Graduation II

Postet den 21. juni 2026 av Synne Cinnamon

Nå har jeg lyst til å fortelle dere noe fint, noe jeg er glad for og lettet over og fornøyd med, og noe jeg slett ikke var sikker på at ville bli noe av. Jeg har ikke snakket eller skrevet noe særlig om det, fordi det har føltes så uvisst og skummelt, men trass i både det ene og det andre, så gikk det faktisk bra.

Som noen kanskje husker herfra, så kjørte jeg på med noen intensivstudier denne måneden. Jeg spurte meg stadig hva jeg hadde begitt meg ut på, og hvorfor jeg ikke bare kunne latt det bli med tanken og gjort det litt lettere for meg selv, men nå er eksamenene bestått og sertfiseringen et faktum. Nå kan jeg sannelig kalle meg ølsommelier!

Dette mobilbildet ble tatt rett etter avslutningsseremonien, og jeg synes lettelsen er ganske tydelig her!

Det vil nok ta litt tid å bli vant til tanken, for dette føles surrealistisk, og jeg har ikke helt landet ennå, liksom. Jeg har lært så mye, og jeg gleder meg til å lære mer, for dette kjennes mer som et springbrett enn som et punktum. Det ligger så mye historie, tradisjon, håndverk, kunnskap og glede i et glass med godt brygg, både med og uten alkohol, og som fersk ølsommelier vil jeg prøve å verdsette, forvalte og formidle en ørliten del av alt sammen, og det gjør meg ydmyk og beæret.

Forresten er jeg jo vinsommelier fra før, så vin og øl blir ikke alltid krøll, muaha.

Fy søren, jeg fikk det til! Skål, mine venner!

– – – – –
In other words: Let me tell you something that makes me happy, something I’m relieved about and thought might not happen, because of many factors, but something that is now true nonetheless. I have been working on this for a while, and I didn’t want to jinx it by sharing anything before it was official, but as of this weekend it is, so here we are. I now have a beer sommelier certification! Cheers!

Geburtsdag

Postet den 8. juni 2026 av Synne Cinnamon

Hei og hå, nytt nivå! Det er herved level 39-versjonen av Synne som skriver!

Jeg hadde altså bursdag på fredag, og jeg koste meg skikkelig, så her kommer en oppsummering.

Dagen begynte med at Jonasflotte ga meg et ekstremt bayersk kort, hoho, hvor det sto at vi skal på jubileumsshow med Radioresepsjonen i september. For en fin gave! (Fy søren, tenk at det har gått 20 år siden de startet opp?) Dette blir gøy og nostalgisk, og jeg gleder meg allerede!

Noen husker kanskje fra forrige innlegg at jeg hadde lagt opp en real bursdagsplan i forkant, og den fulgte vi til punkt og prikke. Begge måtte jobbe og studere noen timer om formiddagen, men da det ble lunsjtid, dro vi på en liten utflukt.

Litt utenfor sentrum av München ligger byens aller eldste vertshus. Det er jo typisk at de skikkelig gamle stedene finnes ved tidligere hovedfartsårer, og dette ligger ved både en stor bilvei – som før var en kjerrevei, så klart – og en kanal. Kroa heter Gasthof Zum Alten Wirt og har vært i kontinuerlig drift siden 1417! (Minst, for i de eldste nedtegnelsene står det at nye drivere overtok i 1417, og siden de ikke helt vet når dørene egentlig åpnet, bruker de det eldste sikre årstallet.) Bygget er nyere, det er «bare» fra 1590, og det er klassisk og sjarmerende sett fra alle sider.

Jeg får knapt nok, haha!

Innendørs var det også fint, akkurat så trivelig og livlig som jeg hadde håpet – faktisk var det nesten helt fullt, så vi fikk ett av de to siste ledige bordene. Perfekt!

Jeg spurte mannen min om han kunne ta et bilde av meg, bursdagsblid som jeg var, og det kunne han.

Vi bestilte mat, og ikke overraskende var det real bayersk husmannskost som sto på menyen. Jeg ville ha noe relativt lett, for vi skulle spise middag bare fem timer senere, så jeg bestilte en salat med grillet sopp. (Her er soppsesongen i gang allerede!) Salaten var selvfølgelig diiiiger, så jeg ble stappmett likevel og klarte ikke engang å spise opp, men det smakte strålende, så jeg var storfornøyd med valget uansett. Jonasflotte spiste fisk i hvit saus med løk og poteter, noe som heller ikke slår feil, og vi tok oss en øl til maten, for det hører med.

Da vi var ferdige med lunsjen og klare for neste etappe, ruslet vi videre langs kanalen til neste stopp.

Det er ikke bare soppsesong i München nå, det er også Weinfest-sesong, så det pågår vinfestvaler rundt omkring. Ikke meg imot! Praktisk nok var det en som fant sted bare sju minutters gange fra vertshuset – sånn flaks! Vi gikk til vi hørte musikk og klirring, og så fant vi en gressplen med benker og stoler og telt, der folk i alle aldere startet helga med en skål under åpen himmel.

Det er det beste bayerne vet, det å samles utendørs med noe godt i glasset, og det passer meg jo UTMERKET.

Selve skjenkelokalet var en gammel låve, og de hadde pyntet med lysslynger og blomster, og vi fant to viner som vi ville smake på.

Plutselig stakk sola fram også! Som bestilt!

Vi koste oss med hvert vårt duggfriske vinglass, og etterpå gikk rusleturen videre, for jeg hadde enda et stopp på ruta. Vi fortsatte langs kanalen i bare fem minutter til, og så kom vi til et slott! Hei, Schloss Blutenburg!

Jeg hadde sett bilder og lest at det fantes en Schlosschänke, altså at slottet hadde et eget serveringssted, så jeg sa at jeg gjerne ville sitte der en stund. Det var en ledig benk rett ved vannet, så vi kunne smake på et par lokale spesialiteter mens vi kikket på ender og overdimensjonerte karper som svømte rundt. Ganske så optimalt!

Vi tok også en titt inne i borggården på slottet, men der foregikk det et bryllup, så vi brukte ikke så mye tid der. Skjønner godt at folk benytter anledningen til å gifte seg på slike steder! Tyskland har så mange fine slott, borger og fort, og hvis jeg kan legge turen innom, så gjør jeg det gjerne.

Utflukten var nå over, og vi satte kursen tilbake mot sentrum. Hjemme lå det nemlig ei passende flaske på kjøl!

Vi gikk forresten via et bakeri på veien hjem fra bussen, for noe bakst hører også med, og årets bursdagskake ble en liten blåbærterte på deling.

Jeg hadde bestilt bord til oss klokka sju, på en taiwanesisk restaurant i nabolaget vårt. De åpnet i vinter, og vi spiste der tidlig i vår, og de hadde så god dim sum at jeg tenkte på bursdagsmiddagen min allerede da… Nå ble det edamame, dampede dumplings og stekte dumplings, akkurat som jeg hadde håpet på.

Vi fikk en liten overraskelse til dessert! Disse var søte på både den ene og den andre måten!

Etter middag var klokka omtrent halv ni, og siden vi bare hadde tatt ett glass champagne i forkant, var det mer igjen i flaska. Resten av kvelden forløp rolig og bedagelig hjemme, med varmt sollys og noe tull på TV-en, og det var en helt perfekt avslutning etter en lang og begivenhetsrik ettermiddag og kveld.

Takk for følget gjennom årets feiring! Hurra for meg!

– – – – –
In other words: My birthday was on Friday, and it looked like this! For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Catch of the day

Postet den 26. mai 2026 av Synne Cinnamon

Støvet har lagt seg etter vårt lille besøksbonanza, og jeg er sånn myk i kroppen av takknemlighet, og i dag har jeg vært ute på vift. Dette ble dagens fangst!

En kurv med ferske, lokale, dyre jordbær. Sesongen har vart i et par uker nå, og tyskerne skryter av jordbærene sine. Hittil har jeg motstått fristelsen og tenkt at de uansett ikke kan være like gode som de norske, men vi må jo nesten smake på dem for å finne ut av det! Da får vi gjøre det ordentlig, så denne kurven kommer ikke fra Lidl eller et annet supermarked, den ble kjøpt på den lille grønnsaksmarkedet i nabolaget og kostet seks euro, en ordentlig heftig pris her nede. Jeg lover å oppdatere når vi har smakt på dem!

Alkoholfritt øl fra Simsseer, et av de beste jeg har støtt på.

Tykke strømpebukser av typen som ser gjennomsiktig ut. En kul vri på kjølige høst- og vårdager! Nå er det aaaaaltfor varmt til å bruke dem, for sommeren er tilbake for alvor etter en kort pause. (Typisk nok kom det litt regn i de siste ukene vi hadde besøk, haha.) Nå er München midt i en tidagersperiode med oppunder tredve grader hver dag, så det var tilbud på strømpene som skal pakkes vekk for sesongen, og jeg sikret meg et ekstra par før de forsvant.

Et armbånd i gullplett fra en bruktbutikk. Mitt forrige – og eneste – gullfargede armbånd gikk i stykker tidligere i vår, og kunne ikke repareres, men nå er balansen i smykkeskrinet gjenopprettet.

En boks med Hugo Spritz, som jeg synes går Aperol Spritz en høy gang! Aperol er for bittert for meg, men Hugo lages med hylleblomst i stedet, og denne varianten er veldig populær her nede. Jeg husker at jeg lærte å lage den da jeg jobbet på Champagneria, og at jeg tenkte at flere burde vite om den, så dette passer meg bra. Jeg vet ikke om boksversjonen er noe særlig, men jeg tenkte det kunne være spennende å sjekke.

Neste bibliotekbok i en tysk barneserie om dyredetektiver, hihi. Disse bøkene har oppgaver man skal løse underveis, og jeg føler meg som en unge, men jeg koser meg skikkelig med dem!

Sjampo i liten størrelse, siden vi nå må begynne å tenke på om vi kan bli kvitt det vi kjøper før vi flytter. Vanligvis er jeg verdensmester i literspris og kilopris, men iblant er man helt nødt til å tenke praktisk istedenfor økonomisk! (Jeg har allerede reisesjampo og -balsam i toalettmappa, så målet er å ikke måtte bruke mer plass og vekt på noe som ikke strengt tatt er nødvendig. Heldigvis var foreldrene mine så framsynte og snille at de tok med seg en ekstra koffert da de var på besøk, og den fylte vi med vinterjakker og sko og andre store, tunge ting, så vi kan være helt sikre på at vi slipper overvekt på tilbaketuren. For en luksus!)

Mini-Babybel i sånn blandingsversjon med tre forskjellige oster. Denne ser jeg ikke så ofte, og da måtte jeg plukke med meg en, for salte kjeks med kald ost er perfekt som sommersnacks.

Veska er ikke ny, den kom herfra i sin tid, men håndtakene har fått en oppgradering! Jeg merket at huden i håndflatene irriterte seg litt over de grove fibrene, særlig i varmt vær, så jeg sydde noen enkle trekk av et gammelt handlenett. Jeg har bare én trådsnelle her, og tråden er svart, så resultatet kunne sett penere ut, men jeg merket stor forskjell allerede på dagens runde.

Over og ut, kaffegrut!

– – – – –
In other words: What came home with me after my little round of errands. For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

A champagne button and a pilsner plan

Postet den 24. februar 2026 av Synne Cinnamon

Det går mest i tysk vin og øl for tida, naturlig nok, men iblant varierer vi med andre nasjonaliteter. I går drakk vi champagne som vi bestilte på festlig vis, og i helga drar vi til Plzeň i Tsjekkia, der ølstilen pils ble oppfunnet!

La oss begynne med sprudlevinen. Vi gikk ut for å spise denne mandagen, og hadde reservert bord på et stemningsfullt sted midt i byen, der noen av båsene er utstyrt med en helt spesiell knapp.

Ja, nettopp! Den virker og det hele! De kaller det en «Champagne-Klingel», for ringeklokke heter Klingel på tysk, og det er jo et nydelig ord – og så er det et nydelig konsept, ikke minst! Det ga meg STOR glede å trykke på den.

Da hørte vi en munter ringelyd i lokalet, og så gikk det kanskje ti sekunder, og så sto det plutselig en servitør med ei flaske champagne ved bordet vårt. Det var bare å nikke og smile, og så helte hun opp, og så skålte vi.

Altså, en sånn knapp ønsker jeg meg i et framtidig hjem? Jeg tuller nesten ikke engang?

Jeg var svært fornøyd, som alltid med et glass champagne i hånda. Lyset i lokalet var veldig gult, men jeg slår til med et lite mobilbilde av meg selv likevel. Lyssettingen passet egentlig ganske bra, ettersom vi fikk såkalt gul enke (altså Veuve Clicquot) i glasset.

Dessuten passet det ekstra fint å kunne RINGe etter champagne når vi feiret forlovelsesdagen vår, hihi.

Nå har jeg hatt denne ringen på fingeren i sju år, og jeg blir fortsatt glad av å se på den. Maken til privilegert.

Knappen, champagnen og maten fungerte ypperlig, og jeg er glad for at vi hadde bestilt et bord i baren på Lux Hotel. Harry navn til tross, dette stedet er verdt et besøk!

Ja, og på snakk om besøk: Det blir altså en liten helgetur til Tsjekkia på oss. Vi drar lørdag morgen og kommer hjem søndag kveld. Utrolig kjekt å kunne ta toget til Plzeň på fire timer, og så bare betale for en brøkdel av turen, ettersom resten inngår i det landsdekkende månedskortet vårt. For to ølhunder blir det skikkelig stas å utforske og oppleve pilsens opphavssted! Ingen av oss har vært i denne byen før, vi har bare vært i Praha, og det var faktisk vår aller første utenlandsreise sammen. Nå er det straks 16 år siden! (Man kan jo lure på hvordan det går an, men det er helt sant.) Hvis noen sitter med Plzeň-tips, så kom gjerne med dem. Med mindre de lyder «test ulike varianter av den lokale, lett legendariske ølen», for det står ganske høyt på lista fra før, muaha.

Sommelieren i meg fryder seg for tida, om det ikke kommer tydelig fram. Det er mye glede i godt drikke, og det viktige er naturligvis ikke alkoholen, men smaken og hyggen. Jeg vet at den norske drikkekulturen (eller fraværet av den, som noen vil si) diskuteres en del i disse dager, og det er betimelig. Vi i bransjen sier gjerne at nordmenn med fordel kan drikke oftere, mindre og bedre. De gamle overbevisningene om at man ikke bør drikke til hverdags eller at man ikke bør drikke alene (‽), det er ren moralisme, og de virker mot sin hensikt. Det er åpenbart sunnere å ta ett glass med skikkelig vin på tirsdag, onsdag og torsdag enn å sette til livs ei hel flaske med noe billig for å bli full på fredag. Vi bør bruke pengene våre på mindre kvanta av høyere kvalitet, for skikkelige saker koser man seg med, slik at man drikker saktere og får større utbytte, og det kan heve både matopplevelsene og livskvaliteten i hverdagen. Selvfølgelig skal man drikke med måte, og det sier seg egentlig selv at kvalitet er bedre enn kvantitet, for det gjelder for så mangt her i livet. Dette er jo de fleste voksne og ansvarlige mennesker klar over, også i Norge. Skål, mine venner.

Jeg vet at mange synes februar er en lang måned, selv om den egentlig er ganske kort. Jeg sender litt ekstra energi til dem som trenger det, nå i innspurten, og håper at det vanker fine helgeplaner hos flere! Vi snakkes i mars!

– – – – –
In other words: We visited a bar with a button you press for quality bubbly, which I LOVED, and this weekend we’re headed to Plzeň in the Czeck Republic, which is where the pilsner beer originated. Cheers!
For an English version, please use the translation widget.

Lovely lately

Postet den 11. november 2025 av Synne Cinnamon

Nå samler vi opp en del godbiter fra de siste tre månedene, tenker jeg. Hverdagen er tross alt full av små gleder, og jeg knipser ofte et bilde med kameraet når noe får meg til å smile. Her følger altså en masse fint som som ikke nødvendigvis passer inn i noe eget blogginnlegg, men som fortjener litt oppmerksomhet i selskap med diverse annet!

De tyske julemarkedene er viden kjent, men det arrangeres stadig markeder og festivaler ellers i året også, så klart. Her i München har de blant annet 700 år lang tradisjon som heter Dult, et slags marked som finner sted tre ganger i året. Vi besøkte høstutgaven, Auer Dult, og det var skikkelig stemningsfullt!

Det ene skoparet jeg har skaffet meg, noen pene sandaler, ble kjøpt på en liten, gammel butikk der det jobbet ei lita, gammel dame, og der fikk jeg en håndskreven kvittering. Supersjarm!

Hver tirsdag og torsdag serverer de øl fra trefat (Holzfass) på et vertshus i nabolaget. De åpner altså ei ordentlig tretønne og tapper rett fra den. Kult og godt!

På snakk om øltønner: Ei sånn vegglampe skulle jeg gjerne hatt!

Parkene har selvfølgelig vært ekstra fine i det siste, med lav høstsol og fine farger på bladene…

…og så blir jeg så glad hver gang jeg snubler over et lysthus eller en paviljong! Mer skal det ikke til!

Champagne Day 2025 ble behørig markert med ekstra gode bobler, og vi spiste ost og oliven til. Stort bedre blir det ikke.

Kaffe og kake er som kjent en uslåelig kombo, og når vi går søndagsturer, pleier vi som regel å finne oss et bakeri på veien. Enkelte steder har ekstra fine fliser og ekstra god eplepai.

Et glass vin for meg selv har jeg heller ikke noe imot, og praktisk nok ligger det en hyggelig vinbar rett rundt hjørnet.

Kanaler og bruer og høstfarger? Ja, bitte!

Regnbuefarger er jeg også glad i, og særlig når de er piksellerte.

På noen av byens buler er det som om tida har stått stille, og det er så morsomt å se!

Det er kanskje ikke så imponerende ved første øyekast, men etter sigende er dette fotavtrykket til djevelen selv, muahahaha. Da må det et bilde til, selv om man må inn i ei kirke for å ta det!

Vi feiret bursdagen til Jonsaflotte med et glass champagne og en middag på den franske restauranten Le Refuge, og jeg spiste en nyyyydelig tian med ostelokk, og vi drakk tørr, fransk sider til, og jeg fikk til og med snakket litt fransk med de ansatte, og hele måltidet var så vellykket. Anbefales!

Bekmørke kvelder kan lyses opp med film, og det er ganske kult med en kino som har holdt det gående i 105 år!

De klassiske kneipene i denne byen er som regel langt eldre, og de byr gjerne på for eksempel utsmykninger i tre, takmalerier og gamle keramikkrus. Åh, bare gi meg alt sammen.

«Skal vi møtes ute til lunsj i dag?» Det er skikkelig hyggelig at dette ekteparet nå består av en frilanser og en student, for det altså er ikke lenger bare jeg som har stor frihet på dagtid. Om det så bare er tid til å treffes på vår aller nærmeste kafé, rett nede i veien, så har de både gode bagels og gode bowls. Omnomnom.

Har byen en kattekafé, så besøker jeg den. Enkelt og greit. På Katzentempel kunne vi hilse på flere firbeinte beboere og spise «tiramiowsu», haha – legg merke til poteavtrykket!

Gratis levering på døra føles alltid som en skikkelig bonus, og når det i tillegg er kjempetilbud på det man kjøper, og det man kjøper er alkohol, da begynner det å bli oppsiktsvekkende for oss som er vant til mye strengere lovgivning. Nå er hverdagsvinen sikret for en god stund framover!

På et burgersted i nabolaget serverer de spennende burgere (jeg valgte en med blant annet tyttebær og crème fraîche), og dessuten kjører det et modelltog oppunder taket. Artig for unga, som det heter, uansett hvor gamle de er.

Utepils fra slutten av oktober og utover? For en ikke-røyker fra Norge er det nesten utenkelig, men her nede overrasker været stadig! Her varmer sola fortsatt, og vi spiste utendørs lunsj uten jakke i forrige uke, og nå på fredag, den 14. november, er det spådd 18 grader her. Jeg skjønner meg virkelig ikke på de sørtyske værforholdene, men jeg nyter dem som best jeg kan!

Til slutt tar vi en ørliten titt på vår svipptur til England i helga, da vi var i bryllup. Vi fløy til Birmingham på fredag og hjem til München på søndag, så det var bare en snarvisitt, og dessuten var vi opptatt med sosialisering hele tida, så jeg tok ikke så mange bilder. Her har vi likevel en solnedgang sett fra flyet, en kikk på kroa der vi overnattet (blir det mer engelsk enn «a room above a pub«?), noens tekopp i korridoren, en liten rusletur i nærområdet og en superklassisk og supergod Sunday roast med Yorkshire pudding før vi vendte nesa mot flyplassen igjen. Vi storkoste oss!

Selve bryllupslørdagen var for øvrig helt strålende, men da hadde jeg ikke med meg kameraet. Vi kunne glede oss over nydelige lokaler, rørende taler, god mat og godt drikke, bra livemusikk, fenomenal kake (med sitronkrem!) og flere lure vrier, som det at vi laget en slags tidskapsel med hilsener som skulle åpnes om ett år, og det at gjestene fikk grille marshmallows ved bålpanner i bakgården utpå natta. Brudeparet var så fine, og alle var så glade, og det var så koselig å være omgitt av favorittfolk, og jeg følte meg så heldig. Bryllup er og blir skikkelig stas!

Det var det jeg ville dele for denne gang, mine venner!

– – – – –
In other words: Here’s a collection of good stuff from the last three months, because although some things and moments don’t fit in other blog osts, that doesn’t mean that they don’t deserve a little attention, haha!
For an English version, please use the translation widget.

Grønn gryte

Postet den 24. juni 2025 av Synne Cinnamon

Tungt regn hører årstida til. Når det er grått og vått ute, passer det med mat som er frisk og sommerlig, men likevel varmende og mettende. La meg presentere den grønne gryta, perfekt kosemat på regnværskvelder!

Vi lagde denne etter innfallsmetoden her en dag, og så ble resultatet såpass godt at jeg herved deler det med dere.

GRØNN GRYTE
til tre personer

Ingredienser:
1 løk (gul eller rød)
3 fedd hvitløk
2 selleristenger
2 gulerøtter (store, eller tre små)
2 poteter (store, eller tre små)
1 boks kikerter
100 gram spinat (omtrentlig)
1 ts chiliflakes
1 ss oregano
1 ss gressløk
1 ss persille
1 laurbærblad (kan sløyfes)
0,5 l grønnsaksbuljong
2 ss grønn pesto
2 ss crème fraîche
salt og pepper
smør til steking

Har du andre grønnsaker du vil slenge oppi i tillegg, så kjør på! For eksempel funker det helt sikkert bra med sukkererter, blomkål, brokkoli, grønne erter, asparges, kålrot og pastinakk.
Alle krydderne kan brukes både ferske og tørket. Har du annet i hus, så kan du bytte ut det ene med det andre. Dette gjelder egentlig alskens grønne urter, som basilikum, dill, rosmarin, karse og timian, og urteblandinger som provencekrydder.

Framgangsmåte:
Finhakk løk og hvitløk. Skjær selleri i små biter og lag jevnstore terninger av gulrot og potet.
Hvis buljongen ikke er ferdig på forhånd: Kok opp vann og bland buljong, slik at den står klar.
Hell laken av kikertene, men ikke skyll dem. Restene av laken, som også kalles aquafaba, inneholder stivelse som vi vil ha med oss videre!

Finn fram en stor kjele, skru på varmen og ha i godt med smør – når det smelter, vil vi at hele bunnen av kjelen skal være dekket.
Stek løk, hvitløk, gulrot og selleri på middels varme til løken er blank og gulrotbitene begynner å mykne litt. Gi det minst fem minutter, gjerne ti, og følg nøye med; ha i mer smør hvis noe fester seg, og skru ned varmen hvis noe begynner å bli brunt.
Denne basen er en variant av mirepoix, som ofte brukes som grunnlag for supper, gryter og sauser i det franske kjøkken. Vi stoler på franskmennene, må vite.

Når det begynner å lukte skikkelig godt, ha i chilipulver, oregano og gressløk og stek i et par minutter til, slik at krydderne får reagere med smøret og bli ordentlig aromatiske.
Hell oppi buljongen, og tilsett potetene og kikertene. (Pluss laurbærbladet, om det er med.) La det hele koke til potetene kjennes ferdige, noe som avhenger litt av typen potet og av størrelsen på terningene, men tar omtrent ti minutter.
Når potetene er slik du liker dem, rør inn pesto og crème fraîche og la det koke opp på nytt, sånn at alle smakene blandes godt. (Ta laurbærbladet ut igjen, om det er med.)

Bruk en potetmoser eller ei suppeøse til å klemme litt i bunnen av kjelen, sånn at omtrent halvparten av potetene og kikertene blir knust. Dette frigir enda mer stivelse og gjør gryta enda fyldigere, og er et kjekt triks å ha i båkhånd når man lager denne typen mat, sånn generelt!
Ha oppi spinaten, og gjør det i flere omganger hvis det ser ut som at den ikke får plass. Ingen fare, den faller sammen og mykner når den vendes inn.
Smak til med salt og pepper, slik at balansen blir slik du vil ha den, og rør inn persille til slutt. (Jeg synes ofte at den kan få en litt søtlig smak når den kokes og stekes, så jeg foretrekker å vente med persillen til rett før servering, for å bevare friskheten.)

Topp med et ekstra krydderdryss, og kanskje med litt god olivenolje.
Brød ved siden av er en bonus, men ikke et behov, for denne gryta står utmerket godt på egne bein!

Vel bekomme!

– – – – –
In other words: A green summer stew that we made the other day, which turned out so well that I wanted to share it with you guys.
For an English version, please use the translation widget.

Bubbly in bloom

Postet den 9. januar 2025 av Synne Cinnamon

Jeg er lite opptatt av kjendiser, men det er én bestemt berømthet som jeg har vært nysgjerrig på i over et tiår. Det er ikke en person, det er en vin! Nærmere bestemt en celeber champagne, hoho.

Du vet slike småting som man ser overalt når man først har lagt merke til dem? Nå skal jeg fortelle deg om en sånn greie. Da jeg bodde i Paris i 2012/2013, ble jeg oppmerksom på en champagne som gjerne sto i utstillingsvinduene til vinbutikkene, fordi flaska hadde så fin blomsterdekor. Den skilte seg ut i mengden, og den skulle visst være like god på smak som den var pen å se på, for den kom fra et gammelt og ærverdig champagnehus, og den var kostbar. Det var heeeeelt uaktuelt å kjøpe ei slik flaske på studentbudsjett, og om jeg så hadde sett vinen til slags på glass på et utested (noe jeg aldri gjorde), så hadde jeg ikke kunnet ta meg råd til det heller. Det ble med å beundre den karakteristiske flaska, og plutselig begynte jeg å legge merke til den i filmer og serier!

Seinfeld. Friends. Sex and the City. Sopranos. Inglorious Basterds. Marley & Me. Reptile. Dette er bare eksempler på steder der jeg personlig har sett den. Et lite søk viser at den også brukes i drøssevis av ting jeg ikke selv har sett, også i en del ganske nye ting, som Succession, Emily in Paris, Nobody Wants This og The Penguin. Dette er rett og slett en kultchampagne!

Jeg har selv fått øye på den flotte blomsterflaska på to nye steder bare i høst, sånn helt tilfeldig. I september var jeg på Cinemateket og så en film fra 1973, der den ble drukket på en overdådig fest. I oktober så jeg den nyeste sesongen av Only Murders in the Building, og der ble den brukt til å feire inngåelsen av en kontrakt. Det er altså femti år mellom de to produksjonene, men flaska er like fin! I desember fant jeg ut at nok fikk være nok, og sa til mannen min at jeg hadde funnet årets julegave fra oss til oss. Jeg bestilte en Belle Époque, og vi spleiset på den, og den er fortsatt egentlig altfor dyr (og siden nyttår har den gått opp enda mer i pris), men nå skal jeg endelig få smake på den! Alt vi trenger er en god anledning, og dem er det heldigvis mange av!

Herlighet, den er enda finere i virkeligheten enn på skjermen, jo…

Vinen lages av produsenten Perrier-Jouët, og så dagens lys i 1964. Blomsterdekoren ble riktignok spesialdesignet av Émile Gallé, en fransk glasskunstner som var toneangivende innen art nouveau, allerede i 1902. Da ble det bare laget fire flasker, som visstnok ble forlagt og glemt i kjelleren i 60 år, og da de kom til rette på 60-tallet, relanserte de «blomstervinen» under navnet Belle Époque. Den lages kun i de beste årgangene, og da i et begrenset antall som alltid blir utsolgt, og den har vært anerkjent og ettertraktet i nye 60 år siden da. Her har vi å gjøre med en aldri så liten vinkjendis, som dukker opp på TV-skjermen og filmlerretet både titt og ofte.

Fotobevis? Skal bli! Jeg har tatt bilder av fire tilfeller som jeg hadde tilgang til på strømmetjenester her hjemme.

Ganske kult, sant? Fra nå av tipper jeg at dere også kommer til å få øye på den her og der, hoho. Det er jo ikke så rart at man blir nysgjerrig!

Disse berømte, blomstrende boblene ble altså årets julepresang fra min mann og meg til min mann og meg. Jeg er fullstendig klar over at dette er luksus på et nivå som egentlig er helt uakseptabelt, men ettersom jeg ellers har et såpass nøkternt forbruk, har jeg bestemt meg for at det er greit å unne seg noe slikt en sjelden gang. Nå gleder jeg meg etterhvert til å skåle i bobler som jeg har hatt lyst til å smake på i over ti år!

– – – – –
In other words: A very pretty cult champagne, which I am eager to taste! For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Food and drink