Our «minimoon» in Paris

Postet den 8. november 2022 av Synne Cinnamon

Det var en gang et nygift par som dro tilbake til en by de hadde savnet sårt i årevis.

Gjensynsgleden var stor, for paret hadde et spesielt forhold til denne byen, slik man får når den ene har bodd der i ett år, og den andre har besøkt den ene ti ganger i løpet av den tida. Nå var det seks år siden de hadde vært i byen sist, noe som er altfor lenge, og derfor føltes det ekstra godt å være tilbake. Byen viste seg fra sin beste side, med lav høstsol og mange varmegrader, og var like pen og klassisk som alltid.

Her må jeg nok bytte fra eventyrstemmen til min vanlige fortellerstemme, for dette blir et langt innlegg, hoho. Hvis du har lyst til å hente deg en kopp kaffe eller en sjokoladebit før du leser videre, så er dette et godt tidspunkt å gjøre det på.

Selv var jeg litt opptatt av champagne på akkurat denne turen. Jeg hadde ikke råd til det da jeg studerte her, men nå hadde jeg ikke bare litt mer å rutte med, jeg hadde også en fersk giftering på fingeren! Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville drikke champagne hver dag på mini-bryllupsreisen vår. Det er faktisk ikke for mye forlangt, muaha. Som sagt, så gjort! Santé!

Vi hadde ikke egentlig noen store planer for oppholdet, vi skulle hovedsakelig bare fylle tre dager med kos. Vi oppsøkte en del gamle favoritter, som denne spesielt godt bevarte bistroen i mitt gamle nabolag.

Jeg hadde naturligvis ei mental liste over steder jeg gjerne ville innom, og noen av dem var også helt nye for oss begge, for eksempel Samaritaine, som jeg nevnte her. Nå var tiden kommet for å ta en titt, og det var akkurat like flott som jeg hadde håpet! For et mesterverk av en bygning, og for en jobb de har gjort med å sette den i stand. Imponerende og inspirerende!

Dette varehuset ligger nede ved Seinen, i et område med mye trafikk og mange turister, som vi egentlig pleier å unngå. Nå var det jo en grunn til at vi var der, og så passet vi på å kjøpe Bethillon-is ute på den lille øya da vi først var i området!

Én kule med sjokoladeis og én med ananas- og basilikumsorbet, s’il vous plaît. Akkurat som i gamle dager. Akkurat like godt nå.

Ellers ruslet vi mest i de delene av byen som vi liker best, de som føles mer autentiske. Hverdagens Paris, liksom.

Paris er for øvrig en ypperlig by for glade geeks, vet dere. Vi brukte en hel formiddag på å kikke i spillsjapper! Dataspill står så sterkt i den franske kulturen, og det er så kult!

Dessuten finnes det pikselkunst overalt i bybildet.

Tegneseriene står også svært høyt i kurs i Frankrike, og vi fant en kafé der menyene var utkledd som seriealbum!

Geeks er gjerne glade i bibliotek, og jeg hadde lest at en del av nasjonalbiblioteket nylig var blitt pusset opp og gjenåpnet, så ditt gikk vi. La Salle Ovale var helt overveldende flott!

Her var forresten også en hel vegg viet tegneserier, for i Frankrike er det liksom sidestilt med annen litteratur, noe jeg liker veldig godt. Både voksne og barn satt rundt omkring med serier i hendene, og jeg lot meg inspirere! (Visste dere forresten at originalnavnet på smurfene er schtroumpfs? Kanskje tidenes mest tullete franske ord, haha!)

Etter bibliotekbesøket stakk vi innom Galerie Vivienne, som utgjør en fredelig og fin lomme i dette strøket.

Vi brukte metroen en del, men vi brukte føttene aller mest, for Paris er så godt egnet for spankulering. Hvis man trenger påfyll underveis på en lang gåtur, så kan man for eksempel kjøpe stekte kastanjer som proviant!

Dette var også noe jeg hadde på lista for turen, for jeg synes det er så godt, og i Paris selges disse på gata året rundt. Skulle gjerne hatt tilgang på dem her hjemme også!

Det var optimale forhold, og mer sensommer enn høst, selv om dette var i slutten av oktober. Trærne var omtrent like deler gule og grønne, og bladene lå som konfetti på byens mange torg.

Når vi følte for å hvile beina, så slo vi oss ned og tok en kaffe, en kakebit eller et glass på en uteservering. Det gjelder å finne ferierytmen, hoho!

Ja, apropos bobler… Ettersom vi var i byen for å feire, hadde vi lyst til å koste på oss en bedre middag på et stilig spiseri. Sånt hadde jeg heller aldri penger til som fattig utenlandsstudent! Jeg kjente at jeg helst ville finne et pent sted, at jeg ville sitte i vakre omgivelser, og bestilte bord til oss på en restaurant som faktisk heter Beefbar! Som navnet antyder, har de biff som spesialitet, men de har også fiskeretter og grønn mat på menyen. (Heldigvis.) Grunnen til at jeg ville spise her, er at den ene delen av lokalet er et slags atrium i art nouveau-stil, som sto ferdig i 1898. I dag er rommet berømt, men det var en godt bevart hemmelighet i 40 år. Det ble nemlig murt igjen under andre verdenskrig, for at nazistene ikke skulle finne og ødelegge det, og ikke bare ble det gjemt, det ble også glemt! Først på åttitallet gjenoppdaget noen denne perlen, og nå er arkitekturen og utsmykningene fredet, og man kan sitte i disse helt spesielle omgivelsene og nyte et bedre måltid. (Med champagne til, så klart.) Magnifique!

Lysforholdene var helt håpløse, men det er også det eneste jeg har å utsette på denne restaurantopplevelsen. Anbefales! (Billig var det ikke, men det kostet mindre enn en tilsvarende middag hadde gjort i Norge, og dessuten lå stedet i et ganske overfladisk strøk.) Vi hygget oss veldig, vi skålte for oss selv og hadde pyntet oss til kvelds, og det hadde la grande dame en fer også gjort.

Etterpå dro tilbake til vår egen kant av byen, og tok en øl på en litt sliten bar. Sånn skal det være!

Det er forresten fortsatt 11e arrondissement som er hjemme, i fall noen lurer. Godt å få det bekreftet!

I dette området, rundt Bastille, fant vi oss et nytt sted å spise vår petit déjeuner hver morgen.

Denne frokosten var en ekstra god start på dagen!

På uteserveringen her, rett utenfor vinduet vi satt ved, sto det en fyr og solgte ferske østers fra noen grønne plastdunker. Et rart syn for oss, men en helt ordinær greie for pariserne. Det blir litt som å se diverse folk gå eller sykle med baguetter på gata – de gjør jo faktisk det, hele tida, det er en stereotypi og en klisjé med god grunn, fordi det tross alt er noe helt dagligdags i denne byen. Det er jo de små tingene man savner; lukta av bakst om morgenen, lyden av metroen, melodien i det franske språket (som jeg heldigvis fortsatt behersker relativt godt), utvalget i dagligvarebutikken, de fargesterke vindusskoddene, smaken av en café crème. Det sistnevnte ante jeg ikke hvor mye jeg hadde savnet før jeg plutselig satt med tårer i øynene da jeg tok den første slurken. Et emosjonelt og veldig fint øyeblikk.

Paris er bare så… Paris!

Lenge leve rufsesjarmen!

Vi tok også en tur tilbake til området jeg studerte i, det såkalte Latinerkvarteret i 5e arrondissement, og her hadde vi avtalt å møte to av mine tidligere studiekamerater. Vi delte ei flaske rosa vin på ei uterservering, for det skulle liksom bare mangle når det var seks år siden sist vi så hverandre. Skål, folkens!

Merci, mes amis! Det får ikke bli seks år til neste gang!

Så enkelt kan det gjøres, når man har savnet en viss by siden før en viss pandemi. Vår ordentlige bryllupsreise må vente litt, men dette var et ypperlig lite avbrekk etter noen veldig intense måneder, og det var så godt å være tilbake i kjente og kjære omgivelser.

Snipp, snapp, snute, så var «minimoon»-eventyret ute.

– – – – –
In other words: A little look at our minimoon. It felt so good to be back in the City of Lights, ten years after I moved there for a year, and six years after we were there together last. For an English version, please use the translation widget!

Ça fait six ans

Postet den 20. oktober 2022 av Synne Cinnamon

Dette bildet ble tatt for seks år siden, sist jeg var i Paris.

Det var sommeren 2016, og Jonasflotte og jeg bodde i London på det tidspunktet. Vi tok Eurostar-toget under kanalen for å være gjester i et bryllup på landsbygda i Frankrike, og det ble én natt i Lysets by på hver side av feiringen, liksom. Den siste dagen så vi faktisk innspurten i Tour de France fra en balkong ut mot målstreken på Rue de Rivoli! Man vet aldri hvor man havner her i livet.

Seks år er for lenge, og savnet har vært veldig stort til tider, særlig gjennom pandemien. Det er noe unaturlig ved å ikke kunne reise tilbake til et sted man har bodd, og noe desto mer naturlig ved å endelig skulle tilbake. Snart er det tid for et gledelig gjensyn!

Klimakvoter er kjøpt, så klart, og etterhvert skal kofferten pakkes, og så skal vi bare kose oss. Jeg gleder meg til å oppsøke diverse gamle favoritter, pluss oppdage nye. Jeg ser fram til å rusle gatelangs på måfå, spise sitronterte, treffe venner som fortsatt bor der, drikke vin og kjøpe dinokjeks på Monoprix. Smått og stort og kjent og kjært.

Denne høsten er det faktisk ti år siden jeg flyttet til Paris. Nå tar jeg altså en tur hjem igjen, arm i arm med min nye ektemann, til byen som betyr så mye for oss begge. Au revoir!

– – – – –
In other words: This was taken six years ago, the last time I was in Paris. I’ve missed it, and I’m finally going home again!

A little trip, a cute cat and a fun party – and how to eat burgers like a lady

Postet den 17. august 2022 av Synne Cinnamon

Tenk at vi begynner å bli så voksne at folk kjøper seg hus, da. Ikke bare leiligheter, og ikke bare rekkehus, men eneboliger! Det er alltid stas å besøke venner etter at de har flyttet, og ekstra stas er det kanskje når det er et hus de har flyttet inn i. I juli tok vi toget ut av Tigerstaden for å besøke et vennepar av oss, som nå bor i Skien.

Det var fine sommerforhold, og selv om jeg stort sett leste på togturen, er jeg glad jeg tittet opp iblant. Rett utenfor Tønsberg så vi et rådyr!

(Ti minutter lenger sør ligger det for øvrig en hjortefarm rett ved toglinja, så der så vi flere, men det er noe annet med dyr som er ville!)

Det var buss for tog underveis, selvfølgelig, så turen tok nesten fire timer i stedet for drøyt to, men det la ingen videre demper på stemningen. Det å være i transit, og særlig sammen med Jonasflotte, er tross alt noe av det beste jeg vet.

Så kom vi fram til Skien! Våre venner har kjøpt seg et hus i den triveligste delen av byen, området som heter Snipetorp.

Her er det brosteinsbelagte gater, bratte skråninger og eldgamle trehus. Vår venners nye krypinn er ikke noe unntak – huset deres er fra midten av 1700-tallet! Det har naturlig nok blitt modernisert en del i årenes løp, men det er fullt av fine detaljer, sjel og sjarm. Kjøkkenet deres er GRØNT <3

Vi er en del folk her i verden som vet at hus er synonymt med katt. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg selv bor i hus og kan ha katt igjen. Det tok ikke lang tid før våre venner skaffet seg en firbeint følgesvenn. Hils på Pippi!

Såååååå fiiiiiin.

Det var behagelig sommervær, så vi ble med Pippi ut i hagen. Fra sitteplassen øverst har man denne utsikten.

For en luksus!

I hagen vokser det også alskens blomster, og dessuten er det en masse vinranker som slynger seg rundt. I juli var druene ørsmå og irrgrønne!

Markjordbærene på bakken var både røde og hvite – her lærte jeg altså at det finnes en hvit variant!

Venner og vin og sommerkvelder… Bedre blir det ikke.

Etter å ha ladet opp med bobler og et lite glass hjemmelaget likør, var vi klare for å ta fatt på lørdagskvelden!

Vi er også en del folk her i verden som vet at hus er synonymt med hagefest. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg selv bor i hus og kan ha hagefest igjen. (Sist var da jeg fylte 30!) Noen benytter seg av denne muligheten hvert år, og vi fikk være med på venners venners bursdagsfest!

Ja til svømmebasseng med flamingo og baljer med vannpistoler blant drikkevarene. Supersommerlig!

Skien / etdrysskanel.com

Jeg hadde skaffet en favoritt på flaske, som passet godt for anledningen.

Middag ble det også, for vi hadde med oss grillmat. Har dere noen gang lurt på hvordan man spiser burger med hendene uten å søle på vintagekjolen sin?

Sånn.

Very ladylike indeed. Takk til Jonasflotte for forevigelsen.

Det ble en ordentlig hyggelig aften, med nye og gamle kjente. Noen spilte kubb, noen danset, noen spanderte shots som smakte smurfedrops og inneholdt glitter. Det jeg kanskje kommer til å huske best, er at det oppsto et aldri så lite dansegulv i gata utenfor huset i løpet av kvelden. Vi hadde nemlig blitt utfordret av noen andre venner til å arrangere en flash mob (!), og det gjorde vi. Vi allierte oss med DJ-en og dro med oss flest mulig festdeltagere på fjaset vårt, og plutselig var vi 30 stykker som slo oss løs midt i veien, hahahuff. Det var akkurat passe spontant og skranglete, og jeg tror alle deltagerne sitter igjen med et morsomt minne! (Ja, det ble filmet. Nei, dere får aldri se.)

Vi overnattet hos vennene våre, noe som alltid er intenst koselig, og dagen etter tok vi en liten rusletur i nabolaget. Rett i nærheten ligger både Brekkeparken og kolonihagen!

Kolonihager er alltid verdt å utforske. (Vi har tross alt en her i vårt eget nabolag i Oslo, som jeg har delt en liten bildeserie fra her, og som vi besøker flittig gjennom hele sesongen.) Denne var også veldig sjarmerende.

Takk som byr! Sukkererter er supergodt!

Ved lunsjtider kom faktisk et felles vennepar innom på besøk, så vi drakk kaffe og spiste is sammen, hele hurven. (Det var ekstra fint å treffe mange av vennene våre i løpet av årets sommerferie, for noen hadde vi ikke sett siden før pandemien. Neste gang vi sees er i bryllupet vårt, iiiih!) Deretter fikk vi skyss til stasjonen og tok toget hjem, etter et skikkelig fint og sommerlig døgn i Skien.

– – – – –
In other words: A trip to Skien, a few hours south of Oslo, to visit our friends who have bought a house there! We went to a summer party, I ate burgers like a real lady, and the next day we visited an allotment garden. For an English version, please use the translation widget.

The Monopoly pub crawl

Postet den 17. juni 2022 av Synne Cinnamon

Blant vårens høydepunkter var pub-til-pub-runden vi dro til London for å være med på. Vår venn Paul skulle feire bursdagen sin, og hadde måttet utsette på grunn av pandemien, og da vi fant ut at den nye datoen i mai faktisk passet for oss, bestemte vi oss for å reise ned og overraske ham! Resten av turen ble presentert her, og nå er det på tide å se nærmere på The Monopoly Pub Crawl.

Poenget er altså å følge ruta på Monopol-brettet, og besøke puber som ligger på de ulike feltene som er nevnt, og så kler man seg ut som noe som finnes i spillet. I vårt tilfelle måtte kostymene få plass i kofferten, så det ble fangevokter og fange, for da kunne vi bruke klær og tilbehør vi allerede hadde. Jeg hadde skjorte med krage, lue og fløyte, og fangen var iført striper og fangenummer, og hadde dessuten med seg en hjemmelaget ball and chain, hoho.

Det engelske monopolbrettet har 26 felt som er steder. Paul var fornuftig nok til å tenke at 26 puber ville bli litt i overkant, men halvparten, altså 13 puber, var et ypperlig antall. Vi hadde satt av hele dagen, som seg hør og bør, og starten gikk på den første puben allerede klokka 10.00. Jonasflotte og jeg spiste en god frokost på hotellet og bega oss ut i byen tidlig lørdag morgen, klare til dyst og fest!

Vi dro ned til Elephant & Castle, der den første puben lå. Vi lusket rundt bak hjørner og inne på kafeer for ikke å bli sett, og ventet utenfor til vi var sikre på at bursdagsbarnet var på plass. Så sørget vi for at kostymene våre satt som de skulle, og så bare spankulerte vi inn på puben med store smil, og ansiktsuttrykket til Paul… Altså, jeg klarer ikke tenke på det uten å le, og jeg kommer til å huske det så lenge jeg lever. Det at vi plutselig var der, helt ut av det blå, at vi hadde kommet fra et annet land for å være med, som en overraskelse, det gjorde ham stum og rent rørt. Jeg var skjelven og tårøygd selv også, mens vi delte ut klemmer og forklarte hvordan vi hadde planlagt det, hvem som hadde visst det, hvor vanskelig det hadde vært å ikke røpe noe. Overraskelsen var så vellykket, og stemningen var satt fra start!

Paul er herremannen med løsbart (utkkledd som selveste Monopol-mannen!) i enden av bordet. Selv om dette bildet er tatt etter at alle hadde slått seg ned og bestilt drikke, synes jeg litt av vantroen fortsatt sitter igjen i ansiktet hans, hihi.

Vi var ni stykker fra start, som tiltrakk oss en del oppmerksomhet fra folk rundt oss. Vi var selvfølgelig ikke de eneste som startet dagen på en pub klokka ti, det er tross alt England det er snakk om, men de flestes kostymer var ganske påfallende, og dessuten er konseptet godt kjent der borte. Mange kastet ett blikk på gjengen vår og ropte «Monopoly Pub Crawl!«, og en del del folk kom bort for å snakke og skåle med oss underveis. Morsomt!

På pub nummer to var vi allerede i gang med oppgavene. Paul pleier å gi oss utfordringer underveis, og her var det quiz.

To og to svarte på spørsmål, og det tapende paret ble lenket sammen som straff! Turen til tredje pub foregikk i håndjern for Jay og Sophie.

Vel fremme fikk de friheten sin tilbake, mens Bow Street og Vine Street, også kjent som Louise og Tienne, fulgte nøye med.

La oss ta en nærmere titt på disse damene, for Louise hadde brukt timevis på å lime en masse sløyfer til alt hun hadde på seg, og Tienne var en vandrende vinranke.

En annen straff kom i form av stempler, som man ser på hånda til Tienne. Det var så mange gøyale detaljer i omløp!

For ikke å snakke om monopolsedler… Vi la igjen driks overalt, høhø.

Her var vi allerede på pub nummer fire, hvor Jonasflotte og jeg måtte spille Alias mot to andre. Vi vant, så vi slapp straff, men det skulle ikke vare så lenge for min del…

Det var en skikkelig fin vårdag i London, med oppunder 20 grader. Perfekte forhold for å rusle gatelangs med en gjeng venner!

Her var det Louise og Mitch (utkledd som en fur som ikke er så glad i utkledning) som hadde håndjern, tror jeg.

Noen transportetapper var riktignok såpass lange at vi tok buss…

…eller t-bane. Mind the gap – and the gang on a pub crawl.

Noen puber var små, trange og tradisjonelle…

…og noen mer romslige, lyse og moderne…

…og noen aldeles overdådige.

Min favoritt er riktignok den som ligger delvis under bakken, den som er blant byens aller eldste, nemlig Ye Olde Chesire Cheese!

Lykken er en stout fra Samuel Smith nede i «fangekjelleren» her, hihi. Det ser man vel på dette mobilbildet av meg.

Hei og skål fra fangevokteren, som også kunne vært en togkonduktør, og som koste seg så veldig denne dagen!

Vi spiste både lunsj og middag underveis, og dessuten hadde Jonasflotte og jeg tatt med Kvikk-Lunsj fra Norge, for vennene våre kjenner den etter å ha vært her på besøk.

På et tidspunkt dro også verten oss med inn i et smug, og trakk fram en flaske Sambuca fra sekken, og så tok vi en liten shot. Alternativ proviant!

Det kom til flere i løpet av runden, som også hadde kledd seg for anledningen.

Oppgavene ble stadig mer tullete, og da Louise og jeg måtte løpe stafett mot to andre, ble det håndjern på oss etterpå.

(Heldigvis fikk vi gå på toalettet før vi ble lenket sammen, så det gikk helt greit!)

Vi beveget oss på kryss i tvers i byen hele dagen. Blant annet gjennom Covent Garden, i full jubileumsdrakt…

…og gjennom Carnaby, da det begynte å mørkne.

De mer hardbarkede bestilte drinker og shots utover kvelden, og mange fikk straffestempler på hender og armer – og etterhvert i ansiktet, selvfølgelig. (Her ser man også litt av t-skjorta til Emma, med brettet på!)

Gjennom takvinduet på den siste puben kom det ikke noe dagslys i det hele tatt. Klokka nærmet seg elleve, og vi hadde vært på tur i 13 timer, og besøkt 13 puber. Perfekt!

Den hjemmelagde lenkekula, laget av en liten badeball og en stor mengde gaffateip, hadde holdt ut hele dagen.

Akkurat som oss! Trikset er å ikke drikke hele pints på hvert sted, men veksle med små øl, og å ikke bare velge pils med mye kullsyre. Da blir man hverken for full eller for stinn, og når man i tillegg er i bevegelse hele veien, og spiser godt flere ganger på turen, er det mer enn overkommelig for de fleste. Nesten alle var med hele dagen, og vi var i god form og kjempehumør da vi nådde målstreken!

Bedre kunne ikke lørdagen vært på noen måte. Jeg synes et pub crawl er en så herlig greie, for man blir enda bedre kjent med byen man er i, og siden man tilbringer en hel dag sammen, får man god tid til å prate med alle. Jeg ser fram til å kunne fortsette å arrangere pub-til-pub her i Oslo også! Foreløpig har vi tatt fem runder, men den sjette satte pandemien en effektiv stopper for, og nå har vi bryllupsplanlegging å tenke på. (Det ligger ganske mye arbeid bak en slik dag, så jeg har ikke kapasitet til å holde på med begge deler, haha.) Vi har riktignok flere venner og bekjente som har etterspurt neste runde, så til høsten, etter bryllupet, tar vi opp tråden! Jeg gleder meg allerede!

– – – – –
In other words: The Monopoly Pub Crawl in London was definitely a hightlight of this spring! We showed up as a birthday surprise for our friend Paul, who planned the event, and spent an entire Saturday in great company and lovely weather, going to 13 pubs. I had the very best time!
For an English version, please use the translation widget!

Our little trip home to London town

Postet den 29. mai 2022 av Synne Cinnamon

Vekkerklokka ringte 03.30, noe som egentlig burde vært forbudt ved lov, men grunnen var den beste i verden: Vi skulle reise til London! Vi fikk i oss litt mat og kaffe, på oss noen filler og med oss en koffert, og en time senere satte vi oss på flybussen.

Det føltes så uvant å være på Gardermoen igjen, haha! Jeg følte meg helt ute av trening. Hvordan var det nå igjen med disse posene gjennom sikkerhetskontrollen? Man må tømme vannflaska først, sant? Vi fant ut av alt sammen etterhvert. Lille My var klar for eventyr, hun også.

Tenk at vi skulle ut og fly! Jeg tror ikke jeg har vært så spent før en utenlandstur siden jeg gikk på barneskolen, fordi det var så lenge siden sist. Jeg turte ikke tro det var sant før vi faktisk gikk ombord i flyet!

Sant var det. Etter en rask og behagelig flyvning, der jeg faktisk klarte å sove litt etter ei kriminelt kort natt, åpenbarte England seg under oss som et grønt teppe.

Så tok vi toget inn til sentrum og sjekket inn på hotellet i Bloomsbury, og antrekket mitt sto godt til tapeten i den lille salongen, og jeg var så glad for å være tilbake i min evige yndlingsby!

Vi hadde hele fredagen foran oss. Det regnet litt i begynnelsen av oppholdet vårt, men det var nesten bare passende. Vi ruslet litt i Bloomsbury og Fitzrovia, vi tok ut noen kontanter (de har fått nye sedler!) og kjøpte oss en kaffe, og kviknet til i takt med at byen våknet rundt oss.

Så tok vi tuben noen stopp nordover, til den delen av byen vi pleide å bo i, og gikk rundt i gamle trakter. (Se, bakeriet er der fortsatt! Husker du den kvelden vi tilbragte på den puben, før vi fant den rundt hjørnet? Å, her har de den beste indiske maten… På denne butikken kjøpte vi det håpløse bestikket vårt!) Da det ble tid for lunsj, satte vi stø kurs for det som pleide å være stampuben vår, nemlig The Greyhound!

Puben hadde fått nye eiere og blitt pusset opp siden sist, men det var veldig godt å være tilbake der! NOEN felte kanskje noen små tårer da hun ENDELIG kunne drikke ekte ale igjen…

…og så ble det pub grub, som smakte fortreffelig.

Etter lunsj dro vi videre til Hampstead, en annen bydel vi er glade i, for å rusle litt mer. På dette tidspunktet hadde skyene begynt å trekke seg tilbake. Vi gikk alle de fineste gatene og gledet oss over de sjarmerende detaljene i bybildet.

Vi stakk også innom en annen favorittpub, The Holly Bush, og tok en pint ved vårt foretrukne bord under takvinduet.

Innen vi var tilbake i Bloomsbury-området, hadde det tørket helt opp, og det var grønt og luktet godt overalt, og omgivelsene var så klassisk London at jeg fikk helt åndenød.

Vi la inn et lite besøk på vinbaren Noble Rot, som er verdenskjent, og som utgir et magasin som er medlemsbladet i Norsk vinkelnerforening. Med andre ord leser jeg alle utgavene, og det er stas å kunne ta et glass her når man har mulighet.

Fransk hvitvin og engelske bobler på deling, takk!

Da det begynte å mørkne, kjente vi at vi hadde problemer med å holde øynene åpne, haha. Vi gikk tilbake til hotellet, kjøpte med oss litt mat på veien, spiste i hotellsenga (med britisk lineær-TV på!) og tok kvelden. Vi skulle nemlig tidlig opp neste morgen, og være i farta hele dagen, så vi trengte litt tid på lading!

Lørdagen var det bursdagsfeiring i form av pub crawl, med Monopol-tema, og det ble en aldeles ypperlig affære som får sitt eget innlegg etterhvert. Det var fri flyt av monopolpenger, ordspill og godt drikke hele dagen, og alle storkoste seg fra morgen til kveld.

På søndag viste byen seg fra sin beste side! Vi viet formiddagen til mer rusling, for det er tross alt noe av det beste man kan gjøre i en by man er glad i, sammen med en fyr man er glad i.

Strålende sol og vaiende vimpler i Seven Dials! Byen var pyntet til fest i forbindelse med dronningens forestående Platinum Jubilee!

Aller tydeligst var det langs paradegaten The Mall, hvor flaggene hang tett i tett, og gjerder og tribuner allerede var på plass.

(Selve jubileumsfeiringen er den første helga i juni, så på dette tidspunktet var det to uker igjen.)

Vi spiste is i sola, og is var det også på Trafalgar Square, da vi beveget oss i retning West End.

Vi skulle nemlig møte vennene våre igjen til lunsj. Noen var litt matte i lakken etter gårsdagen, men de fleste hadde det helt greit, hoho. Jeg glemte helt å ta bilder, både av kaféen på Picturehouse Central og av den gode maten vi spiste, sikkert fordi vi var så opptatt med å bable om dagen før, og med å planlegge neste gang vi sees, i forbindelse med bryllupet vårt til høsten. Seks stykker herfra har allerede sagt at de kommer, noe som gjør meg veldig varm om hjertet!

Etter å ha gitt mange store klemmer og sagt «See you in September!» til våre kjære venner, gikk vi inn på The Adelphi Theatre. Der var foajéen og barene pyntet med åttitallsestetikk, vitenskapelige beregninger og gode sitat.

Noen har kaaanskje allerede skjønt hva som var grunnen til at vi var der? Vi skulle se Back to the Future – The Musical!

Fy søren, den var så bra! Jeg lo og gråt og trampeklappet om hverandre. Det var helt åpenbart at musikalen var laget med stor kjærlighet for filmen, og skuespillerne var så flinke og passet så godt i rollene, og spesialeffektene var helt rå, og vi koste oss skikkelig! (Tusen takk for tipset, Tienne!)

Etter musikalen var det fint å kunne strekke litt på beina igjen. I løpet av forestillingen hadde det skyet til, men jeg fikk fanget litt kveldssol i et trivelig smug.

Vi følte for litt frisk luft og bevegelse etter å ha sittet i mørket i teatersalen, så vi gikk ned til Themsen for å kjenne vinden i håret – og for å beundre Big Ben, som endelig ble avduket etter den årelange renoveringen tidligere i år, og som nå er ekstra flott.

Vi passerte mange fine fasader hele tida. Tenk å bo her, for eksempel!

Så trakk vi opp igjen til Soho…

…for å spise søndagsmiddagen vår på La Porchetta Pollo, et yndlingssted. Vi fikk bord i vinduet og bestilte hver vår cortado, hver vår lille øl og hver vår pastarett, og takket ja til enorme menger parmesan på toppen. Helt perfekt!

Etter middag siktet vi mot hotellet igjen, for vi tok kvelden relativt tidlig denne dagen også, og var veldig fornøyde med at vi ikke skulle fly hjem før dagen etter. Vi tenkte altså på den framtidige versjonen av oss selv da vi bestilte flybillettene, og her var nåtidsversjonen veldig tilfreds med det.

Så var det mandag, og vi vinket farvel til den klassiske London-utsikten fra hotellrommet vårt.

Vi hadde noen timer til rådighet denne dagen også, før vi skulle fly tilbake til Norge om ettermiddagen. Vi dro til Covent Garden igjen, for der er det mange vintagebutikker jeg liker å kikke i (og mange fine fasader man kan beundre).

Noen filmet i området, så det var sperringer i gatene her og der, og en masse varebiler og kamerafolk i omløp. Typisk London!

Jeg stakk en tur innom House of Spells, hihi, for jeg hadde lyst på et par øredobber, men de var dessverre utsolgt. Gøy med en liten kikk uansett, da!

(Hvor rart er det å ønske seg tryllestav til bursdagen sin når man snart fyller 35, forresten? Spør for en venn.)

Til slutt var det tid for å kjøpe seg litt lunsj til togturen og ta farvel med de fine gatene i den aller beste byen.

Vi dro tilbake til flyplassen, der de hadde store problemer i sikkerhetskontrollen, noe som førte til ekstremt lange køer og store forsinkelser. Vi var ute i god tid, så vi rakk flyet vårt, men det var faktisk bare såvidt! Da var det fint å kunne tenke at om det ikke gikk, så kunne vi bare ta en pint og utsette avskjeden litt, for noen ekstra timer i England er tross alt aldri å forakte. Det var så intenst godt å være tilbake, å være hjemme, i vårt aller kjæreste London etter så lang tid. Jonasflotte og jeg var sååå fornøyde med hele turen, og jeg har gått rundt med en stor, varm ball av takknemlighet i magen hele uka.

De aller siste monopolpengene fant vi først da vi pakket ut av kofferten i Oslo på mandag kveld, haha!

– – – – –
In other words: A look at our trip to London! (The Monopoly pub crawl, the main event, will get its own post soon.) For an English version, please use the translation widget.

There and back again

Postet den 24. mai 2022 av Synne Cinnamon

Altså, jeg kan knapt ikke tro det selv, men siden sist har vi vært i London. I selveste, kjæreste LONDON. På en hemmelig tur, et overraskelsesbesøk, som vi ikke fortalte om til noen andre enn nærmeste familie. Vi troppet opp sånn helt uten videre når en god venn skulle feire bursdagen sin, og ansiktsuttrykket hans kommer jeg aldri til å glemme. Vi tilbragte tre hele dager i en by vi har savnet, sammen med folk vi har savnet, og jeg har nesten ikke ord for hvor godt det var. Det føltes både helt ekstraordinært og helt ordinært på samme tid, liksom, for det er jo noe aldeles spesielt ved å komme tilbake til et sted der man har bodd. Jeg kjenner i hvert fall at jeg hører til der, uansett hvor lang tid som har gått. Jonasflotte og jeg var endelig på reise sammen igjen, vi var utenlands for første gang siden før pandemien, det var over tre år siden sist vi forlot Norge, og selvfølgelig gikk den aller første turen hjem til London <3

Vi dro på fredag og kom tilbake til Oslo i går kveld, og denne uka blir så rar, for dette føles som en mandag i stedet for en tirsdag, og så er det fridag på torsdag i tillegg? Jeg tror jeg bare får bruke litt tid på å finne rytmen igjen, hihi, og på å fordøye alle inntrykkene fra turen. Jeg er helt varm fordi jeg føler meg så heldig, og jeg ville bare dele gleden med dere, og si at jeg ser fram til å dele bilder i tillegg. Fortsatt god uke til alle!

– – – – –
In other words: I can hardly believe it myself, but since last time we’ve been in London, on a secret trip, as a surprise! I’m looking forward to sharing more soon! For an English version, please use the translation widget.

New plans and old traditions

Postet den 14. mars 2022 av Synne Cinnamon

Det må vel kunne kalles skjebnens ironi når man har planlagt noe på toårsdagen for pandemien, og det må avlyses grunnet positive tester. Som dere vet, var planen å feire fireåringen og stå på ski, men det kunne plutselig ikke gjennomføres likevel, så da la vi nye planer. Jonasflotte og jeg var såpass innstilt på avbrekk og familietid at vi satte oss på toget til Hamar etter jobb på fredag. Mjøsa er like fin året rundt!

Vel framme ble vi møtt av det gamle, fine Freia-skiltet på vei opp fra stasjonen…

…og så spiste vi middag og tok noen glass med broren min, på Heim! De har god pubmat (bakt blomkål i mitt tilfelle) og en hel vegg der man kan tappe sin egen øl!

Vi rakk en øl til på et annet sted før vi tok bussen videre. (Klokka var ikke mer enn halv ni, men veien er ny og skogen var bekmørk, så det føltes som å være på eventyr med (f)nattbuss, hoho.)

Målet var Elverum, der foreldrene mine bor! Vi hadde ikke vært på besøk siden i fjor sommer, så vi ble godt mottatt.

Dagen etter var det lørdag, og det var ingen hvilken som helst lørdag, det var «mart’nslørdag»! Elverum har en fire hundre år gammel tradisjon; der arrangeres markedsdagene Grundsetmart’n hver vår. Det vil si, vanligvis skjer det hver vår, men nå hadde det naturlig nok ikke blitt arrangert på en stund, og det var en litt begrenset versjon i år også, ettersom mange ikke hadde rukket å forberede seg siden gjenåpningen. Likevel var det veldig fint å se Elverum sentrum stappfullt av folk!

Da jeg var liten, var det bodene med snop og fargerike leker som var de mest interessante, i tillegg til tivoliet på parkeringsplassen i enden. Nå er jeg mer opptatt av all den gode maten…

…og det gammeldagse håndverket! Så fascinerende å se på, og så fint at det holdes i hevd!

Vi ruslet rundt og kikket, og småpratet med kjentfolk, og spiste og drakk godt, og slik forløp egentlig hele dagen.

Da vi satt rundt et bål midt i storgata og kjente sola varme så smått i ryggen, og hadde kjøpt ferske smultringer fra en bod, og fikk kokekaffe fra en sotete kjele, da kjente jeg at dette var akkurat det jeg trengte.

Tenk at dette var på dagen to år etter at landet stengte ned første gang, dette var 12. mars, og vi var omgitt av folk og smil. For en glede, for en lettelse! Jeg følte meg så heldig! Vi skålte mange ganger i løpet av dagen og kvelden, for friheten og det sosiale livet vi har fått tilbake. La oss håpe det varer denne gangen.

Det ble ei kjempefin helg, selv om vi måtte legge om planene, og jeg håper at hele gjengen kan samles igjen om ikke så lenge. (Det sto heldigvis bra til etter forholdene med dem som måtte isolere seg også! Nå har de fleste grener på familietreet gjort seg ferdige med det i tur og orden, haha, så det blir kanskje lettere framover.) Vi kommer sterkere tilbake i påsken, tenker jeg!

På søndag var Jonasflotte og jeg uthvilte og storfornøyde. Vi tok bussen hjem til hovedstaden, og her spiste vi en middag bestående av røkt ørret med sennepssaus og potetlefse. Fy søren, så godt! Det enkleste er ofte det beste, i hvert fall når det kommer rett fra martn’sbodene.

– – – – –
In other words: This weekend didn’t turn out exactly as planned, but it still turned out great! For an English version, please use the translation widget.