The dirndl dress

Endelig er det på tide å vise fram en ny vintage-venn! Det er tross alt oktober, og selv om det ikke blir noen stor feiring i år, kan jeg kle meg for anledningen. Jeg kjøpte nemlig en vintage dirndl da vi var i Tyskland i 2018! (Innleggene fra turen finnes her.)

The dirndl dress / etdrysskanel.com

Dette er noe ganske annet enn de knøttsmå kostymene de har på morobutikker, altså. Jeg tror mange tenker fyllefest, polyester og pupper og lår når de hører ordet dirndl, men dette er altså en klassisk og tradisjonell kjole fra den tyske landsbygda, fra fjellområdene i sør, fra Alpene.

Man ser riktignok hvor stereotypien kommer fra, da! En dirndl har stort sett alltid firkantet utringning og flatterende snitt.

The dirndl dress / etdrysskanel.com

Jeg føler meg både fin og kjernesunn når jeg har den på, haha.

Akkurat som den norske bunaden finnes dirndler i mange farger og mønstre, som varierer med hvor de kommer fra, hva de ble brukt til og hvor gamle de er. Denne er fra Bayern, og den er minst seksti år gammel! Den er i nesten helt perfekt stand, så noen har tatt godt vare på den. Mange varianter har forkle, men denne har knapper nedover fronten i stedet for i siden eller bak, og ble brukt uten.

Hver knapp er dekket med tråd i et intrikat mønster. Tenk, så tidskrevende… Detaljene på denne kjolen er helt rå!

The dirndl dress / etdrysskanel.com

Det rutete stoffet i hvitt og lilla er tettvevet, tung bomull. Skjørtet har mye volum og fôr i silke, og det er en stor, skjult lomme på høyre side.

Hvem kan vel motstå puffermer med blondekant?

The dirndl dress / etdrysskanel.com

En dirndl med slike halvlange ermer, som ikke brukes med skjorte under, var ment for vinterhalvåret. Denne kjolen er ganske god og varm, og det er ikke noe problem å bruke den utover høsten og vinteren. I fjor hadde jeg den faktisk på meg på julaften!

Bak har kjolen fine sømmer i ryggen, og det er hundre tusen folder i livet.

The dirndl dress / etdrysskanel.com

Jeg liker kjoler og skjørt med slike folder, for de legger seg så fint over hoftene, men jeg er veldig glad for å slippe å gjøre all denne jobben selv!

Det fulgte med et belte, men det er dessverre litt for stort, så jeg bruker det ikke. Det har ei tung spenne foran, som gjør at det henger framover i stedet for å sitte etter, slik meningen er, så da er det penere uten. Den enkle hjerteformen er i hvert fall veldig typisk på en dirndl, så det er hyggelig likevel!

The dirndl dress / etdrysskanel.com

Kjolen er kjøpt i München, hos Alexa. I innlegget om den dagen skrev jeg følgende:
«Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!»

Jeg snakket lenge med den hyggelige om kunnskapsrike innehaveren, og betalte altså mindre enn en femhundrelapp for denne godbiten. Fremdeles fornøyd, hihi.

Da er det bare å se drømmende ut i lufta og glede seg til neste gang man har tysk øl om hender.

The dirndl dress / etdrysskanel.com

Jeg kan jo nevne at Røør her i Oslo faktisk har et av mine yndlingsbrygg på fat akkurat nå. Nummer 27 på menyen deres er en dunkelweizen (altså et mørkt hveteøl, best of borth worlds!) fra Ayinger, som jeg smakte og falt for på samme Tyskland-tur som denne kjolen stammer fra. Et morsomt og velsmakende sammentreff!

Denne kjolen er en liten bit tysk historie, og noen har lagt ned veldig mye arbeid i å lage den, og jeg koser meg med å bruke den!

Auf Wiedersehen, mine venner!

– – – – –
In other words: It’s finally time to present another vintage frock! This one is very special, it’s a traditional dirndl from the fifties! I bought it in Germany when we were in Munich two years ago. (Read about our trip here!) It’s a far cry from the tiny little polyester costumes people wear to get drunk during Octoberfest, haha, but you can see where the inspiration came from. This is the real deal, and it has the classic squared neckline and flattering shape. The details on this dress are amazing. It is so well made, and it is almost flawless, so someone must have taken good care of it during the past sixty years! The purple and white gingham fabric is a thick, heavy cotton, the skirt is full and lined with silk, there is a large, hidden pocket on the right side, the sleeves have a nice pouf and pretty lace, and the waist has a thousand little gathers. I paid less than fifty pounds for it, and learned a lot from the cool, knowledgable lady in the shop. Apparently, this type of dirndl with sleeves was worn during the winter months, and the buttons down the front (all covered with thread, they are beautiful!) show that it was worn without an apron. It did come with a belt, but it’s too big, so I don’t wear it. I like the heavy heart shaped buckles, though, which are also very typical. So much love has been put into this dirndl dress, and I feel great in it! Auf Wiedersehen, friends!

Friday feelings (having time off and being back on track)

Nå tar jeg helg med lavere skuldre enn på lenge, og ville bare stikke innom og legge igjen noen ord til dere. Fredager og lørdager er virkelig noe heeeelt annet når man ikke jobber i serveringsbransjen! Fy søren, jeg føler meg så heldig som har fri! De to siste månedene, siden jeg sa opp sommelier-jobben, har jeg fått mer ut av helgedagene enn på mange år, og fått med meg små sammenkomster både her og der. Faktisk har jeg vært bortreist åtte helger på rad! Nå kjenner jeg at det blir veldig godt å skulle tilbringe de kommende dagene hjemme i Oslo, uten å skulle overnatte noe sted, uten å måtte pakke toalettsaker. Jeg har planer om å gå på kino med en venn i morgen, og ellers skal jeg bare ta det rolig og se hva som faller meg inn. Deilig!

En annen grunn til at jeg senker skuldrene litt akkurat nå, er at vi endelig har fått bryllupet vårt tilbake på skinnene etter avsporingen tidligere i sommer. I starten av juli fikk vi beskjed om at lokalet vårt, det helt perfekte stedet som jdet tok lang tid å finne, måtte legge ned driften som følge av pandemien. Det bare forsvant, det flotte huset som har vært rammen rundt alle planene og forventningene våre i et halvår! Dette var et hardt slag, for lokalet var den første store puslespillbrikken vi fikk på plass i vinter, og utgangspunktet for alle de andre brikkene, og dessuten hovedgrunnen til valget av by. Med ett sto vi og alle gjestene våre uten tak over hodet. Jakten på nye lokaler begynte, men det var vanskelig nok å finne det forrige stedet på grunn av våre mange kriterier – og det var ekstra vanskelig å finne ledige steder etter tsunamien av bryllup som er blitt utsatt fra denne sommeren til neste sommer. Alt var opptatt allerede! Om vi ville gifte oss i 2021 i det hele tatt, måtte vi endre datoen også. Da måtte vi selvfølgelig omorganisere alt det vi hadde ordnet fra før. Plutselig satt vi der, vi som trodde vi lå godt an og håpet vi ikke ville bli berørt av pandemien, og visste hverken når eller hvor, eller om, det ble bryllup. Jeg er over jo gjennomsnittlig emosjonell og over gjennomsnittlig strukturert, haha, så dette likte jeg svært dårlig. Uvissheten varte i seks uker, og gjorde meg ganske frynsete! Denne uka fikk vi til slutt de bekreftelsene vi trengte, fra flere hold. Vi har klart å finne nye lokaler og ny dato. Endelig! Hipp hurra! Nå kan vi be folk oppdatere kalenderen sin, nå kan vi fortsette planleggingen, nå kan jeg begynne å se for meg bryllupet i en ny ramme. (Lokalene er ikke like store og godt egnet som de forrige, men de er store nok, og de er gamle og sjarmerende. Det blir ikke sommerbryllup, slik planen var opprinnelig, det blir høstbryllup! Det kan jo være vel så fint, hihi.) Nå er vi altså tilbake der vi var, vi har mange av de viktigste brikkene på plass, og det er litt over et år igjen. Jeg gir meg selv en klapp på skulderen, og gleder meg til å kunne ta opp tråden, og jeg smiler bredere og puster lettere enn jeg har gjort på lang tid.

Friday / etdrysskanel.comSånn ser jeg ut i dag! Før lunsj var jeg ute i byen, og det føles alltid bra å ta på seg vintagekjolen, leppestiften og den lette jakka etter sommeren, synes jeg. Det er noe så forfriskende ved den litt kjøligere lufta, og ved at ting starter opp igjen etter ferien! Jeg var ute i gatene for blant annet å levere en film til fremkalling, få justert litt på brillene mine og kjøpe godt importøl til i kveld. I ettermiddag skal jeg sy opp et skjørt, og så skal jeg plukke meg ei ny bok fra bokhylla, etter at jeg leste ut den forrige i går. Så er planen min å lese og spille dataspill mens min tilkommende er på øving med bandet sitt, og så håper jeg at vi kan drikke den ovennevnte ølen sammen etterpå. En fin og avslappet fredagskveld, det passer meg helt utmerket.

God helg, mine fine!

– – – – –
In other words: The weekend is here again, and feeling lighter than I have done in a long while. For one thing, I love having Fridays and Saturdays off again, since I quit my job in the service industry. The difference is huge! Over the past two months I’ve been able to spend so much time with friends and family I hadn’t seen since before the pandemic began. In fact, I’ve been away the past eight weekends! Now I’m really looking forward to spending the next couple of days at home here in Oslo, not staying overnight anywhere, not having to pack a bag. I have plans to go to the cinema with a friend tomorrow, but apart from that I’m just going to relax and see what I feel like. What a luxury!
Another big reason for my feeling good and relieved is that our wedding planning, which was derailed this summer, is now finally back on track. What happened was that in July we were told that our venue, that perfect place that took me so long to find, had to close down because of the pandemic. All of a sudden it was just gone, the beautiful house that we’d imagined as the frame around our big day for six months. It was a big blow, because that place was the first major puzzle piece that fell into place for us this winter, and it is connected to all the other pieces, and the venue was even the main reason for our choice of city. Now we and all our guests had no roof over our heads. The search for a new venue began, but it was difficult enough to find the original one, because of our long list of criteria – and it wasn’t made any easier by the tsunami of weddings that have been postponed from this summer to next summer. Everything was already taken. This meant that we had to change our date as well, and that meant that all the other things we’d already booked, had to be moved. We thought we were in a good place and hoped we wouldn’t be affected, but suddenly there were were, not knowing when or where or even if we would get married. Being an emotional person and a structured one, I did not like this one bit, haha. The uncertainty lasted for six weeks and made me quite flustered. A few days ago we finally were able to get the last confirmations we needed, and we now have a new venue and a new date! Hooray! I’m giving myself a pat on the back, and looking forward to picking up the planning where we left off. We can ask our guests to update their calendars, and I can start imagining our wedding within its new framework. (The new venue is a bit smaller and less practical, but it is older and has lots of charm. Also, it won’t be a summer wedding, as we had originally planned, but an autumn wedding. That can be just as nice!) Now we’re back where we were before, we have many of the main things in place and a bit more than a year left. I feel so much better, haha.
This is me today, by the way. I was out in the city before lunch, and it always feels great to wear a vintage dress, lipstick and a light jacket when the summer holidays are over, when the air is slightly cooler and most things start back up. Refreshing! Today I ran some errands and bought some good, dark beer for this evening. My plans are to find a new book in the shelf, since I finished one yesterday, and read and play a computer game while my fellow – my fiancé! – rehearses with his band, and then we can drink said beer together afterwards. A nice, relaxed Friday night. That’s perfect, thanks.
Happy weekend, my dears!

New glasses, who dis?

God fredag, mine venner! Jeg stikker bare innom for å vise dere de nye brillene mine!

New specs / etdrysskanel.comFaktisk har jeg hatt dem en stund allerede, men jeg brukte dem lite i starten, kun en kveld eller en dag eller to av gangen, fordi de ikke satt helt optimalt. Det er jo typisk at man ikke merker det når man står på Specsavers og prøver dem, for da har man dem bare på seg i et minutt eller to, så det tok litt tid før jeg oppdaget problemet. Nå har jeg nylig vært innom butikken igjen for å få dem tilpasset litt, og det ble orden på saken med det samme. Jeg er så fornøyd med Specsavers på alle måter, altså. De strammer og pusser når det trengs, og da etuiet mitt hadde gått i stykker og jeg spurte om det kunne repareres, fikk jeg et nytt gratis. Dessuten er de visst hyggelige, alle som jobber der, helt uten unntak? Det er ikke verst.

New specs / etdrysskanel.comUansett, denne modellen heter Zosma. Jeg kjøpte egentlig dette paret for å kunne bytte til det ved festlige anledninger, litt som en pyntebrille (haha, er det en greie?), men nå har jeg brukt disse hver dag i det siste! Det er cat eye-fasong på dem, akkurat som på de vanlige brillene mine og solbrillene mine. Det er jo denne retro-formen jeg liker best! Sammenlignet med det andre brilleparet mitt er disse litt flatere og litt spissere, og så er de ikke svarte, men såkalt skilpaddebrune. Jeg synes det funker, og har raskt blitt glad i dem.

Det var alt fra meg og fjeset mitt, hoho! God helg herfra!

– – – – –
In other words: Happy Friday! I just want to show you my new glasses! I’ve actually had them for a while, but I’ve only used them for an evening or a day at a time, because I had to get them adapted properly. I went to the shop and explained the problem, and they fixed it on the spot. Yay! I originally bought this pair for use at special occasions, kind of like party glasses (haha, is that a thing?), but since I got them adapted, I’ve worn them every day. I like them very much! They have cat eye frames , just like my regular glasses and my sunnies. My favourite retro shape! Compared to my other glasses these are a bit lower and a bit more pointy, and they are tortoise shell coloured, not all black. I’m really happy with them, and I wanted to share! Enjoy your weekend, friends!

In my hair

Her kommer to tips til toppen – det ene er en slags life hack, vil jeg hevde!

In my hair / etdrysskanel.comFørst har vi sjampoen og balsamen jeg bruker for tida, fra The Body Shop, i serien Fuji Green Tea. Jeg synes disse lukter godt (uten å lukte for mye!) og får håret til å føles ordentlig rent og lett. Sjampoen skummer godt, og begge er drøye i bruk. Dette er ikke egentlig volumprodukter, men jeg synes de gir volum likevel, noe som er en stor bonus i mitt tilfelle – og ifølge ekspeditøren er det fordi de inneholder litt salt. Det funker for meg, det er jo bedre med salt enn med en masse syntetiske stoffer man ikke kan uttale navnet på eller aner hva er for noe… Det er forresten praktisk å kunne kjøpe flasker i forskjellige størrelser, for ingen har vel noen gang hatt behov for like mye balsam som sjampo, og det skader heller ikke at de er laget av resirkulert plast, så klart.

Hva er så den lille greia til høyre? Jo, nå skal dere høre. Det var en sånn liten smoothie-shot, som jeg kjøpte en dag jeg følte meg pjusk, med planer om å vaske flaska, stikke hull i lokket og bruke den til akkurat dette formålet. Jeg bruker den som ei krydderbøsse, og den inneholder en slags hjemmelaget tørrsjampo! Jeg har brukt tørrsjampo mellom hårvask i flere år, sånn fra sprayboks, men jeg har aldri tenkt på hva den egentlig inneholder. Ser man nærmere på innholdsfortegnelsen, er den selvfølgelig full av ekle kjemikalier med lange navn og tvilsomme langtidseffekter. Jeg pleier ikke være så opptatt av sånt, men her er det jo snakk om produkter som jeg gnir inn i hodet mitt. Altså, hjernen min sitter der! Om jeg kan unngå noen syntetiske stoffer, vil sikkert nervesenteret mitt takke meg om femti år.

Jeg snublet over en artikkel der det sto at potetmel kunne brukes som tørrsjampo. Haha, så herlig hippie-aktig! Dette måtte jeg prøve. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før, egentlig? Vi har alltid potetmel i skapet, jeg har jo nevnt tidligere at vi bruker det som flekkfjerner, fordi det trekker til seg fuktighet på en utrolig effektiv måte. Ja, nettopp! Jeg har altså fylt denne lille bøssa med potetmel! Jeg har også tilsatt en liten teskje med rent kakaopulver, sånn man baker med, for at fargen skal bli litt mer lik hårfargen min. (Er man blond, er det ikke nødvendig, men da får man ikke den svake kakaolukta som bonus, hoho.) Når jeg så skal tørrvaske håret, bare strør jeg litt i hodebunnen, slik jeg ville brukt tørrsjampo fra sprayboks. Jeg gnir det inn og lar det virke i noen minutter, og så børster jeg det ut. Det funker som bare det!

Nå har jeg hatt følgende rutine den siste måneden: Jeg vasker håret én gang i uka, som regel i helga, og bruker hjemmelaget tørrsjampo i mellomtida. Jeg er kjempefornøyd! Anbefales herved!

– – – – –
In other words: I just want to show you the hair products I use these days, which I’m very happy with. The Body Shop shampoo and conditioner smell good, but not too much, and they leave my hair feeling properly clean and light, and they also give me volume. Accordning to the cashier that’s because they contain a little bit of salt – and hey, that works for me, I’d rather have a bit of salt in there than something synthetic I can’t pronounce. That thought made me check the list of ingredients on my dry shampoo, the kind that comes in a spray kind, that I’ve been using between washes for years. It contains lots of nasty chemicals with long names and unknown long-term effects. Usually this isn’t something I’m too worried about, but these are products I’m rubbing into my head. Hey, my brain is in there! If I can cut down on some synthetic stuff now, my nerve centre might thank me in fifty years. So, I’ve made my own dry shampoo! I read numerous places that potato flour works, since it soaks up moisture – and in fact, we always have it on hand, I’ve mentioned here beofre that we use it as a stain remover, precisely for that reason. Why have I not thought of this before? I poked holes in the cap of a little blastic bottle to make a shaker, and filled it witl potato flour – plus a teaspoon of cocoa powder, the pure kind that you bake with, to get a colour that’s closer to my hair. That’s it! I’ve used this stuff as dry shampoo for the last month, and it really works. I just sprinkle it on, rub it in, let it work for a few minutes and brush it out. I can wash my hair once a week and use this inbetween, and I’m very happy with this new routine. Recommended!

A very grateful Gryffindor

Herlighet, dere. Tusen takk.
Jeg har fått så mange gode ord den siste uka. Her på bloggen, på Facebook, på Instagram, på telefon, på SMS. Fra inn- og utland, på norsk og engelsk. Fra nære venner, fra familiemedlemmer, fra folk jeg gikk på skole med for ti og tjue år siden, fra trofaste lesere, fra fremmede. Fra folk som bryr seg, folk som kjenner seg igjen, folk som har tatt seg tid til å uttrykke støtte, som sier fine ting om teksten og om hun som står bak den. Det betyr enormt mye for meg, jeg er helt overveldet. Det tar meg lang tid å svare alle sammen, jeg har måttet ta pauser og legge det vekk litt, jeg har sittet med tårer i øynene og lest hvert eneste ord. Tusen, tusen takk.

Det var skikkelig skummelt å publisere dette innlegget om selvbilde, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Som regel er man aldri alene om det som er vondt og vanskelig – både heldigvis og beklageligvis. Mange har valgt å dele sine egne erfaringer, sine egne tunge tanker, med meg. Det gjør meg ydmyk og nesten beæret. Takk for tilliten. På den ene siden er det fint å vite at man ikke er ensom om noe, og på den andre skulle jeg ønske at ingen av oss trengte å gå rundt og føle at vi ikke er bra nok. Egentlig er vi jo det, alle som én, selv når det ikke føles slik. Dessuten er vi altså sammen om dette.

Jeg har også fått mange interessante tilbakemeldinger fra folk som tolker situasjonen på ulike måter, fått en del tankevekkende og inspirerende innspill, og til og med noen velmente smekk på lanken. Tenk å ha så reflekterte og omtenksomme lesere? Som både støtter og utfordrer meg? For et enormt privilegium. Jeg setter så stor pris på det, dere aner ikke. Jeg skal samle alle de fine tingene jeg har fått høre den siste uka, og lese dem på dager når jeg har mest lyst til å gjemme meg, hihi. Jeg tipper at det vil komme flere slike dager, men jeg håper og tror at jeg er blitt sterkere av den verste perioden der, og at jeg aldri vil havne så langt nede igjen. (Om det skulle skje, vet jeg nå at jeg kan snakke med noen om det.) Tvert imot skal jeg jobbe videre med dette, og prøve å klatre stadig høyere. Jeg vet at jeg har dere i ryggen, og den tanken gjør meg helt varm av glede.

Mange skriver at jeg er modig som deler. Det er snilt sagt av dere. Jeg har faktisk fått høre det ganske jevnlig helt siden jeg var liten. Jeg har jo som regel gjort alltid det jeg har hatt lyst til, gjort min egen greie og gått min egen vei, selv om det har vært skummelt – samme om det har vært snakk om å stå på scener, flytte til nye byer og land alene, gå mot strømmen som frilanser eller skrive om tunge temaer. Det er jo verdt det, nesten helt uten unntak, å utfordre seg selv litt. Det er kanskje ikke tilfeldig at jeg er en griffing, hoho.

Jeg har kjøpt en presang til meg selv, noe jeg har ønsket meg i… tja, femten år? Det er en geeky gave, selvfølgelig. Det begynner å bli lenge siden sist jeg kjøpte noe nytt, men jeg har ikke klart å finne det brukt, hverken i bruktbutikker eller på nett, selv om jeg har vært på utkikk i månedsvis. Akkurat i disse dager er det uansett ekstra fint å kunne støtte lokale forretninger. Derfor gikk jeg til Outland og kjøpte meg et offisielt Harry Potter-skjerf, en kopi av de man ser i filmene, som viser hvilket Galtvort-hus jeg tilhører. (Ifølge Rowlings egen Valghatten-test, så klart, fra tida da det fortsatt het Pottermore.) Jeg tok det flotteste og dyreste de hadde, the deluxe edition, fordi jeg fortjener det, muaha.

Gryffindor / etdrysskanel.com Griffing-skjerfet gir meg mye glede. Vi går turer – i god avstand fra andre – i den varmende vårsola. Jeg føler meg altså så fin i det!

Til meg, fra meg, fordi jeg er modig.

Gryffindor / etdrysskanel.comForresten: Om dere ser meg ute i byen, kom gjerne bort og si hei! Det er faktisk en del folk som har skrevet at de har hatt lyst til å hilse på, men ikke har turt. Jeg blir alltid veldig glad! Det er så fint å vite at dere finnes der ute, og jeg har alltid klemmer til dem som vil ha!

Jeg føler meg så heldig, dere. Jeg har åpenbart verdens beste lesere og støttespillere, og jeg er så takknemlig.

——
In other words: Oh my goodness, you guys. The support I have received this past week, since publishing this post, has been overwhelming. Here on the blog, on Facebook, on Instagram, by phone, by text. From friends and family, from old acquantances, from loyal readers, from strangers. It has been heartwarming, and it means so much to me. Many people have also shared their own stories, and I feel humbled and honoured by that. We are not alone, and that’s good to know, although I wish none of us had to walk around with these feelings of inadequacy. Insecurities are a part of human nature, I guess, and we’re in this together. I am going to take all your kind words with me going forward, I’m going to continue working on myself, continue climbing. I know there will be lots of more tough days, but I hope it will never get as bad as it was, and if that should happen, I now know that I can talk to people about it. I have also gotten many interesting comments from people who see the situation in a different light, offering new perspectives, and I’ve even received a few friendly, but stern words. I’m so fortunate to have people who care, people who support me and people who challenge me. I appreciate it more than I’m able to express. A lot of people say I’m brave. I’ve actually heard that quite a bit throughout my life, since I’ve always done my own thing, moved around and found my own path. Maybe it’s no coincidence that I’m a Gryffindor! After publishing the post I bought myself a present. A geeky gift, of course. I went to a local shop (they need us in these strange times) and purchased an official Harry Potter scarf that represents my Hogwarts house, a replica of the ones they wear in the films. I have wanted one for what, fifteen years? I even sprung for the deluxe edition, because I deserve it, muaha. Now we take walks – in a good distance from other people – in the spring sunshine, and it makes me so happy. To me, from me, for being brave.
I feel so fortunate, my friends. I clearly have the best readers and social circles in the world, and I’m so grateful.

Le beret

I vinter har jeg holdt varmen med et nytt, gammelt hodeplagg.

Beret, basker, alpelue… Kjært barn har mange navn!

Le beretI dette tilfellet ser man helt tydelig at det er snakk om en «beret de luxe», hoho – og Hoquy er visst et sånt klassisk merke som folk har satt sin lit til i generasjoner, fra en produsent som har eksistert i over 150 år.Le beretLua er laget i Frankrike, i Pyreneene, på tradisjonelt vis. En liten bit av Baskerland, som nå har funnet seg til rette hos meg.

Le beretJeg er egentlig ikke så glad i å ha noe på hodet, men siden denne er såpass stor og uformelig, har det liksom ikke så mye å si hvordan den legger seg. Er det ordentlig ruskevær, kan jeg stappe inn alt håret mitt så det ikke blir vått, og om jeg savner Paris litt ekstra mye en dag, kan jeg ha den litt på snei. Jeg har flere ganger fått høre at jeg ser fransk ut i den – til og med fra en ekte franskmann, haha. Det har jeg ikke noe imot!

Noen husker kanskje at jeg får helt hetta av ull, men ettersom lua har fôr og linning, går det faktisk helt fint. Denne godbiten fant jeg på Fransk Bazar på Grünerløkka, kanskje landets beste butikk for frankofile! Jeg kjøpte den for 250 kroner, og det synes jeg den er verdt, for slike koster gjerne to eller tre ganger så mye om man kjøper dem på nett. Denne er dessuten vintage, men i perfekt stand og ypperlig kvalitet, og jeg håper den kan holde meg varm i toppen i mange tiår framover!

– – – – –
In other words: I have a new, old hat! A real vintage beret from the Basque country in France! I found it in a great little specialty shop in town, Fransk Bazar, and it has kept my head warm this winter. I bought it for 250 kroner, which is half or one third of what I’d have to pay online. I like that it’s slightly oversized, so that I can fit all my hair in it if I don’t want to get it wet, and that I can change how I wear it with my mood. Besides, it makes me miss Paris a little less! (I have been told several times that it makes me look French, and I definitely don’t mind, haha.) It is pure wool and excellent quality, so I look forward to sporting this in cold weather for decades to come!

Four recent finds

Titt-tei! I dag vil jeg bare vise fram noen fine bruktfunn jeg har gjort i det siste!

Finds / etdrysskanel.comJeg har lenge vært på utkikk etter et speil til gjesterommet vårt. (Når man overnatter et sted, er det liksom greit å kunne sjekke sovesveisen om morgenen!) Det var ikke så lett å finne det rette, for jeg ville at det skulle være rundt, og så måtte det ha rett størrelse og ikke stå for mye ut fra veggen. Dessuten ville jeg helst at det skulle være gammelt, ikke bare fra fjorårets IKEA-kolleksjon, og så måtte det være i god stand – ganske mange speil får seg jo en smell eller to, og noen flekker eller sprekker, i årenes løp! Derfor er gamle speil ofte dyrere enn man skulle tro, så det tok meg en stund å finne det rette. Til slutt fant jeg det hos Retrolykke herre på Grünerløkka. Speilet er rundt og har helt rett størrelse, det gjør ikke for mye ut av seg, og det har ikke så mye som en ripe noe sted. Det morsomste er at det kommer fra Finland og er merket med Finnmirror, og det er 40 år gammelt! Jeg betalte 350 kroner, og er kjempefornøyd.

Husker dere kjolefunnet jeg nevnte i dette innlegget? Her har vi Mossekjolen, hoho!

Finds / etdrysskanel.comDenne vintagevennen kostet 149 kroner på Fretex, og den eneste mangelen var at beltet var borte. Jeg visste at jeg hadde flere muligheter hjemme, som dette hvite silkebåndet. Jeg er veldig fornøyd med denne kjolen, for slike enkle plagg til sommerbruk er ikke lette å finne i god stand – de får jo gjennomgå når det brukes til hverdags og fest i flere tiår. Ekstra gøy er det når de gamle lappene fortsatt sitter i, og det er stas å finne gamle klær som er laget i Norge!

Finds / etdrysskanel.com
Finds / etdrysskanel.com

På et marked i nabolaget fant jeg fire eggeglass i porselen med klassisk, håndmalt mønster! Jeg betalte en tier per stykk.

Finds / etdrysskanel.comVi hadde faktisk ikke eggeglass fra før, men nå kan jeg spise egg med gastromat til søndagsfrokosten, som i barndommen.

Så har vi det største og dyreste kjøpet jeg har gjort på lang tid. Et nytt kamera!

Finds / etdrysskanel.comDet vil si, et veldig pent brukt kamera. Jeg tenkte lenge og vel på hvilke funksjoner jeg ønsket at et kompaktkamera skulle ha, og fant ut at et G5X trolig ville fungere. Det har roterbar skjerm, slik jeg er vant til, og det var viktig for meg å finne noe med fysisk zoom, mulighet for manuell fokusering og ikke minst en ordentlig søker. Denne kameraten (haha) har alt sammen, og i tillegg synes jeg den er fin å se på – en kjekk bonus. Utsalgsprisen i nettbutikken til Canon er 7500 kroner (altfor mye!), men jeg fant et på Finn.no som nesten ikke var brukt i det hele tatt, som kom i esken med alt utstyr og var helt som nytt, og betalte 3500 kroner i stedet. Et veldig godt kjøp, spør du meg! Nå har jeg brukt noen dager på å gjøre meg kjent med kameraet, og det virker lovende så langt. Det er lite og nett, særlig sammenlignet med speilrefleksen min, og jeg håper vi kan bli gode venner. Spennende!

Nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg kjøpte noe helt nytt, og det føles kjempebra. Jeg blir så glad av fine bruktfunn!

– – – – –
In other words: Today I just want to share four second hand finds! I’ve been looking for a mirror for our guest room, and at a local thrift shop I found the perfect one – round, just like I wanted, in a white frame which matches the wall, and in excellent condition. The coolest thing is that it’s from Finland, and it’s forty years old! Then there’s the dress I mentioned in this post, which I found in a charity shop, a very cute vintage frock which was made in Norway. That’s quite rare, and I love it when the old tags are still on the garments! Next I found four egg cups in porcelain with a pretty hand-painted pattern, at a little market in the neighbourhood. We didn’t have egg cups, so now our Sunday breakfasts have leveled up! Lastly, the biggest and nost expensive thing I’ve bought in a while – a new camera! That is, a used camera which looks and acts like it’s brand new. I did some research and found that the G5X from Canon had everything I wanted from a compact camera. A new ones costs more than 800 dollars / 650 pounds, way too much for me, but I found this at an online marketplace. The owner had hardly ever used it, and it came with the box and all the extra equipment, and I paid a little less than half of the original price. A catch! Now I’ve spent a few days getting to know my new companion, and it looks promising so far. Fun!
It has been a loong time since I last bought something entirely new, and that feels great. Second hand finds make me so happy!