Jeg går inn på badet og prøver å skru på lyset med en bryter som ikke er der. Her sitter den utenfor døra, ikke innenfor. Jeg sier «sånn som hjemme», og så mener jeg i München, ikke i Oslo. Jeg prøver å skåle med bunnen av ølglasset, selv om man skåler med toppen her til lands. Det er ting vi ikke finner, ord vi ikke husker og esker vi fortsatt ikke har pakket ut etter flytten. Vi trengte omtrent ti dager på å omstille oss og lande ordentlig, men nå begynner det å gå seg til! Det er rart at ens eget land, ens egen by og ens egen leilighet kan føles så kjent og så totalt fremmed på samme tid. For ikke å snakke om ens eget språk! Det siste halve året har jeg først og fremst brukt norsk skriftlig, og når jeg nå bruker det muntlig til hverdags igjen, merker jeg at jeg er blitt usikker på hva som egentlig er naturlig for meg. Det får bare ta litt tid, det gjør ikke stort, men det føles merkelig. Heldigvis har jeg i det minste sluttet å si bitte og danke når jeg bestiller ting ute…
Noe annet som krever tilvenning: prisnivået. Dæven, så dyrt alt virker etter et år med halvparten og tredjedelen av norske priser. Det oppleves en smule frustrerende at alt koster mer og smaker mindre, men sånn er livet, og det er mange ting som veier opp! De tre største – foruten venner og familie, så klart – er nok sommerlyset, den friske lufta og det rene vannet. Sånt skal man virkelig ikke ta for gitt! Ikke bare smaker kranvannet vårt helt prima, det føles også liksom vennlig innstilt mot hår og hud når man tar en dusj, haha. Dessuten er jo vann hovedingrediensen i en del dagligdagse drikker, så både kaffen, teen og pilsen er bedre her. (De andre ølsortene er best i Bayern, altså, men heldigvis er utvalget av tysk øl på polet ganske bra, sånn at vi kan skaffe noen godsaker når savnet blir for stort.)
Ellers gleder jeg meg over småtteri som vind i håret, knirk i tregulv, måkeskrik, skikkelig gjærbakst og det å støte på kjente på gata i Oslo. Hovedstaden vår er ikke større enn at man stadig treffer kjentfolk tilfeldig, og det er så trivelig, synes jeg! Vi koser oss med å utforske de ulike bydelene og se hva som er likt og hva som er annerledes; vi besøker nye tilskudd og gamle yndlinggssteder om hverandre. Jeg har lånt meg litt sommerlektyre på bikubebiblioteket i Bjørvika, jeg har plukket rips i hagen utenfor blokka, vi har innviet grillen for sesongen, vi har skålt i passende bobler på Frankrikes nasjonaldag, vi har tatt ferja ut til øyene i Oslofjorden, vi har sittet på benker i parker og lest til lyden av springvann, vi har spist is med salt lakris. Vi har også vært utenbys flere ganger, og besøkt fine folk her og der, og sittet med føttene i varm sand og kjølig mjøsvann, og fått servert lekker sommermat og godlynt sladder fra året som har gått, og sovet på gjesterom med bare laken gjennom milde tropenetter, og følt oss så heldige.
Sakte, men sikkert har det gått opp for oss: Vi er tilbake i Norge, og vi BOR her, og det er høysommer, og vi har fri.
Tenk å kunne stå på sitt eget kjøkken og lage oppskriftsmat med kveldssol utenfor vinduet og kokkevin i glasset? Tenk å kunne rusle hjem over Rodeløkka ved midnatt, under en himmel som aldri mørkner, etter noen lattermidle timer på en uteservering med gode venner? Tenk å kunne stå på sin egen balkong og drikke presskannekaffe fra mummikopp? For – en – lykke.
Nå er vi halvveis i ferien, og jeg koser meg med hele kroppen, og jeg er ikke ferdig på lenge.
Fortsatt god sommer, dere!
– – – – –
In other words: It takes a while to really land in another country, even if it’s your own, and our days are filled with a mix of strangeness and big smiles. We’re enjoying our summer holidays to the max, though!
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)
