In my hair

Her kommer to tips til toppen – det ene er en slags life hack, vil jeg hevde!

In my hair / etdrysskanel.comFørst har vi sjampoen og balsamen jeg bruker for tida, fra The Body Shop, i serien Fuji Green Tea. Jeg synes disse lukter godt (uten å lukte for mye!) og får håret til å føles ordentlig rent og lett. Sjampoen skummer godt, og begge er drøye i bruk. Dette er ikke egentlig volumprodukter, men jeg synes de gir volum likevel, noe som er en stor bonus i mitt tilfelle – og ifølge ekspeditøren er det fordi de inneholder litt salt. Det funker for meg, det er jo bedre med salt enn med en masse syntetiske stoffer man ikke kan uttale navnet på eller aner hva er for noe… Det er forresten praktisk å kunne kjøpe flasker i forskjellige størrelser, for ingen har vel noen gang hatt behov for like mye balsam som sjampo, og det skader heller ikke at de er laget av resirkulert plast, så klart.

Hva er så den lille greia til høyre? Jo, nå skal dere høre. Det var en sånn liten smoothie-shot, som jeg kjøpte en dag jeg følte meg pjusk, med planer om å vaske flaska, stikke hull i lokket og bruke den til akkurat dette formålet. Jeg bruker den som ei krydderbøsse, og den inneholder en slags hjemmelaget tørrsjampo! Jeg har brukt tørrsjampo mellom hårvask i flere år, sånn fra sprayboks, men jeg har aldri tenkt på hva den egentlig inneholder. Ser man nærmere på innholdsfortegnelsen, er den selvfølgelig full av ekle kjemikalier med lange navn og tvilsomme langtidseffekter. Jeg pleier ikke være så opptatt av sånt, men her er det jo snakk om produkter som jeg gnir inn i hodet mitt. Altså, hjernen min sitter der! Om jeg kan unngå noen syntetiske stoffer, vil sikkert nervesenteret mitt takke meg om femti år.

Jeg snublet over en artikkel der det sto at potetmel kunne brukes som tørrsjampo. Haha, så herlig hippie-aktig! Dette måtte jeg prøve. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før, egentlig? Vi har alltid potetmel i skapet, jeg har jo nevnt tidligere at vi bruker det som flekkfjerner, fordi det trekker til seg fuktighet på en utrolig effektiv måte. Ja, nettopp! Jeg har altså fylt denne lille bøssa med potetmel! Jeg har også tilsatt en liten teskje med rent kakaopulver, sånn man baker med, for at fargen skal bli litt mer lik hårfargen min. (Er man blond, er det ikke nødvendig, men da får man ikke den svake kakaolukta som bonus, hoho.) Når jeg så skal tørrvaske håret, bare strør jeg litt i hodebunnen, slik jeg ville brukt tørrsjampo fra sprayboks. Jeg gnir det inn og lar det virke i noen minutter, og så børster jeg det ut. Det funker som bare det!

Nå har jeg hatt følgende rutine den siste måneden: Jeg vasker håret én gang i uka, som regel i helga, og bruker hjemmelaget tørrsjampo i mellomtida. Jeg er kjempefornøyd! Anbefales herved!

– – – – –
In other words: I just want to show you the hair products I use these days, which I’m very happy with. The Body Shop shampoo and conditioner smell good, but not too much, and they leave my hair feeling properly clean and light, and they also give me volume. Accordning to the cashier that’s because they contain a little bit of salt – and hey, that works for me, I’d rather have a bit of salt in there than something synthetic I can’t pronounce. That thought made me check the list of ingredients on my dry shampoo, the kind that comes in a spray kind, that I’ve been using between washes for years. It contains lots of nasty chemicals with long names and unknown long-term effects. Usually this isn’t something I’m too worried about, but these are products I’m rubbing into my head. Hey, my brain is in there! If I can cut down on some synthetic stuff now, my nerve centre might thank me in fifty years. So, I’ve made my own dry shampoo! I read numerous places that potato flour works, since it soaks up moisture – and in fact, we always have it on hand, I’ve mentioned here beofre that we use it as a stain remover, precisely for that reason. Why have I not thought of this before? I poked holes in the cap of a little blastic bottle to make a shaker, and filled it witl potato flour – plus a teaspoon of cocoa powder, the pure kind that you bake with, to get a colour that’s closer to my hair. That’s it! I’ve used this stuff as dry shampoo for the last month, and it really works. I just sprinkle it on, rub it in, let it work for a few minutes and brush it out. I can wash my hair once a week and use this inbetween, and I’m very happy with this new routine. Recommended!

A very grateful Gryffindor

Herlighet, dere. Tusen takk.
Jeg har fått så mange gode ord den siste uka. Her på bloggen, på Facebook, på Instagram, på telefon, på SMS. Fra inn- og utland, på norsk og engelsk. Fra nære venner, fra familiemedlemmer, fra folk jeg gikk på skole med for ti og tjue år siden, fra trofaste lesere, fra fremmede. Fra folk som bryr seg, folk som kjenner seg igjen, folk som har tatt seg tid til å uttrykke støtte, som sier fine ting om teksten og om hun som står bak den. Det betyr enormt mye for meg, jeg er helt overveldet. Det tar meg lang tid å svare alle sammen, jeg har måttet ta pauser og legge det vekk litt, jeg har sittet med tårer i øynene og lest hvert eneste ord. Tusen, tusen takk.

Det var skikkelig skummelt å publisere dette innlegget om selvbilde, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Som regel er man aldri alene om det som er vondt og vanskelig – både heldigvis og beklageligvis. Mange har valgt å dele sine egne erfaringer, sine egne tunge tanker, med meg. Det gjør meg ydmyk og nesten beæret. Takk for tilliten. På den ene siden er det fint å vite at man ikke er ensom om noe, og på den andre skulle jeg ønske at ingen av oss trengte å gå rundt og føle at vi ikke er bra nok. Egentlig er vi jo det, alle som én, selv når det ikke føles slik. Dessuten er vi altså sammen om dette.

Jeg har også fått mange interessante tilbakemeldinger fra folk som tolker situasjonen på ulike måter, fått en del tankevekkende og inspirerende innspill, og til og med noen velmente smekk på lanken. Tenk å ha så reflekterte og omtenksomme lesere? Som både støtter og utfordrer meg? For et enormt privilegium. Jeg setter så stor pris på det, dere aner ikke. Jeg skal samle alle de fine tingene jeg har fått høre den siste uka, og lese dem på dager når jeg har mest lyst til å gjemme meg, hihi. Jeg tipper at det vil komme flere slike dager, men jeg håper og tror at jeg er blitt sterkere av den verste perioden der, og at jeg aldri vil havne så langt nede igjen. (Om det skulle skje, vet jeg nå at jeg kan snakke med noen om det.) Tvert imot skal jeg jobbe videre med dette, og prøve å klatre stadig høyere. Jeg vet at jeg har dere i ryggen, og den tanken gjør meg helt varm av glede.

Mange skriver at jeg er modig som deler. Det er snilt sagt av dere. Jeg har faktisk fått høre det ganske jevnlig helt siden jeg var liten. Jeg har jo som regel gjort alltid det jeg har hatt lyst til, gjort min egen greie og gått min egen vei, selv om det har vært skummelt – samme om det har vært snakk om å stå på scener, flytte til nye byer og land alene, gå mot strømmen som frilanser eller skrive om tunge temaer. Det er jo verdt det, nesten helt uten unntak, å utfordre seg selv litt. Det er kanskje ikke tilfeldig at jeg er en griffing, hoho.

Jeg har kjøpt en presang til meg selv, noe jeg har ønsket meg i… tja, femten år? Det er en geeky gave, selvfølgelig. Det begynner å bli lenge siden sist jeg kjøpte noe nytt, men jeg har ikke klart å finne det brukt, hverken i bruktbutikker eller på nett, selv om jeg har vært på utkikk i månedsvis. Akkurat i disse dager er det uansett ekstra fint å kunne støtte lokale forretninger. Derfor gikk jeg til Outland og kjøpte meg et offisielt Harry Potter-skjerf, en kopi av de man ser i filmene, som viser hvilket Galtvort-hus jeg tilhører. (Ifølge Rowlings egen Valghatten-test, så klart, fra tida da det fortsatt het Pottermore.) Jeg tok det flotteste og dyreste de hadde, the deluxe edition, fordi jeg fortjener det, muaha.

Gryffindor / etdrysskanel.com Griffing-skjerfet gir meg mye glede. Vi går turer – i god avstand fra andre – i den varmende vårsola. Jeg føler meg altså så fin i det!

Til meg, fra meg, fordi jeg er modig.

Gryffindor / etdrysskanel.comForresten: Om dere ser meg ute i byen, kom gjerne bort og si hei! Det er faktisk en del folk som har skrevet at de har hatt lyst til å hilse på, men ikke har turt. Jeg blir alltid veldig glad! Det er så fint å vite at dere finnes der ute, og jeg har alltid klemmer til dem som vil ha!

Jeg føler meg så heldig, dere. Jeg har åpenbart verdens beste lesere og støttespillere, og jeg er så takknemlig.

——
In other words: Oh my goodness, you guys. The support I have received this past week, since publishing this post, has been overwhelming. Here on the blog, on Facebook, on Instagram, by phone, by text. From friends and family, from old acquantances, from loyal readers, from strangers. It has been heartwarming, and it means so much to me. Many people have also shared their own stories, and I feel humbled and honoured by that. We are not alone, and that’s good to know, although I wish none of us had to walk around with these feelings of inadequacy. Insecurities are a part of human nature, I guess, and we’re in this together. I am going to take all your kind words with me going forward, I’m going to continue working on myself, continue climbing. I know there will be lots of more tough days, but I hope it will never get as bad as it was, and if that should happen, I now know that I can talk to people about it. I have also gotten many interesting comments from people who see the situation in a different light, offering new perspectives, and I’ve even received a few friendly, but stern words. I’m so fortunate to have people who care, people who support me and people who challenge me. I appreciate it more than I’m able to express. A lot of people say I’m brave. I’ve actually heard that quite a bit throughout my life, since I’ve always done my own thing, moved around and found my own path. Maybe it’s no coincidence that I’m a Gryffindor! After publishing the post I bought myself a present. A geeky gift, of course. I went to a local shop (they need us in these strange times) and purchased an official Harry Potter scarf that represents my Hogwarts house, a replica of the ones they wear in the films. I have wanted one for what, fifteen years? I even sprung for the deluxe edition, because I deserve it, muaha. Now we take walks – in a good distance from other people – in the spring sunshine, and it makes me so happy. To me, from me, for being brave.
I feel so fortunate, my friends. I clearly have the best readers and social circles in the world, and I’m so grateful.

Le beret

I vinter har jeg holdt varmen med et nytt, gammelt hodeplagg.

Beret, basker, alpelue… Kjært barn har mange navn!

Le beretI dette tilfellet ser man helt tydelig at det er snakk om en «beret de luxe», hoho – og Hoquy er visst et sånt klassisk merke som folk har satt sin lit til i generasjoner, fra en produsent som har eksistert i over 150 år.Le beretLua er laget i Frankrike, i Pyreneene, på tradisjonelt vis. En liten bit av Baskerland, som nå har funnet seg til rette hos meg.

Le beretJeg er egentlig ikke så glad i å ha noe på hodet, men siden denne er såpass stor og uformelig, har det liksom ikke så mye å si hvordan den legger seg. Er det ordentlig ruskevær, kan jeg stappe inn alt håret mitt så det ikke blir vått, og om jeg savner Paris litt ekstra mye en dag, kan jeg ha den litt på snei. Jeg har flere ganger fått høre at jeg ser fransk ut i den – til og med fra en ekte franskmann, haha. Det har jeg ikke noe imot!

Noen husker kanskje at jeg får helt hetta av ull, men ettersom lua har fôr og linning, går det faktisk helt fint. Denne godbiten fant jeg på Fransk Bazar på Grünerløkka, kanskje landets beste butikk for frankofile! Jeg kjøpte den for 250 kroner, og det synes jeg den er verdt, for slike koster gjerne to eller tre ganger så mye om man kjøper dem på nett. Denne er dessuten vintage, men i perfekt stand og ypperlig kvalitet, og jeg håper den kan holde meg varm i toppen i mange tiår framover!

– – – – –
In other words: I have a new, old hat! A real vintage beret from the Basque country in France! I found it in a great little specialty shop in town, Fransk Bazar, and it has kept my head warm this winter. I bought it for 250 kroner, which is half or one third of what I’d have to pay online. I like that it’s slightly oversized, so that I can fit all my hair in it if I don’t want to get it wet, and that I can change how I wear it with my mood. Besides, it makes me miss Paris a little less! (I have been told several times that it makes me look French, and I definitely don’t mind, haha.) It is pure wool and excellent quality, so I look forward to sporting this in cold weather for decades to come!

Four recent finds

Titt-tei! I dag vil jeg bare vise fram noen fine bruktfunn jeg har gjort i det siste!

Finds / etdrysskanel.comJeg har lenge vært på utkikk etter et speil til gjesterommet vårt. (Når man overnatter et sted, er det liksom greit å kunne sjekke sovesveisen om morgenen!) Det var ikke så lett å finne det rette, for jeg ville at det skulle være rundt, og så måtte det ha rett størrelse og ikke stå for mye ut fra veggen. Dessuten ville jeg helst at det skulle være gammelt, ikke bare fra fjorårets IKEA-kolleksjon, og så måtte det være i god stand – ganske mange speil får seg jo en smell eller to, og noen flekker eller sprekker, i årenes løp! Derfor er gamle speil ofte dyrere enn man skulle tro, så det tok meg en stund å finne det rette. Til slutt fant jeg det hos Retrolykke herre på Grünerløkka. Speilet er rundt og har helt rett størrelse, det gjør ikke for mye ut av seg, og det har ikke så mye som en ripe noe sted. Det morsomste er at det kommer fra Finland og er merket med Finnmirror, og det er 40 år gammelt! Jeg betalte 350 kroner, og er kjempefornøyd.

Husker dere kjolefunnet jeg nevnte i dette innlegget? Her har vi Mossekjolen, hoho!

Finds / etdrysskanel.comDenne vintagevennen kostet 149 kroner på Fretex, og den eneste mangelen var at beltet var borte. Jeg visste at jeg hadde flere muligheter hjemme, som dette hvite silkebåndet. Jeg er veldig fornøyd med denne kjolen, for slike enkle plagg til sommerbruk er ikke lette å finne i god stand – de får jo gjennomgå når det brukes til hverdags og fest i flere tiår. Ekstra gøy er det når de gamle lappene fortsatt sitter i, og det er stas å finne gamle klær som er laget i Norge!

Finds / etdrysskanel.com
Finds / etdrysskanel.com

På et marked i nabolaget fant jeg fire eggeglass i porselen med klassisk, håndmalt mønster! Jeg betalte en tier per stykk.

Finds / etdrysskanel.comVi hadde faktisk ikke eggeglass fra før, men nå kan jeg spise egg med gastromat til søndagsfrokosten, som i barndommen.

Så har vi det største og dyreste kjøpet jeg har gjort på lang tid. Et nytt kamera!

Finds / etdrysskanel.comDet vil si, et veldig pent brukt kamera. Jeg tenkte lenge og vel på hvilke funksjoner jeg ønsket at et kompaktkamera skulle ha, og fant ut at et G5X trolig ville fungere. Det har roterbar skjerm, slik jeg er vant til, og det var viktig for meg å finne noe med fysisk zoom, mulighet for manuell fokusering og ikke minst en ordentlig søker. Denne kameraten (haha) har alt sammen, og i tillegg synes jeg den er fin å se på – en kjekk bonus. Utsalgsprisen i nettbutikken til Canon er 7500 kroner (altfor mye!), men jeg fant et på Finn.no som nesten ikke var brukt i det hele tatt, som kom i esken med alt utstyr og var helt som nytt, og betalte 3500 kroner i stedet. Et veldig godt kjøp, spør du meg! Nå har jeg brukt noen dager på å gjøre meg kjent med kameraet, og det virker lovende så langt. Det er lite og nett, særlig sammenlignet med speilrefleksen min, og jeg håper vi kan bli gode venner. Spennende!

Nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg kjøpte noe helt nytt, og det føles kjempebra. Jeg blir så glad av fine bruktfunn!

– – – – –
In other words: Today I just want to share four second hand finds! I’ve been looking for a mirror for our guest room, and at a local thrift shop I found the perfect one – round, just like I wanted, in a white frame which matches the wall, and in excellent condition. The coolest thing is that it’s from Finland, and it’s forty years old! Then there’s the dress I mentioned in this post, which I found in a charity shop, a very cute vintage frock which was made in Norway. That’s quite rare, and I love it when the old tags are still on the garments! Next I found four egg cups in porcelain with a pretty hand-painted pattern, at a little market in the neighbourhood. We didn’t have egg cups, so now our Sunday breakfasts have leveled up! Lastly, the biggest and nost expensive thing I’ve bought in a while – a new camera! That is, a used camera which looks and acts like it’s brand new. I did some research and found that the G5X from Canon had everything I wanted from a compact camera. A new ones costs more than 800 dollars / 650 pounds, way too much for me, but I found this at an online marketplace. The owner had hardly ever used it, and it came with the box and all the extra equipment, and I paid a little less than half of the original price. A catch! Now I’ve spent a few days getting to know my new companion, and it looks promising so far. Fun!
It has been a loong time since I last bought something entirely new, and that feels great. Second hand finds make me so happy!

Berry good lipstick

Nå vil jeg bare tipse om en leppestift jeg liker!

Jeg har vært på utkikk etter en som er bringebærrød. Jeg ville altså ha en kjølig rødfarge som ikke var for rosa eller for fiolett. Fra før har jeg et par varmere røde, en mer lilla og en burgunderrød, men jeg følte at det var noe som manglet. Jeg har lenge blandet to farger for å få den nyansen jeg vil ha, men det måtte da gå an å finne en leppestift med den rette fargen i utgangspunktet?

Ja, det gjorde det! Den kommer fra MAC, mitt foretrukne merke, og heter D for Danger.

Lippy / etdrysskanel.comÅh, helt ny, så fin!

På leppene ser den slik ut:
Lippy / etdrysskanel.comDet er alltid vanskelig å gjengi sånt helt nøyaktig, det er nok litt for blått lys i dette bildet, men det får gå. Det er jo uansett slik at ulike farger ser litt forskjellige ut på ulike personer, så man må bare prøve seg fram. Jeg liker denne, i hvert fall! Er dere enige i at den er litt sånn bærfarget?

D for danger er lett å påføre, og dekker godt og jevnt. Den sitter godt og lenge, uten å tørke ut leppene, men er likevel lett å fjerne til kvelds. En praktisk og pen leppestift som jeg synes passer til det meste, uansett årstid, anledning og tid på døgnet, og som jeg nå bruker mye.

…og DER var grensa nådd for hva jeg har å bidra med på denne fronten, haha. For mer content om beauty, finn en annen blogg.

God helg, dere!

– – – – –
In other words: My new lipstick, D for danger from MAC! I think it’s a beautiful berry red, it’s just what I wanted. The blue light in this photo might make it look slightly cooler than it actually is, but you get the gist. D for danger is easy to apply and gives a good, even coverage. It stays put for a long time, without drying out my lips, but it’s still easy to remove at the end of the day. A convenient and pretty lipstick that works no matter the time, season and occasion, that I now wear a lot. That’s it from me, and that’s as much as I can write on the subject, haha. For more beauty content, find a different blog. Happy weekend!

The ring that should not be

I årevis har jeg tenkt «…og så tar jeg den grønne ringen», når jeg har satt sammen et antrekk i hodet. Problemet var bare at jeg aldri har hatt noen ring med grønn sten. Jeg, som er så glad i ringer og så glad i grønt! Jeg har gått rundt og ønsket meg en sånn i så lang tid, og sett den så tydelig for meg i hodet, at jeg endte opp med å tro at jeg faktisk hadde en.

Selvfølgelig skulle jeg ha en grønn ring. Etter mange år tok jeg tak, for sånn kunne det ikke fortsette. Om morgenen 1. januar sa jeg det høyt for første gang, til Jonasflotte, at jeg ville kjøpe meg en smaragd. Det skulle være en belønning til meg selv, for hardt arbeid og standhaftighet i 2018. Endelig var tida inne.

(Dette har altså opptatt meg siden nyttår, men jeg har ikke vært åpen om det, fordi jeg har vært så usikker på om det i det hele tatt ville bli noe av. Her kommer derfor en gjenfortelling av hele hendelsesforløpet, som jeg så gjerne skulle delt med omverdenen underveis! De som bare er middels interessert i nervepirrende kjøpsprosesser, kan hoppe ned til bildene, om de vil.)

Selvfølgelig gjorde jeg litt research, for jeg visste ingenting om smaragder fra før. Jeg gikk til en juvelér og spurte meg for. Jeg lærte at smaragder er sjeldne og skjøre. En stor andel blir faktisk knust når vanlige gullsmeder behandler dem uten å vite nok om dem! Jeg fikk høre at stenen burde komme fra Colombia, for der har de høyest kvalitet. Jeg ble fortalt at noen metaller, som sølv, er for myke til å brukes i smykker med smaragder – stenene må sitte godt fast, i et hardt og solid materiale. Med denne kunnskapen begynte jeg å lete.

Selvfølgelig måtte ringen være brukt. Jeg vil jo helst ikke ha noe nytt lenger i det hele tatt. Da jeg spurte meg for hos noen forhandlere av brukte smykker her i Oslo, fikk jeg høre at smaragder ikke har vært spesielt vanlige i Norge. De få som fantes for salg, var ofte veldig små, og jeg ville ha en sten med en viss størrelse. Ikke så stor at den blir upraktisk eller at den ser ut som juggel, men stor nok til at den gjør litt ut av seg. Dessuten ville jeg helst ikke ha en firkantet smaragd, selv om det er den tradisjonelle slipingen for akkurat denne edelstenen – jeg synes diamantfasongen er finere. Apropos diamant: Det ville jeg heller ikke ha. Veldig mange klassiske smaragdringer består av én smaragd omkranset av diamanter, men jeg ville bare ha selve smaragden. Den skulle altså helst både ha riktig størrelse og riktig form, og hele ringen, selv om den skulle være brukt, måtte naturligvis være i god stand. Jeg gjorde det ikke lett for meg.

Selvfølgelig var det Etsy som ble redningen! Der fant jeg en nydelig vintage-ring med én colombiansk smaragd på en hel karat, med flott fasong og klar farge. Den var satt i platina, altså ikke i gult eller hvitt gull. (Dermed ble det litt research på platina også, for det visste jeg heller ikke noe om. Det viser seg å være et edelt metall som er sjeldnere, tyngre, tettere og mer holdbart enn gull, så det var jo bare en bonus!) Den var akkurat slik jeg ville ha den, og det var noe eget ved denne ringen. Jeg kjente det i magen da jeg så på bildene. Jeg sjekket at det var returmuligheter ved kjøp, og forsikret meg om at selgeren var en seriøs aktør. Han holder til i USA, kjøper brukte smykker på estate sales over hele landet og får en gemolog til å vurdere alle varene sine. Han bor i staten Ohio og byen Dayton – som passende nok har kallenavnet Gem City. En edelsten fra Gem City, sånn måtte det bli!

Selvfølgelig var det en annen person som også ville kjøpe ringen, når den etterhvert skulle betales. På skjermen dukket det plutselig opp en advarsel i rød skrift: Én unik ring lå i to personers handlekurver! Jeg holdt på å få panikk, men beholdt roen i stor nok grad til at den havnet hos meg, ikke hos den andre personen. (Jeg håper virkelig at vedkommende fant noe annet.)

Selvfølgelig tok det flere dager før betalingen gikk gjennom. Jeg var så redd for at selgeren skulle miste tålmodigheten og velge å gi ringen til den andre kjøperen i stedet! Til slutt kom pengene fram, og ringen var offisielt min.

Selvfølgelig fungerte ikke sporingen av pakken på veien over havet, så i to uker ante jeg ikke hvor den var. Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg, men i denne perioden var jeg et nervevrak.

Selvfølgelig ble det rot i tollen, noe som førte til ytterligere en ukes forsinkelse, frustrerte telefonsamtaler og en altfor stor sum som måtte betales ved henting på postkontoret. (De tusenlappene kom heldigvis i retur fra Tolletaten, ettersom avgiften var beregnet på helt feil grunnlag.) Da jeg gikk hjem med pakka i veska, tenkte jeg: Hva om ringen er ødelagt? Falsk? Borte?

Selvfølgelig kom den altså fram til sist, mot slutten av februar, nesten en måned etter at jeg hadde funnet den og falt for den. Endelig var den hos meg! Den kom i en anonym, brun bobleplastkonvolutt.

The ring that should not be / etdrysskanel.comOppi den lå det en liten eske, og oppi den lå det et etui. (Kan noen høre Yzma si «og så legger jeg den esken i en annen eske, og så poster jeg den esken til meg selv»? Det var naturligvis det jeg tenkte!)

The ring that should not be / etdrysskanel.comInni etuiet var den, min nye forelskelse og følgesvenn. Smaragd og platina og en drøm som har gått i oppfyllelse.

The ring that should not be / etdrysskanel.comSelvfølgelig synes jeg at den er det fineste som finnes. Enkel, klassisk, tidløs.

Jeg tok den med tilbake til den samme juveléren, som bekreftet at det var skikkelige saker, og som tilpasset størrelsen for meg. Nå sitter ringen på fingeren min, og den funkler i lyset, og den gjør meg så intenst glad!

The ring that should not be / etdrysskanel.comVet dere hva som er det aller drøyeste ved denne ringen? La oss spole tilbake til den 1. januar, da jeg fortalte Jonasflotte om planen min. Da kom det fram at vi begge faktisk hadde tenkt visse tanker om ringer og sånt som de kan symbolisere. Det var overraskende, og jeg hadde ikke trodd at slike tanker skulle dukke opp hos meg. Samtidig har vi snart vært kjærester i ti år, så dette er nok sånt som kan skje, selv hos individualister. Det endte med at vi gikk gjennom den ovennevnte prosessen sammen (det var godt å være to om det!) og at når ringen endelig kom fram, ble den brukt til å stille et spørsmål. Jeg svarte ja på det spørsmålet, og nå er vi forlovet!

Det hele er ganske stort og litt skummelt og veldig surrealistisk, men når jeg kjenner etter, og tenker på at vi liksom har valgt hverandre, føles det også ganske… selvfølgelig.

– – – – –
In other words: For years I have thought «…and I’ll wear the green ring» when I’ve put together an outfit in my head. The only problem has been that I’ve never actually had a ring with a green stone. Me, who loves rings and loves green! I have wanted one for so long, and seen it so clearly in my head, that I started believing I really had one! This could not go on.
Naturally, something had to be done, and I decided to get a green ring. On the 1st of January I said it out loud, I told my fellow that I was going to buy an emerald, as a reward for my hard work and perseverance in 2018. It was finally time.
(This has been on my mind since the very beginning of the year, but I didn’t want to share for fear that it wouldn’t actually happen. Therefore, here’s the whole story! If you’re not really into detailed accounts of nervous purchase processes, haha, you can just skip to the end.)
Naturally, I had to do some research. I knew nothing about emeralds, so I went to a jeweler to learn a little about these precious stones. It turns out that they are rare and fragile. Apparently a large amount of emeralds are shattered by goldsmiths, who handle them without knowing what they are doing! The jeweler said that the stone should come from Colombia, because that’s where the best quality emeralds are found. I was also told that some metals, like silver, are too soft to properly protect emeralds, so the band had to be made of something hard and sturdy. With this knowledge I started looking.
Naturally, it had to be a pre-loved ring. I hardly buy anything new anymore. I asked around at some shops selling used jewellery here in Oslo, but they told me that there aren’t really a lot of emeralds in circulation in Norway. The ones I found were often very small, and I wanted a stone of a certain size. Not too big, so that is would be impractical or look tacky, but big enough. What’s more, I didn’t want a square stone, although that is the traditional emerald cut. I just like the diamond cut better. Speaking of diamonds, I also did not want that. Many typical emerald rings have one emerald surrounded by several diamonds, and I just wanted the one stone. Which had to have the right size and cut. I wasn’t making it easy.
Naturally, the solution was Etsy! I found a beautiful vintage ring which ticked all the boxes – it had a single, Colombian emerald of one whole carat, with the right cut and a beautiful, clear colour. It was set in platinum, not yellow or white gold. (I had to do some research again, because I knew nothing about platinum either. It turns out that this noble metal is rarer, heavier, denser and more durable than gold, which was a nice bonus!) This ring was exactly what I wanted, and there was something special about it, I could feel it in my stomach when I looked at it. I checked that there was a return policy, just in case, and that it was offered by a serious seller. He is an American, who buys vintage jewellery at estate sales all over the U.S. and has all his wares checked by a gemologist. He lives in Ohio, in the town of Dayton, which has the nickname Gem City! A precious stone from Gem City, that was clearly it.
Naturally, there was another person who also wanted the ring. When I was ready to pay for it, a warning in red popped up on my screen: There is only one of this unique item, but it’s in two people’s shopping carts! I totally panicked, but luckily I was able to keep my cool sufficiently to actually complete the purchase before the other person. (I do hope they found something else.)
Naturally, the payment took several days to go through. I was so afraid that the seller would run out of patience and give it to the other buyer instead! Luckily the money reached their destination at last, and the ring was officially mine.
Naturally, the tracking of the package didn’t work. For two weeks when it crossed the sea, I had no idea where it was. I’m not normally a person who worries, but during those weeks I was a wreck.
Naturally, there was trouble in customs, resulting in another week of waiting, frustrated phone calls and a huge sum of money having to be paid. (Luckily, that money soon came in return, since the toll fee was calculated on a wildly wrong basis.)
Naturally, it did arrive at last. At the end of February, almost a month after I’d found it and fallen for it. When I walked home from picking it up at the post office, I kept thinking: What if it’s broken? Fake? Gone? I had to open the package to find out. It came in a regular brown envelope, with a box inside, with another box inside (can you hear Yzma? I could!), and then there it was. My ring, my new crush and companion. Emerald and platinum and a dream come true.

Naturally, I think it’s the most beautiful thing ever. Simple, classic, timeless. I brought it back to the same jeweler, who confirmed that it was the real deal, and adjusted it to fit me. Now it sits on my finger, glittering in the light, making me so happy!
Do you know what the craziest thing is about this ring? Let’s go back to the first of January, when I told Jonas about my plans. Something surfaced then, some thoughts it turned out we’d both had about rings and what they can symbolise. It was surprising, I didn’t think these thoughts would come to me. The again, we’ve been a couple for almost ten years! It happens, I guess, even to individualists. We ended up going through this entire process together (thank goodness), and when the ring finally came, it was used to ask a question. I answered yes to that question, and now we’re engaged!
This whole thing feels huge and kind of scary and very surreal, but when I think about it, the fact that we’ve chosen each other, it also feels quite… natural.

The turtle dress

Her sitter jeg ved spisestuebordet og drømmer om mer dagslys utenfor arbeidstida, så det skal bli lettere å få hjelp til å fotografere kjoler. Vi har alle vårt, hoho! Det får bli selvutløser-bilder inntil videre.

Turtle dress / etdrysskanel.comLa meg presentere en av mine yndlingskjoler til vinterbruk! Ei vintage-perle i med ruter i grått, hvitt og svart, med trekvart arm, knelangt skjørt og høy, vid hals, som jeg alltid gleder meg til å kunne bruke når temperaturen synker.

Turtle dress / etdrysskanel.comDet er halsen som gjør at jeg tenker på denne kjolen som skilpaddekjolen, for dette kalles jo turtleneck på engelsk!

Turtle dress / etdrysskanel.comJeg liker den morsomme overlapp-effekten og knappen på brystet også. Stilige detaljer gjør meg glad!

Stoffet er relativt tungt og tett, så det varmer godt, og så er det ganske glatt, så det faller pent. Grått er forresten en av mine favorittfarger, i den grad det kan kalles en farge. Det er noe tidløst og elegant ved grått, synes jeg.

Turtle dress / etdrysskanel.comVet dere hva som ikke er tidløst og elegant? Kornete bilder med filter. Vel, her var lyset så dårlig og fargene så rare at det måtte til.

Turtle dress / etdrysskanel.comVi går videre. Kjolen har strikk i livet, men jeg pleier å bruke et bredt, svart belte for å markere midjen. (Dette kjøpte jeg på Fretex for en femtilapp i fjor.)

Turtle dress / etdrysskanel.comSelve kjolen er kjøpt på Frøken Dianas salonger i Oslo. Jeg er ganske sikker på at jeg brukte et gavekort, men jeg tror prisen var 550 kroner. Mye for pengene, spør du meg! Denne godsaken er i perfekt stand, og jeg ble så glad da jeg fant den! Det er ikke så lett å finne gamle kjoler som er praktiske og varme og fungerer til hverdagsbruk om vinteren. Det sitter ingen merker eller lapper i den lenger, men det gjør ikke noe.

Kjolen har innebygget underskjørt, det er viktig for en statisk type som meg. Jeg liker dessuten å ha petticoat i tillegg, som gir ekstra volum og fin fasong!

Turtle dress / etdrysskanel.comHurra for høy svinsefaktor! Skilpaddekjolen og jeg møter alltid minusgradene med et smil!

Turtle dress / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Oh, hi, I was just sitting around dreaming about more daylight outside of office hours, so that I could get help photographing dresses again. For now we’ll have to make do with bad photos I’ve taken myself with a timer. One of them even needed a tacky filter because the colours were all messed up. Please excuse these things, and let’s talk about this excellent vintage frock! I always look forward to wearing it on colder days. It is made from a tightly woven and quite heavy material, and it has three quarter length sleeves, a knee length skirt and a wide turtleneck! That’s why I call it the turtle dress. It’s warm and perfect for everyday use during the winter. I like the fun overlap and button detail in the front, and the slightly shiny grey colour with a black and white tartan pattern. The dress has a built-in slip skirt, but I like to use a petticoat as well for extra volume, and although it has an elastic waist, I also like wearing a broad belt. The belt is from a charity shop and the dress itself is from a vintage and retro store here in Oslo. The dress is in perfect condition, but has no label or brand mark – I’m guessing early seventies, though. I love it! We greet the low temperatures with a high swirly factor!