Out and about in October and November

Postet den 20. desember 2021 av Synne Cinnamon

Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.

Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!

2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!

Gallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!

Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!

Vi spiste og skålte og sang i timevis…

…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…

…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…

…og til slutt selveste Bobbysocks!

Dette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!

Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.

Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!

Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.

Der er det høy sjarmfaktor både ute og inne.

Først hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…

…og med bobler og ballonger!

Så skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!

Min mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!

Gammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.

Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…

…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.

En helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!

Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!

For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.

Apropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.

Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!

Vi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.

Maten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.

Det ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.

Jeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!

Noen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!

Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!

Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!

Vinen var heller ikke dum, hihi.

Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.

22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.

Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)

Vi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.

Noen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!

Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.

Ja, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)

Vi lagde gresskarlykt…

…og jeg bakte edderkoppkake…

…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.

Vertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!

Det var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.

Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.

Utsikten vår i oktober, forresten <3

Så kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!

Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!

Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.

Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…

…og på akevittsmaking!

Årets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!

Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.

Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!

Tredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.

Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.

I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.

24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.

Sånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.

Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!

– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.

Ole Høilands hule

Postet den 7. juni 2021 av Synne Cinnamon

Det finnes så mange kule steder i og rundt Oslo. Denne søndagen tok vi sommerens første tur ut i Nordmarka, og jeg hadde et helt konkret mål, som jeg holdt hemmelig for Jonasflotte hele veien. Jeg hadde nemlig lest om Ole Høilands hule, der en mestertyv og utbryterkonge visstnok søkte tilflukt etter et av Norgeshistoriens største bankran! Sånt er jo helt rått, og det er gøy at man fortsatt kan oppsøke dette stedet, nesten 200 år etter. Det gjorde vi!
Man kan lese mer om Ole Høiland i norsk biografisk leksikon, og her kan man finne forslag til hvordan man legger opp en tur til skjulestedet hans. Vi valgte riktignok en alternativ rute, ettersom vi unngår kollektivtransport og bor på Carl Berner – vi syklet først opp til Årvoll, og det tok omtrent en halvtime. Der parkerte vi syklene og gikk via Isdammen, et lite, lokalt vann der det ble sanket is i gamledager, og der mye gammelt utstyr fortsatt står framme til pynt.

Så fortsatte ferden inn i selve skogen, blant annet forbi den såkalte kastesteinen. På skiltet sto det at vandrere og reisende langs veien alltid har kastet stein eller pinner på den, fordi det skal bringe lykke.

Vi kastet hver vår stein på den, så klart – litt ekstra hell kan komme godt med når vi etterhvert skal legge denne hersens pandemien bak oss.

Det var veldig behagelige forhold på turen; rundt 23 grader i lufta og et tynt slør av skyer på himmelen. Ganske optimalt, spør du meg! Stiene var for øvrig godt merket, så selv om ingen av oss hadde gått i akkurat dette området før, og bare én av oss i det hele tatt visste hvor vi skulle, var det ikke noe problem å finne veien.

Etter en liten halvtime var vi framme ved hula!

Altså, dette er jo dødskult! Her ble det bilder, kaffe og boller.

Etter en liten rast benyttet vi naturligvis anledningen til å lete litt etter ransutbyttet. Deler av det ble aldri funnet, og det sies at Ole Høiland gjemte det i området! Vi fant ingenting, og det overrasket ingen, men det var faktisk litt spennende likevel, hoho.

Til slutt ruslet vi tilbake samme vei som vi kom, gjennom den grønne, stille, vakre skogen som omgir byen vår.

Da vi ble gjenforent med syklene våre, var det selvfølgelig en fryd å kunne fare nedover alle bakkene vi tidligere hadde tråkket oss oppover – vi kunne trille helt hjem.

Til sammen brukte vi omtrent tre timer på hele ekskursjonen, så dette var en kort tur og en passelig myk start på sesongen. Jeg var storfornøyd med søndagens utflukt!

– – – – –
In other words: A little excursion, a bike ride and a hike in the forest, to see the an old robber’s hideout! Very cool! Please use the translation widget for an English version.

Ready, steady, Oslo

Postet den 26. mai 2021 av Synne Cinnamon

Dere, i dag skjer det faktisk. I dag begynner den gradvise gjenåpningen av Oslo! Etter jobb skal min kjære og jeg ut og spise i nabolaget, vi skal sette oss ned i lokalet og bestille pizza med øl til. I nesten sju måneder har dette vært umulig, ulovlig, utenkelig. Nå er dagen her!

Jeg tør nesten ikke tro det? Vi har levd med lockdown så lenge at det føles helt uvirkelig å få mer frihet i stedet for mindre. Denne nedstengningen har vært en påkjenning og en prøvelse for så mange av oss. Nå går den kanskje sakte mot slutten, om vi er heldige, om alt går bra underveis. Som dere skjønner, tar jeg ingenting for gitt… Etter alt vi har vært gjennom, er det vel lurt å holde forventningene på et nøkternt nivå. Jeg håper bare at folk tar situasjonen på alvor, slik at vi slipper flere innstramminger. Nå må vi være vårt ansvar bevisst og vise oss tilliten verdig.

Det høljer ned ute i dag, som om været vil minne oss om at vi må gå forsiktig fram. Til helga, derimot, er det spådd sol og mer enn tjue grader! Da kan vi endelig ta årets første utepils! Det er faktisk en helt surrealistisk tanke, haha.

Sommeren ligger foran oss, og dette blir en spennende periode. Det vil ta lang tid før hverdagen i Tigerstaden ser ut som før, men nå tar vi et stort skritt i riktig retning. Denne uka gjenåpner bibliotekene, kinoene, kaféene, restaurantene og barene, mye av det som gjør Oslo til Oslo, slik at vi kan bruke og støtte og nyte byen vår igjen. Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: The reopening of Oslo begins today! Slowly, carefully, we are taking the first steps in the right direction. Please use the translation widget for an English version.

A Saga staycation

Postet den 16. april 2021 av Synne Cinnamon

Mars var en tøff måned. Det var da jeg mistet håpet, og jeg har ikke funnet det igjen. Jeg forklarte jo litt i dette innlegget, og i slutten nevnte jeg at vi hadde skaffet hotellrom, for å få et avbrekk oppi det hele. La oss ta en titt på vår lille staycation!

Det er ikke stort man trenger å pakke når man bare skal tilbringe ett døgn et annet sted i sin egen by, men jeg tok selvfølgelig med meg en fin vintagekjole, slik at jeg kunne skifte til kvelds. Det var jo lørdag!

Vi kledde godt på oss, tok sekkene våre på ryggen og gikk tvers gjennom Oslo, til et av byens få åpne hoteller, som tilfeldigvis også var et sted jeg har vært nysgjerrig på en stund: Saga på Frogner!

Saga er et lite, uavhengig hotell i en gammel bygård, med en blanding av ny design og klassisk arkitektur. Både stilig og sjarmerende!

Jeg liker som regel de gamle greiene best, som denne trappa.

Både baren og restauranten på hotellet var stengt, så klart, og vi brukte munnbind når vi begevet oss rundt i fellesområdene, men rommet var fint og fritt og bare vårt, hoho!

Her hadde vi alle bekvemmeligheter, som kaffemaskin, myke morgenkåper og en minibar der vi kunne legge vinen vår kaldt. Vi tok oss en rask ettermiddagskaffe, hang opp finklærne og la flaska på kjøl, og så var det på tide å stikke ut i Frogner-gatene.

Vi gikk på rusletur, på oppdagelsesferd i en bydel vi ikke besøker så ofte, og latet som at vi var på ferie.

Vi ser Uranienborg kirke godt fra kjøkkenvinduet vårt, og nå så vi den på nært hold!

Vi har et vennepar som bor i dette området, så vi hadde tipset dem om at vi skulle til deres kant av byen. Vi møttes i parken og tok en øl, på hver vår benk med god avstand mellom.

Det ble til og med en liten dram på oss, i godt merkede kopper!

Som dere ser av bildene, lå det fortsatt snø på dette tidspunktet, og det var ganske kjølig og fuktig vær. Etter halvannen time utendørs var vi alle kalde til beinet, men det var verdt det, for det er jo ikke ofte man ser andre mennesker for tida!

Da vi kom tilbake til hotellrommet, skrudde vi opp varmen, og så skiftet vi til kveldsklærne vi hadde tatt med oss. Som noen av dere kanskje husker fra Instagram, så jeg slik ut denne lørdagen.

Denne vintagekjolen har jeg vært så heldig å få av en venn av familien, sammen med flere andre superfine plagg. For et privilegium! Uansett, har man ikke lenger noen anledninger til å bruke slike kjoler, så må man bare lage dem selv, haha!

Nå var det på tide å åpne vinflaska.

Vi hørte på musikk, tok et slag kort og snakket om livet.

Med andre ord gjorde vi egentlig akkurat det samme som vi kunne gjort i vår egen leilighet, men det er likevel kjekt med andre omgivelser! Dessuten bestilte vi pizza fra et sted som vanligvis ligger for langt unna oss, Arte Pazza, og vi så på lineær-TV. Det føles alltid eksotisk, haha, ettersom vi ikke har TV-signaler hjemme! Så tok vi kvelden relativt tidlig, og sov som to steiner i den myke hotellsenga.

Neste morgen var det tid for hotellfrokost, også kjent som noe av det beste som finnes! Dette var naturlig nok en litt tilpasset versjon, der vi bestilte tid og brukte munnbind og valgte blant porsjoner pakket inn i plast, men likevel føltes det som en skikkelig luksus. Müsli og yoghurt, nystekte rundstykker, egg, røkelaks, moden ost, fersk hummus og grønnsaker – ja, takk! Vi brukte hele vår tilmålte tid og spiste opp rubbel og bit.

Kaffen tok vi med oss opp den fine trappa, tilbake til rommet…

…og så drakk vi den i senga og spiste en liten godbit til, som vi hadde smuglet med oss opp fra frokostsalen. Omnomnom.

Snart var det på tide å vende nesa hjemover, så vi pakket sammen og sjekket ut, svært fornøyde med oppholdet og avbrekket. Takk for oss, Saga!

Vi tok sekkene våre på ryggen og gikk tilbake gjennom byen, hjem til østkanten, noe som tar omtrent en time. På veien fikk vi solskinn, og jeg så årets første snøklokker i et bed på Bislett! Hurra!

En ypperlig avslutning på den lille utflukten vår.

Det har nå gått litt over en måned, og Oslo er akkurat like nedstengt, men nå er det i hvert fall stadig flere blomster å se rundt omkring, og man kan kjenne sola varme. Man trenger jo ikke egentlig håp for å kunne sette pris på våren – akkurat som man ikke trenger å dra så langt for å føle at man er på ferie!

– – – – –
In other words: A month ago, when we lost hope, we booked a little staycation at one of Oslo’s very few open hotels. We couldn’t really do anything else there than we do at home, haha, but it was a lovely little break nonetheless! Please use the translation widget for an English version.

Autumnal

Postet den 20. oktober 2020 av Synne Cinnamon

Kjære Oslo. Du har vært så fin i det siste at jeg blir helt sliten.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt en del på andre byer i løpet av det siste halvåret, for egentlig hadde jeg planer om å reise hjem til både London og Paris i 2020. Likevel er det tross alt slik at om jeg måtte velge én by å tilbringe hele dette merkelige året i, ville jeg valgt deg. Så trygg og stødig på den ene siden, og så variert og full av overraskelser på den andre. Ikke så stor, men heller ikke for liten. Stadig i endring, men likevel alltid til å kjenne igjen. Full av alt vi trenger for å ha det bra, selv når hele verden står på hodet. Elver og sjø, parker og skog, brostein og treverk, store torg og stille gater. God plass, grønne lunger, frisk luft. Det ordner seg, det går snart over, og i mellomtida gjør vi det beste ut av situasjonen her.

Selv når jeg savner andre byer jeg har bodd i, selv når jeg lengter hjem til dem, så er jeg allerede hjemme. For en luksus. Det føles jo ikke som at man sitter fast når man stortrives et sted. Nye år og nye muligheter kommer, men inntil videre skal jeg fortsette å beundre høsten her i hovedstaden.

Tenk at du pynter deg for oss, Oslo, når vi trenger lys og farger og noe fint å se på. Takk.

– – – – –
In other words: Dear Oslo. You’ve been so beautiful lately, it’s almost exhausting.
If I’m being honest, I’ve thought about other cities quite a bit during the past six months, because I had plans to go home to both London and Paris in 2020. Still, if I had to choose one city where I had to spend this entire strange year, I’d choose you. So safe and sturdy on the one side, and so varied and full of surprises on the other. Not very large, but big enough. Always changing, yet always recognisable. Full of everything we need to be happy, even when the whole world has been turned upside down. Rivers and the sea, parks and the forest, cobblestones and woodwork, wide squares and calm streets. Lots of space, green lungs and fresh air. It’s going to be okay, it will blow over, and in the meantime we’re making the best of it here.
Even when I miss other cities I’ve lived in, even when I long to go home to them, I’m already home. What a luxury. You don’t feel as stuck somewhere when you’re happy. New years and new possibilities will come to us, but for now I’ll keep admiring autumn right here.
Right when we needed some light and some colours, Oslo, you dressed up and gave it to us. Thank you.

#botanicalpickmeup

Postet den 27. mai 2020 av Synne Cinnamon

Grønne gleder.

Rusleturer i Botanisk hage, som endelig åpnet igjen i forrige uke, og som står i full flor.

Overgrodde fasader.

Lunsj i parken.

Vegger av blomster langs veien, med skjærsmin og syrin og andre ting jeg ikke vet navnet på, som lukter så godt at man nesten går i spinn.

En liten is på en liten gressflekk.

En smak av Middelhavet der man minst venter det.

Stolpejakt på bortgjemte, frodige steder.

Lav kveldssol gjennom ungt løv.

Alt er ekstra grønt for tida, og lukter ekstra mye, og man kan ikke annet enn å nyte. Forsommeren er en fryd!

– – – – –
In other words: Strolls in the Botanical Gardens, which finally reopened last week, where everything is in bloom. Overgrown buildings. Lunch on the lawn. Walls of flowers, lilacs and mock-oranges and others I don’t know, with scents that make my head spin. A little ice cream on a little patch of grass. A Mediterranean feel where you least expect it. Hidden parks and a local treasure hunt. Low, golden evening sun through new leaves. Everything is so green and lush and fragrant these days, and all I can do is enjoy it. This time of year is a joy.

September through my new camera

Postet den 8. oktober 2019 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Er det flere som føler at tida ikke strekker til i disse dager? Jeg har litt for mye å tenke på nå, men jeg tror det skal gå greit, det gjelder bare å ta én ting om gangen – og håpe at det ikke dukker opp flere nye ting før man rekker å bli ferdig med det man holder på med. Jeg krysser fingrene og gjør mitt beste.

September kom og gikk, og nå har jeg et nytt kamera som dokumenterer små og store begivenheter! (Jeg har skrevet litt om nykommeren her.) Jeg tenkte vi kunne ta en titt på bildene jeg har tatt med kameraet i løpet av den første måneden. Jeg har prøvd å bruke det i mange ulike situasjoner, med forskjellige lysforhold, for å se hvordan det presterer. (Alle bildene er uredigerte, som vanlig.)

Fredag den 13. hadde jeg katteører på. Det skulle da bare mangle.

Jeg hadde fredagsfri, så vi drakk øl og spiste pizza på det nye Ringnes brygghus! Det er så stilig der, og pizzaen var dødsgod, og det var også de små kjeksene de lager av rester fra ølproduksjonen. Særlig ved siden av en rund havrestout. Anbefales sterkt, alt sammen!

En rusletur i Ekebergparken på en gnistrende klar dag – utsikten over byen er ikke til å kimse av.

Telys ved frokosten. Kameraet gir god dybde i bildene.

En tur innom gode, gamle Oslo mikrobryggeri slår aldri feil, og det gjør ikke slike referanser heller!

Her synes jeg at hvitbalansen burde vært bedre, for bildet ble litt blågrønt, men når det er mørkt ute og levende lys inne, er det ikke lett å få det helt riktig. (Jeg eksperimenterte med alle de ulike innstillingene for hvitbalanse, men endte opp med å gå tilbake til utgangspunktet likevel.)

Sun flare. Dette ble varmt og fint, synes jeg.

En runde Eldritch Horror på Schouskjelleren, et evig yndlingssted! (Spillet var også bra, og vi vant!) Her nede er det ikke noe naturlig lys i det hele tatt, og bildet ble litt gult, men det kunne vært verre. Såpass mørke bilder får en del optisk støy, men mindre enn om man skulle tatt det med et enklere kamera, og dybden og fokuset er bra likevel.

Når nasjonalbiblioteket skifter farge <3

Kveldsutsikt fra balkongen. Nå blir det jo mørkt igjen! Det er vanskelig for det nye kameraet å ha så lite lys å jobbe med, men det ville det tross alt vært uansett hva jeg tok bildet med, og her jobbet jeg ikke spesielt hardt for å holde kameraet stille, nettopp for å se hvordan resultatet ble. Ikke verst.

Orkidéen i soveromsvinduet fikk plutselig en ny stengel, og nå ser man at det kommer to greiner! Så gøy!

Sykkeltur til Solvang kolonihager, der det var sjarm og bikuber og fine navn på «gatene». Jeg tok forresten ingen bilder underveis på selve sykkelturen, for da var jeg opptatt med å tråkke og være varm og andpusten og stoppe for å drikke vann, haha. Ledsageren min hadde visst glemt å nevne at det var oppoverbakke heeeeele veien. Da vi kom fram, var kaféen stengt for sesongen, så det ble heller ikke noen vaffel i belønning. Heldigvis kunne vi trille ned på Sagene og spise gulrotkake på Gram! Såå godt og velfortjent!

En søt liten portnerbolig (?) ved Akerselva.

Middag på en ny restaurant i nabolaget, The South Indian, med litt vanskelig lys. Det tok veldig lang tid å få maten, særlig med tanke på at lokalet var nesten folketomt, men den smakte bra. Aller best var faktisk det såkalte parotta-brødet som vi fikk til, for å bøte på den lange ventetida! Det ble ikke med på bildet, men det var en fin gest fra deres side, og det var altså så godt at jeg kunne levd på sånt brød ut året.

Ender! Et krevende motiv som beveget seg, og som i tillegg var et stykke unna, men jeg synes dette ble overraskende bra.

September i Studenterlunden. Her er jeg veldig fornøyd med fargene.

Jeg jukser litt, jeg tar med noen bilder fra begynnelsen av oktober også.

Jeg plukket noen epler i hagen, delte dem opp og la dem i små, ildaste former. Jeg hadde på litt sukker og kanel, havregryn og hakkede mandler, og la en liten smørklatt på toppen. Etter et lite opphold i ovnen hadde vi hver vår lille eplepai! Her dugget det på kameralinsa uten at jeg la merke til det, så det ser ut som at jeg har brukt et sånt divafilter som ble lagt på pene damer i gamle filmer, haha.

Høst på spisestuebordet. Dette bildet er tatt sent på kveld, etter at sola hadde gått ned og det var blitt helt mørkt ute, men her er fargegjengivelsen god.

Et slag Talisman på Kulturhuset! Vi har spilt brettspill flere søndager på rad nå, det er stas.

TiltCast 2.0, en hel dag med direktesendt nerderadio fra en kjeller full av arkademaskiner. Blir det bedre? Nei, ikke egentlig. Tilt er definitivt et av mine favorittsteder i denne byen, og i høst har de tiårsjubileum, og dette var en del av markeringen! Her synes jeg forresten at kameraet taklet mørket ganske bra.

Nå er jeg spent på hva dere synes om bildene. Blir det stor forskjell i uttrykket på bloggen, eller er følelsen ganske lik som med speilrefleksen? Jeg ser jo at mange bloggere nå bruker utelukkende mobilbilder på sidene sine, men det har jeg ikke noe lyst til. Jeg vil ha et ordentlig kamera, med de mulighetene og den friheten som følger med. I løpet av denne måneden har jeg prøvd meg fram og blitt ganske trygg på min nye følgesvenn, og jeg tror jeg synes at dette funker! Samtidig beholder jeg speilrefleksen, så klart. (Jeg brukte den til å ta noen portrettbilder senest i dag, for de skal brukes på trykk, og da tar jeg ingen sjanser, hihi.) Det gamle kameraet tar tross alt bedre bilder, men forskjellen i det daglige, sånn til bloggbruk, er ikke så stor. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det nye kameraet, for jeg synes det presterer veldig bra i de fleste sammenhenger, og jeg håper dere er enige!

Uansett hva jeg knipser med, er det mye å glede seg over, også i hektiske perioder. Hurra for hverdagsgledene!

– – – – –
In other words: Hi, friends! Am I the only one feeling like there aren’t enough hours in a day? I have a lot on my mind right now, but I know I’ll work everything out if I just take one thing at a time – and hope another thing hasn’t popped up by the time I’m done! Anyway, I’ve used my new camera to document my life this past month, and here is the result. (All the photos are unedited, as usual. Let’s see if they make the cut!) I’ve been on scenic walks and bike rides, I’ve seen bees and ducks, I’ve played board games and had quite a few beers. I’ve worn cat ears, I’ve enjoyed the changing colours around me, I’ve tried a new restaurant and baked apples in the oven. I’ve been indoors and outdoors, early and late, in all kinds of light conditions, and I think this new camera works. I’m keeping my DSLR as well, but for everyday use, I’d say this is good enough. What do you think? Do these photos change the feel of the blog? I hope you’re on board. What’s great is that no matter what I’m using to document them, there are so many reasons to smile, even when life is hectic.