A new, old place in Paris

Jeg kjenner minst ti personer som ferierer i Frankrike nå i oktober – reiselysten er stor for tida, naturlig nok! Jeg kom på et sted jeg har lyst til å besøke når jeg selv føler meg klar for å dra utenlands igjen, når det å reise hjem til Paris og London står aller øverst på lista.

Foto: Samaritaine DFS

I Paris har det åpnet et nytt, gammelt stormagasin! Altså, et varehus med røtter tilbake til 1870, som holdt til i et praktbygg fra 1910, ble stengt i 2005, og kunne etter 16 år med oppussing gjenåpne nå i 2021! Det er snakk om Samaritaine, som visstnok var ikonisk i sin tid, og som ligger sentralt plassert midt i bykjernen. Jeg gikk forbi det bygget sikkert hundre av ganger i løpet av mitt år i Paris, men det var selvfølgelig alltid pakket inn, så jeg ante ikke hva slags arkitektonisk godbit som skjulte seg under plasten og stillasene.

Det ser storslått og strålende vakkert ut! En art nouveau-perle! Jeg gleder meg allerede til å gå rundt der inne og bare nyte synet, glede meg over små detaljer og kanskje bli med på en omvisning – og sannsynligvis ikke kjøpe noe som helst, hoho.

– – – – –
In other words: The huge, old department store Samaritaine has reopened in Paris after 16 years! It looks gorgeous, and I want to go!

My October

October / etdrysskanel.com
Halloweek / etdrysskanel.com
Halloween / etdrysskanel.com
Halloween

Hva er det mitt øye skuer? En helt ny måned, og den første uten restriksjoner på ett og et halvt år? Hei, oktober! Dette blir så bra!

Ruskeværet har kommet, det lukter regn og jord og løv ute, og fargene blir finere for hver dag som går. Jeg omfavner høsten, pluss den nye normalen, og selv om det stadig blir mørkere, er framtidsutsiktene lysere enn på lenge. Det er liksom blitt lettere å puste her i Oslo – og det skyldes ikke bare den klare, kjølige lufta som er så typisk for denne årstida. Nå skal vi ta igjen det tapte og ta hverdagen tilbake! Jeg skal nyte frihetsfølelsen og kose meg som best jeg kan, med små og store ting.

Blant annet har jeg planer om å…

– Bytte plass på sommerkjolene (takk for i år!) og vinterkjolene (kjekt å se dere igjen!) i klesskapet.

– Ta båten ut av byen og tilbringe tid med søster, svoger og niese. Sistnevnte lærer seg så mye nytt mellom hver gang vi sees, og det er så fascinerende!

– Jobbe i tebutikken. Jeg er å finne bak disken i Bogstadveien 31 fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 1, 6, 7, 20, 23 og 27. Jeg jobber tidlig (fra klokka ti til tre) på dager med følgende nummer: 4, 14, 21 og 30. Velkommen innom!

– Feire Halloween! Jeg begynner å lade opp noen dager i forveien, ved å høre på Spotify-spillelista mi og pynte litt, og så blir det kanskje fest i år? Jeg er klar for å kle meg ut, og klar for å kaste godteri etter unger som ringer på døra.

– Kjøpe gresskar (for å kunne lage lykt) i god tid, ettersom det ble utsolgt mange steder i fjor.

– Spise en god middag ute for å feire bursdagen til min favorittperson.

– Sitte i godstolen og lese mens regnet trommer mot ruta.

– Feire ubryllup igjen. Lørdag 9. oktober skulle vi egentlig giftet oss – det var altså den datoen vi valgte da vi måtte flytte bryllupet første gang. Nå er jeg veldig fornøyd med at vi utsatte igjen, ettersom noen av vennene våre fortsatt ikke har fått sin andre vaksinedose, og det vil ta tid å venne seg til både hverdag og fest uten restriksjoner. Denne høsten hadde vært preget av ekstra mye usikkerhet og ekstremt høye skuldre dersom vi skulle planlegge et stort bryllup oppi alt sammen. Samtidig er det jo litt sårt når en slik dato kommer og går, og ikke minst at det er et helt år igjen å vente! Vi skal drikke champagne, som sist, og så skal vi skåle for hvor heldige vi er, tross alt, og for det fine som ligger og glimter i det fjerne.

– Spise varmende, mettende mat på hustrige høstkvelder.

– Begynne på et nytt dataspill – så lenge det ikke er for nytt, for da klarer ikke maskinen min å kjøre det, hahahuff. Kanskje det blir The Witness, fra 2016? Det ser så lyst og fargerikt ut, det bør passe bra når det er bekmørkt utenfor vinduet!

– Bake eplekake. Omnomnom.

– Tilbringe ei helg sammen med familien for å feire at foreldrene mine har vært gift i 40 år! Det står det respekt av, og jeg gleder meg!

– Se den nye Bond-filmen på kino.

– Gå på galla på Det norske studentersamfund, som i gamledager! Hvert fjerde år er det såkalt grisefest, hoho, til ære for foreningens høye beskytter, Hans majestet den gyldne gris. Altså, hele opplegget er så morsomt, og jeg er så glad for at dette blir noe av. Det er tross alt en tradisjon som går over 160 år tilbake i tid! I høst er det dessuten 50-årsjubileum for Chateau neuf, der studentersamfundet holder til, og dette blir min 13. galla, muaha, så her ligger alt til rette. Jeg skal iføre meg en fotsid vintagekjole og lange hansker, og Jonasflotte skal ikle seg smoking, og så blir det fest!

– Kose meg med fjerde og siste sesong av The Good Place på Netflix. På Disney+ har jeg lyst til å se Only Murders in the Building, tror jeg?

– Kanskje stikke langt inn i skogen, til selveste sætra, og nyte lukta av gran og lyden av stillhet.

– Ta en runde i noen bruktbutikker og prøve å finne ei ny veske, ettersom den jeg bruker nå, snart går i oppløsning.

– Tenne lys når kveldsmørket kommer snikende.

– Feire at Norsk vinkelnerforening er 30 år! Jubileet var egentlig i fjor, men det måtte selvfølgelig utsettes – og fordi hele denne pandemien har vært som en forbudstid for bransjen, blir det nå prohibition style-tema på den store festen! Lurer på hvor mange frynser, fjær, perler og andre 1920-tallsreferanser jeg klarer å få med i antrekket mitt?

– Være litt bevisst på at den sosiale utholdenheten trolig må trenes opp igjen, og passe på å legge inn litt tid til å henge hjemme og hente meg inn etter store tilstelninger med nye folk.

– Drikke rødvin fra Rhône i Frankrike, som smaker høst.

– Besøke nye Eldorado, som er blitt eportsenter. Fett.

– La blomstene på balkongen stå en stund til, selv om sesongen egentlig er over, og etterhvert bytte dem ut med ei lysslynge. Den forrige sluttet å fungere etter to sesonger, men nå har vi skaffet en ny, for balkonglys er så koselig!

– Prøve å bli vant til at man kan omgås og bevege seg rundt som vanlig igjen, og høre om venner vil komme på middag, drikke kaffe eller ta en øl midt i uka. Det føles som en enorm luksus.

Seee på alle de planene, da! For en fryd! Jeg håper vi alle har en skikkelig fin oktober foran oss, for det har vi sannelig fortjent. Hva ser du fram til denne måneden?

– – – – –
In other words: My plans for October! Our first month without restrictions since March 2020 – no wonder I’m excited. For an English version, please use the translation widget.

The new normal

«Velkommen tilbake til hverdagen», sa Bent. Han hadde tydelig klump i halsen, og hos meg trillet tårene. Etter mer enn 560 dager og 200 pressekonferanser kom meldingen om gjenåpningen av landet og slutten på restriksjonene. På fredagen gikk jeg rundt og prøvde å ta det innover meg, men det var ikke lett. Dette er surrealistisk og stort!

På lørdag, litt før klokka tre, tok jeg min siste kollektivtur med munnbind på. Det var strålende sol da jeg gikk av bussen, og jeg var sååå glad for å kunne ta av meg det hjemmesydde tøymunnbindet, én gang for alle!

Reopening / etdrysskanel.com(Jeg har brukt munnbind i gjennomsnitt hver eneste dag i over et år. Tenk om jeg hadde visst at det var slik det skulle bli, da vi sydde våre egne tøymunnbind i fjor sommer? Jeg er faktisk glad for at vi ikke visste hva vi hadde i vente. Sånn er det forsåvidt nå også, nå som jeg endelig kan vaske dem en siste gang og legge dem vekk. Kanskje kommer jeg til å måtte finne dem fram igjen, men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå fokuserer jeg på de gode nyhetene.)

Dette var altså på selveste gjenåpninsdagen, og da holdt jeg passende nok min første vinsmaking siden i fjor, i et 60-årslag. Vi var en liten og veldig fornøyd gjeng som hadde bobler i glassene da klokka slo fire, og vi skålte og klemte, og det var et så fint øyeblikk. Gleden og lettelsen er enorm.

Nå fjernes skilt og klistremerker med avstandskrav og antallsbegrensninger – det er omriss og limrester på dører og vinduer over hele byen. Sperrebåndene på bussen er borte. Nå kan kaféer og restauranter ta i bruk den andre halvparten av møblene sine, som har stått stuet sammen på bakrommet i evigheter, og de trenger ikke lenger ha bordservering, så vi kan begeve oss fritt rundt i lokalene. (Lørdag ettermiddag kjøpte jeg en øl i baren for første gang siden mars 2020!) Utesteder kan åpne dørene, folk kan innta dansegulvene, og mange langtidspermitterte får endelig begynne på jobb igjen. Stabler med esker fulle av munnbind blir dyttet langt inn på lageret. Det blir mulig å hoppe på trikken eller stikke innom butikken uten å tenke. Serveringssteder kan få vanlige åpningstider, konsertsteder kan børste støvet av utstyret sitt, og på kinoene kan alle seter brukes. Snart vil det dukke opp diverse kulturarrangement, innendørs, uten påmelding i forkant. Spontaniteten vender tilbake. Nå våkner byen til liv for alvor. Det er veldig uvant, men det er så godt.

Jeg vet at vi ikke er ferdige med pandemien, hverken her eller i andre deler av verden, men jeg vet også at vi må lære oss å leve med dette viruset. Jeg vet at noen ikke føler seg helt klare for en hverdag uten restriksjoner, og det er helt greit – vi tar dette i vårt eget tempo, hver og én. Samtidig er det mange som har levd tilnærmet normalt i lang tid allerede, og noen har vært så heldige at de nesten ikke er blitt berørt av pandemien i det hele tatt. Nå jevner det seg ut, nå går det seg til, nå ser vi framover, nå skal vi sammen finne fram til den nye normalen. Jeg håper det blir bra. Jeg håper vi slipper store tilbakefall, flere innstramminger og nye mutanter, men jeg tar ingenting for gitt. Det føles helt uvirkelig at vi nå kan leve som vi gjorde før, men når myndighetene og helsevesenet sier at det er trygt å gjenåpne helt, så regner jeg med at de har rett i det. De sier liksom: «Vi tar over nå, vi har kapasitet til å takle eventuelle nye smittebølger. Dere har gjort nok, takk for hjelpen, nå kan dere slappe av.» Det er en tung bør som nå er blitt løftet vekk fra skuldrene våre, og vi har båret på den veldig lenge. Da er det ikke rart om vi ikke klarer å rette opp ryggen med det samme.

Jeg var ikke ute på noe tettpakket dansegulv på lørdag, og jeg har ikke tenkt meg utenlands i år, og jeg trenger nok litt tid på å omstille meg. Dette har vært en stor og langvarig påkjenning, og man rister ikke av seg sånt over natta – det er tross alt halvannet år siden sist vi levde som normalt. Det har satt spor, psykisk og fysisk. (Huden på hendene og i ansiktet kommer i hvert fall til å bære preg av pandemien en stund til, hahahuff.) Husker vi egentlig hvordan ting pleide å være, for viruset kom? Jonasflotte og jeg har vært strenge med oss selv gjennom hele denne perioden, for vi har vært vårt ansvar bevisst, og jeg er stolt over innsatsen vi har lagt ned. Jeg er stolt av hele Oslo, egentlig, og av alle som har bidratt i dugnaden og holdt ut hele veien. Vi har ofret oss for de sårbare og for fellesskapet, og det fortjener vi honnør for, alle sammen. Jeg kan se tilbake på denne tida og vite at jeg gjorde det jeg kunne. Det var ikke lett, men det var det eneste rette, og jeg klarte det. Vi klarte det.

Tenk at målstreken er nådd og at hverdagen venter. Jeg tør nesten ikke tro det, men det virker faktisk som at det er sant. Herlighet, er det over? De sier det er over.

Gratulerer med gjenåpningen, alle sammen! Hipp hurra!

– – – – –
In other words: Norway officially reopened completely on Saturday. I could take off my mask and not put one back on, and things are supposed to go back to normal now. Unreal! For an English version, please use the traslation widget.

From my camera roll

Kameraet mitt er fast inventar i veska, og jeg knipser bilder med jevne mellomrom, men glemmer ofte å dele dem. Det er jo litt dumt, så her kommer en samling fotoverdige småting fra den siste måneden!

Fine farger på en slags liten sommerbod nede ved Akerselva.

September / etdrysskanel.com(Boden var stengt for sesongen da jeg gikk forbi, og den blir vel fjernet etterhvert, men jeg syntes den var morsom!)

En hyggelig uteplass og en dekorativ sykkel i nabolaget vårt.

September / etdrysskanel.com(Dette bildet ble tatt 2. september, og da var det fortsatt helt grønt ute, men nå begynner høstfargene å dukke opp overalt!)

Gratis druer (!) fra en hage i nærområdet!

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

Jeg tok med meg noen små klaser, og de var så godt som uspiselige, hoho, men det var stas å smake.

Et fint spir på et stabbur, fra en av sensommerens runder med stolpejakt.

September / etdrysskanel.comKaffe, te og kake med venninner, på en helt vanlig hverdagskveld. Fy søren, det er så godt å kunne omgås igjen.

September / etdrysskanel.comBrillene mine etter at jeg hadde sett på Disneyfilm, haha! Dere vet jo at jeg er en sånn en som gråter, og her går det så tårene spruter!

September / etdrysskanel.comStemningsfullt septemberlys ved Slurpen.

September / etdrysskanel.comFin utsikt fra Hansakollen, som var målet for en søndagstur i Marka.

September / etdrysskanel.comLa oss også ta en titt på årets utgave av Oslo kulturnatt! Jeg var ferdig på jobb halv sju, og etter en rask middag og en kaffekopp var jeg klar for en liten runde. Jeg begynte med en flott Ulf Nilsen-utstilling på Det italienske kulturinstituttet

September / etdrysskanel.com…og fortsatte med selveste Høstutstillingen, der det var gratis inngang denne kvelden…

September / etdrysskanel.com…og gikk til Litteraturhuset etterpå, for å ta en øl og en pust i bakken…

September / etdrysskanel.com…og ruslet så ned langs Slottsparken og over St. Olavsplass, forbi fin pynt i gatebildet…

September / etdrysskanel.com…og stakk innom Unge kunstneres samfund, som hadde Dominique White-utstilling og kveldens beste kjøp-en-button-for-30-kroner-og-få-en-øl-på-kjøpet-tilbud i baren, som jeg selvfølgelig benyttet meg av…

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

…og gikk så via Fagerborg, der platesjappa Baklengs hadde gatefest!

September / etdrysskanel.com(Jeg har ikke sett så mange folk på ett sted siden før pandemien, og det var veldig rart, men nå er vel de fleste fullvaksinerte, og det var jo utendørs. Vi skal da venne oss til folkemengder igjen etterhvert? Trengsel er helt normalt i en by, særlig i Norges største, men dette var fryktelig uvant å se. Det var for øvrig skikkelig fint å høre surret av stemmer og kjenne bassen i brystet – det var leeenge siden sist. Jeg ble ikke værende, jeg ruslet hjem, men det var en fin avslutning på kulturnatta for min del!)

Vi fortsetter med hverdagsgleder, i form av klatrende, rødmende villvin på et gjerde.

September / etdrysskanel.comSå har vi luksusversjonen av spillet Thimbleweed Park, som endelig kom i posten!

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

Dette spillet har vi fulgt helt siden vi støttet Kickstarter-kampanjen i 2014, og vi har hørt på podcasten gjennom hele utviklingen, og jeg har faktisk bidratt med boktitler og tekst som finnes i selve spillet, og jeg har selvfølgelig rundet det i hard mode, høhø, nå har vi det rent fysisk, med masse ekstra greier, i en boks som er signert av Roy Gilbert og Gary Winnick. Fy søren, så fett!

Nå runder jeg av med et bilde fra i dag, tatt for bare en drøy time siden.

September / etdrysskanel.comDet ble plutselig stålende sol nå i kveld, og jeg som trodde at balkongsesongen var over for i år, rakk et kapittel og et glass vin der ute før sola gikk ned. For en bonus! Skål!

– – – – –
In other words: A collection of photos from September so far. Nothing more, nothing less, haha. For an English version, please use the translation widget.

This week in a list

God tirsdag! Her var det elleve grader da vi sto opp i morges, og det begynner å gulnes utenfor vinduet mitt, men himmelen er høy og blå, og jeg gleder meg til å gå ut i den friske lufta om ikke lenge. Først tenkte jeg å lire av meg ei liste, hoho!

En god nyhet: Rødgrønt flertall! Regjeringsskifte! Endelig!

En dårlig nyhet: Jeg må kjøpe meg ny PC. Nå kan jeg ikke utsette det lenger. Den jeg sitter ved, min kjære laptop, har allerede skrantet i to år. Den er ti år gammel, så den har gjort en real innsats, og nå må den faktisk byttes ut. Sukk, da står jeg foran en langvarig og kostbar og krevende prosess, men det kommer til å bli så bra til slutt, for da kan jeg spille de nye spillene som denne maskinen strever med! Jeg har som mål å kjøpe en ny følgesvenn før jul.

(Det er vel helt feil dramaturgi med den gode nyheten før den dårlige? Det tenkte jeg ikke på, men såpass tåler vi, og så følger vi opp med noen solsikker fra en rusletur tidligere i måneden.)

September / etdrysskanel.comEt antrekk: I dag har jeg tatt fram knestrømpene for første gang denne høsten! Knestrømper og korte skjørt er en klasisk septemberstil for min del, og så har jeg på meg en topp med et nerdete sitat.

En matplan: Couscous med ovnsbakt grønnkål og kokosflak, en uventet og supergod kombinasjon fra Heidi Swanson. Det blir dagens middag.

En vinplan: I morgen skal jeg hente denne, som jeg måtte kjøpe etter å ha smakt den på pressesmaking. Jeg er glad jeg bestilte den ganske raskt, for det finnes visst ikke så mye av den. Her er omtalen fra innlegget mitt om gode nyheter på Vin og vegetar:

Klein Chardonnay R 2019
Litt morsomt navn på denne tyske vinen – klein wein, liksom! Uansett, jeg lot meg imponere av denne, og den er visst allerede i ferd med å bli utsolgt, så jeg var nok ikke alene. Dette er altså en chardonnay fra Tyskland, noe man ikke forventer, men her blir det store tyske potensialet tydelig. Vinen er mineralsk, kjølig og fyldig, med smak av lime og røstet korn. Lang, behagelig og interessant. Dette lover godt for framtida.
Partiutvalget (kategori 4), 240 kroner, polnummer 13375301

En ting jeg gleder meg til nå: Å bo på hotell med familien og feire mine foreldres 40 års bryllupsdag i oktober. Jubileum og jubalong!

(Jeg gleder meg også veldig til den dagen vi kan gjenåpne helt og slippe resten av restiksjonene, selvfølgelig, men det sier seg selv.)

En ting som irriterer meg nå: At Nordea driver og bombarderer meg med brev, eposter og tekstmeldinger om en eller annen pensjonskonto jeg ikke har bedt om og ikke har overskudd (hverken mentalt eller økonomisk) til å tenke på. Jeg har prøvd å melde fra om at jeg ikke vil ha flere oppdateringer, men det hjelper ikke? Kanskje pensjon ansees som så viktig at man ikke bare kan reservere seg mot sånt? Jeg har i hvert fall mer enn nok med her og nå, jeg orker ikke tenke på eller spare til en hverdag som ligger 30 år fram i tid. Jeg er iallfall vant til å ha lite penger, så jeg får satse på å bli landets gladeste minstepensjonist, hoho.

September / etdrysskanel.comMitt siste utemåltid: Jeg spiste mandagens middag med to venner på Casa Matta, en nyåpnet nabolagsrestaurant på Frogner. Skikkelig god pizza!

Mitt siste kjøp: Jeg klikket hjem et par Ecco-sko i går, for det er høstsalg hos Footway. Skoene har goretex-overflate, så jeg håper at de blir kjekke å ha når regnet kommer tilbake.

Det første jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette innlegget: Stille gulvklokka i stua, som nylig slo tolv. Den sakker omtrent to minutter i på ei uke, og det er virkelig ikke verst når den tross alt er tre hundre år gammel! Jeg fikk den etter morfaren min, så det er ei bestefarklokke i ordets rette forstand, og jeg er så glad i den.

Det var det som falt meg inn i dag! Håper dere får ei fortsatt fin september-uke!

– – – – –
In other words: Stuff I’m thinking about this week. Please use the translation widget for an English version.

Stitches

Det er en stund siden nå, men jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne fortelle litt om hvordan det går med syprosjektet. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Bedre sent enn aldri, vel?

Det har gått tre år siden jeg kjøpte meg symaskin. Herlighet, det høres veldig lenge ut! Min oppfatning av tid er riktignok blitt forskjøvet og rar som følge av pandemien, så det er kanskje ikke så merkelig. Uansett, noen husker kanskje min aller første oppdatering, der jeg hadde sydd inn og om et skjørt? Jeg kan rapportere om at jeg har brukt den nye versjonen av skjørtet mer enn jeg brukte den gamle, så det var en god start! Siden den gang har Stitch og jeg vært ute på eventyr mang en gang, med litt ujevne mellomrom, haha.

La oss se på noen (litt kornete?) bilder fra Instagram, av sånt jeg har sydd!

Topp av gammelt sengetøy! Dette stripete putetrekket trengte bare noen hull og noen sømmer for å få et nytt liv.

Man kan også jobbe i motsatt retning. For flere år siden kjøpte jeg ei nerdete og nostalgisk t-skjorte til Jonasflotte, som bare kom i én størrelse, og den var altfor stor. Jeg har lenge tenkt at det burde gå an å lage putetrekk av den, og det gjorde det. Alex Kidd bor på sofaen hos oss!

Jeg syntes det var greit å jobbe med bomullsstoff og helt enkle prosjekter i begynnelsen, mens jeg gjorde meg kjent med maskinen og de mange måtene den kan brukes på. (Jeg var jo heeeelt grønn i starten, jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før. Da var det kjekt å ha Ninas syrom, en Youtube-kanal med videoer som viser en masse grunnleggende ting på en grundig måte. Dessuten fikk jeg ei fin sybok – denne! – til jul.) Jeg har ikke bilder av de aller første tingene jeg sydde, for det var kjedelige greier; jeg laget for eksempel tøyservietter av hullete kjøkkenhåndklær. Perfekt for en nybegynner! Jeg har også sydd tøyposer som vi har liggende i tursekken, for det er alltid praktisk å kunne skille ting fra hverandre og ikke måtte bruke plastposer. Som sagt, denne kategorien er ikke særlig spennende, men det føles faktisk veldig bra å lage bruksting! Dessuten vet jeg jo at tidligere generasjoner var mye flinkere til å benytte og tilpasse det de hadde fra før, så dette er en tradisjon som det er hyggelig å føre videre – og så er det bra for lommeboka og miljøet samtidig. Fulltreffer!

Jeg har laget noen få, små gaver, som ei sovemaske. Her brukte jeg kun restematerialer – avkapp av lilla silkestoff fra ei billigkasse, og strikk og kantebånd fra mormors gamle syskrin.

Jeg følte meg veldig heldig som fikk hente syskrinet hennes hjem hit, og jeg gleder meg over å bruke fine, gamle ting derfra.

Jeg satte meg som mål å sy mitt første plagg fra bunnen i løpet av 2019. Det klarte jeg! Jeg allierte meg med guruen Gertie Hirsch, og fulgte framgangsmåten i denne videoen til punkt og prikke. Jeg brukte stoff fra et dynetrekk med Eiffeltårn og poststempel på (perfekt motiv!) og holdt på i lang tid, for jeg hadde aldri brukt mønster før, og det var i det hele tatt mye ved denne prosessen jeg aldri hadde vært borti tidligere. Resultatet er jeg derfor veldig tilfreds med.Det er ganske drøyt å gå med et plagg man har laget helt selv, synes jeg!

Våren 2020 sydde jeg også en kjole fra bunnen, denne gangen uten mønster og mål. Jeg fikk en idé da jeg fant en gammel duk, så jeg laget en tegning, jeg klippet og sydde i vei, litt sånn etter innfallsmetoden, og laget stropper og belte av rester. Kjolen ble helt enkel, men ganske så fin.

Jeg tenkte ikke på at det tykke stoffet i denne duken ville krølle seg sammen og bli et mareritt å stryke etter hver vask, hoho, så denne har jeg dessverre ikke brukt stort. Nå er planen å sy den om igjen (jeg tror jeg tar toppen og lager strandveske!), for det er visst en grunn til at sånt stivt og slitesterkt stoff ikke vanligvis brukes til kjoler… Man lærer så lenge man lever!

I fjor sommer sydde vi tøymunnbind av stoffrester. De har vært i kontinuerlig rotasjon siden da, og er det fortsatt. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at de skulle holde så lenge, men selvgjort er velgjort, i hvert fall i akkurat denne sammenhengen! Bildet under er fra forsommeren i år, da jeg tilfeldigvis hadde på meg skjørt og tøymunnbind sydd i samme stoff. Det var altså helt på slump, og det var ikke engang åpenbart for andre enn meg, men det føltes som at jeg tok «gjennomført antrekk» til et nytt nivå, haha!

I starten av 2021 oppdaterte jeg sofaen vår igjen. Jeg lagde nemlig et putetrekk av en kjole som var blitt for liten, som hadde et mønster som ligner på piksler! Den var i et glatt stoff som jeg syntes det var litt vanskelig å sy i, men jeg er kjempefornøyd med denne puta – og her lagde jeg lukking med knapper for første gang.

Nerdete interiør, det gjør meg så glad!

Så, i vår, kunne jeg endelig gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg brukte stoff som hadde ligget klart i mange år, og sydde meg en eplekjole!

Denne er også veldig enkel, men den ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Her har jeg også sydd uten mønster, og uten å ta mål. Det er visst denne typen uformell søm jeg synes er aller morsomst. Jeg er en så strukturert person på de fleste områder, så det er godt å kunne være kreativ uten å være så veldig nøye. Det tror jeg faktisk at jeg har litt godt av! Det er fortsatt slik at det jeg lager er ujevnt og skjevt, men det gjør meg ingenting. Nå har jeg flere plagg i garderoben som jeg har laget helt selv, og det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg har også brukt symaskinen til å legge opp skjørt og kjoler. Tidlig i fjor kunne jeg gå til anskaffelse av et vintageskjørt som hadde potensial, men som ikke var perfekt – et skjørt som jeg to år tidligere ikke kunne kjøpt. Det passet i livet, men ikke i lengden, så jeg tok det med hjem og la det opp, og nå er det blant favorittene i garderoben. For en drøm å kunne tilpasse et funn på denne måten! Senere samme år la jeg opp en vintagekjole som jeg allerede hadde, men som jeg ikke brukte så mye, fordi lengden var en litt rar mellomting. Jeg la opp den også, så nå passer den høyden min bedre, og nå føler jeg meg såpass fin i den at jeg brukte den på 17. mai i fjor. Dessuten har jeg brukt symaskinen til å bytte strikk i livet på minst fem vintagekjoler, slik at de sitter bedre i midjen og kan brukes uten belte – plutselig føles de nesten som nye. Det er en seier hver gang jeg kan tilpasse et gammelt plagg!

Jeg har forresten innsett at jeg aldri blir blant dem som frekventerer Stoff & Stil og tryller fram de lekreste kreasjoner hele tida. Klimaangsten sitter dypt nok til at det kjennes feil å kjøpe splitter nytt stoff og produsere helt nye klær, liksom. Jeg vil ikke bidra til etterspørsel etter nyproduserte stoffer, når det finnes så mye gammelt og fint fra før, og det er altfor mange greier på denne kloden allerede, så jeg vil ikke lage flere uten videre. Når jeg syr, bruker jeg ting og plagg og stoff som allerede eksisterer, og gjør dem om til noe annet. Det føles riktig.

Sånn, det var en liten oppSØMmering av syprosjektet mitt så langt! (Kunne ikke dy meg.)

Jeg skulle egentlig gjerne sydd enda mer, jeg det hadde jeg nok gjort hvis jeg ikke hadde måttet sitte ved stuebordet. Selv om lyden av symaskinen er suuuperfin, så er den høy nok til at det fungerer dårlig for min samboer å lese, høre på musikk eller se på TV når jeg er i aksjon. Som regel er jeg også såpass konsentrert og oppslukt at jeg ikke kan holde en samtale gående samtidig som jeg syr, haha. Med andre ord føles det litt begrensende når Stitch og jeg inntar stua, så det skjer som regel bare hvis Jonasflotte er ute eller bortreist. I en framtidig bolig ser jeg kanskje for meg å ha symaskinen stående framme, kanskje på et eget rom, sammen med alt tilbehør, utstyr og stoff. Slik det er i dag, henter jeg ting fra fire ulike steder i leiligheten når jeg skal sy, fordi det ikke er plass til å ha dem samlet noe sted. (Det fungerer helt fint, men det tar litt tid å pakke ut og pakke vekk diverse ting.) Nåvel, det er kjekt å ha noen mål for neste hjem, hoho!

Hva er så planene framover? Jeg har en kjole jeg bruker lite som jeg vurderer å lage skjørt av, og så kommer jeg kanskje til å lage en solgul sommerkjole til neste sesong, som tidligere nevnt her på bloggen. Ellers får vi se når inspirasjonen slår ned neste gang, som et lyn fra klar himmel, og jeg plutselig står med stoffsaksa i hendene… Jeg vil ha dette som et kreativt utløp uten forpliktelser og forventninger, så jeg tar det litt som det kommer. Jeg er ikke kjempeflink til å sy, og det blir jeg nok aldri, men jeg koser meg med det i mitt eget tempo. Stitch og jeg tar én søm av gangen!

– – – – –
In other words: I was asked to share a bit about my sewing so far, so here we are! For an English version, please use the translation widget.

My September

September / etdrysskanel.com
Autumn
September / etdrysskanel.com

Hei, september! Overgangsperioden mellom sommer og høst pleier å være fin hvert år, og jeg håper dette ikke blir noe unntak. Jeg skal gjøre mitt for å bidra positivt, i hvert fall!

Blant annet har jeg planer om å…

– Nyyte det fine sensommerværet som endelig kom. I går kveld spiste vi middag på gresset i sola, og jeg tror det er spådd mer enn tjue grader i Oslo de fleste dager den neste uka. For en glede!

– Se Monsters at Work på Disney+, og ta fatt på den nye, siste sesongen av Grace&Frankie på Netflix. Håper de avslutter serien på en god måte. (Oppdatering: Det var visst bare noen episoder som kom nå, og så kommer resten neste år.)

– Krysse fingrene for at smittetallene ikke fortsetter å stige, og at myndighetene har rett når de sier at vi kan nærme oss nye letterlser og den såkalte nye normalen mot slutten av måneden. En hverdag uten restriksjoner låter som en utopi! Det hadde vært så godt å kunne ta tøymunnbindene ut av veska og ikke legge dem tilbake, å kunne planlegge noe langt fram i tid, å kunne hoppe på trikken eller bussen uten videre, å få slippe den evige uvissheten. I løpet av september vil i hvert fall vi og de fleste vennene våre her i Oslo bli fullvaksinerte, så dette går definitivt framover!

– Ta en dag på Tusenfryd, slik vi pleier å gjøre om høsten.

– Holde vinsmaking i en bursdag, for første gang siden før pandemien. Det blir stas!

– Jobbe i tebutikken. Jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 6, 8, 15, 17, 24 og 29! Dessuten er jeg på plass fra klokka ti til seks på to av månedens lørdager, den 11. og den 18. september, og fra klokka ti til to på alle månedens torsdager. Det er mange anledninger til å komme innom og hilse på, med andre ord!

– Plukke ut noe spennende fra det rikholdige programmet til Oslo Kulturnatt, fredag 17. september.

– Gå ut og spise med venner. Det føles som en enorm luksus! Jeg er også blitt invitert til en bursdagsøl, og til en kaffe, og dessuten blir det middag med jobben, og det er dermed FIRE sosiale sammenkomster i kalenderen min i skrivende stund? Ikke til å tro!

– Lese videre i, og fortsette å le høyt av, den første boka i Bartimaeus-trilogien.

– Finne fram lengre kjoler og skjørt, topper med trekvart arm og litt tykkere cardigans. Snart er det kanskje tid for knestrømper også? Denne perioden er så morsom i klesveien, synes jeg!

– Bake plommekake, røre tyttebær og plukke epler i hagen utenfor blokka. Jeg har aldri likt uttrykket «markens grøde», men jeg vil gjerne innta alt sammen.

– Markere Talk Like a Pirate Day, den 19. september, ved å kle meg og snakke (og muligens drekke?) litt som en sjørøver.

– Glede meg over de første gule og røde bladene som dukker opp på trær og busker.

– Ta opp igjen brettspilltråden fra før sommeren, og gyve løs på et nytt TimeStories-scenario. Vanskeliiiiig!

– Spise rotgrønnsaker etterhvert som de norske, ferske godbitene dukker opp i butikkene.

– Gå på kino for å se Dune! Her snakker vi storsalen på Colosseum, altså… Dessuten lurer jeg på om The Middle Man kanskje kan være noe for meg?

– Hente framkalte bilder fra ferien. De siste fire årene har vi tatt én rull med analog film hver sommer, og det blitt en veldig hyggelig tradisjon. Jeg gleder meg til å se årets utvalg av over- og undereksponerte, ufokuserte og kjempesjarmerende sommerminner, haha!

– Stikke ut i marka og lage mat på stormkjøkkenet.

– Håpe på få bivirkninger etter min andre vaksinedose, som jeg faktisk fikk tidligere i dag! Hipp hurraaaa!

Jeg er klar, september. Håper du er snill med oss.

– – – – –
In other words: My plans and wishes for September! For an English version, please use the translation widget.