15 silly skills I have

Fuller's Brewery, London

Tenk at vi går rundt i det daglige og ser helt ordinære ut, og at ingen aner hva slags utrolige evner vi bærer på.

Inspirert av Elsa, her kommer femten ting du trolig ikke visste – eller ville vite? – at jeg er i stand til!

– Jeg kan vifte med neseborene. Altså, stopp pressen.

– Jeg kan kjenne omtrent hvor mye 100 gram er. (Har da veid opp kremmerhus med drops i mine foreldres butikk i min ungdom, må vite, og fikk frisket opp denne egenskapen da jeg begynte hos Palais des Thés.)

– Jeg kan se et ekte vintageplagg blant ræl på mange meters avstand.

– Jeg kan skrive SMS i fylla helt uten skrivefeil. I studietida var dette ekstra imponerende – jeg kunne drikke såpass at jeg ikke husket utvekslingen dagen etter (huff), men likevel framstå som en edruelig skolefrøken. Maken til tvilsom ferdighet!

– Jeg kan høre (og synge) annenstemmer.

– Jeg kan legge perfekt leppestift hvor som helst og når som helst. Om jeg så står på bussen midt i rushen langs en svingete vei, liksom. Synd at dette ikke er noe man kan tjene penger på, gitt.

– Jeg kan fordele ei vinflaske helt likt på x antall glass uten å måle. (Er man sommelier, så er man sommelier.)

– Jeg kan vite omtrent når det har gått ett og to minutter, uten å se på noen klokke. Denne evnen får man av å lage direktesendt radio, hoho.

– Jeg kan få igjen glidelåsen eller kneppe igjen knappene i ryggen selv, samme hvor de er plassert, takket være myke ledd og lange armer. Jeg kan også smøre meg selv med solkrem, og faktisk dekke absolutt hele ryggen. Ring sirkuset!

– Jeg kan vite om det er min eller Jonas’ alarm som går når jeg sover. Underbevisstheten min merker forskjell, så hvis det er hans vekkerklokke, sover jeg bare videre, mens når min egen alarm går, så våkner jeg. Dette er faktisk veldig praktisk, muaha.

– Jeg kan skjele, både med begge øynene og med bare ett. Hvilken ekstraordinær egenskap.

– Jeg kan herme etter stemmer og dialekter og treffe ganske på en prikk, og snakke fremmedspråk uten aksent. Det å kunne lure folk til å tro at jeg er engelsk, irsk eller fransk hadde nok vært nyttigere hvis jeg var spion? Det kommer forsåvidt godt med hvis jeg vil slippe unna selgere på gata eller ubehagelige folk på utesteder, da.

– Jeg kan holde en opptaker kjeeempestille i evigheter. (Dette sitter også igjen etter årene som journalist – etter mange nok intervjuer får man en blanding av stålmuskler og stålvilje.)

– Jeg kan pakke inn gaver så fint at folk reagerer når de får overlevert presangen, uten at de vet at det er jeg som har stått for innpakningen. Tre julesesonger i tebutikken har satt sine spor!

– Jeg kan legge puslespill på kort tid, og er raskere enn hele familien. Av alle kule ting man kan ha anlegg for, ligger pusling ganske langt ned på lista, vil jeg si.

Gratulerer til meg! Nå sitter applausen løst hos dere som leser, tipper jeg… Takk, takk. Det er signerte bilder til salgs ved utgangen.

Ja, det var femten ting som dessverre aldri havner på min CV, fordi de er aldeles ubrukelige, men som i det minste har fått litt anerkjennelse her i dag!

Hva er dine ukjente evner?

– – – – –
In other words: These are 15 useless things I can do, haha! For an English version, please use the translation widget. What silly talents and skills do you have?

Reklame

2022 in retrospect

Når jeg ser tilbake på året som har gått, så er jeg mer tilfreds og takknemlig enn på lenge. 2022 begynte riktignok i lockdown, for januar var preget av omikron, skyhøye smittetall og stor mistrøstighet, men så kom februar med en ny strategi, og med en ny gjenåpning av samfunnet. Håpet steg, og mot slutten av måneden sendte vi ut bryllupsinvitasjonene våre, og tenkte at det kanskje faktisk ville bli noe av denne gangen, sju måneder fram i tid, på tredje forsøk? Krigen brøt ut Ukraina, og vi fikk en påminnelse om at det er flere ting enn virus som kan skape store ringvirkninger. I løpet av mars fant vi famlende fram til en slags ny normal – de aller fleste ble syke, og de aller fleste ble også helt friske igjen, heldigvis. Også april var preget preget av korona, så det ble ikke full familiepåske i år heller, men fin ble den! Da mai kom, begynte det å gå seg til for alvor. Da kunne vi feire 17. mai som før, og vi tok vår første utenlandstur på årevis! I juni dro terroren oss ned på jorda igjen, for selv om noen skygger svinner, blir andre liggende igjen, i mørke hjørner vi må fortsette å jobbe for å lyse opp. Sommeren ble likevel skikkelig fin, selv om juliværet ikke var all verdens, og ferieukene bød på mange gleder. I august uteble den store smittebølgen som mange hadde fryktet, og det så lovende ut, og bryllupsforberedelsene gikk i høygir! September var den store bryllupsmåneden, for HURRA, vi klarte det, alle gode ting er tre! I oktober ble det total utladning, men også mini-bryllupsreise. I november fikk vi bryllupsbildene, og delte dem med familie og venner, og gjenopplevde dagen sammen med dem, og svømte i gode ord og fine minner. På den annen side presterte jeg å pådra meg et brudd i ankelen, og det var en kontrastfylt tid. Jeg var helt eller delvis sykemeldt i hele desember, så den måneden ble ikke som planlagt, men vi gledet oss stort over en juleferie uten restriksjoner! Jeg oppdaterte litt om stort og smått ved solsnu. Siste halvdel av året viste det seg forresten at det gikk an å bli nesten like lei av å høre om strømpriser som vi en gang hadde vært av å høre om smittetilfeller. Er det ikke det ene, så er det andre, hoho!

Det er på tide å svare på Claras årlige spørsmålsliste!

Gjorde du något 2022 som du aldrig gjort förut? Ja, fra småtteri som å karamellisere sitroner for første gang, besøke Sarpsborg eller skrive en mountain shanty (!), til større ting som å bli drukket ut eller brekke mitt første bein og få min første sykemelding. Det gikk opp og ned, haha. Sist, men ikke minst: Jeg giftet meg!

Genomdrev du någon stor förändring? Jeg gikk fra å være frøken til frue. Fy søren, det er ganske fjernt…. Ellers ble jeg flinkere til å spare vann, ettersom det var vannmangel i Oslo i sommer. Nå skrur jeg av krana med albuen mens jeg såper inn hendene, hver gang jeg vasker meg, og kan ikke skjønne at jeg ikke alltid har gjort det?

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Jeg prøver å merke meg og huske alle navn, men det begynner å blir mange barn å holde styr på. De aller ferskeste har jeg ikke fått hilst på ennå, for det kom et par nye verdensborgere så sent som i høst, men det store «etterslepet» fra pandemien fikk vi stort sett hamlet opp med i løpet av 2022. Det var jo ganske mange som både flyttet og formerte seg i løpet av de årene, så i sommer oppsøkte vi diverse venner og fikk oppdatert oss på diverse livssituasjoner, og det var veldig hyggelig!

Skien / etdrysskanel.comVilken dag från år 2022 kommer du alltid att minnas? 12. februar, den nye gjenåpningen, og alle dagene som innebar «første ordentlige etellerannet etter to år med pandemi»! Fra nasjonaldagen og Tom Waits-løpet i våres, via diverse bursdagsfeiringer og et slektstreff med morssiden i sommer, til pub-til-pub i høst og juletrefest med storfamilien nå i romjula. Endelig! Ellers er det selvfølgelig noen dager som utmerker seg litt ekstra: Utdrikningslaget mitt, og hele bryllupshelga vår, og aller mest 24. september 2022, dagen vi giftet oss.

Dog någon som stod dig nära? Jeg har dessverre vært i to begravelser i år, som var helt forskjellige. Det at denne fyren er borte, har jeg fortsatt ikke helt blitt vant til, både fordi han var en så livsglad og allestedshenværende type, og fordi det skjedde så brått. Sånt tar tid.

Vilka länder besökte du? I år kunne jeg reise hjem til både London (poenget med turen finnes her) og Paris! Med andre ord ble det turer til England og Frankrike, og gleden var enorm.

Bästa köpet? Dette er såååå kjedelig, men vi byttet ut kjøkkenvifta etter å ha irritert oss over den i fire år, og det føles så bra. Den nye både fungerer bedre og bråker mindre enn vår forrige, og dessuten har den kraftigere lys og er mer energieffektiv, og ikke minst slipper jeg å stange i den hele tida. Hverdagsluksusen tar uventede former iblant, gitt.

Saknade du något under år 2022 som du vill ha år 2023? Nå er vi på mikronivå, men jeg trenger et par ensfargede strømpebukser som er ordentlig hvite, etter at mitt forrige par (kjøpt i London) gikk i stykker i starten av året. Rart at det skal være så vanskelig å finne, da?

Gjorde någonting dig riktigt glad? Ja! Jeg fikk tre ekstra gode nyheter i år, først da det ble kjent at det kom et nytt Monkey Island-spill, og så da jeg fikk en frilansjobb jeg ikke hadde trodd jeg skulle få, og så det ble klart at Kaizers Orchestra skulle innta scenen igjen! (Billetten til den første Oslo-konserten deres er heldigvis i boks, og jeg gleeeeder meg til å synge og gråte sammen med likesinnede, hoho.) Ellers ble jeg glad av den nye trikken, Wordle, god sprudlevin, alle påmeldingene i forkant av bryllupet og alle de fine tilbakemeldingene i etterkant.

Vad önskar du att du gjort mer? Spontane og tilfeldige ting, kanskje? Dette året var naturlig nok preget av bryllupsrelaterte aktiviteter fra start til slutt; det krever mye planlegging å lage fest for 130 gjester over tre dager, og det er mye jobb både før, underveis og etter. Det tok to uker å hente seg inn igjen i etterkant, haha, og det var minst en hel måned i høst der vi ikke hadde noe mental eller sosial kapasitet til overs. Ettersom bryllupet var hovedfokuset vårt, har vi liksom vært litt i pausemodus på noen andre fronter, så det blir fint å kunne løfte blikket mer i 2023! Jeg håper også å kunne sy mer, for det har jeg hatt lite overskudd til.

Vad önskar du att du gjort mindre? Brukt munnbind på jobb de første seks ukene. Hatt smerter og sovet dårlig de siste seks ukene. Ellers klødde jeg hele våren, hahahuff, og det tok lang tid å finne ut hva det skyldtes. Først trodde jeg at det var skyllemiddelet, fuktighetskremen eller en annen ytre påvirkning som gjorde at jeg fikk små, røde flekker i huden, men det viste seg å være elveblest, som en bivirkning av korona! (Vi hadde jo pesten i husholdningen i februar, da «alle» hadde det, i forbindelse med gjenåpningen. Her er en liten rapport fra isolasjonsuka!) Det er visst ganske vanlig å få en slik reaksjon etter en virusinfeksjon, og hver femte person er innom elveblest i løpet av livet, så det er utbredt og udramatisk, og det går over av seg selv. I mellomtida kan man knaske antihistaminer, og så slutter det å klø – i hvert fall var det slik for min del, ettersom det var en mild variant. Irriterende, men heldigvis ikke alvorlig i mitt tilfelle. Det kuleste med elveblest er for øvrig selve navnet, for det kommer ikke av «elv», slik jeg trodde, men av «alv»! I gamledager trodde man at det var alvene som hadde blåst på huden!

Favoritserier från året som gått? Only Murders in the Building, Our Flag Means Death, Wednesday, Dead to Me, Abbott Elementary, Reboot. (Årets nedtur var for øvrig And Just Like That. For et havari… Har ikke blitt så skuffet siden Gilmore Girls: A year in the Life!)

Bästa boken du läst i år? Jeg leste 15 bøker i 2022, og det jeg koste meg aller mest med, var faktisk å lese hele Harry Potter-serien om igjen på originalspråket. Det var mer enn ti år siden sist, så det var en nostalgisk og intenst hyggelig gjenforening, og jeg forstår flere av nyansene for hver gang! Ellers likte jeg The Once and Future Witches riktig godt.

Beste film? (Dette punktet legger jeg til selv, for det mangler på den opprinnelige lista.) Everything Everywhere All at Once. Encanto, som riktignok kom før jul i 2021, men som jeg ikke så før i januar 2022. For øvrig ble jeg imponert over Chip & Dale: Rescue Rangers, selv om det bare er tull fra enda til annen, haha – og så så jeg eeeendelig The Muppet Christmas Carol for første gang nå i desember, og den går rett inn på lista over sjarmerende julefavoritter!

Beste spill? (Dette spørsmålet må også legges til.) Outer Wilds + Echoes of the Eye, som begge var enorme spillopplevelser, og Return to Monkey Island, som var akkurat slik jeg hadde håpet <3

Största musikaliska upptäckten? Sequel fra Robert Holmes, som får hverdagen til å låte og føles som et dataspill. Det sorte karneval, et Janove-album som hadde gått meg hus forbi i 2021? Dessuten: Smurfeøl, som jeg nevnte her! Det er nok sangen jeg har hatt mest på hjernen det siste halvåret, høhø. Til slutt kan jeg jo nevne at vi fikk gått på to konserter som var blitt utsatt igjen og igjen, helt siden 2020: Endelig fikk vi brukt billettene til Kvelertak-konserten på Sentrum Scene og avskjedskonserten til Vazelina Bilopphøggers i Spektrum. Stor stas!

Vad var din största framgång på jobbet 2022? Jeg knyttet til meg flere nye, gode kunder på frilansfronten, og det er jeg fornøyd med.

Största framgång på det privata planet? Jeg kjøpte min første ordentlige BH! Etter 20 år med billiggreier var dette noe jeg hadde lyst til å prøve, og i bryllupet ville jeg føle meg vel fra innerst til ytterst, så jeg gikk til Change. Denne danske produsenten er kjent for kvalitet og komfort, og de hjelper deg med å finne riktig passform. (Selvfølgelig viste det seg at jeg hadde brukt feil størrelse… Når man først er blitt vant til at noen finner en variant som passer kroppen din, og så faktisk kommer inn i prøverommet og tilpasser den slik at den sitter rett, merker man virkelig forskjellen!) En BH herfra koster mer, naturlig nok, men nå er jeg tross alt 35 år, og jeg har både viljen og muligheten til å bruke noen ekstra hundrelapper på å ha det mer behagelig i hverdagen. Dessuten har jeg holdt øye med salgene gjennom året! I løpet av 2022 har jeg gradvis oppgradert hele undertøysskuffen, så nå har jeg faktisk bare gode BH-er. For en luksus!

Största misstaget? Det å tråkke nedi et hull i asfalten og brekke ankelen var ikke spesielt vellykket, men det var heller ikke noe jeg gjorde med vilje, så jeg vet ikke om det teller?

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Gladere. Det har vært så godt! Jeg hadde to ordentlig tøffe år under pandemien, og det har tatt lang tid å riste av seg de traumene der, men nå er vi på rett vei.

Vad spenderade du mest pengar på? Bryllupet, så klart. Har aldri brukt så mye penger på noe, med mindre man regner med bolig, men jeg har heller aldri vært mer fornøyd med en investering. Den helga var verdt hver eneste krone!

Något du önskade dig och fick? Tryllestav! Som er en fjernkontroll! Som faktisk fungerer, bare se! Man få’kke mer moro enn man lager selv, vet dere.

Något du önskade dig och inte fick? Jeg har ikke helt fått igjen flyten og fokuset på vinfronten. Jeg håper å kunne gå på flere prøvinger, skrive flere Vin og vegetar-innlegg og holde flere kurs og smakinger i 2023.

Vad gjorde du på din födelsedag 2022? Jeg var i familieselskap, for tanter og onkler og søskenbarn på farssiden pleier å treffes noen ganger i året, men nå hadde det naturlig nok ikke skjedd siden 2019, og året sommerens etterlengtede samling falt på lørdag 5. juni. Det var fint vær, og vi oppdaterte hverandre, spiste god mat og spilte krokket, og hele gjengen sang bursdagssangen for meg, hihi. Jeg hadde på meg en blomstermønstret vintagekjole, og så slik ut:

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Jeg skulle det ikke var krig i Ukraina og at Pride-angrepet ikke hadde funnet sted, for eksempel. Man tror liksom at ting går i riktig retning, og så rykkes teppet vekk under føttene på en.

Vad fick dig att må bra? Det å lese bøker, gode ord fra mine kjære, antihistamin for elveblesten, rusleturer i vårlyset, sommersola, høstlufta og vinterkulda, nok søvn og nok vann.

Vem saknade du? Akkurat dette året fikk jeg treffe omtrent alle jeg er glad i, noe som føltes helt fenomenalt! Jeg savnet dem som ikke kunne komme i bryllupet, men ellers har dette vært et år med lite savn. (Særlig sammenlignet med de to foregående årene, som knapt besto av noe annet.) Føler meg så heldig, som har så mange fine folk i livet mitt.

De bästa nya människorna du träffade? Dette året handlet egentlig mer om å endelig omgås dem man allerede kjenner igjen, hoho. Ellers har jeg fått hilse på flere venners kjærester og samboere, som da gjerne har kommet til i løpet av pandemien, og det er så fint å se at folk trives sammen og utfyller hverandre.

Mest stolt över? Jeg er skikkelig stolt av bryllupshelga vår. Vi dro i land et ordentlig stort arrangement, og gjorde ting på vår egen måte, og det hele ble vanvittig vellykket. Jeg er også stolt av frilanssituasjonen jeg er i nå, for den har jeg jobbet hardt for i mange år. Dessuten er jeg stolt av å ha rundet både Outer Wilds og Echoes of the Eye, for det er ganske kompliserte greier, altså! Vi var så flinke, og det var så tilfredsstillende.

Högsta önskan just nu? Et godt, stabilt, helt pandemifritt år med mye sosialisering og stor frihet.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Foruten det å endre måten jeg snakker til meg selv på, som jeg var inne på  starten av dette innlegget: Jeg skal jobbe mindre helg. Nå føler jeg meg faktisk helt ferdig med det, etter å ha drevet med lørdagsjobbing nesten helt siden jeg flyttet hjemmefra. Nå vil jeg kunne besøke folk, ta overnattingsturer og være mer spontan i helgene, for fra og med 1. mars skal de vare i to hele dager for min del også! Dæven døtte, for en drøm!

Se der, du. Hva var så de mest populære innleggene på bloggen i 2022?

Seks av ti topplasseringer er bryllupsrelaterte, og det er kanskje ikke så rart. Vi har vært innom de fleste allerede: Planleggingen, utdrikningslaget, nå-skjer-det-oppdateringen, de første fotografbildene, mine bilder fra bak kulissene og mini-bryllupsreisen.

Ellers fikk disse kjolene, disse overraskelsene og denne søndagslista mange klikk – og så det fikk også innlegget om 2021, slik de årlige oppsummeringene gjerne gjør. En fin blanding av stort og smått!

Jeg avslutter med mine mest likte bilder på Instagram i 2022!

Ikke overraskende er det høy bryllupsfaktor i toppen her også, hoho. Ellers har vi noen vintageplagg, en frokost i Paris og den tidligere nevnte tryllestaven – litt hverdagsmagi, bokstavelig talt!

Selv om det fantes noen skår i gleden, så er jeg veldig fornøyd med året som gikk. Jeg krysser fingrene for at vi er mange som sitter med den samme følelsen; at 2022 var det beste på lenge. For meg vil det uansett alltid være året vi giftet oss! Herlighet, tenk på det.

Takk for at dere leser! Håper 2023 har mye godt i vente for oss alle!

– – – –
In other words: My early summary of our last trip around the sun! 2022 was the best one in a long time, and although everything wasn’t rosy all the time, it will for always be the year we go married. For an English version, please use the translation widget!

A break and a new plan

Nå tenkte jeg å gi dere et lite innblikk i hvordan hodet mitt fungerer. Jeg er jo en sånn person som legger (og følger) planer. Jeg bruker kalenderen i mobilen aktivt, og legger inn avtaler og tidsfrister med det samme de dukker opp, og så skriver jeg lister på papir ved siden av. Jeg er ikke spesielt spontan, det må jeg vel bare innrømme, selv om jeg er glad i overraskelser, og gjerne både får ting til å skje og henger med på ting som skjer. Jeg tror det handler litt om at jeg liker å være forberedt, og at jeg absolutt ikke liker å måtte melde avbud eller avlyse. Hvis det dukker opp noe uventet, kommer det som regel i veien for noe annet, og da klarer jeg ikke slappe av skikkelig før alle er underrettet og nye planer er lagt, hoho. Når det er sagt, så er jeg kjempeflink til å slappe av og kose meg når det er det som står på planen! Det jeg ikke er så flink til, er å utelukkende slappe av og kose meg, uten å utrette noe også, om så bare noe smått. Jeg er veldig belønningsdrevet; når jeg først har gjort en innsats, så fortjener jeg å gjøre noe jeg har lyst til, og så belønner jeg meg selv med en sjokoladebit, en episode, et kapittel eller hva det nå er jeg føler for. En god balanse, det kjennes bra.

På fredag tråkket jeg nedi et hull i asfalten, og jeg falt så lang jeg var, og etterpå kjente jeg at noe ikke var som det skulle. Det ble en tur til legevakta, og det viste seg at jeg hadde pådratt meg et lite brudd i ankelen. Jeg slapp gips, men fikk krykker, kompresjonsstrømpe, støtteskinne og smertestillende. Jeg fikk også beskjed om å holde meg horisontal i to dager, og om å sitte med foten høyt mest mulig i to uker, og jeg er blitt sykemeldt fra butikkjobben for den perioden. Smertene vil avta og beinet vil gro sammen av seg selv, og jeg skal bruke skinne i minst en måned, og så blir ankelen etterhvert helt bra igjen. (Jeg har tidligere røket leddbåndet i samme ankel, så noe av dette er kjent, hahahuff.) Dette er faktisk mitt første brudd, så jeg skulle rekke å bli 35 år før det skjedde! Dette er også min første sykemelding, noe som egentlig føles vel så merkelig, om jeg skal være ærlig. Det går fint etter forholdene, men det hele er intenst ubeleilig, naturlig nok. Jeg har meldt avbud i alle retninger for tida som kommer, og sitter igjen med kun et par gjennomførbare og/eller ekstra viktige ting i kalenderen.

Break / etdrysskanel.comNå har jeg altså tilbragt to hele dager med foten «over hjertehøyde» på sofaen, og gjort veeeeeldig lite, og først nå har jeg så smått begynt å bevege meg mer rundt i leiligheten. Så lite aktivitet er uvant, og ikke helt min greie i lengden, så jeg begynte å skrive notater på mobilen så snart jeg var hjemme igjen fra legevakta. Hvordan kan jeg få noe ut av disse to ukene? Hva har jeg nå tid og mulighet til å få gjennomført, og hvordan kan jeg oppnå en slags likevekt mellom sånt som bør gjøres og sånt jeg har lyst til?

Her ser dere hva jeg har satt opp foreløpig, både sånt jeg vil utrette og sånt jeg vil belønne meg selv med.

Gjøremålsliste
Høre med jobben om jeg kan oversette noe tekst til nettsiden, eller bidra med bilder til Instagram
Bytte den ødelagte glidelåsen i det rutete skjørtet, og sy igjen hullet i den svarte genseren
Samle bilder fra bryllupsgjester på ett sted
Ta på meg flere teksteoppdrag
Dele november-favoritter på Vin og vegetar
Legge ut noen annonser på Finn
Gjøre ferdig demoen min (jeg holder på med en såkalt voice reel for dubbing/stemmearbeid)
Planlegge bryllupsinnlegg til bloggen
Gjøre research til neste sommers reise nordover, ettersom vi selv er invitert til bryllup i Sortland i juli
Skrive julekort

Hyggeliste
Spille The Pedestrian (jeg startet på dette nå nylig, etter at jeg hadde rundet Return to Monkey Island)
Ringe til folk jeg ikke har snakket med på en stund
Lese i boka jeg holder på med, samt lese hele Morgenbladet, ikke bare skumme gjennom
Se Wendell & Wild
Pusle (har begynt på en nytt puslespill med tusen brikker)
Se den nye sesongen av Dead to Me, som nettopp har dukket opp på Netflix – god timing!
Ta opp og spise boller fra fryseren
Legge kabal og løse kryssord (ja, jeg er 120 år gammel)
Høre hele album fra start til slutt
Legge planer for desember

Et godt utgangspunkt, vil jeg si!
Forresten: Hvis dere har tips til sånt man kan spille, se på, lese eller høre på, sånt dere tror jeg ville likt, så tar jeg dem imot med glede.

Foreløpig er jeg ganske sliten og trøtt, for det virker som at resten av kroppen er litt i ulage, den også. (Kanskje hele systemet går inn i en slags nødmodus når én del er skadet?) Når jeg får mer energi, skal jeg gyve løs på listene, og prøve å finne en god måte legge opp disse ukene på. Man kan jo gjøre det beste ut av enhver situasjon! Joda, jeg lover å være snill med meg selv, og lytte til kroppen og ta imot hjelp. Dette er uansett sånt jeg bør øve på, sånt jeg har godt av. Jeg må bare kunne være litt flink også. Selv om jeg nå halter rundt en stund, vil jeg gjerne beholde balansen.

– – – – – –
In other words: A little look at what the inside of my head – and the lists on my phone – at the moment, since I recently fell and broke a bone in my ankle. My first fracture and my first sick leave. I’m just trying to make the most of the situation, I guess!

Up and down and sideways

Easter / etdrysskanel.com

Nå tar jeg påskeferie! Det blir godt, kjenner jeg, etter ei merkelig uke. På den ene siden har jeg blant annet kjøpt utypiske brudesko og vært på min første metalkonsert på evigheter, og på den andre siden har jeg fått triste nyheter om at en fin fyr har gått bort. Han hadde likt både skoene og konserten, det er jeg viss på.

Han ga meg min første jobb i serveringsbransjen, da jeg var en nyutdannet sommelier helt uten erfaring. Han mente at jeg hadde talent, og viste meg stor tillit fra start, og det betød så mye for meg. Vi jobbet tett sammen i to år, og han lærte meg en hel masse. Vi hadde utallige møter (som alltid dro ut, fordi vi endte opp med å diskuterte film og musikk), vi gikk på smakinger, vi gjorde endringer og la planer, vi drakk kaffe og cava, vi moret oss, både på og utenom jobb. Han var ikke bare en sjef eller en kollega, han ble en kompis. Vanligvis er jeg den første som sier «jeg er glad i deg», hihi, men i dette tilfellet var det ham, og så kunne jeg følge opp ved å si det samme med et stort smil. Det var slik han var; en type som ga av seg selv og som spredde glede. Han hadde venner overalt, han kjente folk i alle miljøer, han hadde vært innom så mange steder og gjort så mye rart. Han var en imponerende og inspirerende fyr, med mørk humor og mange jern i ilden. Han kunne være uforutsigbar, men han stilte alltid opp når det gjaldt. Han tok seg seg kanskje vann over hodet iblant, men han landet alltid på beina. En arbeidshest, en sjarmør og en rakker. Oslos uteliv ville ikke vært det samme uten ham. Man visste aldri hvor han dukket opp, man kunne treffe på ham hvor som helst, og han hadde alltid en stor klem på lur. Nå er det veldig rart at jeg aldri kommer til å snuble borti ham igjen. Han ble bare 48 år, og han etterlater seg enormt mange som kommer til å savne klemmene hans. Det skjedde brått, og det hele er fryktelig trist. Jeg kommer til å tenke på ham blant annet når det blir snakk om filmen Sideways, når det spilles bossanova, når jeg ser fine hawaiiskjorter eller når jeg drikker en ordentlig god cocktail. Jeg vet ikke når bisettelsen blir, og selv om jeg gruer meg, så er det godt at det ikke gjelder noen antallsbegrensninger for tida, for jeg er sikker på at det vil dukke opp ekstremt mye folk. Jeg har tenkt å låne ei hawaiiskjorte og gå i den, for det vet jeg at han hadde satt pris på.

Det tar litt tid før jeg stabiliserer meg emosjonelt i slike tilfeller, men nå venter i hvert fall et avbrekk. Jeg har tre feriedager foran meg, som skal tilbringes på hytta med familien, og så skal jeg jobbe i tebutikken på lørdag, og så har jeg to feriedager til, som blir tilbragt her i byen. Jeg håper på en fin blanding av ro og aktivitet. Først og fremst vil jeg bare være omgitt av mine kjære og føle meg takknemlig for alt vi har.

God påske, dere! Ta vare på hverandre. Fortell noen at dere er glade i dem. Jo oftere, jo bedre.

– – – – –
In other words: Oslo recently lost a good guy. For an English version, please use the translation widget.

Isolation and entertainment

Sola skinner og isolasjonen er over! Den siste uka har vært preget av myke klær, varme sokker og lite bevegelse, så det er veldig godt å kunne gå ut og strekke på beina igjen! Vi har ikke lidd noen nød, riktignok…

Jeg fikk endelig tid til å sy på en masse trykknapper, for det tar evigheter, i hvert fall for meg.

Isolation / etdrysskanel.comDet dukket opp en morgenlevering på døra, fra en omtenksom sjef i tebutikken, og den inneholdt makroner fra Mendels!

Isolation / etdrysskanel.comSnøen kom tilbake, hurra! Vi kunne stå i kjøkkenvinduet og se et hvitt teppe bre seg over byen, og når den lave vintersola får hele Oslofjorden til å gløde og gå i ett med himmelen, blir det ikke stort finere.

Isolation / etdrysskanel.comVi har hatt tid til å se lange og klassiske filmer, som The Sound of Music! Det var NOEN her i huset (åpenbart ikke meg, haha) som ikke hadde sett den, og nå fikk vi gjort noe med det.

Isolation / etdrysskanel.comNår man ikke får gå ut, er det ekstra kjekt å ha balkong! Det er fint å kunne ta på seg yttetøyet, ta med seg et sittunderlag – og muligens en kaffe eller en øl – og tilbringe en time der ute. Kanskje aller helst når sola er på vei ned, og hele byen er rosa.

Isolation / etdrysskanel.comPå lørdag kveld åpnet vi en flaske svært passende bobler. Tidenes mest private uke, haha.

Isolation / etdrysskanel.comEllers har vi spilt dataspill, lest masse, hørt på musikk, spilt kort, laget god mat og drevet litt med bryllupsforberedelser. Vi hadde alt vi trengte her hjemme, og slapp å be om hjelp til noe. Hell i uhell, når det først skulle skje!

Jeg føler meg i det hele tatt veldig heldig, som fikk en så mild variant av dette hersens viruset, og som kunne gjøre det beste ut av isolasjonstida på denne måten. Jeg måtte jobbe fullt med teksting noen dager, for sånn er frilanslivet, men ellers hadde jeg mulighet til å ta det med ro, og jeg følte meg aldri mer enn forkjølet. Nå er det overstått, og det kjennes bra, og jeg unner alle en tilsvarende opplevelse når det blir deres tur.

Her kommer også noen anbefalinger fra meg, noen gode kulturopplevelser som kanskje kan gjøres andres isolasjonstid litt morsommere!

Serie: Baking Impossible
Det er faktisk blitt nevnt tidligere, men jeg synes denne Netflix-produksjonen var enormt underholdende. Jeg pleier ikke vanligvis å se på sånne matlagingskonkurranser, men denne virket så merkelig at vi måtte se en episode likevel, og så gikk hele serien ned på høykant. Her var det så mange dyktige folk, så mye skaperglede og så mange utrolige kreasjoner! Helt vilt!

Serie: Only Murders in the Building
Da denne serien dukket opp på Disney+ i fjor høst, var det først og fremst det rare navnet som pirret nysgjerrigheten min, og da jeg så at det var to aldrende hovedrolleinnehavere, var jeg solgt. (Jeg har jo snakket om det før, at jeg blir glad av serier som Grace and Frankie og The Kominsky Method, som faktisk har eldre folk i forgrunnen!) Her får to ringrever boltre seg, og samspillet mellom de tre hoverpersonene fungerer veldig godt. Dette er en svært forseggjort serie, den er visuelt lekker, den forhaster seg ikke; man føler seg godt ivaretatt når man ser på. Dessuten oppleves den som et kjærlighetsbrev til New York, synes jeg. Jeg håper vi får en sesong til!

Serie: Canada’s Worst Handyman
Dette er snevre saker, bare for å ha sagt det. Jeg gir dere herved et tips som jeg selv fikk i sommer, og jeg skal innrømme at jeg da var skeptisk, men vi endte opp med å omfavne konseptet og se hver eneste episode, haha! Det dreier seg om en femten år gammel kanadisk realityserie, som ikke kan strømmes noe sted, så den må sees på Youtube. Første sesong kom i 2006, og selv om innpakningen er gaaanske datert, så er innholdet tidløst! Dette er en slags anti-kåring, der folk ikke konkurrerer om å bli den beste, men om ikke å være den verste. Hva er det så de konkurrerer i? Snekring! Her har vi liksom det motsatte av alle typiske oppussingsprogram. Her blir som regel ikke resultatet verdt å vise fram, om så deltagerne faktisk klarer å fullføre en oppgave. Folks ulike personligheter og (mangel på) ferdigheter utleveres på freidigste vis, og man vet i det hele tatt aldri hva man kan forvente. Et forfriskende og egentlig helt absurd opplegg. Hvem visste vel at så mange voksne folk slo inn skruer med hammer?

Bok: The Ten Thousand Doors of January
Min mest overraskende leseropplevelse i fjor, fra en særegen fortellerstemme, full av språklig glede og eventyrlyst. Hvis du liker Philip Pullman og Neil Gaiman, vil du like denne romanen, men jeg tror den vil passe også for folk som ikke vanligvis leser fantastisk litteratur. Her er det litt historie, litt humor, litt alvor og mye kjærlighet – både mellom mennesker og til språk. Denne boka er noe for seg selv, rett og slett. Nå krysser jeg fingrene for at Alix E. Harrow vil skrive en oppfølger!

Film: Encanto
Dette er den nyeste animasjonsfilmen fra Disney, og jeg likte den veldig godt. Den er fargerik og pen å se på, musikken er fengende (og skiller seg fra den tradisjonelle musikal-stilen i mange mer klassiske filmer), og symbolikken taler til meg. Dette er et godt eksempel på en film som treffer barn og voksne på forskjellige måter, og jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i ulike ting; det å føle seg utenfor, være redd for å ikke strekke til, streve med samfunnets forventinger, ville opprettholde en plettfri fasade… Her er det mange lag – pluss mange sanger å få på hjernen, hoho.

Da skal jeg nynne videre, og så snakkes vi snart igjen!

– – – – –
In other words: Just a few snaps from our week of isolation, and some recommendations which might make other people’s isolation more entertaining! For an English version, please us the translation widget.

A look at 2021

Det er tid for den tradisjonelle oppsummeringen av fjoråret her på bloggen! I år som i fjor er jeg egentlig litt ambivalent til å ta fatt på den, hoho. På den ene siden er jeg mest glad i å fokusere på det positive, som dere vet, men på den andre siden vil jeg være ærlig om hvordan 2021 har vært, og det har naturlig nok vært preget av pandemien i svært stor grad. Jeg gleder meg til å kunne se tilbake på denne tida om noen år, og da er jeg sikkert glad for at jeg gikk grundig til verks i dette innlegget, selv om det kan bli litt tungt å skrive – og å lese. Hent deg en kopp kaffe eller te, og behold munnbindet på til du har satt deg på din anviste plass, og så hopper vi i det.

Staycation / etdrysskanel.comVi begynner med en kronologisk gjennomgang av månedene!

(Som jeg sa i fjor også: Deler av denne oppsummeringen vil kanskje oppfattes som klaging, men jeg forbeholder meg faktisk retten til å være ærlig om mine egne følelser på min egen blogg, haha.)

Januar brukte denne husholdningen egentlig bare på å hente seg inn etter november og desember. Som tidligere nevnt var to familemedlemmer døden nær i juleferien, og det var aldeles forferdelig. Heldigvis overlevde begge to, men ettervirkningene varte i mange måneder, og påkjenningen var stor for alle.

Gold nuggets / etdrysskanel.comI slutten av januar kom mutantene. Gjennom hele februar hadde Oslo de strengeste tiltakene så langt, og de fleste butikker måtte stenge. (Tebutikken vår fikk holde åpent, men kundene var fulle av bekymring, og jeg ble skreket til og kjeftet huden full av en illsint vaksinemotstander på jobb, så det var ikke akkurat kjempestemning likevel.) Innbyggerne i hovedstadenn fikk ikke omgås andre mennesker i det hele tatt, og Oslo ble en spøkelsesby for alvor. Her hjemme fortsatte vi å pynte oss på lørdagskvelder for å få en følelse av forskjell i ukedagene, og jeg plukket fram små gleder og håpet på bedre tider.

Oslo, one year afterMars kom med årsdagen for begynnelsen av pandemien her til lands, og med enda flere innstramminger – da man ikke trodde at det kunne bli strengere. Det var ingen lyse utsikter, liksom. Her mistet jeg håpet om at det ville gå seg til, og ble nærmest apatisk. Vi valgte å bøte på situasjonen med en liten staycation!

Staycation / etdrysskanel.comSå kom påsken, som ble veldig fin! April bragte ellers med seg vanvittig mye vind, ny permittering fra jobb og ny utsettelse av bryllup, og noe som føltes som en liten eksistensiell krise, hahahuff. Jeg lærte et nytt ord, languishing, og skrev denne oppdateringen med både negative og positive ting.

Easter / etdrysskanel.comI mai gikk naboen vår bort, og det regnet omtrent hver eneste dag, og omprioritering av vaksinene førte til at vi havnet helt, helt, helt bakerst i køen. (Jeg var forsåvidt enig i den prioriteringen, men det var likevel ingen morsom beskjed å få.) Her kom det også nye mutanter inn i bildet. Samtidig kunne jeg begynne på jobb igjen, og våren kom med mange gleder, og 17. mai ble markert med en beskjeden, men veldig hyggelig feiring, pluss noen tilbakeblikk.

Out and about / etdrysskanel.comFor å oppsummere pandemi-tilværelsen så langt: De to siste månedene i 2020 og de fem første i 2021 utgjorde den tyngste perioden jeg har opplevd i livet. Lockdown i sju måneder i strekk var en stor og krevende utfordring for denne byen og menneskene som bor her. Selvfølgelig fantes det mange lyspunkter også, men når jeg tenker tilbake på det første halvåret i 2021, blir jeg bare lei meg.

Oslo, one year afterSååååå, i overgangen til juni, begynte det å skje noe. Da kom starten på gjenåpningen av hovedstaden, og så kom sola, og lettelsen og gleden var enorm! «Nå skal vi få gjøre noe annet enn å gå tur i nabolaget», sa byrådet på pressekonferansen, og jeg gråt av glede.

Det kom ytterligere lettelser etter tre uker, fra 17. juni, og vi brukte den første sommermåneden til å gjøre litt av alt vi hadde savnet så sårt.

Mot slutten av juni kunne jeg også slutte med munnbind bak disken i butikken, etter åtte måneder. (Jeg tilbragte noen uker i en liten bølgedal i forbindelse med at hele det stygge fjeset mitt ble synlig igjen, haha, men ellers var det såååå godt å endelig slippe munnbind på jobb.)

Så, den 27. juni, på dagen et halvt år etter at den første vaksinen ble satt i Norge, fikk jeg min første dose! To dager senere fikk Jonasflotte sin. Vi var storfornøyde, og feiret med bobler! Det skulle bare mangle!

Vaksinevin / etdrysskanel.comDen neste sommermåneden, juli, var akkurat det vi trengte. Øvrige lettelser, ferie og mye fint vær. Vi tok flere små turer ut av Oslo, og traff familie og venner, tilbragte blant annet noen netter hjemme hos foreldrene mine, for første gang siden før pandemien. Kjempekoselig, alt sammen! Her delte jeg litt av alt det fine vi fylte sommeren med!

Summer 2021 / etdrysskanel.comAugust ble en brå overgang etter ferien, med stigende smitte og mye usikkerhet, pluss at en venn av familien gikk bort. Plutselig var tallene høyere enn noensinne, det ble satt nye smitterekorder i mange dager på rad, uten at det ble innført nye tiltak, og da føltes det faktisk nesten rart, det også? Det var motsetningsfylte tider, liksom. (Noen serveringssteder i hovedstaden åpnet igjen først i august, etter å ha holdt stengt i ti måneder i sammenhengende, og en tidligere kollega av meg begynte på jobb igjen etter å ha vært permittert i 17 måneder i strekk. Samtidig var det mangel på folk overalt, og det er det fortsatt – de fleste steder i Oslo har stadig reduserte åpningstider og innskrenket meny. Bransjen kommer til å trenge lang tid på å stabilisere seg.)

2021 / etdrysskanel.comI begynnelsen av september fikk både Jonasflotte og jeg andre dose av vaksinen! Ordene «ikke reis med mindre du må» forsvant fra kollektivtransporten (selv om munnbindpåbudet besto), og det føltes som en skikkelig oppgradering. Jeg hadde kjørt kollektivt kun til og fra jobb og andre viktige ting i nesten et år, men plutselig var det greit å hoppe på trikken hvis det begynte å regne på vei hjem, liksom. Det skal ikke mer til!

Lørdag 25. september klokka 16.00 var gjenåpingen av landet et faktum! Her i hovedstaden lå det en sky av glede og lettelse i gatene, og her er innlegget om hva jeg tenkte og følte da.

Brighter / etdrysskanelOktober ble en virvelvind. Vi følte at vi levde på lånt tid, og gjorde alt vi endelig kunne gjøre igjen. Friheten og alle mulighetene var berusende! (Vi skulle også egentlig giftet oss, men jeg er faktisk glad for at vi hadde valgt å utsette igjen, ettersom bryllupet vårt for mange ville blitt den første festen på halvannet år, og mange ikke hadde fått sin andre vaksinedose ennå, og gjestene fra utlandet ikke hadde kunnet ta turen, og ikke minst fordi all planleggingen og hele opptakten til bryllupet hadde blitt en verkebyll av uvisshet for oss. Vi får komme tilbake til det når alt er litt enklere.)

Alle i Oslo satte enorm pris på det å kunne treffes i det hele tatt, og gjøre sånt som ikke hadde vært lov eller legtimt eller lurt på så lang tid. De minste ting, som det å spise ute med venner på en hverdag, var en voldsom luksus.

September / etdrysskanel.comOgså november var for det meste fin og fri. Vi altså fikk nesten to måneder med en tilværelse som var så godt som normal, og det var vidunderlig, og her oppsummerte jeg litt av alt det fine vi rakk å gjøre!

På den annen side måtte min kjære opereres i november. Det var et lite inngrep, men det krevde narkose, så det var godt å få det overstått, og godt at operasjonen var vellykket.

Mot slutten av måneden fikk vi bekreftet våre bange anelser. Det kom en ny mutasjon, nye smitterekorder og nye lokale restriksjoner rundt om i landet. Til slutt ble det innført nye nasjonale tiltak, og vi måtte begynne med munnmind på jobb igjen, og plutselig ble alt avlyst, og det var ikke noe særlig å være tilbake der. Når det er sagt, så investerte vi i en stasjonær PC her hjemme, og det var stort!

Snow / etdrysskanel.comSå gikk vi inn i årets siste måned, og smittetall og strømpriser var det eneste de snakket om på nyhetene. Det kom flere restriksjoner i desember, i form av to store innstramminger før jul. Vi fikk snø hele første halvdel av måneden, og det var herrrrrlig, men den regnet bort på Luciadagen. Fra 15. desember var det ny delvis nedstenging, noe som var et hardt slag for ulike bransjer, for ikke å snakke om befolkningen ellers, kanskje særlig her i Oslo. (I det minste hadde jeg rukket å gå til frisøren først, hoho!) Uansett visste Jonasflotte og jeg at denne desembermåneden ikke kunne bli like ille som den forrige, så det var et fint sikkerhetsnett. Vi koste oss mest mulig hjemme gjennom hele desember, og etterhvert kom det mer snø, og til slutt kom juleferien, som ble kjempefin!

– – – – –

Joda, det føltes demotiverende å avslutte 2021 omtrent slik det hadde begynt, men det var ikke annet å gjøre enn å håpe på det beste og fokusere på det positive. Det har vi fortsatt med hittil i 2022, og selv om jeg er grusomt lei av hele denne «det går bra etter forholdene» og «vi gjør det beste ut av situasjonen»-greia, så har vi jo ikke noe annet valg. Jeg har ingen forventninger eller forhåpninger knyttet til året som nå ligger foran oss. Ingen. Jeg vil bare ha det best mulig. Vanligvis ser jeg framover og gleder meg til merkedager og planer, men da jeg så inn i spåkula ved årsskiftet, så jeg ingenting – bare en tykk tåke av munnbind og pressekonseranser og uvisshet. Vi får glede oss over det vi har her og nå, og ellers ta det som det kommer, og det meste blir en bonus.

For øvrig er det slik, i hvert fall for meg, at denne krisen blir vanskeligere å distansere seg fra både fordi den varer så lenge og fordi den gjelder en hel verden. Mer enn fem millioner mennesker har dødd. Store bransjer blør, mange helsevesen kneler, og hele land sliter med å få det til å gå rundt. Selv når pandemien i perioder strengt tatt ikke påvirker hverdagen så mye her i Norge, så herjer den fortsatt overalt ellers også, i større eller mindre grad, og det tar liksom aldri slutt. Det hele er forferdelig, sånn rent objektivt, samme hvor mye eller lite vi nordmenn er berørt. Selv når jeg personlig har det bra, vet jeg at det er altfor mange andre som lider. Jeg er jo vanvittig privilegert, tross alt, og jeg orker nesten ikke ta det inn, alt sammen. Det gjør meg så trist.

Om vi skal se på 2022 i lys av 2021 og 2020, sånn helt for min egen del:
Hvis det nye året ikke har ti av tolv måneder som er preget av restriksjoner, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke medfører noen permittering fra jobb, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke byr på noen operasjon for hverken meg eller min kjære, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke bringer med seg en ny utsettelse av bryllupet vårt, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Det burde ikke være for mye forlangt, skulle man tro, men vi får se.

Jeg sier som i fjor, for det skulle jo vise seg å ikke bare gjelde 2020, men også 2021: Jeg er fullt klar over at jeg er heldig, og at mange hadde et dårligere år enn meg, men jeg håper at de fleste hadde et bedre år enn meg.

– – – – – –

Så til de klassiske spørsmålene!
(De kommer fra Claras årlige liste, som dere kanskje husker, og nå svarer jeg faktisk på dem for sjuende år på rad.)

Gjorde du något 2020 som du aldrig gjort förut? Jeg var i klatrepark (SÅ MORSOMT), holdt min første tesmaking, overnattet i kuppeltelt, snekret vindusskodder, hadde live-lunsj på Instagram (vurderer å gjøre det igjen?), feiret jul på ei hytte og utforsket nye deler av Oslo. Dessuten ble jeg koronavaksinert, så klart!

2021 / etdrysskanel.comGenomdrev du någon stor förändring? Nei. Der 2020 føltes som en voldsom omveltning, føltes 2021 bare som en eneste lang stillstand.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Det er vel ikke så rart at det kom mange barn i 2021, med tanke på situasjonen i samfunnet, men det er fortsatt flere nye verdensborgere jeg ikke har fått hilst på – og av samme grunn er det jo ikke så rart, det heller.

Vilket datum från år 2022 kommer du alltid att minnas? 26. mai, datoen for den første delvise gjenåpningen av Oslo, og 25. september, datoen for gjenåpningen av landet. Det var gøy så lenge det varte! For øvrig husker jeg faktisk at jeg fikk et håndtrykk den 27. august, da vi var på et sted med lite smitte, og det var første gang noen hadde tatt meg i hånda på halvannet år. Det føltes merkelig intimt etter så lang tid!

Dog någon som stod dig nära? Ikke i nærmeste familie eller nærmeste vennekrets, heldigvis, men vi mistet en god nabo og en god venn av familien, dessverre.

Vilka länder besökte du? Ingen, så klart. For andre år på rad. Huhei, hvor det går.

Gjorde någonting dig riktigt glad? Regjeringsskiftet (selv om jeg gjerne skulle sett at det rødgrønne var enda litt mer både rødt og grønt, hehe) og lettelsene og gjenåpningene gjennom året (selv om de forsvant igjen etter en stund). Dette ble liksom året der det meste skjedde med forbehold, der det som regel fantes skår i gleden og ting aldri ble ordentlig bra.

2021 / etdrysskanel.comSaknade du något under år 2021 som du vill ha år 2022? Et bryllup, hahahuff. Ellers har det vel skortet på det aller meste, men først og fremst overskudd. Jeg har hatt mye mindre energi og tatt mye mindre initiativ enn hva som er vanlig for meg, og det har fått meg til å føle meg som en dårlig venn og samboer, men det kommer nok igjen etterhvert.

Vad önskar du att du gjort mer? Foruten alt vi ikke har kunnet gjøre, altså? Sydd mer, kanskje? Jeg er egentlig fornøyd med hvordan jeg har brukt tida i år, med tanke på hvilke begrensinger som stort sett har vært i spill.

Vad önskar du att du gjort mindre? Måttet utsette og avlyse ting. Sittet ute i nedbør og kulde fordi vi ikke har kunnet treffe folk innendørs. Gått med munnbind. (Jeg er så inderlig lei av tørr og irritert hud i ansiktet, lei av dugg på brillene, lei av å sprite hendene før og etter jeg tar det på og av, lei av å ha vondt bak ørene, lei av dårligere kommunikasjon med kundene i butikken, lei av å ikke få i meg nok vann, lei av den ekle, klamme tungpustetheten som kommer når man har hatt på seg munnbindet for lenge – og samtidig er jeg selvfølgelig ENDA mer lei av folk som ikke bruker munnbind når de burde gjort det. En litt mer rettferdig fordeling hadde kanskje vært greit?)

2021 / etdrysskanel.comFavoritserier från året som gått? The Good Place, The Mandalorian, Atlanta og Only Murders in the Building, og så WandaVision, som var helt rå. Jeg syntes forresten at gjenforeningen med Friends-gjengen var veldig hyggelig. (Gråt en hel del, ja.) Her legger jeg inn film også! Jeg synes at Soul og Dune utmerket seg, og dessuten så jeg The Lighthouse, som ikke er fra 2021, men som var knallbra.

Bästa boken du läst i år? I 2021 leste jeg 18 stykker. Jeg har lest en del kjente og kjære bøker opp igjen, sikkert fordi jeg har hatt behov for litt trygghet, hihi. Blant det som var nytt for meg, likte jeg nok The Illustrated Man (en novellesamling av Ray Bradbury), The Amulet of Samarkand (den første boka om Bartimaeus, fra Jonathan Stroud) og The Ten Thousand Doors of January (av Alix E. Harrow) best.

Beste spill? Dette punktet har jeg selv lagt til, og i 2021 koste jeg meg veldig med Ginger Island-utvidelsen til mitt kjære Stardew Valley. Jeg spilte også The Witness, som jeg er skikkelig stolt av at jeg klarte å runde, på egenhånd og uten å ha sjekket en eneste løsning. Det var en real utfordring, hoho! På brettspillfronten er det Time Stories som vinner, altså. For et genialt konsept.

Vad var din största framgång på jobbet 2020? Jeg har lært så mye om te i 2021, gjennom jobben i Palais des Thés, og jeg holdt altså min første te- og vinsmaking i november! På frilansfronten fikk jeg en ganske stor rolle der jeg dubbet på engelsk for første gang, og det var dødsgøy.

Största framgång på det privata planet? Vaksinen! To doser! Ellers er jeg kanskje blitt liiiiiiiiiiitt mindre grunnleggende misfornøyd med utseendet mitt, om jeg skal tenke etter? Sånt blir jo mindre viktig oppi det hele, og jeg har dessuten prøvd å legge ut flere bilder av meg selv, som en slags eksponeringsterapi, haha.

Största misstaget? Jeg har ikke hatt anledning til å begå så mange feil, egentlig, så det er jo positivt!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Ganske mye ledsnare, gitt, enda mer enn i 2020. Den evige ufriheten og uvissheten tærer ganske mye på meg. 2021 var på mange måter som en berg- og dalbane, men det gikk dessverre langt mer ned enn opp.

Vad spenderade du mest pengar på? Vi har brukt en del tusenlapper på dyre hurtigtester, i hvert fall! Nei, god mat og god vin her hjemme, kanskje? Det har ikke vært så mye annet å bruke pengene på… Foruten håndkrem til slitne hender!

2021 / etdrysskanel.com

Bästa köpet? En ny kontorstol, som nevnt her, og flere fine vintageplagg – og så selvfølgelig Bertha!

Något du önskade dig och fick? Jeg fikk flere bøker som sto på ønskelista. Dessuten fikk vi støpejernsgryte her i heimen, og det føltes som en skikkelig level up, haha.

Något du önskade dig och inte fick? Et bryllup og en normal hverdag som varte. Takk som spør.

Vad gjorde du på din födelsedag 2021? Jeg inviterte til en liten samling i hagen, og det var veldig stas!

Vad fick dig att må bra? Oppgraderingen med ny stol og ny skjerm på hjemmekontoret, som gjorde godt for ryggen og skuldrene mine. Nok vann og nok søvn, som alltid. Klemmer, de gangene det har vært greit – det er som om noen av spenningene i kroppen slipper taket når jeg får klemme familien min. Flere runder med ordentlig vintervær her i hovedstaden. Musserende vin. Leiligheten vår, som er lys og luftig – når man først må være hjemme hele tida, er det veldig godt å ha et hjem man stortrives i. Mørk sjokolade. Analoge aktiviteter. Gode samtaler og latter – jeg merker hvor mye det gir meg å bare sitte i samme rom som vennene mine.

Vem saknade du? ALLE, i år igjen. Hva skulle man gjort uten digitale samlinger?

2021 / etdrysskanel.comMest stolt över? Foruten The Witness, haha? Jeg er stolt av at vi har gjort vårt for fellesskapet, stolt av at vi har satt andres behov foran våre egne hele veien, stolt av at vi holder ut.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Det blir liksom så tydelig at disse spørsmålene er laget lenge før det kom en pandemi som snudde alt på hodet… Svaret er selvfølgelig fravær av nevnte pandemi.

Högsta önskan just nu? Ja, nå kan du gjette. At stormen vi står i skal blåse over, og at livet skal bli slik det var.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Å nei, du lurer ikke meg. Jeg er klok av skade, og har helt sluttet å tenke langt fram i tid. Jeg har ingen forsetter, ingen planer, ingen forventninger. Jeg sitter stille i båten, og håper bare på et bedre 2022.

– – – – –

Så er det tid for en liten meta-runde helt til slutt! Som jeg har nevnt tidligere, har jeg vært innom tanken om å legge bloggen på hylla. Plutselig føltes det vanskelig å holde hjulene i gang, når det ikke skjedde noe som helst og overskuddet var forsvunnet… Det ligger mye arbeid bak mitt lille hjørne på det store internettet; et innlegg som tar to minutter å lese, tar to timer å skrive, og jeg vil at bloggingen skal være lystbetont. I starten av året laget jeg en leserundersøkelse, og fikk mange svar (hjertelig takk!), og oppsummerte resultatene og tankene mine her. Jeg er glad for å kunne fortsette å blogge, på mine egne premisser, når jeg har tid og energi til det.

Årets mest leste innlegg går i moll. 2020-oppsummeringen, innlegget fra «årsdagen» for pandemien og den kjipe oppdateringen i vår var blant dem som fikk mange klikk. Dette gamle London-innlegget fra kattekaféen og dette eldgamle Paris-innlegget fra Merci har også ligget høyt, sikkert fordi folk drømmer seg vekk litt når de ikke kan reise noe sted? Denne oppskriften på tyttebærkake var dessuten veldig populær, i år som i fjor. Så hyggelig!

– – – – – –

Vi avslutter med et lappeteppe av mine mest likte bilder fra Instagram i 2021!

BestNine2021/ etdrysskanel.comHer er det høy vintagefaktor, hoho!

Det er ordentlig fint at både bloggen og Instagram-profilen fungerer nesten som digitale dagbøker. Jeg kan bla i dem og huske alle de fine tingene jeg gledet meg over oppi alt det tunge, og bli minnet på hvor mye jeg har å være takknemlig for.

Jeg håper at dere som leser også kan se tilbake på mye bra i 2021, og at vi alle har et bedre 2022 foran oss.

Hvis du har lest helt ned hit, så fortjener du ei gullstjerne! Jeg setter så stor pris på følget. Takk og vær så god! ⭐

– – – – –
In other words: The traditional (and very long) summery of the year that has passed. It wasn’t great, haha, and all I want is for this year to be better than the two last ones. For an English version, please use the translation widget!

God jul og godt nytt hår?

Snøen har forsvunnet og begrensningene er tilbake. Tenk at vi skulle havne her igjen, da. Jeg orker nesten ikke ta det innover meg, hva denne nye delvise nedstengingen betyr for kulturaktørene, restaurantene og utestedene, og ikke minst alle menneskene der, som virkelig trengte denne julesesongen og disse inntektene. Tirsdag kveld tok vi et par siste øl på stampuben vår i nabolaget, og de to eierne gikk rundt til alle bordene og takket for at vi var der, og sa at de gledet seg til å se oss igjen i 2022. Jeg holdt på å begynne å gråte. Vi har vært på hils med dem i flere år, og jeg unner dem alt annet enn enda en runde med stengte dører, støttesøknader og uvisshet. La oss håpe at det ikke vil vare så mye lenger enn disse fire ukene. Vennene mine som rammes innen kultur og servering holder seg heldigvis flytende, virker det som, og det samme gjelder dem jeg kjenner i helsevesenet og utdanningssektoren, som også påvirkes. Altså, hva annet kan man gjøre enn å håpe på bedring? Det hele er ordentlig tungt og trist. Jeg håper inderlig at dette er begynnelsen på slutten av pandemien, slik noen spår, og at de uvaksinerte (tenk at det er nesten én av ti!) etterhvert innser hvilken pris nølingen deres har. Vi andre får bare vente på vår tredje dose, og gjøre det beste ut av denne rare unntakstilstanden.

«Mer tid bør brukes hjemme» sier myndighetene. Sukk. Alle sosiale sammenkomster i desember er jo blitt avlyst uansett. (Maken til begredelig déjà vu!) Hjemme er det i hvert fall lys og klementiner og kort, men leiligheten bærer også preg av at beboerne ikke nødvendigvis bobler over av energi, hoho. På stolen ved senga var det 16 plagg i morges, noe som kanskje er ny rekord? Nå har jeg kjørt to klesvasker, og det henger fire vintagekjoler til tørk på badet. Ute er det ni varmegrader, noe som er helt absurd midt i desember, men jeg trengte i det minste ikke lue da jeg gikk til polet for å hente noen flasker jeg hadde bestilt. Da kunne jeg ta et raskt bilde med mobilen for å vise dere det «nye» håret mitt, ettersom jeg var hos en annen frisør i november. Det første han gjorde var å flytte skillen min! (Noen har kanskje sett det på Instagram allerede?) Så uvant, etter tjue år med sideskill! Jeg har aldri gjort noe særlig med håret mitt, så for meg er det rart med den minste forandring, haha. Går det liksom an å ha skillen på midten uten å se ut som et medlem av et boyband fra årtusenskiftet? Jeg håper det. Akkurat nå får jeg mer krøller i det fuktige været, så luggen lever litt sitt eget liv, men jeg liker i hvert fall at sølvet i håret mitt kommer ekstra tydelig fram!

Det er typisk slik jeg ser ut i disse dager: i ei kåpe fra en bruktbutikk, som jeg har pyntet med en liten snøkrystall, med munnbind (her et tøymunnbind med kattemotiv som jeg kjøpte på Neo Tokyo i fjor), øredobber som stroppene ikke henger seg fast i og det ene brilleparet som sitter langt nok ned til at jeg kan bruke det med munnbind i det hele tatt. (Ingenting kan overlates til tilfeldighetene for tida, hoho.) Under munnbindet er det ingen leppestift, så klart, der er det bare et par lepper som blir veldig tørre av å være tildekket hele dagen. Jeg prøvde forresten å holde pusten mens jeg tok bildet, slik at det ikke skulle dugge på brillene, men jeg klarte det visst ikke helt… I tillegg er det en ørliten vri på håret, da! Hei fra meg og «denne pandemien tar jo aldri slutt»-stilen min!

Dette får bli ukens lille oppdatering. Egentlig hadde jeg tenkt å dele en masse bilder fra i høst, men det må vente, ettersom jeg ikke har fått overført filer og dokumenter fra den gamle til den nye datamaskinen ennå. I dag får det altså holde med en liten tilstandsrapport og et helt middels mobilbilde. Det passer vel ganske bra i en helt middels tid. Ting kunne vært bedre, men ting kunne også vært langt verre, heldigvis.

– – – – –
In other words: For an English version, please use the translation widget.