Gøyale greier, spiselige suvenirer og til og med en ny vintagekjole!
Nå tar vi en titt på det som ble med meg hjem fra min lille rundtur på De britiske øyer!

Vi begynner med en god blanding.

Dette med strømpebuksene til Marks & Spencer har jeg nevnt før – disse har vært i jevn rotasjon i garderoben min siden 2015. Jeg har seks par fra før, men de tre eldste synger på siste verset, og bør byttes ut. Denne gangen kjøpte jeg seks par til, slik at jeg har i mange år framover.

Jeg var også innom Calzedonia, som spesialiserer seg på strømper, men som ikke har noe utsalg her til lands. Der kjøpte jeg noen såkalte thermal tights, og jeg er spent på om de takler den norske vinteren!

(Jeg har skrevet et eget innlegg om strømpebukser, vet dere?)

Litt mindre glamorøst, men jeg nevner det likevel: en sånn nasal inhaler fra Vicks som jeg ikke tror finnes i Norge, og som er kjekk å ha i bakhånd når man er litt tett i nesa, men ikke helt nesespray-tett. ‘Tis the season, haha!

Jeg benyttet naturligvis også anledningen til å kjøpe noen julekort fra charity shops. Man støtter en god sak og får helt uforståelig irsk tekst i kortene sine, hoho. Vinn-vinn!

Skjorta kunne jeg rett og slett ikke dy meg for, ettersom den kostet fem euro på en bruktbutikk i Galway og har det festligste julemotivet! Her satt faktisk fortsatt den originale lappen på, så noen har kjøpt den og aldri tatt den på, men det har jeg tenkt å gjøre. Til et svart blyantskjørt, kanskje, eller med et belte i livet, ved passelig uformelle anledninger. Gøy! Dessuten kan Jonasflotte låne den hvis han føler seg ekstra julete, haha!

Så har vi den største godbiten, som kommer her:

En klassisk og stilren vintagekjole i super stand, med striper og lommer, i en deilig blanding av bomull og lin!

Fine knapper har den også. Kjolen kommer fra Kay Windsor, som var et kjent merke i USA mellom 1939 og 1982. Denne sjarmøren kommer trolig fra 70-tallet, men den virker veldig lite brukt. Det skal vi få en endring på.

Best var kanskje prisen: ni pund, på en liten bruktbutikk i Cardiff. Et kupp!

Røde lepper vil passe bra til, ikke sant? (Det gjør det egentlig alltid, spør du meg.) Jeg tilbragte drøyt 24 timer i London, og da var jeg innom Liberty. De fører Lisa Eldridge sin kosmetikk, og jeg har lenge hatt lyst til å prøve leppestiftene hennes. Denne heter Velvet Ribbon, og den virker lovende så langt!

Til slutt kommer de spiselige tingene, som hadde et visst tema denne gangen!

Det ble altså en kilo med Marmite, et digert glass med Marmite-peanøttsmør (jeg er blitt heeeelt hekta!) og et nytt bekjentskap for vår del, som vennene våre mente vi ville like: Twiglets. Hvis noen husker den Mr. Bean-episoden hvor han har nyttårsfest og mangler snacks, og tar pinner fra treet utenfor vinduet og ruller dem i Marmite, så er det Twiglets han prøver å gjenskape! Dette er altså en tradisjonell greie på Øyene, men vi hadde aldri smakt det før. En ny vinner ved siden av mørkt øl!

Hva med den lille esken øverst til høyre på det første bildet, da? Er det noen oppmerksomme sjeler som lurer? Det er laverbread, en walisisk spesialitet som lages av sjøgress!

Det låter kanskje rart, og det ser jo ikke noe særlig ut, men det bidrar med en grønn og urteaktig aroma, samtidig som det har en utpreget umami-smak. Vi har brukt det blant annet til ovnsbakte poteter og i quesedillas. Aller best er det i eggerøre, og det var slik vi fikk det servert i Wales, for det inngår visst i deres tradisjonelle frokost. (Sammen med syltede cockles, som jeg for øvrig syntes var direkte vondt, hahahuff.) Jeg gjenskapte eggerøra til helgefrokosten da jeg kom tilbake, og den slo an her i huset også!

Noe fra Irland, noe fra England og noe fra Wales. Noe som er gammelt, noe som kan brukes, noe som kan deles og noe som kan spises. Alt sammen passer meg ypperlig!

– – – – –
In other words: Some goodies I brought home from my trip! For an English version, please use the translation widget.