potter, my favourite bands, fun comics, cool video games and old black and white films. Just to mention a few things. She might not like any of them, haha, but I think she should get the chance, at least!) The photo is from a day about a month ago when my sister thought she was just having waffles with a friend, and we surprised her with a full house and cakes and non-alcoholic bubbly. At that point we didn’t know when the little one would show up, so we guessed the date and time, as well as the weight and the length. I got everything wrong, but that doesn’t matter, because now we know. I am relieved, happy and proud. She has been given the lovely name Fiona, and she is my niece. She’s here!

2017 in retrospect

Nå tenkte jeg at vi kunne ta en titt på året som gikk, og så pynter jeg innlegget med noen av bildene som ble best likt på min Instagram-profil i løpet av 2017! Spørsmålene er hentet fra den årlige oppsummeringen til Clara, forresten!

Vi bare hopper i det, dere.

Gjorde du något 2017 som du aldrig gjort förut?
Ja, en hel del! Blant annet begynte jeg å jobbe på Champagneria, og jeg kjørte elbil, holdt flere vinkurs, bidro til et dataspill, akte i Korketrekkeren, åpnet sprudlevin med sabel og begynte å gå med hatt, hoho!

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg besto det som kanskje var mitt livs siste eksamen. Kanskje studenttilværelsen er over for godt? Rart å tenke på! Slik sett var året todelt, med studier fram til sommeren. Ellers var det Lillestrøm / Oslo som ble den store skillelinja, for de første ti månedene dreide seg mye om oppussing av huset der, men i høst flyttet Jonasflotte og jeg hjem til Tigerstaden. Åh, det er så godt å være her igjen.

Vem saknade du?
Venner i utlandet.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år?
Ja! Tre av mine beste venninner ble mødre for første gang. Dessuten var jeg i tre bryllup i år. Etablererfasen fortsetter, hoho.

Vilka länder/städer besökte du?
Jeg var tilbake i London tre ganger, i mars, mai og september. I mai var jeg også i Frankrike, nærmere bestemt i Chablis og i Champagne. I sommer var jeg i Risør, og i desember var jeg på en førjulstur til Trondheim.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
Humla, den sykkelen min. KitchenAid-maskinen jeg fikk til jul i fjor (som nå dessverre er pakket ned i en flytteeske). Turene og bursdagsfeiringen. Jonasflotte. Vennene mine og familien min.

Och ledsen?
Terror. Utsettelser. Valgresultatet. Det å hele tida måtte velge vekk ting, fire på kravene og tenke «nei, det får vi vente med til vi er på plass i ny leilighet». (Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli ganske lei av å bo på midlertidig basis, med klær og gjenstander pakket ned og stuet bort…) Pluss myggen i Lillestrøm, som ødela sommeren, hahahuff.

Bästa köpet?
Solbriller med styrke, kanskje? For øvrig har jeg handlet lite i år, slik jeg pleier, og kjøpt enda mer brukt enn vanlig. Flinka.

Vad spenderade du mest pengar på?
BSU. Kjedeliiiiiiiiiiiiiig.

Vad var din största framgång 2017?
Jeg avsluttet min andre sommelierutdannelse, fikk dubbe jevnlig og skaffet meg en skikkelig spennende deltidsjobb!

Bästa boken du läste?
Jeg leste veldig lite i 2017 sammenlignet med andre år – det første halvåret gikk det bare i pensum, og det siste halvåret har jeg ikke hatt så mye tid eller overskudd, så det ble bare ti bøker totalt. De jeg likte best var Harpiks av Ane Riel og Library of Souls av Ranson Riggs.

Favoritserie?
Jeg likte blant annet Glow, Friends from College og A Series of Unfortunate Events, pluss to stykker som ikke kom i år, men som jeg oppdaget først nå: Grace & Frankie og Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. Dessuten har jeg tittet litt på serier som jeg selv har vært med på å dubbe, bare for moro skyld – utrolig gøy og sært å se!

Bästa filmen?
The Arrival, Moana («You’re Welcome» ble for øvrig årets låt for min del, haha!) og Blade Runner 2049.

Vad gjorde du på din födelsedag 2017?
Det var 30-årsdagen min! Hipp hurra! Jeg benyttet anledningen til å ha hageselskap, ettersom vi tross alt bodde i hus, og til å ha dagsfest, ettersom datoen falt på en offentlig fridag! Vi fylte bøtter med isbiter og poser med smågodt, og seksti stykker kom fra fjern og nær for å feire, og det var sol, og folk satt i gresset og hadde med seg så mye fint, og jeg svinset rundt og var glad og rørt, og festen foregikk i ti timer. Bursdagen min kunne ikke vært bedre.

Något du önskade dig och fick?
Jobbe med dubbing og på vinbar! Vintur og sykkel til bursdagen min! Heldiggrisen!

Något du önskade dig och inte fick?
Drømmeleiligheten. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da vi deltok i vår første budrunde, og det ble typisk nok et tårevått drama som varte i nesten tre timer, og som endte med at vi tapte. Jeg kjente på en reell sorg lenge etterpå, og det er fortsatt en del av meg som føler at en finere leilighet finner vi aldri… Krysser fingrene for at den delen tar grundig feil, og nå som jeg har vært gjennom denne prosessen en gang, satser jeg på at det går lettere de neste gangene. Det er vel helt vanlig å gå på noen smeller før man endelig vinner en budrunde, så jeg skal prøve å bli mer tykkhudet, og så håper jeg at det ordner seg til slutt.

Vad önskar du att du gjort mer?
Lest bøker og tilbragt tid med venner.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Tatt tog. Pusset opp. Ventet.

Vilket datum från år 2017 kommer du alltid att minnas?
Noen helt herlige 30-årslag (inkludert mitt eget!), dagene i Frankrike og den uka i mars da vi hadde sju venner fra London på besøk. Det var intenst fint.

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Alt i alt var dette året omtrent som 2016, og disse to utmerker seg nok som slitsomme år for meg. Det er greit, ingen kan ha det bra hele tida. Nå er jeg riktignok ganske sikker på at det snart snur, og det blir godt å kunne ta tak i hverdagen når jeg endelig får anledning til det. Jeg skal skape meg den tilværelsen jeg vil ha, slik jeg har pleid å gjøre, med han jeg liker best, og den tanken gjør meg glad.

Högsta önskan just nu?
At huset blir solgt, og at vi finner en fin leilighet sammen.

 

Sånn var det!

Til slutt kan vi kanskje se litt på hvilke blogginnlegg dere likte best i året som gikk?

Desidert flest klikk og kommentarer fikk innlegget om rare reaksjoner man får om man ikke ønsker seg barn. Det brukte jeg laaang tid på å skrive, og jeg var veldig nervøs da jeg la det ut. Noen negative kommentarer fulgte, det var som forventet, men jeg ble først og fremst overrasket over hvor mange positive tilbakemeldinger jeg fikk, både på bloggen, på Facebook og på epost. Teksten ble også delt på to større nettsteder i etterkant, noe som var gøy, og som førte til enda større engasjement. Jeg er glad for at jeg turte å klikke på publiseringsknappen.

Blant de personlige innleggene var også tekster om det å være snill, om usikkerhet og om det å leve som frilanser på lite penger, og de ble godt mottatt. Dessuten la jeg fram 33 ting jeg har lært så langt i livet, og det slo an. Det er så fint å kunne dele tankene sine med dere, og så hyggelig med god respons.

Noen mer praktiske innlegg ble også godt likt! Blant annet om fem ting vi kan gjøre for planeten, sju hacks til hjemmet og fire endringer jeg har gjort i år. Det er jo ikke til å komme unna at det er kjekt med konkrete tips og triks, hoho.

Tusen takk for at dere leser, og legger igjen spor, og får meg til å smile!

Jeg er spent på hva 2018 bringer!

– – – – – – –
In other words: Here’s a summary of 2017, decorated with some of my most liked Instagram posts from last year!
Did you do anything in 2017 that you’d never done before? Yes, quite a few things! I started a new job, held wine classes, drove an electrical car, learned to open bottles of fizz with a sabre and started sporting a hat, just to mention some! Did you go through any transitions? I passed what might have been the very last exam of my life. No more studying, ever? That’s quite a feeling! The main thing, though, is that my fellow and I moved back to Oslo after spending more than a year living in and renovating a house in a nearby town, and this change is the biggest and happiest in a long time. The first ten months of this year were all about the house, but now we’re back in Oslo, and it’s so great. What were your biggest accomplishments? My second sommelier title, getting to dub kids’ shows regularly, the new job. Where did you travel? I went back to London three times, and in May I went on a lovely wine trip to France, to Chablis and Champagne. Here in Norway I visited Risør and Trondheim. Who did you miss? My friends abroad. What made you really happy? My new bike, my KitchenAid mixer (which sadly is now packed away), the trips I took, my birthday celebration, plus my boyfriend, friends and family. What made you sad? Terrorism, the election result here in Norway, and always having to forsake things because of our temporary living situations. (I’m getting tired of thinking «no, this will have to wait» and keeping most of my stuff in boxes.) Plus all the mosquitoes that ruined summer, haha. I wish I was joking, but I’m not. Something you wanted and got: The new job, and a new bike! Lucky me! Something you wanted and didn’t get: Our dream flat. We ended up in a long bidding war, and then we lost, and I grieved for a while after. Part of me still thinks we’ll never find a more perfect place, but I hope that part is wrong! The best thing you bought: My prescription sunglasses, maybe? I spent little money, as usual, and I thrifted more stuff than ever before. Good girl. What did you spend the most money on? Saving to buy a flat. Boooriiiing. What did you do on your birthday? It was my 30th, and I made the most of our suburban living situation and the fact that it was a bank holiday, so I hosted a daytime garden party! Sixty people came, and it lasted ten hours. I was so happy and touched, and had such a magical day. Best reads: I only read ten books this year, which is ridiculously low number for me, but my favourites were a Danish book called Harpiks and Library of Souls by Ransom Riggs. Best films: The Arrival, Moana (and «You’re Welcome» were totally my song of the year, haha!) and Blade Runner 2049. Best TV series: I liked Glow, Friends from College and A Series of Unfortunate Events, plus two which are older, but that I only discovered this yeat: Grace & Frankie and Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. I also had great fun watching some of the kids’ shows I’ve helped dub, just for laughs!
Wish I did more: Read books and spent time with friends. Wish I did less: Spent time on trains, or renovating, or just waiting. A date to remember: Some great 30th birthday parties (including my own!), the trip to France and the time when seven friends from London came to Oslo. It was amazing. Were you more happy or more sad than previous years? 2017 was about the same as 2016, and these years aren’t going down in history as great years for me, but I’m certain things are looking up. What do you want for this year? For the house to sell, and then for us to find an apartment together. That’s about it!
Lastly, here are some of the most popular blog posts from 2017: On kindness, Five little things we can all do for the planet, On work and wages, Seven hacks for the home, 33 life lessons from my first three decades of living, Four changes I’ve made this year and, last but definitely not least, 10 things not to say to someone who doesn’t want kids. It means a lot to me that I can share my thoughts with you. Thank you so much for reading and commenting and making me smile!

31.12.17

December / etdrysskanel.com

Kjolen henger klar, og flaskene ligger til kjøling, og jeg rekker å lese noen flere kapitler i boka mi og å ta en kaffe med noen venner før kvelden kommer. Den siste dagen i 2017 er rolig og fin, og det passer meg bra. I kveld blir det festmiddag med en herlig gjeng, og jeg gleder meg til å ringe inn det nye året med god mat, godt drikke, stjerneskudd og store klemmer!

Jeg er optimistisk til året som kommer, men på en litt forsiktig måte. 2017 ble nemlig ikke helt som jeg hadde håpet, på flere vis og av flere grunner. (Ikke alt havner på bloggen, av naturlige årsaker, selv om jeg prøver å holde dere ganske oppdatert, hoho.) Samtidig kom det en opptur i form av den nye jobben mot slutten av året, og ettersom arbeidshverdagen ikke har falt ordentlig på plass ennå, er jeg nysgjerrig på hvordan de kommende månedene blir. Dessuten vet jeg at flere store deler av 2018 kommer til å avhenge av tilfeldigheter, eller av forhold jeg ikke kan påvirke, og det er en litt fremmed og skummel følelse for noen som er så vant til å legge opp løpet selv. Alt i alt er jeg skikkelig spent.

Nå vil jeg bare ønske dere en flott nyttårsfeiring, samme hva den måtte innebære, og en strålende start på 2018! Måtte det nye året bli det beste så langt! GODT NYTT ÅR!

– – – – –
In other words: The dress is ready, and the bottles are chilled, and I have time to read a few more chapters plus have a coffee with friends before the party this evening. The last day of 2017 is a calm one, and I’m enjoying it. Tonight I’m going to a dinner party with a great bunch of people, and I’m looking forward to welcoming the new year in good company, with food and drinks and sparklers and big hugs!
I’m carefully optimistic about the coming year. This year didn’t turn out as I had hoped, in several ways and for several reasons (that I haven’t necessarily shared here in the blog), and there is quite a bit of uncertainty ahead, things I can’t control. That’s a bit strange and scary for someone like me, who’s very used to paving her own path, but there are lots of things in store that I’m really happy about as well. All in all, I’m excited.
Now I just want to wish you all the best for 2018! Happy new year, lovelies!