Catch of the day

Postet den 26. mai 2026 av Synne Cinnamon

Støvet har lagt seg etter vårt lille besøksbonanza, og jeg er sånn myk i kroppen av takknemlighet, og i dag har jeg vært ute på vift. Dette ble dagens fangst!

En kurv med ferske, lokale, dyre jordbær. Sesongen har vart i et par uker nå, og tyskerne skryter av jordbærene sine. Hittil har jeg motstått fristelsen og tenkt at de uansett ikke kan være like gode som de norske, men vi må jo nesten smake på dem for å finne ut av det! Da får vi gjøre det ordentlig, så denne kurven kommer ikke fra Lidl eller et annet supermarked, den ble kjøpt på den lille grønnsaksmarkedet i nabolaget og kostet seks euro, en ordentlig heftig pris her nede. Jeg lover å oppdatere når vi har smakt på dem!

Alkoholfritt øl fra Simsseer, et av de beste jeg har støtt på.

Tykke strømpebukser av typen som ser gjennomsiktig ut. En kul vri på kjølige høst- og vårdager! Nå er det aaaaaltfor varmt til å bruke dem, for sommeren er tilbake for alvor etter en kort pause. (Typisk nok kom det litt regn i de siste ukene vi hadde besøk, haha.) Nå er München midt i en tidagersperiode med oppunder tredve grader hver dag, så det var tilbud på strømpene som skal pakkes vekk for sesongen, og jeg sikret meg et ekstra par før de forsvant.

Et armbånd i gullplett fra en bruktbutikk. Mitt forrige – og eneste – gullfargede armbånd gikk i stykker tidligere i vår, og kunne ikke repareres, men nå er balansen i smykkeskrinet gjenopprettet.

En boks med Hugo Spritz, som jeg synes går Aperol Spritz en høy gang! Aperol er for bittert for meg, men Hugo lages med hylleblomst i stedet, og denne varianten er veldig populær her nede. Jeg husker at jeg lærte å lage den da jeg jobbet på Champagneria, og at jeg tenkte at flere burde vite om den, så dette passer meg bra. Jeg vet ikke om boksversjonen er noe særlig, men jeg tenkte det kunne være spennende å sjekke.

Neste bibliotekbok i en tysk barneserie om dyredetektiver, hihi. Disse bøkene har oppgaver man skal løse underveis, og jeg føler meg som en unge, men jeg koser meg skikkelig med dem!

Sjampo i liten størrelse, siden vi nå må begynne å tenke på om vi kan bli kvitt det vi kjøper før vi flytter. Vanligvis er jeg verdensmester i literspris og kilopris, men iblant er man helt nødt til å tenke praktisk istedenfor ølkonomisk! (Jeg har allerede reisesjampo og -balsam i toalettmappa, så målet er å ikke måtte bruke mer plass og vekt på noe som ikke strengt tatt er nødvendig. Heldigvis var foreldrene mine så framsynte og snille at de tok med seg en ekstra koffert da de var på besøk, og den fylte vi med vinterjakker og sko og andre store, tunge ting, så vi kan være helt sikre på at vi slipper overvekt på tilbaketuren. For en luksus!)

Mini-Babybel i sånn blandingsversjon med tre forskjellige oster. Denne ser jeg ikke så ofte, og da måtte jeg plukke med meg en, for salte kjeks med kald ost er perfekt som sommersnacks.

Veska er ikke ny, den kom herfra i sin tid, men håndtakene har fått en oppgradering! Jeg merket at huden i håndflatene irriterte seg litt over de grove fibrene, særlig i varmt vær, så jeg sydde noen enkle trekk av et gammelt handlenett. Jeg har bare én trådsnelle her, og tråden er svart, så resultatet kunne sett penere ut, men jeg merket stor forskjell allerede på dagens runde.

Over og ut, kaffegrut!

– – – – –
In other words: What came home with me after my little round of errands. For an English version, please use the translation widget.

Norwegischer Verfassungstag

Postet den 21. mai 2026 av Synne Cinnamon

Årets 17. mai-frokost hadde noen lokale tyske trekk, som Bier und Brezn, altså øl (i litersglass) og saltkringler!

Dagen begynte med at vi fikk NRK-sendingen opp på TV-skjermen (via mobilnettet og en laptop), sånn at vi kunne få stemning i leiligheten fra start.

Strykejern har vi ikke her, så det ble ingen skjortestryking akkurat denne nasjonaldagsmorgenen, men vi tok på oss finstasen, pakket med oss vått og tørt og trakk ut i byen. Vi tok bussen til den store parken Englischer Garten, for der står paviljongen Chinesischer Turm, og der hadde den norske foreningen holdt av en masse Biergarten-bord.

Hit kom det nordmenn og norgesvenner fra hele Bayern, og det var så morsomt å se lusekofter, bunader, dresser, flagg og sløyfer! Alle hadde med seg mat eller kaker til buffeten, og det var felles frokost klokka elleve.

På menyen sto klassikere som eggerøre, røkelaks og potetsalat, med spesialimportert tilbehør som lefse, flatbrød og brunost, og noen hadde til og med bakt hveteboller! (Jeg ble superglad, etter mer enn ti måneder uten tilgang på boller i det hele tatt!) På kakebordet sto det også blant annet krumkaker, kransekake og flere skåler med Smash, så desserten slo an hos alle generasjoner, hoho.

Vi spiste og koste oss til lyden av lystige ompatoner, for det spilles live musikk på paviljongen i helgene. Etter maten samlet barna og foreldrene seg til et lite tog, med fane i front og det hele, og det var så sjarmerende! (Når man ikke har korps, blir det liksom mer en gruppe folk som går en tur sammen, men de tok en runde i parken og viftet med flagg og ropte hurra, og det var kjempehyggelig å se.)

Da toget kom tilbake til samlingsstedet, ble det servert wienerpølser i lompe med Idun ketchup og sennep! Også for meg, som ikke spiser wienerpølser, var dette en stemningsskapende bonus. Det toppet seg riktignok litt senere, da ompaorkesteret fikk notene til Ja, vi elsker, og alle sto sammen og sang.

Tusen takk til Norweger in Bayern for en kjempefin feiring! Det må ha vært minst hundre frammøtte, og jeg tror alle satte stor pris på omtanken og innsatsen som lå bak dette arrangementet.

Vi ble sittende og snakke og skåle en stund utover ettermiddagen, og så begynte folk å gå hvert til sitt, og etterhvert gikk dagen over til å bli en ordinær søndag. Det meste i byen var stengt, og da vi satte kursen tilbake mot vårt eget nabolag, var vi plutselig de eneste som hadde pyntet seg, og det var en litt merkelig følelse, egentlig! En videosamtale med vår lille niese ble en fin fortsettelse, og selvfølgelig sørget vi for å spise is, for noe annet skulle tatt seg ut.

Vi tok også en øl på en uteservering, fordi vi ikke kjente oss heeeeelt ferdige med å være utendørs og ha 17. mai-følelse, og til slutt spiste vi en helt vanlig middag, så en film og tok kvelden tidlig.

En annerledes og kjempekoselig nasjonaldag!

– – – – –
In other words: Our Norwegian Constitution Day in Germany! We had breakfast with lots of other expats, thanks to the Norwegian association here in Bavaria, and it was so fun and charming!

Listing it

Postet den 13. mai 2026 av Synne Cinnamon

Jeg dytter inn ei lita liste blant besøkene denne måneden! En ny delegasjon ankommer i kveld og er (forhåpentlig) klare til å utforske München i morgen tidlig!

Noe jeg tenker på for tida: At jeg skulle ønske pesto med ricotta og valnøtt (altså noe à la dette) var lettere tilgjengelig i Norge. Spiser det alltid jevnlig når jeg bor i utlandet, for det er dødsgodt, men jeg pleier ikke å finne det på et vanlig norsk supermarked? Det er typisk at sånne tanker kommer snikende når det ikke er så lenge – halvannen måned, bare – til vi flytter tilbake.

Noe jeg jobber med: Å stille vekkerklokka ti minutter fram hver uke, for å venne meg til å stå opp klokka seks uten å bli en zombie av det. Jeg planlegger nemlig å studere litt mot slutten av oppholdet, og i to uker i juni skal jeg ha stappfulle skoledager fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Jeg må våkne seks og dra hjemmefra sju for å rekke fram til studiestedet i tide, og dette er kjempetidlig for meg, selv om jeg skjønner at mange A-mennesker sikkert himler med øynene nå… Her er det heller ikke snakk om én dag i forbindelse med en reise eller noe sånt – jeg skal jo helst fungere og kunne ta inn ny informasjon i tillegg, gjennom hele perioden. Med andre ord kan jeg ikke være sjokktrøtt og sløv, liksom, så gradvis tilvenning føles lurt!

Kveldens planer: Det blir en hjemmekveld med litt husarbeid, ettersom vi skal ta et vinglass her som en del av morgendagen med besøket. Jeg skal pusse vinduer, for det trengs nå som lufta er full av pollen. For øvrig planlegger jeg å steke en slags vegetarbiff til middag. Jeg aner ikke om den er god, og jeg er egentlig ikke så begeistret for diverse kjøtterstatninger, men her til lands er utvalget kjempedigert, og denne varianten kommer med en spennende marinade, så det er verdt et forsøk.

Noe jeg irriterer meg over: At brilleetuiet mitt falt ut av veska mi på lørdag, og at det ikke er blitt levert inn på hittegodskontoret, så det ser ut til at brillene er borte. Jeg har (hadde) heldigvis to par for å kunne bytte på, så det er ikke som om jeg må gå rundt helt uten, men det er kjipt å måtte skaffe nye, særlig når den modellen ikke føres lenger. I-landsproblemer, dere!

Noe jeg ser på: Tyske serier, nesten utelukkende. Nå veksler jeg mellom tre forskjellige, etter humøret, og etter hvor mye overskudd jeg har til å anstrenge meg for å skjønne hva som blir sagt. Dialekter er ingen spøk her heller, det skal være sikkert og visst.

Helgas planer: Lørdagen blir sannsynligvis rooooolig, et lite hvileskjær mellom en visitt og en feiring, for søndag er 17. mai!

Noe jeg gleder meg til: Norsk nasjonaldag i Tysklands tredje største by! Min plan er å stille i blå kjole og bidra til fellesfrokosten med eggepanne og akevitt, muaha. Dessuten spurte vi pent om ukens besøkende kunne kjøpe med seg sånne store pakker med Kvikk-Lunsj fra Gardermoen, og det kommer nok også til å slå an. Dette blir både gøy og godt, tenker jeg!

Noe jeg gjorde for akkurat et år siden: Fikk angstanfall av stress fordi leiemarkedet i München er et mareritt. Omtrent ti dager senere skulle det endelig ordne seg, etter nesten fem måneder med leting, og nå sitter jeg jo her, i den hyggelige leiligheten vår. Hardt arbeid pleier heldigvis som regel å lønne seg.

Sommerens planer: Egentlig går tidsregningen min bare fram til flytten, hoho, men jeg har så smått begynt å tenke på juli måned også, for den vil jeg fylle til randen med hyggelige gjensyn. Tror ikke det blir noen lange turer rett etter dette store eventyret, og det er bare behagelig. Jeg ønsker meg en kjempesosial, men avslappet sommer når den tid kommer!

Noe jeg lurer på: Hvem som begynte med hvite joggesko til pene skjørt/kjoler og hvorfor det ble trendy, når jeg får sett gjengen fra England igjen (savner dem, så klart, selv om de dro for to dager siden), hvordan jeg skal få en tysk åttitallsslager ut av hodet, hvor ofte jeg bør smøre hendene mine med solkrem, ettersom den sikkert vaskes av ganske fort (sola er sterkere her nede, så hendene får en del farge og blir tørre etter mye tid utendørs), hvilke elvekanaler vi ikke har fulgt ennå, hva de fine trærne med de røde bladene heter. Bare for å nevne noe, da, ettersom det er så vanvittig mye jeg ikke skjønner og vet her i verden.

Det surrer og går, dere!

– – – –
In other words: I’m squeezing in a lil’ list between visits this month! For an English version, please use the translation widget.

Lovely lately

Postet den 8. mai 2026 av Synne Cinnamon

Det er tid for en liten oppsamling av bilder og fine stunder fra de siste månedene!

Den aller første dagen med oppunder tjue grader, da folk flokket til solveggene og kastet jakkene rett etter arbeidstid. Dette var i slutten av februar, forvirrende nok.

Flammkuchen – en lokal variant av pizza – og et vinglass på en Weinstube, altså et sted hvor de bare har vin. (Lurer på hvor lenge et norsk spisested med skjenkebevilling kunne holde det gående hvis de nektet å servere øl i det hele tatt?)

Utvalget på en tilfeldig bod på Viktualienmarkt, det store grønnsaksmarkedet i sentrum. En fargerik vitaminpille på grå dager!

En rosa onsdagsdrink på en bar i nærområdet. Rabarbra er så undervurdert, synes jeg, så det velger jeg gjerne når jeg har mulighet!

Krittspor etter ungene i naboblokka.

Guinness på gata på St. Patrick’s Day i mars. Markeringen her i München viste seg å være den største i Europa utenfor De britiske øyer; det var en hel festival som varte i flere dager. Det passet meg selvfølgelig ypperlig, og det overrasket meg egentlig ikke, med tanke på hvor glad denne byen er i alle slags feiringer!

Kirsebærblomster i Olympiapark, hvor det står en hel lund med kirsebærtrær som München fikk i gave fra Japan i 1972. De danner liksom et helt tak man kan gå under, og det er hyggelig å tenke på at folk har kommet hit for å beundre den flotte, forgjengelige blomstringen i mer enn femti år.

Et fint vindu på et serveringssted som spesialiserer seg på hveteøl.

Et dim sum-måltid som var så godt at jeg tror jeg må legge bursdagsmiddagen min hit!

En aldri så liten selfie på et toalett.

Fredagskos hjemme etter ei ekstra lang arbeidsuke.

Herlig interiør på et klassisk vertshus, hvor vi spiste vegetarversjoner av typiske bayerske matretter.

Øl ved påskebålet! Det gjør seg jo egentlig bedre i påsken enn ved sankthans, så denne tradisjonen tok vi del i med stor glede!

Mer blomstring og fine bygg. Ja takk.

Wegwein, det å ha med seg ei lita vinflaske mens man er ute og går, er populært her. Vi lot oss inspirere på en lang lørdagstur i vårsola. Ølvarianten Wegbier er enda mer populær, den ser man hele året, mens vinflaskene fikk en liten nedgang gjennom vinteren, for da sto folk ute og drakk folk Glühwein i stedet. Det er altså ingen begrensinger for alkoholinntak utendørs i denne byen!

Gotiske detaljer oppe i tårnet på rådhusbygget.

Det vanket Freibier, altså gratis øl, på markeringen av Tag des Bayerischen Bieres, den bayerske øldagen. Dette var den 23. april, og da ble renhetsloven fra 1516 feiret med taler og musikk – og åpning av kranene nøyaktig klokka 15.16, naturligvis! Det ble delt ut tusen liter øl (!) til alle som ville ha, og mange hundre fremmøtte sto og skålte på fortauet i flere timer, fram til fatene var tomme, og da ble det applaus. Noen har kanskje skjønt at München er en sted med stort ølfokus, hoho. (Fikk dere med dere Boazn-innlegget?) Denne byen kan vel på mange måter kalles verdens ølhovedstad. Det er skikkelig interessant å se at det lokale brygget er en så selvsagt del av folks hverdag, akkurat slik vinen er det i for eksempel Spania og Frankrike. Interessant for oss nordmenn, hvor alkohollovgivningen er så streng og drikkekulturen er så annerledes!

Jeg klinker til med ett blomstringsbilde til, ettersom irrgrønt vårløv og rosa og lilla trær har gitt meg mye glede i det siste. Både syrinene og blåregnet begynte også å blomstre i april, og det var til å bli desorientert av, haha! Nå er det egentlig norsk sommervær her, så vi må bare nyte.

To «isretter» på isbar! München ligger under tre timers kjøring fra grensa til Italia, så det er god tilgang på italiensk mat, vin, ost og is. Ettersom vi er helt sør i landet, og sommeren her er såpass lang og varm, finnes det mer enn hundre isbarer i denne byen. Det er veldig vanlig med Eisbecher, kombinasjoner av ulike issmaker og frukt, bær, kjeks, krem, strøssel og saus, som gjerne serveres i et glass med stett. I Norge ser man kanskje først og fremst banansplitt, mens isbarene her kan ha en meny med tjue eller tretti forskjellige slike «retter», og det er like mange voksne som barn som bestiller dem. Man kan liksom se en dresskledd, eldre herremann sitte alene og kose seg med en diger, kunstferdig kreasjon. Koselig!

Selv i et land som Tyskland, som i utgangspunktet er såpass likt Norge, er det så mange morsomme, rare, uventede ting å glede seg over, og så mange små kulturforskjeller som gjør seg gjeldende over tid. Dette er virkelig noe av det beste jeg vet, det å bli godt kjent med et nytt sted på denne måten. Vi stortrives jo her i München, og vi omfavner de lokale særegenhetene som best vi kan. Som tidligere nevnt er det nå Spargelzeit, aspargessesong, og det er en viktig greie for tyskerne. Jonasflotte fortalte her en morgen at jeg hadde snakket om Spargel i søvne, så da tenker jeg at vi begynner å bli ganske godt integrert, haha!

God helg, venner!

– – – – –
In other words: It’s time for a new collection of happy things and nice moments from the past few months. For an English version, please use the translation widget!

My May

Postet den 1. mai 2026 av Synne Cinnamon

Gratulerer med dagen, kamerater! Velkommen, mai!
Nå har Jonasflotte og jeg to hele måneder igjen i München, for det er jo en kjent sak at tida flyr, og jeg tror faktisk at de begge blir fortreffelige! La oss ta en titt på mine planer og ønsker for den første av dem.

Blant annet skal jeg …

– Markere 1. mai på bayersk vis! Normalt ville jeg gått i arbeidertoget i Tigerstaden, men sånn blir det ikke denne gangen; her blir det dans rundt maistanga i stedet! Du har kanskje sett de greiene her? De har jo en slektning i Sverige, og mange kaller midtsommerstang for maistang der også. Tradisjonen har sitt utspring i Tyskland, og den står fortsatt sterkt, særlig i Bayern. (Her er en engelsk nettside der man kan lese mer.) Jeg gleder meg!

– Beundre syrinene, som står i fullt flor, og som har gjort det i snart to uker allerede. Veldig tidlig, men veldig fint.

– Få besøk, ikke mindre enn fire ganger! Dette blir kanskje tidenes mest sosiale måned, haha – det kommer folk både fra Norge og fra England, og vi har faktisk bare én eller to dager mellom hver visitt, og de trenger vi til å vaske klær og hvile, tenker jeg. (Skulle egentlig gjerne klemt inn litt jobbing også, men sjansen er liten for at det dukker opp passende oppdrag akkurat når jeg er tilgjengelig, så i utgangspunktet har jeg avskrevet mai som en måned der jeg tjener null kroner og bruker tida som turistguide, haha. For en luksus å være frilanser og kunne fokusere på det man helst vil!) Det blir så godt å treffe disse vennene og familiemedlemmene igjen, og så kjekt å kunne dele denne favorittbyen med dem!

– Gjøre absolutt ingenting i noen dager etter at de siste har reist, og etter all sannsynlighet bli kjempeforkjølet, for det er typisk etter en så intens periode.

– Spise asparges i store mengder! I Tyskland er Spargel en veldig viktig del av våren, såpass viktig at det arrangeres fester når sesongen er i gang. Nå har mange restaurantmenyer en egen side med bare aspargesretter, og vi har allerede benyttet oss av mulighetene flere ganger, men jeg vil smake meg gjennom hele reportoaret! For tyskerne er det først og fremst den hvite varianten som gjelder, og i de mest innbitte omådene brukes den grønne bare som dyrefõr! Selv er jeg glad i begge, så jeg ser fram til god tilgang hele måneden.

– Sjekke ut den tyske serien Murder Mindfully på Netflix, for den virker ganske absurd?

– Ikke delta på årets Tom Waits-løp i Oslo, noe som føles litt rart, men i stedet besøke Frühlingsfest flere ganger til! Som tidligere nevnt har altså Oktoberfest en lillesøster, hoho, og denne feiringen pågår nå i over tre uker, og det er skikkelig stemning i ølteltene og på uteserveringene på festivalområdet!

– Bruke ledige stunder på å lese og lære så mye tysk som mulig. Kan jeg dytte inn et kapittel av ei barnebok her eller et lite språkspill på nettet der, så er det veldig bra.

– Feire 17. mai i utlendighet! Det er alltid skikkelig stas, synes jeg, for nasjonalfølelsen blir jo nesten enda større når man ikke er i Norge. Her i München arrangerer den norske foreningen en stor fellesfrokost, og det pleier visst å komme utflyttede nordmenn fra hele Bayern. Jeg gleder meg til å pynte meg, gratulere vilt fremmede med dagen, høre norske dialekter og kanskje se en og annen bunad, skåle i tysk øl og norsk akevitt, synge nasjonalsangen, felle noen tårer og feire på sjarmerende blandingsvis. Is og (vegetar)pølser har de jo her også, hoho!

– Begynne å tenke på om det er noe mer jeg vil skaffe meg før vi flytter tilbake til fedrelandet. Hmmmm…

– Prøve å få tak i noen gratis tegneserier på Free Comic Book Day, som her i Tyskland er den 9. mai, pluss markere Towel Day den 25. mai, slik jeg pleier.

– Ta en liten utflukt til en alpelandsby. Vi var i Alpene i januar, så jeg har sett de flotte fjellene i hvitt, men jeg vil gjerne se dem i grønt også!

Dette ser veldig bra ut, synes jeg. Vi har reist mye rundt i det siste, så nå blir det godt med litt mer tid hjemme i München, og dessuten blir det altså mye sosialisering på oss, så jeg føler meg forventningsfull og heldig.

Alle gode ønsker for mai måned!

– – – – –
In other words: May is here, and I’m excited, and these are my plans and wishes for the new month. For an English version, please use the translation widget.

In my bag

Postet den 23. april 2026 av Synne Cinnamon

Et klassisk konsept!

Her har vi min nye – pent brukte – sjokoladebrune veske.

La oss se hva vi finner oppi for øyeblikket!

Solbriller. (Dette er de nye fra i fjor, så nå har jeg to par som jeg veksler mellom.) Antibac. (Jeg er jo typen som var over gjennomsnittlig opptatt av håndhygiene også før pandemien, så slike småflasker har jeg hatt i veska eller i jakkelomma i minst ti år. Jeg fyller dem opp hjemme fra en større flaske.) Lommebok. (Tenk at vi måtte begynne med kontanter igjen i 2025! Sånn er det her i Tyskland!) Ørepropper. (Dette er en lur variant som liksom filtrerer ut støy, sånn at det for eksempel blir enklere å snakke sammen i et bråkete lokale. Jeg kjøpte meg slike da jeg jobbet på vinbar, for det var helt nødvendig for å kunne fungere som vanlig når DJ-en begynte å spille dødshøy drittmusikk på fredags- og lørdagskvelder… Siden da har jeg hatt dem i veska, for de er små og lette, og da har jeg alltid ørepropper tilgjengelig hvis jeg havner på et bråkete sted med fæl akustikk, hvis vi går på konsert eller hvis volumet i kinosalen er ubehagelig høyt. Jeg har jo jobbet med radio i mange år, så jeg er bevisst på dette med god og dårlig lyd, og vil dessuten beskytte hørselen min.) Veskeholder. (En genial greie, for det er kjekt å slippe å sette veska på gulvet eller bakken, og min utgave har akevitt-logo, haha!) Leppestift, ofte noe fra MAC, og leppepomade både med og uten farge. (Jeg er faktisk ikke så nøye på akkurat den vanlige leppepomaden, så lenge den ikke har kraftig smak og ikke er for «sleip», for da funker den ikke under leppestiften. Nå bruker jeg tilfeldigvis en promogreie fra fjorårets Tons of Rock-festival!) Papirlommetørklær. (Akkurat disse kommer fra apoteket på hjørnet, for her får man gjerne med en gratis pakke når man kjøper noe mot forkjølelse.) Penn. (Det å alltid ha med seg en penn, det er tidløst, for den kommer jevnlig til nytte. I dette tilfellet kunne den brukes til å tegne kameraet mitt, som også egentlig bor i veska, men som ikke er med fordi det ble brukt til å ta bildet!) Hårklype. (Ganske trist at jeg har så tynt hår at jeg kommer langt med en sånn puslete sak, da.) Vannflaske. (Jeg fikk ny i bursdagsgave fra Jonasflotte i fjor, og denne Stanley-varianten er den beste jeg har hatt. Den er lett og tett og holder temperaturen lenge, og så kan den deles i tre, sånn at man kan bruke bare den nederste delen som en termokopp, og sånn at man alltid kan fylle den, også i små servanter der det ikke er plass til hele flaska under krana, pluss at den er enkel å kjøre i vaskemaskinen. Full pott!) Lommespeil. (Jeg har en ganske stor samling som ligger pakket ned i en kjellerbod i Oslo, men jeg tok med meg fire forskjellige da vi flyttet, for jeg liker å kunne bytte på.) Handlenett. (Når det alltid ligger i veska, så trenger jeg ikke å huske det når jeg skal handle, og så har jeg fruktnett oppi, sånn at jeg slipper plastposer i grønnsaksavdelingen også.) Bok. (Jeg tar som regel med meg det jeg leser for tida, og akkurat nå er det tyske tegneserier!) Mobiltelefon. (Trenger vel ingen nærmere forklaring?) Halspastiller. (Det ligger som oftest igjen noe småtteri fra sist jeg var forkjølet, og denne gangen fant jeg tre Ricola. Håper det er flere enn meg som fortsatt liksom synger det merkenavnet, slik de gjorde i TV-reklamen.)

Ganske representantivt, skulle jeg mene – og veskeinnholdet sier tross alt mer enn man skulle tro!

Dette var dagens lille rapport!

– – – – – –
In other words: A truly classic concept. This is what’s currently in my bag! For an English version, please use the translation widget.

Made me smile # 32

Postet den 15. april 2026 av Synne Cinnamon

Midtveis i april, sier du? Er du sikker? Her går det unna! I dag vil jeg dele et nytt knippe med linker, for det finnes alltid noen digitale smilegrunner som det er verdt å tipse videre om. Aller først har vi riktignok en helt konkret og fysisk ting, som man ser på bildet. I trappeoppgangen vår er det tydelige avtrykk etter fossiler i steinen, som jeg gleder meg over nesten hver gang jeg trasker opp og ned utenfor leiligheten vår. Sånt er kult!

I fall noen ikke har sett den ennå, selv om den ble rekordstor da den kom for noen uker siden: Den første offisielle traileren til den nye Harry Potter-serien gjorde meg skikkelig glad. Det ser liksom helt riktig ut, for det er kjent og kjært, men samtidig nytt og spennende. Jeg gleder meg sånn til første sesong!

Noe nostalgisk og etterlengtet som allerede er tilgjengelig: Mer Scrubs, 15 år etter! (Her i Tyskland kommer det nye episoder hver uke på Disney+, og sånn er det forhåpentlig i Norge også?) Dette er en sjeldent vellykket reboot, synes jeg, for selv om tempoet er litt lavere og innfallene litt mindre absurde, så er humoren, moralen og den generelle følelsen bevart. Hvis det er flere av oss som har sett alt av det gamle, så er dette et veldig hyggelig gjensyn!

Den tyske serien DARK har jeg allerede nevnt, og den anbefales varmt, med forbehold om at man tåler en del ubehag. Den inneholder en del ordentlig forstyrrende scener, og er like tung og dyster som tittelen skulle tilsi. Samtidig er det en ambisiøs, intelligent, spennende, tankevekkende og utrolig vellaget serie, som handler om tidsreiser, familiebånd og triste skjebner. Når man har sett hele og har lyst til å utforske litt videre, så kan man kose seg med den offisielle nettsiden, som inneholder en masse ekstra informasjon og er stilig og stemningsfull. (Tips: Man må først velge den siste episoden i den siste sesongen – S3E8 – for å få tilgang til alt, ettersom siden er konstruert slik at man skal slippe spoilers. Helt etter mitt hjerte!)

Jeg synes det har vært interessant og inspirerende å følge med på ferden til Artemis II, det bemannede romskipet som nylig fløy rundt månen og tilbake. På NASAs hjemmesider har de en egen samling med bilder, videoer, tekst og lyd fra ekspedisjonen.

Ducktales-serien fra 2017 har jeg også tipset om før, men visste dere at de har laget en tilhørende podcast, som også liksom foregår i Andeby? Det visste ikke jeg! Den heter selvfølgelig This Duckburg Life, og den er kjempeunderholdende!

Jeg har alltid hatt det som på folkemunne kalles «dårlig blodsirkulasjon», noe som blant annet gir meg kalde hender og føtter og gjør at jeg har lett for å besvime. Dette tenker jeg ikke noe særlig over i det daglige, for jeg er jo vant til det, men jeg kom i snakk med noen om hender og vanter forleden, om det at fingrene blir stive og numne når de blir kalde, og at det sitter i så lenge og er så vanskelig å overse fordi det gjør så sykt vondt, og så kjente ikke vedkommende seg igjen i det hele tatt! Jeg måtte gjøre litt research, og det viser seg at det finnes noe som heter Raynauds syndrom, som gir smerter i (blant annet) kalde fingre hos omtrent én av ti personer. Det er ikke snakk om neglsprett, noe de fleste nordmenn har erfaring med, for her skal det mye mindre til, og det gjør vondt inni fingrene, liksom. Det er litt kjekt å få bekreftet at det ikke bare er jeg som konsekvent bruker vanter og votter så snart utetemperaturen synker under ti grader, eller som synes det er fælt å holde rundt kalde ølglass. Greit å vite, bare!

Her er jeg også litt usikker på hvor stort nedslagsfeltet er, men den tyske barne-TV-figuren Bernd das Brot er en nasjonalhelt, til tross for at han 1) er et brød og 2) er kronisk misfornøyd. Ordet han bruker aller mest er «Mist», som betyr «møkk». Ikke noe typisk forbilde, med andre ord! Til tross for dette er han kjempepopulær, og har vært det i 25 år, og han dukker stadig opp i andre TV-programmer også, både for barn og voksne. Hvis man skjønner litt tysk, så kan man ta en titt her!

Jeg følger The Financial Diet på Instagram, for de deler økonomitips og hverdagsinspirasjon på en måte som ikke føles overveldende. Se bare her, her, her og her, for eksempel!

(På snakk om Instagram: Jeg deler en masse fra München der inne, og det føles alltid litt merkelig å legge ut det samme på to steder, så en del ting finner aldri veien hit til bloggen. Hvis noen ikke har Instagram-appen på mobilen, men ikke har lyst til å gå glipp av noe, så er det kjekt å huske at man kan bruke en vanlig nettleser til å kikke innom iblant! Her finner dere meg!)

Denne teksten om aldring var litt fin å lese, synes jeg, for den underbygger inntrykket jeg selv har, om at pensjonsalderen – hvis man er så heldig at man kommer så langt! – blir hva man gjør den til. Man er sin egen lykkes smed uansett alder, og det er noe jeg er veldig bevisst på.

Her i Tyskland har jeg ikke tilgang på symaskin, men jeg snublet over dette klippet forleden, og man kommer kanskje lenger med ren drapering enn man skulle tro. «The Great Drapo» hadde visst sitt eget lille show på 20-, 30- og 40-tallet, der han lagde kjoler av stofflengder. Jeg ville nok prøvd å lage plagg som det går å spise eller sitte i, men det var vel ikke så viktig for damer på den tida, hahahuff. Uansett er konseptet ganske kult!

Ti tips på pent geledd, gitt. Hvis noen der ute har noe på lur som de selv har gledet seg over i det siste, og som de tror jeg ville like, så tar jeg gjerne imot linker i kommentarfeltet. Alt godt herfra!

– – – – –
In other words: A little bouquet of links for you, my friends! For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon