A different virus, a small surgery, a vaccine and something all women should do

«Prøven viste celleforandringer, og du henvises videre til spesialist.» Å, flotters.

Her kommer noe så sjeldent som en liten helseoppdatering, hoho.

I fjor høst var jeg hos fastlegen min og tok en celleprøve av livmorhalsen. Kvinner i Norge får påminnelser i posten hvert tredje år. Det er det en grunn til, vet dere. Det kan skje ting på den tida, og det hadde det gjort hos meg. (Sist jeg tok celleprøve var i 2016.) Nå hadde det altså dukket opp noe rusk, det hadde oppstått celleforandringer, og jeg fikk time hos en gynekolog for å undersøke saken nærmere. Hun tok en vevsprøve, og jeg ventet på svar i noen lange uker, og det viste seg at jeg hadde et forstadium til kreft i livmorhalsen. Det er altså ikke kreft ennå, men om man ikke oppdager det og behandler det, vil det utvikle seg til kreft over tid. Jeg fikk vite at det trolig ville gått fem år i mitt tilfelle. 300 kvinner rammes av livmorhalskreft i Norge hvert år. Jeg slipper å bli en av dem, fordi dette ble oppdaget før det gikk så langt, og jeg ble henvist videre til sykehus for behandling. Systemet fungerer! Dette er jo fenomenalt!

En av de siste dagene i april var jeg inne til en liten operasjon på Ullevål sykehus. De fjernet den delen av livmorhalsen der celleforandringene satt. Det var litt styrete, med diverse Corona-tiltak på gang, og litt skummelt, ettersom jeg aldri har gjort noe sånt før, men det var raskt overstått og gikk helt fint. Legen og sykepleieren var så hyggelige, og jeg lå der og sang for meg selv for å tenke på noe annet, hihi. I ukene etter inngrepet skal man unngå kraftig fysisk aktivitet, og det har jo faktisk vært lettere enn vanlig akkurat i disse dager, når man uansett er så mye hjemme! Hell i uhell, kan man si – og uansett er jeg veldig glad for at operasjonen ikke ble utsatt, ettersom den har vært planlagt siden februar. Jeg er så takknemlig for at de ansatte i helsevesenet står på for oss andre, pandemi eller ikke. Nå er altså inngrepet overstått, og det føles bra. I etterkant har jeg hatt ganske vekslende form, jeg har tilbragt en del tid på sofaen, men jeg driver og stabiliserer meg nå, og snart er jeg på topp igjen!

A different virus / etdrysskanel.comLivmorhalskreft skyldes humant papillomavirus (HPV), som er svært utbredt, men som stort sett ikke gir noen symptomer. De aller, aller fleste får dette viruset i løpet av livet, og så blir de friske igjen av seg selv, uten noen gang å være klar over at de har vært smittet. Hos andre forårsaker altså viruset celleforandringer, som igjen kan utvikle seg til kreft. Derfor får alle barn nå tilbud om gratis HPV-vaksine som en del av vaksinasjonsprogrammet, og alle kvinner mellom 25 og 80 år oppfordres til jevnlige celleprøver. Man kan også vaksinere seg i voksen alder, noe jeg nå er i gang med, for å unngå at dette skjer igjen. Sammen kan vi faktisk så godt som utrydde livmorshalskreft!

HPV-vaksinen settes i tre omganger. Jeg fikk den første dosen i forrige uke. Man kan få andre dose etter to måneder, og så den tredje seks måneder etter den andre. Resept skaffer man hos lege eller gynokolog, og vaksinen kan settes i apotek. Det er forbasket dyrt, hver dose koster 1500 kroner, men om alternativet er å få kreft, nå som jeg vet at jeg er disponert for det, er det en liten pris å betale til sammenligning… Jeg skal inn til oppfølgingstime hos gynekologen om et halvt år, for å sjekke hvordan det står til med livmorhalsen etter inngrepet, og om åtte måneder vil jeg være ferdig med vaksineringen også. Da håper jeg at denne saken er ute av verden for alltid. Dette har naturlig nok vært en ubehagelig prosess og periode på mange måter, men herlighet, alt kunne vært så mye verre, og i den store sammenhengen er jeg så heldig. Det er vi alle. Tenk at vi har et system som passer på oss, som gjør at vi kan få bukt med dette problemet før det blir alvorlig.

A different virus / etdrysskanel.comForresten, dere: Jeg er absolutt ingen ekspert på noe av dette, jeg har prøvd å forklare saken slik jeg har forstått situasjonen. Om dere lurer på noe, er det bare å spørre, og så kan jeg svare etter beste evne, basert på min egen erfaring. Ellers bør man naturligvis forholde seg til offisielle kilder når det gjelder slike temaer, og man får mye relevant informasjon hos Kreftregisteret og hos Folkehelseinstituttet.

Jeg vet at mange kvier seg for gå til fastlegen eller gynekologen og klatre opp i den kjipe stolen. Jeg vet at mange kaster brevene fra Kreftregisteret. Jeg vet at mange utsetter slike celleprøver, eller dropper det helt. Ikke gjør det. Bare få det overstått. Sannsynligvis er alt i orden, null stress, ingen grunn til bekymring. Om noe mot formodning skulle være i gjære, så får du orden på det før det utvikler seg. Med andre ord har man ingenting å tape, men alt å vinne. Bare gjør det. Kort sagt: #sjekkdeg

– – – – –
In other words: «Your test results show cell changes, and you will be referred to a specialist». Oh, great. We interrupt our regular programming with a little health update. This autumn I went to my GP for a routine pap test, since we get letters from the health authorities every three years here in Norway, encouraging us to get a check-up. The last time I went was in 2016, and since then something had happened. I was sent to a gynocologist, who took a tissue sample, and I waited for a few long weeks. It turned out that I had a pre-stage to cervical cancer. Not cancer, but what becomes cancer if it’s not treated – in my case I was told it would probably have developed into cancer within five years. I’m so glad they caught it beforehand! The system works! I was referred again, to a local hospital, and in late April, three weeks ago, I went in for a little operation. They removed the part of my cervix where the cell changes were found. Hopefully they got it all, and I won’t have to think about this ever again. I’m so grateful the procedure wasn’t postponed because of the Corona virus situation – there were extra procedures in place, sure, but everything went well and as planned. I’m so thankful for the work that our health workers do for us, pandemic or no pandemic, and so happy this is now behind me. Problem solved before it even really became a huge problem. I’ve had to take it easy for a good while after the surgery, but it has been less of a bother in this strange moment in time, where we all spend so much time at home anyway. Good timing, after all. Now I’m also getting vaccinated, because cervical cancer is caused by the human papilloma virus (HPV). It is very common, most people actually get it at some point in their lives, and it usually just clears up on its own without the person ever knowing they were infected. In other cases, though, like mine, it causes cell changes, which again can cause cancer. No thanks, not if I can help it. The vaccine is really expensive, but if the alternative is cervical cancer, not that I know I’m predisposed for it, it’s a small price to pay. I’ve just gotten the the first of injections, and ‘ll get the next two doses in two months and eight months from now. (All children can now get it for free in Norway, by the way, as a part of the official vaccination program, so hopefully the virus will be much less common in a generation or two.) In six months I’m going back to the gyno to check how the cervix has been doing after the procedure, and hopefully by the start of next year this is something I’ll never have to think about again. (By the way, I’m absolutely no expert on any of this, I’ve just explained the situation as I understand it. If you have any questions, feel free to ask, and I can answer based on my experience, but really we should keep to our official sources for info about this kind of stuff. I found helpful information through the websites of the cancer foundation and the national health service here in Norway.) This hasn’t been fun, but I feel so lucky. We all are, if we live in a country where there is a system in place to nip this problem in the bud. Apparently cervical cancer can more or less be extinguished in the future, if we do our part with vaccines and pap tests. Don’t throw away the letters, don’t postpone or drop the testing, just go and get it over with. Most likely everything’s perfectly fine, nothing to worry about. On the off-chance that something is going on, it can be dealt with before it’s a big deal. We have everything to gain and nothing to lose. No one likes sitting in that chair, but it’s definitely worth it.

Ghosts of Easters past

April / etdrysskanel.com

Nå tar jeg ferie, dere! Skap og skuffer er fulle av marsipan og sjokolade, og jeg har tatt på meg et antrekk som er ekstra mykt og varmt og behagelig, slik at jeg får en viss hyttefølelse, hoho. I skrivende stund hører jeg på Radioresepsjonens påskespesial, og jeg sitter ved kjøkkenbordet og ser utover byen, gjennom vinduer som er skinnende rene – jeg har nettopp pusset dem. Det var det siste punktet på lista over gjøremål, for jeg fikk all tekstejobben unna i går, så nå senker jeg skuldrene og ser fram til noen dager med ren kos.

Ettersom denne påsken blir litt annerledes, tenkte jeg at vi kunne se på tidligere påskefeiringer her på bloggen!

Yellow / etdrysskanel.comI fjor, altså i 2019, ble det avslappet bypåske. Vi hadde nettopp kommet hjem fra den store California-turen vår, så det var veldig godt å være mest mulig i ro og gjøre minst mulig, hihi.

Easter / etdrysskanel.comÅret før, i 2018, tilbragte jeg feriedagene hjemme hos foreldrene mine i Elverum. På dette tidspunktet bodde vi midlertidig på liten plass blant mange flytteesker og lette febrilsk etter ny leilighet, så jeg var sliten, og glad for å få et avbrekk.

Easter / etdrysskanel.comI 2017 var jeg litt her og litt der, blant annet i fjæra i Slemmestad. Kaldt og koselig!

MarchÅret før, altså i 2016, bodde vi i London! Vi fikk besøk hjemmefra i påsken, og koste oss veldig med tidlig vår og masse liv i byen.

Easter, Et dryss kanelI 2015 var jeg hjemme på Løten, for da bodde foreldrene mine fortsatt i huset der jeg vokste opp. Jeg inviterte gamle venner på boller, for på dette tidspunktet var det fortsatt slik at «alle» dro hjem i påskeferien – vi var studenter, vi hadde små hybler i stedet for ordentlige, egne hjem… Tida går så fort!

EasterJeg var hjemme i Løten i 2014 også, men da var det noen andre som inviterte til påskesamling hos seg. Dette var den første påsken med speilreflekskamera, så herfra går bildekvaliteten et hakk ned, haha.

I 2013 bodde jeg i Paris! Jeg fikk besøk av Jonasflotte i påsken, og vi stappet ei langhelg full av utforskning, nerding og snop – her er del én, og her er del to. Bildestørrelsen varierer litt i disse innleggene, for nå skal vi tross alt ganske langt tilbake… Det var tider, det!

De to siste årene får jeg dessverre ikke tak i bilder fra, for jeg sitter på Jonasflotte sin maskin, men vi tar en titt på innleggene likevel! De er importert fra den forrige bloggen, så de ser litt rare ut.

I 2012 gikk jeg med påskepost (er det noen som husker at jeg var lørdagsbud?) og besøkte Stockholm sammen med Jonasflotte. (Den turen ble oppsummert i to innlegg til, ett om mat og drikke og ett fra Gamla Stan.)

Nå begynner bildene å bli veeldig små, men i 2011 var jeg litt i byen, litt på Rena og litt på Løten. Da dette innlegget ble skrevet, hadde jeg bare blogget i et par måneder.

Det var ni tilbakeblikk! Håper dere synes det var hyggelig med en liten tidsreise – det synes jeg, hoho!

Vi kommer nok til å huske årets påske, for den vil skille seg ut, men jeg håper alle får en fin ferie etter forholdene.

Riktig god påske, mine venner!

– – – – –
In other words: I don’t have time to write you a proper translation, because I’m headed out, since my Easter holidays have just begun! We have the rest of the week off, plus the following Monday, here in Norway. This Easter will be unusual for obvious reasons, so I figured we could take a look at some earlier versions. I have been blogging since 2011, so I have quite a few years documented. The oldest ones, the ones at the very bottom, are posts that have been imported from my old blog, so please excuse their messy appearance. Oh well, let’s call it charm. Enjoy this little journey back in time, I sure did! Happy Easter, friends!

A very grateful Gryffindor

Herlighet, dere. Tusen takk.
Jeg har fått så mange gode ord den siste uka. Her på bloggen, på Facebook, på Instagram, på telefon, på SMS. Fra inn- og utland, på norsk og engelsk. Fra nære venner, fra familiemedlemmer, fra folk jeg gikk på skole med for ti og tjue år siden, fra trofaste lesere, fra fremmede. Fra folk som bryr seg, folk som kjenner seg igjen, folk som har tatt seg tid til å uttrykke støtte, som sier fine ting om teksten og om hun som står bak den. Det betyr enormt mye for meg, jeg er helt overveldet. Det tar meg lang tid å svare alle sammen, jeg har måttet ta pauser og legge det vekk litt, jeg har sittet med tårer i øynene og lest hvert eneste ord. Tusen, tusen takk.

Det var skikkelig skummelt å publisere dette innlegget om selvbilde, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Som regel er man aldri alene om det som er vondt og vanskelig – både heldigvis og beklageligvis. Mange har valgt å dele sine egne erfaringer, sine egne tunge tanker, med meg. Det gjør meg ydmyk og nesten beæret. Takk for tilliten. På den ene siden er det fint å vite at man ikke er ensom om noe, og på den andre skulle jeg ønske at ingen av oss trengte å gå rundt og føle at vi ikke er bra nok. Egentlig er vi jo det, alle som én, selv når det ikke føles slik. Dessuten er vi altså sammen om dette.

Jeg har også fått mange interessante tilbakemeldinger fra folk som tolker situasjonen på ulike måter, fått en del tankevekkende og inspirerende innspill, og til og med noen velmente smekk på lanken. Tenk å ha så reflekterte og omtenksomme lesere? Som både støtter og utfordrer meg? For et enormt privilegium. Jeg setter så stor pris på det, dere aner ikke. Jeg skal samle alle de fine tingene jeg har fått høre den siste uka, og lese dem på dager når jeg har mest lyst til å gjemme meg, hihi. Jeg tipper at det vil komme flere slike dager, men jeg håper og tror at jeg er blitt sterkere av den verste perioden der, og at jeg aldri vil havne så langt nede igjen. (Om det skulle skje, vet jeg nå at jeg kan snakke med noen om det.) Tvert imot skal jeg jobbe videre med dette, og prøve å klatre stadig høyere. Jeg vet at jeg har dere i ryggen, og den tanken gjør meg helt varm av glede.

Mange skriver at jeg er modig som deler. Det er snilt sagt av dere. Jeg har faktisk fått høre det ganske jevnlig helt siden jeg var liten. Jeg har jo som regel gjort alltid det jeg har hatt lyst til, gjort min egen greie og gått min egen vei, selv om det har vært skummelt – samme om det har vært snakk om å stå på scener, flytte til nye byer og land alene, gå mot strømmen som frilanser eller skrive om tunge temaer. Det er jo verdt det, nesten helt uten unntak, å utfordre seg selv litt. Det er kanskje ikke tilfeldig at jeg er en griffing, hoho.

Jeg har kjøpt en presang til meg selv, noe jeg har ønsket meg i… tja, femten år? Det er en geeky gave, selvfølgelig. Det begynner å bli lenge siden sist jeg kjøpte noe nytt, men jeg har ikke klart å finne det brukt, hverken i bruktbutikker eller på nett, selv om jeg har vært på utkikk i månedsvis. Akkurat i disse dager er det uansett ekstra fint å kunne støtte lokale forretninger. Derfor gikk jeg til Outland og kjøpte meg et offisielt Harry Potter-skjerf, en kopi av de man ser i filmene, som viser hvilket Galtvort-hus jeg tilhører. (Ifølge Rowlings egen Valghatten-test, så klart, fra tida da det fortsatt het Pottermore.) Jeg tok det flotteste og dyreste de hadde, the deluxe edition, fordi jeg fortjener det, muaha.

Gryffindor / etdrysskanel.com Griffing-skjerfet gir meg mye glede. Vi går turer – i god avstand fra andre – i den varmende vårsola. Jeg føler meg altså så fin i det!

Til meg, fra meg, fordi jeg er modig.

Gryffindor / etdrysskanel.comForresten: Om dere ser meg ute i byen, kom gjerne bort og si hei! Det er faktisk en del folk som har skrevet at de har hatt lyst til å hilse på, men ikke har turt. Jeg blir alltid veldig glad! Det er så fint å vite at dere finnes der ute, og jeg har alltid klemmer til dem som vil ha!

Jeg føler meg så heldig, dere. Jeg har åpenbart verdens beste lesere og støttespillere, og jeg er så takknemlig.

——
In other words: Oh my goodness, you guys. The support I have received this past week, since publishing this post, has been overwhelming. Here on the blog, on Facebook, on Instagram, by phone, by text. From friends and family, from old acquantances, from loyal readers, from strangers. It has been heartwarming, and it means so much to me. Many people have also shared their own stories, and I feel humbled and honoured by that. We are not alone, and that’s good to know, although I wish none of us had to walk around with these feelings of inadequacy. Insecurities are a part of human nature, I guess, and we’re in this together. I am going to take all your kind words with me going forward, I’m going to continue working on myself, continue climbing. I know there will be lots of more tough days, but I hope it will never get as bad as it was, and if that should happen, I now know that I can talk to people about it. I have also gotten many interesting comments from people who see the situation in a different light, offering new perspectives, and I’ve even received a few friendly, but stern words. I’m so fortunate to have people who care, people who support me and people who challenge me. I appreciate it more than I’m able to express. A lot of people say I’m brave. I’ve actually heard that quite a bit throughout my life, since I’ve always done my own thing, moved around and found my own path. Maybe it’s no coincidence that I’m a Gryffindor! After publishing the post I bought myself a present. A geeky gift, of course. I went to a local shop (they need us in these strange times) and purchased an official Harry Potter scarf that represents my Hogwarts house, a replica of the ones they wear in the films. I have wanted one for what, fifteen years? I even sprung for the deluxe edition, because I deserve it, muaha. Now we take walks – in a good distance from other people – in the spring sunshine, and it makes me so happy. To me, from me, for being brave.
I feel so fortunate, my friends. I clearly have the best readers and social circles in the world, and I’m so grateful.

Made me smile: Lockdown edition

Happy Saint Patrick’s Day! Jeg har hentet det irske flagget i boden, og jeg har en irrgrønn kjole på, og i kveld skal jeg drikke Guinness med venner – gjennom skjermen. Først var planen å gå ut på pub, men så ble den stengt, og så var planen å samles hjemme hos oss, men så ble det vanskelig, og nå har vi besluttet å gjøre det digitalt i stedet for fysisk. Uansett vil jeg feire! Jeg har også planer om å ringe vertsfamilien i Irland for å gratulere med dagen, og for å høre hvordan det står til med dem for tida. Jeg tror situasjonen der borte er omtrent som her hos oss.

Enn dere som leser, hvordan går det? Er det hjemmekontor som gjelder? Er dere i karantene, kanskje? Er vi flere som er blitt permittert? Jeg fikk den beskjeden i helga, og sitter nå og stooorkoser meg med NAV-skjemaer for å kunne søke om dagpenger etterhvert. For ei røre, haha. Jeg forholder meg fortsatt til hele situasjonen med stor ro, og prøver å få mest mulig ut av all tida vi nå tilbringer hjemme i stedet for ute. Nå passer det å begynne på ei skikkelig tjukk bok, lime den kjøkkenstolen som knirker og sortere gamle bilder! Dessuten har vi jo et bryllup å planlegge her i huset, så jeg håper at vi kan få gjort en hel del på den fronten i ukene som kommer. Det føles som at vi ligger godt an allerede, altså, og det er topp, men nå kan vi virkelig ta i et tak, hoho. Håper dere alle har muligheten til å aktivisere dere og føle at dere får noe ut av dagene, samme hvilken situasjon dere er i akkurat nå. Dessuten håper jeg at de fleste har anledning til å trekke litt frisk luft en gang iblant, om så bare i hagen eller på balkongen, for det gjør alltid godt. Jeg håper ganske enkelt at dere har det bra, både fysisk og psykisk, i denne merkelige unntakstilstanden. Ta vare på dere selv og hverandre!

Her kommer noen fine greier fra den siste tida, som jeg vil dele med dere!

Sider som Oslo hjelper Oslo, og diverse andre lokale hjelpesider, er virkelig rørende. Det er så mange som ønsker å bidra, og så mange som får assistanse. Vi er alle folk, og vi er sammen om dette!

For oss som synes det er kjedelig at alle kulturarrangement er avlyst, kan konseptet Brakkesyke hjelpe på abstinensene! Her arrangeres det små konserter i stuer og studio rundt omkring, slik at man kan høre musikken på nett og støtte artistene med Vipps. Så lurt!

Denne tweeten, og så denne tweeten.

Emma skriver godt, som vanlig, om klimaet og koronasituasjonen og hvordan vi kan tenke i disse tider.

Pressekonferansen for barn som regjeringen holdt i samarbeid med NRK. Så fint og inkluderende.

And now for something completely different, som Monty Python ville sagt. Vi må jo ha et par lenker som handler om andre ting også!

A Beautiful Mess har pusset opp et utleiehus med inspirasjon fra Harry Potter! Herlighet, for en drøm. Her finner man det siste innlegget i serien, og så kan man klikke seg tilbake derfra og titte på alle rommene. Veldig gøy å se, synes jeg – samtidig som jeg hadde tatt det enda lenger om jeg skulle gjort det samme, muaha!

En Buzzfeed-klassiker: De 100 viktigste kattebildene på nettet. Kattebilder er tross alt hovedgrunnen til at nettet finnes i det hele tatt, det vet vi jo.

Jeg slenger også med et gammelt innlegg jeg har skrevet om ting man kan finne på til hverdags. Noen punkter må sløyfes i disse unntakstider, naturligvis, men mange funker fortsatt!

Det ble visst ikke noe bilde i dette innlegget, for nå er middagen klar, og vi må få i oss en matbit før vi skal heve glassene snart. Kos dere som best dere kan for tida, alle sammen!

– – – – –
In other words: Just a little update from this strange lockdown situation, and some links, which are mainly local, I’m afraid. I don’t have time to translate this post at the moment, but please use the translation tool on the right, and have a happy St. Patrick’s Day!

These strange days

March / etdrysskanel.com

 
Oi. Plutselig var det unntakstilstand. God fredag den 13. til alle, jeg håper dere har det bra etter forholdene. Jeg har katteører på, dagen til ære, men jeg er usikker på hva kvelden, helga og de neste ukene bringer. Det føltes ganske fjernt å høre statsministeren og helseministeren legge fram de nye reglene og forbudene i går, sant? Det ble en ganske merkelig arbeidsdag på restauranten der jeg jobber som sommelier, for vi måtte legge om helt – og plutselig kom NRK innom, og før jeg visste ordet av det, sto jeg på direktesendt TV og snakket om grep vi hadde gjort. Man vet aldri hvor man ender opp, altså… På vei hjem var jeg det eneste mennesket som ventet på bussen på Nationaltheatret, og det har aldri skjedd før. Bussens fremre dører var stengt, og det var sperrebånd ved de første seteradene, for å unngå nærkontakt mellom sjåføren og de få passasjerene. I dag er det rart å se utover byen, for gatene ligger nesten øde. Når folk først møtes, snakker alle om viruset, om smittefare og karantene og tomme butikkhyller. Det føles litt som å være midt i en zombie-film, haha! For ei tid vi lever i, dere.

Jeg er ikke redd for å bli smittet, for det er det jo ingen grunn til å være, med mindre man tilhører en risikogruppe. For meg personlig får situasjonen og de nye retningslinjene først og fremst økonomiske følger, ettersom restauranten nå holder stengt. For oss i serveringsbransjen, som gjerne har deltidsansettelser og timelønn, er det så enkelt som at når vi ikke jobber, får vi ingen penger. Omtrent 60 % av inntektsgrunnlaget mitt forsvant over natta. Skummelt! Likevel er jeg blant de heldige, for jeg har tross alt to bein å stå på, så jeg tar på meg mer tekstejobb og håper å kunne veie opp mest mulig på den måten. Flaks! Dessuten bor jeg i en leilighet som er stor nok til at to personer kan ha hjemmekontor samtidig (Jonasflotte må også være hjemme nå), og vi har jo ingen små barn å passe på, for eksempel, så det er tross alt ganske ordnede forhold her hos oss. Jeg sender noen varme tanker til dem som plutselig står fullstendig uten inntekt, og til dem som har to ukers intens huskestue à la «hele familien er hjemme hele tida» foran seg.

For øvrig er det selvfølgelig en stor sosial og kulturell innskrenkning. Dette aspektet gjør meg faktisk ganske trist. Konserten vi hadde gledet oss til så lenge? Avlyst. Åpningsfesten på nye Deichman Bjørvika? Avlyst. Jubileumsfestivalen jeg skulle på? Avlyst. Dessuten kan vi jo ikke gå på kino, vi kan ikke ta en øl på stampuben vår, vi kan ikke gå på biblioteket. Så rart det føles! Det er selvfølgelig småtteri i den store sammenhengen, men det er utrolig uvant. Her må jeg også sjenke en tanke til dem som har det slik hele tida, rundt omkring i verden, av ulike grunner. Når ens frihet blir begrenset fra offentlig hold, medfører det et visst ubehag. Dette er jo bare midlertidig, men det er virkelig ikke noe stas. Heldigvis har de fleste av oss bøker i bokhylla, brettspill i skapet og mengder av filmer og serier tilgjengelig på Netflix. Vi får bare gjøre det beste ut av det, og forholde oss til det hele på en saklig og sindig måte, og vente til det normaliserer seg.

Jeg vil også sende en tanke til dem som faktisk er i risikogruppene, så klart. Jeg forstår at dette føles skremmende når viruset utgjør en fare. Nå gjør vi alle vårt for å verne om de som er sårbare, og jeg håper tiltakene virker. Jeg får lyst til å legge lapper på dørmatta til naboene mine, de som faktisk er utsatt, og høre om det er noe jeg kan gjøre for dem. Ville det vært rart? Jeg vet ikke. Det er jo ingen av oss som har vært i en slik situasjon før. Det føles i hvert fall godt å stå sammen i slike tider – selv om vi også skal stå en meter fra hverandre, haha.

Om ikke annet, er dette en interessant opplevelse og erfaring. Dette kommer vi til å huske. Jeg håper vi kan se tilbake på denne perioden og disse grepene som noe vi lærte av, og som noe som samlet oss, og som noe som faktisk fungerte.

La oss ikke hamstre mat, for det er ikke nødvendig. La oss fortsette å vaske hendene ofte og ordentlig – alle oppegående mennesker gjør da det uansett? La oss ikke bruke helsevesenets tid og ressurser med mindre vi faktisk må. La oss forholde oss til myndighetene, ikke tabloidene. La oss ikke spre frykt eller gjøre situasjonen verre enn den er. La oss ta det med ro, og se hvordan dette utvikler seg videre.

Alt godt til alle!

– – – –
In other words: Oh my, we’re suddenly in crisis mode. The Norwegian government has recently taken some drastic measures to prevent further spreading of the virus. Al the schools and kindergardens in the country have closed, as well as all nightclubs, public pools, gyms and other places where people are close together and the risk of contamination is high. Shops are still open, but some people are hoarding food, and the streets are almost deserted, and it feels like we’re living a zombie film. For me, the main problem is going to be an economical one. The restaurant where I work as a sommelier is now closed until further notice, and 60 % of my income is gone. Luckily, I have another leg to stand on, so I’m taking on more freelance subtitling work for the time to come, and I hope it won’t be too bad. Also, fortunately our flat is big enough for my fellow and I to work from home at the same time, since he’s not allowed to go to his office anymore. This whole situation in tense and intense, but other people are much more severely affected than us, and my heart goes out to them. Then we have the social and cultural limitations. We had concert tickets for later this month. Cancelled. I was going to a festival. Cancelled. I had looked forward to a launch party. Cancelled. The cinemas are closed, the libraries are closed. People are urged to stay at home. Good thing that most of us have books and boardgames in our shelves, and thank goodness for Netflix! We’ll just have to make the most of the situation and ride it out. After all, we are doing this for the parts of the population who are vulnerable. I myself am not afraid of cathing this virus, as there is no reason to be, since it is not dangerous for those who are not already at risk, but of course I do not want to put others in danger. We just have to do our part at the moment, all of us, so as not to make matters worse. Hopefully these measures will have positive effects, and we can look back at this period as something that we did together, something that worked. Let’s take it easy, let’s get our info from reliable sources, let’s not exaggerate or spread more fear, let’s keep washing our hands and using our heads. Let’s keep calm and see how the situation progresses. All the best to everyone!

From my phone

Her kommer en liten samling bilder og skjermskudd fra mobilen min fra de siste månedene!

Først ut er bakgrunnen min for tida. Fargerike prikker funker for meg! Jeg tok bildet på Astrup Fearnley-museet i sommer, og det er en liten del av et Damien Hirst-maleri som de har i den permanente samlingen sin.

Jeg dro til Fransk bazar for å titte før jul, og da jeg skulle sjekke åpningstidene på nettsiden, så jeg at dette innlegget fra 2015 var nevnt under «omtale», fem år etter. Hyggelig! (Siden den gang har de riktignok fått seg nye nettsider, så nå er det borte, haha.) Faktisk var jeg innom igjen senest for noen dager siden, og gjorde et vintage-funn! Jeg kjøpte et typisk fransk hodeplagg, så da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hva det var?

Fjorårets oppdagelse på frokostfronten, som jeg stadig tipser folk om. Den beste granolaen, med eple, bringebær og kanel! Nå spiser jeg denne hver eneste morgen, med litt ekstra havregryn og solsikkekjerner, samt havremelk. DIGG.

Noen har opprettet en side om meg på en voice-over-wiki, fordi jeg spilte i World of Winx for noen år siden! Helt fjernt, haha! Siden er riktignok ikke oppdatert, for jeg har også bidratt med stemmer i en håndfull andre serier, blant annet Justin Time, Byens helter, Den magiske skolebussen på Netflix og Ridderprinsessen Nella på Nickolodeon. Veldig stas, alt sammen!

En perleøredobb som nå dessverre er helt alene i verden, etter at jeg klarte å miste den andre. (Jeg tok dette bildet og sendte det til hittegods-folka der jeg var da den forsvant, men de fant den ikke.) Jeg synes at størrelsen på disse var helt optimal, så om noen ser noe til forveksling likt et sted, si gjerne ifra!

Dette var så morsomt! I desember tok Jonasflotte og jeg del i en mordmysteriemiddag hos et vennepar. Vi var ni stykker, og alle fikk utdelt roller med kostymeforslag i forkant. Handlingen utspilte seg på 50-tallet, og jeg skulle være den skoleflinke og pripne Priscilla! Selve spillet var fra 90-tallet, så deler av historien ble fortalt ved at man hørte på en god, gammeldags kassett. Gøy! Alle hadde kledd seg ut og spilte rollene sine som best de kunne, og vi holdt på i over fire timer. Jeg glemte helt å ta bilder, for jeg var så oppslukt, så denne story-selfien er det eneste fotobeviset jeg har, haha. En av vinterens beste kvelder!

Jeg har skaffet meg en Tise-konto og lagt ut noen kjoler for salg!

Et av Instagram-bildene mine ble lånt og delt av VisitOslo sitt nettmagasin, AboutOslo, som et slags digitalt postkort. Hyggelig! (I går var det avskjedsfest i det gamle bygget, men jeg måtte jobbe, så innen jeg var ferdig og fikk stilt meg i kø utenfor biblioteket, hadde de sluttet å slippe inn folk. Vi fikk i det minste med oss litt av stemningen!)

Altså, NOEN skal jo gifte seg neste år, så NOEN har begynt å tenke på hva slags kjole hun vil ha, og lagret noen ulike favoritter på Etsy til inspirasjon. NOEN vil ikke stå hvit brud, hun vil gifte seg i favorittfargen grønn, og naturligvis i vintage. Da føler hun seg aller finest.

En gøyal melding jeg fikk i høst – når man googler nasjonalretten i Canada, er tydeligvis denne bloggen den første treffet. Så sprøtt! Man vet visst aldri når og hvor jeg dukker opp, hoho!

– – – – –
In other words: Ten photos or screenshots from my phone, from the past few months. – My background, which is part of a Damien Hirst painting I saw this summer. – A mention of an old blog post on the website of a thrift shop I love. (They have since changed their design, and now it’s gone, but it was there for five years, and that’s so nice!) – The best granola, which I keep telling people about – A page about me on a voice over wiki that someone has created! It hasn’t been updated since 2017, but finding this felt so strange, haha! – An earring which is now all alone, since I lost its twin. – The only photographic evidence I have from a super fun night where my fellow and I played a part each in a murder mystery dinner. There were nine of us, and we were at it for more than four hours, and I was so captivated that I never took my camera out of my bag. – A profile I’ve created on a Norwegian site for buying and selling used clothes. Maybe some of my dresses will find new homes? – An Instagram post of mine that was picked up and shared by an online magazine. – SOMEONE is getting married next year, and SOMEONE has started thinking about what she wants to wear, and to gather some favourites on Etsy for inspiration. SOMEONE does not want to be a bride in white, but in green, and of course in vintage. – A message I got from a friend saying that when you google poutine, the strange Canadian dish, my blog is the first hit. I guess you never know where I’ll pop up!

2019 in retrospect

Turtle dress / etdrysskanel.com

Det er på tide å oppsummere året som gikk! For femte gang tar jeg utgangspunkt i Clara sine spørsmål. Vi kjører på!

Gjorde du något 2019 som du aldrig gjort förut?
Jeg besøkte nye steder, holdt nye vinkurs og smakinger, streiket, kjørte førerløs buss, spilte rulett og ble forlovet! Smått og stort, som vanlig.

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg byttet jobb i høst, og det er jo alltid en prosess. Jeg gruet meg veldig til å si opp den gamle jobben, fordi jeg trivdes så godt der, men jeg kjente da jeg gjorde det at det var riktig. Da begynte jeg å synge for meg selv igjen, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde gjort det på kanskje en måned – et klart tegn på at det er noe som tynger i underbevisstheten.

Vilket datum från år 2019 kommer du alltid att minnas?
22. februar. Dagen vi forlovet oss. Det var en fredag, og jeg hadde jobbfri, og det var en kald og klar kveld, og han fridde utendørs. Jeg husker at da vi kom inn igjen og skulle drikke champagne, ble vi sittende lenge på gulvet i gangen, helt fortumlet. Vi hadde vært kjærester i nesten ti år på det tidspunktet, men det var stort for oss, og det er det fremdeles.

Vilka länder besökte du?
USA (California) i mars/april, Tyskland (vintur) og England i mai, og så Tyskland igjen (familietur) i november.

Vad spenderade du mest pengar på?
Turen til California i vår, for da ville vi liksom gjøre det skikkelig; vi kjørte rundt i 15 dager og oppsøkte og opplevde alt vi hadde lyst til. En utrolig variert og vellykket ferie! Ellers har det definitivt gått mest til sparing, for vi har jo et bryllup å tenke på.

Bästa köpet?
Jeg har ikke gjort så mange store kjøp, annet enn mitt nye kamera, og det er jeg fornøyd med. Det var brukt, i likhet med praktisk alt annet jeg har kjøpt i 2019, og det føles knallbra. (Mer om kameraet, pluss noen andre bruktfunn, her.) Omtrent alt kan skaffes uten at man behøver å kjøpe noe helt nytt, i hvert fall her i hovedstaden, så nå prøver jeg alltid det først! Jeg har blant annet funnet flere kjoler, to ytterjakker, mange bøker, ei advokatlampe, lys til balkongen og barneleker til min niese i bruktbutikker eller på Finn. Sånn akter jeg å fortsette!

New camera / etdrysskanel.comVad önskar du att du gjort mer?
Lest bøker. Jeg leste bare ti, tolv bøker i 2019, omtrent halvparten av det som er vanlig for meg. Det var et uttalt mål at jeg skulle sy når jeg vanligvis ville lest, og det var helt nødvendig med mengdetrening for å bli litt tryggere ved symaskinen, men i år kjenner jeg at jeg må lese mer igjen. Jeg skulle også gjerne blogget mer, men som vi snakket om her, må vi nok bare forsone oss med litt lengre opphold mellom innleggene.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Brukt tid på epost. Jeg tok faktisk en runde før jul og sa opp en masse nyhetsbrev og sånt, slik at det nå venter langt færre uleste eposter når jeg åpner innboksen. Utrolig godt!

Gjorde någonting dig riktigt glad? 
Ringen, frieriet og forlovelsen. Festlige sammenkomster med gøyale folk. Min Kit-Cat Clock. Snøen i januar og februar, og sommerens uker med knallvær. Gamle skjørt og kjoler, som jeg var så heldig å få fra flere hold i løpet av året. God musserende vin. Venner og familie (min lille niese blir stadig morsommere!). Utepils. Jonasflotte. Leiligheten vår, som vi tilbragte vårt første hele år i, og som føles som den optimale rammen rundt tilværelsen.

Och ledsen?
En kjip fyr i Los Angeles som sa at jeg var stygg, og raset av følelser som den kommentaren utløste. Det høres kanskje dumt ut, og det er rent pinlig å skrive det, men jeg har slitt med dårlig selvbilde hele livet, så det var ordentlig vondt, både der og da og lenge etterpå. Det blusser fortsatt opp iblant, og gjør meg usikker og trist, og så får jeg selvfølgelig dårlig samvittighet, fordi jeg egentlig har det så bra, og så blir jeg enda mer selvkritisk, og så føler jeg meg enda mer utilstrekkelig, og så blir jeg enda mer trist. En ond sirkel av beste sort.

Största misstaget?
Jeg mistet mobilen min i bakken, slik at skjermen ble knust. En dum og dyr tabbe. Jeg trøster meg med at det bare har skjedd meg denne ene gangen, på alle de årene jeg har hatt smarttelefon, men det er ikke som om man får rabatt hos reparatøren av den grunn…

August / etdrysskanel.comBästa boken du läste?
Jeg har som nevnt sydd mer og lest mindre dette året, men blant høydepunktene var klassikeren Lord of the Flies (William Golding) og den helt spesielle Everything is Illuminated (Jonathan Safran Foer). Dessuten leste jeg hele Don Rosa-tegneserien Skrue McDucks liv og levnet, og det er jo faktisk et mesterverk.

Bästa serie?
Dead to Me var veldig bra, synes jeg, og andre sesong av The Good Place, og så oppdaget jeg Crazy Ex-Girlfriend i 2019. Altså, det er så sært og annerledes, så karikert og over-the-top, og samtidig noe av det beste jeg har sett på TV? Jeg likte de nye sesongene av BoJack Horseman og Stranger Things middels godt. Ellers likte jeg den siste sesongen av A Series of Unfortunate Events, men jeg ble skikkelig skuffet over finalen. For øvrig har vi sett mye Seinfeld i år, og det meste der står seg fortsatt!

Bästa filmen?
Once Upon a Time in Hollywood, tror jeg.

Beste spill?
Dette punktet legger jeg til selv, hoho. Jeg må trekke fram Return of the Obra Dinn. Fy søren, det er det feteste jeg har spilt på lenge. Man undersøker ei seilskute som forsvant på sjøen i 1803, og skal finne ut av hva som skjedde med alle de 60 som var ombord. Skulle ønske jeg var litt mindre glup, slik at det varte mye lenger, muaha. Ellers rundet jeg The Longest Journey i vår, så jeg nevner det selv om jeg begynte på det i 2018, for det var en stor spillopplevelse. Fikk også spilt litt VR gjennom min bror, og synes I Expect You to Die var helt topp. Bra jeg ikke lever meg noe særlig inn i sånt, da.

Vad var din största framgång på jobbet 2019?
I vår ble Champagneria nominert da Norges beste vinkart skulle kåres. En ære! I sommer ble jeg intervjuet av Dagbladet i forbindelse med Vin og vegetar, det var stas! Jeg har også dubbet jevnt hele året, og fikk synge min første hele sang i en serie – dødsgøy. Ellers har jeg holdt flere morsomme vinkurs på ulike kanter av landet, samt tilknyttet meg flere nye kunder som tekster. Jeg har tjent nok penger til å kunne spare litt, og det er jeg godt fornøyd med.

Största framgång på det privata planet?
Jeg sydde mitt første plagg fra bunnen av! Det var nyttårsforsettet mitt, og det føltes som en bragd, haha. (På bildet under har jeg for øvrig på meg en topp som jeg laget av en herreskjorte, og jeg har også sydd et putetrekk til sofaen og noen andre småting. Hver gang jeg blir ferdig med et syprosjekt, kan jeg liksom ikke tro at jeg har fått det til!)

Oneself / etdrysskanel.comVar du gladare eller ledsnare i 2019 jämfört med tidigare år?
Begge deler, egentlig. Stort sett hadde jeg det veldig bra, men tvilen og tungsinnet har kommet og gått i perioder.

Något du önskade dig och fick?
En smaragdring og en forlovede. Herlighet, at det går an.

Något du önskade dig och inte fick?
Gjenopprettet og stabil selvfølelse, haha.

Vad gjorde du på din födelsedag 2019?
Jeg fylte 32 år, og feiret med en gjeng fine folk på Gaasa!

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Sollys i november og snø i desember. (Årets to siste måneder var skikkelig traurige her i Oslo.) Bedre selvbilde.

Vad fick dig att må bra?
Økt klimabevissthet. Turer i skogen. Nok søvn. Katter. Analoge aktiviteter som brettspill, puslespill og lego etter mye skjermtid. Jonasflotte. Det å ikke flytte, for første gang på fire år. Gode forutsetninger og godt selskap.

Vettakollen / etdrysskanel.comVad fick dig att må dårligt?
Tankeløst overforbruk og matsvinn – jeg har vel fått en slags klimaangst. For lite søvn. Uvisshet angående egen og andres helse. Kommentarfelt. Min indre kritiker.

Vem saknade du?
Venner i utlandet, som vanlig. Min lille niese, når vi hadde vært mye sammen – dette overrasket meg, hoho!

Mest stolt över?
Skjørtet jeg sydde, London-guiden jeg delte her inne, at Vin og vegetar fikk såpass mye positiv oppmerksomhet og at jeg ikke kjøpte noe nytt med mindre det ikke var mulig å finne det brukt.

Högsta önskan just nu?
At vi skal klare å finne et selskapslokale som er stort nok og fint nok, i passelig avstand fra Oslo, med overnattingsmuligheter i nærheten, der det er lov med medbragt mat og drikke. Det er mye vanskeligere enn ventet, men det skal nok gå.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Jeg skal riste av meg tristessen (og skrive et innlegg om det, for å få de tunge tankene ut av hodet). Jeg skal spare enda mer og planlegge bryllup, i stedet for å ha nyttårsforsett. Ellers skal jeg fortsette som før, for jeg lever tross alt slik jeg helst vil, som den heldiggrisen jeg er.

Oneself / etdrysskanel.comHer ser vi mine mest populære Instagram-bilder fra året som gikk. Forlovelsen, snø, reiser, gamle kjoler og store smil.

Enn de mest populære blogginnleggene, da?
I toppen troner innlegget om ringen, ikke overraskende. Så kommer oppdateringen angående den nye jobben, og så London-guiden. Så følger den oppdaterte hjemme hos-reportasjen og to innlegg om lure ting jeg bruker og grønne ting man kan gjøre. Så kommer innlegget om tiårsdagen vår, og så denne lille Oslo-guiden. Ikke verst, hihi! Tusen takk for at dere leser!

Når jeg tenker tilbake på dette året, vil det alltid være året vi forlovet oss, og når jeg blar gjennom fotoalbumene mine fra 2019, ser jeg små og store utflukter, masse hverdagsglede, gøyale påfunn, nerdete aktiviteter og sosiale sammenkomster i skjønn forening. Jeg håper 2020 vil by på mer av det samme. Måtte vi få et godt år, alle sammen!

– – – – –
In other words: Here’s a summary of 2019!
Did you do anything in 2019 that you’d never done before? Yes, I visited new places, hosted new wine tastings and classes, went on strike, played roulette, roda driverless bus and got engaged! Did you go through any transitions? I changed jobs this fall, which is always a process, but I could tell it was the right thing for me. I started singing to myself again, and suddenly realised I hadn’t done that for a month – a sure sign my subconcious is dealing with something. What were your biggest accomplishments? A date to remember: The 22nd of February, when we got engaged! He proposed outdoors, and when we went back inside to oped a bottle of champagne, we had to sit on the floor in the hall for a while, because we were all giddy. We’d been together for almost ten years at that point, but the engagement was, and still is, a huge deal for us. Where did you travel? To the US (California) in April/May, to England in May and twice to Germany, once on a wine study trip and once with my family. The best thing you bought: My new camera. Although it wasn’t actually new – I have almost exclusevly bought pre-loved stuff this year, and I feel great about that. What did you spend the most money on? Our trip to California – we wanted to do it properly! Plus, saving up for the wedding. What made you really happy? The snow in Januray and February, and the weeks of amazing weather that we got in summer. Good bubbly. Old skirts and dresses, which I was lucky enough to get quite a few of from different sources. My Kit-Cat Clock. My fellow. Our flat, in which we spent our first full year, and which feels like the perfect frame around our lives. What made you sad? A mean guy in Los Angeles who called me ugly, and the avalanche of feelings that his comment triggered. It might sound silly, and it’s embarassing to admit, but since I’ve struggled with self-image issues all my life, it was so painful – at that moment and for a long period afterwards. I still get down about it from time to time, and it makes me insecure and sad, and then I feel guilty, because I’m so privileged, after all, and that guilt makes me all the more self-critical, which makes me even more sad. It’s a delightful spiral. Who did you miss? Friends abroad, as always, and my little niece. This last part was a surprise to me! Something you wanted and got: An emerald ring and a fiancé! Something you wanted and didn’t get: A rebuilt and stable self-image, haha. What did you do on your birthday? I turned 32, and gathered some friends and had some beers! Best reads this year: Lord of the Flies (I get why it became a classic!) and Everything is Illuminated, plus the collected Life and Times of Scrooge McDuck, which is just a masterpiece. Best film: Once Upon a Time in Hollywood, I think. Best TV shows: Dead to Me and The Good Place. This year’s seasons of BoJack Horseman and Stranger Things were good, too, but not as good as earlier seasons, in my opinion. I did really like the last season of A Series of Unfortunate Events, but I was disappointed by the finale. However, I discovered Crazy Ex-Girlfriend this year, and I think it’s some of the best TV I’ve ever seen. Biggest mistake: I dropped my phone and broke the screen. A stupid and expensive thing to do. Wish I did more: Read books. I decided to spend that time sewing instead, and I glad I got better at sewing and more comfortable with my sewing machine, but I have missed the books. I also wish I could have blogged more often, but as we talked about here, we’ll just have to accept longer intervals. Wish I did less: Spent time on email. I actually went through my inbox before the holidays and unsubscribed from lots of newsletters and stuff, so that I now have fewer unopened envelopes every time I check in. Lovely. What made you feel good? More climate awareness.. My fellow, family and friends. Walks in the the forest. Not moving, for the first time in four years. Cats. Analogue activities after lots of screen time. Our flat. Were you more happy or more sad than previous years? Both, actually. Generally I’ve been happy, but the doubt and the dark clouds have come and gone. What are you most proud of? My home-made skirt, the London guide here on the blog, the traction that my wine blog has gained this past year and my no-new-stuff policy. What do you wish for right now? I wish to find a wedding venue which is the right size and the right distance from us, which is pretty and has enough accomodation relatively nearby, and which allows catered food and our own alcohol. It is so much harder than expected, but it has to be possible. What do you want to differently this year? I want to shake off this tristesse once and for all – and write about it, to get those heavy thoughts out of my head. Oherwise I’m going to keep up what I’m already doing, as I’m basically doing whatever I want, since I’m such a fortunate little lady. I’m curious to see what this new year has in store!
By the way, my best nine Instagram photos are and nice mix of thappy things – the engagement, snow, travels, old dresses and big smiles. My most popular blog post was definitely the one about the ring, and then the one about my new job, and the London guide, the updated home tour and two posts about clever things I use and green things we can do at home, and then the post about our tenth anniversary and this little Oslo guide. Thank you so much for reading! When I look through my photo albums from 2019, I see lots of little adventures, social gatherings and everyday magic, which is exactly what I like, and I hope there is more of that to come. I wish you all the best for 2020!