Nå ser vi nærmere på verdens største folkefest! Jeg syntes det var helt fabelaktig å oppleve Oktoberfest på nært hold, som bosatt i München, som en byborger. Denne feiringen står veldig sterkt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og da det endelig ble min tur til å delta, så hadde jeg hatt lyst til å gjøre det i nesten femten år. Da kunne jeg ta meg god tid, besøke festivalområdet mange ganger, få med meg begge paradene og utforske høyt og lavt, så det passet meg helt utmerket. Dette blir det første av flere innlegg i en Oktoberfest-serie, og jeg håper dere er klare for mange bilder!
Det er to parader som inngår i feiringen. Den ene er åpningsparaden, som markerer starten på festivalperioden og går av stabelen den første lørdagen. Den andre er drakt- og jaktparaden (Trachten – und Schützenzug), med fokus på tradisjonelle lag og foreninger, og foregår den andre lørdagen. Her følger bilder fra begge, for de har en del til felles, og de bidrar til å understreke det faktum at Oktoberfest ikke først og fremst er et fylleslag, det er en godt forankret feiring av tradisjoner og kulturarv. Bayern var jo lenge et eget kongerike, med München som hovedstad. Både byen og delstaten har fortsatt en tydelig egen identitet, som de lokale er stolte av – og med rette, spør du meg. På noen måter kan Oktoberfest (og særlig disse paradene) gi noen assosiasjoner til 17. mai, og det er også ganske kult at den klassiske påkledningen – altså Lederhosen for menn og Dirndl for damer – har en del fellestrekk med den norske bunaden. Fjellfolk får ofte litt lik kultur, og det er koselig, synes jeg!
Åpningsparaden er en oppvisning for alle som bidrar til å få festivalen til å gå rundt, og det er tross alt en hel del arbeidere og sponsorer i bildet, for Oktoberfest har opp mot sju millioner besøkende hver år! (Ja, SJU MILLIONER besøkende, hvorav seks millioner er tilreisende. Det er faktisk helt absurd.) Noen må blant annet se til at alle disse gjestene får noe å drikke, og representanter fra de seks lokale hovedbryggeriene leder an i toget.
Her ser vi fanene til fem av seks: Hacker-Pschorr, Augustiner, Spaten, Hofbräu og Paulaner. Det sjette heter Löwenbräu, men det er skjult bak Augustiner, og jeg fikk ikke tatt noe bilde der alle seks syntes… Uansett er dette de gamle, lokale bryggeriene som får lov til å lage og servere det offisielle Oktoberfest-ølet! Det er en stor ære, så klart!
I begge paradene går det diverse korps som sørger for musikken, som selvfølgelig spiller marsjer og ompa, pluss en masse organisasjoner med tradisjonelt fokus, som sørger for stemningen. Det hele føles høytidelig og feststemt.
Denne gjengen i røde jakker er en ekstra eksklusiv gruppe, nemlig bøkkerlauget! En bøkker er en tønnemaker, en spesialisert håndverker som lager tønner til ølproduksjonen – og de spiller selvsagt en viktig rolle i Bayern, kanskje den viktigste ølregionen i verden. Det bayerske brygget står helt sentralt både i historien og i den moderne hverdagen, og disse bøkkerne har sin egen forening, sin egen uniform, sine egne musikkstykker og sin egen dans, Schäfflertanz, som de framfører hvert sjuende år (!). Vi var så heldige at 2026 var et sånt år, så vi fikk se en framføring på et torg i februar, og det var stas!
Det lages også vin i Bayern, og vinmakerne var også til stede, med glass i hånd!
Vi kan ikke glemme Schnaps heller, for det ville ingen i München finne på å gjøre – det er liksom den siste delen i den hellige treenigheten som utgjør den tyske drikkekulturen. Altså er produsentene representert i paraden, må vite! Jeg takker som regel pent nei til Schnaps, men jeg ville ikke takket nei til ei veske som den under, kanskje den kuleste jeg har sett?
Ei bayersk tønneveske er herved ei drømmeveske, haha!
Tilbake til ølet, som tross alt er det aller viktigste under Oktoberfest, og som altså brygges spesielt for anledningen. Til åpningen fraktes det fortsatt inn på festivalområdet på tradisjonelt vis, med hest og kjerre! Både hestene og kjerrene er naturligvis også pyntet etter alle kunstens regler.
Noen kjerrer ble også trukket for hånd – som denne, med den aller yngste paradedeltageren!
Mot slutten av paradene kommer det gjerne noen vogner som er mer som fester på hjul; her står og sitter det medlemmer av diverse foreninger som ikke nødvendigvis har drakter og utstyr som skal vises fram, men som bidrar med tilstedeværelse og godt humør.
Tenk å få sitte på med ei sånn vogn og bare smile, vinke og skåle? Jeg tipper det er lange ventelister for å få plass!
Jeg vet ikke hva disse festfolka har i glassene sine, men årets ferske festivalbrygg blir ikke tilgjengelig før klokka tolv på åpningsdagen. Det er borgermesteren i München som er ansvarlig for å tappe den aller første ølen, rett fra tønna, og da har de ivrigste besøkende allerede sittet i teltene og ventet i tre timer, siden festivalområdet åpnet klokka ni. Mange sikrer seg altså en plass først, og så spiser de frokost, og så er de klare for den første slurken så snart klokka har passert tolv og serveringen begynner.
Kanskje denne fyren hadde ansvar for å frakte den aller første tønna til Augustiner-teltet?
Paradene følger ei rute gjennom München sentrum og bort til plassen der festivalen foregår. Når opptogene er over, så følger de frammøtte som regel etter til festivalområdet. Mange har finstasen på blant tilskuerne også, og man slipper å lure på hvor man skal – det er bare følge etter alle de glade, fine folka.
Det er gratis inngang på Oktoberfest, for dette arrangementet er ment å være samlende og tilgjengelig for alle. Det koster heller ikke noe å gå inn i ølteltene, så man kan fint bare rusle rundt og se seg om, ute og inne, uten å måtte betale noe som helst. Mange tar turen bare for å oppleve stemningen, ta seg en matbit, høre på livemusikk og treffe kjente. Det er altså ikke som om man må blakke seg eller drikke seg fra sans og samling under Oktoberfest! (Selv om noen – særlig turister – selvfølgelig går hardt inn for begge deler.) Utgangspunktet for feiringen var et kongelig bryllup, i 1810, mellom kronprins Ludwig og prinsesse Therese av Bayern. Hyggelig nok inviterte de hele folket til å bli med på bryllupsfesten – og den pågår altså fortsatt, hver eneste høst, mer enn 200 år etter. Da er det ikke så rart at folk pynter seg den dag i dag!
Denne tilfeldige trioen måtte jeg rett og slett stoppe, sånn at jeg kunne spørre pent om jeg fikk ta et bilde av klærne deres. (På dette tidspunktet hadde jeg bodd i Tyskland i seks uker, så jeg gjorde mitt beste med min nesten-ikke-eksisterende tysk, og det gikk heldigvis greit.) Sola skinte så sterkt at kameraet mitt fikk litt problemer, men sånt kan man ikke klage på som nordmann… September er tross alt en ren sommermåned så langt sør på kontinentet. Ja, for Oktoberfest foregår hovedsakelig i september, noe som kan være litt forvirrende! Som navnet antyder, startet feiringen i oktober måned, og det nevnte kongelige bryllupet fant sted 12. oktober. Det var visst en gang i løpet av det første århundret at festen ble flyttet noen uker fram, nettopp fordi at man ville ha bedre og varmere vær. Da var navnet Oktoberfest allerede såpass godt etablert at de valgte å beholde det. I vår tid starter festivalen i september, og så varer den alltid til og med den første helga i oktober – og sånn sett er jo ikke navnet helt feil, det er bare litt misvisende, haha. Uansett, det varmere været fikk vi definitivt nyte godt av i fjor; det var 28 grader i skyggen i åpningshelga, og jeg tror knapt temperaturen bikket under 25 grader på de to ukene festivalen foregikk. Sommeren i München er fem måneder lang (mai, juni, juli, august og september), og jeg har aldri bodd noe sted med mer sol og varme!
Selve festivalområdet heter Theresienwiese, noe som betyr «Thereses eng», og stedet er altså oppkalt etter bruden. Etter å ha fulgt paraden dit, kunne man se nærmere på vognene, og mange benyttet anledningen til å stille seg opp og få tatt bilder.
De fine hestene kunne man også hilse på.
Ellers ventet en herlig blanding av gamle tradisjoner og moderne forlystelser. Kontrastene blir store, men det er litt av moroa!
Dette kommer vi tilbake til neste gang!
– – – – –
In other words: The first in a series of posts about Oktoberfest! There are two parades as part of the festival, and they give us a nice look at the traditions behind the celebrations.
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)
Skjerfene mine er nå på plass i gangen, ettersom det begynner å bli kaldere i været. Dette skjerfet liker jeg spesielt godt, for det er pastellfarget og har fulgt meg helt siden jeg bodde i Paris.
Den rosa orkideen i stua klarte seg gjennom utenlandsåret vårt, og den blomstrer for øyeblikket!
Jeg leste den siste boka i Book of Dust-trilogien forleden, og den hadde fin forside i varme farger.
(Jeg falt ikke helt for akkurat denne, dessverre, selv om Pullman har vært en av mine yndlingsforfattere i snart 30 år. Fortellingen inneholdt mange sidespor som ikke egentlig var relevante, og avslutningen føltes litt ufullstendig og lite tilfredsstillende, og jeg sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. Hvis noen andre har lest den og vil dele sine tanker, så kan vi gjerne spekulere litt i kommentarfeltet!)
Helgekaffen kommer i rosa pose! Gleder meg til å brygge denne etter frokost i morgen!
Kaffen var en gave som Jonasflotte fikk i forbindelse med 40-årsdagen sin, og han fikk også en ekstra stor og flott blomsterbukett i månedens farge.
På hjemmekontoret – altså ved siden av meg i skrivende stund – har vi en fin drikkebrikke som er perlet av vår åtte år gamle niese. Denne sommerfuglen i to rosanyanser er i daglig bruk.
Den såkalte «klemmekoppen» er egentlig litt for romantisk for meg, hoho, men den passer fint i oktober.
I disse dager lager vi mange av våre middager med utgangspunkt i følgende formel: Ta valgfrie sesonggrønnsaker, hakk i biter, legg i form, tilsett salt, pepper, olje og urter, rør rundt og stek alt i ovnen til det smaker så digg at det halve kunne vært nok. Jeg liker nok polkabetene aller best, for de er like fine som de er gode!
Ellers har jeg nettopp skaffet ingredienser til en oppskrift fra denne kokeboka, som med sitt gammelrosa omslag passer perfekt akkurat nå.
På balkongen vår er det én plante som fortsatt holder stand, og den er full av mørkerosa blomster – og så er det kanskje ikke så lett å se, men nede i Carl Berner-krysset er faktisk midten av Coop-logoen rosa for tida!
Vi må selvfølgelig også ha med med selve låta Think Pink, musikalnummeret fra filmen Funny Face (1957). Denne sangen begynner ofte å spille i hodet mitt når jeg ser mye rosa!
