🎶 What are you doing New Year’s Eve? 🎶

January / etdrysskanel.com

I år kom nyttårsaften brått på, og det er kanskje ingen overraskelse for dem som har lest dette innlegget, men det går heldigvis stadig bedre. Vi har ikke fått planlagt noe som helst, så denne gangen blir det rett og slett en liten, eksklusiv fest for to, hihi. Det er definitivt verdt å feire at dette året er over, og jeg har en morsom kjole og er real flaske champagne på lur. Dessuten har vi god mat, stjerneskudd og utsikt over hele byen, og vi har hverandre. Alt vi trenger og mer til, med andre ord. God nytt år, kjære venner! Vi snakkes i 2021!

– – – – –
In other words: New Year’s Eve took us by surprise this year, and I guess that’s not so strange considering what I told you here, but fortunately things are improving every day. We haven’t been able to plan anything at all, so this time it will quite simply be an exclusive party of two people, haha. The end of 2020 is definitely worth celebrating, and I have a fun dress and a magnum bottle of champagne at the ready, and we also have good food, sparklers and a view that spans the whole city – and we have each other. Everything we need and more, in other words. Happy New Year, my dear friends! We’ll talk again in 2021!

Calmer and brighter

Snow / etdrysskanel.com

Jeg tasser rundt i myke tøfler og nyter synet og lukta av juletreet. Jeg spiser marsipan og ser tre episoder på rappen. Jeg har truffet storfamilien via Zoom og vært ute i snøen som endelig kom, om så bare for en dag. Jeg leser julehefter og taper i brettspill. Jeg passer på en hoven og vond pekefinger, ettersom jeg presterte å starte min siste jobbvakt på lille julaften med å kutte meg i fingeren, blø masse og besvime på bakrommet, hahahuff. Jeg slapper av etter beste evne, etter en måned som har føltes som en kamp. Jeg sover ti timer hver natt, og kjenner at det tar tid å hente seg inn igjen, men er glad fordi det går i riktig retning. Midt i desember ble tre nøkkelpersoner syke, og to måtte legges inn på sykehus, og den ene kunne endelig flytte hjem i går, mens den andre trolig blir værende til over nyttår. Det følger mye bekymring og hjelpeløshet med en slik situasjon, for alle involverte og alle rundt. Nå går det heldigvis bedre, de er i det minste stabile, og det er en stor lettelse for oss alle. Jeg kjenner at hver oppdatering hjelper, og at det passer godt med noen ekstra dagers juleferie i år. Vi trenger og fortjener det. Jeg håper det går bra – eller i det minste bedre – med dere der ute, og ønsker alle ei fortsatt fin romjul.

– – – – –
In other words: I shuffle about in soft socks and enjoy the sight and the smell of our Christmas tree. I eat marzipan and watch three episodes in a row. I’ve seen my extended family on Zoom and hung out in the snow that finally came, if only for a day. I read holiday comics and lose at board games. I take good care of a swollen and painful finger, since I stared my very last work shift, the day before Christmas, by cutting myself, bleeding loads and fainting in the back room. Good times. I do my best to relax after a month that has felt like a battle. I sleep ten hours a night, I can tell that it takes time to get back on track, but I’m so relieved we’re headed in the right direction. In mid December three key people feel ill, and two had to be hospitalised, and one could finally move home yesterday, while the other probably has to stay until over New Year’s. A situation like this means a lot of worry and a lot of hopelessness, for everyone involved and everyone around them. Now, luckily, things are looking up, they are out of immediate danger, and it’s such a relief for all of us. I can feel every update helping, and I’m so glad that our vacation happens to last a few days longer this year. We need and deserve it. I hope everyone reading this is doing well – or at least doing better. Enjoy your holidays, friends.

Gold nuggets

Hoi, den siste uka har vært ei berg-og-dalbane! Jeg kjenner at jeg trenger litt tid på å ta inn både det ene og det andre.

Da jeg var barn og familien besøkte fornøyelsesparker, ville jeg alltid grave gull. Du vet, sitte på huk ved en bekk og sikte vann og jord og stein i en slags kurv, til det dukker opp små, glitrende gullkorn i bunnen! Sånn føles denne mandagen, som ei økt ved bekken. Ute er det stadig færre farger igjen, det er kjølig og fuktig og grått, og sola forsvinner klokka fire. I dag startet en ny unntakstilstand her i Oslo, hvor alt blir stengt igjen, ut måneden. Det var vel ingen som hadde behov for en runde til, og jeg kjenner en viss bekymring for at stadig flere serveringssteder, kulturinstutusjoner og helt vanlige folk skal få problemer, men så må det visst bli slik likevel. Det kjennes urettferdig, og november kommer til å føles enda lengre og enda mørkere enn vanlig, når vi alle helst skal sitte hjemme. Da er det på tide å sikte bort jorda og fokusere på gullet! Her kommer ti ting som har gjort meg glad i det siste!

(Forresten så er datamaskinen min litt kranglete for tida, så jeg får ikke lastet opp bilder fra kameraet mitt, og derfor bruker jeg nå mobilbilder i stedet. De er kanskje litt kornete, men vi får tenke at det passer i et innlegg om nettopp gullkorn, høhø.)

Min kjære har satt en brøddeig som står og godgjør seg på kjøkkenbenken, så jeg har ferskt, hjemmebakt brød i vente. Gleder meg til lukta kommer svevende fra kjøkkenet!

Bjørketrærne lyser opp når sola treffer de siste, knallgule bladene som klamrer seg fast.

I forrige uke skaffet jeg meg et eget te-termometer, slik at jeg kan holde øye med temperaturen på vannet, og tilpasse den til ulike typer te. Jeg har ikke hatt et slikt på mange år, så dette føles bra!

Jeg fikk ei siste helg med familien før de nye restriksjonene slo inn. Det gjorde godt å være sammen i noen dager, vi kunne snakke og le og kose oss, og nå går det nok en stund før vi kan samles igjen.

Det spirer og gror her hjemme. Det kommer en masse nye blomster på orkidéen i soveromsvinduet…

…og coleusen på kontoret har vokst og blitt rød…

…og gullranken i stuevinduet har fått flere blader…

…og den nye, heftige kaktusen på badet virker å trives. Den stakk hull gjennom to lag med avispapir på vei hjem, og jeg har muligens også stukket meg en gang eller to, men seee, så tøff den er!

Jeg har fått hentemelding fra polet, så vinene jeg kjøpte før helga står og venter på meg. Blant annet har jeg kjøpt ei ny flaske av denne, nå som det er på’n igjen.

Trumpen skal ut av Det hvite hus, og en demokrat og faktisk politiker skal inn, og det samme skal historiens første dame! Hipp hurra!

Solnedgangene er nydelige for tida, og danner et flott bakteppe for kråkene som trekker over blokka vår hver morgen og kveld.

Vi har kjøpt ostehøvel med riller! Jeg har vokst opp med riller i osten, så jeg har egentlig ønsket meg en slik høvel helt siden jeg flyttet hjemmefra. Da vi trengte ny her forleden, så jeg mitt snitt til å heve nivået. Liten sak, stor glede, hoho.

Jeg har vært til oppfølging i forbindelse med dette inngrepet, og selv om de opprinnelig ikke trodde de hadde fått med alt, viste ikke prøvene høyrisiko for livmorhalskreft lenger! Det betyr at de fikk fjernet alle celleforandringene i april, og at jeg slipper en ekstra operasjon. Jeg skal til ny sjekk om et halvt år, men det virker altså som at dette er overstått. Det var gode, lettende nyheter å få.

Det var mine punkter! Enn du, har du noen gullfunn du vil dele?

– – – – –
In other words: Boy, this past week has been an emotional roller coaster, and this is very much a Monday for me. Oslo has gone back into lockdown from today, for the rest of November, and everyone is frustrated. I am worried about the impact on the restaurant business, cultural institutions and ordinary people, as are we all. It just feels unfair, I guess, and this month is always the darkest and dullest even when life goes on as usual, so it’s not great timing, haha. In these situations we have to work like gold miners panning for gold by a stream, we have to sift through the dirt to find the gold nuggets! Here are mine, ten things that have made me happy lately.
(Oh, by the way, my computer is acting up, so these are mobile phone photos. If they look grainy, you know why.)
My fellow is baking bread. I can’t wait for the scent of a freshly baked, home-made loaf to spread through the flat. ¤ The birch trees light up like torches when the evening sun hits the few yellow leaves that are still clinging to the branches. ¤ Last week I bought a tea thermometer, so that I can brew different teas at different temperatures. I haven’t had one for years, so I’m excited! ¤ I got one last weekend with my family before the new lockdown began. It was great to spend a few days and laugh a lot with them, and it might be a while until we can gather again. ¤ My plants are having a good time. New flowers, new leaves, new colours – and a new little cactus that’s brutal! ¤ The wines I ordered are ready for pick-up. ¤ Trump is headed out of the White House, and a democrat, an actual politician, is headed in, as is the first woman in history! Hooray! ¤ Sunsets are beautiful these days, and they are the perfect backdrop for the murder of crows that pass over over building every evening. ¤ We’ve bought a new cheese slicer, and it has grooves. It’s a Norwegian thing, haha. ¤ I had a check-up after this little surgery, and although they originally thought they hadn’t been able to remove all the cell changes, this test showed that the high cancer risk was gone! That means I won’t need another operation. I’m going to one more check-up in half a year, but this seems to be over and done with, and I’m relieved.
That’s me! Do you have any gold nuggets to report?

An old friend and a new job!

Jeg har fått en ny deltidsjobb, dere! Hurra!

Nå skal jeg bytte beite, hoho. Jeg legger absolutt ikke vinen på hylla, men jeg ser fram til nye utfordringer og ny kunnskap på et annet felt.

La meg gi dere noen hint.

February / etdrysskanel.com
March
April
March / etdrysskanel.com
Everyday evenings
April / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com
June
Tuesday
November / etdrysskanel.com
Out and about / etdrysskanel.com

Nå skal det vel gå gaaaanske sakte i toppen på dem som ikke har skjønt hva det dreier seg om? Nettopp, TE!

Jeg har fått en liten stilling hos Palais des Thés, den franske tekjeden, i november og desember. (Er jeg riktig heldig, får jeg kanskje fortsette til neste år også, men det får vi se på.) De har to butikker i Oslo, og jeg skal først og fremst hjelpe til i Bogstadveien på Majorstua.

Jeg har vel egentlig vært over gjennomsnittlig glad i te siden jeg flyttet hjemmefra, noe faste lesere kanskje vet. Palais des Thés har jeg vært innom i bloggsammenheng flere ganger opp gjennom årene, blant annet her og her og her, i forbindelse med lanseringer, og jeg har tipset om tefavoritter blant annet her og her. (Merk at noen disse innleggene er importert fra den gamle bloggen, så de kan se litt rare ut!) Poenget er at teen føles som en gammel venn, som har fulgt meg i lang tid, og selv om den muligens kan havne i skyggen av kaffen og vinen innimellom, blir den aldri borte for meg, og jeg kan alltid kose meg med en kopp te. Dette føles bra!

Palais des Thés har forresten en masse spennende og sjeldne teer i kategorien grand cru, et begrep vi opprinnelig kjenner fra vinens verden. Det finnes ganske mange paralleller mellom vin og te, når man begynner å se etter. Jeg ser fram til å utforske dem nærmere.

I år blir det altså ikke julebordsesong på jobb. Jeg må innrømme at det blir godt å slippe sene, ti timer lange helgevakter, uten tid til å sette seg ned, spise, drikke eller gå på toalettet, vakter som gjør meg så sliten at jeg trenger hele søndagen på å hente meg inn igjen. I år blir det julehandel i stedet! Jeg er forberedt på hektiske dager, og litt helgejobb man regne med, men jeg velger likevel å tro at dette blir ganske mye roligere. Jeg har jobbet i butikk flere ganger tidligere, og håper jeg kommer relativt raskt inn i det igjen… Det blir ordentlig hyggelig å kunne formidle gode smaksopplevelser og fine gaver fram mot jul!

Nå gjelder det å prøve å sette seg inn i sortimentet, hoho. Jeg kjenner en del av produktene fra før, men det er fortsatt myyye jeg ikke har smakt, så jeg går grundig til verks. Jeg skriver smaksnotater som om jeg drikker vin, og det er ordentlig interessant å analysere en annen drikk på den måten. I tida framover gleder jeg meg til å lære masse nytt om te, samtidig som jeg håper å få bruk for sommelierutdannelsen. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med den nye deltidsjobben min – den føles relevant og litt kjent, og samtidig helt ny og riktig utfordrende. Dette blir kjempespennende!

Tea / etdrysskanel.com

In other words: You guys, I got a new part-time job for the coming months! These photos are a hint, and I’m thinking most people get that it’s about TEA! Tea is like an old friend for me, it has always been a part of my life since I left home, and although sometimes it gets overshadowed by coffee or wine, I’m always happy to return to the comfort of a good cuppa. Now I’m going to work for Palais des Thés, a French tea shop brand, which I’ve liked for many years. (I’ve even gone to various events and blogged about them on several occasions.) They have two shops in Oslo, and in November and December I’m going to help out. If I’m really lucky, I might get to stay on into the new year as well, we’ll see. For now I’m just stoked about this, about getting to learn lots of new stuff about tea, as well as putting my sommelier education to use. There are many parallels between wine and tea, and I’m excited to explore them further. I am actually really glad I’m not facing another Christmas party season in a restaurant. There will be no ten-hour shifts that are so busy I won’t have time to sit down, eat, drink or use the bathroom. Shifts that end at eleven at night on a Saturday and leave me so drained that I have to spend my whole Sunday getting back on track. Instead I’ll be tackling the holiday shoppers! I’m sure it will be hectic, but not on the same level, and I’m looking forward to help people find a new tea favourite or a perfect gift. Now I just have to get to know the assortment! I already know some of it, but there are lots of teas to taste, and I’m doing it properly, analytically, like I’m used to tasting wine. Very interesting! All in all I’m so happy about this new part-time job, I think this is going to be great!

Friday feelings (having time off and being back on track)

Nå tar jeg helg med lavere skuldre enn på lenge, og ville bare stikke innom og legge igjen noen ord til dere. Fredager og lørdager er virkelig noe heeeelt annet når man ikke jobber i serveringsbransjen! Fy søren, jeg føler meg så heldig som har fri! De to siste månedene, siden jeg sa opp sommelier-jobben, har jeg fått mer ut av helgedagene enn på mange år, og fått med meg små sammenkomster både her og der. Faktisk har jeg vært bortreist åtte helger på rad! Nå kjenner jeg at det blir veldig godt å skulle tilbringe de kommende dagene hjemme i Oslo, uten å skulle overnatte noe sted, uten å måtte pakke toalettsaker. Jeg har planer om å gå på kino med en venn i morgen, og ellers skal jeg bare ta det rolig og se hva som faller meg inn. Deilig!

En annen grunn til at jeg senker skuldrene litt akkurat nå, er at vi endelig har fått bryllupet vårt tilbake på skinnene etter avsporingen tidligere i sommer. I starten av juli fikk vi beskjed om at lokalet vårt, det helt perfekte stedet som jdet tok lang tid å finne, måtte legge ned driften som følge av pandemien. Det bare forsvant, det flotte huset som har vært rammen rundt alle planene og forventningene våre i et halvår! Dette var et hardt slag, for lokalet var den første store puslespillbrikken vi fikk på plass i vinter, og utgangspunktet for alle de andre brikkene, og dessuten hovedgrunnen til valget av by. Med ett sto vi og alle gjestene våre uten tak over hodet. Jakten på nye lokaler begynte, men det var vanskelig nok å finne det forrige stedet på grunn av våre mange kriterier – og det var ekstra vanskelig å finne ledige steder etter tsunamien av bryllup som er blitt utsatt fra denne sommeren til neste sommer. Alt var opptatt allerede! Om vi ville gifte oss i 2021 i det hele tatt, måtte vi endre datoen også. Da måtte vi selvfølgelig omorganisere alt det vi hadde ordnet fra før. Plutselig satt vi der, vi som trodde vi lå godt an og håpet vi ikke ville bli berørt av pandemien, og visste hverken når eller hvor, eller om, det ble bryllup. Jeg er over jo gjennomsnittlig emosjonell og over gjennomsnittlig strukturert, haha, så dette likte jeg svært dårlig. Uvissheten varte i seks uker, og gjorde meg ganske frynsete! Denne uka fikk vi til slutt de bekreftelsene vi trengte, fra flere hold. Vi har klart å finne nye lokaler og ny dato. Endelig! Hipp hurra! Nå kan vi be folk oppdatere kalenderen sin, nå kan vi fortsette planleggingen, nå kan jeg begynne å se for meg bryllupet i en ny ramme. (Lokalene er ikke like store og godt egnet som de forrige, men de er store nok, og de er gamle og sjarmerende. Det blir ikke sommerbryllup, slik planen var opprinnelig, det blir høstbryllup! Det kan jo være vel så fint, hihi.) Nå er vi altså tilbake der vi var, vi har mange av de viktigste brikkene på plass, og det er litt over et år igjen. Jeg gir meg selv en klapp på skulderen, og gleder meg til å kunne ta opp tråden, og jeg smiler bredere og puster lettere enn jeg har gjort på lang tid.

Friday / etdrysskanel.comSånn ser jeg ut i dag! Før lunsj var jeg ute i byen, og det føles alltid bra å ta på seg vintagekjolen, leppestiften og den lette jakka etter sommeren, synes jeg. Det er noe så forfriskende ved den litt kjøligere lufta, og ved at ting starter opp igjen etter ferien! Jeg var ute i gatene for blant annet å levere en film til fremkalling, få justert litt på brillene mine og kjøpe godt importøl til i kveld. I ettermiddag skal jeg sy opp et skjørt, og så skal jeg plukke meg ei ny bok fra bokhylla, etter at jeg leste ut den forrige i går. Så er planen min å lese og spille dataspill mens min tilkommende er på øving med bandet sitt, og så håper jeg at vi kan drikke den ovennevnte ølen sammen etterpå. En fin og avslappet fredagskveld, det passer meg helt utmerket.

God helg, mine fine!

– – – – –
In other words: The weekend is here again, and feeling lighter than I have done in a long while. For one thing, I love having Fridays and Saturdays off again, since I quit my job in the service industry. The difference is huge! Over the past two months I’ve been able to spend so much time with friends and family I hadn’t seen since before the pandemic began. In fact, I’ve been away the past eight weekends! Now I’m really looking forward to spending the next couple of days at home here in Oslo, not staying overnight anywhere, not having to pack a bag. I have plans to go to the cinema with a friend tomorrow, but apart from that I’m just going to relax and see what I feel like. What a luxury!
Another big reason for my feeling good and relieved is that our wedding planning, which was derailed this summer, is now finally back on track. What happened was that in July we were told that our venue, that perfect place that took me so long to find, had to close down because of the pandemic. All of a sudden it was just gone, the beautiful house that we’d imagined as the frame around our big day for six months. It was a big blow, because that place was the first major puzzle piece that fell into place for us this winter, and it is connected to all the other pieces, and the venue was even the main reason for our choice of city. Now we and all our guests had no roof over our heads. The search for a new venue began, but it was difficult enough to find the original one, because of our long list of criteria – and it wasn’t made any easier by the tsunami of weddings that have been postponed from this summer to next summer. Everything was already taken. This meant that we had to change our date as well, and that meant that all the other things we’d already booked, had to be moved. We thought we were in a good place and hoped we wouldn’t be affected, but suddenly there were were, not knowing when or where or even if we would get married. Being an emotional person and a structured one, I did not like this one bit, haha. The uncertainty lasted for six weeks and made me quite flustered. A few days ago we finally were able to get the last confirmations we needed, and we now have a new venue and a new date! Hooray! I’m giving myself a pat on the back, and looking forward to picking up the planning where we left off. We can ask our guests to update their calendars, and I can start imagining our wedding within its new framework. (The new venue is a bit smaller and less practical, but it is older and has lots of charm. Also, it won’t be a summer wedding, as we had originally planned, but an autumn wedding. That can be just as nice!) Now we’re back where we were before, we have many of the main things in place and a bit more than a year left. I feel so much better, haha.
This is me today, by the way. I was out in the city before lunch, and it always feels great to wear a vintage dress, lipstick and a light jacket when the summer holidays are over, when the air is slightly cooler and most things start back up. Refreshing! Today I ran some errands and bought some good, dark beer for this evening. My plans are to find a new book in the shelf, since I finished one yesterday, and read and play a computer game while my fellow – my fiancé! – rehearses with his band, and then we can drink said beer together afterwards. A nice, relaxed Friday night. That’s perfect, thanks.
Happy weekend, my dears!

My new mantra

Da har jeg planen klar for høsten, dere.

Jeg fant nemlig dette bildet på Linas blogg, av graffiti på en vegg i Malmö:

Va ful, ha kul. Perfekt!

Har man lest teksten min om selvbilde, skjønner man hvorfor dette sitatet traff meg, hoho.

Jeg er så enig med Lina i det hun skriver i innlegget sitt, under bildet:

«Annars är detta dagens (nej årets) bästa budskap. Tänker dessutom att man blir snygg när man har kul.»

Den går vi for!

– – – –
In other words: Here is my plan for this autumn. My new mantra, written on a wall in Malmö, Sweden. Directly translated it means «be ugly, have fun», haha. (Those who have read my text about self-image will understand why this hit home with me.) Only it rhymes in Swedish slang, so it sounds better. Maybe we could go with «look bad, be rad» or something similarly silly? The point is that I agree with the unknown source, and I also agree with Lina, the Swedish blogger who included the picture in this post and wrote: «This is the best message of the day (no, the year). Besides, I think one becomes pretty when one has fun.» Seconded! Let’s go!

A little life update, in D minor, before the summer holidays

Cortado / etdrysskanel.com

Det går opp og ned her i livet, og selv om jeg som regel fokuserer på de lyse sidene ved tilværelsen, tenkte jeg å vie et innlegg til noen mindre positive ting fra den siste tida.

Her kommer en liten tilstandsrapport, rett og slett, denne gangen i moll i stedet for i dur!

Jeg har sagt opp stillingen min som sommelier. Det er gøy å jobbe med vin, og jeg har trivdes veldig godt på Sorgenfri, men jeg har fått tid til å tenke og kjenne litt etter denne våren. Da jeg ble permittert og begynte å tilbringe mer tid hjemme, sammen med Jonasflotte, innså jeg hvor mye jeg savner det å faktisk kunne ta helg sammen, og så ha fri i to dager. Jeg har hatt lørdagsjobber så lenge jeg kan huske, nesten, men to døgn med fri hver eneste uke er jo helt utrolig behagelig? Dessuten er det veldig godt å ikke begynne på jobb når alle andre er ferdige på jobb, og så gå glipp av hele kvelden, som andre tross alt bruker til å samles og kose seg. I to og et halv år har jeg i praksis jobbet hver torsdag, fredag og lørdag kveld. Jeg har gått glipp av så mange helgeturer, feiringer og sammenkomster. Jeg har hatt dårlig samvittighet hver eneste gang jeg har bedt om fri på fredager eller lørdager, og kun gjort det når noe har føltes tilstrekkelig viktig. Jeg har stått på som bare folk i serveringsbransjen må gjøre. Jeg har kommet sent hjem etter ti timer lange vakter og kollapset på sofaen nærmere midnatt på lørdag, og så brukt hele søndagen på å hente meg inn igjen. Slikt tærer på overskuddet, det er ikke til å komme fra. Da jeg ble tvunget til å ta et steg tilbake, merket jeg at jeg var sliten. Jeg føler meg ferdig med denne arbeidssituasjonen. Jeg vil jobbe når andre jobber, og så ha fri når andre har fri. Det er ikke for mye forlangt, faktisk. Jeg fortjener det. Dessuten er stemningen i bransjen ganske så anspent for tida, og usikkerheten føles stor. Jeg har derfor valgt å trappe opp frilansingen på hjemmekontoret, ta på meg mer tekstejobb og legge opp løpet selv, for det kjennes tryggere og mer riktig nå. På sikt håper jeg kanskje å få meg en relevant deltidsjobb på dagtid, for jeg liker å arbeide med lukt og smak og formidling. Kanskje i en butikk som selger te, kaffe, ost, olivenolje eller andre godsaker? Vi får se. Inntil videre er jeg i hvert fall fornøyd med avgjørelsen jeg har tatt, selv om det alltid er både skummelt og vemodig å si opp en jobb man liker. Jeg var innom Sorgenfri for å ta en siste kaffe, hente sakene mine og ta farvel med kollegene mine i går, og ansettelsen min opphører offisielt i morgen. Det hele er litt trist, men det føles rett.

(Jeg fortsetter med vinbloggen min, da! I tida framover, når ting stabiliserer seg, håper jeg å kunne fokusere mer på kurs og smakinger. Det å dele vinglede og gode smaksopplevelser på den måten, for eksempel på restauranter og hos vinklubber, eller i bursdager og utdrikningslag, er noe av det beste jeg vet! Jeg mistet en del slike oppdrag i vår, da alt ble avlyst, men jeg håper at det tar seg opp igjen til høsten.)

Jeg vet forresten ikke hva som skjer med dagpengene når jeg forteller NAV at jeg har sluttet. Foreløpig har jeg ikke fått noen dagpenger i det hele tatt, selv om det er snart fire måneder siden jeg ble permittert. Heldigvis holder jeg meg flytende! Jeg har klart meg så langt, og nå er det verste over, så jeg klarer meg framover også. Jeg lurer på hvordan det går med dem som mistet hele inntekten sin, om de fortsatt ikke har fått sine dagpenger heller? Jeg krysser fingrene for at det går seg til, både for min egen og andres del, snarest mulig.

Jeg synes fortsatt at det er litt tungt å bevege seg rundt i hovedstaden. Det er fremdeles teip, skilt og formaninger overalt. «Ikke reis hvis du ikke må.» «Vær mest mulig hjemme.» «Kun to personer i lokalet om gangen!» «Hold avstand!» «Vennligst ikke kom inn bare for å titte!» Greit, greit, jeg skal holde meg unna… Samtidig er det stadig flere steder som åpner igjen, og ganske mange nordmenn oppfører seg nå som om ingenting har skjedd, ser det ut som? Vi får vel bare vente på neste smittestigning, for den kommer nok, og håpe at den ikke blir for stor – samt gjøre vårt beste for ikke å bidra til den selv.

Jeg savner klemmer </3

Til slutt tenkte jeg å nevne et par småting som ikke har noe med pandemien å gjøre. Den føles tidvis ganske altoppslukende, men det er tross alt andre ting som foregår i bakgrunnen.

Jeg har fått prøveresultatene fra sykehuset etter dette lille inngrepet, og de er dessverre ikke sikre på at de har fått med seg alt. Det betyr at jeg kanskje må opereres på nytt, men det får jeg ikke vite mer om før jeg skal til oppfølging om flere måneder, så det tar jeg som det kommer. For øvrig skal jeg snart ta andre dose med HPV-vaksine på apoteket, det blir bra.

Apropos apoteket: Det virker som at Menthulatum på tube er i ferd med å forsvinne? Det er utsolgt overalt, det er helt umulig å få tak i. Hva i svingende skal man gjøre nå? Dette er selvfølgelig en filleting i det store bildet, haha, men jeg bruker det som universalmiddel, hver eneste dag, og har gjort det hele livet. Familien vår har vært Menthulatum-folk i minst tre generasjoner. Nå virker det som at vi må bli Kløver-folk i stedet, og kjøpe petrolatum på gule bokser i stedet for grønne tuber. Vi får se hvordan det går!

Sånn, da var dere oppdatert på både stort og smått, sånt som ikke nødvendigvis er så stas, som som likefullt er en del av livet. Jeg synes det må være rom for å skrive og snakke om slike ting også. Jeg er riktignok så lite vant med dette fokuset at hele innlegget føles som klaging? Jeg kommer nok til å fortsette å legge mer vekt på det positive enn det negative, slik det faller meg naturlig, men nå vet dere i hvert fall hvordan det står til.

Jeg er jo så heldig, jeg har det jo så bra på alle måter, og jeg har stor tro på sommeren og høsten som ligger foran oss. Om det så blir mye slit og lite penger i tida som kommer, er ikke det noe nytt for meg, hoho. Uansett tar jeg ferie nå! Nå skal jeg gjøre hva jeg vil, sammen med han jeg liker best, i fire uker framover. Fy søren, dette blir herlig!

God sommer, kjære venner!

– – – – –
In other words: Okay, so here’s a little update on things that aren’t great at the moment, but that are a part of life. Although I usually focus on the positive, I want to be able to write and talk about those other things as well, so I just wanted to share some rather big news and some smaller stuff from recent months.
Let’s start with the fact that I’ve quit my job as a sommelier. It was a tough decision, because I really like working with wine, and I’ve been very happy at the restaurant. However, when I became temporarily laid off because of the pandemic, I was forced to take a step back, and I got some time to think, and a new feeling showed up. Relief. For the past two and a half years, since I started working in the service industry, I have basically worked every Thursday, Friday and Saturday night. I’ve missed countless weekend getaways, celebrations and gatherings. I’ve felt guilty every single time I’ve applied for a night off, and my weekends have been one day, Sunday, and often I’ve been so beat after a ten-hour, late-night shift on Satursay that I’ve spent all of that day recovering. This business is brutal, and although I’ve had fun, I’ve also had enough. When I suddenly got to spend more time with by fellow, and we got to start our weekends together, and those weekends lasted two full days, I realised how much I’ve missed this. I no longer want to start work when everyone else gets off work, I want to work during the day and have evenings off, like most people do. It can’t be too much to ask. I deserve it. I’ve decided to ramp up my freelancing, because the way things are in the restaurant business now, it doesn’t feel any less uncertain than staying there. I stopped by the restaurant and had one last coffee and bid my collegues farewell yesterday, and my contract ends tomorrow. It’s scary and sad to leave a job you like, but I know this was the right call, and I have faith in the future.
I’ll keep writing my wine blog, though, and I do hope that when things stabilise, I’ll be able to host tastings and stuff again, like I used to before everything was cancelled. I also hope that I will get a little bit of support from the government at some point, since everyone who’s been laid off is entitled to it, although there is a certain system overload at the moment, and nothing has happened for the almost four months that have passed. At least I’ve been able to stay afloat, and I still will if nothing ever comes.
I still find it strange and unnerving to move about with all the tape and signs and regulations. «Do not travel if you do not have to.» «Stay at home as much as possible.» «Keep your distance!» «Only two people at a time!» «Please do not enter only to have a look!» Fine, I’ll stay away, but it brings me down. We do what we have to, but I don’t have to like it, right? I just want to hug my friends again. Things have gotten a lot better here, places keep reopening, but some people seem to act like nothing’s happened, and we do expect a new rise. When it comes, we’ll just have to hope that it’s not too big, and do our best not to contribute to it ourselves.
Finally there are a few little things that have nothing to do with the pandemic, believe it or not. I got the test results from this little surgery, and it turns out they can’t guarantee that they got it all, so I might have to do the whole thing again. I’ll cross that bridge when and if I come to it, of course, but at least I’m getting my second dose of the vaccine at my local pharmacy soon. While I’m there I also like to pick up some mentholatum, but now it has become impossible to find anywhere, it’s sold out all over, and apparently it is disappearing from the Norwegian market. This is a trifle, of course, when we look at the big bicture, but I use it every day, for all sorts of things, and I have done my whole life. My family have sworn to this stuff for at least three generations. We’ll have to find an alternative and see how it works out!
There we go, things big and small, which aren’t the greatest. I just wanted to keep you in the loop. I’m not used to all this negativity, I feel like I’m complaining, but at least now you know what’s going on. After all, though, I am so fortunate and so happy in pretty much every way, and everything is going to work out. Besides, my holidays start now! I’m going to spend the next four weeks doing whatever I want, side by side with my favourite person. It’s going to be wonderful! Happy summer, my dears!