This weekend

Opera / etdrysskanel.com
Opera / etdrysskanel.com
Opera / etdrysskanel.com
Opera / etdrysskanel.com
Semla / etdrysskanel.com

I helga har jeg feiret ett års forlovelse med franske bobler i glasset. Jeg har måttet bruke solbriller i det fine været og holde på hatten i den sterke vinden. Jeg har vært i operaen og beundret arkitekturen og hørt på klassisk musikk. Jeg har fått kaffebesøk og arvet en eske med bøker. Jeg har endelig funnet igjen noe jeg har lett lenge etter. (Selvfølgelig hadde jeg lagt det på «et lurt sted»!) Jeg har sett på Black Mirror. Jeg har spist middag på indisk restaurant. Jeg har kjøpt noe jeg skal ha på meg i bryllupet vårt. Jeg har hørt på det nye albumet til Kvelertak. Jeg har hatt stua full av familie og kjøkkenet fullt av fastelavnsboller. Jeg kunne ikke bedt om så mye mer, faktisk!

– – – – –
In other words: This weekend I celebrated one year as a fiancé with French bubbly. I wore sunnies in the bright weather. I went to the opera and admired the architecture and listened to classical music. I had a friend over for coffee and inherited a box of books. I finally found something I’ve been looking for for ages. (Of course I’d put it «in a clever place».) I watched Black Mirror. I ate dinner at an Indian restaurant. I bought something I’m going to wear at our wedding. I listened to the new Kvelertak album. I had a living room full of family and a kitchen full of semla buns. I really couldn’t have asked for more.

Galentine’s Day

Galentine's Day
Galentine's Day
Galentine's Day
Galentine's Day
Galentine's Day
Galentine's Day

I år lot jeg meg inspirere av Leslie Knope, og markerte Galentine’s Day i stedet for Valentine’s Day! Jeg inviterte venninner til lunsj, og bød på bobler og oliven ved ankomst. En perfekt anledning til å smake på den spesielle Marilyn Monroe-champagnen jeg har hatt liggende en stund! Jeg hadde mer lyst til å bake enn å lage mat, så vi bestilte massssse sushi, og så lagde jeg ei kake til kaffen i stedet. Jeg oppfordret gjestene til å kle seg kjoler, gjerne sånne de ikke bruker så ofte, sånne som av ulike grunner blir hengende i skapet. Selv dro jeg på meg en sær sak som jeg ikke har brukt på ti år, og som definitivt ikke er min stil lenger, men som jeg av en eller annen grunn ikke har kvittet meg med ennå. Nå fikk den svingt seg en siste gang, hoho, og jeg fikk en hel ettermiddag i best tenkelige selskap, med smil og mimring og høy pyntefaktor, bare for vår egen del. Akkurat hva jeg trengte etter noen strevsomme uker – nå er jeg helt myk i kroppen, sånn man blir av å le sammen med fine folk. Dette blir nok ikke siste Galentine’s Day i vennegjengen. Takk for et godt konsept, Leslie!

– – – – –
In other words: I took a leaf out of Leslie Knope‘s book and celebrated Galentine’s Day instead of Valentine’s Day this year! I invited my girlfriends over and serves bubbly and olives upon arrival. A perfect excuse to try the special Marilyn Monroe champagne I was gifted a while back! I felt like baking rather than cooking, so we ordered lots and lotsss of sushi, and I made a cake for dessert. I had encouraged my guests to wear dresses, preferably ones that they lacked occasions to wear, or ones that for some reason or other just stays in the back of the closet. Personally I put on a strange thing that I haven’t worn for more than a decade, and that definitely isn’t my style anymore, but that I for some reason haven’t gotten rid of yet. Now it got to twirl one last time, and I got an entire afternoon in the best possibly company, with smiles and reminiscing and a high glam factor, just for our own sake. It was exactly what I needed after a couple of tough weeks – now I feel all warm and soft inside, the way you do after laughing a lot with lovely people. This won’t be the last Galentine’s Day in our circle of friends, I think. Thanks for a great concept, Leslie!

A slow Sunday and a cool comic

I dag gjør jeg minst mulig, og ruskeværet oppfordrer til inneaktiviteter. Den siste uka har vært helt ekstremt hektisk, men nå kan jeg endelig legge puste ut og legge beina høyt. Slappe av, ta det rolig, holde et lavt tempo. Med bok, film, spill, te og tegneserier.

Krüger & Krogh / etdrysskanel.com

Jeg vil bare tipse om Krüger & Krogh, ei perle av en norsk serie, som hittil består av to album. Underholdende, spennende historier og helt utrolig forseggjorte og stemningsfulle illustrasjoner gjør disse utgivelsene til en fryd å lese. Ettersom hendelsene utspiller seg i Oslo på 60-tallet, er det ekstra morsom lesning for alle som kjenner hovedstaden, slik den er eller slik den var. Serien er full av historisk korrekte detaljer fra bybildet, og dessuten snakker figurene slik folk gjorde før, hoho. Er man glad i Oslo, glad i gamle ting eller glad i språklige finurligheter (Synne rekker hånda i været på alle tre), er dette en ren fornøyelse. Det er dessuten helt tydelig at det ligger enormt mye arbeid bak denne serien, og det er fint å støtte opp om slike ambisiøse prosjekter, så disse utgivelsene føles bra å ha i hylla. En super gave, til noen andre eller til en selv, enten man leser tegneserier til vanlig eller ikke! Jeg gleder meg allerede til neste album!

God saktesøndag herfra!

– – – – –
In other words: I am doing as little as possible today, since this past week has been extremely hectic. The weather is on my side, it is stormy out there, so I’m not leaving the house, I’m staying in with my feet up and my book, a film, a computer game, a pot of tea and some comic books. These are the two first albums in a Norwegian series about two detectives, Krüger&Krogh, and it’s amazing! It hasn’t been translated into any other languages as far as I know, but I just wanted to mention it anyway. I wish everyone a lovely, slow Sunday!

My February

february / etdrysskanel.com
february / etdrysskanel.com
Februar / etdrysskanel.com

Første mandag i ny måned! Forfriskende! Jeg sitter med for mye jobb for tida, så den første delen av februar blir hektisk, men jeg skal gjøre mitt beste for å slappe av og kose meg når jeg har litt tid å avse.

Ellers har jeg planer om å…

-La stjernene i vinduene henge en liten stund til, og så pakke dem ned for denne gangen.

– Drikke gin&tonic med klementin, en kombinasjon jeg er ekstra glad i for tida.

-Feire Galentine’s Day i stedet for Valentine’s Day, inspirert av Leslie Knope fra Parks and Recreation, haha!

– Nyte ettermiddagslyset. Nå merker man at dagen er blitt en hel del lengre, og her skinner sola rett inn på kjøkkenet ved arbeidsdagen slutt.

-Planlegge på en alfabet-date på bokstaven U.

-Treffe en venn som vanligvis bor i utlandet, men som kommer hit på besøk i kveld. Gleder meg! (I dag har jeg forresten hatt Marlou på kaffevisitt allerede. Koselig!)

-Begynne på ei ny bok, etter at jeg leste ut andre album om Krüger og Krogh (Spøkelseståken) i går. Fy søren, den serien er så bra!

-Glede meg over synet av Lego-bobla på bildet! Vi fikk den i julegave og har bygget den sammen, og den ble så stilig! Tulipanene er døde, men bilen står i bokhylla og vil alltid være like fin.

-Gå på kino for å se Parasitt og The Lighthouse, og muligens Jojo Rabbit?

-Håpe på mer snøøøøø. Jeg døøøøøør.

-Se de nye BoJack Horseman-episodene som nyss har dukket opp på Netflix. Jeg er spent på hvordan det hele ender!

-Spise fastelavnsboller. Omnomnom.

-Markere skuddårsdagen på en eller annen måte. Jeg synes det er så magisk at vi får en hel ekstra dag, hoho!

-Være vintog-konduktør under Oslo Vinfestival førstkommende helg. Alltid en glede.

-Besøke et mulig bryllupslokale, allerede i morgen! Spennende!

Da gjenstår det bare å ønske alle en fin februar! Har dere noe gøy på planen?

– – – – –
In other words: First Monday in a new month! Refreshing! I have too much work on my plate these days, so February is off to a hectic start, but I’ll do my best to relax and enjoy myself in between everything, when I have a little time to spare. Also, I plan to…
– Let the stars in our windows stay up for just a little longer. – Plan an alphabet date on the letter U. – Drink gin and tonics with clementine juice, a combination I love these days. – Celebrate Galentine’s Day instead of Valentine’s Day, inspired by Leslie Knope in Parks and Recreation, haha. – Meet two friends who live abroad who are in town! Yay! – Start a new book, since I just finished a Norwegian graphic novel I really enjoyed. – Enjoy the sight of the Lego car pictured, a beetle! It was a Christmas present, and we finished it recently, and I think it’s so cool! – Go to the cinema to watch Parasite and The Lighthouse, and perhaps Jojo Rabbit? – Hope for more snoooooow. I’m dying heeeeeere. – Watch the very last episodes of BoJack Horseman, which have just come to Netflix here. I wonder how it all ends! – Eat sticky buns, as we always do in February. I think originally it has something to do with Lent, but I just want them baked goods. – Celebrate Leap Day in some way. I think there is something magical about this extra day we all get! – Work at a wine festival this coming weekend. – Check out a possible wedding venue, tomorrow already! Exciting!
Now I just want to wish you a lovely month! What are your plans for February?

On track

Husker dere alfabet-datingen, som vi har holdt på med i noen år? Tidligere i januar var det tid for bokstaven T, og det var Jonasflotte som skulle finne på noe. På dagtid på en søndag fikk jeg beskjed om at vi skulle ut, og at det var lurt å kle godt på seg. Jeg ante ikke hva som var planen, men det viste seg at T sto for trikkestallen på Majorstua! Vi besøkte Sporveismuseet, og der er det så mye fint å se på!

On track / etdrysskanel.comGamle sporvogner står på rad og rekke, og forteller historien om skinnetrafikken i Oslo fra starten (på 1870-tallet) og fram til i dag. Jeg har vært innom museet én gang før, men det er mange år siden, og da lagde jeg radio her. Dette er ypperlige omgivelser for å skape stemning, her kan man drømme seg vekk, her kan man reise i tiden.

Tenk at en kupé på trikken kunne se slik ut!

On track / etdrysskanel.comÅh, jeg blir så glad av treverk.

Gamle reklameskilt er også morsomme…

On track / etdrysskanel.com
On track / etdrysskanel.com

…og gamle oppslag. Ingen store kontantsummer, takk!

On track / etdrysskanel.comDenne lille vogna var nok den søteste av alle!

On track / etdrysskanel.comNå hopper vi et godt stykke fram i tid. Er det noen som drar kjensel på denne?

On track / etdrysskanel.comSlik så t-banevognene ut da jeg flyttet til Oslo! (Rart å tenke på at de allerede er gamle nok til å havne på museum…) Da var det fortsatt folk som kalte t-banen for «rødtrikken», fordi vognene var røde. Nå er de grå, mens den faktiske trikken fortsatt er blå.

På et tidspunkt var den grønn, med gullpynt og snirkler på!

On track / etdrysskanel.comHerlighet, så fint. Jeg falt helt for denne, må jeg innrømme.

Flere av de gamle vognmodellene hadde skibokser bak. Stort norskere blir det ikke.

On track / etdrysskanel.com
On track / etdrysskanel.com

Det er fortsatt helt vanlig å se folk med både langrennski, slalåmski og snøbrett på kollektivtransporten her i Oslo i vinterhalvåret. Ikke i år, da, for denne vinteren har vi jo nesten ikke hatt noe snø i det hele tatt, men det kan fortsatt endre seg. Jeg krysser fingre og tær! Da vi besøkte Sporveismuseet rett etter nyttår, lå det faktisk et tynt hvitt lag på bakken. Nå er det jo bare bart og mørkt og miserabelt.

On track / etdrysskanel.comJeg skal ikke snakke meg helt bort i snølengsel, haha – poenget er at trikkestallen er verdt et besøk, hvis man liker å kikke på gamle ting!

– – – – –
In other words: Remember the concept alphabet dating? Earlier this month it was time for the letter T, and it was my fellow’s turn to find something to do. He took me to the transport museum! There are so many old, beautiful and fun things to look at. The collection of vehicles tells the story of railway transport in Oslo from the very beginning, in the 1870s, to today. Everything was so much prettier in time gone by, haha. The woodwork and the charm, oh my! I totally fell in love with the green tram, and I loved seeing the ski holders on the back of some of the old wagons. People with skis and snowboards are still an everyday sight on public transport here in Oslo in the winter – just not this year, since it has been unusually warm, almost snow-free, dark and miserable. I digress, the point is that this museum is really cool and worth a visit if you like old stuff!

From my phone

Her kommer en liten samling bilder og skjermskudd fra mobilen min fra de siste månedene!

Først ut er bakgrunnen min for tida. Fargerike prikker funker for meg! Jeg tok bildet på Astrup Fearnley-museet i sommer, og det er en liten del av et Damien Hirst-maleri som de har i den permanente samlingen sin.

Jeg dro til Fransk bazar for å titte før jul, og da jeg skulle sjekke åpningstidene på nettsiden, så jeg at dette innlegget fra 2015 var nevnt under «omtale», fem år etter. Hyggelig! (Siden den gang har de riktignok fått seg nye nettsider, så nå er det borte, haha.) Faktisk var jeg innom igjen senest for noen dager siden, og gjorde et vintage-funn! Jeg kjøpte et typisk fransk hodeplagg, så da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hva det var?

Fjorårets oppdagelse på frokostfronten, som jeg stadig tipser folk om. Den beste granolaen, med eple, bringebær og kanel! Nå spiser jeg denne hver eneste morgen, med litt ekstra havregryn og solsikkekjerner, samt havremelk. DIGG.

Noen har opprettet en side om meg på en voice-over-wiki, fordi jeg spilte i World of Winx for noen år siden! Helt fjernt, haha! Siden er riktignok ikke oppdatert, for jeg har også bidratt med stemmer i en håndfull andre serier, blant annet Justin Time, Byens helter, Den magiske skolebussen på Netflix og Ridderprinsessen Nella på Nickolodeon. Veldig stas, alt sammen!

En perleøredobb som nå dessverre er helt alene i verden, etter at jeg klarte å miste den andre. (Jeg tok dette bildet og sendte det til hittegods-folka der jeg var da den forsvant, men de fant den ikke.) Jeg synes at størrelsen på disse var helt optimal, så om noen ser noe til forveksling likt et sted, si gjerne ifra!

Dette var så morsomt! I desember tok Jonasflotte og jeg del i en mordmysteriemiddag hos et vennepar. Vi var ni stykker, og alle fikk utdelt roller med kostymeforslag i forkant. Handlingen utspilte seg på 50-tallet, og jeg skulle være den skoleflinke og pripne Priscilla! Selve spillet var fra 90-tallet, så deler av historien ble fortalt ved at man hørte på en god, gammeldags kassett. Gøy! Alle hadde kledd seg ut og spilte rollene sine som best de kunne, og vi holdt på i over fire timer. Jeg glemte helt å ta bilder, for jeg var så oppslukt, så denne story-selfien er det eneste fotobeviset jeg har, haha. En av vinterens beste kvelder!

Jeg har skaffet meg en Tise-konto og lagt ut noen kjoler for salg!

Et av Instagram-bildene mine ble lånt og delt av VisitOslo sitt nettmagasin, AboutOslo, som et slags digitalt postkort. Hyggelig! (I går var det avskjedsfest i det gamle bygget, men jeg måtte jobbe, så innen jeg var ferdig og fikk stilt meg i kø utenfor biblioteket, hadde de sluttet å slippe inn folk. Vi fikk i det minste med oss litt av stemningen!)

Altså, NOEN skal jo gifte seg neste år, så NOEN har begynt å tenke på hva slags kjole hun vil ha, og lagret noen ulike favoritter på Etsy til inspirasjon. NOEN vil ikke stå hvit brud, hun vil gifte seg i favorittfargen grønn, og naturligvis i vintage. Da føler hun seg aller finest.

En gøyal melding jeg fikk i høst – når man googler nasjonalretten i Canada, er tydeligvis denne bloggen den første treffet. Så sprøtt! Man vet visst aldri når og hvor jeg dukker opp, hoho!

– – – – –
In other words: Ten photos or screenshots from my phone, from the past few months. – My background, which is part of a Damien Hirst painting I saw this summer. – A mention of an old blog post on the website of a thrift shop I love. (They have since changed their design, and now it’s gone, but it was there for five years, and that’s so nice!) – The best granola, which I keep telling people about – A page about me on a voice over wiki that someone has created! It hasn’t been updated since 2017, but finding this felt so strange, haha! – An earring which is now all alone, since I lost its twin. – The only photographic evidence I have from a super fun night where my fellow and I played a part each in a murder mystery dinner. There were nine of us, and we were at it for more than four hours, and I was so captivated that I never took my camera out of my bag. – A profile I’ve created on a Norwegian site for buying and selling used clothes. Maybe some of my dresses will find new homes? – An Instagram post of mine that was picked up and shared by an online magazine. – SOMEONE is getting married next year, and SOMEONE has started thinking about what she wants to wear, and to gather some favourites on Etsy for inspiration. SOMEONE does not want to be a bride in white, but in green, and of course in vintage. – A message I got from a friend saying that when you google poutine, the strange Canadian dish, my blog is the first hit. I guess you never know where I’ll pop up!

These days

January / etdrysskanel.com

Året mitt begynte med forkjølelse, kink i nakken, mobil på reparasjon og et digert blåmerke (fra nyttårsaften, høhø) som gjorde at jeg ikke kunne ligge som jeg pleier. Jeg har sovet sååå dååårlig siden nyttår. Det kunne bare gå oppover, med andre ord! På lørdag kunne jeg endelig hente telefonen min, som hadde ligget på verkstedet siden før jul, og nå er den helt som ny, så det var en lykkelig gjenforening. Jeg har også ristet av meg siste rest av tungt hode, verkende bihuler og sviende hals i løpet av helga, og blåmerket har jeg merket stadig mindre til, og så sent som i natt har smertene i nakken og skuldrene til sist forsvunnet. Da jeg våknet i morges, hadde jeg ikke vondt noe sted for første gang på nesten to uker, for første gang i år. Altså, fraværet av ubehag var øredøvende. Jeg følte meg lett og fri og heldig. Det fikk meg til å tenke på denne illustrasjonen fra boka jeg omtalte her. (Vil forstatt gjerne ha den på veggen, tror kanskje jeg må prøve å gjøre noe med det i år.) Nå sender jeg en tanke til dem som sliter med kroniske smerter, for det tærer sånn på energien og humøret når noe gjør vondt, og jeg lover å bevege meg litt ekstra på deres vegne denne uka.
January / etdrysskanel.comDet er så fint vær her for tida! I Oslo har vi hatt mange dager med klar, blå himmel siden årsskiftet. Jeg har sett mer til sola hittil i år enn jeg gjorde i hele fjor høst til sammen, føles det som! Nettopp dette sa jeg naboen tidligere i dag, da jeg møtte den eldre damen i første etasje idet jeg var på vei ut på butikken. Da svarte hun: «Du er sola mi, du. Alltid så fin og alltid så blid.» Å, for en hyggelig ting å si! Fikk nesten tårer i øynene bak solbrillene. Ja, jeg har måttet bruke solbriller i flere dager på rad, og det er jo en luksus i seg selv. Lav vintersol og klar, kjølig luft er helt herlig. Nå trenger vi bare snø på bakken, så er idyllen komplett! I det minste er det frost på bakken, slik at alt glitrer.

Takk for fine kommentarer på forrige innlegg, oppsummeringen av fjoråret! Jeg har så støttende og reflekterte lesere, og det setter jeg veldig stor pris på. Nå føles det litt mindre skummelt å fortsette på et innlegg som har ligget blant kladdene mine i mer enn et halvt år.

January / etdrysskanel.comDen første uka tilbake på jobb er alltid krevende. Jonasflotte og jeg bygger lego (ei boble!) om kveldene, eller leser i hver vår stol, eller ser noen episoder. Kanskje tar vi et glass, hjemme eller ute. I går var vi på kino, og jeg likte Knives Out kjempegodt! Jeg er så glad i filmer, serier, bøker og spill der brikkene faller på plass til slutt, der man tenker og gjetter hele veien, og til sist får løsningen på mysteriet. Det er så tilfredsstillende når man skjønner sammenhengen, når det hele står klart for en, når knutene løses opp. Litt sånn føltes det i morges også, som om alle knutene var borte, når alt var i orden igjen, og jeg kunne bevege meg fritt uten å ynke meg. Det måtte danses litt på et tidspunkt, bare fordi det ikke gjorde vondt, bare fordi jeg ikke lenger hadde noen grunn til ikke å danse. Det sa jeg til naboen også, som svar på hvorfor jeg alltid virket blid. Jeg er ikke alltid blid, men jeg er som regel blid, og det er fordi jeg som regel ikke har noen grunn til ikke å være det.

– – – – –
In other words: My year began with a cold, an awful wry neck and a huge bruise (from our New Year’s Eve party, haha) that kept me from lying on my side, the way I usually do. I’ve hardly gotten any sleep these past couple of weeks, but everythings has slowly gotten better, and today I woke up for the first time this year and felt no pain anywhere. I mean, the absence of discomfort was overwhelming. What a relief! I felt light and free and lucky. It made me think of this illustration from the book I wrote about here. (I still want that print, I should look into it.) Now I send some warm thoughts to those who suffer from chronic pains, because always hurting really takes a toll on one’s energy and disposition, and I promise to move on their behalf as well this week.
My phone, that had been in the repair shop since before the holidays, was finally done this weekend. It was a happy reunion. The weather has also been on our side lately – we’ve had so much sunshine! I feel like I’ve seen the sun more so far this year than I did during all of last autumn. I said just that to my neighbour today, the elderly lady on the ground floor, when I met her on my way to the grocery shop, and do you know what she said? «You’re my sun. Always nicely dressed and always in a good mood.» What a lovely thing to say! I almost teared up behind my sunglasses. Yes, I’ve worn sunnies several days in a row, and that really says something about these bright, clear days we’ve been having. Now all we need is some more snow, and the winter idyll will be complete. At least it’s frosty and glittery everywhere.
I want to say thank you for the kind comments I received on my last post, the one where I summed up last year. My readers are so supportive and reflected, and I truly appreciate it. Now it feels a bit less scary to continue writing a post that has been among my drafts for more than six months.
The first week back at work is always demanding. In the evenings, my fellow and I build Legos (a beetle!), read our books in our comfy chairs or watch something, and maybe we grab a drink, here at home or at a local pub. Yesterday we went to the cinema, and Knives Out was really my cup of tea. I love films, series, books and games where everything falls into place in the end, where you wonder and guess from the start and then get all the answers at the end. Mystery solved, loose ends tied up, all knots untangled. It’s so satisfying! That was how I felt this morning as well, as if all the knots had been untied, when I could move freely without wincing. I actually had to dance around a bit today, just because I could, just because it no longer hurt, so I had no reason not to dance. That was what I said to my neighbour as well, when she said I seem like I’m always in a good mood. I’m not always in a good mood, but I usually am, simply because I have no reason not to be.