Rome, day two: Brunch, gelato, old stuff, open doors and lots of vino

Vår andre dag i Den evige stad begynte med dansende støvkorn, for solskinnet ville inn gjennom vinduet på hotellrommet. Lovende!
Rome / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg gikk rett ut i finværet, uten frokost, fordi vi skulle møte vår venn Daniel.
Rome / etdrysskanel.comVi krysset elva Tiber igjen, og jeg måtte ta nok et bilde. Det er noe med lyset langs elver, altså.

Rome / etdrysskanel.comEtter en fin rusletur kom vi hit, til et sted med sjarmerende innredning og kjempefint navn, Coromandel!

Rome / etdrysskanel.comKlokka var elleve, og vi skulle spise brunch. Det var jo lørdag! Bordet var dekket av spillkort, og menyen var full av fristelser. Vi bestilte hver vår digre mimosa, pluss store krus med kaffe og herlig helgemat som omelett og pannekaker.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Dette var akkurat det vi trengte før en lang dag i byen!

Nå bar det ut i gatene igjen, som noen steder var ekstra smale og svingete, og ofte fulle av biler. Det må være et mareritt å sitte bak rattet i en by som Roma, hvor alt er gammelt og fredet, slik at man ikke kan tilrettelegge for biltrafikk noe sted…

Rome / etdrysskanel.comDa er det kanskje ikke så rart at byen er mest kjent for et alternativt transportmiddel?

Rome / etdrysskanel.comJeg ble så glad da jeg fant en som sto alene og var fin i fargen og pen i lakken, for disse er jo så klassiske!

Om vi ikke akkurat hadde spist, ville vi nok raskt blitt sultne igjen, for spiserier i Roma stiller gjerne ut råvarer og matretter på gata for å lokke til seg kunder. Morsomt!

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Daniel hadde en plan, og vi kom etterhvert til Piazza di Navona, et av de mest kjente torgene i Roma. Der var det masse folk, men de var omkranset av flotte bygninger og badet i fint lys, og dessuten hang det ballonger på himmelen, så det var verdt trengselen.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Så ruslet vi videre, og helgnene himlet med øynene når vi gikk forbi.

Rome / etdrysskanel.comNå var det blitt tid for noe kaldt og søtt!

Rome / etdrysskanel.comJeg valgte ingefær- og kanelsmak, og angret ikke på det.

Rome / etdrysskanel.comVi tok med oss isen rundt hjørnet, for Daniel hadde et nytt stopp på planen!

Rome / etdrysskanel.comVi slo oss ned på torget og spiste opp isen, og rakk akkurat å smake på hverandres før alt forsvant. Sola varmet, og byggene rundt oss kunne ikke vært stort finere.

Rome / etdrysskanel.comDet var riktignok ett bygg som var ekstra spennende, så vi gikk inn i tempelet!

Rome / etdrysskanel.comPantheon var et sånt sted som føltes større inne enn ute, og som hadde sin helt egne atmosfære. Det var ENORMT og eldgammelt og hadde hull i taket!

Rome / etdrysskanel.comDette tempelet sto ferdig i år 126, sies det. Tenk at noe som ble bygget for nesten 2000 år siden kan stå slik fortsatt!

Sollyset strømmet inn gjennom åpningen i det hvelvede taket, men det regner altså rett inn her på gråværsdager…

Rome / etdrysskanel.com…så det er hull i marmorgulvet der vannet renner ut. Enkelt og greit.

Rome / etdrysskanel.comEtter å ha beundret Pantheon en stund, gikk vi ut i lyset og varmen igjen.

Rome / etdrysskanel.comNeste stopp på vår nøye planlagte «dette må førstegangsbesøkende se i Roma»-runde var Trevifontenen!

Rome / etdrysskanel.comDet myldret av mennesker rundt den, men den var veldig flott – og det er jo liksom et helt hus, ikke bare et tilfeldig springvann!

Vi gikk videre til en del av byen som ga meg Riviera-vibber…

Rome / etdrysskanel.com…og der lå selveste Spansketrappen!

Rome / etdrysskanel.comDer var det også massevis av folk, men vi knipset noen bilder, så på hverandre og sa «vin». Velfortjent etter alle folkemengdene!

Rome / etdrysskanel.comVin og ost og brød, nærmere bestemt. Mer trenger man jo egentlig ikke.

Vinbaren vi satt på hadde fine buer i taket og gamle malerier på veggene.

Rome / etdrysskanel.comTil slutt tok vi en liten kaffe, for å gi oss selv litt ekstra energi, og så var vi klare for neste etappe.

Rome / etdrysskanel.comNå sto sola lavere på himmelen, og både lufta og lyset begynte å bli kjøligere.

Rome / etdrysskanel.comI ei smal sidegate hørte vi pianotriller, og da vi tittet inn ei dør, satt det en mann og spilte for seg selv. Jeg kunne ikke annet enn knipse ett bilde!

Rome / etdrysskanel.comDa han så opp og fikk øye på meg, ga jeg ham et stort smil og pekte på kameraet mitt. Han smilte tilbake, nikket og fortsatte å spille. Alt i orden!

Jeg fant det for godt å posere litt i samme gate. Hei!

Rome / etdrysskanel.comSå fikk vi øye på en annen posør, i form av byens styggeste statue.

Rome / etdrysskanel.comJeg vet ikke hva som er greia her, men denne fyren kunne de spart seg for.

Nå var vi kommet til nok et flott torg, med trapper i den ene enden, og vi ville opp i høyden for sola forsvant helt.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Oppe på toppen fikk vi fin utsikt over byen, som nå var dekket av et blekrosa lys.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Det tidligere kritthvite kirkebygget i toppen av Spansketrappen ble også rosa i solnedgangen.

Rome / etdrysskanel.comDet var så fint og stemningsfullt at det eneste som føltes riktig var å ta et glass på ei uteservering, og der ble vi sittende til sola ble helt borte og stjernene tok over.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Så var det blitt middagstid! Vi gikk i retning stedet hvor Daniel hadde resevert bord, og på veien gikk vi forbi nok ei åpen dør, denne gangen med et mini-kapell innenfor!

Rome / etdrysskanel.comVi gikk hit, og her fikk vi gleden av å møte venner av Daniel, som skulle spise sammen med oss. Vi var åtte stykker, ganske perfekt antall for en middag på en lørdagskveld.

Rome / etdrysskanel.comStedet var stilig innredet i tre og metall, og glass og bestikk lå i skuffer ved bardisken. Vinmenyen sto rundt omkring på små lapper, og man hentet vinen sin selv fra et kjøleskap i det ene hjørnet. Morsomt!

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Ja, for vi ville selvfølgelig begynne med ei flaske vin, mens vi ventet på maten. Vi satte oss ved bardisken og hentet ei flaske sprudlevin. Den var ufiltrert, så den så ut som eplemost!

Rome / etdrysskanel.comVi så rett inn på kjøkkenet, så vi kunne følge med på kokken mens han forberedte maten. Alltid gøy å se på!

Rome / etdrysskanel.com(Kokken var forresten ikke den eneste vi så i aksjon her. Jonasflotte og jeg ble skikkelig opprømte da vi fikk øye på en rørlegger som fikset en vask i et hjørne! Vi dro til Italia og støtte på Mario, haha!)

Menyen var skikkelig spennende. Vi spiste blant annet svart gnocchi med bokhvete, posjert egg med ost og spinat og en slags dekonstruert pære- og sjokoladekake med rosmarin.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Så mye morsomt og godt!

Etter middagen var alle i humør for mer å drikke, så hele gjengen tok turen ut i de hyggelige gatene.

Rome / etdrysskanel.comNoen kjente til en god vinbar i nærheten, men det var fullt der da vi kom, så vi ble stående utenfor og vente på bord. Vi kikket på antikviteter i nabobutikken så lenge.

Rome / etdrysskanel.comVi fikk oss en overraskelse etter bare noen minutter: De ansatte trengte litt tid på å skaffe et bord til alle åtte, men i mellomtida fikk vi ei flaske prosecco på huset, som vi kunne drikke fra plastglass på gata!

Rome / etdrysskanel.com(Én vante! Synne med det dårlige blodomløpet fryser på hendene i ti plussgrader, hoho.)

Vi ble selvfølgelig storfornøyde, og etter en stund kom vi inn i det koselige lokalet. Det var julepyntet, for dette var jo i desember!

Rome / etdrysskanel.comVi slo oss ned ved et langbord med telysholdere laget av vinkorker. For en god idé!

Rome / etdrysskanel.comTre nye venner kom til, så nå var vi elleve stykker. Alle var i kjempehumør, og de ansatte var så oppmerksomme og hyggelige, og det toppet seg da hun ene hadde gått det samme sommelier-studiet som meg i London, bare noen år tidligere! Da det ble kjent, fikk vi selvfølgelig ekstra god oppfølging hele kvelden. Hun anbefalte oss en masse interessant, og prisene var en tredjedel av hva de ville vært i Norge, så vi bestilte alt vi hadde lyst på.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Innen kvelden var omme, hadde vi satt til livs ti flasker vin, og det var bare store smil å spore. Da gikk alle hvert til sitt, og vi ruslet tilbake til hotellet, storfornøyde med lørdagen i Roma!

– – – – –
In other words: Our Saturday in Rome! It started with dancing dust in the sunlight – very promising. It was indeed a beautiful day, and we went straight out to meet with our friend Daniel and have brunch. The place was cute, the coffees and mimosas were huge and the pancakes were delicious! After the meal, and after having admired a red Vespa, we were ready for some serious sightseeing. Daniel had a route prepared! We went to Piazza Navona, which was packed with people, but also featured pretty buildings, great light and runaway balloons. Then we popped in for a scoop of gelato and walked to the Pantheon. It is enormous, and the atmosphere inside is completely unique. This temple was built around 126 AD, which means it is almost 2000 years old, and that’s quite incredible. Especially because it’s exposed to the elements – there is a big circular opening in the roof, which is never covered, and so there are holes in the floor for the rainwater to escape through. very fascinating! After admiring Pantheon for a while we walked on to see the Trevi fountain (huge and ornate and crowded) and the Spanish Steps (mainly crowded). At this point we looked at eachother and said «wine». It was nice to escape the hordes of people bu slipping into a wine bar and ordering wine and cheese to share! After this light lunch plus a coffee we were all set for more walking, and it was getting late in the afternoon. We heard piano music in the street, and through an open door we saw a man playing. I had to photograph him, and when he looked up I smiled and pointed at my camera, and he smiled back and kept on playing. Such a nice moment! A little futher down the street I posed in a doorway and we spotted a really ugly statue. We saw another pretty piazza and then mounted the steps to get a beautiful view of the city, just as the sun was about to disappear. The church that used to be white was now pink, and we grabbed a table at an al fresco bar to enjoy the rest of the sunset, plus a few pre-dinner drinks. We stayed until the first stars came out, then went past another open door (with a mini-chapel inside it) to the restaurant where Daniel has made us a reservation for us and some lovely friends of his. The place was modern and fun – you set the table yourself and could help yourself to wine from the fridge! Also, they had an open kitchen, so we could watch as our dishes were prepared. (The chef wasn’t the only person we saw in action, by the way. My boyfriend and I were thrilled when a plumber fixed a sink in a corner – we went to Italy and saw Mario!) The menu was really interesting, and all the food was delicious. After the meal we all felt like more wine, and there was a cute wine bar nearby, so off we went. Unfortunately they couldn’t seat all eight of us right away, so we waited outside for a table, passing the time by looking at antiquities in the shop next door. Then we got a lovely surprise, a bottle of prosecco on the house, that we drank from plastic glasses on the street! It was such a fun moment! (Note my gloves in the photo, haha. «Lousy Blood Circulation, Constantly Cold Hands» could be my middle name(s).) When our table was ready we moved indoors, and three more friends joined, so now there were eleven of us around the biggest table in the joint. The people who worked there were very attentive and nice, and when it turned out that our waitress had studied wine in London, just like me, were were given extra service and attention. We got to taste lots of exciting stuff, and since the prices were a third of what we’re used to from Norway, we ordered everything we wanted. By the end of the evening we had had ten bottles of wine, and we were all smiles. Then we went our separate ways, and we went back to the hotel and fell asleep instantly, super content with our Saturday in the Eternal City!

Good books: A Series of Unfortunate Events

Nå som den nye serien er blitt tilgjengelig på Netflix, vil jeg slå et slag for disse enestående bøkene. Har du vurdert å lese dem, så gjør det! Da kan du se serien etterpå og glede deg over alle referansene (det kommer visst to sesonger til, så du har god tid), og så får du en stor leseropplevelse.

A Series of Unfortunate Events, the Complete Wreck, by Lemony Snicket / etdrysskanel.comDa jeg fikk denne samleboksen – The Complete Wreck – i julegave av søsknene mine for noen år siden, begynte jeg å gråte av glede. Så mye betyr disse bøkene for meg. A Series of Unfortunate Events består av 13 bøker og er skrevet av Lemony Snicket. De er egentlig myntet på barn (målgruppa er visstnok mellom åtte og tolv år), men har vel så mye å tilby oss som er litt eldre! Jeg vet at noen er for kule til å lese barnebøker, og det er selvfølgelig deres problem. Jeg var 17 da jeg leste serien første gang, og siden da har jeg lest den to ganger til.

Disse bøkene ligner ikke på noe annet jeg har lest. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det hele begynner med at tre barn mister hjemmet sitt og foreldrene sine i en brann. Hovedpersonene Violet, Klaus og Sunny Baudelaire står plutselig på bar bakke. De blir sendt til en verge, Count Olaf, som visstnok skal være en fjern slektning. Han viser seg å være like grisk og ondskapsfull som han er selvopptatt og teatralsk. Han bryr seg ikke om barna i det hele tatt, han bryr seg bare om den digre formuen som foreldrene deres etterlot seg. Dermed er vi i gang. Den ene forferdelige hendelsen følger den andre. Man skulle tro at det ikke skulle bli stort verre når man nettopp er blitt foreldreløs, men i disse bøkene blir det alltid verre. Alltid.

Det høres kanskje ikke særlig muntert ut, og det er det heller ikke. Det er faktisk ganske grusomt, og det er både trist og frustrerende å lese, for det finnes nesten ikke grenser for hva de lett karikerte figurene i denne serien kan få seg til å si eller gjøre. Samtidig føles det veldig forfriskende. Sorg, sinne, galgenhumor og følelsen av at alt går til helvete er ikke hverdagskost, særlig ikke i barnebøker. Det er nok like greit, men det trenger ikke gå bra til slutt i hver eneste fortelling. Noen ganger går det bare galt, igjen og igjen. Slik er livet, og slik er A Series of Unfortunate Events.

Her vil jeg komme med en anmodning av sterkeste sort. Les serien på engelsk. Den er stappfull av språklige krumspring som ikke lar seg oversette! (Dessuten er den lettlest, så selv de som vanligvis ikke leser bøker på engelsk, vil sannsynligvis kunne lese disse uten større problemer.) Forfatteren Lemony Snicket har en helt spesiell stil. Bøkene er skrevet på en intelligent og innovativ måte, med innstikk, referanser, avbrytelser og digresjoner. Med en herlig blanding av hjertevarme og iskald kysnisme. Med så mye humor, til tross for at det skjer så mye fælt. Det er mørkt, morbid og morsomt. Disse bøkene får meg både til å gråte på sengekanten og le høyt på bussen.

Denne serien kan kategoriseres både som tragedie og komedie, som gotisk litteratur og som et mysterium. Det ligger nemlig noe i bakgrunnen hele tida, noe stort og komplisert, og som leser får man den herlige følelsen av at forfatteren vet nøyaktig hvor han vil. En bisetning her, en biperson der. Veldig Finurlige Detaljer. Alt henger sammen. Det finnes dessuten flere tilleggsbøker (og ei helt herlig plate!) som utbroderer ytterligere, men selv om jeg har lest flere av dem, er det fortsatt enkelte brikker som ikke har falt på plass. Jeg tror jeg kunne undre meg og glede meg over disse bøkene nærmest til evig tid, og jeg er så inderlig glad for å ha dem i bokhylla, slik at jeg kan lese dem på nytt når behovet melder seg igjen.

A Series of Unfortunate Events anbefales på aller varmeste vis!

A Series of Unfortunate Events, the Complete Wreck / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Now that the Netflix series has become available, allow me to recommend A Series of Unfortunate Events, the books by Lemony Snicket. (Apparently they’re planning three seasons of the television series, so you’ll have plenty of time to read the 13 books before watching it all, and then you can enjoy the lovely references!) These novels were written for children, apparently aged eight to twelve or something, but I actually think they have more to offer an older reader. I know some people feel too cool to read children’s books, and that’s their problem, but I was 17 when I first read this series, and since then I’ve read it two more times. When I was given all the books – The Complete Wreck – as a Christmas present from my two siblings, I cried with joy. That’s how much this series means to me.
These books are unlike anything else I’ve ever read. I don’t want to give too much away, but it all begins when three children lose their home and their parents in a fire. Violet, Klaus and Sunny Baudelaire are left with nothing and placed in the care of a legal guardian, a man who calls himself Count Olaf. He turns out to be as self-centered and theatrical as he is greedy and evil. He doesn’t care about the children, only about the huge fortune that their parents left behind. And then it’s on. One awful incident after another. You’d think it couldn’t get much worse when you were just orphaned, but it these books it always gets worse. Always.
This might not sound particularly merry, and it isn’t. It is quite gruesome, actually, and it is saddening and frustrating to read, because there’s almost no end to the terrible things that the slightly caricatured people in this series will say and do. At the same time, though, it is really refreshing. Sorrow, anger, gallows’ humour and the feeling that everything is going to hell is not common, especially not in children’s literature. That’s probably just as well, but not every story has to end well. Sometimes things go wrong, again and again. That’s true in life, and in A Series of Unfortunate Events.
The actual writing is unique. These books are full of linguistic shenanigans! Lemony Snicket has his very own style – intelligent and innovative, with interruptions, homages and digressions. With a warm heart and ice-cold cynicism. With such a lot of humour, even though so many horrible things happen. It is dark and morbid, yet very amusing. These books make me cry, but they also make me laugh out loud on the bus.
This series could be categorised as tragedy, comedy, gothic literature and mystery. There is something in the background at all times, something large and complex, and you get the lovely feeling that the author knows exactly what he’s doing when where he’s going. A sentence here, a supporting character there. Very Fine Details. It’s all connected. There are even several extra books (and an amazing record!) that tell you more, but even after reading two of them, there are still a couple of pieces that I have trouble placing in the puzzle. I think I could keep pondering and enjoying these book for ever, and I’m so happy they’re right here in my bookshelf, ready for when I feel the need to read them again.
Recommended in the strongest way!

A new kitchen companion

En drøm har gått i oppfyllelse, hoho! Delvis julegave, delvis egen investering, helvis (?) hverdagsluksus.

Jeg har alltid likt å bake, men jeg har aldri hatt noen kjøkkenmaskin. All røring, pisking og elting har foregått for hånd. Hver gang en oppskrift begynner med enten «rør smør og sukker hvitt» eller «pisk eggedosis av egg og sukker», noe erfarne bakere vet at er veeeldig utbredt, er jeg forberedt på ei lang, kjedelig vispe-økt som ender med støle armer. Ikke nå lenger!

Forrige helg flyttet en ny dings inn i kjøkkenet vårt og livene våre. Kjøkkenmaskinen med stor K, en KitchenAid Artisan!

KitchenAid Artisan / etdrysskanel.comDenne maskinen har jeg tenkt å bruke og glede meg over til jeg dør, sånn omtrent. Vi valgte svart, for det er stiligst, og nå står den på benken, alltid klar til dyst.

Da vi fikk den i hus, feiret jeg med å lage krydderkake-muffins med ostekremglasur og pepperkakesmuler.

Cupcakes / etdrysskanel.comDet gikk lett som en lek, og tok mye kortere tid enn vanlig, og ble skikkelig godt.

Jeg er jo ikke egentlig så opptatt av ting, men her snakker vi ren materialistisk glede. Så heldig jeg er!

– – – – –
In other words: This is my new friend, for life, more or less. Such a beauty! I’ve dreamt about this kind of mixer for a decade. Now it’s sitting right there on my kitchen counter, part Christmas present and part personal investment. A KitchenAid Artisan, THE mixer. We chose the black version, ’cause it’s the coolest, and I celebrated by making cupcakes. It was a lot simpler and faster than normal – I’ve never had a mixer before, so I’m used to doing all my stirring and kneading by hand, meaning this is such a luxury. I’m not too crazy about things, but now we’re talking pure materialistic joy. I feel so lucky!

On kindness

Light between the trees / etdrysskanel.com

Om jeg fikk velge, ville jeg gjerne bli husket som et godt menneske, en person som var snill mot andre. Jeg synes det er så viktig, men det virker som at mange glemmer det vekk. De tenker vel at de har nok med seg selv i en travel hverdag, og vi kan alle føle det slik iblant, men det skal så lite til. Det å gi folk rundt seg – enten man kjenner dem eller ikke – et smil og noen vennlige ord er en enkel gest, men det kan ha enorm betydning og få uante ringvirkninger. Det høres ut som en klisjé, og det er det kanskje også, men det er likevel helt sant. Jeg prøver alltid å være snill.

Jeg er hyggelig mot telefonselgere. De gjør bare jobben sin. (Jeg har riktignok reservert meg mot telefonsalg, men det ringer jo en og annen lykkejeger iblant likevel, eller noen som lurer på om jeg vil delta i en undersøkelse. Har jeg tid, sier jeg alltid ja til å svare på spørsmålene deres.)
Jeg gir småpenger til tiggere. Det gjør vondt å se at mange bare ignorerer dem – det minste man kan gjøre er å se dem i øynene når man går forbi, om man så ikke har mynter å avse. Gjerne smile eller hilse også. Anerkjenne at de er der, at de er mennesker.
Jeg spør om jeg kan bidra når jeg ser noen i bybildet som bærer tungt, virker bortkomne, gråter eller på andre måter ser ut som at de kunne trenge litt hjelp. Det er ikke å blande seg, det er å bry seg.

På en av mine tyngste dager i høst, da jeg sørget over vennen min og egentlig ikke ville gjøre noe som helst, og toget var forsinket og jeg sto og frøs i vinden på perrongen, fikk jeg øye på en middelaldrende mann med hvit stokk som så veldig forvirret ut. Det slo meg at det må være vanskelig å holde orden på tidspunkt og plattformer når man ikke kan lese om endringene på infoskjermene, så jeg gikk bort og spurte ham om det var noe han var usikker på, og om jeg kanskje kunne hjelpe ham ombord på toget i ettermiddagstrengselen. Han ble så glad! Da toget kom, sa jeg «nå tar jeg tak i armen din, om det er i orden», for han kunne jo ikke se hva jeg gjorde, og så gikk vi sammen inn i vogna, og jeg fant et ledig sete til ham, og han var overstrømmende takknemlig. Det var fint å se ham smile, og godt å vite at han kom seg dit han skulle, og resten av dagen følte jeg meg bedre, fordi hans glede farget av på meg.

Man tenker gjerne store tanker i begynnelsen av et nytt år, men det er ofte små ting som skal til for å gjøre hverdagen litt finere. Samfunnet vårt blir hva vi gjør det til, så vær så snill: Vær snill.

– – – – –
In other words: If I could choose, I would love to be remembered as a good person, a person who was kind to others. I think kindness is so important, but it seems like a lot of people just forget it. Giving people around you – whether you know them or not – a smile and a friendly word is a small gesture, but it can mean a great deal and make huge ripples. It sounds like a cliché, and maybe it is, but that’s because it is true. I always try to be kind.
I’m nice to telemarketers. They are only doing their job. (I’m in the Do Not Call registry, but some phone me up anyway, to sell something or ask me to participate in some sort of survey. If I have time, I always answer their questions.)
I give to beggars on the street. It hurts to watch as people ignore them completely – the least you can do is look them in the eyes. They are human beings, after all.
I ask if I can be of assistance when I see people carrying a heavy load, looking lost, crying or otherwise seeming in need of a little help. That’s not meddling, it is caring.
On one of my darkest days this fall, when I was mourning my friend and didn’t really want to do anything and the train was delayed and I was freezing on the windy platform, I spotted a middle-aged man with a white cane who looked very confused. It hit me that it must be so difficult to keep track of the times and the platforms when you can’t read about the changes on the info screens, so I went over and asked him if I could help him get on his train in the afternoon rush. He accepted my help with a big, grateful smile, and I helped him get on board and find a seat when the train arrived, and he was so thankful. It was nice to see him light up and good to know that he got where he was going, and it made me feel better, too.

At the beginning of a new year we often make lofty promises, but little acts of kindness are all it takes to make the world a slightly better place. Please be kind.

Rome, first evening and first day: Initial impressions, views, a fun climb and a tiny door

La oss reise til Roma! Sett deg godt til rette (kanskje med en cappuccino, for stemningens skyld?), for dette er et langt innlegg med mange bilder – sånn blir det når man besøker flotte byer og stapper dagene fulle av kos.

Jonasflotte kjøpte altså Roma-tur i gave til hverandre i denne jula. Vi ankom byen på en torsdag i desember, klokka ni om kvelden, så den første dagen ble ikke særlig lang. Vi tok toget fra flyplassen og ble møtt av denne trivelige lille hilsenen. Velkommen til mafiaens hjemland!

Rome / etdrysskanel.comVi kom til Trastevere, bydelen vi skulle bo i, og der var det slitte steinhus på alle kanter, akkurat som jeg hadde håpet.

Rome / etdrysskanel.comHotellet gjorde et godt førsteinntrykk – i lobbyen var det marmor, flygel, kunst og en liten bar i hjørnet. Stedet kunne ikke vært så mye mer italiensk!

Rome / etdrysskanel.comVi feiret ankomsten ved å ta en øl, for baren var døgnåpen. Vi ville skåle for at vi var i Roma. Ingen av oss hadde besøkt byen før, så vi var storfornøyde!

Rome / etdrysskanel.comSå var det bare å ta kvelden. Rommet var rent og pent og velutstyrt, og senga var stor og myk, og vi sov som to steiner etter reisen.

Rome / etdrysskanel.comMorgenen etter slo jeg opp skoddene med et hvin. Vi våknet til soooool og denne utsikten utenfor vinduet!

Rome / etdrysskanel.comLegg merke til klesvasken som henger ute. Jeg hadde håpet å få se ei tørkesnor med klær på i løpet av oppholdet, for det får meg til å tenke på Lady og landstrykeren, og dette målet ble altså innfridd den første morgenen!

Vi startet dagen med frokost på hotellet. Brød, ost, egg, yoghurt, juice og kaffe.

Rome / etdrysskanel.comSå var det bare å fylle opp vannflaska (Roma har jo så godt kranvann!) og ta turen ut i gatene. Temperaturen lå på behagelige 15 grader, og lyset var så fint.

Rome / etdrysskanel.comDen første delen av denne første dagen skulle vi utforske byen på egenhånd. Vi hadde planer om å møte vår venn Daniel ved middagstid, når han var ferdig på jobb, og i mellomtida tenkte vi å besøke Vatikanet, ettersom Daniel har vært der så mange ganger før. Han bor tross alt i Roma, og har gjort det i flere år. Vi, derimot, var jo helt ferske, og veldig klare for å rusle og se oss om!

Det tok ikke så lang tid før vi innså hvilken vakker by vi befant oss i. Det var fortsatt høstfarger på trærne, og vi gledet oss over brosteinsgater, kirkespir, marmorbygg og fine detaljer på alle kanter. Jeg forelsket meg litt i denne boden, for eksempel.

Rome / etdrysskanel.comDen sto nede ved elva Tiber, som renner gjennom Roma, og som vi hadde planer om å følge et stykke. Det er alltid en god greie når man besøker nye byer; finn elva og følg den!

Rome / etdrysskanel.comVi gikk langs bredden og lot oss begeistre av den kontinentale sjarmen…

Rome / etdrysskanel.com…og så tok vi til høyre, og plutselig var vi i et annet land, nemlig Vatikanet! Peterskirken tok imot oss.

Rome / etdrysskanel.comPetersplassen lå badet i sol, og de staselige marborsøylene var blendende hvite.

Rome / etdrysskanel.comVi ville opp i toppen av kirkekuppelen, for Daniel hadde tipset oss om at man får nydelig utsikt derfra, og det var jo en så fin dag! Vi sto en time i kø på torget, men det gikk fort, for vi hadde nøtter å spise og masse fint å se på, og det ble etterhvert så varmt i sola at vi kunne ta av oss yttertøyet. Italienerne rundt oss sto i boblejakkene sine og hutret og ristet på hodet, men for oss var det en selvfølge å kle av oss. Ganske så herlig i desember!

Her kommer et bilde til fra Petersplassen, bare fordi husene og lyset og trærne.

Rome / etdrysskanel.comEtterhvert kom vi inn gjennom sikkerhetskontrollen og inn bak kirkebygget. Der betalte vi seks euro og fikk velge mellom trappene og heisen. Vi valgte trappene, for man får alltid ekstra mye utbytte av utsikt hvis man har jobbet for den! Vi hadde rundt 500 trappetrinn foran oss, og tok fatt på ferden med stor iver. Trappene slynget seg rundt og rundt og oppover og oppover. Gøy!

Etter en god stund kom vi til taket av kirkebygget. Først her fikk vi virkelig følelsen av hvor stort det er, og hvilken enorm kuppel det er snakk om. Det er den høyeste i verden, faktisk!

Rome / etdrysskanel.comEtter å ha gått inn den lille døra på bildet over, fikk vi se den fra innsiden. Den var praktfull.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Vi tok en liten titt ned i kirkerommet også, men egentlig var vi mest opptatt av klatreturen og utsikten, så vi gikk inn ei ny dør (løvene viste vei) og fortsatte oppover.

Rome / etdrysskanel.comNå ble det trangere og brattere!

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Vi gikk i følge med andre nysgjerrige sprekinger, og her måtte man passe seg for ikke å slå hodet i taket eller bomme på et av de smale trappetrinnene. På ett tidspunkt var trappa mer som en stige, den gikk rett opp, og det fantes ikke noe rekkverk å holde i, bare et tau! Jeg elsker slikt; det føltes litt som ei hinderløype, hoho. Jeg skjønner at det ikke er noe særlig om man har høydeskrekk, klaustrofobi eller fysiske begrensninger, men jeg blir opprømt som en unge i slike sammenhenger.

Etterhvert merket vi godt at vi beveget oss langs utsiden av kuppelen, for gangen ble kjempeskjev. Det var faktisk rent vanskelig å holde balansen mot slutten!

Rome / etdrysskanel.comTil slutt kom vi ut i lyset og lufta igjen. Vi var i toppen av kuppelen!

Rome / etdrysskanel.comDer ble vi belønnet med en spektakulær utsikt over Roma, som vi tok oss godt tid til å nyte synet av og forevige.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

På forsiden så vi ned på Petersplassen, der vi hadde stått litt tidligere, og elva vi hadde fulgt dit.

Rome / etdrysskanel.comEtter å ha beundret byen fra oven i en god stund, var det på tide å ta fatt på nedstigningen. Først gikk vi ned på taket igjen…

Rome / etdrysskanel.com…og der hadde de et eget postkontor!

Rome / etdrysskanel.comVi fortsatte ned til bakkeplan, og plutselig var vi inni selve katedralen, som selvfølgelig var storslått.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Så forlot vi Peterskirken, svært fornøyde med opplevelsen, og på veien ut fikk vi se en av sveitsergardistene som vokter paven. Jeg får hoffnarr-vibber av uniformen deres, hoho!

Rome / etdrysskanel.comNå var det blitt tid for lunsj. Vi begynte å bevege oss tilbake mot Trastevere, og gikk forbi flere smale smug og trapper, som vi var glade for at vi slapp å bestige.

Rome / etdrysskanel.comDa vi så et hyggelig sted ved veien, med trepanel langs veggene og to eldre menn i forklær bak disken, gikk vi rett inn døra. Vi forsto fort at ingen av dem snakket engelsk i noen særlig grad, men vi trengte jo bare ordene birra og pizza og per favore!

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Tynn bunn og lokale ingredienser (squashblomster, i mitt tilfelle, for det hadde jeg lest at var typisk for området). Så enkelt og så godt.

Da vi var ferdige med å spise, var sola på hell og månen på vei opp.

Rome / etdrysskanel.comVi fant ei tillfeldig gate som vi syntes så hyggelig ut, som gikk i noenlunde riktig retning, og var på utkikk etter kaffe.

Rome / etdrysskanel.comJeg går aldri lei av steinfasader og skodder – da er Roma riktig by å være i!

Kaffe ble det, på et sånt lite sted hvor folk kom inn, tok en espresso ved disken og hastet videre. Det var ett bord i lokalet, og det kapret vi, og drakk hver vår caffè latte. (Italienerne drikker visst ikke kaffe med melk etter lunsj, men det var det vi hadde lyst på, og de serverte den med et smil.)

Rome / etdrysskanel.comNå begynte det å skumre for alvor, og Tiber-elva hadde skiftet til kveldsantrekk.

Rome / etdrysskanel.comVi gikk tilbake til hotellet, man stakk innom en butikk og kjøpte noen nødvendigheter.

Rome / etdrysskanel.comDessuten skulle vi hente noen andre nødvendigheter, for snart skulle vi treffe Daniel, og vi hadde med desember-godsaker fra fedrelandet!

Rome / etdrysskanel.comVi hadde avtalt å møtes på en fin piazza ikke langt fra leiligheten hans.

Rome / etdrysskanel.comDet var så godt å se ham igjen, for ettersom vi begge har bodd i utlandet i det siste, var det nesten to år siden sist vi hadde sett hverandre! Her har vi den fine fyren, utenfor den knøttlille, supersøte døra til leiligheten hans, som viste seg å ligge i et bygg fra 1742. Sånn sjarm!

Rome / etdrysskanel.comVi overleverte søtsakene (gutten ble så glad) og oppdaterte ham på situasjonen hjemme, og han åpnet ei flaske med bobler. Det var tross alt fredag, og vi var sammen igjen, så det eneste rette var å ta et glass før middag!

Rome / etdrysskanel.comSå gikk vi til dette litt bortgjemte stedet, hvor Daniel hadde reservert bord.

Rome / etdrysskanel.comEn veldig koselig restaurant med morsomt interiør!

Rome / etdrysskanel.comDet skulle vise seg at de hadde nydelig mat også. Jeg bestilte en vegetarrett som besto av en slags grønnsakspaté, potetbåter, salat og myntesaus. Nam!

Rome / etdrysskanel.comVi delte ei flaske sangiovese, og alle hadde plass til dessert til slutt. Gutta var veldig fornøyde med sin tiramisu, men min tunge, mektige sjokoladekake… Vel, den tok kaka.

Rome / etdrysskanel.com
Rome / etdrysskanel.com

Etter et veldig vellykket måltid gikk vi ut i byen igjen, i gater som ble gule i lyset fra gatelysene, under en stjerneklar himmel.

Rome / etdrysskanel.comDaniel visste om en hyggelig trattoria rett ved hotellet vårt, så vi besluttet å ta ett glass til før vi tok kvelden.

Rome / etdrysskanel.comStilig bar og typisk italiensk kjekkas bak disken – check.

Rome / etdrysskanel.comEtter en siste drink var det på tide å skille lag og sikte mot senga. Vi skulle tilbringe resten av helga sammen, alle tre, og hadde en masse fint på programmet, så det var på tide å få seg litt søvn. Jonasflotte og jeg var mette og glade og kjempetilfredse med starten på oppholdet i Roma!

– – – – –
In other words: This was the beginning of our stay in Rome! We arrived late on a Thursday evening in December, and our hotel made a very good first impression by being almost impossibly Italian and having a bar that was open around the clock. We had a beer in the lobby and were very happy to be in the Eternal City for the very first time! The next day I opened the blinds to see a wonderful view from our room, as well as brilliant sunshine. Perfect! We had breakfast at the hotel and then headed out to explore. We walked narrow, cobbled streets and admired pretty buildings and charming details, and we followed the Tiber river up to the Vatican. The basilica of St. Peter greeted us, and the square in front of it was drenched in sun. We wanted to climb the cupola to see the view, and we queued for an hour on the square. No problem, we had nuts to snack on and lots to look at, and it was so warm that we could take our coats off! Then we got in and started the ascent. Almost 500 hundred steps are required to reach the top of the tallest cupola in the world. About half way you get to the roof of the church, and you get to see the inside of it – gorgeous, of course. Then you keep climbing narrow steps, sometimes more like ladders, up and up, and you follow a narrow, slanted corridor until you get to the top. We had lost of fun getting up there, and the view was spectacular! On our way down we stopped by the post office on the roof, and then we had a peek inside the actual church, and when we were back on the ground I couldn’t help photographing one of the jester-esque Swiss guards. Check, check, check! Now we wanted lunch – beer and pizza really hit the spot – and then we walked back in the direction of the hotel. We bought some necessities, and also picked up some Christmas sweets and some soda we had brought for my friend Daniel, who lives in Rome, who we were going to spend the rest of the weekend with. We met him at a lovely piazza and went to his apartment – from 1742, check out the tiny door! – to have a glass of bubbly before dinner. Then we walked to a lovely little place and had a great meal, with wine and dessert, and then we had one last drink at a nice trattoria he knew of right by the hotel. Our trip to Rome could not have started in a better way!

A soft start

Årets aller første innkjøp blir kanskje årets aller beste.
På iskalde vintermorgener kan jeg nå pakke meg inn i en slåbrok av beste sort.

RobeDen er myk og tykk og varm, den når meg helt ned til knærne og har lange nok ermer, den er i bomull i stedet for sånne kjipe syntetiske stoffer som jeg blir ekstra statisk av, og den er i tillegg utstyrt med lommer. På toppen av alt stakk januarsalget av med 50 % av prisen.

Det er ikke snakk om noe dyrt merke (den er kjøpt på Cubus, liksom), og jeg ligner kanskje en bestefar som bedriver kampsport når jeg har den på, hoho, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Hverdagsgleder, altså! Hurra for en varm, myk start på dagen og året!

God helg!

– – – – –
In other words: My very first purchase of the year might just turn out to be the best one of the year. I found a proper bathrobe to wrap myself in on chilly winter mornings! It’s long enough and warm enough and made from proper, thick cotton, not some synthetic fabric that makes me all static, and it even has pockets. To top it all off, the January sale ran off with 50 % of the original price. It’s not from a fancy brand or anything, and I might look like a granddad doing martial arts when I wear it, but I couldn’t be more content. The little things in life, my friends! Here’s to a soft start to the day and to the year!

Holiday leftover trifle

Holday leftover trifle / etdrysskanel.com

Her kommer tips til en super dessert for den som har julekaker til overs!

På nyttårsaften var vi tolv stykker som skulle spise middag, og jeg meldte meg frivillig til å lage dessert. Jeg hadde nemlig en eksperimentell idé om hvordan jeg kunne bruke opp kakerester og samtidig lage noe spennende og godt!

English trifle er en tradisjonell dessert fra De britiske øyer som er nært beslektet med våre egne tilslørte bondepiker. Den klassiske versjonen består gjerne av kakebunn eller kjeks, jordbær og pisket krem. Dette konseptet er veldig lett å tilpasse, og jeg bestemte meg for å improvisere!

Jeg hadde følgende tilgjengelig: Hjemmelaget sitronkrem (lemon curd) etter et teselskap i romjula, kransekake som begynte å bli tørr, ostekremglasur (sånn til gulrotkake) som var til overs og pepperkaker jeg visste at ikke ville bli spist opp. Dessuten ville jeg bruke vaniljekrem, for det er DIGG, og så kjøpte jeg to typer frukt som jeg tenkte at ville passe godt til; pasjonsfrukt og granateple. Samt sitronmelisse til å ha på toppen!

Kakene ble smuldret opp og frukten ble hulet ut. Mengdene er litt omtrentlige; det viktigste er at lagene dekker og blir jevne. Tror jeg brukte kanskje tjue eller tredve små pepperkaker til sammen, fordelt på to lag, og noe sånt som en tredjedel av ei kransekake. Av sitronkrem og glasur brukte jeg bare det jeg hadde til overs, og så ble det to bokser med Piano vaniljekrem. Jeg skaffet ti pasjonsfrukter og ett stort granateple, og det var nok til pynt i tillegg.

Så var det altså bare å legge ting lagvis! Jeg hadde dessverre ingen pen glassbolle med stett, av typen som brukes på matblogger og i magasiner, så det ble en plastbolle fra Ikea, hoho. Man tar hva man har, og det er tross alt smaken som teller! Det er riktignok litt viktig å bruke noe gjennomsiktig, slik at man får denne stilige effekten langs sidene.

Holday leftover trifle / etdrysskanel.comHer ser man alle lagene! Det ble ni stykker til slutt. Fra bunnen og opp ligger det sitronkrem, kransekake, vaniljekrem, granateple, pepperkake, ostekremglasur, pasjonsfrukt, et nytt lag pepperkake og til slutt et nytt lag vaniljekrem.

Det tok omtrent en time å gjøre alt klart og å legge ting forsiktig lag på lag. Jeg brukte sprøytepose for å fordele vaniljekrem og ostekremglasur jevnt, og for å unngå at de dro med seg lagene under. Til slutt lot jeg hele herligheten stå i kjøleskapet i et par timer, for å «sette seg» og kjøle seg ordentlig ned, og så pyntet jeg den rett før servering.

Resultatet ble en festlig og annerledes dessert, som var både søt og mektig og frisk og fruktig, og som besto av mange ulike smaker og konsistenser. En riktig fin avslutning på måltidet.

Om noen andre får lyst til å lage julekaketrifle, er det bare å bruke det man har for hånden og det man liker – dette er vel mer en idé enn en oppskrift… Godt blir det sannsynligvis uansett! Vel bekomme!

– – – – –
In other words: This isn’t really a recipe, more of an idea – you can use whatever you have on hand and whatever you like! My holiday leftover trifle was an experimental affair. I had some gingerbread and some cookies that were drying up, and some lemon curd and some cream cheese frosting from an afternoon tea. I also got some custard (’cause it’s delicious) a huge pomegranate and some passion fruits to add freshness. I didn’t have a fancy bowl with a stem, like they use on food blogs and in magazines, so I had to make do with a plastic bowl from Ikea. No problem, it has the same function, and the most important thing is that you use something transparent to show off the layers. My trifle had nine of them! From the bottom: Lemon curd, crumbled almond cookies, custard, pomegranate, crumbled gingerbread, frosting, passion fruit, more gingerbread and finally more custard. I let it sit in the fridge for a couple of hours to settle and cool, and then I decorated with some more fruit and some lemon balm. All done! Yum!