…og så er den ikke over, engang! Nå tar vi en tur ut av byen, og hører finalen i Påskelabyrinten på toget, og fortsetter å kose oss på Hamar. Riktig god påskehelg til alle høner, haner og kyllinger der ute!
– – – –
In other words: It’s not even over yet! Easter is a big deal here, and we’re having a lovely one. Enjoy your weekend, friends!
Nå er det flere år siden forrige slike innlegg, og det går jo ikke an? Heng på gjennom en hel dag!
08.30: Vekkerklokka ringer, og når jeg skriver «vekkerklokka», så mener jeg egentlig alarmen på mobilen. Det er en lørdag i slutten av februar, og jeg har jobbfri, og hele dagen ligger foran oss.
09.30: Frokosten er inntatt, og det er tid for kaffe, i hver vår vinterkopp.
10.30: Jeg har dusjet og fått på meg fillene, nærmere bestemt en ny vintagekjole!
12.00: Etter en rolig formiddag med pusling hjemme er det på tide å begi seg ut i byen, som ligger badet i sol.
Jeg tar turen til det nye Tullinkvartalet, som er blitt så stilig!
13.00: Jeg spiser lunsj med en god venn på Kafeteria August, som vi begge har vært nysgjerrige på en stund. På hans tallerken er det et realt smørbrød med røkelaks og urtekrem, og på min tallerken er det en slags bønnegryte med masse parmesan, og begge deler smaker helt topp.
14.00: Vi bestiller hver vår kaffe etter maten og sier oss veldig fornøyde med både sted og tidspunkt for lunsjen, for nå er lokalet – som byr på en interessant stilmiks – blitt helt fullt.
Vi blir sittende en stund til, for vi har ikke sett hverandre på lenge, og har mye å snakke om. Hogwarts Legacy og Harry Potter-quiz, bryllupet og bildene (denne fyren var konferansieren vår!), utenlandsopphold og framtidsdrømmer, godt drikke og folk som gjør oss glade, for å nevne noe… Så går vi hvert til vårt for denne gang.
15.00: Jeg tar trikken videre vestover i byen, mens sola følger på og glimter til mellom bygårdene. Jeg sitter med veska på fanget, og der har jeg noen gode teer – fra Palais des Thés, så klart! – som jeg snart skal gi bort.
15.30: Vi er en liten gjeng på åtte stykker som sitter på Oslo Mikrobryggeri og tar noen øl. Et utenbys vennepar er i hovedstaden for å gå på konsert, og da benytter vi anledningen til å treffe dem (og til å gi dem te de ikke har tilgang på hjemme), hoho.
17.30: Vi står ute og venter på trikken mot sentrum igjen, og sola er på vei ned, og vi snakker om at vi har fått to timer mer dagslys siden jul. For en luksus.
18.00: Nå trengs en rask matbit! De tilreisende har lyst på «Oslo-falafel», og vi foreslår Marmaris i Storgata, for deres er god, og den spiste vi mang en sen kveld da vi bodde noen kvartaler unna. En nostalgisk affære for alle, med andre ord!
18.30: Våre venner har fortsatt litt tid til overs før konserten, så vi krysser gata og slår oss ned på Hør, hør. Kaffe og øl, takk.
Jeg sitter og kikker ut i bakgården, der alle bordene er dekket av snø. (Nå, en måned senere, er det stort sett bart, og om en stund er det varmt nok til å ta årets første utepils!)
Enn så lenge kan vi drømme oss vekk med golden ale fra varmere strøk; en Big Wave fra Hawaii slår aldri feil.
20.30: Venneparet vårt stikker til Spektrum, og vi er faktisk i musikkhumør selv også, så vi beslutter å få med oss en gratiskonsert vi har tenkt litt på. Derfor setter vi kursen mot Brewgata, som selvfølgelig ligger i Brugata!
Her har de Fredrikstad-pils på tapp, noe som er litt ekstra hyggelig for et visst ektepar som giftet seg i den byen.
21.30: Jaggu spiller for fullt hus, i forbindelse med plateslippet deres. Kult!
23.00: Konserten er over, og flere venner kommer innom, og vi tar et par runder til.
00.30: En fyr låner kameraet mitt og tuller med innstillingene mine, så når jeg senere skal ta et bilde av flamingoen bak baren, blir det uskarpt. Det er kanskje egentlig bare passende, for det begynner å bli tid for å trekke seg tilbake.
01.00: Ekteparet sitter på banen hjemover! Nå er vi blitt såpass voksne at vi drar hjem når kidsa drar ut, haha! Det føles faktisk helt greit, må jeg si.
01.30: Vi ser en gammel episode av Modern Family for å lande litt etter en lang dag, og spiser nattmat i form av nudelrester med en klatt hummus.
02.00: Vi tar kvelden, og er storfornøyde med hvordan lørdagen ble.
Takk for følget!
– – – – –
In other words: It has been years since our last post of this kind, and we can’t have that, can we? Tag along for an entire day! For an English version, please use tha translation widget!
I dag vil jeg bare tipse om det jeg synes er den beste vinterversjonen av gin & tonic, med klementin og rosmarin!
Vi oppdaget faktisk sitrus-delen på egenhånd etter jul i fjor, da vi hadde noen slitne klementiner som vi ville bruke til noe, men jeg tror ikke jeg selv hadde kommet på å tilsette rosmarin. (Den inspirasjonen kom via Per Magnus fra Kvisle Herregård, som er et sted jeg kunne tenkt meg å besøke!) For øvrig er dette min foretrukne gin for tida – den er så kompleks at den kan nytes bar også, synes jeg.
Ellers går det fint etter forholdene her. Jeg begynner å bli ganske rastløs, og selv om jeg skulle gjerne fått fortgang i denne prosessen, så merker jeg en langsom, men gradvis bedring. Jeg føler meg for det meste helt ubrukelig, men krysser fingrene for at jeg snart er over kneika, og fortsetter å forholde meg til listene mine så lenge, hoho!
– – – –
In other words: My new favourite: Gin and tonic with clementine and rosemary! For an English version, please use the translation widget.
Nå har jeg jobbet med te i halvannet år, og det er en del produkter i sortimentet til Palais des Thés som har utmerket seg på den tida, og i dag tenkte jeg å dele dem med dere! Jeg vet jo at det er mange av dere som er glade i te, og kanskje er det noe her som kan friste andre?
Her følger mine favoritter, inndelt i kategorier.
Rene teer
Jeg drikker stadig mer ren te, altså teblader som ikke er aromatiserte eller parfymerte, for det er så spennende å bli kjent med alle de naturlige aromaene i tebladene. Tenk at den samme planten kan smake så forskjellig, basert på hvor den har vokst og hva slags behandling den har fått!
Smaksatte teer
Det sitter en fyr i Frankrike som heter Mathias, som har en såkalt supernese, og han lukter og smaker seg fram til alle Palais des Thés’ egne teblandinger.
Grand Cru-teer
Denne delen av sortimentet krever en liten introduksjon. Uttrykket Grand Cru er lånt fra vinens verden, og det er den høyeste kvalitetsbetegnelsen for fransk vin. Dette er altså premium-segmentet til Palais des Thés, så her finnes de mest sjeldne og eksklusive tingene, de sesongbaserte teene som kommer i små mengder og bare er tilgjengelige i begrensede perioder. Slike teer ligger som regel (men ikke alltid) høyere i pris enn teene i standardsortimentet, men man får det man betaler for – disse produktene er unike og ofte helt eksepsjonelle. Dessuten må man tenke på hvor mange liter med ferdig te man får når man kjøper 100 gram i løsvekt, og sammenligne med andre typer drikke man koser seg med. (Selv de mest kostbare teene får en literspris som ligger rundt litersprisen til de aller, aller billigste vinene på polet, hoho.) Dessuten er det jo slik at om man bruker en femhundrelapp på ei skikkelig god vinflaske, så blir den borte på én kveld. Bruker man den samme femhundrelappen på 100 gram med te, så kan man kose seg med den i månedsvis!
Koffeinfrie teer
Iblant passer det bedre med noe uten teblader i, for all te med teblader inneholder koffein i større eller mindre grad. Om jeg skal lage meg en kopp sent på kveld, velger jeg meg disse:
Sånn! Om noen stusser over fraværet av svart te og fermentert te på denne lista, så har det sin naturlige forklaring, for jeg drikker mindre av det. Slik var det før jeg begynte hos Palais des Thés, og slik er det fortsatt. (Jeg foretrekker friskheten i grønn te, akkurat slik jeg velger hvitvin eller bobler framfor rødvin. Vil jeg ha en varm drikk som er rundere, kraftigere og mer røstet, drikker jeg kaffe.) Likevel kan jeg jo tipse om at jeg synes det kommer mye frisk og god svart te, som gir mye for pengene, fra Nepal! Dessuten mener jeg at denne fermenterte teen, som faktisk er ristet til slutt, utmerker seg.
Når det gjelder utstyr, er jeg blitt veldig glad i Palais des Thés helt egne infuser, som jeg synes er ganske genial. (Det er ikke en tekanne, men en spesiallaget tebrygger.) Jeg blir nok også nødt til å investere i en vannkoker med temperaturinnstilling på hjemmefronten etterhvert. (Vi bruker denne modellen i butikken hver eneste dag, og den er helt super.) Jeg går egentlig bare rundt og venter på at vår nåværende vannkoker skal gå i stykker, haha.
Helt til sist kan jeg nevne at jeg har lært mye om kvaliteten på te, og at selv når Palais des Thés lager teposer, så holder både selve posen og teen inni en mye høyere kvalitet enn te fra de store merkene som selges i dagligvarebutikkene. Man kan altså kjøpe teposer fra PdT med god samvittighet, hvis man synes det er mest praktisk – de er laget av stoff istedenfor papir, så de setter ingen smak på teen, de inneholder ikke noe lim og ingen stifter, de er nedbrytbare og kan kastes i matavfallet, og det er faktisk hele teblader inni dem, slik at kvaliteten på teen er like god som om man hadde kjøpt den i løsvekt. Kjekt å vite!
Sånn! Jeg må huske å ta med meg noen tomme tebokser og fylle dem i butikken i dag, faktisk.
Det ligger så mye hverdagsglede i god te!
– – – – –
In other words: My favourites from the tea shop where I work! For an English version, please use the translation widget!
Todagershelg er en enorm luksus, vet dere. For oss som er vant til å arbeide på lørdager, føles det helt vilt å plutselig ha to hele døgn med fri. Nå jobber jeg som regel to lørdager i måneden, og de andre to går jeg rundt og maser om hvor mye tid vi har til å kose oss, haha. Denne helga var ikke noe unntak, og det var i tillegg den første helga etter at restriksjonene falt bort, og vi sto fritt til å gjøre hva vi ville! Ikke at vi hadde rukket å planlegge noen store greier, men man skal ikke undervurdere det store i det lille. Hverdagsluksusen i å kunne ta en rusletur i godt vær og fine omgivelser, og stikke til Mathallen for å spise lunsj (det ble dumplings på Hongs Bao Bao!), og kjøpe med god ost på veien ut, og så ta et glass vin på Radegast etterpå, og deretter stikke innom Smak av Italia og et par andre butikker på veien hjem… Sånn uten videre, liksom. Uten munnbind og avstand og sperrebånd og dårlig samvittighet. Det er jo egentlig sånn det skal være, men nå føles det rent uvant, og vi tar ingenting for gitt etter disse to årene… Helt ordinært og helt ekstraordinært på samme tid.
Her er forsyningene vi kom hjem med etter vår lille lørdagsrunde. De går i naturfarger!
Nye børstehoder til oppvaskbørsten, et par ørsmå plantevenner (kaktus til badet og elefantøre til gjesterommet), litt skikkelig skarp lakris, svart pasta (jeg tror den er farget med blekksprutblekk, noe som er både litt gøy og litt ekkelt?), en bit comté og en bit chällerhocker, og til slutt et par sjokoladeplater fra danske Vigdis Rosenkilde, som nylig ble omtalt i medlemsbladet til vinkelnerforeningen. Gleder meg til å smake!
Vi kjøpte også påfyll av olivenolje, men den fikk ikke være med på bildet, ettersom den allerede har fått sitt eget innlegg.
Kinesiske dumplings, portugisisk vin, finsk lakris. Pasta fra Italia, ost fra Frankrike og Sveits, sjokolade fra Peru. Gode greier fra hele verden, lett tilgjengelig på en avslappet lørdag! Herlighet, så heldige vi er!
– – – – –
In other words: A Saturday without restrictions and some good stuff we brought home! For an English version, please use the translation widget.
I dag vil jeg bare dele den beste olivenoljen vi noensinne har hatt her hjemme! Jeg er blitt helt hekta, jeg bruker den til alt, jeg heller litt over pasta, supper, gryter og salater rett før servering, for jeg synes den løfter enhver rett. Jeg er absolutt ingen oljekjenner, men dette er ganske enkelt en liten godbit som setter gullkant på tilværelsen for tida, og som jeg vil tipse videre om.
Jeg fikk den i julepresang, men jeg ser at man får kjøpt den på nett her, for eksempel! Jeg kommer til å trenge påfyll ganske snart, hoho. Dessuten så jeg den gjennom vinduet hos Felloni & Piersante da jeg gikk forbi i forrige uke, så jeg kommer nok til å stikke innom der når vi går tom.
Forresten så er Olive Oyl navnet på Olivia, kjæresten til Skipper’n, på originalspråket! Jeg har alltid fått høre at jeg ligner på henne, hihi, så la meg legge ved et gammelt, kornete Instagram-bilde fra sommeren 2012, da jeg trengte et antrekk til en kostymefest på kort varsel. Jeg tok på meg klær jeg allerede hadde, kjøpte en pose spinat og malte på meg litt mer tegneserieaktige øyenbryn, og mer skal det ikke til!
Spis grønnsakene deres, folkens – helst med litt skikkelig god olje på!
– – – – –
In other words: This is my favourite olive oil these days! I got it for Christmas, and now I put it on everything. Also, I’ve always been told that I look like Olive Oyl, Popeye’s girlfriend. Allow me to share this throwback from a fancy dress party in 2012, when I needed a costume on short notice. It’s an old and very blurry Instagram photo, but as you can see, all I need is a bag of spinach and a pair of cartoony eyebrows, haha! Eat your greens, kids – preferably with some great oil drizzled on top!
Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.
Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!
2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!
Gallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!
Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!
Vi spiste og skålte og sang i timevis…
…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…
…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…
…og til slutt selveste Bobbysocks!
Dette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!
Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.
Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!
Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.
Der er det høy sjarmfaktor både ute og inne.
Først hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…
…og med bobler og ballonger!
Så skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!
Min mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!
Gammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.
Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…
…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.
En helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!
Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!
For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.
Apropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.
Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!
Vi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.
Maten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.
Det ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.
Jeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!
Noen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!
Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!
Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!
Vinen var heller ikke dum, hihi.
Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.
22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.
Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)
Vi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.
Noen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!
Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.
Ja, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)
Vi lagde gresskarlykt…
…og jeg bakte edderkoppkake…
…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.
Vertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!
Det var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.
Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.
Utsikten vår i oktober, forresten <3
Så kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!
Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!
Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.
Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…
…og på akevittsmaking!
Årets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!
Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.
Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!
Tredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.
Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.
I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.
24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.
Sånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.
Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!
– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.
Et dryss kanel 