Jeg kjenner det i lufta, og jeg merker det i hodet, at omstillingen har begynt. Egentlig forbinder jeg ikke september med så mye mer enn akkurat dette, denne både fysiske og mentale overgangen fra den ene årstida til den andre. Det gjør ingenting, og jeg har tro på denne måneden!
Blant annet har jeg planer om å…
– Kle meg for sensommer og tidlig høst. Forhåpentlig kan vi holde på de bare leggene en god stund, men bygge ut med lengre skjørt og trekvart arm på overdelene, eller kanskje det snart blir tid for kjole med knestrømper og cardigan? Uansett er jeg klar, for jeg har jo et helt klesskap med plagg jeg ikke hadde tilgang til på denne tida i fjor!
– Gå på en konsert, høre et foredag, spise utemiddag, besøke en håndfull kneiper og generelt bruke byen. Det er så hyggelig å være her, og så fint å se at hverdagen er i gang igjen for fullt.
– Prøve å bli vant til å tenke på kongen som Haakon, ikke Harald. Det har vært rare tider i Oslo i det siste, og i hele landet ellers også, selvfølgelig. Her er det flagg på halv stang absolutt overalt, og det står og henger portrettbilder med sørgerammer rundt omkring i bybildet – en del skjenkesteder har dem på bardisken, for eksempel. Veldig mange går kledd i svart, veldig mange bærer på blomster. Selve fredagen var den merkeligste dagen på lenge, for da føltes det som at hele Oslo skrudde ned både farten og volumet; musikken fra barene og latteren på t-banen var borte, som om noen hadde dempet selve livet. Jeg er glad for at vi var tilbake i Norge da kongeskiftet skjedde, for i slike ekstraordinære situasjoner er det alltid godt å være sammen. Jeg er egentlig ingen tilhenger av monarkiet som institusjon, men jeg har felt en del tårer likevel, for Harald har liksom alltid vært der (jeg var tre år da han ble kronet, så jeg kan ikke huske noen annen konge), og for min generasjon føles det jo litt som om vi alle har mistet en slags fjern, felles bestefarskikkelse. Jeg har vært i rådhuset og skrevet i kondolanseprotokollen, og det var faktisk overraskende høytidsstemt, personlig og fint, så det anbefales herved til alle som har lyst og anledning.
– Glede meg over de gule bladene som sakte, men sikkert kommer snikende innover det flotte landet vårt. Vi var på skogstur på søndag, og i Marka ligger det en del gult løv på bakken allerede. Stemningsfullt!
– Gå på fest hos en venn på en fredag. Beste jeg vet.
– Plukke flere epler fra hagen utenfor blokka. De er gode i år også, og vi har allerede laget pai med dem, og neste dessertvariant blir rett og slett eplebåter stekt i smør, sukker og kanel, tror jeg. Så enkelt og så godt.
– Feire en 40-årsdag! Blir alltid ekstra glad når det jubileres og inviteres til LAG!
– Ta en kinotur, kanskje? Jeg har falt helt ut av rytmen på premierefronten, men jeg lurer på om jeg vil se stumfilm-klassikeren The Navigator på Cinemateket.
– Markere bryllupsdagen vår, for fjerde gang! Har boblene liggende klare, må vite.
– Lese i den sjuende boka om Dungeon Crawler Carl, som endelig kom fra biblioteket forleden, etter at jeg satte meg på venteliste med det samme vi var tilbake i landet. Det er en murstein på nesten 900 sider, og låneperioden er 28 dager, så jeg trodde først at jeg ville måtte jobbe for å rekke det, ettersom det kreves mer enn tredve sider hver dag. Når jeg nå har fått satt meg inn i serien igjen, har jeg kommet til det stadiet hvor jeg bare vil lese hele tida, så fristen blir ikke noe problem. Jeg ler høyt og koser meg, hoho.
– Kjøpe norske rotgrønnsaker, nå som de er i sesong, og plukke bjørnebær i nabolaget – tenk at det går an, midt i hovedstaden.
– Hente sommerens feriebilder, i fysisk format, på fotobutikken. Alltid en hyggelig greie!
Da sier jeg meg fornøyd med utsiktene for måneden, og som vanlig føles det bra.
Hva er deres planer for september?
– – – – –
In other words: My plans and wishes for the month ahead! For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)
















































