Oktoberfest: The fair and the feel

Nå reiser vi tilbake til Theresienwiese, festplassen i München der Oktoberfest foregår!

Det første innlegget i serien ligger her, så hvis du vil vite litt mer om bakgrunnen for denne enorme og unike feiringen, anbefaler jeg å lese det først. Du får drøssevis av fine folkedrakter med på kjøpet!

I dette innlegget tenkte jeg at vi skulle se nærmere på selve festivalområdet. Gjør dere klare for for et nytt bildedryss!

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Ettersom navnet Theresienwiese blir litt langt å si, kalles området bare «Wiesn« blant de lokale, og denne kortformen er etterhvert blitt et synonym for hele Oktoberfest. (Betegnelsen er nå såpass etablert at den har fått plass i tyske ordbøker.) På Wiesn er det alltid liv og røre, fra tidlig formiddag til sent på kveld, i de drøyt to ukene festivalen foregår. Jeg ble helt blåst av banen av hvor digert og gjennomført alt var – man kan fint bruke en hel dag bare på å gå rundt og se, for i utstrekning er Oktoberfest nesten dobbelt så stort som Tusenfryd! Det er ganske drøyt, med tanke på at alt sammen er midlertidig og bygget opp for anledningen. Riggingen i forkant tar nesten tre måneder!

Resultatet blir altså noe som minner om en kjempestor fornøyelsespark, og som byr på en blanding av tivoli, marked, underholdning, øltelt og uteserveringer. Alt er pyntet med lys og blomster og bayerske farger, og alt føles forseggjort og feststemt, og det er så mye å kikke på.

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Slike englestatuer peker alltid mot toalettene, forresten! Dette er en rar greie som går igjen ellers i byen også, at engler med pil og bue viser vei. Merkelig, men praktisk!

Folk strømmer til, som dere ser – disse bildene er jo fra i fjor (2025), men i år (2026) ble det faktisk satt publikumsrekord med 7,4 millioner besøkende. Festivalområdet har gratis inngang, så det er folksomt og livlig hele døgnet. Mange forbinder nok Oktoberfest først og fremst med øl, men her er det noe for alle, og man er omgitt av en salig blanding av lokale og turister, familier og festgjengere, unge og gamle. Her kan man bedrive people watching på høyt nivå!

Oktoberfest / etdrysskanel.comLokalbefolkningen stiller ofte i passende antrekk; Dirndl og Lederhosen er blitt kjent verden rundt, og man ser dem i aktiv bruk i München gjennom absolutt hele året. De kan minne litt om vår bunad, men de er mer uformelle og mindre dyre, og så har de langt flere bruksområder. For noen er det arbeidsantrekk, hvis de jobber på tradisjonelle serveringssteder, og ellers er de liksom for søndagsklær å regne. Folk bruker dem ved alle mulige tilstelninger, fra bryllup og konfirmasjoner, via festivaler, firmafester og bursdagsfeiringer, til lunsj med familien i helgene. Dette er kvalitetsplagg og tradisjonsklær, ikke kostymer. (Når turister tropper opp i billige etterligninger, sånne i syntetiske stoffer og grelle farger som selges på morobutikker, oppfattes det mer som en fornærmelse enn som et kompliment.) Etter bare noen uker i München var Dirndl og Lederhosen blitt et helt dagligdags syn for meg, men det var likevel noe jeg gledet meg over gjennom hele årsoppholdet vårt, for det finnes sååååå mange fine og stilige varianter. Dessuten er det alltid hyggelig at folk pynter seg, synes jeg, og at slike tradisjoner føres videre til nye generasjoner. Store og små i klassiske antrekk bidrar altså til å gjøre Oktoberfest-atmosfæren ekstra spesiell.

Oktoberfest / etdrysskanel.comUten mat og drikke duger helten ikke, uansett påkledning, så heldigvis er det nok av boder som selger vått og tørt, gaver og godsaker.

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Disse saltkringlene, brezn, finnes selvsagt overalt! Kjempestørrelsen er en evig favoritt!

Ellers er området fullt av karuseller av alle slag, og tivoliet har vært en naturlig del av Oktoberfest i lange tider. Her avduket de Tysklands aller første berg- og dalbane i 1908, og her finnes det fortsatt klassikere som er over hundre år gamle – og siden alt bare står her i forbindelse med festivalen, settes det stadig nye rekorder innen den midlertidige karusellkategorien. (De har verdens største mobile berg- og dalbaner (både med og uten loop) og verdens høyeste mobile drop tower, for eksempel. Sistnevnte har jeg prøvd selv, hoho.) I det hele tatt er utvalget ganske heftig, både for barn og voksne!

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Denne siste karusellen er blant de eldste, og består egentlig bare av et belte som beveger seg (som et sånt rullefortau, bare mye raskere og i oppoverbakke), og så hopper man på og prøver å bli stående oppreist. Det regnes som en slags manndomsprøve, særlig med noen øl innabords, og det er en egen aktivitet å bare stå og se på!

Når jeg skulle finne meg en tivoli-aktivitet på dagtid på egenhånd, så valgte jeg ei diger rutsjebane i stedet.

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Fin utsikt på toppen, det er alltid en bonus!

Vil man ha ei pause fra trengselen og lydnivået, så finnes også en avdeling som er mer tradisjonell, med litt dusere farger og lavere tempo. Den var opprinnelig ment som et slags historisk tilbakeblikk i forbindelse med et jubileum, men ble så populær at den nå er et fast innslag under festivalen. Akkurat på dette området koster det faktisk penger å gå inn, og det er utelukkende fordi at arrangørene ønsker seg en litt roligere stemning her inne. Færre bråkete ungdomsgjenger, flere barn og eldre, mer sjarm.

Oktoberfest / etdrysskanel.comOide Wiesn betyr «gamle Wiesn» på bayersk dialekt, og her får man en viss følelse av å ha reist tilbake i tid!

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Live ompamusikk og gammeldags underholdning som dukketeater og kjeglespill sørger for høy nostalgifaktor, og man kan nesten høre besteforeldre si «dette husker jeg fra mine første besøk» til barnebarna sine.

På denne delen av festivalområdet drikker man øl fra keramikkrus, for slik var det tidligere…

Oktoberfest / etdrysskanel.com…og tønnene med påfyll ligger klare. Det er så hyggelig at de fortsatt bruker trefat!

Oktoberfest / etdrysskanel.comHer var det at jeg hadde flaks, for jeg hørte plutselig svensk, og kom i prat med en gjeng finske bilselgere på firmatur! Det skal selvfølgelig ikke stort til på festival… Denne gruppa hadde reservert et langbord inne i et øltelt, og de hadde forhåndsbetalt for en masse mat og drikke, slik mange velger å gjøre. Nå viste det seg at det var en fyr som hadde falt fra, og de hadde tilfeldigvis en ledig plass ved bordet sitt, så de spurte om jeg ville være med. Det ville jeg! Sånn kan det gå, haha!

Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com
Oktoberfest / etdrysskanel.com

Jeg hadde ikke mulighet til å bli sittende så lenge, for jeg hadde andre kveldsplaner, men det var ordentlig morsomt å få et lite innblikk i denne delen av festivalen. For mange reisegrupper og vennegjenger er dette selve poenget med Oktoberfest, det å skaffe et langbord i et telt og kose seg med god mat og drikke i timevis.

Vi var fortsatt inne på den tradisjonelle delen av festivalområdet, så det var ordentlig trivelig innendørs også. Underveis i måltidet vanket det underholdning, i form av folkedans og en slags oppvisning med pisk (!) til musikk.

Oktoberfest / etdrysskanel.comAltså, her vet man virkelig aldri hva som venter, og Wiesn føles litt som en egen verden!

Vi ser nærmere på innsiden av teltene i neste Oktoberfest-innlegg!

– – – – –
In other words: My second post about Oktoberfest – the first one is here, if you missed it! Here I take a look at the grounds, the fun fair and the general atmosphere of this huge folk festival. It’s truly unique!
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Oktoberfest: The parades and the people

Nå ser vi nærmere på verdens største folkefest! Jeg syntes det var helt fabelaktig å oppleve Oktoberfest på nært hold, som bosatt i München, som en byborger. Denne feiringen står veldig sterkt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og da det endelig ble min tur til å delta, så hadde jeg hatt lyst til å gjøre det i nesten femten år. Da kunne jeg ta meg god tid, besøke festivalområdet mange ganger, få med meg begge paradene og utforske høyt og lavt, så det passet meg helt utmerket. Dette blir det første av flere innlegg i en Oktoberfest-serie, og jeg håper dere er klare for mange bilder!

Det er to parader som inngår i feiringen. Den ene er åpningsparaden, som markerer starten på festivalperioden og går av stabelen den første lørdagen. Den andre er drakt- og jaktparaden (Trachten – und Schützenzug), med fokus på tradisjonelle lag og foreninger, og foregår den andre lørdagen. Her følger bilder fra begge, for de har en del til felles, og de bidrar til å understreke det faktum at Oktoberfest ikke først og fremst er et fylleslag, det er en godt forankret feiring av tradisjoner og kulturarv. Bayern var jo lenge et eget kongerike, med München som hovedstad. Både byen og delstaten har fortsatt en tydelig egen identitet, som de lokale er stolte av – og med rette, spør du meg. På noen måter kan Oktoberfest (og særlig disse paradene) gi noen assosiasjoner til 17. mai, og det er også ganske kult at den klassiske påkledningen – altså Lederhosen for menn og Dirndl for damer – har en del fellestrekk med den norske bunaden. Fjellfolk får ofte litt lik kultur, og det er koselig, synes jeg!

Åpningsparaden er en oppvisning for alle som bidrar til å få festivalen til å gå rundt, og det er tross alt en hel del arbeidere og sponsorer i bildet, for Oktoberfest har opp mot sju millioner besøkende hver år! (Ja, SJU MILLIONER besøkende, hvorav seks millioner er tilreisende. Det er faktisk helt absurd.) Noen må blant annet se til at alle disse gjestene får noe å drikke, og representanter fra de seks lokale hovedbryggeriene leder an i toget.

Oktoberfest parade / etdrysskanel.comHer ser vi fanene til fem av seks: Hacker-Pschorr, Augustiner, Spaten, Hofbräu og Paulaner. Det sjette heter Löwenbräu, men det er skjult bak Augustiner, og jeg fikk ikke tatt noe bilde der alle seks syntes… Uansett er dette de gamle, lokale bryggeriene som får lov til å lage og servere det offisielle Oktoberfest-ølet! Det er en stor ære, så klart!

I begge paradene går det diverse korps som sørger for musikken, som selvfølgelig spiller marsjer og ompa, pluss en masse organisasjoner med tradisjonelt fokus, som sørger for stemningen. Det hele føles høytidelig og feststemt.

Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com

Denne gjengen i røde jakker er en ekstra eksklusiv gruppe, nemlig bøkkerlauget! En bøkker er en tønnemaker, en spesialisert håndverker som lager tønner til ølproduksjonen – og de spiller selvsagt en viktig rolle i Bayern, kanskje den viktigste ølregionen i verden. Det bayerske brygget står helt sentralt både i historien og i den moderne hverdagen, og disse bøkkerne har sin egen forening, sin egen uniform, sine egne musikkstykker og sin egen dans, Schäfflertanz, som de framfører hvert sjuende år (!). Vi var så heldige at 2026 var et sånt år, så vi fikk se en framføring på et torg i februar, og det var stas!

Det lages også vin i Bayern, og vinmakerne var også til stede, med glass i hånd!

Oktoberfest parade / etdrysskanel.comVi kan ikke glemme Schnaps heller, for det ville ingen i München finne på å gjøre – det er liksom den siste delen i den hellige treenigheten som utgjør den tyske drikkekulturen. Altså er produsentene representert i paraden, må vite! Jeg takker som regel pent nei til Schnaps, men jeg ville ikke takket nei til ei veske som den under, kanskje den kuleste jeg har sett?

Oktoberfest parade / etdrysskanel.comEi bayersk tønneveske er herved ei drømmeveske, haha!

Tilbake til ølet, som tross alt er det aller viktigste under Oktoberfest, og som altså brygges spesielt for anledningen. Til åpningen fraktes det fortsatt inn på festivalområdet på tradisjonelt vis, med hest og kjerre! Både hestene og kjerrene er naturligvis også pyntet etter alle kunstens regler.

Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com

Noen kjerrer ble også trukket for hånd – som denne, med den aller yngste paradedeltageren!

Oktoberfest parade / etdrysskanel.comMot slutten av paradene kommer det gjerne noen vogner som er mer som fester på hjul; her står og sitter det medlemmer av diverse foreninger som ikke nødvendigvis har drakter og utstyr som skal vises fram, men som bidrar med tilstedeværelse og godt humør.

Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com
Oktoberfest parade / etdrysskanel.com

Tenk å få sitte på med ei sånn vogn og bare smile, vinke og skåle? Jeg tipper det er lange ventelister for å få plass!

Jeg vet ikke hva disse festfolka har i glassene sine, men årets ferske festivalbrygg blir ikke tilgjengelig før klokka tolv på åpningsdagen. Det er borgermesteren i München som er ansvarlig for å tappe den aller første ølen, rett fra tønna, og da har de ivrigste besøkende allerede sittet i teltene og ventet i tre timer, siden festivalområdet åpnet klokka ni. Mange sikrer seg altså en plass først, og så spiser de frokost, og så er de klare for den første slurken så snart klokka har passert tolv og serveringen begynner.

Kanskje denne fyren hadde ansvar for å frakte den aller første tønna til Augustiner-teltet?

Oktoberfest parade / etdrysskanel.comParadene følger ei rute gjennom München sentrum og bort til plassen der festivalen foregår. Når opptogene er over, så følger de frammøtte som regel etter til festivalområdet. Mange har finstasen på blant tilskuerne også, og man slipper å lure på hvor man skal – det er bare følge etter alle de glade, fine folka.

Oktoberfest parade / etdrysskanel.comDet er gratis inngang på Oktoberfest, for dette arrangementet er ment å være samlende og tilgjengelig for alle. Det koster heller ikke noe å gå inn i ølteltene, så man kan fint bare rusle rundt og se seg om, ute og inne, uten å måtte betale noe som helst. Mange tar turen bare for å oppleve stemningen, ta seg en matbit, høre på livemusikk og treffe kjente. Det er altså ikke som om man må blakke seg eller drikke seg fra sans og samling under Oktoberfest! (Selv om noen – særlig turister – selvfølgelig går hardt inn for begge deler.) Utgangspunktet for feiringen var et kongelig bryllup, i 1810, mellom kronprins Ludwig og prinsesse Therese av Bayern. Hyggelig nok inviterte de hele folket til å bli med på bryllupsfesten – og den pågår altså fortsatt, hver eneste høst, mer enn 200 år etter. Da er det ikke så rart at folk pynter seg den dag i dag!

Oktoberfest / etdrysskanel.comDenne tilfeldige trioen måtte jeg rett og slett stoppe, sånn at jeg kunne spørre pent om jeg fikk ta et bilde av klærne deres. (På dette tidspunktet hadde jeg bodd i Tyskland i seks uker, så jeg gjorde mitt beste med min nesten-ikke-eksisterende tysk, og det gikk heldigvis greit.) Sola skinte så sterkt at kameraet mitt fikk litt problemer, men sånt kan man ikke klage på som nordmann… September er tross alt en ren sommermåned så langt sør på kontinentet. Ja, for Oktoberfest foregår hovedsakelig i september, noe som kan være litt forvirrende! Som navnet antyder, startet feiringen i oktober måned, og det nevnte kongelige bryllupet fant sted 12. oktober. Det var visst en gang i løpet av det første århundret at festen ble flyttet noen uker fram, nettopp fordi at man ville ha bedre og varmere vær. Da var navnet Oktoberfest allerede såpass godt etablert at de valgte å beholde det. I vår tid starter festivalen i september, og så varer den alltid til og med den første helga i oktober – og sånn sett er jo ikke navnet helt feil, det er bare litt misvisende, haha. Uansett, det varmere været fikk vi definitivt nyte godt av i fjor; det var 28 grader i skyggen i åpningshelga, og jeg tror knapt temperaturen bikket under 25 grader på de to ukene festivalen foregikk. Sommeren i München er fem måneder lang (mai, juni, juli, august og september), og jeg har aldri bodd noe sted med mer sol og varme!

Selve festivalområdet heter Theresienwiese, noe som betyr «Thereses eng», og stedet er altså oppkalt etter bruden. Etter å ha fulgt paraden dit, kunne man se nærmere på vognene, og mange benyttet anledningen til å stille seg opp og få tatt bilder.

Oktoberfest / etdrysskanel.comDe fine hestene kunne man også hilse på.

Oktoberfest / etdrysskanel.comEllers ventet en herlig blanding av gamle tradisjoner og moderne forlystelser. Kontrastene blir store, men det er litt av moroa!

Oktoberfest / etdrysskanel.com

Dette kommer vi tilbake til neste gang!

– – – – –
In other words: The first in a series of posts about Oktoberfest! There are two parades as part of the festival, and they give us a nice look at the traditions behind the celebrations.
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Geburtsdag

Hei og hå, nytt nivå! Det er herved level 39-versjonen av Synne som skriver!

Jeg hadde altså bursdag på fredag, og jeg koste meg skikkelig, så her kommer en oppsummering.

Geburtsdag / etdrysskanel.comDagen begynte med at Jonasflotte ga meg et ekstremt bayersk kort, hoho, hvor det sto at vi skal på jubileumsshow med Radioresepsjonen i september. For en fin gave! (Fy søren, tenk at det har gått 20 år siden de startet opp?) Dette blir gøy og nostalgisk, og jeg gleder meg allerede!

Noen husker kanskje fra forrige innlegg at jeg hadde lagt opp en real bursdagsplan i forkant, og den fulgte vi til punkt og prikke. Begge måtte jobbe og studere noen timer om formiddagen, men da det ble lunsjtid, dro vi på en liten utflukt.

Litt utenfor sentrum av München ligger byens aller eldste vertshus. Det er jo typisk at de skikkelig gamle stedene finnes ved tidligere hovedfartsårer, og dette ligger ved både en stor bilvei – som før var en kjerrevei, så klart – og en kanal. Kroa heter Gasthof Zum Alten Wirt og har vært i kontinuerlig drift siden 1417! (Minst, for i de eldste nedtegnelsene står det at nye drivere overtok i 1417, og siden de ikke helt vet når dørene egentlig åpnet, bruker de det eldste sikre årstallet.) Bygget er nyere, det er «bare» fra 1590, og det er klassisk og sjarmerende sett fra alle sider.

Geburtsdag / etdrysskanel.com
Geburtsdag / etdrysskanel.com
Geburtsdag / etdrysskanel.com

Jeg får knapt nok, haha!

Innendørs var det også fint, akkurat så trivelig og livlig som jeg hadde håpet – faktisk var det nesten helt fullt, så vi fikk ett av de to siste ledige bordene. Perfekt!

Geburtsdag / etdrysskanel.com
Geburtsdag / etdrysskanel.com

Jeg spurte mannen min om han kunne ta et bilde av meg, bursdagsblid som jeg var, og det kunne han.

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi bestilte mat, og ikke overraskende var det real bayersk husmannskost som sto på menyen. Jeg ville ha noe relativt lett, for vi skulle spise middag bare fem timer senere, så jeg bestilte en salat med grillet sopp. (Her er soppsesongen i gang allerede!) Salaten var selvfølgelig diiiiger, så jeg ble stappmett likevel og klarte ikke engang å spise opp, men det smakte strålende, så jeg var storfornøyd med valget uansett. Jonasflotte spiste fisk i hvit saus med løk og poteter, noe som heller ikke slår feil, og vi tok oss en øl til maten, for det hører med.

Geburtsdag / etdrysskanel.comDa vi var ferdige med lunsjen og klare for neste etappe, ruslet vi videre langs kanalen til neste stopp.

Det er ikke bare soppsesong i München nå, det er også Weinfest-sesong, så det pågår vinfestvaler rundt omkring. Ikke meg imot! Praktisk nok var det en som fant sted bare sju minutters gange fra vertshuset – sånn flaks! Vi gikk til vi hørte musikk og klirring, og så fant vi en gressplen med benker og stoler og telt, der folk i alle aldere startet helga med en skål under åpen himmel.

Geburtsdag / etdrysskanel.comDet er det beste bayerne vet, det å samles utendørs med noe godt i glasset, og det passer meg jo UTMERKET.

Selve skjenkelokalet var en gammel låve, og de hadde pyntet med lysslynger og blomster, og vi fant to viner som vi ville smake på.

Geburtsdag / etdrysskanel.comPlutselig stakk sola fram også! Som bestilt!

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi koste oss med hvert vårt duggfriske vinglass, og etterpå gikk rusleturen videre, for jeg hadde enda et stopp på ruta. Vi fortsatte langs kanalen i bare fem minutter til, og så kom vi til et slott! Hei, Schloss Blutenburg!

Geburtsdag / etdrysskanel.comJeg hadde sett bilder og lest at det fantes en Schlosschänke, altså at slottet hadde et eget serveringssted, så jeg sa at jeg gjerne ville sitte der en stund. Det var en ledig benk rett ved vannet, så vi kunne smake på et par lokale spesialiteter mens vi kikket på ender og overdimensjonerte karper som svømte rundt. Ganske så optimalt!

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi tok også en titt inne i borggården på slottet, men der foregikk det et bryllup, så vi brukte ikke så mye tid der. Skjønner godt at folk benytter anledningen til å gifte seg på slike steder! Tyskland har så mange fine slott, borger og fort, og hvis jeg kan legge turen innom, så gjør jeg det gjerne.

Utflukten var nå over, og vi satte kursen tilbake mot sentrum. Hjemme lå det nemlig ei passende flaske på kjøl!

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi gikk forresten via et bakeri på veien hjem fra bussen, for noe bakst hører også med, og årets bursdagskake ble en liten blåbærterte på deling.

Geburtsdag / etdrysskanel.comJeg hadde bestilt bord til oss klokka sju, på en taiwanesisk restaurant i nabolaget vårt. De åpnet i vinter, og vi spiste der tidlig i vår, og de hadde så god dim sum at jeg tenkte på bursdagsmiddagen min allerede da… Nå ble det edamame, dampede dumplings og stekte dumplings, akkurat som jeg hadde håpet på.

Geburtsdag / etdrysskanel.comVi fikk en liten overraskelse til dessert! Disse var søte på både den ene og den andre måten!

Geburtsdag / etdrysskanel.comEtter middag var klokka omtrent halv ni, og siden vi bare hadde tatt ett glass champagne i forkant, var det mer igjen i flaska. Resten av kvelden forløp rolig og bedagelig hjemme, med varmt sollys og noe tull på TV-en, og det var en helt perfekt avslutning etter en lang og begivenhetsrik ettermiddag og kveld.

Geburtsdag / etdrysskanel.comTakk for følget gjennom årets feiring! Hurra for meg!

– – – – –
In other words: My birthday was on Friday, and it looked like this! For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

A champagne button and a pilsner plan

Det går mest i tysk vin og øl for tida, naturlig nok, men iblant varierer vi med andre nasjonaliteter. I går drakk vi champagne som vi bestilte på festlig vis, og i helga drar vi til Plzeň i Tsjekkia, der ølstilen pils ble oppfunnet!

La oss begynne med sprudlevinen. Vi gikk ut for å spise denne mandagen, og hadde reservert bord på et stemningsfullt sted midt i byen, der noen av båsene er utstyrt med en helt spesiell knapp.

Champagne button / etdrysskanel.comJa, nettopp! Den virker og det hele! De kaller det en «Champagne-Klingel», for ringeklokke heter Klingel på tysk, og det er jo et nydelig ord – og så er det et nydelig konsept, ikke minst! Det ga meg STOR glede å trykke på den.

Champagne button / etdrysskanel.comDa hørte vi en munter ringelyd i lokalet, og så gikk det kanskje ti sekunder, og så sto det plutselig en servitør med ei flaske champagne ved bordet vårt. Det var bare å nikke og smile, og så helte hun opp, og så skålte vi.

Altså, en sånn knapp ønsker jeg meg i et framtidig hjem? Jeg tuller nesten ikke engang?

Jeg var svært fornøyd, som alltid med et glass champagne i hånda. Lyset i lokalet var veldig gult, men jeg slår til med et lite mobilbilde av meg selv likevel. Lyssettingen passet egentlig ganske bra, ettersom vi fikk såkalt gul enke (altså Veuve Clicquot) i glasset.

Champagne button / etdrysskanel.comDessuten passet det ekstra fint å kunne RINGe etter champagne når vi feiret forlovelsesdagen vår, hihi.

Champagne button / etdrysskanel.comNå har jeg hatt denne ringen på fingeren i sju år, og jeg blir fortsatt glad av å se på den. Maken til privilegert.

Knappen, champagnen og maten fungerte ypperlig, og jeg er glad for at vi hadde bestilt et bord i baren på Lux Hotel. Harry navn til tross, dette stedet er verdt et besøk!

Ja, og på snakk om besøk: Det blir altså en liten helgetur til Tsjekkia på oss. Vi drar lørdag morgen og kommer hjem søndag kveld. Utrolig kjekt å kunne ta toget til Plzeň på fire timer, og så bare betale for en brøkdel av turen, ettersom resten inngår i det landsdekkende månedskortet vårt. For to ølhunder blir det skikkelig stas å utforske og oppleve pilsens opphavssted! Ingen av oss har vært i denne byen før, vi har bare vært i Praha, og det var faktisk vår aller første utenlandsreise sammen. Nå er det straks 16 år siden! (Man kan jo lure på hvordan det går an, men det er helt sant.) Hvis noen sitter med Plzeň-tips, så kom gjerne med dem. Med mindre de lyder «test ulike varianter av den lokale, lett legendariske ølen», for det står ganske høyt på lista fra før, muaha.

Sommelieren i meg fryder seg for tida, om det ikke kommer tydelig fram. Det er mye glede i godt drikke, og det viktige er naturligvis ikke alkoholen, men smaken og hyggen. Jeg vet at den norske drikkekulturen (eller fraværet av den, som noen vil si) diskuteres en del i disse dager, og det er betimelig. Vi i bransjen sier gjerne at nordmenn med fordel kan drikke oftere, mindre og bedre. De gamle overbevisningene om at man ikke bør drikke til hverdags eller at man ikke bør drikke alene (‽), det er ren moralisme, og de virker mot sin hensikt. Det er åpenbart sunnere å ta ett glass med skikkelig vin på tirsdag, onsdag og torsdag enn å sette til livs ei hel flaske med noe billig for å bli full på fredag. Vi bør bruke pengene våre på mindre kvanta av høyere kvalitet, for skikkelige saker koser man seg med, slik at man drikker saktere og får større utbytte, og det kan heve både matopplevelsene og livskvaliteten i hverdagen. Selvfølgelig skal man drikke med måte, og det sier seg egentlig selv at kvalitet er bedre enn kvantitet, for det gjelder for så mangt her i livet. Dette er jo de fleste voksne og ansvarlige mennesker klar over, også i Norge. Skål, mine venner.

Jeg vet at mange synes februar er en lang måned, selv om den egentlig er ganske kort. Jeg sender litt ekstra energi til dem som trenger det, nå i innspurten, og håper at det vanker fine helgeplaner hos flere! Vi snakkes i mars!

– – – – –
In other words: We visited a bar with a button you press for quality bubbly, which I LOVED, and this weekend we’re headed to Plzeň in the Czeck Republic, which is where the pilsner beer originated. Cheers!
For an English version, please use the translation widget.

A trip to Regensburg in twenty photos

Bayern er en stor og spennende tysk region, og selv om München er hovedstaden, så er det mange andre byer man kan besøke. Vi tok toget til Regensburg og tilbragte en dag der, og sånn så den ut!

Regensburg / etdrysskanel.comLitt over tolv var vi på plass. Togturen tok halvannen time hver vei, og takket være DeutschlandTicket-godbiten som jeg fortalte om her, så kostet den oss ingenting. For en luksus!

Det første vi gjorde var å finne oss et bord i sola og spise utelunsj med utepils. Alltid den beste starten, vel?

Regensburg / etdrysskanel.comVi kunne til og med ta av oss jakkene. Dette var i november, og dermed en kjempebonus for to nordmenn!

Vi satt på et koselig torg, omgitt av hus i fine nyanser.

Regensburg / etdrysskanel.comDen kjente katedralen var heller ikke langt unna, så den tok vi en titt på etter lunsjen. Flotte, gamle kirkebygg går igjen i de tyske byene, og særlig i sør. (Katolsk tilhørighet + mye penger = overdådig arkitektur.) Her likte jeg kontrasten mellom den gotiske grandeuren og det gøyale turisttoget!

Regensburg / etdrysskanel.comSå gikk vi videre for å utforske gamlebyen, som står på UNESCOs verdensarvliste, og som byr på fargerike bygninger, brostein, fontener og skulpturer.

 

Regensburg / etdrysskanel.comJeg titter alltid inn i bakgårder når jeg kan, og blir ofte belønnet med ekstra hverdagssjarm.

Regensburg / etdrysskanel.comDe velstående familiene i Regensburg pleide visstnok å konkurrere i å bygge høyt, ettersom det var begrenset med plass i bykjernen. Jo høyere hus du hadde, jo rikere viste du de andre at du var.

Regensburg / etdrysskanel.com(Relativt høy fallosfaktor her, ja.)

En del bygg har også fine fasader med påmalte motiver, noe som er ganske typisk for Bayern. Her ser man den romerske inspirasjonen tydelig, ettersom Regensburg er en ordentlig gammel by.

Regensburg / etdrysskanel.comEtter en stund var vi rent slitne i nakken etter å ha sett på så mye fint, og da var det tid for kaffepause!

Regensburg / etdrysskanel.comEtterpå tuslet vi videre på måfå, for det er det beste jeg vet når vi er på et nytt sted.

Ser jeg mønstrede skodder og smale smug, så blir jeg alltid glad…

Regensburg / etdrysskanel.com

…og Regensburg bestemte seg for å høyne med livlige vimpler også!

Regensburg / etdrysskanel.com

Nesten uutholdelig sjarmerende, faktisk.

I utkanten av gamlebyen snublet vi innom noe som lignet en bakgård, og så viste det seg å være en ørliten del av et digert, gammelt kloster, bygget oppå romerske ruiner, med lag på lag av historie og slitt stein.

Regensburg / etdrysskanel.comJa, det fine høstløvet bidro også til stemningen!

Regensburg / etdrysskanel.comDette området var kjempesvært, og det inkluderte et slags fyrstepalass, noe som ble litt voldsomt for oss. Heldigvis hadde stedet også sitt eget bryggeri, Brauhaus am Schloss, og deeeet var akkurat passe.

Regensburg / etdrysskanel.comØlpause er jo nesten like viktig som kaffepause!

Etterpå var vi klare for mer, og det var bra, for mer fikk vi.

Regensburg / etdrysskanel.com(Nå får du nesten gi deg, Regensburg. Dette er på kanten av hva jeg orker.)

Det var på tide å oppsøke den mest berømte delen av byen, nemlig området rundt steinbrua over elva Danube. Brua stammer fra tidlig 1300-tall og gir fin utsikt til elvebredden på begge sider, og selv om det er ganske mange turister akkurat her, så hører det liksom med å se klassikerne med egne øyne.

Regensburg / etdrysskanel.com
Regensburg / etdrysskanel.com

Vi gikk fram og tilbake over elva, og det var mye å kikke på.

Etterhvert begynte det å skumre, og folk trakk vekk fra vannet og inn blant varmelampene.

Regensburg / etdrysskanel.com(Jeg lar meg stadig begeistre av slike kontinentale scener, forresten. Vi nordmenn forbinder ofte Tyskland med Kiel og Berlin og den nord-europeiske delen, føler jeg, men Bayern kjennes utpreget sør-europeisk, og det gir meg mye glede.)

For vår del var det blitt middagstid. Vi fant oss et italiensk sted i et gammelt lokale med tykke steinvegger og skjeve tregulv. Jeg bestilte risotto med sesongens sopp, og den var helt optimal!

Regensburg / etdrysskanel.comSånne sprø parmesanblonder kan man lage selv, vet dere, og det er både enkelt og godt!

Etter middagen hadde vi tid til å snoke litt i noen siste portrom og bakgårder, muaha.

Regensburg / etdrysskanel.comDet begynte å duskregne på veien tilbake til togstasjonen, men det gjorde ingenting. Vi var mette og glade, og vi var også veldig tilfredse med dagen vår i Regensburg.

Takk for turen!

– – – – –
In other words: In november we spent a day in Regensburg, another city in Bavaria, and we had a lovely time.
For an English version, please use the translation widget.

Neues Schloss Schleißheim

Husker dere dette innlegget, om våre relativt spartanske boligforhold her i München? Nå skal vi heeeelt over i den andre enden av spekteret!

Jonasflotte og jeg skulle bare hente noe gratis bestikk. Det var utgangspunktet for denne utflukten. Jeg skulle treffe ei dame og få overlevert en hel pose med kniver, gafler og skjeer. Hun trengte dem ikke, men det gjorde vi; delingsøkonomi i praksis, systemet fungerer. Vi sjekket hvor hun bodde, og det viste seg å være et godt stykke utenfor sentrum, i en forstad som heter Oberschleißheim. Det føltes rart å skulle sitte på banen i førti minutter og så snu på hælen, så vi sjekket på kartet om det lå noe annet i området. «Skulle du ha sett, de har visst et slott! La oss ta en tur innom når vi først er i nærheten.»

Nå håper jeg at dere er klare for en overdose med overdådighet, for dette stedet gir meg Versailles-vibber. Vi skjønte da vi kom ruslende at det var mye større og flottere enn vi hadde forventet, for bare utsiden var fin, men innsiden tok kaka.

Schloss / etdrysskanel.comDet var en fyr som het Max Emanuel, som regjerte i Bayern sent på 1600- og tidlig på 1700-tallet, som fikk oppført Neues Schloss Schleßheim. Han ville ha omgivelser som gjenspeilet egne bragder, så stormannsgalskapen er ganske tydelig rundt omkring i slottet… Han ville ikke bare ha tak over hodet, han ville ha plass til å invitere folk hjem, han ville ha et sted der den europeiske sosieten kunne samles. Mesteparten av byggingen foregikk mellom 1701 og 1726, og da hovedfløyen sto ferdig, så hadde Max Emanuel og hoffarkitektene hans gitt sørget for at gjestene skulle ha litt å kikke på mens de ruslet rundt og nippet til krystallglassene sine. Jeg tipper at en del hadde vondt i nakken etter innflyttingsfesten, for her trekkes blikket opp mot himlingen så snart man kommer inn.

Schloss / etdrysskanel.comMan kan jo nesten høre rasling i kjolestoff når man ser slike marmortrapper.

Schloss / etdrysskanel.comTakmaleriene og kunsten på veggene kjemper om oppmerksomheten.

Schloss / etdrysskanel.comDet er jaktscener, landskap, mytologiske og religiøse motiv og gode, gammeldagse skryteportrett om hverandre.

Schloss / etdrysskanel.comSlottet er diiiigert, så det er flere etasjer med rom på rom på rom, fra store forsamlingssaler til små kammers, med utsmykning absolutt overalt. More is more, tydeligvis.

Schloss / etdrysskanel.comMan har rosett og stukkatur i norske bygårder, og så har man sånt som dette.

Schloss / etdrysskanel.com
Schloss / etdrysskanel.com

Engler går ofte igjen i slik dekor, men jeg foretrekker disse. Er det drager? Jeg vil at det skal være drager!

Schloss / etdrysskanel.comOppe i andre etasje får man utsikt over den beskjedne lille hageflekken på baksiden.

Schloss / etdrysskanel.comMan ser ut gjennom buede vinduer som strekker seg nesten fra gulv til tak, og bare vinduspostene må ha tatt en evighet å dekorere.

Schloss / etdrysskanel.comLysekronene tar over jobben når dagslyset forsvinner, og de har gammelt, originalt glass, det ser man på den grålilla fargen.

Schloss / etdrysskanel.comDenne gallerisalen er ekstra berømt, for her henger det kunsverk fra en masse kjente kunstnere, omgitt av speil og gulldetaljer.

Schloss / etdrysskanel.com
Schloss / etdrysskanel.com

Det er så man blir stående og stirre.

Schloss / etdrysskanel.comFor oss som kommer fra et land hvor det ikke egentlig finnes noe lignende, er det nesten vanskelig å ta alt sammen inn over seg. Jeg veksler mellom å bli imponert og irritert, haha, for jeg er som kjent ikke spesielt opptatt av penger og statussymboler. INGEN burde ha så mye rikdom og makt at de kan lage seg noe sånt som dette, men når den situasjonen først var som den var, er det jo fint at resultatet står her og forbløffer oss den dag i dag, tre hundre år senere.

På soverommene er det ildsteder og himmelsenger, så klart, og interiør i litt ulike stiler, ettersom hva beboerne likte. Kult at de valgte sterke farger, synes jeg!

Schloss / etdrysskanel.com
Schloss / etdrysskanel.com

Bare håndverket i detaljene på ethvert møbel gjør at man blir rent sliten.

Schloss / etdrysskanel.comDekoren på skoddene og gulvene også, egentlig.

Schloss / etdrysskanel.com
Schloss / etdrysskanel.com

Kjempesvære veggtepper både varmer opp og pynter opp.

Schloss / etdrysskanel.comSom om veggene ikke er fine nok i seg selv; bare tapetstoffene må ha kostet en formue i sin tid.

Schloss / etdrysskanel.comI noen rom er det i stedet mosaikk som gjelder, og her og der gjør lokalpatriotismen seg gjeldende. Heia Bayern!

Schloss / etdrysskanel.com
Schloss / etdrysskanel.com

Andre rom igjen er rene bløtkaker laget av gips.

Schloss / etdrysskanel.comSelvfølgelig har slottet et eget kapell, forresten, og selvfølgelig er det også fullt av pynt og symbolikk.

Schloss / etdrysskanel.comI noen av de mindre rommene ser man dørene som tjenerskapet brukte, og de er tilpasset småkårsfolket i størrelsen. Noe annet skulle jo tatt seg ut.

Schloss / etdrysskanel.comHelt vanlige folk føler seg også ganske små i de største salene, med så stor takhøyde.

Schloss / etdrysskanel.comJeg likte disse søylene og takmaleriene spesielt godt, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.

Schloss / etdrysskanel.comDet er uansett noe oppløftende og inspirerende ved å være omgitt av så mye pent, gammelt, håndlaget og godt bevart, synes jeg. Etter en rundtur på dette slottet var vi helt tummelumske, og i det hele tatt er dette stedet noe av det drøyeste jeg har sett.

Schloss / etdrysskanel.comJeg kan ikke annet enn anbefale et besøk på Neues Schloss Schleißheim hvis man er i München og liker slike omgivelser! Jonasflotte og jeg fikk i hvert fall mye mer enn vi hadde forventet, og etterpå tok vi en rusletur i hagen, blant drøssevis av fontener, statuer og eksotiske planter. (Hageanlegget er for øvrig gratis å utforske, mens inngangsbilletten på slottet koster seks euro. Det var det virkelig verdt.)

Schloss / etdrysskanel.comMin favorittdel av hagen var nok egentlig slottets egne biergarten, haha! Selvsagt hadde de en sånn en, og selvsagt tok vi en øl der til slutt! Når man først oppdager et helt overveldende sted sånn halvveis på slump, er det fint å kunne skåle for det.

Så hentet vi vårt nye, brukte, helt kostnadsfrie bestikk, og så reiste vi hjem til vår lille, hyggelige, helt tilstrekkelige leilighet. Hverdagen vår er tross alt et eventyr for tida, selv om vi ikke bor i noe eventyrslott. Snipp, snapp og snute.

– – – – –
In other words: A look at one of the most astonishing palaces I’ve ever visited, which made me think of Versailles! We discovered this place almost by accident, and it was absolutely overwhelming.
For an English version, please use the translation widget.

Bahnwärter Thiel

De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg liker kontraster og variasjon. Det er så mye man kan sette pris på her i livet, og jeg ser ingen grunn til å begrense meg til én del av skalaen, hoho. Når jeg utforsker nye steder, vil jeg gjerne se flere sider av dem, og München er en mangefasettert by. Den byr på en fin blanding av store parker og travle torg, gamle praktbygg og stram etterkrigsarkitektur, brede avenyer og smale smug, tradisjonell utsmykning og moderne design. Samtidig er det slik at Bayern, den sørlige delen av Tyskland der München er regionshovedstad, stort sett har vært en ressurssterk landsdel. Her er historien preget av handel og adel og overskudd, liksom. Nå generaliserer jeg litt, så klart, men sammenlignet med andre deler av Tyskland, som har hatt sitt å stri med helt opp mot årtusenskiftet, så har dette som regel vært dette et velstående og fredelig område. (Det er også slik at resten av landet ser på München som litt snobbete, hoho.) Bayern var for øvrig et eget kongerike helt fram til 1949, så innbyggerne er liksom bayere først og tyskere etterpå, og her holder man fast ved en del dialektord, skikker og lover som ikke finnes ellers i landet. Vi har dermed funnet ut at hvis man skal sammenligne München med en norsk by, så må det bli Bergen.

Når alt dette er sagt, så finnes det selvfølgelig sider av München som bidrar til å utvide inntrykket! Denne byen er tross alt nesten tre ganger større enn Oslo, så her finner man omtrent alt. Nå tenkte jeg å ta dere med på en liten utflukt til et mer alternativt og sjarmrufsete strøk, som iblant kalles «Münchens Berlin». Velkommen til Bahnwärter Thiel!

Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.comBahnwärter Thiel ligger ved en nedlagt togstasjon og er oppkalt etter en kortroman fra 1888, skrevet av en fyr som het Gerhart Hauptmann. Tittelen betyr noe sånt som «sporvokter Thiel», for teksten handler om en mann som jobber langs jernbaneskinnene. Området oppleves i dag nesten som en liten landsby, en blanding av bofellesskap, kunstinstallasjon og kulturarena, med både scene, butikker og serveringssteder. (Jeg vet ikke hvor «offisielle» brakkeboligene er, men folk har postkasser, i hvert fall!) Her råder en bruk-det-du-har-innstilling og en kom-som-du-er-stemning som jeg liker veldig godt. Sånne steder gjør meg skikkelig nostalgisk, for de får meg til å savne Radio Nova, studentradioen der jeg var fast inventar i mange år!

Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.comLitt bortgjemt, litt overgrodd, litt uoversiktlig. Et resultat av gjenbruk, nytenkning, humor og trass, bygget opp av containere, paller, skrapmetall og gamle jernbanevogner. Her er det gøy å utforske kriker og kroker, om så bare for å knipse noen bilder… Her finnes det et eget surdeigsbakeri, og der sitter det barnefamilier og spiser lunsj. Her har de mørkerom, uteserveringer, bikuber, sykkelverksted og smie. I helgene arrangeres det loppermarked på dagtid og raves på kveldstid. Her er det plass til alle.

Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com
Bahnwärter Thiel / etdrysskanel.com

Skranglesjarm til tusen, spør du meg! Takk for at dere ville være med på besøk!

– – – – –
In other words: I like variation, and I think it’s fun to explore the different sides and subcultures that make up a city. Bahnwärter Thiel is a part of Munich that reminds me of my old student hangout, and I love the alternative, unpolished charm of places like this!
For an English version, please use the translation widget.