Four recent finds

Titt-tei! I dag vil jeg bare vise fram noen fine bruktfunn jeg har gjort i det siste!

Finds / etdrysskanel.comJeg har lenge vært på utkikk etter et speil til gjesterommet vårt. (Når man overnatter et sted, er det liksom greit å kunne sjekke sovesveisen om morgenen!) Det var ikke så lett å finne det rette, for jeg ville at det skulle være rundt, og så måtte det ha rett størrelse og ikke stå for mye ut fra veggen. Dessuten ville jeg helst at det skulle være gammelt, ikke bare fra fjorårets IKEA-kolleksjon, og så måtte det være i god stand – ganske mange speil får seg jo en smell eller to, og noen flekker eller sprekker, i årenes løp! Derfor er gamle speil ofte dyrere enn man skulle tro, så det tok meg en stund å finne det rette. Til slutt fant jeg det hos Retrolykke herre på Grünerløkka. Speilet er rundt og har helt rett størrelse, det gjør ikke for mye ut av seg, og det har ikke så mye som en ripe noe sted. Det morsomste er at det kommer fra Finland og er merket med Finnmirror, og det er 40 år gammelt! Jeg betalte 350 kroner, og er kjempefornøyd.

Husker dere kjolefunnet jeg nevnte i dette innlegget? Her har vi Mossekjolen, hoho!

Finds / etdrysskanel.comDenne vintagevennen kostet 149 kroner på Fretex, og den eneste mangelen var at beltet var borte. Jeg visste at jeg hadde flere muligheter hjemme, som dette hvite silkebåndet. Jeg er veldig fornøyd med denne kjolen, for slike enkle plagg til sommerbruk er ikke lette å finne i god stand – de får jo gjennomgå når det brukes til hverdags og fest i flere tiår. Ekstra gøy er det når de gamle lappene fortsatt sitter i, og det er stas å finne gamle klær som er laget i Norge!

Finds / etdrysskanel.com
Finds / etdrysskanel.com

På et marked i nabolaget fant jeg fire eggeglass i porselen med klassisk, håndmalt mønster! Jeg betalte en tier per stykk.

Finds / etdrysskanel.comVi hadde faktisk ikke eggeglass fra før, men nå kan jeg spise egg med gastromat til søndagsfrokosten, som i barndommen.

Så har vi det største og dyreste kjøpet jeg har gjort på lang tid. Et nytt kamera!

Finds / etdrysskanel.comDet vil si, et veldig pent brukt kamera. Jeg tenkte lenge og vel på hvilke funksjoner jeg ønsket at et kompaktkamera skulle ha, og fant ut at et G5X trolig ville fungere. Det har roterbar skjerm, slik jeg er vant til, og det var viktig for meg å finne noe med fysisk zoom, mulighet for manuell fokusering og ikke minst en ordentlig søker. Denne kameraten (haha) har alt sammen, og i tillegg synes jeg den er fin å se på – en kjekk bonus. Utsalgsprisen i nettbutikken til Canon er 7500 kroner (altfor mye!), men jeg fant et på Finn.no som nesten ikke var brukt i det hele tatt, som kom i esken med alt utstyr og var helt som nytt, og betalte 3500 kroner i stedet. Et veldig godt kjøp, spør du meg! Nå har jeg brukt noen dager på å gjøre meg kjent med kameraet, og det virker lovende så langt. Det er lite og nett, særlig sammenlignet med speilrefleksen min, og jeg håper vi kan bli gode venner. Spennende!

Nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg kjøpte noe helt nytt, og det føles kjempebra. Jeg blir så glad av fine bruktfunn!

– – – – –
In other words: Today I just want to share four second hand finds! I’ve been looking for a mirror for our guest room, and at a local thrift shop I found the perfect one – round, just like I wanted, in a white frame which matches the wall, and in excellent condition. The coolest thing is that it’s from Finland, and it’s forty years old! Then there’s the dress I mentioned in this post, which I found in a charity shop, a very cute vintage frock which was made in Norway. That’s quite rare, and I love it when the old tags are still on the garments! Next I found four egg cups in porcelain with a pretty hand-painted pattern, at a little market in the neighbourhood. We didn’t have egg cups, so now our Sunday breakfasts have leveled up! Lastly, the biggest and nost expensive thing I’ve bought in a while – a new camera! That is, a used camera which looks and acts like it’s brand new. I did some research and found that the G5X from Canon had everything I wanted from a compact camera. A new ones costs more than 800 dollars / 650 pounds, way too much for me, but I found this at an online marketplace. The owner had hardly ever used it, and it came with the box and all the extra equipment, and I paid a little less than half of the original price. A catch! Now I’ve spent a few days getting to know my new companion, and it looks promising so far. Fun!
It has been a loong time since I last bought something entirely new, and that feels great. Second hand finds make me so happy!

Berry good lipstick

Nå vil jeg bare tipse om en leppestift jeg liker!

Jeg har vært på utkikk etter en som er bringebærrød. Jeg ville altså ha en kjølig rødfarge som ikke var for rosa eller for fiolett. Fra før har jeg et par varmere røde, en mer lilla og en burgunderrød, men jeg følte at det var noe som manglet. Jeg har lenge blandet to farger for å få den nyansen jeg vil ha, men det måtte da gå an å finne en leppestift med den rette fargen i utgangspunktet?

Ja, det gjorde det! Den kommer fra MAC, mitt foretrukne merke, og heter D for Danger.

Lippy / etdrysskanel.comÅh, helt ny, så fin!

På leppene ser den slik ut:
Lippy / etdrysskanel.comDet er alltid vanskelig å gjengi sånt helt nøyaktig, det er nok litt for blått lys i dette bildet, men det får gå. Det er jo uansett slik at ulike farger ser litt forskjellige ut på ulike personer, så man må bare prøve seg fram. Jeg liker denne, i hvert fall! Er dere enige i at den er litt sånn bærfarget?

D for danger er lett å påføre, og dekker godt og jevnt. Den sitter godt og lenge, uten å tørke ut leppene, men er likevel lett å fjerne til kvelds. En praktisk og pen leppestift som jeg synes passer til det meste, uansett årstid, anledning og tid på døgnet, og som jeg nå bruker mye.

…og DER var grensa nådd for hva jeg har å bidra med på denne fronten, haha. For mer content om beauty, finn en annen blogg.

God helg, dere!

– – – – –
In other words: My new lipstick, D for danger from MAC! I think it’s a beautiful berry red, it’s just what I wanted. The blue light in this photo might make it look slightly cooler than it actually is, but you get the gist. D for danger is easy to apply and gives a good, even coverage. It stays put for a long time, without drying out my lips, but it’s still easy to remove at the end of the day. A convenient and pretty lipstick that works no matter the time, season and occasion, that I now wear a lot. That’s it from me, and that’s as much as I can write on the subject, haha. For more beauty content, find a different blog. Happy weekend!

The ring that should not be

I årevis har jeg tenkt «…og så tar jeg den grønne ringen», når jeg har satt sammen et antrekk i hodet. Problemet var bare at jeg aldri har hatt noen ring med grønn sten. Jeg, som er så glad i ringer og så glad i grønt! Jeg har gått rundt og ønsket meg en sånn i så lang tid, og sett den så tydelig for meg i hodet, at jeg endte opp med å tro at jeg faktisk hadde en.

Selvfølgelig skulle jeg ha en grønn ring. Etter mange år tok jeg tak, for sånn kunne det ikke fortsette. Om morgenen 1. januar sa jeg det høyt for første gang, til Jonasflotte, at jeg ville kjøpe meg en smaragd. Det skulle være en belønning til meg selv, for hardt arbeid og standhaftighet i 2018. Endelig var tida inne.

(Dette har altså opptatt meg siden nyttår, men jeg har ikke vært åpen om det, fordi jeg har vært så usikker på om det i det hele tatt ville bli noe av. Her kommer derfor en gjenfortelling av hele hendelsesforløpet, som jeg så gjerne skulle delt med omverdenen underveis! De som bare er middels interessert i nervepirrende kjøpsprosesser, kan hoppe ned til bildene, om de vil.)

Selvfølgelig gjorde jeg litt research, for jeg visste ingenting om smaragder fra før. Jeg gikk til en juvelér og spurte meg for. Jeg lærte at smaragder er sjeldne og skjøre. En stor andel blir faktisk knust når vanlige gullsmeder behandler dem uten å vite nok om dem! Jeg fikk høre at stenen burde komme fra Colombia, for der har de høyest kvalitet. Jeg ble fortalt at noen metaller, som sølv, er for myke til å brukes i smykker med smaragder – stenene må sitte godt fast, i et hardt og solid materiale. Med denne kunnskapen begynte jeg å lete.

Selvfølgelig måtte ringen være brukt. Jeg vil jo helst ikke ha noe nytt lenger i det hele tatt. Da jeg spurte meg for hos noen forhandlere av brukte smykker her i Oslo, fikk jeg høre at smaragder ikke har vært spesielt vanlige i Norge. De få som fantes for salg, var ofte veldig små, og jeg ville ha en sten med en viss størrelse. Ikke så stor at den blir upraktisk eller at den ser ut som juggel, men stor nok til at den gjør litt ut av seg. Dessuten ville jeg helst ikke ha en firkantet smaragd, selv om det er den tradisjonelle slipingen for akkurat denne edelstenen – jeg synes diamantfasongen er finere. Apropos diamant: Det ville jeg heller ikke ha. Veldig mange klassiske smaragdringer består av én smaragd omkranset av diamanter, men jeg ville bare ha selve smaragden. Den skulle altså helst både ha riktig størrelse og riktig form, og hele ringen, selv om den skulle være brukt, måtte naturligvis være i god stand. Jeg gjorde det ikke lett for meg.

Selvfølgelig var det Etsy som ble redningen! Der fant jeg en nydelig vintage-ring med én colombiansk smaragd på en hel karat, med flott fasong og klar farge. Den var satt i platina, altså ikke i gult eller hvitt gull. (Dermed ble det litt research på platina også, for det visste jeg heller ikke noe om. Det viser seg å være et edelt metall som er sjeldnere, tyngre, tettere og mer holdbart enn gull, så det var jo bare en bonus!) Den var akkurat slik jeg ville ha den, og det var noe eget ved denne ringen. Jeg kjente det i magen da jeg så på bildene. Jeg sjekket at det var returmuligheter ved kjøp, og forsikret meg om at selgeren var en seriøs aktør. Han holder til i USA, kjøper brukte smykker på estate sales over hele landet og får en gemolog til å vurdere alle varene sine. Han bor i staten Ohio og byen Dayton – som passende nok har kallenavnet Gem City. En edelsten fra Gem City, sånn måtte det bli!

Selvfølgelig var det en annen person som også ville kjøpe ringen, når den etterhvert skulle betales. På skjermen dukket det plutselig opp en advarsel i rød skrift: Én unik ring lå i to personers handlekurver! Jeg holdt på å få panikk, men beholdt roen i stor nok grad til at den havnet hos meg, ikke hos den andre personen. (Jeg håper virkelig at vedkommende fant noe annet.)

Selvfølgelig tok det flere dager før betalingen gikk gjennom. Jeg var så redd for at selgeren skulle miste tålmodigheten og velge å gi ringen til den andre kjøperen i stedet! Til slutt kom pengene fram, og ringen var offisielt min.

Selvfølgelig fungerte ikke sporingen av pakken på veien over havet, så i to uker ante jeg ikke hvor den var. Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg, men i denne perioden var jeg et nervevrak.

Selvfølgelig ble det rot i tollen, noe som førte til ytterligere en ukes forsinkelse, frustrerte telefonsamtaler og en altfor stor sum som måtte betales ved henting på postkontoret. (De tusenlappene kom heldigvis i retur fra Tolletaten, ettersom avgiften var beregnet på helt feil grunnlag.) Da jeg gikk hjem med pakka i veska, tenkte jeg: Hva om ringen er ødelagt? Falsk? Borte?

Selvfølgelig kom den altså fram til sist, mot slutten av februar, nesten en måned etter at jeg hadde funnet den og falt for den. Endelig var den hos meg! Den kom i en anonym, brun bobleplastkonvolutt.

The ring that should not be / etdrysskanel.comOppi den lå det en liten eske, og oppi den lå det et etui. (Kan noen høre Yzma si «og så legger jeg den esken i en annen eske, og så poster jeg den esken til meg selv»? Det var naturligvis det jeg tenkte!)

The ring that should not be / etdrysskanel.comInni etuiet var den, min nye forelskelse og følgesvenn. Smaragd og platina og en drøm som har gått i oppfyllelse.

The ring that should not be / etdrysskanel.comSelvfølgelig synes jeg at den er det fineste som finnes. Enkel, klassisk, tidløs.

Jeg tok den med tilbake til den samme juveléren, som bekreftet at det var skikkelige saker, og som tilpasset størrelsen for meg. Nå sitter ringen på fingeren min, og den funkler i lyset, og den gjør meg så intenst glad!

The ring that should not be / etdrysskanel.comVet dere hva som er det aller drøyeste ved denne ringen? La oss spole tilbake til den 1. januar, da jeg fortalte Jonasflotte om planen min. Da kom det fram at vi begge faktisk hadde tenkt visse tanker om ringer og sånt som de kan symbolisere. Det var overraskende, og jeg hadde ikke trodd at slike tanker skulle dukke opp hos meg. Samtidig har vi snart vært kjærester i ti år, så dette er nok sånt som kan skje, selv hos individualister. Det endte med at vi gikk gjennom den ovennevnte prosessen sammen (det var godt å være to om det!) og at når ringen endelig kom fram, ble den brukt til å stille et spørsmål. Jeg svarte ja på det spørsmålet, og nå er vi forlovet!

Det hele er ganske stort og litt skummelt og veldig surrealistisk, men når jeg kjenner etter, og tenker på at vi liksom har valgt hverandre, føles det også ganske… selvfølgelig.

– – – – –
In other words: For years I have thought «…and I’ll wear the green ring» when I’ve put together an outfit in my head. The only problem has been that I’ve never actually had a ring with a green stone. Me, who loves rings and loves green! I have wanted one for so long, and seen it so clearly in my head, that I started believing I really had one! This could not go on.
Naturally, something had to be done, and I decided to get a green ring. On the 1st of January I said it out loud, I told my fellow that I was going to buy an emerald, as a reward for my hard work and perseverance in 2018. It was finally time.
(This has been on my mind since the very beginning of the year, but I didn’t want to share for fear that it wouldn’t actually happen. Therefore, here’s the whole story! If you’re not really into detailed accounts of nervous purchase processes, haha, you can just skip to the end.)
Naturally, I had to do some research. I knew nothing about emeralds, so I went to a jeweler to learn a little about these precious stones. It turns out that they are rare and fragile. Apparently a large amount of emeralds are shattered by goldsmiths, who handle them without knowing what they are doing! The jeweler said that the stone should come from Colombia, because that’s where the best quality emeralds are found. I was also told that some metals, like silver, are too soft to properly protect emeralds, so the band had to be made of something hard and sturdy. With this knowledge I started looking.
Naturally, it had to be a pre-loved ring. I hardly buy anything new anymore. I asked around at some shops selling used jewellery here in Oslo, but they told me that there aren’t really a lot of emeralds in circulation in Norway. The ones I found were often very small, and I wanted a stone of a certain size. Not too big, so that is would be impractical or look tacky, but big enough. What’s more, I didn’t want a square stone, although that is the traditional emerald cut. I just like the diamond cut better. Speaking of diamonds, I also did not want that. Many typical emerald rings have one emerald surrounded by several diamonds, and I just wanted the one stone. Which had to have the right size and cut. I wasn’t making it easy.
Naturally, the solution was Etsy! I found a beautiful vintage ring which ticked all the boxes – it had a single, Colombian emerald of one whole carat, with the right cut and a beautiful, clear colour. It was set in platinum, not yellow or white gold. (I had to do some research again, because I knew nothing about platinum either. It turns out that this noble metal is rarer, heavier, denser and more durable than gold, which was a nice bonus!) This ring was exactly what I wanted, and there was something special about it, I could feel it in my stomach when I looked at it. I checked that there was a return policy, just in case, and that it was offered by a serious seller. He is an American, who buys vintage jewellery at estate sales all over the U.S. and has all his wares checked by a gemologist. He lives in Ohio, in the town of Dayton, which has the nickname Gem City! A precious stone from Gem City, that was clearly it.
Naturally, there was another person who also wanted the ring. When I was ready to pay for it, a warning in red popped up on my screen: There is only one of this unique item, but it’s in two people’s shopping carts! I totally panicked, but luckily I was able to keep my cool sufficiently to actually complete the purchase before the other person. (I do hope they found something else.)
Naturally, the payment took several days to go through. I was so afraid that the seller would run out of patience and give it to the other buyer instead! Luckily the money reached their destination at last, and the ring was officially mine.
Naturally, the tracking of the package didn’t work. For two weeks when it crossed the sea, I had no idea where it was. I’m not normally a person who worries, but during those weeks I was a wreck.
Naturally, there was trouble in customs, resulting in another week of waiting, frustrated phone calls and a huge sum of money having to be paid. (Luckily, that money soon came in return, since the toll fee was calculated on a wildly wrong basis.)
Naturally, it did arrive at last. At the end of February, almost a month after I’d found it and fallen for it. When I walked home from picking it up at the post office, I kept thinking: What if it’s broken? Fake? Gone? I had to open the package to find out. It came in a regular brown envelope, with a box inside, with another box inside (can you hear Yzma? I could!), and then there it was. My ring, my new crush and companion. Emerald and platinum and a dream come true.

Naturally, I think it’s the most beautiful thing ever. Simple, classic, timeless. I brought it back to the same jeweler, who confirmed that it was the real deal, and adjusted it to fit me. Now it sits on my finger, glittering in the light, making me so happy!
Do you know what the craziest thing is about this ring? Let’s go back to the first of January, when I told Jonas about my plans. Something surfaced then, some thoughts it turned out we’d both had about rings and what they can symbolise. It was surprising, I didn’t think these thoughts would come to me. The again, we’ve been a couple for almost ten years! It happens, I guess, even to individualists. We ended up going through this entire process together (thank goodness), and when the ring finally came, it was used to ask a question. I answered yes to that question, and now we’re engaged!
This whole thing feels huge and kind of scary and very surreal, but when I think about it, the fact that we’ve chosen each other, it also feels quite… natural.

The turtle dress

Her sitter jeg ved spisestuebordet og drømmer om mer dagslys utenfor arbeidstida, så det skal bli lettere å få hjelp til å fotografere kjoler. Vi har alle vårt, hoho! Det får bli selvutløser-bilder inntil videre.

Turtle dress / etdrysskanel.comLa meg presentere en av mine yndlingskjoler til vinterbruk! Ei vintage-perle i med ruter i grått, hvitt og svart, med trekvart arm, knelangt skjørt og høy, vid hals, som jeg alltid gleder meg til å kunne bruke når temperaturen synker.

Turtle dress / etdrysskanel.comDet er halsen som gjør at jeg tenker på denne kjolen som skilpaddekjolen, for dette kalles jo turtleneck på engelsk!

Turtle dress / etdrysskanel.comJeg liker den morsomme overlapp-effekten og knappen på brystet også. Stilige detaljer gjør meg glad!

Stoffet er relativt tungt og tett, så det varmer godt, og så er det ganske glatt, så det faller pent. Grått er forresten en av mine favorittfarger, i den grad det kan kalles en farge. Det er noe tidløst og elegant ved grått, synes jeg.

Turtle dress / etdrysskanel.comVet dere hva som ikke er tidløst og elegant? Kornete bilder med filter. Vel, her var lyset så dårlig og fargene så rare at det måtte til.

Turtle dress / etdrysskanel.comVi går videre. Kjolen har strikk i livet, men jeg pleier å bruke et bredt, svart belte for å markere midjen. (Dette kjøpte jeg på Fretex for en femtilapp i fjor.)

Turtle dress / etdrysskanel.comSelve kjolen er kjøpt på Frøken Dianas salonger i Oslo. Jeg er ganske sikker på at jeg brukte et gavekort, men jeg tror prisen var 550 kroner. Mye for pengene, spør du meg! Denne godsaken er i perfekt stand, og jeg ble så glad da jeg fant den! Det er ikke så lett å finne gamle kjoler som er praktiske og varme og fungerer til hverdagsbruk om vinteren. Det sitter ingen merker eller lapper i den lenger, men det gjør ikke noe.

Kjolen har innebygget underskjørt, det er viktig for en statisk type som meg. Jeg liker dessuten å ha petticoat i tillegg, som gir ekstra volum og fin fasong!

Turtle dress / etdrysskanel.comHurra for høy svinsefaktor! Skilpaddekjolen og jeg møter alltid minusgradene med et smil!

Turtle dress / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Oh, hi, I was just sitting around dreaming about more daylight outside of office hours, so that I could get help photographing dresses again. For now we’ll have to make do with bad photos I’ve taken myself with a timer. One of them even needed a tacky filter because the colours were all messed up. Please excuse these things, and let’s talk about this excellent vintage frock! I always look forward to wearing it on colder days. It is made from a tightly woven and quite heavy material, and it has three quarter length sleeves, a knee length skirt and a wide turtleneck! That’s why I call it the turtle dress. It’s warm and perfect for everyday use during the winter. I like the fun overlap and button detail in the front, and the slightly shiny grey colour with a black and white tartan pattern. The dress has a built-in slip skirt, but I like to use a petticoat as well for extra volume, and although it has an elastic waist, I also like wearing a broad belt. The belt is from a charity shop and the dress itself is from a vintage and retro store here in Oslo. The dress is in perfect condition, but has no label or brand mark – I’m guessing early seventies, though. I love it! We greet the low temperatures with a high swirly factor!

My first alterations and a «new» skirt

Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder som vil få sy-kyndige til å gremmes. Det får så være, hoho!

Da jeg kjøpte meg symaskin i høst, fikk den navnet Stitch. For det første er det et ordspill, noe jeg er veldig svak for, og for det andre er maskinen turkis og vanskelig å forstå seg på, akkurat som rakkeren i Disney-filmen Lilo & Stitch! Jeg har absolutt ingen erfaring med søm, og prøver fortsatt å sette meg inn i alskens uttrykk og teknikker. Noen tok visst symaskin-sertifikat som en del av heimkunnskapen på skolen? Så heldige var ikke vi, og jeg har aldri laget noe, lagt opp noe eller sydd inn noe. Jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før, og måtte starte med å lese bruksanvisningen og se på nybegynner-videoer. (Kan anbefale Ninas syrom til andre i samme situasjon!)

Jeg vil at det å sy skal være noe kreativt som jeg kan kose meg og slappe av med. Jeg vil ikke ha forventninger eller tidspress av noe slag, jeg vil at det skal være lystbetont og gøy! Derfor begynte jeg å klippe i klærne mine ganske fort, sannsynligvis lenge før jeg egentlig burde gjort det, bare for å prøve meg fram.

Jeg begynte med dette skjørtet, som ble lite brukt, fordi jeg aldri har vært fornøyd med passformen. Jeg kjøpte det i 2007, da jeg fikk et gavekort i en butikk, og dette var det eneste der som jeg syntes fungerte. Jeg har brukt det hver vinter siden, men alltid irritert meg over det. I utgangspunktet var skjørtet knelangt, relativt smalt og for stort i livet.

Skirt / etdrysskanel.comStoffet er riktignok veldig fint, i en gråblå nyanse med tartan-mønster i duse farger.

Skirt / etdrysskanel.comMan får aldri nok ruter i klesskapet, i hvert fall ikke jeg!

Alternativet til å prøve å sy det om, var å donere det. Jeg gir jo bort alt jeg ikke bruker, jeg vil ha en garderobe som består av plagg jeg faktisk liker. Derfor følte jeg ikke at jeg hadde noe å tape, så jeg gikk til angrep med stoffsaksa.

To dager senere så skjørtet slik ut!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har gjort det kortere, og så brukt avklippet for å skape mer vidde, ved å legge inn fire trekantede felt, pluss sydd det inn litt i toppen. Absolutt alt er skjevt og ujevnt, og ingen av feltene ble like, men det bryr jeg meg ikke om! Det er jo jeg som skal bruke det, og ettersom stoffet er litt rufsete i utgangspunktet, synes jeg ikke det gjør noe at skjørtet bærer preg av at jeg ikke aner hva jeg holder på med!

Skirt / etdrysskanel.comJeg beklager overfor dem som faktisk kan sy, disse bildene er vel til å bli uvel av, men jeg måtte bare prøve! Jeg ble så oppglødd da jeg kom til å tenke på at dette kanskje kunne gjøres, og jeg måtte liksom forsøke med én gang, for å se om det gikk. Det gjorde det!

Jeg tok ikke et eneste mål, jeg hadde ingen tegning eller plan, jeg bare kjørte på. Jeg er vanligvis så grundig og nøye i alt jeg gjør, jeg leser meg opp og tar meg god tid og er detaljfokusert… Her ville jeg bare kaste meg uti det, for det har jeg godt av iblant! Jeg vil jo at det å sy skal være et kreativt og eksperimentelt utløp. Det var skikkelig morsomt å holde på, og ekstra morsomt var det at idéene mine fungerte i praksis. Mitt aller første omsøm-prosjekt!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har brukt skjørtet masse i det siste, for nå sitter det som jeg vil i midjen, og så slutter det midt på låret, og så svinser det mer enn det gjorde. Jeg er faktisk kjempefornøyd.

Perfekte klær er overvurdert, hoho!

– – – – –
In other words: When I bought a sewing machine this autumn, I named it Stitch. Not only because I love puns, but because it happens to be turquoise and impossible to figure out, just like the little rascal from Lilo & Stitch, the Disney film! I knew (and still know) nothing about sewing, I’ve never done it before. Over the past couple of months I’ve watched videos for beginners and tried to wrap my head around this stuff, and suddenly I got the urge to alter a skirt that has always annoyed me. I really like the fabric, so I’ve never donated it, but now I had decided to do so. In other words I had nothing to lose. Cure my very first attempt at redesign! If you can even call it that when you just attack a garment with a pair of scissors and sew things together without know what you’re doing at all, haha. I did not make a single measurement, I had no drawings or plan, I just got the idea and had to try. It worked! I shortened it and made the skirt wider with the pieces I cut away, and then I made the waist a bit narrower. Now I like it so much better! I can’t sew a straight seam for the life of me, so for people who actually know how to sew, I apologise for these brutal photos. I don’t care, though, because I had so much fun with this! Usually I’m very detail oriented, very careful, I do research and take my time. It’s good for me to be spontaneous now and then, to experiment, to focus on the fun and the creative process instead of the quality of the result. I’ve worn this skirt lots after I altered it, since I don’t care about the sloppy handiwork, I’m just happy I could actually do it. Perfect clothing is overrated!

The seventies polka dot dress

Antrekksbilder med selvutløser er iblant et nødvendig onde, når lyset svinner og man er alene hjemme.
Jeg vil jo vise fram en ny, gammel kjole!

Polka dots / etdrysskanel.com(Man får riktignok ekstrapoeng når man har et Biler-plaster på venstre ringfinger, sant?)

Denne kjolen kjøpte jeg på Marita-butikken på Grünerløkka i vår, for en slikk og ingenting! Den kostet 130 kroner, om jeg husker riktig. Det til tross for at det er en vintage-kjole i kjempegod stand! Den hang blant masse slitte bruktklær fra kjedebutikkene, som en gullklump blant gråstein, og om jeg hadde kjøpt den et annen sted, kunne den nok ha kostet tre ganger så mye. Flaks for meg!

Denne sjarmøren er beige og brun og prikkete, med folder i skjørtet og belte i livet.

Polka dots / etdrysskanel.comDen har innsydd underskjørt (hurra!), og overdelen har pen og enkel skjortefasong. Denne kragen vitner om at kjolen er fra 70-tallet, hoho!

Polka dots / etdrysskanel.comDet samme gjør brunfargen og det litt tunge, hardføre stoffet – det virker å være en blanding av bomull, lin og noen syntetiske greier, og sånt var de jo glade i på den tida.

Forleden dag brukte jeg denne kjolen sammen med mosegrønne strømper (selv om det ikke er så lett å se det på disse bildene) og burgunderrød leppestift, for det passer ekstra godt på denne tida av året.

Polka dots / etdrysskanel.com(Ja, Jonasflotte og jeg har hver vår kalender på kjøkkenveggen – han sverger til Pondus, og jeg har en med katter, hihi.)

Herlig høstlig hverdagsantrekk!

– – – – –
In other words: Yaaaay, awkward outfit photos taken in the kitchen with a timer! Well, sometimes I have no choice, when I’m losing light and I’m home alone and I want to share my dress with you. I hope you’ll forgive me, but at least I get extra points for the Cars bandaid on my finger, right? Okay, to the dress! This fun 70s number was hiding among dull chain shop garments in a thrift shop, like a diamond in the rough, and I bought it for about 13 pounds. That’s a great price for a vintage dress in the condition here in Oslo – it had been for sale in a more fancy vintage shop, it would have been three times that! Great bargains are always a bonus. The dress is has a shirt style top with a collar which is typical for the time it was made, and the same goes for the brown colour! The skirt has pleats, and there is a slip sewn in – I love that. I love the belt and the polka dots, too! I paired this dress with tights in a mossy green (although you can’t really see that in these pics) and burgundy lipstick. The perfect autumnal outfit, if you ask me!

The waffle dress

The waffle dress / etdrysskanel.com

«Blir dette utsnittet bra?» Nei, Synne, hodet ditt mangler.
Jeg er ubrukelig med selvutløseren, men jeg ville vise dere en ny, gammel kjole som jeg snublet over i sommer!
La oss zoome ut litt og se om vi kan få med hele jenta…

The waffle dress / etdrysskanel.comSånn, ja! Der kom sola også!

Det er to grunner til at jeg kaller denne kjolen for «vaffelkjolen». For det første er det rutemønster i det lette bomullsstoffet som blafrer i vinden…

The waffle dress / etdrysskanel.com…og for det andre har den pynt på brystlommene som ligner veeeeldig på vaffelplater! Gøyal detalj!

The waffle dress / etdrysskanel.comSom en festlig bonus solgte de – og spiste vi – faktisk vafler der den ble kjøpt, på bruktbutikken Aktivum litt utenfor Oslo. (Takk for tipset, Oda!) Der kostet kjolen 69 kroner, så det var liksom ingen tvil om at den fikk bli med hjem.

Det måtte lappes et hull og flyttes en knapp før vaffelkjolen var klar til bruk. Strikken i livet er dessuten gåen, og det tilhørende beltet (som jeg regner med at fantes en gang) er borte, men jeg hadde et hvitt midjebelte fra før som fungerer fint.

The waffle dress / etdrysskanel.comDenne kjolen er behagelig og enkel, og føles samtidig litt sykesøster-aktig, synes jeg? Jeg vil tippe at den er fra sent søtti- eller tidlig åttitall. På lappen i nakken står det «Sams Model, Made in Denmark». Morsomt!

The waffle dress / etdrysskanel.comEn praktisk og avslappet sak, som likevel er litt gøyal. Perfekt som hverdagskjole!

Vi avslutter med et hverdagsfjes!

The waffle dress / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: I bought a new vintage dress this summer. It was only around seven pounds / ten dollars! I did have to fix a hole and move a button, and the belt was gone, but I had a white one already, so that was no problem. Now it’s ready to wear, and I like that it’s simple and comfortable (cotton in my heart), yet fun. Perfect for everyday use! The label says «Sams Model, Made in Denmark», and I’m guessing it’s from the late seventies or early eighties. I call it the waffle dress for three reasons – the square grid pattern, the fact that they sold (and we ate) waffles at the market where I bought it, and the cute little button things on the breast pockets, shaped like classic Norwegian waffles!