Fint i det siste

Det går opp og ned for tida, naturlig nok, men her kommer det hverdagsgleder og vårgleder på rekke og rad. Dette er et utvalg av sånt som har fått meg til å smile i løpet av den siste måneden!

Lodne knopper på busker og trær, som etterhvert er blitt til blomster og blader.

Out and about / etdrysskanel.comOmtenksom post fra ei venninne, med blant annet hjemmestrikkede raggsokker som ikke er i ull. Perfekt for meg!

Out and about / etdrysskanel.comÅrets første pinneis i en park. Dette var 10. april, og jeg startet sesongen med en lakrisvariant. Siden den gang har vi nok spist åtte is til, tenker jeg, og smakt oss gjennom de fleste av vårens nyheter. Er det sol, vil jeg ha is!

Out and about / etdrysskanel.comFargen på denne coleusen etter litt tid i vårlys i vinduskarmen.

Out and about / etdrysskanel.comDenne lille gjengen, som holder til i nabolaget og tar en fredagspils sammen, utendørs og med god avstand, når det er fint vær. Blir glad av synet!

Out and about / etdrysskanel.com(Jeg måtte rett og slett spørre om å få ta et bilde av dem en gang jeg passerte, og de humret og syntes det var hyggelig.)

Nybakt, hjemmelaget brød.

Out and about / etdrysskanel.comLukta etter et regnskyll.

Out and about / etdrysskanel.comØl på balkongen når værforholdene har ligget til rette for det. (Med andre ord ikke særlig ofte i løpet av april eller mai så langt, haha, men en gang iblant!)

Out and about / etdrysskanel.comGamle bygg, åpne dører og fine bakgårder.

Out and about / etdrysskanel.comGod te. (Noen har kanskje allerede sett dette bildet på Instagram?) Det er gøy å sammenligne flere!

Nå drikker jeg enda mer te enn før, og det er vel ikke annet å vente når jeg har jobbet i tebutikk i et halvt år, hoho! Jeg har forresten lært at man kan fjerne koffeinet i te ved å la den trekke i 30 sekunder i en kopp og slå ut dette første vannet, for 80 % av koffeinet frigis i løpet av det første halve minuttet. Så kan man trekke teen som vanlig, og fint sette til livs ei hel kanne utover kvelden, uten å måtte bekymre seg for nattesøvnen. Praktisk!

(Egentlig har jeg aldri vært plaget av koffein på kveldstid, men nå har jeg også lært at koffeinet i te tas opp i kroppen mye saktere enn koffeinet i kaffe, så der kaffen har en virketid på omtrent tre timer, fortsetter teen å påvirke oss i opptil ti timer. Da er det kanskje dumt å ta sjansen på å drikke en liter te mellom klokka ni og ti, hoho.)

Out and about / etdrysskanel.comDenne katten, som har fått sitte urørt på St. Hanshaugen i mange år, og som alltid gjør meg glad når jeg går forbi.

April / etdrysskanel.comRødvin og lesetid til kvelds.

May / etdrysskanel.comEt besøk på byens nyåpnede franske bakeri! Jeg fikk snakket litt fransk og kjøpt med meg noen skikkelige godsaker!

April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Et syprosjekt som nå er fullført og blitt til en kjole, som bare venter på å få svinge seg.

April / etdrysskanel.comFølgende SMS fra spesialisten som har fulgt meg opp etter koniseringen: «Den siste celleprøven viste regelmessige celler og var negativ for høyrisiko-HPV. Det betyr at det ikke er risiko for utvikling av alvorlig celledeling, og tilstrekkelig med ny celleprøve om tre år.» Hurra! Nå er jeg offisielt ferdig med dette, halvannet år etter at de fant celleforandringene. En lettelse.

Rosa skyer…

April / etdrysskanel.com…og hvit magnolia…

April / etdrysskanel.com…og gul løvetann.

April / etdrysskanel.com(Dette bildet føles veldig blogg anno 2010, haha!)

3D-puslespillet, som noen kanskje husker fra noen år tilbake. Nå var det på tide å ta det fram og sette det sammen igjen. En gøyal utfordring, og en perfekt pandemi-syssel!

Out and about / etdrysskanel.comKveldssol på soverommet.

Out and about / etdrysskanel.comEllers har det jo blitt bittelitt mer legitimt å omgås andre her i Oslo, så vi har faktisk hatt besøk her hjemme TO GANGER hittil i mai. Sjokk og vantro, haha! Først tre personer på arbeidernes dag – planen var egentlig å være utendørs, men da vi hadde sittet ute i regn og vind og sagt «det gir seg nok snart» i en hel time, måtte vi til slutt bite i gresset og flytte inn. I stua vår er det plass og seter nok til at vi kunne fordele oss utover og holde avstand, og det ble en intenst hyggelig kveld.

Jeg hadde bakt, ettersom jeg endelig hadde en anledning igjen! Havrekjeks etter denne oppskriften, med tranebær i stedet for rosiner. De blir altså så gode!

Out and about / etdrysskanel.comHelga etter hadde vi to personer på besøk, et vennepar som vi pleier å spille brettspill med. Nå var det nødvendigvis flere måneder siden sist, men endelig kunne vi ta opp igjen Time Stories-tråden – selvfølgelig med håndvask og avstand og separate skåler for snacks og det hele, men likevel. Vi feiret med portvin og lyktes med oppdraget vårt, så det var veldig vellykket.

Out and about / etdrysskanel.comNå gleder jeg meg til å treffe familien i helga, for vi får låne en bil, så da kommer vi oss til hytta selv om vi ikke kan ta kollektivtransport. Dessuten gleder jeg meg til en liten 17. mai-feiring på mandag, med et knippe fine folk. Det føles utrolig godt å kunne være litt sosial igjen, selv når vi følger alle regler og restriksjoner – bare det å høre andre stemmer enn våre egne her hjemme, for første gang på veldig lenge, har vært skikkelig fint.

Ja, og så er jeg tilbake på jobb, ettersom butikkene i Oslo fikk gjenåpne på torsdag. Stas! Det var så hyggelig å være der igjen, og kunne ta imot kunder som hadde savnet oss og som trengte påfyll. I slutten av forrige uke lå det en sky av lettelse over byens handlegater, med vidåpne dører og fargesterke stilt overalt. Noen hadde til og med pyntet med røde løpere, flagg og ballonger. Gleden er stor! Vi er mange som har vært permittert denne våren, og nå er det godt å være i gang igjen.
Selv jeg, som stort sett skyr unna butikker, og som aldri handler bare for å handle, er glad for denne utviklingen. Nå kan jeg fylle på med telys og kronelys, for det er tomt her hjemme, og med fuktighetskrem og sjampo, for de jeg liker best, er det få steder som har. Det har vært veldig rart å bo i en by uten butikker i to måneder, og det handler ikke egentlig om å kjøpe ting, men å ordne ting. Nå kan jeg endelig ramme inn noen bilder og bytte ut den ødelagte belysningen på balkongen, nå som jeg faktisk får tak i det jeg trenger. (Jeg er veldig glad for at jeg ikke var nyinnflyttet et sted eller sto midt i et oppussingsprosjekt da butikkene måtte stenge, for eksempel!) For første gang på leeenge er hverdagen blitt et hakk enklere i stedet for vanskeligere, og det føles som en liten gave, haha.
Nå må vi bare vise oss tilliten verdig, gjennom resten av fridagene og festdagene i mai, slik at Oslo og landet for øvrig kan fortsette åpningen framover mot sommeren. Jeg orker ikke å tro eller håpe, men jeg krysser fingrene!

Riktig god langhelg, alle sammen! Kos dere!

– – – – –
In other words: Up and down it goes these days, but here are lots of things than have made me smile over the past month! Please use the translation widget for an English version.

«Ingen plasser ledig.»

Vi har nylig mistet en god nabo, og det er ikke plass til oss i bisettelsen. Det er ikke så rart, 45 plasser er jo ingenting. En person som har levd et langt og innholdsrikt liv, som hadde barn og barnebarn, som hadde studievenner og kolleger, som bodde i flere byer og flere land, har gått bort. Da holder det ikke med 45 plasser. Det dekker bare en brøkdel av alle som vil savne damen som bisettes til uka. Det er ordentlig trist at det siste året i livet hennes var preget av pandemien, at hun knapt traff noen. Hun ble 84 år, og var skarp til det siste – og hun ville vært sosial også, om det hadde vært mulig. Hun likte søndagsmiddager med familien og portvinstreff med venninnene sine.

Vår hyggelige, blide nabo var reflektert og hadde humor. Hun var glad i vin, og syntes det var stas at jeg var sommelier. Vi snakket om gode restauranter i Oslo, for hun likte å gå ut og spise. Hun fikk vintips og te av meg, og jeg fikk oppskrifter av henne. Hun hengte blomster på dørklinka vår iblant, og jeg pleide å legge kort på dørmatta hennes. Når jeg var på besøk, hadde jeg med meg vin til oss, og hun viste meg gamle bilder, og vi var enige om at klesstilen var mye finere før, hoho. Hun hadde arbeidet som lærer, og hun hadde bidratt som frivillig i Uganda. Hun hadde studert fransk i Paris, akkurat som meg, og hun pleide fortsatt å snakke med en fransk venninne på telefonen med jevne mellomrom.

Nå lurer jeg på om denne venninnen får vite at hun er gått bort. Jeg lurer på hvor mange som gjerne skulle vært med i bisettelsen, hvor lang ventelista hos begravelsesbyrået er. Jeg lurer på hvor mange eldre som uansett ikke kan melde seg på over nett eller strømme seremonien. Det blir ekstra tydelig i slike tilfeller at denne pandemien hindrer oss i å samles når vi trenger det som mest.

Jeg skulle ønske at jeg hadde besøkt naboen vår flere ganger i løpet av det siste halvåret, men etter at jeg begynte i tebutikken og ble mer utsatt, turte jeg ikke å ta noen sjanser med tanke på hennes skrantende helse. Vi snakket sammen på god avstand når vi møttes i oppgangen, og hun var interessert i å høre om den nye jobben. Hun spurte alltid hvordan det sto til, og hun kommenterte gjerne på håret eller antrekket mitt – hun pleide ofte å si at jeg var «så slank og fin og pen i tøyet», hihi. Hun var kvikk og oppmerksom og snill mot dem rundt seg, til og med når hun selv hadde problemer med ett og annet. Sånn håper jeg at jeg selv kan bli som gammel, og sånn kommer jeg til å huske henne.

I dag vil jeg bare sende en ekstra tanke til alle som har mistet noen i løpet av denne pandemien. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles å se at det ikke finnes ledige plasser hvis det er snakk om et familiemedlem eller en nær venn, for eksempel. Det er faktisk helt unaturlig å sette grenser for hvor mange som får samles og minnes et menneske. Når dette er over, kan vi alle endelig tilbringe tid med hverandre igjen. Tid sammen er tross alt det beste vi har.

– – – –
In other words: Our good neighbour recently passed away, and there is no room for us at the funeral, since there is a 45 person limit because of the pandemic. That’s nothing when a person has lived 84 years and meant something to many people. I just want to send an extra hug to everyone who has lost someone during this past year.
Please use the translation widget for an English version.

My May

May / etdrysskanel.com
May / etdrysskanel.com
May 17th
May / etdrysskanel.com

Nå måtte jeg søke i arkivet og se om jeg hadde startet noe slikt innlegg med «kom, mai, du skjønne, milde» tidligere, og det hadde jeg ikke, men det er jo både en klisjé og et komma-virvar, så jeg dropper det denne gangen også.

Gratulerer med dagen, alle sammen! Mai er i gang, og selv om vi mister en fridag akkurat i dag, så har vi mange i vente. Jeg håper og tror at dette kan bli en god måned etter forholdene, og jeg skal gjøre hva jeg kan for å påvirke i positiv retning.

Blant annet har jeg planer om å…

– Tilbringe stadig mer tid utendørs. Gå lange turer i småsko og vårjakke, spise ta-med-mat i parken, lese på benker i sola, smake på flere av årets isnyheter, få fregner på nesa og la meg begeistre av at byen sakte våkner til liv rundt meg. Nå er det tid for å oppsøke fargerike gater, eldgamle bygg, bortgjemte torg og andre skjulte perler. Verden føles litt mer gjestmild, og alt kjennes litt enklere, når det er behagelig å være ute.

– Bytte plass på klærne i skapet. Fra og med i dag er det kjoler og skjørt til sommerhalvåret som gjelder!

– Sette i stand balkongen for sesongen! Plutselig er det som om man får et ekstra rom! I dag flagger vi der ute, og det føles sååå voksent.

– Finne et passende antrekk til Star Wars Day (4. mai) og stille forberedt på Towel Day (25. mai)!

– Hente fram grillen og tilberede årets første måltid under åpen himmel.

– Markere nasjonaldagen i det små, kanskje sammen med et par venner. Heldigvis er kvalitet viktigere enn kvantitet, også når det gjelder mennesker. Jeg savner folkefesten, men jeg stooorkoser meg på 17 mai uansett, også når vi er få. Jeg gleder meg til å pynte meg, drikke mimosa, vifte med flagg, synge, spise is og felle noen tårer. Enkelte ting endrer seg aldri, samme hvordan verdenssituasjonen ser ut, hoho.

– Gå på stolpejakt igjen.

– Begynne på andre sesong av The Mandalorian på Disney+.

– Gå tilbake på jobb i tebutikken, allerede på onsdag! Denne gangen slapp jeg å være permittert i mer enn en måned. Veldig gledelig! (Vi trapper opp gradvis, men jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 6, 12, 14, 20, 21 og 27!)

– Tilbringe litt tid med familien i en av de ovale helgene som venter oss.

– Glede meg over gradvis grønnere utsikt over byen, etterhvert som stadig flere trær får blader.

– Vurdere å se et teaterstykke fra sofaen, nå som Nationaltheatret har lansert sin digitale løsning.

– Lage lettere, mer vårlig mat her hjemme. Grønnkål! Fennikel! Neper! Asparges! Sånne råvarer vil jeg ha nå, omnomnom.

– Holde ut, og huske at jeg ikke er alene, når ting føles ekstra tungt.

– Skåle for proletariatet med et par venner i dag, ute i hagen bak blokka, der vi har store piknikbord hvor vi kan sitte sammen og samtidig holde god avstand. Heldigvis er det soool!

Dette blir slett ikke verst, altså.

Riktig god helg, alle sammen! Jeg håper dere får en fin start på mai! Stay safe and sane!

– – – – –
In other words: Hey, May! Here are my plans and wishes for this month. Please use the translation widget for an English version.

Et langt og rotete innlegg med sånt jeg vil dele akkurat nå

Hei fra permitteringsland! Vi begynner med det negative, og så blir vi ferdige med det.

Jeg har vært permittert i hele april så langt, men håper å kunne begynne på jobb igjen den første uka i mai. Det var naturlig nok kjedelig med forlengelse, men jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg forsøker å ta på meg flere frilansoppdrag, og jeg smaker på te og leser om te, slik at jeg kan føle meg oppdatert når jeg er tilbake i butikken. For øvrig har jeg heldigvis fått dagpenger igjen, og denne gangen måtte jeg bare vente i en måned. Nå er det bare å krysse fingrene for at hovedstadens forretninger får åpne igjen snarest mulig. Det er vel ny pressekonferanse på tirsdag, etter hva jeg forstår.

Det blir ikke bryllup i år. Usikkerheten er for stor, det er helt umulig å planlegge. Vi utsetter, for andre gang, nå til 2022. Det er trist, men det føles riktig. Alt er uforutsigbart, ingen vet hvordan vaksineringen vil gå, og mediene forteller stadig om nye mutanter, nye bivirkninger, nye forsinkelser. Det er en stor påkjenning å skulle forholde seg til alt dette og hele tida lure på hvor langt vi trolig har kommet i oktober, hvilke restriksjoner som vil gjelde da, hvor mange vi kan samle. Om så vaksineringen går helt etter planen, er det fortsatt mye vi må vente med til vi vet sikkert, og til vi selv har fått vaksinen. Nå sier de at vår aldersgruppe vil være ferdigvaksinert i juli eller august, noe som betyr at vi – i aller beste fall – må haste-organisere en hel del de siste to månedene. I verste fall må vi tenke på pandemien hele veien, og tilpasse oss enda mer enn vi har måttet gjøre allerede, og ha viruset i bakhodet på selve dagen. Det vil jeg absolutt ikke. Det er nok å tenke på som det er, hoho. Jeg synes vi fortjener en lystbetont og hyggelig planleggingsprosess, og at vi fortjener å få venner fra utlandet på besøk, og at vi fortjener en feiring som blir slik vi har ønsket oss, og at vi fortjener å kunne slappe av i vårt eget bryllup. Det er ikke gøy å utsette, enda en gang, men det er riktig for oss.

Det er rare tider. Jeg kjenner det skikkelig godt nå, at denne situasjonen ikke er holdbar i lengden, selv for meg, som tross alt er heldig. Den konstante uvissheten og den evigvarende unntakstilstanden gnager og tærer på en. Oslofolk har som regel sluttet å si «det går bra etter forholdene» eller «jeg kan ikke klage» når noen spør – nå sier de «det går vel greit» eller «vi holder jo ut». Det er lite å glede seg over og omtrent ingenting å glede seg til. Tungsinnet kommer og går. Jeg er ikke syk, og heller ikke psyk, men jeg har det ikke bra. Jeg har ingen energi, ingen tiltakslyst, ikke noe overskudd. Jeg gjør det jeg må for å få hverdagen til fungere, men ikke stort mer, for mye kjennes litt meningsløst oppi det hele. Sånt som vanligvis virker inspirerende, er nå demotiverende. Jeg har sluttet å tro på at det vil ordne seg, liksom. Oslo er ikke til å kjenne igjen, Oslo blir kanskje aldri helt som før. Jeg kjenner ikke igjen meg selv heller. Det er som om personligheten min er blitt visket ut. Jeg treffer ikke venner, jeg er aldri på besøk, jeg får aldri besøk, jeg går aldri på kafé, jeg går aldri på restaurant, jeg tar aldri en øl eller et glass vin ute, jeg går aldri på kino, jeg går aldri på konsert, jeg feirer ikke bursdager, jeg bruker ikke leppestift, jeg er aldri på reise, jeg går aldri på fest, jeg har aldri grunn til å pynte meg. Hvem er jeg, egentlig? (For noen er jo dette helt dagligdags, men for meg er det helt unaturlig. Vi som er unge voksne i Oslo sentrum, bor her fordi vi har valgt oss en urban, aktiv og sosial livsstil. Det livet har stått på vent i over et år, det er vi blitt frarøvet av viruset. Dette varer og rekker, og det er ordentlig ubehagelig å være helt fremmed for seg selv.) Iblant må jeg minne meg på at denne personen ikke egentlig er Synne. Det er pandemi-Synne. Hun er min stedfortreder gjennom denne krisen, og grunnen til at hun ikke gjør noe som helst, er at hun ikke har noe valg. Hun bare holder ut, og noen ganger har hun mer enn nok med det.
Jeg har følt meg litt alene om disse tankene, og jeg har prøvd å skyve dem vekk, for man skal jo ikke klage, og jeg vet at jeg egentlig er veldig privilegert. Kanskje jeg bare takler dette dårligere enn andre, har jeg tenkt. Kanskje det bare er meg. Selvfølgelig er det ikke bare meg! Vi er bare ikke vant til å være åpne om sånt. Det viser seg at det finnes et ord for hvordan mange av oss har det for tida: Languishing. Vi visner. Vi visner, men vi er i det minste sammen om det. Et enormt antall mennesker har det slik, rundt omkring i hele verden. Det er greit å vite at man ikke er den eneste.

Sånn, det var det negative. Nå rister vi det av oss og går vi videre til det positive.

Out and about / etdrysskanel.com – Våren er her for alvor! Nordavinden røsker i veggene, men himmelen er blå, og trærne har begynt å blomstre! Jeg så de aller første rosa blomstene i forrige uke, og var selfølgelig raskt ute med kameraet, haha.

 – Nå kan man starte dagen sammen med Kristopher Schau. Det nye radioprogrammet GodMorgenFrode går ut på at Kristopher vekker sin venn Frode ved å ha livesending i en time hver morgen, mellom åtte og ni. Dette passer kanskje best for dem som kjenner til disse gutta fra før, for eksempel fra det legendariske Kvegpels på Radio Nova, eller fra podcasten 80 prosent. Konseptet i prøvefasen, og det er egentlig en ganske snever og personlig affære, hoho, men jeg synes det er veldig hyggelig å høre på.

 – Jeg er blitt veldig glad i genmaicha, en type japansk grønn te som er tilsatt ristet ris! Kuriøst og kjempegodt, hoho. Dette er hjemmekontor-teen min for tida!

For å komme til neste punkt, må jeg fortelle om en slags musikklek vi iblant hygger oss med her hjemme. I praksis sitter vi i sofaen med en øl og spiller ting for hverandre, haha, men la meg forklare konseptet for dere. Man velger annenhver låt, og det beste er å ha tilgang til både ens private platesamling(er) og en strømmetjeneste som Spotify, pluss Youtube hvis det kniper. Da kan man finne det meste som måtte dukke opp! Enten kan man begynne med en tilfeldig låt og la seg lede til neste av assosiasjonene man får, eller man kan ha et bestemt tema som man tar utgangspunkt i. Fra store, diffuse emner som kjærlighet («love» må være nevnt i teksten) eller reise (et transportmiddel må være nevnt i teksten), til mer spesifikke ord (eksempler: money, sky, lady, tree, shoes, rose – norsk er også lov). Dette kan vi holde på med i mange timer! Man vet aldri hvor man ender opp, for plutselig hører man et riff som minner om et annet, eller en bisetning får det til å lugge i hukommelsen, og man hopper videre til en heeelt annen musikksjanger eller epoke i livet. Fra Kaizers til Kinks, fra Dimmu Borgir til Beatles, fra Pink Floyd til PUSA, fra David Bowie til Beastie Boys, fra Neil Young til NOFX, og alt derimellom, i løpet av en time eller to. Guilty pleasures, listepop fra barndommen, hits fra russetida, den sangen fra den reklamen, den låta man egentlig ikke liker. Alt er lov, så lenge assosiasonen kan forklares eller låta har en tilknytning til temaet. Det er ingen konkurranse, det er bare en morsom aktivitet for folk som er glade i musikk, som alltid fører til mimring, nye opplevelser og interessante samtaler. Tips, tips!

Så til poenget: Vi kjørte musikklek på lørdag kveld. Da var temaet bar/pub, ettersom vi har bodd i en by uten øl i snart et halvt år i strekk, hahahuff. Vi var innom mye forskjellig, og jeg kom på Delillos-låta UT, som jeg har på samleplata Festen er ikke over, det er kake igjen fra 2005. Da vi hørte på den, innså vi at dette er den perfekte nå-er-vi-så-lei-av-denne-pandemien-låta! (Det er bare å bytte ut «ville» med «måtte» her og der i teksten, og så har du oss.) Et hyggelig gjenhør, en festlig video med alle de ulike stilene, og en svært passende sang å synge på for tida. «Jeg vil gi en gammel venn en klem, jeg vil bli til det stenger og kanskje enda litt lenger, på en sofa i et uansvarlig hjem.» Jaaaaaaaa.

(Forresten: Et par dager senere ble låta tilfeldigvis sitert i en kronikk i Dagsavisen, og så nevnt på Dagsnytt18 samme kveld. Morsomt!)

 – Da det ble varmt nok til at jeg kunne sykle i stedet for å ta kollektivtransport, fikk jeg endelig gått til frisøren igjen. Luksus! Dette bildet er fra forrige lørdagskveld, for som dere vet, pynter vi oss da. (Har man ingen anledninger, får man lage dem selv!) Den kvelden ble det leppestift, cat eyes og en vintage-topp i silke, pluss orden på toppen, og det føltes bra.

Out and about / etdrysskanel.com – Jeg ser The Mandalorian på Disney+ nå. Bedre sent enn aldri! Det er dødsbra, og ungen er faktisk så søt at jeg får helt åndenød.

 – Jeg vurderer å prøve meg på Instagram live en dag, for å liksom kunne prate litt med folk der? Hadde det vært hyggelig, eller bare rart? Skulle jeg snakket norsk eller engelsk? Kanskje jeg må spørre meg for litt i stories først. Tanken har slått meg, i hvert fall.

 – I går hadde jeg invitert en liten gjeng til å prøve et slags digitalt escape room, eller en form for nettbasert skattejakt, som en leser tipset meg om tidligere i vår. (Takk igjen, IK!) Jeg koste meg, dette var gjennomførte greier! Det finnes to til, som jeg også har lyst til å forsøke. Alle sammen ligger her!

 – Faren min har fått time for første vaksinering! Jeg har også flere tanter og onkler i den kategorien, og én venn på min egen alder, som jobber på sykehus, som har fått sin første dose. Det går faktisk framover, selv om det ikke alltid føles slik, og selv om det skjer sakte.

Nå er det deres tur! Jeg kunne trenge en oppmuntring, faktisk. Kan ikke dere fortelle meg om noe fint som har skjedd i det siste, eller linke til noe hyggelig? Det ville jeg satt stor pris på!

– – – – –
In other words: In short: 1) I am trying to make the most of this month, until I get to go back to work, hopefully in the beginning of May. 2) We have decided to postpone our wedding until 2022. It is not fun, but it’s the right thing for us. 3) This lockdown is lasting forever and taking its toll. I am not ill, physically or mentally, but I am also not well. At least there is a word for it (languishing), and I’m not alone. The rest of the post are some recommendations, but the podcast and the song is in Norwegian, I’m afraid. The tea is called genmaicha (with rice! so good!) and the digital experience is found here. If you have something you’de like to share, bring it on!
For an English version, please use the transtation widget.

Karse i karmen

Her i hovedstaden begynner trær og busker sakte, men sikkert å få museører, som vi kalte de første bladene der jeg vokste opp. I kjøkkenvinduet vårt, høyt over byen, er det allerede full fest!

Out and about / etdrysskanel.com

Det er visst ikke bare barnehagebarn som får noe ut av å se grønne spirer vokse fram på få dager. Vi sådde karse med min lille niese i påsken, og jeg fikk med meg frø hjem, og måtte love å så hjemme også. Jeg hadde ei potte med noen halvdøde urter i, så jeg bare fjernet dem, la frøene rett på jorda og helte litt vann over. Full uttelling på kort tid, hoho! Overraskende koselig, faktisk. Nostalgisk og oppløftende – karse koster ingenting og krever ingenting, og det lukter akkurat som det gjorde i barndommen. Dessuten er det godt på ost, egg eller hummus, for eksempel!

Det var alt for i dag – et lite tips til andre som føler at alt står stille, og som trenger en liten påminnelse om at det faktisk går litt framover hver dag. Det ser man tydelig når man har litt karse man kan følge med på!

– – – – –
In other words: Cress is fun, not only for toddlers. I got some seeds when we spent some time with my little niece at Easter, and I had to promise to sow them at home, so I did, and it is surprisingly fun to watch them sprout. So fast! So nostalgic and uplifting! A nice reminder that time isn’t standing still, even though it feels that way.

A Saga staycation

Mars var en tøff måned. Det var da jeg mistet håpet, og jeg har ikke funnet det igjen. Jeg forklarte jo litt i dette innlegget, og i slutten nevnte jeg at vi hadde skaffet hotellrom, for å få et avbrekk oppi det hele. La oss ta en titt på vår lille staycation!

Det er ikke stort man trenger å pakke når man bare skal tilbringe ett døgn et annet sted i sin egen by, men jeg tok selvfølgelig med meg en fin vintagekjole, slik at jeg kunne skifte til kvelds. Det var jo lørdag!

Staycation / etdrysskanel.com

Vi kledde godt på oss, tok sekkene våre på ryggen og gikk tvers gjennom Oslo, til et av byens få åpne hoteller, som tilfeldigvis også var et sted jeg har vært nysgjerrig på en stund: Saga på Frogner!

Staycation / etdrysskanel.com

Saga er et lite, uavhengig hotell i en gammel bygård, med en blanding av ny design og klassisk arkitektur. Både stilig og sjarmerende!

Staycation / etdrysskanel.com

Jeg liker som regel de gamle greiene best, som denne trappa.

Staycation / etdrysskanel.com

Både baren og restauranten på hotellet var stengt, så klart, og vi brukte munnbind når vi begevet oss rundt i fellesområdene, men rommet var fint og fritt og bare vårt, hoho!

Staycation / etdrysskanel.com

Her hadde vi alle bekvemmeligheter, som kaffemaskin, myke morgenkåper og en minibar der vi kunne legge vinen vår kaldt. Vi tok oss en rask ettermiddagskaffe, hang opp finklærne og la flaska på kjøl, og så var det på tide å stikke ut i Frogner-gatene.

Staycation / etdrysskanel.com

Vi gikk på rusletur, på oppdagelsesferd i en bydel vi ikke besøker så ofte, og latet som at vi var på ferie.

Vi ser Uranienborg kirke godt fra kjøkkenvinduet vårt, og nå så vi den på nært hold!

Staycation / etdrysskanel.com

Vi har et vennepar som bor i dette området, så vi hadde tipset dem om at vi skulle til deres kant av byen. Vi møttes i parken og tok en øl, på hver vår benk med god avstand mellom.

Staycation / etdrysskanel.com

Det ble til og med en liten dram på oss, i godt merkede kopper!

Staycation / etdrysskanel.com

Som dere ser av bildene, lå det fortsatt snø på dette tidspunktet, og det var ganske kjølig og fuktig vær. Etter halvannen time utendørs var vi alle kalde til beinet, men det var verdt det, for det er jo ikke ofte man ser andre mennesker for tida!

Da vi kom tilbake til hotellrommet, skrudde vi opp varmen, og så skiftet vi til kveldsklærne vi hadde tatt med oss. Som noen av dere kanskje husker fra Instagram, så jeg slik ut denne lørdagen.

Denne vintagekjolen har jeg vært så heldig å få av en venn av familien, sammen med flere andre superfine plagg. For et privilegium! Uansett, har man ikke lenger noen anledninger til å bruke slike kjoler, så må man bare lage dem selv, haha!

Nå var det på tide å åpne vinflaska.

Staycation / etdrysskanel.com

Vi hørte på musikk, tok et slag kort og snakket om livet.

Staycation / etdrysskanel.com

Med andre ord gjorde vi egentlig akkurat det samme som vi kunne gjort i vår egen leilighet, men det er likevel kjekt med andre omgivelser! Dessuten bestilte vi pizza fra et sted som vanligvis ligger for langt unna oss, Arte Pazza, og vi så på lineær-TV. Det føles alltid eksotisk, haha, ettersom vi ikke har TV-signaler hjemme! Så tok vi kvelden relativt tidlig, og sov som to steiner i den myke hotellsenga.

Neste morgen var det tid for hotellfrokost, også kjent som noe av det beste som finnes! Dette var naturlig nok en litt tilpasset versjon, der vi bestilte tid og brukte munnbind og valgte blant porsjoner pakket inn i plast, men likevel føltes det som en skikkelig luksus. Müsli og yoghurt, nystekte rundstykker, egg, røkelaks, moden ost, fersk hummus og grønnsaker – ja, takk! Vi brukte hele vår tilmålte tid og spiste opp rubbel og bit.

Staycation / etdrysskanel.com

Kaffen tok vi med oss opp den fine trappa, tilbake til rommet…

Staycation / etdrysskanel.com

…og så drakk vi den i senga og spiste en liten godbit til, som vi hadde smuglet med oss opp fra frokostsalen. Omnomnom.

Staycation / etdrysskanel.com

Snart var det på tide å vende nesa hjemover, så vi pakket sammen og sjekket ut, svært fornøyde med oppholdet og avbrekket. Takk for oss, Saga!

Staycation / etdrysskanel.com

Vi tok sekkene våre på ryggen og gikk tilbake gjennom byen, hjem til østkanten, noe som tar omtrent en time. På veien fikk vi solskinn, og jeg så årets første snøklokker i et bed på Bislett! Hurra!

Staycation / etdrysskanel.com

En ypperlig avslutning på den lille utflukten vår.

Det har nå gått litt over en måned, og Oslo er akkurat like nedstengt, men nå er det i hvert fall stadig flere blomster å se rundt omkring, og man kan kjenne sola varme. Man trenger jo ikke egentlig håp for å kunne sette pris på våren – akkurat som man ikke trenger å dra så langt for å føle at man er på ferie!

– – – – –
In other words: A month ago, when we lost hope, we booked a little staycation at one of Oslo’s very few open hotels. We couldn’t really do anything else there than we do at home, haha, but it was a lovely little break nonetheless! Please use the translation widget for an English version.

Seks saker jeg har kjøpt i det siste

Hvorfor kjøpe nytt når man kan kjøpe brukt? Jeg er ikke akkurat noen storforbruker uansett, hoho, men her kommer noen ting jeg nylig har anskaffet!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne klassiske, grønne genseren, som jeg fant på Tise og gikk til Torshov for å hente. Den er tykk og varm og myk (100 % bomull, det beste jeg vet!) og var nesten ubrukt. Kjempekvalitet fra Ralph Lauren til en god pris – denne håper jeg å kunne bruke i maaaaange år. Jeg måtte strekke ermene ti centimeter, slik jeg må med alt, og så satt den som et skudd!

Second hand / etdrysskanel.com

Dette kubbspillet, som jeg gleder meg til å bruke i parken etterhvert! Vi har hatt kubb tidligere, men vi ga det bort i forbindelse med flytting. Nå var det på tide å skaffe et nytt – eller et brukt, da. Når de uansett skal kastes rundt og skitnes til, er det jo ingen grunn til å kjøpe splitter nye kubber. Jeg fant settet på Finn, hentet det på Majorstua etter jobb og betalte en hundrelapp. (Forresten så prøvde jeg å lage kubb i sløyden på skolen en gang, men det ble for mye jobb, og det prosjektet fullførte jeg aldri. Heldigvis hører sånt til sjeldenhetene for min del.)

Dette superfine settet med kopp, skål og asjett, som jeg husker fra min egen barndom, til min niese Fiona på treårsdagen hennes i mars. (Vi kunne ikke være til stede i bursdagen, men vi kunne se henne pakke opp gjennom skjermen!) Kardemomme by-motivene er så fine, og sangene derfra fenger fortsatt, og Figgjo-porselen holder tilsynelatende i evigheter… Selgeren av settet hadde selv brukt det da hun var barn, og det er jo hyggelig i seg selv. (Jeg har lånt bildet fra Finn-annonsen, forresten.) Det var pent brukt og veldig lite slitt, og Jonasflotte syklet til Trosterud for å hente det, og vi betalte under halvparten av hva det koster nytt i butikken.

Jeg tror forresten at vi har til gode å gi Fiona noe nytt i det hele tatt. I fjor fikk hun en trehjulssykkel av oss, og den var også kjøpt på Finn, og det samme var julegaven hennes. Unger vokser jo så fort, så de rekker ikke nødvendigvis å slite ut tingene sine, og når noe er blitt for smått, kan neste barn få glede av det.

Second hand / etdrysskanel.com
Denne boksen med hele Harry Potter-serien på engelsk. Jeg har alle bøkene på norsk fra før, for jeg leste den norske oversettelsen først. Jeg har lest orginalene også, men jeg har lånt dem på biblioteket, så jeg har aldri hatt dem i hylla hos meg selv. Nå var det på tide å gjøre noe med det! Til Synne, fra Synne, fordi du holdt ut til påske.

Second hand / etdrysskanel.com
Det er skikkelig fine, fargerike utgaver, med gull og pregning! (*stryke fingerspissene over*) Boksen med bøkene var bare såvidt åpnet, kun den ene boka var lest, og resten hadde plasten på fortsatt. Jeg fant den på Finn og fikk den sendt fra Stavanger med HeltHjem, og betalte under halvparten av ny pris.

(Man kan forresten tenke sitt om J.K.Rowlings utttalelser de siste årene, men i slike tilfeller må man skille verk og person, mener jeg. Disse bøkene er så bra, og jeg har et nært og nostalgisk forhold til dem. Jeg kommer til å fortsette å lese dem om igjen med ujevne mellomrom, og jeg er glad for endelig å ha dem i bokhylla på originalspråket.)

Second hand / etdrysskanel.com

En ny stol til hjemmekontoret! Dette var en felles investering. Den forrige kontorstolen vår var en enkel sak som hadde fulgt Jonasflotte siden tenårene, og som faktisk var blitt 20 år gammel. Den var ikke ødelagt, den fungerte helt fint, men den var slitt og lite ergonomisk. (Jeg kjente at jeg begynte å få vondt i korsryggen etter lange økter med tekstejobb.) Vi la den ut på Finn, i kategorien «gratis mot henting», for det er jo den beste måten å bli kvitt brukbare greier på. Vi fikk seks henvendelser i løpet av en halvtime, og den ble plukket opp dagen etter. Jeg liker å tro at en fattig student i nærheten fikk seg noe bedre enn en klappstol å sitte på, hoho. One man’s trash is another man’s treasure, som det heter… Uansett, den nye stolen er en HÅG H05 5600 med nakkestøtte og svingbare armlener og alskens tilpasningsmuligheter og jegvetikkehva. Norsk design, et beist av en stol, og noe heeelt annet å sitte i! (Den er faktisk tilpasset folk som er over 1.80, og det er jo en klubb jeg tilhører.) Vi fant stolen på Finn, for der er det mange bedrifter som selger pent brukte kontormøbler, og vår ser helt ny ut. Vi hentet den i Kvadraturen og betalte en brøkdel av den opprinnelige prisen. Et skikkelig kupp, og en stor oppgradering for korsryggen min!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne vintagekjolen, kjøpt i nettbutikken til Fretex, som kom flyvende rett hjem i postkassa. Et stykke smårutete sommerglede, i lett bomull og god kvalitet, med lommer! Denne ser jeg fram til å svinse rundt i og aldri gidde å stryke.

Genseren og kjolen erstatter forresten en annen genser og en annen kjole i garderoben min, som er blitt litt for store – og som jeg nå legger ut på Tise, slik at de kan komme noen andre til gode. The cirle of life, hoho!

Jeg er veldig fornøyd med alle innkjøpene, fornøyd med funnene, fornøyd med at ingen av disse tingene er nye, selv om de er nye for meg og oss. Det gir meg en helt egen glede å kjøpe brukt. Det handler ikke om pris, det handler om den gode følelsen av å ikke bidra til større etterspørsel og mer produksjon, ikke ta del i konsumfesten og overforbruket, ikke støtte kapitalismen. Det er store ord, haha, men jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Alt som skal til, er å sjekke om man finner det brukt først. Sjansen er stor. Det kan ta litt lenger tid, det kan kreve litt mer innsats, men ikke nødvendigvis, og jeg synes uansett at det er så verdt det. Alt vi ønsker oss og trenger, i den grad vi trenger noe som helst, finnes allerede i omløp. Gode priser er en fin bonus – jeg ville fortsatt valgt en brukt gjenstand foran en ny om prisen var omtrent den samme. Jeg har nådd et punkt hvor klær og ting blir mindre fristende om de er nye, rett og slett! Det høres rart ut, men det er sant. Nå er det flere år siden sist jeg kjøpte noe helt nytt (med unntak av undertøy og sånt, da). Det er en skikkelig fin følelse, og jeg håper og tror at bruktkjøp bare vil bli enda vanligere og enda enklere med tida. Gjenbruk, bærekraft og delingskultur er på vei opp over hele landet. Selvfølgelig har vi ekstra god tilgang på ting her i hovedstaden, men takket være nettbaserte tjenester og lure løsninger er geografi ikke lenger noen hindring – jeg har altså nylig kjøpt en tung boks med bøker og fått den fraktet fra Stavanger, og noe sånt føltes usannsynlig inntil for kort tid siden. Mulighetene er helt enorme, og de blir bare større og større… Det hele gjør meg glad!

Ha ei fin uke, dere!

– – – – –
In other words: Six things I’ve bought lately, and none of them are new. Please use the translation widget for an English version!