Favourites in February

Sånt jeg har gledet meg over i det siste!

FavouritesLeppestiften Mac Red er en klar, kjølig rødfarge som er silkemyk å påføre. Den fukter mer enn noen av de andre variantene fra Mac, men det gjør dessverre at den ikke sitter like godt. Det er heldigvis ikke så farlig når man har hjemmekontor, så jeg synes den fungerer utmerket som hverdagsleppestift.

Om kvelden drikker jeg gjerne lakristeen «Three Licorice» fra Pukka. Så varmende og fyldig og god.

Jeg har lest ut boka Harpiks av Ane Riel, selv om jeg prøvde å bruke lang tid på den. (Fikk den av Aschehoug, forresten! Takk!) Fra første side var den skrudd og spennende, med godt språk og uforutsigbare vendinger. En mørk og makaber fortelling som passet meg utmerket.

Kaffekapselen Linizio Lungo fra Nespresso er optimal om morgenen, synes jeg. Rund og oppkvikkende!

Jeg husker ikke hvor lommespeilet kommer fra, men jeg liker at det liksom er trukket med stoff, og den isblå fargen gjør seg så godt på denne tida av året.

Litt rart å anbefale tunfisk på en blogg, eller? Det er definitivt første gang jeg gjør det, i hvert fall! Jeg oppdaget noen små bokser på butikken her en dag, og kjøpte med en hjem, og nå er King Oscars tunfisk med tomat og basilikum blitt fast inventar i matskapet vårt. Skikkelig godt i salat, til couscous eller pasta og som pålegg.

Vinen er italiensk og laget av en drue som heter verdicchio, som er litt ukjent og kanskje litt undervurdert, men som jeg liker veldig godt. Den er frisk og syrlig og smaker av sitrus og mandel. Vi fikk anbefalt produsenten Sartarelli da vi var i Roma, så vi kjøpte med oss ei flaske hjem derfra.

De gule rosene fikk jeg av Jonasflotte, og de lyste opp på bordet og holdt seg pene i lang tid.

Dessuten var det to kinofilmer som utmerket seg: Arrival (den føltes liksom tjue år gammel, fordi den tok seg god tid og var så herlig nysgjerrig og ektefølt, og historien traff selvfølgelig språknerden i meg) og Vaiana (et fargerikt og humørfylt animasjonseventyr med oppløftende moral og musikk – særlig én sang, «You’re Welcome», som jeg har vært helt hekta på i flere uker).

Det var alt, tror jeg, litt hulter til bulter! Over og ut!

– – – – –
In other words: Some of my favorites of late! The lipstick Mac Red, which has a cool shade of red and soft, silky texture. (It doesn’t stay on for as long as some of the others from Mac, but it works well as an everyday lipstick.) Three licorice,a tea from Pukka. A dark, twisted Danish novel which I don’t think has been translated into English yet, unfortunately. The Linizio Lungo capsule from Nespresso. A pretty pocket mirror. Tuna with tomato and basil (such a weird thing to mention on a blog, but I just discovered these little cans, and they are great in salads or with pasta). Wine made from verdicchio, an Italian grape with citrus and almond notes. The yellow roses my fellow gave me, which brightened up the table and stayed fresh for weeks. Also, two films: Arrival and Vaiana. That’s all for now!

For wine on ice

Denne uka belønnet jeg meg selv med noe fint. Jeg hadde vært ekstra flink en dag, og bestemte meg for å gå innom Retrolykke på Grünerløkka for å se om den gamle vinkjøleren, den som jeg hadde forelsket meg i en hel måned tidligere, fortsatt var der. I så fall skulle jeg kjøpe den i gave til meg selv. Det var den, så det gjorde jeg!

Vintage champagne cooler / etdrysskanel.comDette er min nye vintage-venn! En vinkjøler prydet med logoen til Cordon Rouge, den lett legendariske champagnen fra Mumm, som har produsert sprudlevin siden 1827.

Vintage champagne cooler / etdrysskanel.comVinkjøleren har etiketter på begge sider, og etter utformingen å dømme tror jeg at den er fra 60-tallet. Tenk, så mange feiringer den har vært med på i løpet av disse femti årene! Den kostet 450 kroner og er i god stand, men man ser at den er brukt, og det synes jeg bare er fint.

Nå har den altså flyttet inn hos oss, og fra nå av skal den få ta del i våre feiringer. Jeg gleder meg til å fylle den med isbiter og gode viner!

– – – – –
In other words: This week I treated myself to this pretty thing. I had done really well one day, so I headed towards a favourite thrift shop and vowed that if that vintage wine cooler was still available, the one I fell for more than a month ago, I’d get it. It was, and I did! It’s an ice bucket which bears the logo of Cordon Rouge, the famous champagne from Mumm, which has produced bubbly since 1827. I paid about 40 pounds for it, and judging from the logos, this cooler is from the sixties. Imagine how many celebrations it has been a part of over the last fifty years! Now it lives with us, and I’m looking forward to making it a part of ours!

Vintage champagne and metal music

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Variasjon er greia. Kontraster er gøy.

Tidligere i høst var jeg på champagne-smaking og metal-konsert på samme dag, og det er jo to ting som ligger ganske langt unna hverandre på aktivitetsskalaen, hoho!

Det var en torsdag, og ettermiddagen begynte på Aker brygge.

Bubbly and a gigJeg gikk rett forbi denne boden, selv om de hadde linsesuppe som luktet kjempegodt, for jeg var blitt lovet mat et annet sted!

Nærmere bestemt på Louise, hvor det var dekket bord blant lanterner og alskens maritime saker.

Bubbly and a gig
Bubbly and a gig

Jeg satt sammen med flinke vinfolk og følte meg som en spurv i tranedansen, og fikk servert diggbar vegetarlasagne. Med champagne til, så klart, for å smake på den var jo hele poenget!

Bubbly and a gigDe edle dråpene var det vinhuset Palmer & Co som sto for, og etter maten fikk vi en liten innføring i deres tradisjoner og produkter.

Bubbly and a gigDe skjemmet oss bort med tre viner til, og den eldste var fra 1985! Det er nok den mest komplekse champagnen jeg har smakt. (Muligens også en av de dyreste, så det blir nok ingen egen flaske med det første.)

Bubbly and a gigEtter smakingen (takk til Palmer Wine for god mat og drikke!) rakk jeg å ta en rask kaffe med søsteren min, som tilfeldigvis jobber i nærheten, før jeg gikk ut igjen i skumringen.

Bubbly and a gigSnart var det tid for konsert, og jeg krysset sentrum – som på dette tidspunktet fortsatt hadde høstfarger – for å treffe Jonasflotte. På veien lot jeg meg sjarmere av den gamle kiosken, som visstnok er fra rundt 1913!

Bubbly and a gigVi møttes på Marmaris for å spise falafel til middag, men den glemte jeg å ta bilde av. Det er jo ikke særlig fotogen mat, så det er kanskje like greit.

Etterpå gikk turen til Sent(r)um Scene, hvor vi skulle se Kvelertak! Det er et av våre felles favorittband!

Bubbly and a gigKameraet mitt ble inndratt ved inngangen, så resten av bildene er tatt med mobiltelefonen, men det får gå. Sentrum Scene er i hvert fall byens beste konsertsted, synes jeg! Salen er akkurat passe stor, man kan velge mellom stå- og sitteplasser, gulvet skråner slik at alle ser, de har mange barer rundt omkring, og ikke minst er det skikkelig god lyd. Den flotte art deco-stilen er toppen av kransekaka.

Gig / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg var tidlig ute for å sikre oss gode plasser nede på gulvet. Vi kjøpte øl, som mobiltelefonen min nektet å fokusere på.

Gig / etdrysskanel.comDet var The Dogs som fikk æren av å varme opp, og de gjorde en veldig god jobb, og var helt tydelig glade for å være hjemme i Oslo.

Gig / etdrysskanel.comVi fikk altså hund til forrett, og så var det tid for hovedrett, i form av ugle!

Gig / etdrysskanel.comDet er kanskje ikke så lett å se, men vokalisten har på seg ei slags ugle-lue, og Kvelertak pleier å ha ugler som pynter opp på scenen eller pryder albumene sine.

Bandet var i form, som vanlig, og konserten var fet og festlig. Jeg tror dette var min sjette eller sjuende konsert med dem, men det er like gøy hver gang!

Gig / etdrysskanel.comPyro, altså. Slår aldri feil.

Etter en heftig konsertopplevelse tok Jonasflotte og jeg toget hjemover, og jeg sa meg storfornøyd med dagen.

Det er gøy å gjøre vidt forskjellige ting, synes jeg, og slik få utløp for ulike sider av personligheten sin!

– – – – –
In other words: I’ve said this before, but let me repeat it. I love variation! Contrasts are fun! Earlier this autumn I went to a champagne tasting and a metal concert on the same day, and those things are arguably far apart on the activities scale. The tasting was at a maritime restaurant, where I was served lovely veggie lasagne, and the champagne was by the producer Palmer & Co. They spoiled us with lots of great bubbly, some of which was really old. The oldest we had was from 1985, and it might have been the most complex champagne I’ve ever tasted. After the meal and the tasting I headed back out to meet my boyfriend, and at this point there were still leaves on the trees. We met, had a quick bite and then headed to the venue to see one of our favourite bands, Kvelertak! My camera was taken away from me at the entrance, so the photos from the gig are taken with my cellphone, but you get the idea. The venue has a great art deco style, and we had beer (that my phone camera refused to focus on), and the warm-up act was good, and the main course was great. Awesome music, an owl hat and pyro! Fun! I was so happy with this day, because different things let you express different sides of your personality.

Three rosé wines for late summer days

Spring deluxe

Ferien er kanskje over, men det er ikke sommeren! Nå er det tid for å få mest mulig ut av sola og stemningen. Samtidig begynner det å bli mørkere om kvelden, og det ligger et kjøligere drag i lufta, så det kan passe bra å bytte ut hvitvinen. Det føles kanskje litt tidlig å finne fram ei rødvinsflaske, men hva med en mellomting, som er både frisk og fyldig? Rosa viner passer ypperlig på denne tida av året!

Rosé er dessverre stadig undervurdert. Mange forbinder det fortsatt med sukkersøtt kliss eller syntetiske fruktsmaker, og ser det mer som noe tenåringer tyller i seg på fest enn som et seriøst produkt. Heldigvis finnes det skikkelig gode greier av høy kvalitet som kan endre på assosiasjonene og omvende skeptikerne! De følgende vinene kommer alle fra Frankrike, og vi vet jo at franskmenn tar vinen sin på alvor…

Her kommer tre rosétips til sensommerdagene!

Bandol
Vi begynner i Provence, en region sørøst i Frankrike som kanskje er mest kjent for sin lilla lavendel og – ja, nettopp – sin rosa vin. Her brukes klassiske rosédruer (mourvèdre, grenache og cinsault) til å lage viner som er lyse i fargen og sofistikerte i stilen. Ikke la deg lure av det bleke utseendet – bandol smaker mer enn man skulle tro! Her er det jordaktige innslag mot røde bær, og god balanse mellom syrefriskhet og fylde.

Pinot noir fra Loire
Dette er lett å huske, ettersom det rimer! Loire-dalen ligger nordvest i landet og er mest kjent for hvitvin, men mange av produsentene lager også rosé. Da brukes gjerne pinot noir, en kresen druesort som er krevende å dyrke, men som gir stort utbytte når den trives! Se gjerne etter ordet «Sancerre» på etiketten – da kommer vinen fra et avgrenset og anerkjent område i Loire. Slik rosé er lett og elegant, og har ofte en spennende mineralsk aroma i tillegg til friske frukt- og bærtoner.

Tavel
Denne varianten lages sør i Rhône – med andre ord i en av de mest prestisjetunge vinregionene i verden. Her tar de ikke lett på vin, og i Tavel-området produseres faktisk utelukkende rosé! Denne vinen har sterk farge og intens smak. Dessuten har den ofte ganske høyt alkoholinnhold og noen tanniner i tillegg. Dette gjør at den fungerer godt til mat, men står veldig støtt på egne bein. Den er mer kompleks, kraftig og krydret, mer høylytt, enn mange andre rosa viner. Tavel er kanskje den tøffeste i klassen!

Gode roséviner koster naturlig nok litt mer enn de søtere, simplere utgavene. Er man villig til å bruke rundt 160 kroner på ei flaske, får man alle sortene som er nevnt her. Noen av disse vinene er dessverre ikke alltid tilgjengelige på Vinmonopolet, men hvis man spør seg for, kan man få anbefalt andre seriøse roséviner som har lignende karakter eller kommer fra nærliggende områder. Her er det bare å smake seg fram…

Det er mye god rosa vin der ute, og forhåpentlig har vi en lang og varm sensommer foran oss! Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: Rosé wine is perfect for late summer! Some people don’t take pink wines seriously, because they only picture sickly sweet stuff with lots of synthetic fruit flavour, but there is some really good quality stuff out there. I have three recommendations, all from France (and we all know the French are serious when it comes to wine): Bandol from Provence, which is bright and sofisticated and often a little earthy, pinot noir from the Loire valley, which is light and delicate and tends to have mineral notes, and Tavel from the Rhône region, which is stronger and bolder and often a bit spicy. Cheers!

Three white wines to try this summer

Three wines to try this summer / etdrysskanel.com

Hvitvin! En selvfølge på denne tida av året, og min personlige favoritt!

Når man skal kjøpe ei flaske å ta med i parken eller på sommerfest, blir det ofte til at man velger noe trygt. Kanskje en vin man vet at man liker, eller «noe rimelig chardonnay» for å være på den sikre siden – eller eventuelt «den med blomster på etiketten» for at den skal ta seg godt ut på bildene, hoho.

Her kommer tre tips til sommerlige hvitviner som jeg anbefaler! Kanskje er det noe du ikke har smakt før?

Vinho verde
Dette er et vinområde helt nord i Portugal. Her produserer de både rød og hvit vin, men nå tar vi for oss den hvite (enda navnet betyr «grønn vin»)! Ulike druer blir dyrket i denne delen av landet, men alvarinho og loueira er blant de mest brukte. Vinho verde kjennetegnes gjerne av en syrefrisk smak og en lett perlende følelse i munnen. Herlig forfriskende! Den drikkes ung (det er derfor den kalles grønn), og det gjør den rimelig – alltid en bonus. Denne vinen fungerer svært godt på egenhånd, men er ganske enkel å pare med spiselige ting, så den kan fint brukes til forretter og fingermat, eller hvis man skal på piknik.

Riesling
Greit nok, de fleste har sannsynligvis både hørt om og smakt riesling, men jeg tar den med likevel fordi jeg synes den er litt undervurdert. Det er en tysk vindrue som er intens, fruktig og karakteristisk på smak. Den har dessverre fått dårlig rykte blant mange nordmenn, fordi den brukes til å lage sukkersøte, billige viner som folk drikker seg fulle på i ungdomstida (Black Tower og Liebfraumilch ser forlegent i gulvet). Heldigvis kan den også bli til komplekse, spennende og langt mer sofistikerte saker! Den beste rieslingen kommer gjerne fra områdene rundt elvene Rhinen og Mosel i Tyskland, og fra Alsace-regionen i Frankrike. Riesling er en av hvitvinsdruene som egner seg best til lagring, fordi den har et høyt naturlig innhold av syre, og etter noen år blir den rund og kompleks, og utvikler gjerne interessante smaksnoter som minner om petroleum, altså olje. Det høres kanskje rart ut, men jeg synes det er kjempegodt! (Det er dessuten verdt å prøve for dem som kanskje ikke kjenner denne siden av en såpass utbredt drue.) Riesling med litt sødme kan passe supert til sushi!

Soave
En italiensk klassiker, fra Veneto-regionen i nordøst. Flere druer blir brukt, men vinen må inneholde mest garganega for å gjøre seg fortjent til navnet soave. Resultatet er gjerne lett og elegant, med sitruspreg og en mandelaktig bitterhet mot slutten. Står det classico på etiketten er vinen fra et historisk avgrenset område og sannsynligvis av bedre kvalitet, så da kan det være verdt å betale litt ekstra. I Veneto-regionen bruker de gjerne soave som matvin, blant annet til lette, vegetariske pastaretter og til risotto.

Alle disse vintypene er å finne i basisutvalget på vinmonopolet til mellom hundre og hundreogfemti kroner. Hurra!

Portugal, Tyskland og Italia – ikke bare fine land å feriere i om sommeren, men fine land å drikke sommervin fra.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: Three wines I recommend for this summer! Vinho verde from Portugal, which has a crisp acidity and often a slight fizz, and is great for apetisers or on a picninc. Riesling, which is a German grape that most people know – but have you tried one that’s stored for a few years and has that interesting, delicious hint of petroleum? Soave from Italy, made from garganega grapes, which often has a citrusy and almondy aroma – great for light pasta dishes and risotto. Cheers!

Eight basic wine tricks and tips

Damer og druer 2014

Nå er det på tide at vinstudiene mine begynner å komme dere til gode, vel?

La meg servere åtte enkle tips og triks som kan gjøre vin enda bedre og morsommere!

Hold i stetten
Ja, dette er basic stuff, men det er en grunn til at vinglass er utstyrt med stett. Flere grunner, faktisk:
Analyse av vin begynner med utseendet, men man ser jo ikke stort når fingrene er i veien. Man vil ha hånda på avstand, for lukt av håndkrem, neglelakk eller andre ting påvirker opplevelsen av vinen. Stett gjør det lettere å slynge vinen rundt, slik at den «åpner seg» og fyller glasset med aroma. Kroppsvarmen din øker temperaturen på vinen når du holder rundt selve klokka.
Bruk glasset slik det er ment å brukes, så får du mer ut av vinen som er oppi det.

Lufting
Dette er heller ikke nytt for alle, men det er viktig, så jeg nevner det likevel. Det er kjedelig å åpne en fin vin og bli skuffet, fordi den er stram og ikke har fått lufte seg. Se på det som en god strekk etter en lang lur – vinen må få våkne opp etter å ha sovet på flaska! Da holder det ikke å bare fjerne korken og la flaska stå på kjøkkenbenken en stund. Poenget er at vinen skal komme i kontakt med luft, og det er jo ikke mye som slipper til på denne måten… Hell vinen ut av flaska, over i en karaffel eller rett i glasset, og slyng den rundt en stund.

Sedimenter er greit
Jeg kan huske å ha klaget på vin med sedimenter i på restaurant, fordi jeg trodde det var noe galt med den. I dag vet jeg at det som oftest ikke er tilfellet, så lenge vinen smaker som den skal. Tvert imot kan det faktisk være et kvalitetstegn, fordi det betyr at vinprodusenten har valgt vekk enkelte kjemiske prosesser for å bevare vinens smak og egenart i størst mulig grad. Da kan små sedimenter og krystaller oppstå etter at vinen blir tappet på flaske, og det er både helt naturlig og helt ufarlig. (Bunnfall i lagringsvin er en annen sak, og det unngår man ved dekantering.)

«If it grows together, it goes together»
Dette er en veldig generell huskeregel, med modifikasjoner og unntak, men den kan være til god hjelp når man skal finne vin til maten. Hvis du skal spise tapas, så velg en spansk vin, gjerne fra området der skinka eller osten kommer fra. Skal du spise fransk mat, så finn en fransk vin, gjerne fra distriktet der matretten oppsto. Står det italiensk mat på menyen, så velg en italiensk vin, gjerne fra samme region som maten. I de store mat- og vinlandene drikker man lokal vin til lokal mat, og slik har det vært i århundrer, og det skal man ikke kimse av.

Det i glasset bør være søtere enn det på tallerkenen
En kjekk tommelfingerregel når man skal ha vin til frukt, desserter og andre søte saker. Velg en søt vin eller en dessertvin, ettersom sukkerinnholdet i slike ting får vinen til å virke mer syrlig og bitter i forhold. Det gjelder musserende vin også – den kjente kombinasjonen «jordbær og champagne» er faktisk ikke særlig vellykket rent smaksteknisk, fordi de søte bærene gjør vinen syrligere! Oliven og champagne, derimot, er kjempegodt sammen – og jordbær fungerer fint til en søt sprudlevin.

Bobler går til alt
Det finnes unntak her også, men de er ganske få, så er du i tvil om hva du skal drikke til maten: Velg noe som sprudler. En musserende vin av god kvalitet (helst laget med den tradisjonelle metoden) har struktur og lengde som takler det meste, og en kompleksitet som gjør at den passer godt til nesten alle smaker.

Bruk bestillingsutvalget
Det store skattkammeret. Det er så vidunderlig mange viner tilgjengelig for oss, som ikke står framme på polet! Mange har høy terskel for å bestille noe, men det er så enkelt og greit – bare fortell ditt lokale pol hva du har lyst på, og så skaffer de det på kort tid, uten ekstra kostnad. Hvis det er noe du ikke finner i hylla, så spør om det finnes i bestillingsutvalget, eller søk deg fram på Vinmonopolets nettsider.

Kjøleskapshalvtimen
Dette lærte jeg av Liora! Vi drikker gjerne vinen vår enten litt for varm eller litt for kald – rødvinen i romtemperatur og hvitvinen rett fra kjøleskapet. Dette påvirker smakene, og derfor er det lurt å gjøre følgende: Ta hvitvinen ut av kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den, og legg rødvinen inn i kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den!

Håper disse grunnleggende tipsene kan komme noen til gode – dette er sånt jeg skulle ønske at jeg alltid hadde visst, hoho.

Skål, dere!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: It’s time for wine! Here are seven basic wine tricks and facts I’d like to share with you! (The eight one above only applies to Norwegians, you see.)
 – Take white wine out of the fridge a half hour before drinking it, and put red wine into the fridge a hald hour before drinking it. This gives the wines a more correct temperature. – Hold the stem of the glass, not the bowl. Otherwise, your hand will make it difficult to see the wine and swirl it about (and those two things are important when assessing what it looks and smells like), and your body heat will also warm up the wine. – Let the wine breathe. This is nothing new, but it’s not enought to just remove the cork and let the bottle sit on the kitchen counter for ten minutes. The wine needs to get in countact with air, to «wake up» after «sleeping» in the bottle; think of it as a good stretch after a long nap! Pour the wine into a carafe, or just into the glass, and swirl it about until you can tell that the aromas are developing and opening up in there. – The wine should be sweeter then the food. This is a general rule when pairing wine with fruit or desserts or other sweet things, since the sugar content in them makes the wine seem more sour or bitter. – «If it grows together, it goes together.» This is a generalisation which will not always work, but it can make it easier to choose a wine to drink with food. If you’re having tapas, go with a Spanish wine. With a French meal, have a French wine. If Italian is on the menu, find a wine from Italy. If you know which part of the country your dish is from, even better. In the major wine countries the drink local wine with local food, and they know how it’s done. – Sediments are fine. Some crystals or sediments turn up in wine after bottling, but if it tastes good, there is nothing wrong with it, and this is natural and harmless. – Bubbles work with everything. Generally, if you don’t know what to drink with your food, a good quality sparkling wine (preferally made by the traditional method) has enough structure, length and complexity to work with most foods. Cheers!

About studying wine

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

Studying wine(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Wine studiesForelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

Studying wine(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Studying wine
Studying wine
Studying wine

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

WineAnalyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Studying wineDet er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Studying wineBildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Studying wineLegs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Studying wine
Wine
Wine
Wine
Wine

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke  fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

WineDessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

WineAmbisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!