Signed, sealed, delivered

Soon
Address book / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com
March
December / etdrysskanel.com
Everyday Evenings

Jeg fikk følgende spørsmål i høst: «Vil du kanskje skrive en bloggpost om ditt forhold til brevskriving? Jeg vil gjerne sende litt brev og kort til venner og familie, men vil ikke at de skal føle at de må svare hvis ikke de har tid/lyst til det. Hvordan gjør du det?»

Nå er det jo tid for julekort igjen, så det passer bra å skrive om dette i disse dager! Jeg er jo en post-entusiast, som mener at det er noe eget ved med håndskrevne hilsener på papir, og synes det er viktig å holde denne tradisjonen ved like. Dette føler jeg meg iblant ganske alene om, men det gjør ikke noe. Jeg liker å skille meg ut, det har jeg alltid gjort.

Jeg hadde mange brevvenner som liten, og har også hatt det i voksen alder, i inn- og utland. Kjempekoselig! Slike brevvekslinger kan vare i mange år, og det er veldig hyggelig både å sette seg ned og skrive en oppdatering, og å motta svaret en stund senere. Om man synes det er litt voldsomt å skulle ta det første steget med et helt brev, kan man jo begynne med et kort – nå i desember har man en god unnskyldning! – og ta det videre derfra, om man får positiv respons!

Ja, responsen er jo et eget aspekt. Den kommer i tre varianter:
1) Svar i form av post tilbake
2) Anerkjennelse i form av en melding, eller et takk neste gang man sees
3) Stillhet som i graven
Det vanligste er den andre kategorien, og det sjeldneste er den første. Den tredje er også ganske utbredt, dessverre. Derfor er det viktig å skrive for sin egen del, ikke bare for mottakerens. Den gleden man føler når man ser for seg at adressaten finner kortet eller brevet i postkassa, den må være der! Jeg vet jo at folk blir glade for brevpost, selv om de ikke nødvendigvis gir uttrykk for det hver gang. Noen får kanskje dårlig samvittighet om de ikke svarer, men i så fall kan de jo faktisk bøte på den ved å kjøpe et kort og et frimerke når som helst – så jeg klarer ikke egentlig synes synd på dem som hater å få post fordi de ikke greier å summe seg til å skrive tilbake. Om de i det hele tatt finnes, noe jeg tviler på, hoho!

Jeg sender rundt 70 julekort hvert år (i år blir det nok nærmere 80), i god tid før jul. Om jeg er heldig, får jeg kanskje ti igjen. (Rekorden min er 17, tror jeg, et av årene utenlands!) Dette er ikke noe jeg tenker så mye over, sånn er det bare! Jeg gjør det jo for å spre glede, ikke fordi jeg forventer å få noe i gjengjeld. De eneste gangene jeg kan bli snurt, er når folk etterlyser kort – folk som aldri har sendt kort tilbake. Det kan jo skje at jeg ikke har en oppdatert adresse, eller at jeg er så travel at julehilsenen kommer senere enn vanlig, og når folk da drister seg til å spørre hvor det blir av kortet deres, uten noensinne å ha sendt noe til meg, da blir jeg faktisk litt irritert. Ellers blir jeg bare glad ved tanken på å glede andre, og all post jeg får tilbake, er en enorm bonus! Jeg får dessuten veldig mange fine tekstmeldinger og gode ord framover mot jul, som takk for julekortene, og det er intenst hyggelig.

Et lite hjertesukk, når jeg nå først skriver et innlegg om dette temaet: Noe mindre hyggelig, som jeg ikke hadde forventet, er at Posten selv har begynt å motarbeide meg, haha. Da vi flyttet hjem fra London i 2016, hadde det sluttet å gå post på lørdager. I starten av 2018 ble A-posten avskaffet. Nå er det slik at ingen vet hvor lang tid postgangen tar. Jeg har nesten sluttet å sende bursdagskort, fordi det er umulig å vite når de kommer fram! Et vanlig brev kan bruke fire dager fra én by på Østlandet til en annen, liksom. På samme tid har portoen blitt dyrere, så man må betale mer for en dårligere tjeneste. Nå koster de billigste frimerkene 14 kroner. Jeg bruker over 2000 kroner på julekort og frankering i år, det begynner å bli en reell utgift, for portoen koster nå mer enn kortene… Disse endringene påvirker ikke de svære aktørene, for eksempel de statlige foretakene og de pengesterke bedriftene, i så stor grad – de sendte som regel ut B-post før også, og de har ofte frankeringsavtaler som gjør at de ikke betaler porto. Disse endringene rammer enkeltmennesker som vil glede andre med kort og brev. Det føles urettferdig. Tanken er nok å få de store aktørene til å gå over til digital kommunikasjon i stedet, noe som er svært positivt med tanke på miljøet, men jeg synes det er synd at det går ut over oss «småskalaprodusenter». Sånn, da er det nevnt.

Med det sagt: Brevpost er blant mine yndlingsgreier, og jeg er oppriktig glad i Posten. Jeg har jo til og med vært lørdagspostbud i flere år! Jeg frydet meg over å kunne rusle rundt med ei rød tralle og levere smått og stort i all slags vær. Jeg har en del gamle blogginnlegg fra den tida, som man finner under rubrikken «sett på runden«. De er importert fra den forrige bloggen, så noen ser kanskje litt rare ut, men det ligger mye koselig der.

Jeg vil avslutte med en oppfordring til alle som har lyst til å begynne eller fortsette med papirpost, i disse digitale dager: Gjør det! Om flere sendte kort og brev, ville det være flere smil å se ved postkassestativene rundt omkring i landet! (Da ville også Posten skjønne at dette er en kultur vi vil bevare, hihi.) Jeg heier på alle som skriver til venner og kjente, enten det er snakk om en hilsen fra ferieturen, et kjærlighetsbrev, et bursdagskort, et langt skriv, en julehilsen eller bare et ønske om en fin dag. Alt er lov, og mottakeren blir glad uansett, det kan jeg nesten garantere. Er man litt usikker, kan man jo spørre folk om adressen deres (enten man har den fra før eller ikke), og bruke det som en unnskyldning til å høre om de ville like å få noe i posten? Jeg tror også det er lurt å tenke på hvordan man ordlegger seg – det er best å styre unna spørsmål om man ikke vil at folk skal føle seg forpliktet til å svare. Ikke skriv «hvordan går det med deg?», skriv i stedet «håper det står bra til!», så står mottakeren helt fritt. Jeg tipper det venter glade tilbakemeldinger!

Brevpost, papirpost, personlig post, sneglepost. Kjært barn har mange navn, og fortsatt mange tilhengere.

Se der, jeg har som regel mer å si om et gitt tema enn jeg tror når jeg begynner, hoho. Om noen har spørsmål, så kom med dem! Jeg setter meg ned og skriver noen flere julekort så lenge, med tente lys og kongerøkelse på bordet ved siden av meg. Førjulshygge på høyt nivå!

– – – – –
In other words: I was asked to write a post about snail mail! I love writing letters and postcards. One reader wants to start writing her friends and family, but doesn’t want them to fee pressured to answer. Sending Christmas cards is a great way to start, you’ve got an excuse in December, haha. If you get a positive response (not necessarily in the form of a reply in the mail, because that’s very rare, but a message or a word of thanks the next time you see the person), then you’re good to go! Most people like receiving something other than bills in their mailbox. I write lots of cards every December (probably almost 80 this year), and I know that they bring joy to a lot of people. That’s the most important part, that the thought of making others happy makes you happy! I think it’s a shame, however, that the Norwegian postal service has chosen to stop distributing mail on Saturdays, plus slow down the delivery, plus raise the prices of stamps. It feels unfair, and I’ve almost stopped sending birthday cards, since I never know when they will arrive. That being said, I do love Posten! I’ve even worked as a postwoman on Saturdays for several years, and it was the cosiest job ever. I think snail mail is an important cultural tradition, one we should try to preserve.

Reklamer

My December

December / etdrysskanel.com
Before it begins / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com

Nå begynner det, kjære dere. Dette er kanskje den koseligste tida på året, om man senker tempoet og skuldrene og nyter den. Visst er det mørkt og kaldt nå, men det er slik naturen oppfordrer oss til å hygge oss innendørs! Det er tid for å tenne lys, lage god mat, drikke varmende vin og lese i en myk stol. Tid for store tekopper, lave ambisjoner og én episode til. Vi fortjener det.

Denne måneden skal jeg stappe full av kos, tenker jeg. Blant annet har jeg planer om å…

– Starte hver dag med kanelkaffe og en marsipanbit etter frokost. Årets første kopp med havremelk og kanelstang i var så god at jeg fikk tårer i øynene – dette er smaken av desember for meg!

– Krysse fingrene for et skikkelig snøfall snart, slik at omgivelsene blir lysere og lunere, og jeg kan lage snølykt i hagen.

– Pynte meg med fine, festlige, nostalgiske brosjer, som nå ligger klare i gangen til bruk på jakkeslaget eller hatten.

– Fortelle familien hva jeg ønsker meg til jul, sånt jeg faktisk behøver (og forsøke å fortelle dem, på en vennlig måte, at jeg faktisk helst ikke vil ha noe mer, hihi).

– Gå på kino for a se The Crimes of Grindelwald.

– Takle julebordssesongen på Champagneria som best jeg kan. Skal bruke gode sko, drikke mye vann og prøve å huske å spise, samme hvor folksomt og hektisk det er rundt meg. To av helgene i desember skal jeg først jobbe en sju timers vakt på fredag kveld, og så en ti timers vakt på lørdag. Når jeg da er ferdig på lørdagskvelden, er jeg ganske sliten! Det eneste rette er å ta seg et glass og legge beina høyt når man kommer hjem.

– Høre på den fenomenale julespillelista mi!

– Prøve å komme meg ut på dagtid, når det faktisk er lyst ute, om så bare for noen minutter.

– Finne noen julegaver til de aller nærmeste, helst i bruktbutikker eller hos små, uavhengige forhandlere. Mer personlig og unikt!

– Spille brettspill.

– Lese ei bok sammen med Jonasflotte, ti sider hver dag, som en julekalender. Høytlesning er noe av det koseligste jeg vet! I år blir det en klassiker fra bokhylla som ingen av oss har lest, nemlig Robin Hood. Ingen spesielt julete bok, men jeg gleder meg likevel!

– La meg begestre av lys og dekorasjoner i bybildet.

– Skrive rundt 70 julekort.

– Se på billetter til en stor reise, en sånn jeg ikke har kunnet ta meg råd til på flere år, til Statene, til våren.

– Feire solsnu med champagne. Det besluttet jeg akkurat nå, for det er virkelig verdt å skåle for, hoho.

– Gå på konserter med Slayer (fett!) og med Death By Unga Bunga (gøy!).

– Pynte litt i den nye leiligheten, litt sånn gradvis utover i måneden, etterhvert som jeg finner ut hva som passer hvor. (Jeg kunne skrevet «vi», men her er det nok undertegnede som bryr seg mest om dekoren, haha.) For øvrig skal vi veie for og imot et helt eget, helt ekte juletre, for aller første gang. Litt skummelt, på et vis?

– Tenke litt på dem som ikke gleder seg til jul, og gi penger til veldedighet.

– Spise klementiner, marsipan og edamerost, og drikke mørkt juleøl, gløgg og varm sjokolade.

– Gå på juletrefest med slekta på tredje juledag, som alltid.

– Muligens ha nyttårsmiddagen med vennegjengen hjemme hos oss, nå som vi har plass til mange. Spennende!

– Se på juleepisoder og julefilmer!

– Ta meg skikkelig ferie, med fri gjennom hele romjula. Jeg ser fram til å sove lenge, se film midt på dagen og være usikker på hvilken dato det er.

– Feire jul hos søsteren min, Taran, sammen med hele familien. De fleste ankommer på julaften, men jeg får komme kvelden før kvelden, slik at vi kan stå opp og se på Tre nøtter til Askepott sammen, slik vi gjorde som barn. Gleder meg så mye at jeg nesten ikke klarer å vente.

– Feire min mors 60-årsdag, allerede i kveld! Det blir digert kalas og stor stas!

Nå gjenstår det bare å ønske dere alle ei god helg, og en riktig fin start på førjulstida. Jeg unner dere gledesfylte dager.

– – – – –
In other words: Here we are, my dears. This month can be the best of the year, if we just listen to nature encouraging us to stay indoors and get cosy. Light candles, make hearty food, drink warming wine, curl up with a book. Let’s enjoy this winter and this lead-up to the holidays! My plans for the month ahead include…
– Start every day with a cinnamon coffee and a little chocolate after breakfast. I swear, the first cup this morning brought tears to my eyes, it really is the taste of December for me. – Cross my fingers for more snow. I will make the world brighter and softer, and I want to make snowball lanterns in the garden! – Wear pretty, fun and nostalgic brooches. – Tell my family what I wouldn’t mind finding under the tree, a couple of things I actually need, and also try to tell them in a friendly way that I truly don’t want stuff I don’t need. – Play board games. – Work hard at the wine bar, and put my feet up after long shifts. The Christmas party season is no joke! – Listen to my phenomenal yuletide playlist! – Try to step out every day when there is light outside, if only for a few minutes. – Find some presents for my closest family, preferably in thrift shops or small, independent stores. More personal and unique stuff! – Read a book with my boyfriend, ten pages a day, as a kind of calendar, like we have done several times before. I love reading aloud and being read to, that hasn’t changed since I was a kid! – Enjoy the lights and decorations around town. – Go to the cinema to see The Crimes of Grindelwald. – Write 70 holiday cards. – Look at airline tickets for a big trip, the kind I haven’t been able to afford for years, this coming spring, to the States! – Celebrate the turning of the sun, winter solstice, with champagne. I just realised as I typed that this is the only way to go, it is certainly worth drinking to! – Decorate the new flat, gradually, as I find out what fits where. (I could have written «we», but I’m the only one who cares, haha.) We are considering a proper tree, for the first time! A little daunting, for some reason? – See Slayer in concert. Awesome! – Attend the extended family Christmas party on the 27th, as I have done every year for as long as I can remember. – Possibly host the New Years Eve dinner with our circle of friends at our new flat, now that we have more room. – Watch holiday episodes, specials and movies! – Eat citrus fruits, marzipan and Edam cheese and drink dark beer, gløgg (our version of glüwein) and hot chocolate. – Take some proper time off; I’m talking ten straight days of no work, all play. I’m going to sleep in, watch films in the afternoons and forget what day it is. – Spend Christmas at my sister’s house with our whole family. – Think a bit about those who are not looking forward to the holidays, and give some money to charity. – Celebrate my mother’s 60th birthday, this very evening! She is throwing a huge party, and I’m very excited.
The only thing left now is to wish you a lovely weekend and a delightful start to December!

Before it begins

Nå nærmer vi oss. På lørdag begynner det. Så snart vi skriver desember, slipper jeg førjulsgleden løs!

Noen forberedelser har jeg allerede gjort. Blant annet har jeg fylt fruktfatet i stua, det grønne etter mormor og morfar, med klementiner.

Before it begins / etdrysskanel.comAltså, smaken av den første klementinen når sitrussesongen endelig er i gang? Nydelig!

Jeg har tenkt litt på julekalender, men ettersom jeg fikk en marsipankalender tidligere i måneden, blir det ganske enkelt en godbit hver dag! Dessuten håper jeg at Jonasflotte vil være med på å lese ei bok sammen, slik vi har gjort flere år tidligere <3

Before it begins / etdrysskanel.comHer passer det å tipse om mitt kalender-innlegg fra noen år tilbake, med tips til sånne man kan lage selv og gi bort!

De varmeste, tykkeste plaggene mine er nå lengst fram i klessskapet, og jeg gleder meg til å lage fine, myke vinterantrekk.

Before it begins / etdrysskanel.comJeg har utvidet min veldig lange, svært varierte, helt enestående julespilleliste! Jeg begynner å høre på den 1. desember hvert år, og den holder gjennom hele måneden!

Before it begins / etdrysskanel.comJeg har også oppdatert lista over juleepisoder! Det er ekstra hyggelig med jul på skjermen når det går mot jul i det virkelige livet også, synes jeg.

Julekortene er i hus! Jeg begynner å skrive i disse dager, og håper å få sendt de fleste i løpet av den første uka i desember.

Before it begins / etdrysskanel.comVinterlysene våre har jeg jo allerede vist fram, men stjerna på kjøkkenet får et bilde til, bare fordi den gjør meg så glad.

Before it begins / etdrysskanel.comJeg har også tenkt litt på gaver, men akkurat denne delen av jula blir jeg stadig mer avholdende til, hoho. Hele forbruksfesten, bare tanken på den, gjør meg sliten og stresset. Heldigvis har den inspirerende Emma Sundh skrevet om hvordan man kan feire jul på litt mer miljøvennlig vis! Ja, takk!

På fredag skal jeg hente julepynten i boden og begynne å tenke litt på hvor ting kan plasseres her i den nye leiligheten. Vi vurderer faktisk å skaffe oss juletre i år! Nå har vi jo plass! Jeg har sett belysning og gamle julekuler i bruktbutikkene, og noe nerdete dekor har vi fra før, så jeg tror vi burde klare å pynte et morsomt tre. Akkurat nå kan jeg ikke se for meg noe finere enn lukta av granbar inne i min egen stue? (Vi får se hva jeg synes når det drysser brune nåler overalt, haha.)

På lørdag morgen skal jeg ta den aller første kaffekoppen med kanelstang i. Det er jo en tradisjon for min del, det å drikke kanelkaffe i desember. Å, jeg lengter.

– – – – –
In other words: We’re almost there! December is just a couple of days away! I have already bought clementines and cards, and made my softest, warmest garments easily available, and updated my Spotify playlist and my list of holiday episodes! I’ve been given a marzipan calendar, so I’ll be having a little treat every day. (I’m not making one for my boyfriend this year, because we are reading a book together instead, but if you want to make a calendar for a loved one, I have some suggestions here.) On Saturday morning I’ll put a cinnamon stick in my coffee again, as I always do in December. I just cant’ wait!

Love and lights

Tusen takk, dere. Takk for all støtten jeg har fått i forbindelse med mitt forrige innlegg. Her inne, på sosiale medier og i diverse kommunikasjonskanaler. Jeg blir helt varm om hjertet, og føler meg så heldig som har så mange omtenksomme venner, kjente og ukjente som bryr seg. Det å snakke og skrive om hendelsen har vært en stor lettelse, det føles som at jeg har lagt fra meg et lite lodd jeg har gått rundt med i 15 år. Jeg var så i tvil om jeg orket å dele innlegget, men nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det, og den store positive responsen er selvfølgelig en medvirkende årsak. Jeg var redd for at jeg skulle bli møtt med pekefingre og pepper og tvil, men tanken var at dersom jeg kunne få én person til å føle seg litt mindre alene, så ville det være verdt det. Jeg fikk en masse kjærleik i stedet, og jeg føler meg nå enda sikrere i min sak. Vi er sammen om dette. Tusen takk.

Som fine kommentarer på en krevende tekst, som store smil på en tung dag, sånn fungerer også lys i novembermørket. Tenk at det fortsatt er nesten en hel måned til sola snur? Før den tid, og i en stund etterpå, er det kjekt å kunne lyse opp litt ekstra hjemme. Den nye, gamle, klassiske stjerna henger nå i kjøkkenvinduet, og jeg synes den er så fin!

Lights / etdrysskanel.comNå er det ekstra koselig å stå opp og spise frokost sammen – stjerna er det første lyset jeg slår på om morgenen.

Lights / etdrysskanel.comMange vil nok kalle det ei julestjerne, men jeg hengte den opp midt i november og har tenkt å la den henge i hvert fall ut januar, så jeg går for et av alternativene, som vinterstjerne eller mørketidsstjerne. Kjært barn har mange navn!

I stua ville jeg også lyse opp litt i vinduet, for de stjeler tross alt en del lys i disse dager – så snart sola går ned, er det jo bare svarte hull i veggene!

Jeg tok ganske enkelt de to lysslyngene fra balkongen, fjernet papirlyktene på dem, og viklet dem rundt sylinderne med korksamlingen i. De to spikerne øverst i vinduskarmen satt der fra før, så de fikk være med på moroa.

Lights / etdrysskanel.comLitt ekstra varme inne når frosten kommer snikende ute!

Lysslyngene går på batterier, som får bo i en gammel teboks.

Lights / etdrysskanel.comBle ganske koselig, spør du meg!

(Til venstre i bildet står forresten ei ny lampe – den er riktig praktisk, for man kan snu «tallerkenen» så den vender oppover eller nedover, alt ettersom hva slags stemning man vil skape.)

Samhold, gode ord og lys i mørket gjør alt så mye lettere. Sammen kan vi takle alt!

– – – – –
In other words: Thank you guys, for all the love I have received after my last post. I was really nervous about publishing it, but I felt it would be worth it if it could make one single person feel less alone – and after the response I got, I’m so glad I did. It has been such a relief to talk and write about my experience, finally, and your kind support, here on the blog and on other social platforms, means so much. I feel more certain than ever that we are in this together!
Just like an encouraging comment or a friendly smile can brighten up a difficult day, little lights can brighten up a dark month. November, you’re a somber one, and the sun doesn’t come back round until almost a month from now. In the meantime, and a while after, we make the windows in our flat brighter with this star (which was bought in a charity shop and looks exactly like the one my grandparents had) and these string lights (which used to be out on the balcony). I plan to leave them up at least until the end of January, so I don’t consider them holiday lights, I think of them as winter lights!
Light and love makes everything easier. Together we can deal with anything!

#MeToo

Sunset / etdrysskanel.com

Dette har jeg gruet meg til, men nå føler jeg meg klar.

Jeg var i en bruktbutikk forleden, med en eldre mann bak disken. Han holdt på med noe da jeg kom inn, så jeg gikk bort, hilste og spurte om jeg kunne stille ham et spørsmål. Han målte meg opp og ned og sa: «Du er så slank og pen at du kan få stille to spørsmål, og svaret på begge er ja.» Deretter fulgte han opp med et blunk, og så sa han: «Du må passe deg for sånne som meg. Det er dette som kalles MeToo».

Nei.

MeToo er ikke en spøk, en dårlig unnskyldning du kan bruke for å si tåpelige ting eller gjøre sånt som er litt på kanten.
MeToo handler ikke om deg.
MeToo handler om oss. Om meg.

MeToo oppsto som en bevegelse for et drøyt år siden, som en motreaksjon, og skyllet som en rasende bølge over store deler av verden. Kvinner har stått fram, menn har blitt anklaget og måttet ta konsekvensene av handlingene sine, av ukulturen og maktmisbruket og misbruket. Det er så bra. Det er så viktig. Det gjør at stadig flere føler seg sterke og modige nok til å fortelle sine historier. Som meg.

MeToo handler om at jeg har fått ekle kommentarer slengt etter meg på gata. («Såpass må man tåle», sier de.)
MeToo handler om at jeg er blitt befølt av vilt fremmede, fått hender stukket oppunder skjørtet, i trengselen på metroen i Paris og på folksomme barer i London. («Ta det som et kompliment», sier de.)
MeToo handler om at fulle fyrer på fest har satt seg ved siden av meg i sofaen, tatt tak i hodet mitt og ført det ned mot skrittet sitt, og så har hele rommet ledd av det. («Gutter er gutter», sier de.)

MeToo handler om at dette dessverre er helt dagligdagse hendelser, opplevelser som millioner av kvinner og jenter har til felles. Det bryter ned selvfølelsen vår, det skaper usunne holdninger, det gir større spillerom for folk som utsetter andre for ubehag. Som om det ikke er deres innstilling og oppførsel som er problemet, som om det er oss.

Nei.

Trigger warning. Dette er ikke noe hyggelig.

MeToo handler om at da jeg var i siste halvdel av tenårene, var jeg på hyttetur med jentegjengen. Vi ble kjent med noen gutter i andre hytter på feltet, slik man gjerne gjør. Et par av dem var mye eldre enn oss, kanskje ti år eldre, og vi syntes de var kule. De inviterte noen av oss bort til seg en kveld, og de ga oss cider, som vi var for unge til å kjøpe og drikke på dette tidspunktet. Vi skålte og hørte på musikk i hytta deres. Deretter blir hukommelsen min litt uklar, for jeg ble etterhvert litt omtåket. Jeg kan ikke huske å ha gått inn på soverommet sammen med han ene, og jeg kan heller ikke huske å ha kledd av meg. Kanskje han tok av meg klærne, jeg vet ikke.
Mitt neste klare minne består i at han ligger oppå meg i senga, og at han liksom er overalt, han er som ei sånn støvsky i en tegneserie der armer og bein stikker ut i alle retninger. Han gjør en masse ting med hendene sine og munnen sin som jeg aldri har vært borti før, som jeg ikke liker, men han sier at jeg skal ligge stille og være stille, og jeg tør ikke annet. Jeg forstår ikke helt hva som foregår, han var jo så grei tidligere. Dette er ikke noe jeg var forberedt på, ikke noe jeg har erfaring med, ikke noe jeg har tatt initiativ til, ikke noe jeg har lyst til. Det gjør ikke egentlig vondt, men det er uønsket og ubehagelig. Penisen hans er ekkel og truende. Han er ikke inni meg med den, det er det eneste som ikke skjer, så jeg vet liksom ikke om det er ordentlig galt, det han gjør? Det føles galt, men jeg vet hva voldtekt er, og jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dette. Jeg vil bare at det skal være over, og ligger helt stille.
Jeg aner ikke hvor lenge han holdt på, og jeg kan heller ikke huske at vi kledde på oss og gikk ut i stua igjen. Jeg husker bare at jeg var veldig forvirret i dagene som fulgte, at jeg ikke turte å fortelle noen om hva som hadde hendt. Jeg skjønte at det ikke var helt bra, liksom, men jeg ville ikke snakke om det, og helst ikke tenke på det heller. Det var skammelig. Det skulle gå flere år før jeg opplevde noen lignende aktiviteter igjen, og da var det noe helt annet! Da foregikk det nemlig med viten og vilje, med utspring i gjensidig lyst, sammen med en person jeg var glad i. Da forsto jeg at det ikke skal være ekkelt, det skal være gøy og godt og fint. Det var vel egentlig først da jeg innså at jeg ble utsatt for et overgrep på den hytteturen.

MeToo handler om at dette skjedde, og at sånne ting skjer. Altfor ofte, med altfor mange, overalt. Det handler om at dette hendte for femten år siden, og at jeg altså har skammet meg i de årene. Det er så grusomt urettferdig. Jeg har skammet meg, for noe han gjorde, og jeg har ikke turt å dele det med noen. Kanskje han visste at det ville være slik? Han tok sjansen, i hvert fall. Han gjorde som han ville, han forgrep seg på meg, og det fikk ingen konsekvenser for ham. Jeg, derimot, fikk et vondt minne å bære på. Det er helt ærlig ikke slik at denne opplevelsen har gitt meg noe stort traume, det går helt fint med meg, jeg har bare tenkt en del på det opp gjennom årene. Jeg har følt meg så dum, jeg er da en fornuftig person, hvordan kunne dette skje? Jeg skulle ganske enkelt ønske at det ikke hadde hendt. Dessuten skulle jeg ønske at jeg hadde skjønt mer, tidligere, og at jeg hadde sagt ifra. Jeg husker jo ikke hva han fyren heter, og for alt jeg vet brukte han kanskje et falskt navn – jeg aner i hvert fall ikke hvem han er eller hvor han holder til. Ikke at jeg er interessert i noen form for konfrontasjon, jeg håper bare han ikke har gjort lignende ting mot andre unge jenter. Kanskje jeg kunne hindret det, i så fall, om jeg hadde forstått mer av situasjonen litt før… Jeg ender altså opp med både skam og skyldfølelse, som om hendelsen i seg selv ikke var nok, og som om noe av dette er min egen feil? Det er det selvfølgelig ikke. Det blir en ond sirkel, og jeg skulle bare ønske at alt var annerledes.

MeToo handler om at kulturen og samfunnet rundt oss tilrettelegger for at menn og gutter kan gjøre slike ting – og langt verre ting – mot kvinner og jenter verden over. Det er ikke greit. Det er faen ikke greit.

Nei.

Nå starter julebordsesongen. Nå kommer småfulle folk i hele landet til å spøke med seksuell trakassering og annen uønsket oppførsel. Folk kommer til å klapse hverandre på rumpa og rope «MeToo!» og le høyt. I tillegg til all fleipingen som foregår ellers, så klart. På arbeidsplasser, på skoler, på busser, i bruktbutikker. Jeg burde sagt noe til innehaveren, jeg burde sagt at jeg ikke syntes det var noe morsomt, i stedet for å bare himle med øynene innvendig, smile nervøst og så stille det spørsmålet jeg hadde. Jeg ble i hvert fall irritert, og fikk det dyttet jeg trengte til å skrive dette innlegget, som jeg har tenkt på lenge. Jeg vet dessverre at jeg er langt fra alene, og først når vi forteller om våre erfaringer, vil folk rundt oss forstå hvor stort problemet er.

Neste gang jeg overhører noen som spøker med MeToo, vil jeg forsøke å si at det ikke egentlig er noe å le av, det er noe viktig som angår veldig mange. Man vet aldri hvilke ubehagelige erfaringer folk går rundt med. På den annen side er det jo veldig bra at dette er noe folk fortsatt snakker om. Om noen er lei av MeToo, er det utelukkende positivt. Det betyr bare at de får det med seg, at vi når fram. Jeg skal i hvert fall prøve å være mer åpen, og jeg begynner i dag, med å dele denne opplevelsen. Jeg vil ikke være noe offer, jeg vil være med i kampen.

MeToo handler om oss alle. Dessverre.

– – – – –
In other words: It has been more than a year since the MeToo movement started. It has been empowering to see women coming forward and men facing the consequences of their actions. About time! Now people are getting tired of it, I hear their jokes.The other day I was in a shop, and the manager said something inappropriate to me, and then he winked and said «look out for men like myself, this is what they call MeToo». No. MeToo is not an excuse that elderly men can use to say and do sleazy things. It is not about that, it’s not about them. It is about us. About me. It is about having unpleasant comments thrown after you on the street. It is about being touched by strangers on the metro in Paris or in crowded bars in London. It is about getting your head pushed towards the groin of a drunk guy you’re sitting next to at a party. These things have happened to me and to millions of other women and girls. These things break down our sense of self worth, they create an unhealthy environment, they make it more difficult for us and easier for them. It is not okay. MeToo is about these things, and about this next thing, that I feel ready to share, finally, thanks to all the brave women who have paved the way this past year.
Trigger warning. In my teens I went on a cabin trip with some girlfriends, and we got to talking with some others in the cabins nearby, as you do. A couple of boys were maybe ten years older than us, and we thought they were cool, and they invited us over to their cabin one evening. They gave us cidre, which we were too young to buy and drink at that point. My memory is a bit hazy after we started drinking, I can’t actually remember going into the bedroom with one of the guys, or taking of my clothes. My next clear memory is him on top of me on the bed, and it felt like he was everywhere, he was like one of those clouds in a cartoon, with rams and legs sticking out. His hands and his mouth were doing lots of things to me that I had never done before. I had not initiated anything, I had no experience with this, I did not want this to happen. His penis was gross and threatening. He did not put it inside me, I remember that, because I recall thinking «I know what rape is, but this must be something else». I didn’t understand what was going on. He told me to lie still and be quiet, and I did, even though I was disgusted and uncomfortable, I didn’t know what else to do, I just wanted it to be over, so I just lay completely still and hoped it soon would be. I don’t know how long he was at it, and I can’t remember getting dressed or coming back out of the room. I just remember being very confused in the following days, and not telling anyone about what had happened. I understood that it wasn’t quite right, sort of, but I didn’t want to talk about it or think about it. Years passed before I ever experienced any of those activities again again, and then it was completely different! I was with someone I cared for, it was something we did because we both wanted to, it was exciting and pleasant and fun. Then I understood what these things are supposed to feel like, and it was only then, I think, that I realised I had been abused in that cabin.
It has been fifteen years since this happened, and during that time I’ve been ashamed. That’s so unfair!
I have been ashamed of something that guy did, and haven’t dared to share it with anyone. Maybe he knew I wouldn’t? He took the risk, at least. He did what he wanted to, and faced no consequences. I wish I had said something. I have no idea who the guy is, and it’s not like I want to confront him or anything, but maybe I could have stopped him from doing the same to other girls. Yes, let’s add some guilt to the shame. That’s just great. As if any of this is my fault? I know it isn’t, but it’s messy, and I just wish it had never happened.
MeToo is about our culture and society making it possible for boys and men to do things like this, and much worse things, to girls and women. It’s not okay. It is important that we talk about it, even though some people are tired of hearing about it. That’s good, that just means we’re getting through to them. This is why I wanted to share my story, to do my part. I don’t want to be a victim, I want to parttake in the fight.

Winter food I want to make

Kulda er tilbake, det var snø i lufta igjen i går, og det blir stadig mørkere ute. Vinteren er i anmarsj, og jeg får så lyst på mektig, varmende mat! Kraftige smaker, sterke farger og kremet konsistens… Nam!

Her kommer noen oppskrifter som står på lista mi for tida framover.

Creamy winter pasta salad hos A Beautiful Mess. Fordi rosenkål er skikkelig undervurdert, og fordi nøtter og tranebær i pastasalaten virker usannsynlig godt!

Roasted roots and halloumi traybake hos Jamie Oliver. Denne virker så enkel, og samtidig så god! Det er så kjekt å bare kunne sette ei form i ovnen og la maten lage seg selv. Jeg har riktignok ingen sånn spiralkutter, men da får jeg skjære tynne strimler i stedet.

Aleksanders smöriga daal hos Elsa Billgren. Denne har jeg faktisk laget en gang allerede, tidligere i hsøt, og det ble dødsgodt! Dessuten er det gøy med masse tilbehør man kan tilpasse og pynte retten med.

Roasted potato galette with cheddar and chives hos Joy the Baker. Kunstferdig og urolig fristende! Perfekt som søndagsmiddag! Joy har forresten samlet sine beste vinteroppskrifter her, omtenksomt nok.

Alle bildene er lånt og linket, så klart!

Åh, nå ble jeg sulten.

– – – – –
In other words: Four warming wintery recipes I want to make this winter! Three are in English! My goodness, I’m so hungry.

Three new thrift finds

God søndag, dere! Jeg fant, jeg fant!

Thrifted / etdrysskanel.comDenne uka har jeg finkjemmet byens bruktbutikker på jakt etter ei stjerne til kjøkkenvinduet vårt. Vi har ikke hatt noe sånt før i noe felles hjem, men nå kjente vi at det var på tide. (Føles veldig voksent, haha.) Som dere ser, lyktes jeg med letingen! Jeg fant en sånn gammel og klassisk en, en sånn som besteforeldrene mine hadde på sitt kjøkken! Kjøpte den for en hundrelapp på Fretex i Universitetsgata, med lyspære og greier, så det var bare å henge den opp og sette den i kontakten da jeg kom hjem. Blir så nostalgisk glad av å se på den, og den gir så fint lys!

Jeg kjøpte også to andre ting, som vi kan kikke litt nærmere på.

Thrifted / etdrysskanel.comDenne kirsebærskåla kostet 25 kroner, og jeg smilte stort da jeg så den, for jeg har en fra før! Den er også kjøpt brukt, og jeg fikk den i bursdagsgave for noen år siden. Jeg vet ikke hvor gamle de er, men jeg synes de er så fine, og størrelsen er perfekt når man setter fram nøtter og andre godsaker. Nå kan jeg ha én på hvert bord i stua!

Jeg kjøpte også ei lita mugge i porselen, et desilitermål! Jeg har vært på utkikk etter noe sånt. Jeg har bare ett litermål, nemlig, men jeg får ofte behov for to målemidler, for eksempel når jeg baker. Derfor kjøpte jeg denne søte hjelperen!

Thrifted / etdrysskanel.comJeg tipper at den stammer fra et storkjøkken? «Ulovlig ved kjøp og salg» tyder på at den kommer fra et sted med servering, i hvert fall, for det betyr jo at den ikke kunne brukes til å måle opp mengder når noen skulle betale for noe. Jeg lover å overholde regelen, hoho.

Mugga kostet 95 kroner, men den er fra Egersund, og den er gammel! Det står «Egersund Fayancefabrik» under, og dette stempelet ble bare benyttet mellom 1920 og 1952! Med andre ord er den minimum 65 år gammel, det er jo dødskult!

Thrifted / etdrysskanel.comKanskje er det et lite stykke historie fra en av Tigerstadens gamle sjenkestuer vi har her? Det velger jeg å tro, hihi.

Fine funn, sant? Tre nye, gamle skatter! Det gir meg en egen glede å bruke gamle ting i hverdagen. De fungerer jo like bra i dag som de gjorde da de var nye, og det er så hyggelig at de kan få nytt liv hjemme hos oss. Jeg kunne selvfølgelig gått til en hvilken som helst vanlig butikk og kjøpt ei stjerne, ei skål og et desilitermål, og alt kunne vært splitter nytt og laget av plast. Det er jo såå mye bedre for miljøet å kjøpe brukt, og det er mye morsommere, og disse gamle tingene har sjarm og sjel!

Håper dere får ei fin uke, mine venner!

– – – – –
In other words: I found three treasures this week! I browsed the thrift shops looking for a star for our window, and as you can see from the first photo, I succeed! Most Norwegians hang stars and other lights in their windows during the darker months, and it’s so cosy. My fellow and I have not had anything like this before in any common home, but we felt like it was time. Feels very grown up, haha. This star is the exact same model that my grandparents had in their kitchen! It makes me so nostalgically happy, and it casts such a warm and beautiful light. I also bought a cute cherry bowl, which is the perfect size for nuts and other treats. I had one already, which looks exactly the same – that was also thrifted, and I got it as a birthday gift a couple of years ago. Now I have one for each of the tables in our living room! Then there is the little pitcher, it holds a decilitre, one tenth of a litre. I’ve been looking for some kind of measuring cup, because I only had one, and I often need two when I bake. This is probably from some sort of restaurant kitchen, because it says «use for sale prohibited», which presumably means that it could not be used to measure alcohol sold to customers. It was made by Egersund, one of our oldest porcelain factories, and the stamp underneath was only in use between 1920 and 1952, meaning it is at least 65 years old! This might just be a little part of a long-gone Oslo tavern, haha. Giving old things new life in my home brings me such joy. Of course I could have gone to some random shop and bought a new star, a new bowl and a new measuring cup, all made of plastic. Buying used stuff is so much better for the environment, and it’s more fun, and you end up with unique things that have soul! I am very happy with my finds. Have a lovely week, my friends!