Hendon Hall Hotel

De som har bodd på hotell i London, vet at det stort sett ikke er noe å skrive hjem om. Med mindre man bruker store summer på luksus, ender man ofte opp med et bøttekott i et alminnelig bolighus, gjerne i femte etasje uten heis, med kaldt vann i dusjen og flekkete gulvteppe. Det koster heller ikke all verden, og man skal jo ikke tilbringe så mye tid på hotellet uansett, men jeg kan aldri huske å ha blitt positivt overrasket på mine mange turer til London.

Inntil nå i august, da vi dro på visningstur. Jonasflotte hadde gitt meg turen i gave, og vi hadde viktige ting på planen, så jeg tenkte ikke så mye over hvor vi skulle sove. Han fortalte at han fått et godt tilbud hos et hotell som så fint ut, og det var jo kjekt å høre, men jeg forventet likevel et helt ordinært og trangt og halvveis rufsete sted. Typisk London, liksom.

Det viste seg at vi skulle sove i et herskapshus fra 1700-tallet, med fire stjerner og alt man kunne ønske seg av historisk sus, fine detaljer og sjarm. For en overraskelse! For en fryd!

Hendon HallDette er altså Hendon Hall Hotel. Da vi først ankom stedet, hadde noen nettopp tatt bryllupsbilder i hagen (!). Vi kunne slå oss ned under en parasoll og feire tilværelsen med en øl, og vi bestilte lunsj fra menyen, og var kjempefornøyde med hotellet og været og maten og livet for øvrig.

Hendon Hall
Hendon Hall

Rommet vårt var ikke helt klart, men det gjorde ikke noe, for vi bare utforsket hagen så lenge.

Hendon Hall Hendon Hall

Etterhvert var det klart for innflytting! Rommet vårt var stort, pent og særdeles behagelig. Myke tepper, stor seng, stukkatur, tunge gardiner, god sofa, badekar… Komfort i alle kategorier!

Hendon Hall Hendon Hall Hendon Hall Hendon Hall

Det fine været holdt ikke gjennom oppholdet, men det gjorde ikke noe. Vi hadde visninger å gå på, og hotellet hadde støvler til utlån i gangen! Dessuten kunne vi se oss om innendørs, eller ta en øl i baren, eller leie en gratis DVD i resepsjonen, eller finne oss ei bok i biblioteket. Her hadde de tenkt på alt, og det var mange fine rom å utforske.

Hendon HallHendon HallHendon HallHendon HallHendon HallHendon Hall

Frokosten var også mildt sagt bedre enn ventet. Jeg er jo et skikkelig frokostmenneske, og hotellfrokost er noe av det beste jeg vet, men i London pleier jeg ikke å ha noen forhåpninger. (En vanlig continental breakfast, når den er inkludert, består jo gjerne av hvitt brød, syntetisk syltetøy og tomatbønner fra boks, servert i et dårlig ventilert kjellerrom.) Her var det fin frokostsal med store vinduer og stor buffet. En super start på dagen!

Hendon Hall Hendon Hall Hendon HallHendon Hall

I det hele tatt kunne vi ikke vært så mye mer fornøyde, og det hele var en særdeles positiv overraskelse. Anbefales!

Hendon HallDette hotellet ligger ikke langt fra der vi bor, og det er jo en bonus. Jeg vet hvor jeg skal bestille rom neste gang noe skal feires, hoho.

– – – – –
In other words: If you’ve ever stayed at a hotel in London, you know it tends to be a let-down unless you’re willing to pay through the nose. Regular hotels are often converted townhouses with teeny tiny rooms, limited hot water supply, no elevator, stained carpets, strange smells and a disappointing breakfast consisting of dull white bread, sad little jam packets and canned beans. I’m not even exaggerating, and you know it. However, when my boyfriend and I visited London in August to look for apartments, we stayed at a wonderful place called Hendon Hall Hotel, and at a very fair price! We expected something ordinary, but this place was in fact extraordinary, and it was such a pleasant surprise. This beautiful mansion has a history which spans several centuries, and is so beautiful and charming. Our room was spacious and comfortable, and the buffet breakfast was great, too. I’d love to stay here again!

Sunday blogger breakfast

*Sponset*

Hotellfrokost er og blir noe av det beste jeg vet. Jeg elsker å starte dagen med masse forskjellig innen rekkevidde, slik at jeg kan velge akkurat det jeg har mest lyst på, og bruke god tid, og virkelig nyte.

Denne søndagen fikk jeg muligheten til å gjøre nettopp det, og i supert selskap. Jeg inviterte med meg noen fine jenter og startet dagen på Clarion Royal Christiania! Hotellet spanderte frokost på oss, mot at vi «tok med oss» leserne og følgerne våre. For en fin ordning! Velkommen til bords!

Sunday breakfast, Et dryss kanelVi ble skikkelig glade da vi ankom og så hvor fint bordet vårt var. (Se på det tøffe skiltet, da! «Søndagsfrokost med Et dryss kanel» klinger bra, synes jeg!) Vi hadde fått både hvit duk, blomster, lys og flagg – og det sto hemmelighetsfulle papirposer på hver plass.

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Jeg hadde invitert med meg Ina, Ine, Maren og Marlou! Vi møttes klokka 09.30 og var klare til å angripe buffeten, hoho.

Alle hentet seg mat i flere omganger, slik man gjerne gjør når man har mye man vil smake på.

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Ettersom Clarion-hotellene er er opptatt av miljøvennlighet og dyrevern, besto frokostbuffeten av lite kjøtt og mye grønt, noe som passet oss utmerket. Dessuten var det mye økologisk å velge blant, og ingenting inneholdt palmeolje. Pluss i boka! Vi spiste og koste oss med god samvittighet.

Forresten var det ikke bare flagg på bordet, men i taket også. Over frokostsalen hang verdens kanskje største eksemplar.

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Det hele ble behørig dokumentert, så klart! (Store, fargerike frokoster er som kjent veldig Instagram-vennlige, hihi.)

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Jeg spiste masse digg – å, den som alltid kunne starte dagen med alt dette! – og drakk juice og smoothie til…

Sunday breakfast, Et dryss kanel

..og jeg hadde på meg en klassisk kjole med hundetannsmønster. Fin som søndagskjole, synes jeg!

Sunday breakfast, Et dryss kanel

Jeg var forresten såpass oppglødd og surrete at jeg glemte to ting: Å spise omelett (det står en egen kokk og lager den akkurat slik du vil ha den!) og å steke meg en vaffel. At det går an? Smekk på lanken!

Det var nok å glede seg over likevel, da! Vi satt lenge og spiste og hygget oss, og vi avsluttet måltidet med kaffe og croissanter, og samtalen trillet avgårde av seg selv.

Sunday breakfast, Et dryss kanel
Sunday breakfast, Et dryss kanel
Sunday breakfast, Et dryss kanel

I de små papirposene lå det forresten en vinåpner og et frokost-gavekort for to personer til hver av oss! Oi, for en bonus!

Sunday breakfast, Et dryss kanel

(Jeg får med andre ord muligheten til å gå tilbake og spise omelett og steke vafler, hoho. Heldiggrisen.)

Vi fem gikk hvert til vårt når frokostsalen stengte, etter å ha fått en aldeles strålende start på søndagen. Tusen takk!

Sunday breakfast, Et dryss kanel

*Innlegg i samarbeid med Clarion Royal Christiania. De sponset frokosten vår, mot at vi deler gleden med dere!*

– – – – –
In other words: My Sunday began with a big buffet breakfast at a hotel. The very best way, in other words! I was invited to bring some friends to Clarion Royal Christiania, and we were given a lovey table with flowers and flags and goodie bags (which turned out to hold gift cards for another breakfast – what a bonus!). We ate and enjoyed ourselves, and the buffet was great – this hotel chain in friendly to the environment and the animals, so there was little meat and lots of greens, and many organic alternatives, and nothing contained palm oil. Not to mention that everything was very tasty! The five of us had a lovely time.
*Post in collaboration with Clarion Hotel Christiania. They gave us a free breakfast in exchange for us sharing the love with you guys!*

Le château

Jeg liker å reise i tid. Det skal ikke så mye til, jeg trenger ikke pass eller tidsmaskin, jeg trenger bare tankekraft og mentale bilder. Jeg gjenopplever morsomme situasjoner, spennende utflukter og andre gode minner på dette viset, slik vi mennesker gjerne gjør – vi skal være glade for at vi har denne evnen! I noen sammenhenger har jeg dessuten fysiske eller digitale bilder å bygge ut med, og slik er det i dette tilfellet. Håper du blir med på en liten tidsreise!

Nå tenkte jeg at vi kunne dra tilbake til slutten av april, for da var Jonasflotte og jeg på eventyr i Sør-Frankrike. Det var en så innholdsrik og minneverdig tur! Jeg har vist frem mange ulike aspekter av reisen (klikk her for å lese!), men én ting har jeg glemt å dele med dere: Slottet vi bodde på den siste natta. Nå er tiden kommet!

Da vi planla turen og lette etter innlosjering, dukket det opp et ekstra spennende alternativ på kartet. Et av de mange slottene fra adelens storhetstid, som satte sitt preg på hele landet og som resulterte i et utall flotte bygg, var blitt omgjort til hotell. Det lå rett utenfor en av byene vi skulle besøke, og det så kjempefint ut! Utenfor høysesongen var ikke prisene avskrekkende, så vi bestemte oss for å slå til. Det er ikke hver dag man har anledning til å overnatte på et slott, så vi måtte jo benytte oss av den! Vi endte opp med å reservere et rom på Château des Ducs de Joyeuse, og gledet oss gjennom hele oppholdet til å sove der.

Da vi kjørte sakte gjennom den lille byen Couiza var det ganske spent stemning i bilen. Slottet lå i enden av en allé med gamle knotete trær og små hus på hver side.

CIMG6397

Det var digert, med massive steinvegger og runde tårn; en firkantet mastodont med en vindeltrapp i hvert hjørne. Slik utforming er typisk for tidligere adelige tilholdssteder, og for folk på den franske landsbyga er slike fort helt dagligdags – men for oss nordmenn er det ganske uvirkelig at folk bygget seg slike hus! Dette slottet har ligget her siden det sekstende århundre, og har altså mer enn fem hundre år å fortelle om. Tenk om veggene kunne snakke!

CIMG6374

Utenfor sto en stilig postkasse, og moderne kunst var rullet ut på plenen. Franskmenn er mestere når det gjelder å blande gammelt og nytt, og litt kunst har de alltid rom for.

CIMG6377

Jeg lot meg fascinere av den grove byggestilen, de fine formene og de tilsynelatende tilfeldig plasserte vinduene. Her var det ingen tvil om at bygget var gammelt og fullt av historie!

CIMG6388

Bak borgen lå en pen, parklignende hage rammet inn av en klukkende elv.

CIMG6391

Vi var så glade for å kunne tilbringe den siste natta i slike omgivelser!

Vi gikk inn gjennom porten på forsiden og hilste på den hyggelige resepsjonisten. Hun ønsket oss velkommen og tok oss med opp vindeltrappa i et av tårnene…

CIMG6322

…og noen meter bortover en korridor med midnattsblått gulvteppe.

CIMG6342

Da vi kom til rommet vårt, ble vi godt fornøyde med dets enkle komfort og rustikke stil. Stor og myk seng, snirklete smijern, mørke trebjelker, røde tekstiler og riddermotiv på veggene.

CIMG6279CIMG6269Vi tok kvelden ganske tidlig etter noen intensive dager, og jeg skal ikke legge skjul på at en viss prinsesse-følelse kom snikende morgenen etter, da jeg våknet under baldakinen…

CIMG6372

…og lyset strømmet forbi broderte gardiner og tunge dusker, fra vinduet…

CIMG6370

…hvor vi hadde fin utsikt over hagen og elva på baksiden. For en start på dagen!

CIMG6369

Etter en god frokost ble vi anbefalt å ta en kaffekopp i det runde rommet. Det angret vi ikke på!

Det var et bortgjemt sted som vi måtte låses inn i, for det var ikke så mange andre gjester på hotellet da vi var der, og ingen hadde vært der inne den dagen. En alvorlig, velkledd mann viste vei og beklaget at det var kaldt der inne, men det gjorde ikke noe, for vi hadde kaffen å varme oss på – og det var så fint der! Et lite, sirkelformet rom med hvelvet, lavt tak, hvor steinene ikke var dekket til, slik at man så det flotte mønsteret. Små glugger i veggene var de eneste naturlige lyskildene, og man fikk nesten følelsen av å være under bakken. Kjempetøft!

CIMG6282CIMG6305CIMG6297Her håper jeg å kunne drikke formiddagskaffe flere ganger.

Jeg brukte god tid på å se meg om. Lange, smale korridorer løp langs alle de fire fløyene, i fem etasjer. De var pyntet med fakler og hadde tykke tredører man måtte legge skulderen mot for å åpne, og myke tepper som dempet lyden av nysgjerrige skritt. De kjølige steinveggene hadde nisjer hvor det var vinduer med gammeldagse hasper, tettvevde gardiner og grønn pynt som lyste opp.

CIMG6339CIMG6335På dette bildet ser man at det regnet ute – vi hadde mye dårlig vær på denne turen, men da fikk jeg en unnskyldning til gå å på flere oppdagelsesferder i slottet. De ansatte var utadvendte, serviceinnstilte og stolte av arbeidsplassen sin, og da jeg viste interesse for bygget (og i tillegg snakket fransk, til deres store begeistring), fikk jeg en omvisning på rom som ikke egentlig var tilgjengelige for de vanlige gjestene. Som suiter i blått med himmelsenger, enhjørninger og fjærpenner…

CIMG6353CIMG6356CIMG6318…og store saler med enorme ildsteder, gamle portretter og franske liljer.

CIMG6347CIMG6351Det var så mye spennende å se på, og jeg koste meg sånn med å utforske stedet.

Om kvelden var borgen opplyst på dramatisk vis, både på utsiden og innsiden. Stemningsfullt!

CIMG6363CIMG6364Jeg ble ekstra svak for tårntrappene, som snodde seg oppover med tunge, brede trinn…

CIMG6312

…og som var dekket med spisse tak av massive trebjelker.

CIMG6344

Vinduer og blomster ga en noe å feste blikket på, slik at man ikke ble svimmel av å gå rundt og rundt og rundt. I ett av vinduene så jeg ned på en stilig insektfigur.

CIMG6348

For å ta en nærmere titt gikk jeg ned i borggården, med sine fakler og klokker og spyd…

CIMG6373

…og figuren så slik ut når man kom tettere innpå. For en fin fyr!

CIMG6382

Da vi skulle reise, passet jeg på å ta en ekstra runde i borggården for å ta til meg atmosfæren. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av steinstøv, gammelt treverk og rustne bolter.

CIMG6386

Vi forlot stedet fulle av begeistring, og jeg håper som nevnt å kunne reise tilbake.

CIMG6384

Dette ble en hotellopplevelse utenom det vanlige! Jeg er glad for at jeg kunne dele den med dere!

– – – – –

In other words: I like time travel. It doesn’t take much; I don’t need a fancy passport or any kind of machine – I just need memories and mental pictures. I love looking back at amusing situations, fun travels and other good experiences, and we humans are so lucky to have this ability. Sometimes I also have physival or digital photos to help summon the memories, as in this case. I’d like to take you on a little trip back to April, when my boyfriend and I visited the South of France. It was such an adventure, and I’ve shared many aspects of our trip (here), but I forgot one part: The castle where we spent the last night. It was such a treat, because in off-season it wasn’t too prices, and so our budget allowed us to sleep in this incredible token from the history of French nobility. Since the sixteenth century this castle has soaked up the happenings and traditons of the French – imagine the stories these massive stone walls could tell! When my boyfriend and I drove up the road lane with old trees on each side and this place at the end, we knew we’d made the right decision to stay at Château des Ducs de Joyeuse. It was huge and classic and shadowy and cool. I absolutely loved looking around. I explored all the long, narrow hallways decorated with torches, which had soft carpets and heavy wooden doors that you had to use your whole weight to open. I also exchanged a few words with to friendly staff, and they thought it was a treat that I was interested in the building and that I spoke French, and so they showed me several rooms that are normally out of bounds for usual visitors. Like a blue suite with a quill and a unicorn, and two great halls with enormous fireplaces and old portraits. I loved the spiral tower stairs, and I have to admit I loved feeling like a princess when I woke up under the canopy, and looking out the window at the little river behind the castle. I liked the modern, artsy details like the big insect figure in the courtyard, and seeing the building lit up at night. There was also a round room with a low, arched seiling where the only natural light came from little slits in the walls, where you almost felt like you were underground. We were recommended to have coffee in there after breakfast, and a tall, silent, impeccably dressed man showed us the way. I’d love to go back for coffee another time, and to experience this place again. Spending a night in these surroundings was amazing, and I’m glad I could share it with ye!