Made me smile # 15

Her kommer noen hverdagsgleder fra den siste tida, sånt som har fått meg til å smile!

– Nettsiden Radiooooo.com, hvor man kan velge land og tiår og høre det som lå på listene hvor som helst og når som helst! Hvem visste vel at det ble laget og spilt så mye festlig i Mongolia på 50-tallet, i Finland på 60-tallet eller i Guyana på 70-tallet?

– Supersommerlige og megafristende sjokolade-solsikke-cupcakes fra Joy the Baker som jeg har skikkelig lyst til å prøve meg på.

– Et halvveis bortglemt Kinks-album som jeg har oppdaget først nå. The Kinks are the Village Green Preservation Society er en nostalgisk hyllest til det engelske landsbylivet (åh, gamle venner, grønne lunger, damptog og draft beer!). Albumet solgte bare hundre tusen eksemplarer da det kom i 1968, men har siden fått anerkjennelsen det fortjener og blitt en kult-utgivelse. Ei melodisk, variert og humoristisk plate som i mine ører er helt uten dødpunkter, og som blir lyden av denne sommeren!

– Gode limonader fra Thomas Hardy (som jeg også nylig har anbefalt i et innlegg om alkoholfrie alternativer på Vin og vegetar)! Jeg har en grapefrukt-variant i kjøleskapet som jeg tenkte å kose meg med etterpå.

July / etdrysskanel.com– Den nye nettbutikken til Mariell, som heter Fredag og fører mye morsomt og godt!

Thimbleweed Park. Jeg vet at jeg har nevnt det flere ganger allerede, men jeg rundet det i forrige uke (selvfølgelig i hard mode, hoho), og har hatt abstinenser siden. Det er et skikkelig spennende og engasjerende spill, med humor og meta-stikk og uventede vrier, som jeg vil anbefale på det varmeste.

Nå skal jeg marinere noen greier som skal grilles i kveld. Nyt sommeren videre, dere!

– – – – –
In other words: These are six things that have made me smile lately, that you might also like:
The website Radiooooo.com, where you can choose a country and a decade and hear what was on the radio charts there and then! Who knew there were so many fun songs made in Mongolia in the 50s or Finland in the 60s? – Very tempting and super cute chocolate sunflower cupcakes from Joy the Baker. – The amazing cult album The Kinks are the Village Green Preservation Society. Lemonades from Thomas Hardy. – The game Thimbleweed Park, which I’ve mentioned before, but I recently beat it, and I’m suffering from withdrawal syndrome.
Now it’s time to marinate some stuff to throw on the grill! Enjoy summer, my dears!

Advertisements

The small, summery things

Summer

I dag har jeg sittet på ei pute på verandaen, ute i junisola, og lest tegneserier og spist is fra Isbilen.

Med andre ord: I dag har jeg vært ti år gammel.

Jeg har også jobbet, som seg hør og bør, men dette var belønningen min etter endt arbeidsdag.

Hurra for små, sommerlige hverdagsgleder! Noen ting endrer seg aldri!

– – – – –
In other words: Today, after work, I treated myself to some time in the sun. I sat on a pillow on the patio, reading cartoons and enjoying a popsicle from the local ice cream van. In other words, I was ten years old. Some things never change!

This weekend: A boat ride, a new bar, cake and a concert

Denne helga ble begivenhetsrik og veldig gøyal! Vi tar en titt!

Det begynte med fredagspils på Oslofjorden. Ikke verst når den første skålen finner sted ombord på Christian Radich, landets mest kjente seilskute! Været var ganske grått og vått, men det gjorde ingenting. Vi hadde fått billetter til et øl-cruise (det tok pinlig lang tid før jeg skjønte det ordspillet, haha), og det inkluderte mat, foredrag og mange spennende brygg. Veldig vellykket og velsmakende, alt sammen!

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Storebroren min overnattet hos oss i helga, og lørdagen brukte vi en hel del timer på Nintendo Switch, som han hadde med seg. Fy søren, konsollen er kjempestilig, og det nyeste Zelda-spillet er overveldende! Det ble også mer tradisjonelt tidsfordriv etterhvert, i form av kortspill, men jeg glemte dessverre å forevige både den digitale og den analoge spillingen. Sånn er det når man hygger seg, hihi!

Uansett: Lørdag kveld hadde vi planer om å besøke et helt nytt utested i Oslo, som kunstneren Christopher Nielsen står bak. Jeg har sett fram til åpningen (som er blitt utsatt flere ganger) i månedsvis, og nå kan man endelig besøke Misfornøyelsesbaren! Den fyller to etasjer i et gammelt bygg i Storgata, hvor det visstnok pleide å være galehus.

Weeekend / etdrysskanel.comKonseptet bygger på et tidligere kunstprosjekt, Misfornøyelsesparken, som altså var det motsatte av en fornøyelsespark. Ikke et sted man skulle more seg, men et sted der blant annet samfunnsforskjellene og rasismen (og selvfølgelig satiren) rådet. Nå har Nielsen laget en bar med de samme prinsippene, hvor man blir møtt av blant annet stive priser, aggressivt interiør og politisk ukorrekte utsagn – og massevis av humor som ligger i bunnen, selvsagt.

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Det var mye å se på både oppe og nede, og da vi bestilte en Misfornøyelsespils, betalte vi 96 kroner for et ølglass som ikke var fylt helt opp, haha!

Weekend / etdrysskanel.comEt forfriskende, festlig og gjennomført sted.

Søndagen kom, og da var vi invitert i selskap, for ei god venninne hadde bursdag og ble 30! Det er så gøy at mange av vennene mine, i likhet med meg selv, jubilerer i år. Mange feiringer passer meg ypperlig, hoho. Det gjør også store mengder kake.

Weekend / etdrysskanel.comEtter å ha spist og drukket til ære for bursdagsbarnet, traff vi storebror i sentrum. Vi besluttet å gå til et favorittsted, Tilt, for å ta noen øl og et slag shuffleboard. Fun fact: Jeg er ganske god.

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Søndag kveld kom kanskje høydepunktet: Primus-konserten.

Weeekend / etdrysskanel.comVi kjøpte billettene helt i starten av februar, så jeg hadde gledet meg i mange måneder. Dette bandet var det broren min som introduserte meg til, og i over tredve år har de laget eksperimentell og alternativ musikk med fet bass og masse selvironi, og det var så gøy å se dem på scenen! (Det er ti år siden de var i Norge sist, og jeg hadde aldri sett dem før.) De gikk rett på uten oppvarmingsband, og det var grisemasker i omløp, og midtveis i konserten viste de fire episoder av Skipper’n (!), og de holdt på i over to og en halv time. Jeg tok bare noen få bilder, men det er jo ikke så rart, ettersom jeg var opptatt og oppslukt. Les Claypool er for øvrig ikke bare verdens beste bassist, han er verdens kuleste type, det er et faktum.

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Jeg som som en stein natt til mandag, etter ei skikkelig innholdsrik og morsom helg!

– – – – –
In other words: This weekend was so much fun! I went on a beer cruise on the Oslofjord, aboard a beautiful sailboat, which included great food and some really great micro brew. The next day I played lots of Nintendo Switch with my brother, who spent the night at our place and had brought his console – and I forgot to document this, because the new Zelda game is amazing. That evening we visited a new, fun bar in Oslo, with a name that means something like «disamusement bar». It is supposed to be an annoying place, so the lighting’s bad, the interior design is really intense, and you pay way too much for a glass of beer that isn’t properly full. It’s an art project, and I thought it was good fun! The next day I celebrated a friend’s birthday by eating lots of lovely cake, and then we went out for a few more beers and a game of shuffleboard at one of our favourite bars in Oslo, which is also an arcade. Last, but not least, we went to a Primus concert. It has been ten years since they were in Norway last, and I’ve never seen them live, and it was awesome! They make great, alternative music, and Les Claypool is the greatest bass player and the coolest guy on Earth. I slept like a log after these three days!

Five things I recommend right now

Her kommer fem tips som perler på ei snor!

June / etdrysskanel.comBoka Hvis helvete var av is, som jeg var så heldig å få fra Aschehoug. Det passet ekstra godt å begynne på en fransk krim før jeg dro til Frankrike, og i varmen kunne jeg kjøle meg ned med iskalde grøss. Jeg har ikke lest den ut, men boka er stemningsfull, velskrevet og ganske grusom så langt, og nå begynner det å bli skikkelig spennende.

Klippet How to use a paper towel fra TED Talks, med et triks som er så lurt og enkelt og konkret og miljøvennlig! Nå gleder jeg meg bare til å sette min nyervervede kunnskap ut i livet.

June / etdrysskanel.com
June / etdrysskanel.com

Forestillingen Visions of KerouacGrusomhetens teater, som jeg så i går kveld. (Takk for billetten, Live!) Det var min aller første forestilling i kjelleren under Hausmania, selv om jeg har vært der mange ganger over bakkeplan, og jeg ante ikke hva jeg skulle forvente da vi beveget oss ned i mørket. Det viste seg å være en oppsetning med både tale, dans og musikk, med improvisasjon og uventede elementer, og med virkningsfull bruk av lyd og lys. En sånn uforutsigbar og annerledes greie som man burde være flinkere til å oppsøke og oppleve, rett og slett. Jeg har forresten ikke noe forhold til Jack Kerouac, dessverre, så jeg tipper at de som liker skriveriene hans vil få enda mer ut av det, men det er ikke noe krav. Det er forresten bare tre forestillinger igjen, nå i helga.

Champagne fra produsenten Pommery, som har fått ny og lavere polpris i sommer! Nå må man bare ut med 310 kroner for den billigste, i både vanlig og rosa utgave – de ble nettopp satt ned med henholdsvis 80 og 150 kroner, og her får man mye vin for pengene.

June / etdrysskanel.comMin nye ansiktskrem fra Biotherm, som har solfaktor 15, men likevel føles lett på huden. Perfekt for lange sommerdager.

Det var det! God helg, dere!

– – – – –
In other words: Five quick tips for you! At the moment I recommend a French crime novel by Bernard Minier (I think it’s called The Frozen Dead in English), the clever clip How to use a paper towel from TED Talks, the play I saw in Oslo last night (this one, if you happen to be in town), Pommery champagne (which has just become cheaper in Norway, for some reason) and my new Biotherm facial cream which has SPF 15, but still feels very light. Happy weekend, people!

How I edit my Istagrams

InstaSeptember
InstaMay
InstApril
InstaSeptember
InstApril
InstaMarch
InstaOctober
InstApril
InstaNovember
InstaSeptember

La oss bare late som at disse mobilbildene ikke blir kornete i stort format, greit? Flott, takk.

Jeg fikk et morsomt spørsmål i går, fra Stine, om hvordan jeg redigerer bildene på Instagram-profilen min. Det hadde jeg aldri blitt spurt om før, og jeg har heller ikke reflektert så veldig mye over det, så det var interessant å tenke etter! Nå tenkte jeg å dele framgangsmåten min med dere også!

Jeg er nok egentlig ganske tradisjonell på Instagram, ved at jeg utelukkende bruker mobilbilder (ikke kamerabilder) og kun bruker de innebygde redigeringsverktøyene (ikke VSCO eller andre apper). Slik synes jeg at man bevarer «insta»-delen av det, ved at bildene blir mer hverdagslige og øyeblikkelige. Jeg liker å kunne dele bilder i en håndvending på trikken, liksom.

(Jeg redigerer jo ikke bildene på bloggen heller, fordi jeg liker et naturlig uttrykk – som journalist er jeg opplært til å dokumentere virkeligheten, og jeg tror det skinner gjennom både i bloggbildene og Instagram-bildene mine. Ingen prospektkort-farger, takk… Dessuten er jeg nok litt lat, og jeg vil egentlig ikke bruke mer tid foran skjermen/med mobilen enn nødvendig.)

Så til selve redigeringen! Jeg måtte late som at jeg skulle redigere et bilde for å huske hva jeg pleier å gjøre, hoho, og jeg kom fram til at prosessen som regel er relativt lik.

Aller først pleier jeg å heve skarpheten med 20 (min gamle Samsung tar ganske uklare bilder), og så drar jeg opp shadows med rundt 30 og ned highlights med omtrent 20. Slik blir det mørkeste og det lyseste mer jevnt, slik at jeg kan trekke opp brightness på hele bildet uten at kontrastene blir for store eller de lyseste feltene blir altfor utbrent. Først legger jeg riktignok på filter – jeg bruker nesten bare det som heter Lark, trukket ned til et sted mellom 50 og 30. Da blir bildene litt lysere og varmere, uten at fargene blir for ekstreme. Til slutt tilpasser jeg brightness, og jeg liker lyse bilder, så lenge de ikke føles unaturlig overeksponerte. Sånn foregår det, stort sett!

Veldig sterkt lys er jo som kjent en vanskelig greie, så jeg prøver å unngå direkte sollys, som når man fotograferer ellers. Mobilen min tar imidlertid helt ubrukelige bilder i alt annet enn dagslys, så jeg må være flink til å benytte meg av lyskilder som vinduer innendørs (igjen, som når man tar bilder ellers). Hvis jeg tar bilder i sol, pleier jeg å trekke ned highlights enda litt når jeg redigerer dem for å hindre at de blir skjærende.

Ellers, når det gjelder selve profilen, vil jeg helst at den skal være fargerik og variert. Jeg prøver å unngå flere bilder av matretter etter hverandre, for eksempel, eller flere bilder på rad med samme type utsnitt eller én framtredende farge. Kanskje jeg høres ut som en skikkelig raring nå? Dessuten legger jeg som regel ut ett bilde hver dag, for det føles ryddig, og jeg setter selv pris på at de jeg følger deler noe med jevne mellomrom. (Med mindre det er mange selfies, for det går jeg veldig fort lei. Jaså, slik ser du ut i dag… Jeg styrer også unna altfor polerte profiler.)

Instagram er gøy! Jeg prøver å ikke ta det så altfor alvorlig, hihi, og det er inspirerende å få små innblikk i livene til folk.

Nå er jeg nysgjerrig: Hva er deres tanker rundt Instagram?

– – – – –
In other words: I was asked how I edit the photos on my Instagram account! I’ve never really thought much about it, and I have a traditional approach – I only post mobile pictures (not proper camera pictures) and I only use the built-in editing tools (not VSCO or any other apps). I don’t edit my blog photos either, so I guess I’m quite lazy as well. Anyway, I like it fairly natural, and I find that this preserves the «insta» part of it, I just want quick snaps of my everyday life. That being said I do edit my Instagram photos, in more or less the same way every time, so here we go!
I start by sharpening by 20 (since my old Samsung takes quite blurry photos), and then I pull up shadows by around 30 and down highlights by about 20. This makes the image more even, so that I can brighten the whole thing without getting heavy contrasts or very burnt-out highlights. First, however, I put a filter on. I almost exclusively use the one called Lark, pulled down to somewhere between 50 and 30, because it just makes the image a bit brighter and warmer without making the colours extreme. Then I brighten the picture a bit, because I like them bright, but I try not to make them too overexposed. That’s it!
I always look for natural light, but not direct sunlight, partly because it’s classic photography thinking and partly because my phone camera is rubbish in anything but daylight. When it comes to my profile I like it varied and colourful, so I try not to post two images of a meal in a row, for instance, or several photos with the same composition or dominant colour. Gosh, do I sound like an oddball? I try not to overthink it – it’s only Instagram, after all – and have fun with it! I like posting something everyday, though, since I like it when accounts I follow share something fairly regularly (as long as there are not too many selfies, since they bore me, and I also avoid very polished profiles). I love how Instagram gives me a little window into other peoples’ lives.
So, now I’m curious! I’d love to hear your thoughts on the subject!

Spiteful sparkles

Er det ikke det ene, så er det søren meg det andre. Kan ikke folk bare la være? Jeg blir så sint og lei meg.

Det er fredag, og for mange starter påskeferien nå, og det ligger et slør av glede og forventning over by og land, og så skjer det igjen.

Her kommer to bekymringsløse bilder fra tidligere i dag, da det var vårsol, gule tulipaner og sprudlevin for alle pengene. Jeg var halvveis i et gledesfylt «god påskehelg»-innlegg før jeg fikk nyss om hva som hadde hendt i Sverige. Nå legger jeg ut bildene likevel, for som kjent er det bare lys som kan beseire mørket.

Friday / etdryskanel.com
Friday / etdryskanel.com

Jeg sender meldinger til de jeg kjenner i Stockholm og tenker på alle de berørte, og drikker resten av sprudlevinen nærmest på trass, og håper at alle får ei finest mulig helg likevel. Ta vare på hverandre.

– – – – –
In other words: One thing after the other. I wish people would just NOT. It’s Friday, and until the news from Stockholm broke it was all about about sunshine and yellow tulips and sparkling wine, as these photos from earlier today show. I had planned a «happy weekend» post before I heard what had happened. Now I’m checking on my friends in Stockholm and thinking about all the people who have been affected, and I’m drinking the rest of the sparkling in a most spiteful way, and I wish everyone a good weekend after all. Take care, everyone.

15 geeky TV shows I like

Her kommer femten forslag til virkelighetsflukt denne våren!

The IT Crowd
En moderne klassiker! Jeg er veldig glad for at jeg ga denne serien en sjanse, for først trodde jeg at det var «it» som i «it girl», og sånne harry kjendisjenter er jeg veldig lite interessert i. Heldigvis er det IT som i «informasjonsteknologi»! I kjelleren i et stort kontorbygg sitter tre stykker og tar seg av teknikken. Sjenerte og naive Moss, den irritable iren Roy og nykommeren Jen, som ikke aner hva hun driver med. Dette er en sånn serie som bare blir bedre for hver sesong, synes jeg, og som jeg aldri går lei. Did you try turning it off and on again?

Galavant
Ridder Galavant til unnsetning! Hans kjære er blitt bortført, og det skal vise seg lettere sagt enn gjort å ordne opp. Serien foregår i middelalderen, og er en munter blanding av eventyr og musikal. Fengende sanger og bekmørk historie i skjønn forening. Det er akkurat like fjasete som man skulle tro, med masse selvironisk humor og en del kjente fjes. Festlig!

Garth Marenghi’s Dark Place
Denne serien fikk jeg anbefalt av storebroren min da jeg gikk på journalisthøgskolen og lærte å lage TV, og jeg kunne ikke sett den på et bedre tidspunkt. Det er en slags metaproduksjon, en slags mockumentary. Serien er laget for å se gammel og dårlig ut, og er stappfull av klassiske kontinuitetsfeil, dårlig klipping, forsinket stemmepålegging og annet teknisk snop. Dark Place er derfor ekstra morsom for dem som selv har erfaring med TV-produksjon, men den krampeaktige dialogen, de ville historiene og ikke minst den helt håpløse hovedpersonen er like gøy for alle!

Stranger Things
Fjorårets store overraskelse! En eneste stor honnør til åttitallet! Stranger Things handler om en vennegjeng i en søvnig småby som plutselig får livet snudd på hodet, og barneskuespillerne er uovertrufne. Jeg ble så begeistret i stemningen i denne serien – den har en sånn nostalgisk varme. Samtidig er den kjempeskummel! Vi har bad i kjelleren med blinkende lys, altså. Ukult.

Red Dwarf
En absurd fortelling som stadig utvikler seg! Helt siden 1988 har det kommet nye sesonger med ujevne mellomrom. (Jeg har ikke engang sett alle, bare de fire første.) Red Dwarf er navnet på et romskip som har sust rundt mellom stjernene i tre millioner år, og ombord har det aller siste mennesket ligget nedfrosset. Når han våkner, viser det seg at han ikke er alene likevel. Dette er en flåsete, uformell komedie – ingenting er for dumt. Min favorittfigur er katten, som jeg faktisk har tenkt å kle meg ut som på åttitallsfest neste helg!

Misfits
Jeg har trukket fram denne serien tidligere, vet jeg. Jeg oppdaget den da jeg fikk i oppdrag å tekste en episode midt i første sesong, og ble så nysgjerrig at jeg måtte se fra begynnelsen. Dette er et slags sci fi-drama som foregår i vår egen tid, og som omhandler en gruppe ungdommer på skråplanet som møtes til samfunnstjeneste og opplever noe helt spesielt. Intenst, overraskende, spennende og ikke minst velspilt og velskrevet. Skuespillerne er som født til rollene sine, og manuset føles veldig realistisk, så det er lett å la seg rive med!

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency
Dette er en serie som er basert på Douglas Adams’ bok ved samme navn, og som er laget av BBC America. Jeg synes møtet mellom britisk humor og amerikansk grandeur er vellykket! Det har kommet bare én sesong foreløpig, og jeg gleder meg til den neste, for her snakker vi høyt tempo, sprø figurer og en herlig infløkt historie som spenner over flere generasjoner. Jeg elsker følelsen av at bitene faller på plass i slutten av et eventyr, og den får man virkelig her, men samtidig er jeg veldig spent på fortsettelsen.

Firefly
Kultklassikeren som ble stoppet etter bare 14 episoder, men som har levd videre i folks hjerter i femten år. En sjarmerende blanding av sci-fi, western og dramakomedie som er akkurat passe amerikansk, og som handler om den brokete besetningen på et romskip 500 år fram i tid. De gjør hva de kan for å holde seg på vingene og i live, og varmen og humoren er veldig typisk Joss Whedon, som står bak. Han fikk dessverre ikke fullføre serien, på grunn av lave seertall, noe som er rart å tenke på når den fortsatt er så populær. Det kom riktignok en film i 2005, Serenity, som endelig ga tilhengerne en fortsettelse og en avslutning på historien. Den er også severdig, hvis serien faller i smak!

Spaced
Denne har jeg også anbefalt før, fordi det er FAVORITTSERIEN MIN. Skal du se én av de tolv på lista, velg denne. Her begynte Simon Pegg og Nick Frost-eventyret, og her boltret de seg i populærkulturelle referanser. I utgangspunktet handler serien om noen unge slitere i kollektiv, men ved hjelp av venner, naboer og fantasi skaper de seg en unik tilværelse. Gjenkjennelsesfaktoren er høy og de snodige sitatene står i kø. Et overskuddsprosjekt, en uforutsigbar, hjertevarm, rufsete og kjempemorsom serie!

Twin Peaks
The owls are not what they seem. Faktisk er nesten ingenting som man tror i denne utrolig anerkjente produksjonen fra superregisøren David Lynch. Ingen skaper dunkle scener og urovekkende stemning som ham! Her er det et drap som skal etterforskes, og med på kjøpet får man herlig retroestetikk, helt rå musikk, en forferdelig skremmende fyr, en hyllest til svart kaffe og en dansende dverg. Bare for a nevne noe. Filmen Fire Walk With Me utbroderer historien, forresten. Det kommer dessuten mer, slik Laura Palmer sa! Denne våren! Jeg er kjempespent!

The Mighty Boosh
Kanskje den rareste TV-serien jeg vet om. Det er liksom ingen grenser for hva som kan dukke opp på skjermen. Samtidig er praten mellom de to hovedpersonene så hverdagslig og naturlig at man får følelsen av at de improviserer alt de sier. Jeg kunne hørt på dem i timevis, der de rusler rundt i dyrehagen. Dette er en skrudd blanding av godlynte fornærmelser, eksotiske dyr og overnaturlige hendelser. Her bør jeg forresten nevne at jeg liker de to første sesongene desidert best, for i den tredje synes jeg at serien tar en negativ vending. Det blir mindre av de kameratslige ordvekslingene som jeg liker så godt, og det legges mer vekt på effekter og ekstreme figurer. Etter fjerde episode i tredje sesong fikk jeg dessuten mareritt (!?) av The Crack Fox, så da sluttet jeg helt å se på, haha.

The Twilight Zone (har ikke noe offisielt nettsted, siden det gikk fra 1959 til 1964, men her er IMDb-siden)
Legendarisk! Denne serien var banebrytende da den kom, og den står seg fortsatt. Det ble laget mer enn 150 episoder fordelt på fem sesonger, som om serieskaperne hadde en nærmest uutømelig kilde til mystiske fenomen og uforklarlige hendelser. Tidsreiser, romvesener, tankelesing og gjengangere; her vet man aldri hva man får. Jeg har ikke sett alt, men jeg er så glad i tonen i denne svart/hvitt-serien – dyster, forvirrende og akkurat passe skummel til tider.

LOST
Denne har jeg også nevnt tidligere, men det gjør ikke noe. Jeg liker litt krevende og utilgjengelige ting, og LOST havner i den kategorien. De aller fleste kjenner til serien, og mange har sett litt, men få har sett alt. Det er en forutsetning, mener jeg, når man har med en så gjennomtenkt og innfløkt historie å gjøre! Det tar lang tid å forklare de kompliserte sammenhengene, men de er desto mer givende å forstå for dem som følger med. Jeg kan fortsatt få frysninger når jeg tenker på denne serien. Herlighet, så stor og voldsom og bra den er.

Classic Doctor Who
La meg begynne med å si at jeg ikke følger med på den nye serien, altså dagens Doctor Who. Jeg har sett noen episoder her og der, men kvaliteten varierer så mye at jeg ikke orker å forplikte meg. Den originale serien, derimot, fra 60-, 70- og 80-tallet, liker jeg godt! (De eldste sesongene er svart/hvite, noe som liksom gjør dem eksotiske i seg selv, men man må være litt forsiktig med hvilke miniserier man begynner på, for nesten 100 episoder har forsvunnet opp gjennom årene.) Doktoren reiser rundt i tidsmaskinen Tardis, og møter mange spennende utfordringer og interessante skapninger på sin ferd. En innovativ og engasjerende serie, som er blitt allemannseie på De britiske øyer. (Jeg får vignetten på hjernen bare jeg tenker på den.) Her begynte det!

Community
En komedie om en tilfeldig sammenrasket og tidvis motvillig gjeng som går på skole sammen. Det virker kanskje ikke så geeky ved første øyekast, men serien er full av referanser til ulike popkulturelle fenomen. Dessuten er Ahbed en herlig spesiell fyr – han synes det er utfordrende å forstå og omgås andre mennesker, så han henter inspirasjon fra filmens verden. Enkelte episoder tar dessuten helt av på ulike måter… Community har både humor, varme og uventede, absurde innslag.

Alle bilder er lånt og linket til kilden / All photos are linked to their sources

Her burde det være noe for enhver smak, hoho!

Bonus for dem som ser flere av disse seriene: Mange skuespillere går igjen, særlig i de britiske produksjonene! Jeg blir så glad av å tenke på at de ringer hverandre når de har noe nytt på gang. En fin krets av flinke, festlige folk.

Jeg tar imot tips med glede, om dere har lignende ting å anbefale! Hurra for god underholdning!

– – – – –
In other words: Pretty self-explanatory, this one. These are 14 geeky TV programmes I like! Watch them to find out why!