Det er tid for den tradisjonelle oppsummeringen av fjoråret her på bloggen! I år som i fjor er jeg egentlig litt ambivalent til å ta fatt på den, hoho. På den ene siden er jeg mest glad i å fokusere på det positive, som dere vet, men på den andre siden vil jeg være ærlig om hvordan 2021 har vært, og det har naturlig nok vært preget av pandemien i svært stor grad. Jeg gleder meg til å kunne se tilbake på denne tida om noen år, og da er jeg sikkert glad for at jeg gikk grundig til verks i dette innlegget, selv om det kan bli litt tungt å skrive – og å lese. Hent deg en kopp kaffe eller te, og behold munnbindet på til du har satt deg på din anviste plass, og så hopper vi i det.

Vi begynner med en kronologisk gjennomgang av månedene!

(Som jeg sa i fjor også: Deler av denne oppsummeringen vil kanskje oppfattes som klaging, men jeg forbeholder meg faktisk retten til å være ærlig om mine egne følelser på min egen blogg, haha.)

Januar brukte denne husholdningen egentlig bare på å hente seg inn etter november og desember. Som tidligere nevnt var to familemedlemmer døden nær i juleferien, og det var aldeles forferdelig. Heldigvis overlevde begge to, men ettervirkningene varte i mange måneder, og påkjenningen var stor for alle.

I slutten av januar kom mutantene. Gjennom hele februar hadde Oslo de strengeste tiltakene så langt, og de fleste butikker måtte stenge. (Tebutikken vår fikk holde åpent, men kundene var fulle av bekymring, og jeg ble skreket til og kjeftet huden full av en illsint vaksinemotstander på jobb, så det var ikke akkurat kjempestemning likevel.) Innbyggerne i hovedstadenn fikk ikke omgås andre mennesker i det hele tatt, og Oslo ble en spøkelsesby for alvor. Her hjemme fortsatte vi å pynte oss på lørdagskvelder for å få en følelse av forskjell i ukedagene, og jeg plukket fram små gleder og håpet på bedre tider.

Mars kom med årsdagen for begynnelsen av pandemien her til lands, og med enda flere innstramminger – da man ikke trodde at det kunne bli strengere. Det var ingen lyse utsikter, liksom. Her mistet jeg håpet om at det ville gå seg til, og ble nærmest apatisk. Vi valgte å bøte på situasjonen med en liten staycation!

Så kom påsken, som ble veldig fin! April bragte ellers med seg vanvittig mye vind, ny permittering fra jobb og ny utsettelse av bryllup, og noe som føltes som en liten eksistensiell krise, hahahuff. Jeg lærte et nytt ord, languishing, og skrev denne oppdateringen med både negative og positive ting.

I mai gikk naboen vår bort, og det regnet omtrent hver eneste dag, og omprioritering av vaksinene førte til at vi havnet helt, helt, helt bakerst i køen. (Jeg var forsåvidt enig i den prioriteringen, men det var likevel ingen morsom beskjed å få.) Her kom det også nye mutanter inn i bildet. Samtidig kunne jeg begynne på jobb igjen, og våren kom med mange gleder, og 17. mai ble markert med en beskjeden, men veldig hyggelig feiring, pluss noen tilbakeblikk.

For å oppsummere pandemi-tilværelsen så langt: De to siste månedene i 2020 og de fem første i 2021 utgjorde den tyngste perioden jeg har opplevd i livet. Lockdown i sju måneder i strekk var en stor og krevende utfordring for denne byen og menneskene som bor her. Selvfølgelig fantes det mange lyspunkter også, men når jeg tenker tilbake på det første halvåret i 2021, blir jeg bare lei meg.

Sååååå, i overgangen til juni, begynte det å skje noe. Da kom starten på gjenåpningen av hovedstaden, og så kom sola, og lettelsen og gleden var enorm! «Nå skal vi få gjøre noe annet enn å gå tur i nabolaget», sa byrådet på pressekonferansen, og jeg gråt av glede.

Det kom ytterligere lettelser etter tre uker, fra 17. juni, og vi brukte den første sommermåneden til å gjøre litt av alt vi hadde savnet så sårt.

Mot slutten av juni kunne jeg også slutte med munnbind bak disken i butikken, etter åtte måneder. (Jeg tilbragte noen uker i en liten bølgedal i forbindelse med at hele det stygge fjeset mitt ble synlig igjen, haha, men ellers var det såååå godt å endelig slippe munnbind på jobb.)

Så, den 27. juni, på dagen et halvt år etter at den første vaksinen ble satt i Norge, fikk jeg min første dose! To dager senere fikk Jonasflotte sin. Vi var storfornøyde, og feiret med bobler! Det skulle bare mangle!

Den neste sommermåneden, juli, var akkurat det vi trengte. Øvrige lettelser, ferie og mye fint vær. Vi tok flere små turer ut av Oslo, og traff familie og venner, tilbragte blant annet noen netter hjemme hos foreldrene mine, for første gang siden før pandemien. Kjempekoselig, alt sammen! Her delte jeg litt av alt det fine vi fylte sommeren med!

August ble en brå overgang etter ferien, med stigende smitte og mye usikkerhet, pluss at en venn av familien gikk bort. Plutselig var tallene høyere enn noensinne, det ble satt nye smitterekorder i mange dager på rad, uten at det ble innført nye tiltak, og da føltes det faktisk nesten rart, det også? Det var motsetningsfylte tider, liksom. (Noen serveringssteder i hovedstaden åpnet igjen først i august, etter å ha holdt stengt i ti måneder i sammenhengende, og en tidligere kollega av meg begynte på jobb igjen etter å ha vært permittert i 17 måneder i strekk. Samtidig var det mangel på folk overalt, og det er det fortsatt – de fleste steder i Oslo har stadig reduserte åpningstider og innskrenket meny. Bransjen kommer til å trenge lang tid på å stabilisere seg.)

I begynnelsen av september fikk både Jonasflotte og jeg andre dose av vaksinen! Ordene «ikke reis med mindre du må» forsvant fra kollektivtransporten (selv om munnbindpåbudet besto), og det føltes som en skikkelig oppgradering. Jeg hadde kjørt kollektivt kun til og fra jobb og andre viktige ting i nesten et år, men plutselig var det greit å hoppe på trikken hvis det begynte å regne på vei hjem, liksom. Det skal ikke mer til!

Lørdag 25. september klokka 16.00 var gjenåpingen av landet et faktum! Her i hovedstaden lå det en sky av glede og lettelse i gatene, og her er innlegget om hva jeg tenkte og følte da.

Oktober ble en virvelvind. Vi følte at vi levde på lånt tid, og gjorde alt vi endelig kunne gjøre igjen. Friheten og alle mulighetene var berusende! (Vi skulle også egentlig giftet oss, men jeg er faktisk glad for at vi hadde valgt å utsette igjen, ettersom bryllupet vårt for mange ville blitt den første festen på halvannet år, og mange ikke hadde fått sin andre vaksinedose ennå, og gjestene fra utlandet ikke hadde kunnet ta turen, og ikke minst fordi all planleggingen og hele opptakten til bryllupet hadde blitt en verkebyll av uvisshet for oss. Vi får komme tilbake til det når alt er litt enklere.)

Alle i Oslo satte enorm pris på det å kunne treffes i det hele tatt, og gjøre sånt som ikke hadde vært lov eller legtimt eller lurt på så lang tid. De minste ting, som det å spise ute med venner på en hverdag, var en voldsom luksus.

Også november var for det meste fin og fri. Vi altså fikk nesten to måneder med en tilværelse som var så godt som normal, og det var vidunderlig, og her oppsummerte jeg litt av alt det fine vi rakk å gjøre!

På den annen side måtte min kjære opereres i november. Det var et lite inngrep, men det krevde narkose, så det var godt å få det overstått, og godt at operasjonen var vellykket.

Mot slutten av måneden fikk vi bekreftet våre bange anelser. Det kom en ny mutasjon, nye smitterekorder og nye lokale restriksjoner rundt om i landet. Til slutt ble det innført nye nasjonale tiltak, og vi måtte begynne med munnmind på jobb igjen, og plutselig ble alt avlyst, og det var ikke noe særlig å være tilbake der. Når det er sagt, så investerte vi i en stasjonær PC her hjemme, og det var stort!

Så gikk vi inn i årets siste måned, og smittetall og strømpriser var det eneste de snakket om på nyhetene. Det kom flere restriksjoner i desember, i form av to store innstramminger før jul. Vi fikk snø hele første halvdel av måneden, og det var herrrrrlig, men den regnet bort på Luciadagen. Fra 15. desember var det ny delvis nedstenging, noe som var et hardt slag for ulike bransjer, for ikke å snakke om befolkningen ellers, kanskje særlig her i Oslo. (I det minste hadde jeg rukket å gå til frisøren først, hoho!) Uansett visste Jonasflotte og jeg at denne desembermåneden ikke kunne bli like ille som den forrige, så det var et fint sikkerhetsnett. Vi koste oss mest mulig hjemme gjennom hele desember, og etterhvert kom det mer snø, og til slutt kom juleferien, som ble kjempefin!

– – – – –

Joda, det føltes demotiverende å avslutte 2021 omtrent slik det hadde begynt, men det var ikke annet å gjøre enn å håpe på det beste og fokusere på det positive. Det har vi fortsatt med hittil i 2022, og selv om jeg er grusomt lei av hele denne «det går bra etter forholdene» og «vi gjør det beste ut av situasjonen»-greia, så har vi jo ikke noe annet valg. Jeg har ingen forventninger eller forhåpninger knyttet til året som nå ligger foran oss. Ingen. Jeg vil bare ha det best mulig. Vanligvis ser jeg framover og gleder meg til merkedager og planer, men da jeg så inn i spåkula ved årsskiftet, så jeg ingenting – bare en tykk tåke av munnbind og pressekonseranser og uvisshet. Vi får glede oss over det vi har her og nå, og ellers ta det som det kommer, og det meste blir en bonus.

For øvrig er det slik, i hvert fall for meg, at denne krisen blir vanskeligere å distansere seg fra både fordi den varer så lenge og fordi den gjelder en hel verden. Mer enn fem millioner mennesker har dødd. Store bransjer blør, mange helsevesen kneler, og hele land sliter med å få det til å gå rundt. Selv når pandemien i perioder strengt tatt ikke påvirker hverdagen så mye her i Norge, så herjer den fortsatt overalt ellers også, i større eller mindre grad, og det tar liksom aldri slutt. Det hele er forferdelig, sånn rent objektivt, samme hvor mye eller lite vi nordmenn er berørt. Selv når jeg personlig har det bra, vet jeg at det er altfor mange andre som lider. Jeg er jo vanvittig privilegert, tross alt, og jeg orker nesten ikke ta det inn, alt sammen. Det gjør meg så trist.

Om vi skal se på 2022 i lys av 2021 og 2020, sånn helt for min egen del:
Hvis det nye året ikke har ti av tolv måneder som er preget av restriksjoner, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke medfører noen permittering fra jobb, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke byr på noen operasjon for hverken meg eller min kjære, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke bringer med seg en ny utsettelse av bryllupet vårt, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Det burde ikke være for mye forlangt, skulle man tro, men vi får se.

Jeg sier som i fjor, for det skulle jo vise seg å ikke bare gjelde 2020, men også 2021: Jeg er fullt klar over at jeg er heldig, og at mange hadde et dårligere år enn meg, men jeg håper at de fleste hadde et bedre år enn meg.

– – – – – –

Så til de klassiske spørsmålene!
(De kommer fra Claras årlige liste, som dere kanskje husker, og nå svarer jeg faktisk på dem for sjuende år på rad.)

Gjorde du något 2020 som du aldrig gjort förut? Jeg var i klatrepark (SÅ MORSOMT), holdt min første tesmaking, overnattet i kuppeltelt, snekret vindusskodder, hadde live-lunsj på Instagram (vurderer å gjøre det igjen?), feiret jul på ei hytte og utforsket nye deler av Oslo. Dessuten ble jeg koronavaksinert, så klart!

Genomdrev du någon stor förändring? Nei. Der 2020 føltes som en voldsom omveltning, føltes 2021 bare som en eneste lang stillstand.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Det er vel ikke så rart at det kom mange barn i 2021, med tanke på situasjonen i samfunnet, men det er fortsatt flere nye verdensborgere jeg ikke har fått hilst på – og av samme grunn er det jo ikke så rart, det heller.

Vilket datum från år 2022 kommer du alltid att minnas? 26. mai, datoen for den første delvise gjenåpningen av Oslo, og 25. september, datoen for gjenåpningen av landet. Det var gøy så lenge det varte! For øvrig husker jeg faktisk at jeg fikk et håndtrykk den 27. august, da vi var på et sted med lite smitte, og det var første gang noen hadde tatt meg i hånda på halvannet år. Det føltes merkelig intimt etter så lang tid!

Dog någon som stod dig nära? Ikke i nærmeste familie eller nærmeste vennekrets, heldigvis, men vi mistet en god nabo og en god venn av familien, dessverre.

Vilka länder besökte du? Ingen, så klart. For andre år på rad. Huhei, hvor det går.

Gjorde någonting dig riktigt glad? Regjeringsskiftet (selv om jeg gjerne skulle sett at det rødgrønne var enda litt mer både rødt og grønt, hehe) og lettelsene og gjenåpningene gjennom året (selv om de forsvant igjen etter en stund). Dette ble liksom året der det meste skjedde med forbehold, der det som regel fantes skår i gleden og ting aldri ble ordentlig bra.

Saknade du något under år 2021 som du vill ha år 2022? Et bryllup, hahahuff. Ellers har det vel skortet på det aller meste, men først og fremst overskudd. Jeg har hatt mye mindre energi og tatt mye mindre initiativ enn hva som er vanlig for meg, og det har fått meg til å føle meg som en dårlig venn og samboer, men det kommer nok igjen etterhvert.

Vad önskar du att du gjort mer? Foruten alt vi ikke har kunnet gjøre, altså? Sydd mer, kanskje? Jeg er egentlig fornøyd med hvordan jeg har brukt tida i år, med tanke på hvilke begrensinger som stort sett har vært i spill.

Vad önskar du att du gjort mindre? Måttet utsette og avlyse ting. Sittet ute i nedbør og kulde fordi vi ikke har kunnet treffe folk innendørs. Gått med munnbind. (Jeg er så inderlig lei av tørr og irritert hud i ansiktet, lei av dugg på brillene, lei av å sprite hendene før og etter jeg tar det på og av, lei av å ha vondt bak ørene, lei av dårligere kommunikasjon med kundene i butikken, lei av å ikke få i meg nok vann, lei av den ekle, klamme tungpustetheten som kommer når man har hatt på seg munnbindet for lenge – og samtidig er jeg selvfølgelig ENDA mer lei av folk som ikke bruker munnbind når de burde gjort det. En litt mer rettferdig fordeling hadde kanskje vært greit?)

Favoritserier från året som gått? The Good Place, The Mandalorian, Atlanta og Only Murders in the Building, og så WandaVision, som var helt rå. Jeg syntes forresten at gjenforeningen med Friends-gjengen var veldig hyggelig. (Gråt en hel del, ja.) Her legger jeg inn film også! Jeg synes at Soul og Dune utmerket seg, og dessuten så jeg The Lighthouse, som ikke er fra 2021, men som var knallbra.

Bästa boken du läst i år? I 2021 leste jeg 18 stykker. Jeg har lest en del kjente og kjære bøker opp igjen, sikkert fordi jeg har hatt behov for litt trygghet, hihi. Blant det som var nytt for meg, likte jeg nok The Illustrated Man (en novellesamling av Ray Bradbury), The Amulet of Samarkand (den første boka om Bartimaeus, fra Jonathan Stroud) og The Ten Thousand Doors of January (av Alix E. Harrow) best.

Beste spill? Dette punktet har jeg selv lagt til, og i 2021 koste jeg meg veldig med Ginger Island-utvidelsen til mitt kjære Stardew Valley. Jeg spilte også The Witness, som jeg er skikkelig stolt av at jeg klarte å runde, på egenhånd og uten å ha sjekket en eneste løsning. Det var en real utfordring, hoho! På brettspillfronten er det Time Stories som vinner, altså. For et genialt konsept.

Vad var din största framgång på jobbet 2020? Jeg har lært så mye om te i 2021, gjennom jobben i Palais des Thés, og jeg holdt altså min første te- og vinsmaking i november! På frilansfronten fikk jeg en ganske stor rolle der jeg dubbet på engelsk for første gang, og det var dødsgøy.

Största framgång på det privata planet? Vaksinen! To doser! Ellers er jeg kanskje blitt liiiiiiiiiiitt mindre grunnleggende misfornøyd med utseendet mitt, om jeg skal tenke etter? Sånt blir jo mindre viktig oppi det hele, og jeg har dessuten prøvd å legge ut flere bilder av meg selv, som en slags eksponeringsterapi, haha.

Största misstaget? Jeg har ikke hatt anledning til å begå så mange feil, egentlig, så det er jo positivt!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Ganske mye ledsnare, gitt, enda mer enn i 2020. Den evige ufriheten og uvissheten tærer ganske mye på meg. 2021 var på mange måter som en berg- og dalbane, men det gikk dessverre langt mer ned enn opp.

Vad spenderade du mest pengar på? Vi har brukt en del tusenlapper på dyre hurtigtester, i hvert fall! Nei, god mat og god vin her hjemme, kanskje? Det har ikke vært så mye annet å bruke pengene på… Foruten håndkrem til slitne hender!

Bästa köpet? En ny kontorstol, som nevnt her, og flere fine vintageplagg – og så selvfølgelig Bertha!

Något du önskade dig och fick? Jeg fikk flere bøker som sto på ønskelista. Dessuten fikk vi støpejernsgryte her i heimen, og det føltes som en skikkelig level up, haha.

Något du önskade dig och inte fick? Et bryllup og en normal hverdag som varte. Takk som spør.

Vad gjorde du på din födelsedag 2021? Jeg inviterte til en liten samling i hagen, og det var veldig stas!

Vad fick dig att må bra? Oppgraderingen med ny stol og ny skjerm på hjemmekontoret, som gjorde godt for ryggen og skuldrene mine. Nok vann og nok søvn, som alltid. Klemmer, de gangene det har vært greit – det er som om noen av spenningene i kroppen slipper taket når jeg får klemme familien min. Flere runder med ordentlig vintervær her i hovedstaden. Musserende vin. Leiligheten vår, som er lys og luftig – når man først må være hjemme hele tida, er det veldig godt å ha et hjem man stortrives i. Mørk sjokolade. Analoge aktiviteter. Gode samtaler og latter – jeg merker hvor mye det gir meg å bare sitte i samme rom som vennene mine.

Vem saknade du? ALLE, i år igjen. Hva skulle man gjort uten digitale samlinger?

Mest stolt över? Foruten The Witness, haha? Jeg er stolt av at vi har gjort vårt for fellesskapet, stolt av at vi har satt andres behov foran våre egne hele veien, stolt av at vi holder ut.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Det blir liksom så tydelig at disse spørsmålene er laget lenge før det kom en pandemi som snudde alt på hodet… Svaret er selvfølgelig fravær av nevnte pandemi.

Högsta önskan just nu? Ja, nå kan du gjette. At stormen vi står i skal blåse over, og at livet skal bli slik det var.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Å nei, du lurer ikke meg. Jeg er klok av skade, og har helt sluttet å tenke langt fram i tid. Jeg har ingen forsetter, ingen planer, ingen forventninger. Jeg sitter stille i båten, og håper bare på et bedre 2022.

– – – – –

Så er det tid for en liten meta-runde helt til slutt! Som jeg har nevnt tidligere, har jeg vært innom tanken om å legge bloggen på hylla. Plutselig føltes det vanskelig å holde hjulene i gang, når det ikke skjedde noe som helst og overskuddet var forsvunnet… Det ligger mye arbeid bak mitt lille hjørne på det store internettet; et innlegg som tar to minutter å lese, tar to timer å skrive, og jeg vil at bloggingen skal være lystbetont. I starten av året laget jeg en leserundersøkelse, og fikk mange svar (hjertelig takk!), og oppsummerte resultatene og tankene mine her. Jeg er glad for å kunne fortsette å blogge, på mine egne premisser, når jeg har tid og energi til det.

Årets mest leste innlegg går i moll. 2020-oppsummeringen, innlegget fra «årsdagen» for pandemien og den kjipe oppdateringen i vår var blant dem som fikk mange klikk. Dette gamle London-innlegget fra kattekaféen og dette eldgamle Paris-innlegget fra Merci har også ligget høyt, sikkert fordi folk drømmer seg vekk litt når de ikke kan reise noe sted? Denne oppskriften på tyttebærkake var dessuten veldig populær, i år som i fjor. Så hyggelig!

– – – – – –

Vi avslutter med et lappeteppe av mine mest likte bilder fra Instagram i 2021!

Her er det høy vintagefaktor, hoho!

Det er ordentlig fint at både bloggen og Instagram-profilen fungerer nesten som digitale dagbøker. Jeg kan bla i dem og huske alle de fine tingene jeg gledet meg over oppi alt det tunge, og bli minnet på hvor mye jeg har å være takknemlig for.

Jeg håper at dere som leser også kan se tilbake på mye bra i 2021, og at vi alle har et bedre 2022 foran oss.

Hvis du har lest helt ned hit, så fortjener du ei gullstjerne! Jeg setter så stor pris på følget. Takk og vær så god! ⭐

– – – – –
In other words: The traditional (and very long) summery of the year that has passed. It wasn’t great, haha, and all I want is for this year to be better than the two last ones. For an English version, please use the translation widget!