Favourites in February

Sånt jeg har gledet meg over i det siste!

FavouritesLeppestiften Mac Red er en klar, kjølig rødfarge som er silkemyk å påføre. Den fukter mer enn noen av de andre variantene fra Mac, men det gjør dessverre at den ikke sitter like godt. Det er heldigvis ikke så farlig når man har hjemmekontor, så jeg synes den fungerer utmerket som hverdagsleppestift.

Om kvelden drikker jeg gjerne lakristeen «Three Licorice» fra Pukka. Så varmende og fyldig og god.

Jeg har lest ut boka Harpiks av Ane Riel, selv om jeg prøvde å bruke lang tid på den. (Fikk den av Aschehoug, forresten! Takk!) Fra første side var den skrudd og spennende, med godt språk og uforutsigbare vendinger. En mørk og makaber fortelling som passet meg utmerket.

Kaffekapselen Linizio Lungo fra Nespresso er optimal om morgenen, synes jeg. Rund og oppkvikkende!

Jeg husker ikke hvor lommespeilet kommer fra, men jeg liker at det liksom er trukket med stoff, og den isblå fargen gjør seg så godt på denne tida av året.

Litt rart å anbefale tunfisk på en blogg, eller? Det er definitivt første gang jeg gjør det, i hvert fall! Jeg oppdaget noen små bokser på butikken her en dag, og kjøpte med en hjem, og nå er King Oscars tunfisk med tomat og basilikum blitt fast inventar i matskapet vårt. Skikkelig godt i salat, til couscous eller pasta og som pålegg.

Vinen er italiensk og laget av en drue som heter verdicchio, som er litt ukjent og kanskje litt undervurdert, men som jeg liker veldig godt. Den er frisk og syrlig og smaker av sitrus og mandel. Vi fikk anbefalt produsenten Sartarelli da vi var i Roma, så vi kjøpte med oss ei flaske hjem derfra.

De gule rosene fikk jeg av Jonasflotte, og de lyste opp på bordet og holdt seg pene i lang tid.

Dessuten var det to kinofilmer som utmerket seg: Arrival (den føltes liksom tjue år gammel, fordi den tok seg god tid og var så herlig nysgjerrig og ektefølt, og historien traff selvfølgelig språknerden i meg) og Vaiana (et fargerikt og humørfylt animasjonseventyr med oppløftende moral og musikk – særlig én sang, «You’re Welcome», som jeg har vært helt hekta på i flere uker).

Det var alt, tror jeg, litt hulter til bulter! Over og ut!

– – – – –
In other words: Some of my favorites of late! The lipstick Mac Red, which has a cool shade of red and soft, silky texture. (It doesn’t stay on for as long as some of the others from Mac, but it works well as an everyday lipstick.) Three licorice,a tea from Pukka. A dark, twisted Danish novel which I don’t think has been translated into English yet, unfortunately. The Linizio Lungo capsule from Nespresso. A pretty pocket mirror. Tuna with tomato and basil (such a weird thing to mention on a blog, but I just discovered these little cans, and they are great in salads or with pasta). Wine made from verdicchio, an Italian grape with citrus and almond notes. The yellow roses my fellow gave me, which brightened up the table and stayed fresh for weeks. Also, two films: Arrival and Vaiana. That’s all for now!

Good books: A Series of Unfortunate Events

Nå som den nye serien er blitt tilgjengelig på Netflix, vil jeg slå et slag for disse enestående bøkene. Har du vurdert å lese dem, så gjør det! Da kan du se serien etterpå og glede deg over alle referansene (det kommer visst to sesonger til, så du har god tid), og så får du en stor leseropplevelse.

A Series of Unfortunate Events, the Complete Wreck, by Lemony Snicket / etdrysskanel.comDa jeg fikk denne samleboksen – The Complete Wreck – i julegave av søsknene mine for noen år siden, begynte jeg å gråte av glede. Så mye betyr disse bøkene for meg. A Series of Unfortunate Events består av 13 bøker og er skrevet av Lemony Snicket. De er egentlig myntet på barn (målgruppa er visstnok mellom åtte og tolv år), men har vel så mye å tilby oss som er litt eldre! Jeg vet at noen er for kule til å lese barnebøker, og det er selvfølgelig deres problem. Jeg var 17 da jeg leste serien første gang, og siden da har jeg lest den to ganger til.

Disse bøkene ligner ikke på noe annet jeg har lest. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det hele begynner med at tre barn mister hjemmet sitt og foreldrene sine i en brann. Hovedpersonene Violet, Klaus og Sunny Baudelaire står plutselig på bar bakke. De blir sendt til en verge, Count Olaf, som visstnok skal være en fjern slektning. Han viser seg å være like grisk og ondskapsfull som han er selvopptatt og teatralsk. Han bryr seg ikke om barna i det hele tatt, han bryr seg bare om den digre formuen som foreldrene deres etterlot seg. Dermed er vi i gang. Den ene forferdelige hendelsen følger den andre. Man skulle tro at det ikke skulle bli stort verre når man nettopp er blitt foreldreløs, men i disse bøkene blir det alltid verre. Alltid.

Det høres kanskje ikke særlig muntert ut, og det er det heller ikke. Det er faktisk ganske grusomt, og det er både trist og frustrerende å lese, for det finnes nesten ikke grenser for hva de lett karikerte figurene i denne serien kan få seg til å si eller gjøre. Samtidig føles det veldig forfriskende. Sorg, sinne, galgenhumor og følelsen av at alt går til helvete er ikke hverdagskost, særlig ikke i barnebøker. Det er nok like greit, men det trenger ikke gå bra til slutt i hver eneste fortelling. Noen ganger går det bare galt, igjen og igjen. Slik er livet, og slik er A Series of Unfortunate Events.

Her vil jeg komme med en anmodning av sterkeste sort. Les serien på engelsk. Den er stappfull av språklige krumspring som ikke lar seg oversette! (Dessuten er den lettlest, så selv de som vanligvis ikke leser bøker på engelsk, vil sannsynligvis kunne lese disse uten større problemer.) Forfatteren Lemony Snicket har en helt spesiell stil. Bøkene er skrevet på en intelligent og innovativ måte, med innstikk, referanser, avbrytelser og digresjoner. Med en herlig blanding av hjertevarme og iskald kysnisme. Med så mye humor, til tross for at det skjer så mye fælt. Det er mørkt, morbid og morsomt. Disse bøkene får meg både til å gråte på sengekanten og le høyt på bussen.

Denne serien kan kategoriseres både som tragedie og komedie, som gotisk litteratur og som et mysterium. Det ligger nemlig noe i bakgrunnen hele tida, noe stort og komplisert, og som leser får man den herlige følelsen av at forfatteren vet nøyaktig hvor han vil. En bisetning her, en biperson der. Veldig Finurlige Detaljer. Alt henger sammen. Det finnes dessuten flere tilleggsbøker (og ei helt herlig plate!) som utbroderer ytterligere, men selv om jeg har lest flere av dem, er det fortsatt enkelte brikker som ikke har falt på plass. Jeg tror jeg kunne undre meg og glede meg over disse bøkene nærmest til evig tid, og jeg er så inderlig glad for å ha dem i bokhylla, slik at jeg kan lese dem på nytt når behovet melder seg igjen.

A Series of Unfortunate Events anbefales på aller varmeste vis!

A Series of Unfortunate Events, the Complete Wreck / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Now that the Netflix series has become available, allow me to recommend A Series of Unfortunate Events, the books by Lemony Snicket. (Apparently they’re planning three seasons of the television series, so you’ll have plenty of time to read the 13 books before watching it all, and then you can enjoy the lovely references!) These novels were written for children, apparently aged eight to twelve or something, but I actually think they have more to offer an older reader. I know some people feel too cool to read children’s books, and that’s their problem, but I was 17 when I first read this series, and since then I’ve read it two more times. When I was given all the books – The Complete Wreck – as a Christmas present from my two siblings, I cried with joy. That’s how much this series means to me.
These books are unlike anything else I’ve ever read. I don’t want to give too much away, but it all begins when three children lose their home and their parents in a fire. Violet, Klaus and Sunny Baudelaire are left with nothing and placed in the care of a legal guardian, a man who calls himself Count Olaf. He turns out to be as self-centered and theatrical as he is greedy and evil. He doesn’t care about the children, only about the huge fortune that their parents left behind. And then it’s on. One awful incident after another. You’d think it couldn’t get much worse when you were just orphaned, but it these books it always gets worse. Always.
This might not sound particularly merry, and it isn’t. It is quite gruesome, actually, and it is saddening and frustrating to read, because there’s almost no end to the terrible things that the slightly caricatured people in this series will say and do. At the same time, though, it is really refreshing. Sorrow, anger, gallows’ humour and the feeling that everything is going to hell is not common, especially not in children’s literature. That’s probably just as well, but not every story has to end well. Sometimes things go wrong, again and again. That’s true in life, and in A Series of Unfortunate Events.
The actual writing is unique. These books are full of linguistic shenanigans! Lemony Snicket has his very own style – intelligent and innovative, with interruptions, homages and digressions. With a warm heart and ice-cold cynicism. With such a lot of humour, even though so many horrible things happen. It is dark and morbid, yet very amusing. These books make me cry, but they also make me laugh out loud on the bus.
This series could be categorised as tragedy, comedy, gothic literature and mystery. There is something in the background at all times, something large and complex, and you get the lovely feeling that the author knows exactly what he’s doing when where he’s going. A sentence here, a supporting character there. Very Fine Details. It’s all connected. There are even several extra books (and an amazing record!) that tell you more, but even after reading two of them, there are still a couple of pieces that I have trouble placing in the puzzle. I think I could keep pondering and enjoying these book for ever, and I’m so happy they’re right here in my bookshelf, ready for when I feel the need to read them again.
Recommended in the strongest way!

Made me smile # 12 – Christmas edition

God romjulstid, dere!
Nå er jeg hjemme hos foreldrene mine, og hittil i dag har jeg bare tuslet rundt i morgenkåpe, drukket litt kaffe og spist ei pepperkake. Senere skal vi i den årlige juletrefesten med storfamilien – mer god mat i godt selskap, det passer meg utmerket.

For noen er det arbeidsdag i dag, og for mange andre er det utfartsdag, og butikkene er åpne igjen, og det blåser fortsatt kraftig utenfor vinduet etter julestormen Urd. Med andre ord passer det bra med noen godbiter fra verdensveven, tenker jeg!

Dette er sånt som har fått meg til å smile i det siste, og som kan passe ekstra godt akkurat nå:

LudovicoEinaudiArcticGreenpeacePedroArmestre

Foto: Pedro Armestre, Greenpeace

Flygelmusikk i Arktis. Et klipp fra en Greenpeace-kampanje tidligere i år, hvor pianisten Ludovico Einaudi spiller et spesialkomponert stykke på ei flåte i isødet. Fint og vemodig samtidig.

En moderne juleklassiker hos meg: Tidligere kolleger fra Radio Nova sjekker om man kan gjennomføre den velkjente Grevinnen og Hovmesteren-middagen med faktisk alkohol i glassene. Det er ikke pent.

Radioresepsjonen som snakker om juleøl i halv hastighet – det låter som at de er fulle, høye eller begge deler. Uforholdsmessig morsomt!

I disse George Michael-sørgetider: James Corden, lenge før han ble stor stjerne i Statene (mens han fortsatt spilte figuren Smithy i den herlige britiske serien Gavin & Stacey), hadde George Michael som aller første Carpool Karaoke-passasjer i 2011. Konseptet er jo blitt kjempestort siden, men her startet det hele, med Corden i rollen som Smithy hele veien.

Neil Gaiman som leser A Christmas Carol slik Dickens selv ville gjort det, i podcasten til New York Public Library.

Kos dere videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: I hope you’re all full and happy these days – I know I am! Here are some links I like at the moment. Two of them are in Norwegian, I’m afraid, but the other three are this video where Ludovico Einaudi plays the grand piano in the Arctic for Greenpeace, a charity clip from years before James Corden became a huge star overseas, when he still played Smithy in the lovely British series Gavin & Stacey, with the late George Michael as the very first Carpool Karaoke passenger, and Neil Gaiman reading A Christmas Carol the way Dickens himself would have in the New York City Library podcast. May your days be merry and bright, my friends.

Around the clock on a Friday in December

Tuesday

Nå er det latterlig lenge siden sist dere fikk være med på en hel dag! Heng på, da vel!

07.00: Klokka ringer, og jeg står opp og spiser frokost med en favorittperson. Det blir flere omganger med avocado på ristet brød, omnomnom.

Around the clock / etdrysskanel.com(På snakk om avocado: Kan dere som nå har fått den etterlengtede emoji’en bruke den litt ekstra på vegne av oss med Androi-telefon? På forhånd takk.)

Vi åpner forresten ei pakke i pakkekalenderen som moren min har gitt oss, og skraper ei luke i Flax-kalenderen som fulgte med. Ingen gevinst, gitt.

08.00: Når Jonasflotte har dratt på jobb: Kaffe og Duolingo! Det er mitt morgenrituale. Nå har jeg kanelstang i kaffen, siden vi skriver desember!

Around the clock / etdrysskanel.com09.00: Jeg har fått på meg noen filler og inntatt hjemmekontoret. Denne dagen var det dokumentar-teksting for Netflix.

Around the clock / etdrysskanel.comJeg lærer nye ting om profesjonelle tryllekunstnere (!), og lager forbausede lyder med jevne mellomrom, hoho.

10.00: Sola har stått opp og kommer rett inn i stua! Jeg tar ei kort arbeidspause for å nyte lyset, konstaterer at vinduene må pusses, og jobber videre.

Around the clock / etdrysskanel.com11.00: Jeg kommer på at jeg har glemt å fyre opp kongerøkelsen, så jeg bøter på det ved bruk av julekurv-tenneren. Vi leker ikke førjulstid her i huset.

Around the clock / etdrysskanel.com12.00: Lunsj! Smoothie, knekkebrød (brunost, hummus og ost med sennep og basilikum), babybel og en episode Modern Family.

Around the clock / etdrysskanel.com13.00: Jeg har fått unna arbeidet for i dag, og nå er det tid for bakst! Det står sjokoladekake på programmet – denne!

Around the clock / etdrysskanel.com14.00: Jeg tar en treningsøkt (liker jo hjemmetrening, vet dere) mens kaka står i ovnen. Med shorts, et sjeldent skue!

Around the clock / etdrysskanel.com15.00: Kaka er ferdig, jeg hopper i dusjen, og ute begynner det å mørkne allerede.

Around the clock / etdrysskanel.com16.00: Kveldens antrekk er på plass: Det blir vintage-topp og second hand-skjørt. Et mindre sjeldent skue.

Around the clock / etdrysskanel.comJeg slår meg ned og skriver julekort mens jeg venter på at Jonasflotte skal komme hjem fra jobb.

Around the clock / etdrysskanel.com17.00: Middagstid! Vi lager pasta med pesto, paprika og sukkererter, og river masssse parmesan over.

Around the clock / etdrysskanel.comEtterpå drikker vi kveldskaffen og spiser en karamell til. Nå i desember er vi ansvarlige for en godbit annenhver dag, som en liten, ekstra adventskalender. Dagens lakriskaramell var det Jonas som hadde skaffet, og den smakte topp!

Around the clock / etdrysskanel.com18.00: Kakepynting! Melis og sjokoladehjerter slår aldri feil.

Around the clock / etdrysskanel.com19.00: Vi deler en øl og gjør oss klare for å dra ut.

Around the clock / etdrysskanel.com20.00: Etter en kort togtur er vi her, på Krøsset i Oslo!

Around the clock / etdrysskanel.comVi skal nemlig feire 25 år med Kvegpels, det legendariske programmet på min elskede Radio Nova!

Aleksander og Kristopher Schau samt tekniker Frode Hanssen inviterte lytterskaren til en spesialsending med mimring og fjas.

Around the clock / etdrysskanel.comDe ble glade for kake, og delte med hele lokalet, hihi!

Det ble også konserter, intervjuer, radiodokumentar og loddtrekning. Samt et par øl til, selvfølgelig.

Around the clock / etdrysskanel.com23.00: Etter tre timers feiring er det på tide å vende nesa hjemover.

Around the clock / etdrysskanel.comEn veldig god start på helga!

– – – – –
In other words: A Friday in December from start to finish! I got up at seven. After breakfast and coffee I worked with subtitling, and the sun shone in (reminding me that the windows need cleaning), and after a few hours I remembered to make the house smell Christmassy, and then I had lunch at noon. At that point I had finished the work I had to do for the day, so I started baking a cake, and while it was in the oven I squeezed in a little workout – shorts on me is a rare sight. Then the cake was done, and after my shower I put on a vintage top and a second hand skirt, which is a less rare sight. I wrote some Christmas cards while waiting for my fellow to com home from work, and when he did we had pasta, and the a coffee and a toffee! After that I decorated the cake, and we shared a beer, and then it was time to head out. We went to a kind of birthday party – a celebration of a local radio show doing 25 years on the air. That’s pretty amazing, and the hosts liked the cake, and they had a live show with concerts and interviews. At around eleven in the evening we snuck back out and headed home. This was a great start to the weekend!

Old games and Lego

Iblant skriver jeg innlegg som jeg vet at nesten ingen vil lese, men det bryr jeg meg ikke om. Denne bloggen er jo først og fremst en gjenspeiling av meg og mine interesser, og jeg vil ikke tilpasse innholdet for å få flere klikk og kommentarer. Da får det heller være at unboxing, extensions eller det å vrenge sjelen sin tiltrekker flere folk, hoho – det er ikke meg. (Jeg skriver noen personlige og emosjonelle innlegg fra tid til annen, da… Vi har jo alle følelser.) Poenget er at selv om enkelte av oppdateringene her inne kanskje ikke treffer alle, så liker jeg å skrive en variert blogg, og jeg har lyst til å dele gode opplevelser likevel!

Nå havnet jeg ute på et sidespor… Jeg vil altså vise dere noe (jeg synes er) helt rått!

Game On 2.0Teknisk Museum huser for tida en utstilling som heter Game On 2.0, og som viser utviklingen innen elektroniske spill, helt fra begynnelsen og fram til i dag.

Game On 2.0Det er en internasjonal utstilling som reiser rundt i verden. Flere lastebillass med gamle spillmaskiner har kommet fra utlandet, og nå står en enorm og helt enestående samling på Kjelsås.

Game On 2.0
Game On 2.0
Game On 2.0

Jonasflotte og jeg er glade i SENT-kveldene på muséet, og i høst kunne vi endelig oppsøke denne utstillingen (som typisk nok ble satt opp mens vi bodde i London). Det er så gøy å rusle rundt etter åpningstid, gjerne med en øl i hånda.

Jeg har aldri vært omgitt av så mange forskjellige konsoller og arkadespill og klassikere – en heftig følelse! Mange av maskinene er spillbare, og enkelte spill foregår på storskjermer, og overalt var det spilling og småsnakk og latter.

Game On 2.0
Game On 2.0
Game On 2.0

Veggene er fulle av plansjer med fakta og reklameplakater for gamle utgivelser, og i monitorer har de samlet slike store spillesker som jeg husker fra barndommen.

Game On 2.0
Game On 2.0

Secret of Monkey Island <3

Det oppstår en helt spesiell stemning blant hundrevis av blinkende skjermer og mange nysgjerrige likesinnede!

Game On 2.0Det gleder meg at utstillingen er populær. De som mener at spilling er en usosial aktivitet, må tenke om igjen, hoho.

Forresten så kunne vi slå to fluer i én smekk tidligere i høst, for da pågikk den årlige legofestivalen i tillegg, og det er jo et høydepunkt i seg selv! Enorme mengder lego gjør folk glade, og vi slo oss ned i havet av klosser og bygget i vei.

LegofestAlle vet at øl hjelper på kreativiteten, forresten – se bare på den praktfulle greia jeg konstruerte.

LegofestKunstnerstipend til meg.

Legofestivalen kommer tilbake neste høst, og utstillingen Game On 2.0 står fram til 29. januar 2017.

Anbefales for alle teknologi-entusiaster, nostalgikere, gamere og andre glade geeks!

– – – – –
In other words: I sometimes write posts that I know hardly anybody is going to read. That’s perfectly fine, and only natural, since I want this blog to reflect me and my interests. I know full well that sharing make-up tips or baring my soul would probably get me more clicks and comments, but that’s not me. (Well, I do write an emotional post now and then, but we all have feelings!) Anyway, the point is that I visited this exhibit earlier this autumn, which I found absolutely amazing! It is called Game On 2.0, and it’s a travelling international concept, so it’s off to some other city when it leaves Oslo at the end of January. Before then, if you’re here and you like technology, games or nostalgia – or all three! – you have got to check it out. There is an incredible collection of gaming machines and games from the entire history of gaming, and there is something so cool about exploring the entertainment history by playing ancient games and laughing with your friends in the blue light of hundreds of screens. (Oh, as a bonus, the Lego festival was on at the museum when we were there earlier! It’s a yearly event, and always fun. You can tell from my glorious creation that beer really helps when building with Lego.)

Vintage champagne and metal music

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Variasjon er greia. Kontraster er gøy.

Tidligere i høst var jeg på champagne-smaking og metal-konsert på samme dag, og det er jo to ting som ligger ganske langt unna hverandre på aktivitetsskalaen, hoho!

Det var en torsdag, og ettermiddagen begynte på Aker brygge.

Bubbly and a gigJeg gikk rett forbi denne boden, selv om de hadde linsesuppe som luktet kjempegodt, for jeg var blitt lovet mat et annet sted!

Nærmere bestemt på Louise, hvor det var dekket bord blant lanterner og alskens maritime saker.

Bubbly and a gig
Bubbly and a gig

Jeg satt sammen med flinke vinfolk og følte meg som en spurv i tranedansen, og fikk servert diggbar vegetarlasagne. Med champagne til, så klart, for å smake på den var jo hele poenget!

Bubbly and a gigDe edle dråpene var det vinhuset Palmer & Co som sto for, og etter maten fikk vi en liten innføring i deres tradisjoner og produkter.

Bubbly and a gigDe skjemmet oss bort med tre viner til, og den eldste var fra 1985! Det er nok den mest komplekse champagnen jeg har smakt. (Muligens også en av de dyreste, så det blir nok ingen egen flaske med det første.)

Bubbly and a gigEtter smakingen (takk til Palmer Wine for god mat og drikke!) rakk jeg å ta en rask kaffe med søsteren min, som tilfeldigvis jobber i nærheten, før jeg gikk ut igjen i skumringen.

Bubbly and a gigSnart var det tid for konsert, og jeg krysset sentrum – som på dette tidspunktet fortsatt hadde høstfarger – for å treffe Jonasflotte. På veien lot jeg meg sjarmere av den gamle kiosken, som visstnok er fra rundt 1913!

Bubbly and a gigVi møttes på Marmaris for å spise falafel til middag, men den glemte jeg å ta bilde av. Det er jo ikke særlig fotogen mat, så det er kanskje like greit.

Etterpå gikk turen til Sent(r)um Scene, hvor vi skulle se Kvelertak! Det er et av våre felles favorittband!

Bubbly and a gigKameraet mitt ble inndratt ved inngangen, så resten av bildene er tatt med mobiltelefonen, men det får gå. Sentrum Scene er i hvert fall byens beste konsertsted, synes jeg! Salen er akkurat passe stor, man kan velge mellom stå- og sitteplasser, gulvet skråner slik at alle ser, de har mange barer rundt omkring, og ikke minst er det skikkelig god lyd. Den flotte art deco-stilen er toppen av kransekaka.

Gig / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg var tidlig ute for å sikre oss gode plasser nede på gulvet. Vi kjøpte øl, som mobiltelefonen min nektet å fokusere på.

Gig / etdrysskanel.comDet var The Dogs som fikk æren av å varme opp, og de gjorde en veldig god jobb, og var helt tydelig glade for å være hjemme i Oslo.

Gig / etdrysskanel.comVi fikk altså hund til forrett, og så var det tid for hovedrett, i form av ugle!

Gig / etdrysskanel.comDet er kanskje ikke så lett å se, men vokalisten har på seg ei slags ugle-lue, og Kvelertak pleier å ha ugler som pynter opp på scenen eller pryder albumene sine.

Bandet var i form, som vanlig, og konserten var fet og festlig. Jeg tror dette var min sjette eller sjuende konsert med dem, men det er like gøy hver gang!

Gig / etdrysskanel.comPyro, altså. Slår aldri feil.

Etter en heftig konsertopplevelse tok Jonasflotte og jeg toget hjemover, og jeg sa meg storfornøyd med dagen.

Det er gøy å gjøre vidt forskjellige ting, synes jeg, og slik få utløp for ulike sider av personligheten sin!

– – – – –
In other words: I’ve said this before, but let me repeat it. I love variation! Contrasts are fun! Earlier this autumn I went to a champagne tasting and a metal concert on the same day, and those things are arguably far apart on the activities scale. The tasting was at a maritime restaurant, where I was served lovely veggie lasagne, and the champagne was by the producer Palmer & Co. They spoiled us with lots of great bubbly, some of which was really old. The oldest we had was from 1985, and it might have been the most complex champagne I’ve ever tasted. After the meal and the tasting I headed back out to meet my boyfriend, and at this point there were still leaves on the trees. We met, had a quick bite and then headed to the venue to see one of our favourite bands, Kvelertak! My camera was taken away from me at the entrance, so the photos from the gig are taken with my cellphone, but you get the idea. The venue has a great art deco style, and we had beer (that my phone camera refused to focus on), and the warm-up act was good, and the main course was great. Awesome music, an owl hat and pyro! Fun! I was so happy with this day, because different things let you express different sides of your personality.

Made me smile # 12

Det er grått og vått ute, i hvert fall her hos meg, men her kommer et knippe smilegrunner, dere!

En far lager mer og mindre realistiske versjoner av sin sønns tegninger. Løven tar kaka.

Jeg er kanskje den eneste som ikke fikk med meg dette i fjor høst, men vi bodde jo utelands, så det gikk meg hus forbi da kongeparet var fjasete i et intervju. Det er gøy at de har så mye humor, synes jeg.

WishWishWish sine tips for et vellykket besøk i Walt Disney World. Jeg nikket anerkjennende gjennom hele innlegget, og fikk sååååå lyst til å reise tilbake! Har tilbragt mye tid der, hoho – blant annet har jeg feiret jul og nyttår i Florida med familien, og dessuten laget jeg bachelor-reportasjen min derfra, så i den forbindelse bodde jeg i Orlando i to måneder. WDW er virkelig noe helt, helt eget.

wishwishwish.net

Forskere har funnet ut at rotter ler når man kiler dem, og gjort opptak av latteren deres. Så morsomt!

Den britiske dagligvaregiganten John Lewis har lansert sin årlige julekampanje. De lager alltid påkostede, følelsesladde reklamefilmer før jul, og her er årets hyggelige snutt!

Andre ting jeg har gledet meg over i det siste:

Årets utgave av Smaksfestivalen, to dager med masse god mat og drikke. Jonasflotte og jeg tilbragte hele helga sammen med familien min, og smakte på så mye spennende. Gleder meg allerede til neste år!

Smaksfestivalen / etdrysskanel.com
Smaksfestivalen / etdrysskanel.com
Smaksfestivalen / etdrysskanel.com

Vi bodde på forresten på Elverum Bed & Breakfast. Det er faktisk første gang jeg har prøvd denne typen overnattingssted i Norge, og det var kjempekoselig! Vi sov i myke senger og spiste store frokoster – optimalt.

Elverum BnB / etdrysskanel.comTil slutt kan jeg nevne at jeg har slått min egen Duolingo-rekord. (160 dager på rad er ikke dårlig, vel?)

Ha ei fortsatt fin uke, mine venner!

– – – – –
In other words: Warmer weather and rain has made the snow disappear, but here are some reasons to smile!
These realistic versions that a father has made of his son’s drawings. The lion takes the cake. – This little clip with the king and queen of Norway being silly, from a TV interview. Use the settings to get English subtitles! – The sound of rats laughing when scientists tickle them. Who knew they were ticklish, and could giggle? – The WishWishWish guide to Walt Disney World. I’ve spent months there, so I nodded approvingly throughout the post, and I want to go back! – The John Lewis Christmas advertisement of the year. Cuuute! –
What’s more, I’ve had a great weekend with my family. We all attended Smaksfestivalen, a kind of fair for good food and drink, and we tasted so many great things. My boyfriend and I stayed at this bed’n’breakfast, which was really nice. I’d also like to mention that I’ve beaten my own Duolingo record. A 160 day streak is not bad, huh?Have a lovely day, my friends!