Around the clock on a Saturday in February

Postet den 19. mars 2026 av Synne Cinnamon

Det er på tide med en ny utgave av en skikkelig bloggklassiker! Heng med gjennom en tilfeldig lørdag i februar!

08.00: Vi står opp. Ute er det lyst, tørt og behagelig, slik det som oftest er her i München.

08.30: Vi har spist frokost, og nå blir det frokostdessert. Jonasflotte var en luring denne morgenen, for han stakk ned på bakeriet før jeg våknet, og der kjøpte han eplekake til kaffen. Maken til luksus!

09.00: Jeg tar en dusj og gjør meg klar. Det er 14. februar, altså valentinsdagen, så det må bli vintagekjole med hjertemønster.

10.00: Innen jeg er ferdig med å ordne meg, har Jonasflotte funnet fram en liten overraskelse til. Vi pleier vanligvis ikke å gjøre noe særlig ut av alle hjerters dag, men i år får jeg sannelig både kort, rose og hjerteformet konfekt. Med en smule ironisk distanse, vel å merke, for dette er jo en klisjé, hoho, men en kjempekoselig en.

(Jeg kan si så mye som at jeg fikk litt dårlig samvittighet, ettersom jeg ikke hadde noe å gi i gjengjeld, men jeg hadde morsomt nok planlagt noe uventet til ham senere i måneden, muaha. Anledningene er mange!)

11.00: Vi er ferdige med litt småtteri hjemme og går ut sammen, forbi noen av de fine bygårdene i nabolaget.

12.00: Vi er tilbake etter å ha ukeshandlet på vårt nærmeste supermarked! Her snakker vi superspennende stoff, haha!

Dette er en ganske typisk handlevogn for tida, føler jeg. Brød og knekkebrød (veldig glad for at vi finner det her!) og tortillalefser, melk og juice og noe slags kornblanding til frokost, pasta og pesto og sennep, hummus og en eller annen påleggssalat, et par middagsprodukter og påfyll av noen grønnsaker, pluss sjokolade.

Når vi kommer hjem, ligger det en konvolutt og venter på gulvet i gangen. (Litt eksotisk at vi har brevsprekk istedenfor postkasse her.) Det er et valentinskort fra ei venninne, med helt perfekt timing!

Iblant kan man virkelig lure på hva man har gjort for å fortjene de fine folka man har i livet sitt.

13.30: Vi har spist en lunsj som jeg glemte å fotografere (smekk på lanken), og etterpå venter nok en husholdningsaktivitet, i form av å henge opp klesvasken vi satte på tidligere.

Klesstativet vårt er ikke stort nok til at vi kan henge opp alt sengetøyet der samtidig, så da tar vi kjøkkenstolene i bruk i tillegg. Typisk opplegg for små leiligheter.

Nei, dette er ikke superglamorøse greier, men det er jo fint å kunne vise fram helt hverdagslige ting innimellom! Livet vårt her er såpass preget av nye opplevelser og små utflukter at vi iblant bare vil ha en rolig lørdag uten de store utfordringene. Nå er det som regel slik at vi er annenhver helg hjemme og borte, og den rytmen fungerer bra for oss.

14.30: Jeg setter kursen ut igjen på egenhånd, og denne gangen tar jeg U-bahn, altså t-bane, til en annen del av byen.

Oi, det er et speil i enden av perrongen! Hei på seg!

Når jeg kommer opp på bakkeplan igjen, har det begynt å regne. (München får som regel lite nedbør, så infoskjermene på banen meldte om at kvelden skulle bli «nass und ungemütlich«, altså våt og utrivelig, haha.) Jeg synes byen er fin likevel!

15.00: Jeg treffer ei tysk venninne til avtalt tid og sted i nabolaget hennes. Vi står litt og venter på plass på en hyggelig kafé, men det er helt fullt. Vi får til og med høre at de kommer til å stenge tidlig, fordi de er i ferd med å gå tom for både det ene og det andre.

Det viser seg at det i nærheten pågår en demonstrasjon som har trukket 250 000 mennesker (!) til området, så det er masse folk overalt. Etter å ha forsøkt tre ulike steder med samme utfall, beslutter vi å gå hjem til henne i stedet.

15.30: Vi spiser baksten vi kjøpte på veien, og jeg får kaffe i Mummikopp, noe som her er veldig eksotisk!

Lengter litt etter koppene i skapet i Oslo når jeg ser dette bildet, merker jeg…

Kaffen er skikkelig god, akkurat som sist jeg var på besøk, for den er laget i en sånn liten mokkamaker. (Den kantete kanna man gjerne forbinder med merket Bialetti, vet du.) Jeg har nå fått ordentlig lyst på en, for det går så fort og blir så bra!

17.30: Vi har snakket om stort og smått og hatt det hyggelig i et par timer, og jeg vender nesa hjemover. På veien til banen går jeg forbi huset der Einstein vokste opp.

18.00: Jeg er hjemme igjen, og nå begynner lørdagskvelden! Fredagskvelden tilbragte vi på vår lokale metalpub, så i dag er vi klare for å ta det rolig hjemme.

Vi åpner ei flaske rødvin, for det gjør seg på valentinsdagen, og begynner å tenke på hva vi har lyst til å spise.

Vi ender opp med å lage noe som egentlig ikke passer til vinen i det hele tatt, for sånn blir det iblant. Noen ganger passer det bedre å ta et glass før (kokkevin!) og etter middagen enn sammen med middagen, og det er helt greit.

19.00: Måltidet blir heller ikke så veldig komplisert, men vi har funnet en ny vegetarburger som vi fikk lyst til å teste, og burgere er fin fredagskost! Ekstra passende er det å kunne se en episode med Bob’s Burgers mens vi spiser. Meta-mat!

20.00: Vi tar oss et nytt vinglass og ordner litt småtteri på hver vår kant, slik man gjerne gjør etter ei lang arbeidsuke. Jeg henger opp et kort som pynt på veggen, for jeg fikk det av min venninne tidligere på dagen, og det kommer fra Mummi-kalenderen hennes. Teksten er fin på tysk også, og jeg forstår de fleste av ordene.

(Dette ble visst en dag der kort og Mummi gikk igjen, hihi, og det ante jeg ikke noe om da jeg sto opp!)

21.00: Vi ser en episode av den tyske serien Dark, som ligger på Netflix. Jeg fikk tips om den av ei barndomsvenninne, og vi koser oss med den, i den grad man kan kose seg med såpass grimme greier.

(Hvis du tilfeldigvis leser dette, Karianne, så hadde du helt rett! Den er kjempebra!)

22.00: Vi avslutter dagen med en liten akevitt og et marsipanhjerte hver. Ingen dum kombinasjon, faktisk.

Rundt klokka elleve tar vi kvelden, og vi sier oss fornøyde med den rolige, hjemmepregede lørdagen. Slike dager lader batteriene, og det er viktig og riktig med jevne mellomrom.

Mange takk for følget, mine venner!

– – – – –
In other words: A peaceful and cosy Saturday at home in Munich. For an English version, please use the translation widget!

March Madness

Postet den 12. mars 2026 av Synne Cinnamon

Nja, det er kanskje litt å ta i, men det har vært ei ganske merkelig uke, så jeg låner dette uttrykket!

Vi har manglet internett i leiligheten vår de siste dagene, noe som har gjort det vanskelig å jobbe (og blogge, for den saks skyld), så jeg har havnet litt bakpå. Det er selvfølgelig typisk at sånt skjer når man sitter med flere oppdrag samtidig, høhø, men heldigvis har jeg ulike steder jeg kan oppsøke når jeg vil – eller må – ha utekontor. I går kveld fikk utleieren skikk på saken, så nå er vi på nett igjen her hjemme også, og det er godt. Det er fint å kunne sitte ved kjøkkenbordet vårt og skrive en liten oppdatering til dere.

Vi gikk forbi en kjent kuriositet forleden dag, nemlig den såkalte ufo-skulpturen, og jeg synes den er skikkelig kul. Egentlig er det ikke en skulptur i det hele tatt, men ei hytte! Det var visst en finsk arkitekt som designet Futuro-hyttene på 60-tallet, og mindre enn hundre stykker ble bygget, og i dag er det noen igjen rundt om i verden. Vi har visst én i Norge, faktisk, ikke så langt fra Stavern – og her kan man lese mer og finne flere, hvis man vil.

Det er mye som foregår for tida, ettersom både energien og tempoet stiger når våren kommer! Når det plutselig er behagelig å være utendørs igjen, får man tilbake en masse muligheter som har vært utilgjengelige en stund. Gleden og frihetsfølelsen er stor!

Jeg er i ferd med å bli en skikkelig RitterSport-entusiast, folkens. Det er kanskje uunngåelig? En klassisk tysk miljøskade, liksom? Fy søren, så mange morsomme og gode varianter som finnes. Noen av dem er faktisk helt oppe i «blant de beste sjokoladene jeg har spist»-sjiktet. Det er ordentlig gøy å smake seg fram!

En video jeg delte på Instagram har fått uventet stor oppmerksomhet. Den ble visst tilfeldigvis plukket opp av algoritmen, så nå har den mer enn 350 000 visninger. Det er jo faktisk for galskap å regne… Nettrollene har funnet den, og mange skjønner ikke at det hele er tull, så kommentarene går litt over styr. Jeg morer meg med å svare de kjipeste på en høflig måte, og så krysser jeg fingrene for at situasjonen roer seg ganske snart. (For dem som måtte lure: Videoen ble både laget og publisert med tillatelse fra hovedpersonen, og her ler vi godt av det hele, men det er best å holde seg unna kommentarfeltet hvis man ikke synes det er så morsomt med sinte folk uten humor.)

Sterkølfeiringen i München er enda større og mer partypreget enn vi hadde trodd, haha! Vi tester et nytt brygg og et nytt sted et par ganger i uka, så jeg har tyske allsanglåter på hjernen til enhver tid.

Jeg tekster en skummel film i disse dager. Jeg gruer meg faktisk litt til å se hvordan ting utvikler seg. Vi har alle vårt, gitt.

I går var vi ute med en liten gjeng for å feire en bursdag, og jeg snakket tysk neeeesten hele kvelden, for å få mest mulig trening. Jeg lærer stadig mer, og selv om jeg fortsatt skjønner lite når de lokale prater fort sammen, og til tross for at grammatikken min er fullstendig håpløs, klarer jeg som regel å holde en enkel samtale i gang. Det går i tysk på hjemmebane også, for vi tenker nå som vi gjorde da vi bodde i London sammen: Når Jonasflotte og jeg har valgt å flytte til et annet land, bør vi bruke det landets språk, også oss imellom. Når det er sagt, så vurderer vi faktisk å møte opp på et norsk Stammtisch, et månedlig treff som arrangeres av den norske foreningen i Bayern, senere i mars. Vi hører jo bare tysk rundt oss til daglig, så det hadde vært gøy å høre litt norsk igjen også!

Det skjer noe spesielt med lyset i en del byer, de som har lange gater med relativt lave bygninger. (I sentrale deler av München er det ikke lov med mer enn åtte eller ni etasjer, tror jeg, og dette er jo ganske typisk for byplanleggingen en del steder.) Det er som om sola sniker seg ned blant husene, liksom, og så blir lufta litt sånn disig i det fjerne, selv på klare dager. Må stadig smile når jeg ser det.

Jeg har kjøpt meg ei «ny» veske, og jeg er så fornøyd med den, for den oppfyller alle kriteriene mine, og det var selvfølgelig mange av dem, så jeg måtte lete en stund, men da jeg først fant den, ble jeg umiddelbart glad i den, og nå går vi alle vårens festligheter i møte sammen.

Det blir en ny utenlandsutflukt nå i helga, og denne gangen går turen til Salzburg i Østerrike. Jeg gleder meg til å utforske en by jeg aldri har besøkt før, hånd i hånd med han jeg liker aller best.

Det var alt jeg hadde på hjertet i dag, tror jeg! Jeg ønsker alle ei fortsatt fin uke, med stabilt nett, språk dere forstår, lite aggresjon fra fremmede, mye vårlys og sjokolade innen rekkevide til enhver tid.

– – – – –
In other words: A little update, since I’ve had a bit of a strange week. For an English version, please use the translation widget!

My March

Postet den 2. mars 2026 av Synne Cinnamon

Våren i München kom i februar, og selv om det er skikkelig forvirrende, så skal jeg ikke legge skjul på at det også er ganske behagelig. Jeg er jo kjempeglad i vinteren, som dere vet, og jeg er som nevnt veldig takknemlig for at vi fikk litt snø her i det hele tatt, men jeg må jo bare glede meg over disse forholdene også. Bildene her er dagsferske, tatt på lunsjturen min for noen timer siden. Hvis noen har vårlengsel, så håper jeg at de kanskje hjelpe litt!

Både januar og februar ble varierte og begivenhetsrike måneder, og jeg satser på en mars i samme ånd. Blant annet har jeg planer om å…

– Smake på Starkbier! Nå pågår det mange omtaler som Münchens femte årstid, nemlig Starkbierfest. Egentlig er det snakk om fasten i den katolske kalenderen, men fastingen gjelder ikke sånt som er flytende, så *selvfølgelig* begynte de tyske munkene å brygge spesielle øl for anledningen, slik at denne perioden skulle bli litt morsommere! De fleste lokale bryggerier har sine varianter, som jeg gleder meg til å smake på, og dessuten arrangeres det kjempesvære feiringer og fester gjennom hele måneden. Passer meg ypperlig, så klart!

– Kikke litt i brukbutikkene igjen, nå som jeg endelig har fått lønn, og forhåpentlig skaffe et par ting jeg trenger.

– Feire bursdagen til ei tysk venninne.

– Planlegge flere små utflukter, både innenbys og utenbys. Det er så mye vi har lyst til å se og gjøre!

– Gå på kvinnedagsdemonstrasjon på åttende mars, som praktisk nok faller på en søndag i år. Jeg er spent på oppmøtet her, kjenner jeg.

– La meg begeistre av alle vårblomstene jeg ser og alle fuglene jeg hører rundt omkring, selv om jeg stort sett ikke aner hva de heter.

– Spise pai på Pi Day, hoho.

– Ta pauser fra nyheter når jeg kjenner at jeg har behov for det.

– Følge med på Kaizers Orchestra-fronten, for det virker som at de har noe på gang?

– Besøke byens beste irske pub på St. Patrick’s Day, og skåle i Guinness, som seg hør og bør.

– Se Glass, den siste filmen i Unbreakable-trilogien, som jeg ikke har sett ennå, og som vi har varmet opp til ved å se de to andre filmene på nytt.

– Markere Earth Hour, den 28. mars, slik vi pleier. I fjor var vi på konsert mens det foregikk, men i år kan vi delta igjen, så det føles bra.

– Kjøpe alt jeg snubler over av tysk snop og kaker som dukker opp i forbindelse med påsken. Spennende!

– Ikke gjøre så veldig mye ut av selve påskeferien akkurat i år, ettersom hverdagen vår uansett er mer feriepreget for tida, men kose meg litt ekstra når det passer seg slik.

Vi sier det sånn! Jeg håper at mars måned vil by på mye fint for oss alle. Ha ei god uke, folkens!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for this month! For an English version, please use the translation widget!

A champagne button and a pilsner plan

Postet den 24. februar 2026 av Synne Cinnamon

Det går mest i tysk vin og øl for tida, naturlig nok, men iblant varierer vi med andre nasjonaliteter. I går drakk vi champagne som vi bestilte på festlig vis, og i helga drar vi til Plzeň i Tsjekkia, der ølstilen pils ble oppfunnet!

La oss begynne med sprudlevinen. Vi gikk ut for å spise denne mandagen, og hadde reservert bord på et stemningsfullt sted midt i byen, der noen av båsene er utstyrt med en helt spesiell knapp.

Ja, nettopp! Den virker og det hele! De kaller det en «Champagne-Klingel», for ringeklokke heter Klingel på tysk, og det er jo et nydelig ord – og så er det et nydelig konsept, ikke minst! Det ga meg STOR glede å trykke på den.

Da hørte vi en munter ringelyd i lokalet, og så gikk det kanskje ti sekunder, og så sto det plutselig en servitør med ei flaske champagne ved bordet vårt. Det var bare å nikke og smile, og så helte hun opp, og så skålte vi.

Altså, en sånn knapp ønsker jeg meg i et framtidig hjem? Jeg tuller nesten ikke engang?

Jeg var svært fornøyd, som alltid med et glass champagne i hånda. Lyset i lokalet var veldig gult, men jeg slår til med et lite mobilbilde av meg selv likevel. Lyssettingen passet egentlig ganske bra, ettersom vi fikk såkalt gul enke (altså Veuve Clicquot) i glasset.

Dessuten passet det ekstra fint å kunne RINGe etter champagne når vi feiret forlovelsesdagen vår, hihi.

Nå har jeg hatt denne ringen på fingeren i sju år, og jeg blir fortsatt glad av å se på den. Maken til privilegert.

Knappen, champagnen og maten fungerte ypperlig, og jeg er glad for at vi hadde bestilt et bord i baren på Lux Hotel. Harry navn til tross, dette stedet er verdt et besøk!

Ja, og på snakk om besøk: Det blir altså en liten helgetur til Tsjekkia på oss. Vi drar lørdag morgen og kommer hjem søndag kveld. Utrolig kjekt å kunne ta toget til Plzeň på fire timer, og så bare betale for en brøkdel av turen, ettersom resten inngår i det landsdekkende månedskortet vårt. For to ølhunder blir det skikkelig stas å utforske og oppleve pilsens opphavssted! Ingen av oss har vært i denne byen før, vi har bare vært i Praha, og det var faktisk vår aller første utenlandsreise sammen. Nå er det straks 16 år siden! (Man kan jo lure på hvordan det går an, men det er helt sant.) Hvis noen sitter med Plzeň-tips, så kom gjerne med dem. Med mindre de lyder «test ulike varianter av den lokale, lett legendariske ølen», for det står ganske høyt på lista fra før, muaha.

Sommelieren i meg fryder seg for tida, om det ikke kommer tydelig fram. Det er mye glede i godt drikke, og det viktige er naturligvis ikke alkoholen, men smaken og hyggen. Jeg vet at den norske drikkekulturen (eller fraværet av den, som noen vil si) diskuteres en del i disse dager, og det er betimelig. Vi i bransjen sier gjerne at nordmenn med fordel kan drikke oftere, mindre og bedre. De gamle overbevisningene om at man ikke bør drikke til hverdags eller at man ikke bør drikke alene (‽), det er ren moralisme, og de virker mot sin hensikt. Det er åpenbart sunnere å ta ett glass med skikkelig vin på tirsdag, onsdag og torsdag enn å sette til livs ei hel flaske med noe billig for å bli full på fredag. Vi bør bruke pengene våre på mindre kvanta av høyere kvalitet, for skikkelige saker koser man seg med, slik at man drikker saktere og får større utbytte, og det kan heve både matopplevelsene og livskvaliteten i hverdagen. Selvfølgelig skal man drikke med måte, og det sier seg egentlig selv at kvalitet er bedre enn kvantitet, for det gjelder for så mangt her i livet. Dette er jo de fleste voksne og ansvarlige mennesker klar over, også i Norge. Skål, mine venner.

Jeg vet at mange synes februar er en lang måned, selv om den egentlig er ganske kort. Jeg sender litt ekstra energi til dem som trenger det, nå i innspurten, og håper at det vanker fine helgeplaner hos flere! Vi snakkes i mars!

– – – – –
In other words: We visited a bar with a button you press for quality bubbly, which I LOVED, and this weekend we’re headed to Plzeň in the Czeck Republic, which is where the pilsner beer originated. Cheers!
For an English version, please use the translation widget.

Glimmers

Postet den 17. februar 2026 av Synne Cinnamon

Vi har besøk i disse dager, så dette er et sånt automagisk innlegg som er forhåndsinnstilt. Her kommer ti små gleder fra den siste tida!

Det å bli kvitt absolutt alle limrestene når man fjerner en etikett fra et glass eller ei flaske. (Nå skal denne fylles med vin fra tapp hos italieneren på hjørnet, hoho. Det er også en hverdagsglede som er verdt å nevne!)

Bar bakke og småsko, i flere uker i strekk, midt på vinteren. Hvis man i det hele tatt kan kalle det vinter, altså.

En paracet-forpakning som er ørlite grann større enn nødvendig, sånn at hvis man har to piller igjen og kjøper mer, så er det faktisk plass til de to ekstra pillene i den nye esken. Utrolig tilfredsstillende. (Ikke at vi har noe stort forbruk i denne husholdningen, men vi har nettopp ristet av oss en kjip forkjølelse.)

Det å kunne spise eller drikke det samme som noen man ser på skjermen. Nå har vi måttet kjøpe Twix fordi det går igjen i en serie, hoho.

Nye tyske ord som gjør meg glad – for eksempel Wortschatz, som betyr ordforråd, men som direkte oversatt blir «ordskatt»! Jeg ser for meg ei skattekiste med ord oppi!

De første vårblomstene. De var små og gule og dannet et stort teppe i en liten park, og jeg vet ikke hva de heter, men jeg vet at datoen var 15. februar.

Det å være på hils med folk som bor og jobber i nabolaget. Det føles så inkluderende, og jeg kjenner meg så hjemme, når de lokale hilser på gata.

Perfekt drikketemperatur på kaffen.

Muligheten til å gi egne navn til diverse teknologiske tjenester og produkter. Når jeg logger inn et sted med MFA og må taste inn en tallkode, for eksempel, så heter ikke appen min Authenticator, men Authenticatorrrr. Jeg hører skurken fra Phineas and Ferb si det inni hodet mitt, hver eneste gang.

Vind som er mild og behagelig, ikke skarp, pluss følelsen av at sola varmer.

Det var alt for i dag! Håper alle får ei fortsatt fin februar-uke!

– – – – –
In other words: A little collection of small things from the past week. For an English version, please use the translation widget.

A trip to Regensburg in twenty photos

Postet den 9. februar 2026 av Synne Cinnamon

Bayern er en stor og spennende tysk region, og selv om München er hovedstaden, så er det mange andre byer man kan besøke. Vi tok toget til Regensburg og tilbragte en dag der, og sånn så den ut!

Litt over tolv var vi på plass. Togturen tok halvannen time hver vei, og takket være DeutschlandTicket-godbiten som jeg fortalte om her, så kostet den oss ingenting. For en luksus!

Det første vi gjorde var å finne oss et bord i sola og spise utelunsj med utepils. Alltid den beste starten, vel?

Vi kunne til og med ta av oss jakkene. Dette var i november, og dermed en kjempebonus for to nordmenn!

Vi satt på et koselig torg, omgitt av hus i fine nyanser.

Den kjente katedralen var heller ikke langt unna, så den tok vi en titt på etter lunsjen. Flotte, gamle kirkebygg går igjen i de tyske byene, og særlig i sør. (Katolsk tilhørighet + mye penger = overdådig arkitektur.) Her likte jeg kontrasten mellom den gotiske grandeuren og det gøyale turisttoget!

Så gikk vi videre for å utforske gamlebyen, som står på UNESCOs verdensarvliste, og som byr på fargerike bygninger, brostein, fontener og skulpturer.

Jeg titter alltid inn i bakgårder når jeg kan, og blir ofte belønnet med ekstra hverdagssjarm.

De velstående familiene i Regensburg pleide visstnok å konkurrere i å bygge høyt, ettersom det var begrenset med plass i bykjernen. Jo høyere hus du hadde, jo rikere viste du de andre at du var.

(Relativt høy fallosfaktor her, ja.)

En del bygg har også fine fasader med påmalte motiver, noe som er ganske typisk for Bayern. Her ser man den romerske inspirasjonen tydelig, ettersom Regensburg er en ordentlig gammel by.

Etter en stund var vi rent slitne i nakken etter å ha sett på så mye fint, og da var det tid for kaffepause!

Etterpå tuslet vi videre på måfå, for det er det beste jeg vet når vi er på et nytt sted.

Ser jeg mønstrede skodder og smale smug, så blir jeg alltid glad…

…og Regensburg bestemte seg for å høyne med livlige vimpler også!

Nesten uutholdelig sjarmerende, faktisk.

I utkanten av gamlebyen snublet vi innom noe som lignet en bakgård, og så viste det seg å være en ørliten del av et digert, gammelt kloster, bygget oppå romerske ruiner, med lag på lag av historie og slitt stein.

Ja, det fine høstløvet bidro også til stemningen!

Dette området var kjempesvært, og det inkluderte et slags fyrstepalass, noe som ble litt voldsomt for oss. Heldigvis hadde stedet også sitt eget bryggeri, Brauhaus am Schloss, og deeeet var akkurat passe.

Ølpause er jo nesten like viktig som kaffepause!

Etterpå var vi klare for mer, og det var bra, for mer fikk vi.

(Nå får du nesten gi deg, Regensburg. Dette er på kanten av hva jeg orker.)

Det var på tide å oppsøke den mest berømte delen av byen, nemlig området rundt steinbrua over elva Danube. Brua stammer fra tidlig 1300-tall og gir fin utsikt til elvebredden på begge sider, og selv om det er ganske mange turister akkurat her, så hører det liksom med å se klassikerne med egne øyne.

Vi gikk fram og tilbake over elva, og det var mye å kikke på.

Etterhvert begynte det å skumre, og folk trakk vekk fra vannet og inn blant varmelampene.

(Jeg lar meg stadig begeistre av slike kontinentale scener, forresten. Vi nordmenn forbinder ofte Tyskland med Kiel og Berlin og den nord-europeiske delen, føler jeg, men Bayern kjennes utpreget sør-europeisk, og det gir meg mye glede.)

For vår del var det blitt middagstid. Vi fant oss et italiensk sted i et gammelt lokale med tykke steinvegger og skjeve tregulv. Jeg bestilte risotto med sesongens sopp, og den var helt optimal!

Sånne sprø parmesanblonder kan man lage selv, vet dere, og det er både enkelt og godt!

Etter middagen hadde vi tid til å snoke litt i noen siste portrom og bakgårder, muaha.

Det begynte å duskregne på veien tilbake til togstasjonen, men det gjorde ingenting. Vi var mette og glade, og vi var også veldig tilfredse med dagen vår i Regensburg.

Takk for turen!

– – – – –
In other words: In november we spent a day in Regensburg, another city in Bavaria, and we had a lovely time.
For an English version, please use the translation widget.

My February

Postet den 2. februar 2026 av Synne Cinnamon

Huhei! Vi kom hjem fra Berlin i går kveld! Våre fire dager der ble litt farget av at vi begge er blitt forkjølet, men sånt rår man ikke over, og vi gjorde naturligvis det beste ut av situasjonen. Det var hell i uhell at vi hadde fått et godt nyttårstilbud på billettene, og dermed slått til med både firestjerners hotell og førsteklassebilletter på toget, slik at komforten var høyere enn vi er vant til. Det kom godt med for et ektepar som var noe nedsatt! Vi holdt et litt lavere tempo enn vi pleier når vi er på tur, men vi koste oss, og det føles veldig bra å ha fått et ordentlig gjensyn med den tyske hovedstaden. Berlin og München er to veldig forskjellige byer, så det er gøy, og det er også godt å være hjemme igjen, hihi.

Jeg er klar for februar! Blant annet har jeg tenkt å…

– Veksle mellom den varmeste og den nest varmeste ytterjakka, ettersom det blir ganske behagelig temperatur i sola for tida.

– Kvitte meg med resten av forkjølelsen min. Nå er det først og fremst det tunge hodet og den kjipe hosten som henger igjen.

– Se den nye sesongen av Ghosts på Netflix. Perfekt fjaseserie når man er litt sliten.

– Oppsøke et skandinavisk bakeri som har fastelavnsboller (eller svenske semlor, i hvert fall) på fredager og lørdager denne måneden. Håper de er gode!

– Prøve å finne et pent brukt armbånd med turkise steiner eller perler, ettersom en gammel traver i denne kategorien gikk i stykker i forrige uke.

– Tekste en film med mye forsvarsterminologi. Ikke akkurat min forte, men jeg gjør så godt jeg kan, og så kan jeg kanskje lære litt underveis.

– Sjekke ut et nytt bibliotek.

– Oppleve Fasching her i München. Bayern er en katolsk region, så den klassiske karnevalssesongen står sterkt, og spesielt i denne byen. Her blir det en stor parade, en tredagers gatefest, diverse ball og maskerader, ulike markeringer på klassiske sjenkestuer og flere tradisjonelle forestillinger på torg rundt om i byen. Jeg ser fram til nye opplevelser! (Her kan man lese mer om Fasching-feiringen, forresten.)

– Lese videre i boka jeg holder på med, The Monsters of Templeton, som nå tar uventede vendinger.

– Få besøk av et vennepar fra Norge! Iiiih, jeg savner dem og gleder meg!

– Heve et glass bobler for å markere forlovelsesdagen vår.

– Gå på en litt spesiell konsert, allerede i kveld. Vi skal høre et helt orkester spille melodier fra et av våre felles favorittspill! Stardew Valley: Symphony of Seasons blir helt nydelig!

Ikke verst, gitt. Jeg kommer sterkere tilbake når overskuddet er større, men ønsker alle en god start på den nye måneden!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for February!
For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon