Three black dresses and a white one

Se min kjole! Det å vise fram vintage-godbiter er noe jeg synes er veldig kjekt, men det er noen plagg som virkelig ikke liker å bli avbildet, så jeg har noen kjoler som egentlig aldri har fått spalteplass her på bloggen. Helt svarte og helt hvite kjoler er de vanskeligste å fotografere! Her kommer derfor en liten samling med fire kjoler i ett innlegg, og med bilder blant annet fra Instagram, for det er tross alt litt lettere å få fram kontraster der. Dette er altså plagg jeg har hatt en stund, og som jeg lenge har hatt lyst til å dele med dere på en ordentlig måte, og nå er det tid for kjolefest, hoho.

Vi begynner med den jeg kaller «korsettkjolen», og et bilde fra bursdagen min i 2019! Jeg husker at det regnet og var ganske kaldt, så feiringen måtte foregå inne (på Gaasa), men jeg benyttet et lite avbrekk med oppholdsvær til å få foreviget antrekket!

Black and white / etdrysskanel.comDet ser kanskje ikke slik ut, men denne kjolen er blant de aller mest behagelige jeg har. Jeg husker at da jeg først fikk prøve den, ville jeg helst ikke ta den av meg! «Korsettet» i livet er i et slags tykt, men elastisk materiale, så det former seg etter kroppen, og resten av kjolen er i ren silke. Den er merket med Gianfranco Ferré og Made in Italy, og er trolig fra sent 70- eller tidlig 80-tall. Denne italienske designeren var arkitekt før han begynte å lage klær, og var kjent for sin skulpturelle stil, og den kommer tydelig fram i denne kjolen. Den er noe helt for seg selv! Ferré begynte etterhvert å jobbe for Dior, og jeg må si det er ganske kult å ha en av hans kreasjoner i skapet. Jeg fikk den av datteren til den forrige eieren, og føler meg veldig heldig.

Nå hopper vi i tid, til 31. desember 2021, altså sist nyttårsaften! Man kan pynte seg litt ekstra på en slik kveld, og jeg benyttet anledningen til å ikle meg en cocktailkjole fra 60-tallet!

Black and white / etdrysskanel.comDenne er merket med «Carnegie of London» og Made in England. Den har stort skjørt i glatt silkestoff, og stiv «krepp» i overdelen, og så et lite stoffbelte som festes med en knapp i ryggen.

Flytt på hendene, Synne, slik at vi ser hele fronten! Sånn, ja.

Black and white / etdrysskanel.comDenne kjolen kjøpte jeg gjennom appen Tise, midt i en lockdown. Jeg fikk den overlevert i en plastpose utendørs, og gikk deretter hjem og prøvde den. Den satt som et skudd, så gleden var stor! Forrige eier hadde forresten kjøpt den på en vintagebutikk i Reykjavik, og det er jo litt morsomt at kjolen har vært innom minst tre land. Stroppene trengte noen sting, for de var i ferd med å løsne, og skjørtet har et par små skjolder bak, så jeg betalte 300 kroner for den. Ellers er den i ypperlig stand, den ser nesten ikke brukt ut, til tross for at den er over femti år gammel. For et kupp, for en skatt!

Nå kommer det mest kornete bildet, bare så dere er advart. Den neste kjolen har vist seg å være fullstendig umulig å fotografere, uansett lys, så den kommer faktisk best fram i en Instagram-story fra noen år tilbake!

Black and white / etdrysskanel.comHer er vi på hotell i Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen, og som dere ser har jeg vinnålene mine på, for jeg skal holde vinkurs. Jeg har også tykke strømper, for dette er i november, og det er kaldt i Innlandet. Da passer det at det er ull i denne kjolen! Det er så merkelig, for vanligvis orker jeg ikke ha ull på kroppen i det hele tatt, men i dette plagget er materialet foredlet på en måte som gjør at det klør mye mindre enn vanlig – til tross for at fasongen er figurnær. (Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan de har fått det til, haha.) Kjolen har silkefôr, knapper i ryggen, en liten splitt bak og en stripe med fløyel i midjen. Den er svart som kull, som natta, som sjelen… Dette er altså en Guy Laroche, Made in France, noe en fransk bekjent av meg syntes var veldig stas, for Laroche startet sitt eget merke allerede i 1956, og var visstnok blant de mest anerkjente franske designerne på 70- og 80-tallet. Tenk at jeg får ha noen små stykker motehistorie i garderoben! (Denne kjolen tilhørte forresten samme person som korsettkjolen, og hun må ha vært en veldig stilig dame.)

Oi, nå har jeg ombestemt meg. Vi tar med en kjole til, som jeg faktisk har vist fram her på bloggen allerede, fordi jeg er så glad for at jeg fikk en anledning til å bruke den etter forrige gjenåpning. Nå hopper vi til oktober i fjor, da vi var på galla på DNS! (Noen husker det kanskje fra dette innlegget?) Da hadde jeg på meg denne svarte godsaken!

Denne kjolen er laget i tungt, glatt stoff som ligger i flere lag og faller veldig fint, og så har den et belte som knytes rundt livet. Den asymmetriske fasongen gjør den litt gøyal, selv om den er elegant. På merkelappen står det Josh Charles og Made in England. Kjolen er trolig produsert sent på 70-tallet, og dette familiedrevne merket finnes fortsatt! Jeg vet faktisk også at den opprinnelige eieren av denne kjolen (som var så snill å gi den, og flere andre flotte plagg, videre til meg), brukte den i Leif Justers 70-årslag i 1980! Altså, maken til stas!

Er dere klare for den hvite kjolen, helt til slutt? Den er den eldste, og den kommer i en egen eske!

Black and white / etdrysskanel.comDette er en brudekjole, som jeg var så intenst heldig å få av datteren til den opprinnelige eieren, og hennes mor sto brud i 1956!

Black and white / etdrysskanel.comSå herlig femtitallsstil! Kjolen er kremhvit og enkel, med rund hals, trekvarm arm og stort skjørt. Egentlig er den litt for stor for meg, men når jeg tar på meg mitt aller største underskjørt, får den ganske så fin fasong likevel!

(Disse bildene er tatt i februar, i forbindelse med årets digitale utgave av Galentine’s Day! Det var lite naturlig lys tilgjengelig, og det var for kaldt – også innendørs – til at jeg kunne gå uten strømpebukser, selv om det selvfølgelig hadde vært finest. Jeg skulle uansett treffe venninner gjennom skjermen, så jeg visste at de ikke ville se føttene mine likevel, hoho.)

Enn baksiden, da? Jo, den kommer her, med pen skjæring i nakken og sløyfe i korsryggen!

Black and white / etdrysskanel.comKjolen er sydd i middels tykt brokadestoff med blomstermønster, og skjørtet har masse vidde som man kan svisje med.

Black and white / etdrysskanel.comHer kommer fargen best fram – kjolen er litt mindre gul enn på de øvrige bildene, og så har den et fint skimmer. Det er noen flekker og skjolder her og der, men ellers er den i veldig fin stand. Man tar jo godt vare på en brudekjole!

Denne kjolen ble sydd hos sydame her i Oslo, og merkelappen ser slik ut <3

Black and white / etdrysskanel.comJeg er rent beæret over å få forvalte en slik del av noens familiehistorie. Egentlig er det jo en liten bit av den norske kulturarven også, med tanke på hvor viktig klesproduksjon har vært opp gjennom historien, og hvordan motebildet har endret seg med samfunnsutviklingen.

Som dere allerede vet, har ikke jeg tenkt å stå hvit brud, så selv om jeg definitivt skal gifte meg i vintage, blir det ikke i noen typisk brudekjole. Samtidig er jeg jo litt i bryllupsmodus for tida, og det er skikkelig fint å tenke på at noen faktisk har giftet seg i denne kjolen, for snart 60 år siden!

Da ble det fem kjoler i stedet for fire, og så ble det mange bilder av meg i ett innlegg, men det får vi bare tåle, haha. Takk for at jeg fikk dele vintage-gleden med dere!

– – – – –
In other words: Some dresses just don’t want to be photgraphed – black ones are the worst! – so here is a roundup of some vintage gowns and frocks I haven’t shared properly on the blog yet! (Oh, wait, I changed my mind, I’m including one I’ve actually shown you earlier, just because I’m so thrilled I got to wear it last fall. It’s the last black one.) I’m so happy to have these little pieces of fashion history in my closet!
For an English version, please use the translation widget.

Out and about in October and November

Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.

Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!

October / etdrysskanel.com2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!

October / etdrysskanel.comGallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!

Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!

October / etdrysskanel.comVi spiste og skålte og sang i timevis…

October / etdrysskanel.com…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…

October / etdrysskanel.com…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…

October / etdrysskanel.com…og til slutt selveste Bobbysocks!

October / etdrysskanel.comDette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!

Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.

Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!

Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.

October / etdrysskanel.comDer er det høy sjarmfaktor både ute og inne.

October / etdrysskanel.comFørst hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…

October / etdrysskanel.com…og med bobler og ballonger!

October / etdrysskanel.comSå skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!

October / etdrysskanel.comMin mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!

October / etdrysskanel.comGammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.

Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…

October / etdrysskanel.com…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.

October / etdrysskanel.comEn helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!

Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.

October / etdrysskanel.comApropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!

October / etdrysskanel.comVi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.

October / etdrysskanel.comMaten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.

October / etdrysskanel.comDet ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.

October / etdrysskanel.comJeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!

October / etdrysskanel.comNoen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!

Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!

Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Vinen var heller ikke dum, hihi.

Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.

Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)

October / etdrysskanel.comVi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.

October / etdrysskanel.comNoen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!

Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.

October / etdrysskanel.comJa, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)

Vi lagde gresskarlykt…

October / etdrysskanel.com…og jeg bakte edderkoppkake…

October / etdrysskanel.com…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.

October / etdrysskanel.comVertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!

October / etdrysskanel.comDet var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.

November / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.

Utsikten vår i oktober, forresten <3

October / etdrysskanel.comSå kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!

Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!

Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.

Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…

November / etdrysskanel.com…og på akevittsmaking!

November / etdrysskanel.comÅrets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!

November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com

Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.

Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!

November / etdrysskanel.comTredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.



Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.

I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.

24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.

November / etdrysskanel.comSånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.

Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!

– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.

God jul og godt nytt hår?

Snøen har forsvunnet og begrensningene er tilbake. Tenk at vi skulle havne her igjen, da. Jeg orker nesten ikke ta det innover meg, hva denne nye delvise nedstengingen betyr for kulturaktørene, restaurantene og utestedene, og ikke minst alle menneskene der, som virkelig trengte denne julesesongen og disse inntektene. Tirsdag kveld tok vi et par siste øl på stampuben vår i nabolaget, og de to eierne gikk rundt til alle bordene og takket for at vi var der, og sa at de gledet seg til å se oss igjen i 2022. Jeg holdt på å begynne å gråte. Vi har vært på hils med dem i flere år, og jeg unner dem alt annet enn enda en runde med stengte dører, støttesøknader og uvisshet. La oss håpe at det ikke vil vare så mye lenger enn disse fire ukene. Vennene mine som rammes innen kultur og servering holder seg heldigvis flytende, virker det som, og det samme gjelder dem jeg kjenner i helsevesenet og utdanningssektoren, som også påvirkes. Altså, hva annet kan man gjøre enn å håpe på bedring? Det hele er ordentlig tungt og trist. Jeg håper inderlig at dette er begynnelsen på slutten av pandemien, slik noen spår, og at de uvaksinerte (tenk at det er nesten én av ti!) etterhvert innser hvilken pris nølingen deres har. Vi andre får bare vente på vår tredje dose, og gjøre det beste ut av denne rare unntakstilstanden.

«Mer tid bør brukes hjemme» sier myndighetene. Sukk. Alle sosiale sammenkomster i desember er jo blitt avlyst uansett. (Maken til begredelig déjà vu!) Hjemme er det i hvert fall lys og klementiner og kort, men leiligheten bærer også preg av at beboerne ikke nødvendigvis bobler over av energi, hoho. På stolen ved senga var det 16 plagg i morges, noe som kanskje er ny rekord? Nå har jeg kjørt to klesvasker, og det henger fire vintagekjoler til tørk på badet. Ute er det ni varmegrader, noe som er helt absurd midt i desember, men jeg trengte i det minste ikke lue da jeg gikk til polet for å hente noen flasker jeg hadde bestilt. Da kunne jeg ta et raskt bilde med mobilen for å vise dere det «nye» håret mitt, ettersom jeg var hos en annen frisør i november. Det første han gjorde var å flytte skillen min! (Noen har kanskje sett det på Instagram allerede?) Så uvant, etter tjue år med sideskill! Jeg har aldri gjort noe særlig med håret mitt, så for meg er det rart med den minste forandring, haha. Går det liksom an å ha skillen på midten uten å se ut som et medlem av et boyband fra årtusenskiftet? Jeg håper det. Akkurat nå får jeg mer krøller i det fuktige været, så luggen lever litt sitt eget liv, men jeg liker i hvert fall at sølvet i håret mitt kommer ekstra tydelig fram!

Det er typisk slik jeg ser ut i disse dager: i ei kåpe fra en bruktbutikk, som jeg har pyntet med en liten snøkrystall, med munnbind (her et tøymunnbind med kattemotiv som jeg kjøpte på Neo Tokyo i fjor), øredobber som stroppene ikke henger seg fast i og det ene brilleparet som sitter langt nok ned til at jeg kan bruke det med munnbind i det hele tatt. (Ingenting kan overlates til tilfeldighetene for tida, hoho.) Under munnbindet er det ingen leppestift, så klart, der er det bare et par lepper som blir veldig tørre av å være tildekket hele dagen. Jeg prøvde forresten å holde pusten mens jeg tok bildet, slik at det ikke skulle dugge på brillene, men jeg klarte det visst ikke helt… I tillegg er det en ørliten vri på håret, da! Hei fra meg og «denne pandemien tar jo aldri slutt»-stilen min!

Dette får bli ukens lille oppdatering. Egentlig hadde jeg tenkt å dele en masse bilder fra i høst, men det må vente, ettersom jeg ikke har fått overført filer og dokumenter fra den gamle til den nye datamaskinen ennå. I dag får det altså holde med en liten tilstandsrapport og et helt middels mobilbilde. Det passer vel ganske bra i en helt middels tid. Ting kunne vært bedre, men ting kunne også vært langt verre, heldigvis.

– – – – –
In other words: For an English version, please use the translation widget.

Stitches

Det er en stund siden nå, men jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne fortelle litt om hvordan det går med syprosjektet. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Bedre sent enn aldri, vel?

Det har gått tre år siden jeg kjøpte meg symaskin. Herlighet, det høres veldig lenge ut! Min oppfatning av tid er riktignok blitt forskjøvet og rar som følge av pandemien, så det er kanskje ikke så merkelig. Uansett, noen husker kanskje min aller første oppdatering, der jeg hadde sydd inn og om et skjørt? Jeg kan rapportere om at jeg har brukt den nye versjonen av skjørtet mer enn jeg brukte den gamle, så det var en god start! Siden den gang har Stitch og jeg vært ute på eventyr mang en gang, med litt ujevne mellomrom, haha.

La oss se på noen (litt kornete?) bilder fra Instagram, av sånt jeg har sydd!

Topp av gammelt sengetøy! Dette stripete putetrekket trengte bare noen hull og noen sømmer for å få et nytt liv.

Man kan også jobbe i motsatt retning. For flere år siden kjøpte jeg ei nerdete og nostalgisk t-skjorte til Jonasflotte, som bare kom i én størrelse, og den var altfor stor. Jeg har lenge tenkt at det burde gå an å lage putetrekk av den, og det gjorde det. Alex Kidd bor på sofaen hos oss!

Jeg syntes det var greit å jobbe med bomullsstoff og helt enkle prosjekter i begynnelsen, mens jeg gjorde meg kjent med maskinen og de mange måtene den kan brukes på. (Jeg var jo heeeelt grønn i starten, jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før. Da var det kjekt å ha Ninas syrom, en Youtube-kanal med videoer som viser en masse grunnleggende ting på en grundig måte. Dessuten fikk jeg ei fin sybok – denne! – til jul.) Jeg har ikke bilder av de aller første tingene jeg sydde, for det var kjedelige greier; jeg laget for eksempel tøyservietter av hullete kjøkkenhåndklær. Perfekt for en nybegynner! Jeg har også sydd tøyposer som vi har liggende i tursekken, for det er alltid praktisk å kunne skille ting fra hverandre og ikke måtte bruke plastposer. Som sagt, denne kategorien er ikke særlig spennende, men det føles faktisk veldig bra å lage bruksting! Dessuten vet jeg jo at tidligere generasjoner var mye flinkere til å benytte og tilpasse det de hadde fra før, så dette er en tradisjon som det er hyggelig å føre videre – og så er det bra for lommeboka og miljøet samtidig. Fulltreffer!

Jeg har laget noen få, små gaver, som ei sovemaske. Her brukte jeg kun restematerialer – avkapp av lilla silkestoff fra ei billigkasse, og strikk og kantebånd fra mormors gamle syskrin.

Jeg følte meg veldig heldig som fikk hente syskrinet hennes hjem hit, og jeg gleder meg over å bruke fine, gamle ting derfra.

Jeg satte meg som mål å sy mitt første plagg fra bunnen i løpet av 2019. Det klarte jeg! Jeg allierte meg med guruen Gertie Hirsch, og fulgte framgangsmåten i denne videoen til punkt og prikke. Jeg brukte stoff fra et dynetrekk med Eiffeltårn og poststempel på (perfekt motiv!) og holdt på i lang tid, for jeg hadde aldri brukt mønster før, og det var i det hele tatt mye ved denne prosessen jeg aldri hadde vært borti tidligere. Resultatet er jeg derfor veldig tilfreds med.Det er ganske drøyt å gå med et plagg man har laget helt selv, synes jeg!

Våren 2020 sydde jeg også en kjole fra bunnen, denne gangen uten mønster og mål. Jeg fikk en idé da jeg fant en gammel duk, så jeg laget en tegning, jeg klippet og sydde i vei, litt sånn etter innfallsmetoden, og laget stropper og belte av rester. Kjolen ble helt enkel, men ganske så fin.

Jeg tenkte ikke på at det tykke stoffet i denne duken ville krølle seg sammen og bli et mareritt å stryke etter hver vask, hoho, så denne har jeg dessverre ikke brukt stort. Nå er planen å sy den om igjen (jeg tror jeg tar toppen og lager strandveske!), for det er visst en grunn til at sånt stivt og slitesterkt stoff ikke vanligvis brukes til kjoler… Man lærer så lenge man lever!

I fjor sommer sydde vi tøymunnbind av stoffrester. De har vært i kontinuerlig rotasjon siden da, og er det fortsatt. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at de skulle holde så lenge, men selvgjort er velgjort, i hvert fall i akkurat denne sammenhengen! Bildet under er fra forsommeren i år, da jeg tilfeldigvis hadde på meg skjørt og tøymunnbind sydd i samme stoff. Det var altså helt på slump, og det var ikke engang åpenbart for andre enn meg, men det føltes som at jeg tok «gjennomført antrekk» til et nytt nivå, haha!

I starten av 2021 oppdaterte jeg sofaen vår igjen. Jeg lagde nemlig et putetrekk av en kjole som var blitt for liten, som hadde et mønster som ligner på piksler! Den var i et glatt stoff som jeg syntes det var litt vanskelig å sy i, men jeg er kjempefornøyd med denne puta – og her lagde jeg lukking med knapper for første gang.

Nerdete interiør, det gjør meg så glad!

Så, i vår, kunne jeg endelig gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg brukte stoff som hadde ligget klart i mange år, og sydde meg en eplekjole!

Denne er også veldig enkel, men den ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Her har jeg også sydd uten mønster, og uten å ta mål. Det er visst denne typen uformell søm jeg synes er aller morsomst. Jeg er en så strukturert person på de fleste områder, så det er godt å kunne være kreativ uten å være så veldig nøye. Det tror jeg faktisk at jeg har litt godt av! Det er fortsatt slik at det jeg lager er ujevnt og skjevt, men det gjør meg ingenting. Nå har jeg flere plagg i garderoben som jeg har laget helt selv, og det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg har også brukt symaskinen til å legge opp skjørt og kjoler. Tidlig i fjor kunne jeg gå til anskaffelse av et vintageskjørt som hadde potensial, men som ikke var perfekt – et skjørt som jeg to år tidligere ikke kunne kjøpt. Det passet i livet, men ikke i lengden, så jeg tok det med hjem og la det opp, og nå er det blant favorittene i garderoben. For en drøm å kunne tilpasse et funn på denne måten! Senere samme år la jeg opp en vintagekjole som jeg allerede hadde, men som jeg ikke brukte så mye, fordi lengden var en litt rar mellomting. Jeg la opp den også, så nå passer den høyden min bedre, og nå føler jeg meg såpass fin i den at jeg brukte den på 17. mai i fjor. Dessuten har jeg brukt symaskinen til å bytte strikk i livet på minst fem vintagekjoler, slik at de sitter bedre i midjen og kan brukes uten belte – plutselig føles de nesten som nye. Det er en seier hver gang jeg kan tilpasse et gammelt plagg!

Jeg har forresten innsett at jeg aldri blir blant dem som frekventerer Stoff & Stil og tryller fram de lekreste kreasjoner hele tida. Klimaangsten sitter dypt nok til at det kjennes feil å kjøpe splitter nytt stoff og produsere helt nye klær, liksom. Jeg vil ikke bidra til etterspørsel etter nyproduserte stoffer, når det finnes så mye gammelt og fint fra før, og det er altfor mange greier på denne kloden allerede, så jeg vil ikke lage flere uten videre. Når jeg syr, bruker jeg ting og plagg og stoff som allerede eksisterer, og gjør dem om til noe annet. Det føles riktig.

Sånn, det var en liten oppSØMmering av syprosjektet mitt så langt! (Kunne ikke dy meg.)

Jeg skulle egentlig gjerne sydd enda mer, jeg det hadde jeg nok gjort hvis jeg ikke hadde måttet sitte ved stuebordet. Selv om lyden av symaskinen er suuuperfin, så er den høy nok til at det fungerer dårlig for min samboer å lese, høre på musikk eller se på TV når jeg er i aksjon. Som regel er jeg også såpass konsentrert og oppslukt at jeg ikke kan holde en samtale gående samtidig som jeg syr, haha. Med andre ord føles det litt begrensende når Stitch og jeg inntar stua, så det skjer som regel bare hvis Jonasflotte er ute eller bortreist. I en framtidig bolig ser jeg kanskje for meg å ha symaskinen stående framme, kanskje på et eget rom, sammen med alt tilbehør, utstyr og stoff. Slik det er i dag, henter jeg ting fra fire ulike steder i leiligheten når jeg skal sy, fordi det ikke er plass til å ha dem samlet noe sted. (Det fungerer helt fint, men det tar litt tid å pakke ut og pakke vekk diverse ting.) Nåvel, det er kjekt å ha noen mål for neste hjem, hoho!

Hva er så planene framover? Jeg har en kjole jeg bruker lite som jeg vurderer å lage skjørt av, og så kommer jeg kanskje til å lage en solgul sommerkjole til neste sesong, som tidligere nevnt her på bloggen. Ellers får vi se når inspirasjonen slår ned neste gang, som et lyn fra klar himmel, og jeg plutselig står med stoffsaksa i hendene… Jeg vil ha dette som et kreativt utløp uten forpliktelser og forventninger, så jeg tar det litt som det kommer. Jeg er ikke kjempeflink til å sy, og det blir jeg nok aldri, men jeg koser meg med det i mitt eget tempo. Stitch og jeg tar én søm av gangen!

– – – – –
In other words: I was asked to share a bit about my sewing so far, so here we are! For an English version, please use the translation widget.

Seks saker jeg har kjøpt i det siste

Hvorfor kjøpe nytt når man kan kjøpe brukt? Jeg er ikke akkurat noen storforbruker uansett, hoho, men her kommer noen ting jeg nylig har anskaffet!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne klassiske, grønne genseren, som jeg fant på Tise og gikk til Torshov for å hente. Den er tykk og varm og myk (100 % bomull, det beste jeg vet!) og var nesten ubrukt. Kjempekvalitet fra Ralph Lauren til en god pris – denne håper jeg å kunne bruke i maaaaange år. Jeg måtte strekke ermene ti centimeter, slik jeg må med alt, og så satt den som et skudd!

Second hand / etdrysskanel.com

Dette kubbspillet, som jeg gleder meg til å bruke i parken etterhvert! Vi har hatt kubb tidligere, men vi ga det bort i forbindelse med flytting. Nå var det på tide å skaffe et nytt – eller et brukt, da. Når de uansett skal kastes rundt og skitnes til, er det jo ingen grunn til å kjøpe splitter nye kubber. Jeg fant settet på Finn, hentet det på Majorstua etter jobb og betalte en hundrelapp. (Forresten så prøvde jeg å lage kubb i sløyden på skolen en gang, men det ble for mye jobb, og det prosjektet fullførte jeg aldri. Heldigvis hører sånt til sjeldenhetene for min del.)

Dette superfine settet med kopp, skål og asjett, som jeg husker fra min egen barndom, til min niese Fiona på treårsdagen hennes i mars. (Vi kunne ikke være til stede i bursdagen, men vi kunne se henne pakke opp gjennom skjermen!) Kardemomme by-motivene er så fine, og sangene derfra fenger fortsatt, og Figgjo-porselen holder tilsynelatende i evigheter… Selgeren av settet hadde selv brukt det da hun var barn, og det er jo hyggelig i seg selv. (Jeg har lånt bildet fra Finn-annonsen, forresten.) Det var pent brukt og veldig lite slitt, og Jonasflotte syklet til Trosterud for å hente det, og vi betalte under halvparten av hva det koster nytt i butikken.

Jeg tror forresten at vi har til gode å gi Fiona noe nytt i det hele tatt. I fjor fikk hun en trehjulssykkel av oss, og den var også kjøpt på Finn, og det samme var julegaven hennes. Unger vokser jo så fort, så de rekker ikke nødvendigvis å slite ut tingene sine, og når noe er blitt for smått, kan neste barn få glede av det.

Second hand / etdrysskanel.com
Denne boksen med hele Harry Potter-serien på engelsk. Jeg har alle bøkene på norsk fra før, for jeg leste den norske oversettelsen først. Jeg har lest orginalene også, men jeg har lånt dem på biblioteket, så jeg har aldri hatt dem i hylla hos meg selv. Nå var det på tide å gjøre noe med det! Til Synne, fra Synne, fordi du holdt ut til påske.

Second hand / etdrysskanel.com
Det er skikkelig fine, fargerike utgaver, med gull og pregning! (*stryke fingerspissene over*) Boksen med bøkene var bare såvidt åpnet, kun den ene boka var lest, og resten hadde plasten på fortsatt. Jeg fant den på Finn og fikk den sendt fra Stavanger med HeltHjem, og betalte under halvparten av ny pris.

(Man kan forresten tenke sitt om J.K.Rowlings utttalelser de siste årene, men i slike tilfeller må man skille verk og person, mener jeg. Disse bøkene er så bra, og jeg har et nært og nostalgisk forhold til dem. Jeg kommer til å fortsette å lese dem om igjen med ujevne mellomrom, og jeg er glad for endelig å ha dem i bokhylla på originalspråket.)

Second hand / etdrysskanel.com

En ny stol til hjemmekontoret! Dette var en felles investering. Den forrige kontorstolen vår var en enkel sak som hadde fulgt Jonasflotte siden tenårene, og som faktisk var blitt 20 år gammel. Den var ikke ødelagt, den fungerte helt fint, men den var slitt og lite ergonomisk. (Jeg kjente at jeg begynte å få vondt i korsryggen etter lange økter med tekstejobb.) Vi la den ut på Finn, i kategorien «gratis mot henting», for det er jo den beste måten å bli kvitt brukbare greier på. Vi fikk seks henvendelser i løpet av en halvtime, og den ble plukket opp dagen etter. Jeg liker å tro at en fattig student i nærheten fikk seg noe bedre enn en klappstol å sitte på, hoho. One man’s trash is another man’s treasure, som det heter… Uansett, den nye stolen er en HÅG H05 5600 med nakkestøtte og svingbare armlener og alskens tilpasningsmuligheter og jegvetikkehva. Norsk design, et beist av en stol, og noe heeelt annet å sitte i! (Den er faktisk tilpasset folk som er over 1.80, og det er jo en klubb jeg tilhører.) Vi fant stolen på Finn, for der er det mange bedrifter som selger pent brukte kontormøbler, og vår ser helt ny ut. Vi hentet den i Kvadraturen og betalte en brøkdel av den opprinnelige prisen. Et skikkelig kupp, og en stor oppgradering for korsryggen min!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne vintagekjolen, kjøpt i nettbutikken til Fretex, som kom flyvende rett hjem i postkassa. Et stykke smårutete sommerglede, i lett bomull og god kvalitet, med lommer! Denne ser jeg fram til å svinse rundt i og aldri gidde å stryke.

Genseren og kjolen erstatter forresten en annen genser og en annen kjole i garderoben min, som er blitt litt for store – og som jeg nå legger ut på Tise, slik at de kan komme noen andre til gode. The cirle of life, hoho!

Jeg er veldig fornøyd med alle innkjøpene, fornøyd med funnene, fornøyd med at ingen av disse tingene er nye, selv om de er nye for meg og oss. Det gir meg en helt egen glede å kjøpe brukt. Det handler ikke om pris, det handler om den gode følelsen av å ikke bidra til større etterspørsel og mer produksjon, ikke ta del i konsumfesten og overforbruket, ikke støtte kapitalismen. Det er store ord, haha, men jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Alt som skal til, er å sjekke om man finner det brukt først. Sjansen er stor. Det kan ta litt lenger tid, det kan kreve litt mer innsats, men ikke nødvendigvis, og jeg synes uansett at det er så verdt det. Alt vi ønsker oss og trenger, i den grad vi trenger noe som helst, finnes allerede i omløp. Gode priser er en fin bonus – jeg ville fortsatt valgt en brukt gjenstand foran en ny om prisen var omtrent den samme. Jeg har nådd et punkt hvor klær og ting blir mindre fristende om de er nye, rett og slett! Det høres rart ut, men det er sant. Nå er det flere år siden sist jeg kjøpte noe helt nytt (med unntak av undertøy og sånt, da). Det er en skikkelig fin følelse, og jeg håper og tror at bruktkjøp bare vil bli enda vanligere og enda enklere med tida. Gjenbruk, bærekraft og delingskultur er på vei opp over hele landet. Selvfølgelig har vi ekstra god tilgang på ting her i hovedstaden, men takket være nettbaserte tjenester og lure løsninger er geografi ikke lenger noen hindring – jeg har altså nylig kjøpt en tung boks med bøker og fått den fraktet fra Stavanger, og noe sånt føltes usannsynlig inntil for kort tid siden. Mulighetene er helt enorme, og de blir bare større og større… Det hele gjør meg glad!

Ha ei fin uke, dere!

– – – – –
In other words: Six things I’ve bought lately, and none of them are new. Please use the translation widget for an English version!

My bonnet à la Beth

Vi så The Queen’s Gambit i juleferien, og den inspirerte meg på to måter. For det første fikk jeg lyst til å prøve sjakk, ettersom jeg egentlig ikke hadde noen erfaring med det. Jeg visste liksom hvordan noen av brikkene beveget seg, men jeg kan ikke huske å ha spilt på ordentlig. Mine første nølende partier bekreftet to ting som jeg egentlig visste fra før: Jeg har ikke hode for tall og geometri og strategi, og jeg foretrekker samarbeidsspill framfor spill der medspillerne er rene motstandere. Det føles så aggressivt å angripe hverandre hele tida, og når den ene gjør det bra, må nødvendigvis den andre gjøre det dårlig, og da klarer jeg ikke å glede meg over det. Jeg er praktisk talt blottet for konkurranseinstinkt, jeg vil bare at alle skal ha det hyggelig, hoho. Det er kjekt å ha spilt litt sjakk, og fint å vite litt mer om hvordan spillet faktisk fungerer, men jeg blir nok aldri noen entusiast.

Det bør nevnes at jeg likte The Queen’s Gambit skikkelig godt, og at jeg syntes sjakkpartiene var spennende å følge, selv når jeg ikke skjønte stort. Det sier jo litt om at serien er godt skrevet. Om noen har valgt å ikke se den fordi de ikke liker eller forstår seg på sjakk – ingen fare, vi er flere, og den er severdig likevel!

Så til det andre punktet. Klærne, selvfølgelig! Jeg koser meg med gjennomførte serier som denne, og her var det jo mye fokus på antrekk og stil. Etterhvert som hovedfiguren gradvis blir mer uavhengig og framgangsrik, blir garderoben hennes mer glamorøs, og den er veldig tidstypisk. Sekstitallet var kanskje det aller fineste tiåret, etter min mening! Dette er altså ikke noe nytt, men det var noe helt konkret som inspirerte meg. I en scene mot slutten av serien går Beth tur i en park, og hun har på seg ei slags regnhette. En såkalt rain bonnet, hoho!

Dette var nytt for meg, dette visste jeg ikke at fantes? Så praktisk, sammenlignet med det å måtte holde i en paraply!

Nå kan dere jo lure på hvem som har kjøpt seg en vintage, deadstock (autentisk, ubrukt) rain bonnet fra sekstitallet, slik at hun kan bruke den dersom det regner når hun skal gifte seg? Oui, c’est moi. I starten av oktober må man være forberedt på ruskevær, og kjolen min er fra sekstitallet, den også, så dette passer ypperlig.

Rain bonnet / etdrysskanel.comJeg fant den på Etsy, ironisk nok hos en selger med navnet Sunny Day Vintage, hihi. Den kom i posten i forrige uke, hele veien over havet fra Amerika, og den er helt perfekt!

Rain bonnet / etdrysskanel.comDet er neeeesten så jeg håper at jeg må bruke den på bryllupsdagen, men bare nesten. Det aller beste er jo oppholdsvær, men det sies vel at regn i sløret bringer lykke. Jeg vil ikke ha noe slør, men nå er jeg klar for regn likevel!

Takk, Beth!

– – – – –
In other words: I was inspired by The Queen’s Gambit to buy a rain bonnet! I never knew they existed, but they do, and I’ve bought a vintage deadstock one from the sixties to wear if it rains on my wedding day in October, haha! Thanks, Beth!

A hint of winter and a grand old coat

I et skap i uthuset hos mormor og morfar dukket denne kåpa opp. Jeg fant den da vi gikk gjennom tingene deres for noen år siden, etter at de begge var gått bort. Sånne prosesser er alltid vemodige, men det er også fint å gjøre det sammen, og så kan det jo dukke opp noe som man har lyst til å ta med seg videre, og som man kan tenke på sine kjære når man bruker. Sånn var det i dette tilfellet, og denne vintage-vennen fikk flytte hjem til meg.

Noen har kanskje sett den på Instagram allerede? Jeg må vise den fram her også, for jeg synes den er så stilig!Winter / etdrysskanel.com Klassisk, tidløs tweed slår aldri feil!

Denne kåpa er altså så tykk og tung. Den veier to kilo (måtte sjekke, haha)! Den smale fasongen, lengden og beltet i livet fungerer godt for meg, og det er fint fall i «skjørtet». Dessuten liker jeg den praktiske, brungrønne fargen, de store knappene og de dype lommene.

Jeg føler meg riktig fin – og veldig varm! – i den! Winter / etdrysskanel.com Inni er den fôret med grønt, glatt stoff, og merket med «En Scandia-modell». Det står også at det er «Top Tweed – Genuine Norwegian»! Winter / etdrysskanel.com Så stas med gammel, norsk design, hoho! Etter å ha søkt litt på nettet, tror jeg at den er fra 60- eller 70-tallet. Slike staute ullplagg er jo svært slitesterke, så den er i ypperlig stand – den ser egentlig helt ny ut!

Denne kåpa bruker jeg bare når jeg skal være ute i minusgrader over tid, for ellers er den rett og slett for varm. Med andre ord kan det gå en stund mellom hver gang jeg kan iføre meg den, særlig når vi får så dårlige vintre i Oslo. Nå har det riktignok endelig kommet litt snø og mer vinterlige temperaturer her, så nå er vi stadig ute og promenerer, kåpa og jeg.

Før snøen kom til Oslo sentrum, da den foreløpig bare hadde lagt seg på toppene rundt, fikk vi akutt behov for å kjenne frosten i lufta og høre det knirke under skoene. Vi var uansett klare for en liten søndagstur, så vi stakk opp på Grefsenkollen. Der pleier det ofte å ligge snø gjennom hele sesongen. Vi ser dit fra balkongen vår, det er ikke langt, men det føltes litt som en annen verden.

Jeg ville ha ordentlig vinter, og det fikk jeg. Å, så godt <3 Winter / etdrysskanel.com Det var en gnistrende klar dag. Vi pustet dypt inn og nøt omgivelsene. Utsikten fra toppen var nyyyydelig! Winter / etdrysskanel.com (Her ser man at det ikke hadde snødd nede i sentrum ennå. Det skjedde først uka etter, og nå ligger det hvite utenfor vinduet mitt og glitrer og gjør meg glad!)

Vi hadde med oss sitteunderlag og kaffe på termos, og vi gikk på måfå ut i skogen. Vi fant et fint, stille sted, og jeg trampet en liten sitteplass til oss i snøen, slik man gjorde på barndommens skiturer, og så slo vi oss ned. Winter / etdrysskanel.com Appelsinsjokolade var også på sin plass! Winter / etdrysskanel.com Sol i fjeset og kaffe i koppen, det gjorde godt. Winter / etdrysskanel.comTenk at man kan få så mange fine tur- og naturopplevelser i Oslo! For en luksus.

Winter / etdrysskanel.com Knallblå himmel og snø rett over hodet på en – stort finere blir det ikke på en søndag i januar.

Jeg unner alle skikkelig yttertøy og fine vinterdager, hoho!

– – – – –
In other words: I found this coat in a closet in the garage at my grandparents’ house after they both has passed away. Those processes are always melancholy, but it’s also nice to do it together, and it’s lovely to find something you can bring with you and use and think of your loved ones. That’s what this coat is, and I think it’s also super stylish! Vintage tweed, so classic and timeless! I like the length, how the «skirt falls», the buttons and the belt and the deep pockets. This woolen coat is so thick and heavy and warm, and I love wearing it! I actually need proper winter conditions to do that, otherwise it’s too warm. These past few winters have been tragic, but now we’ve finally gotten some snow and some colder and more stable temperatures here. Hooray! What’s also great about Oslo in the winter is that even though the ground may be bare in the city centre, there are lots of little peaks surrounding it, where there’s snow all through the season. Earlier this month, before the snow came to the inner city, we went to a peak called Grefsenkollen for a bit of proper winter. It was marvellous, just what I needed, to feel the frosty air and hear the snow crackle under my feet and enjoy the sight of the winter wonderland. We brought something to sit on and a thermos of coffee, plus some orange chocolate, and went for a hike in the forest. A great little excursion, without even leaving Oslo. Little luxuries! I think we all deserve great outerwear and snowy days, haha!