Isolation and entertainment

Sola skinner og isolasjonen er over! Den siste uka har vært preget av myke klær, varme sokker og lite bevegelse, så det er veldig godt å kunne gå ut og strekke på beina igjen! Vi har ikke lidd noen nød, riktignok…

Jeg fikk endelig tid til å sy på en masse trykknapper, for det tar evigheter, i hvert fall for meg.

Isolation / etdrysskanel.comDet dukket opp en morgenlevering på døra, fra en omtenksom sjef i tebutikken, og den inneholdt makroner fra Mendels!

Isolation / etdrysskanel.comSnøen kom tilbake, hurra! Vi kunne stå i kjøkkenvinduet og se et hvitt teppe bre seg over byen, og når den lave vintersola får hele Oslofjorden til å gløde og gå i ett med himmelen, blir det ikke stort finere.

Isolation / etdrysskanel.comVi har hatt tid til å se lange og klassiske filmer, som The Sound of Music! Det var NOEN her i huset (åpenbart ikke meg, haha) som ikke hadde sett den, og nå fikk vi gjort noe med det.

Isolation / etdrysskanel.comNår man ikke får gå ut, er det ekstra kjekt å ha balkong! Det er fint å kunne ta på seg yttetøyet, ta med seg et sittunderlag – og muligens en kaffe eller en øl – og tilbringe en time der ute. Kanskje aller helst når sola er på vei ned, og hele byen er rosa.

Isolation / etdrysskanel.comPå lørdag kveld åpnet vi en flaske svært passende bobler. Tidenes mest private uke, haha.

Isolation / etdrysskanel.comEllers har vi spilt dataspill, lest masse, hørt på musikk, spilt kort, laget god mat og drevet litt med bryllupsforberedelser. Vi hadde alt vi trengte her hjemme, og slapp å be om hjelp til noe. Hell i uhell, når det først skulle skje!

Jeg føler meg i det hele tatt veldig heldig, som fikk en så mild variant av dette hersens viruset, og som kunne gjøre det beste ut av isolasjonstida på denne måten. Jeg måtte jobbe fullt med teksting noen dager, for sånn er frilanslivet, men ellers hadde jeg mulighet til å ta det med ro, og jeg følte meg aldri mer enn forkjølet. Nå er det overstått, og det kjennes bra, og jeg unner alle en tilsvarende opplevelse når det blir deres tur.

Her kommer også noen anbefalinger fra meg, noen gode kulturopplevelser som kanskje kan gjøres andres isolasjonstid litt morsommere!

Serie: Baking Impossible
Det er faktisk blitt nevnt tidligere, men jeg synes denne Netflix-produksjonen var enormt underholdende. Jeg pleier ikke vanligvis å se på sånne matlagingskonkurranser, men denne virket så merkelig at vi måtte se en episode likevel, og så gikk hele serien ned på høykant. Her var det så mange dyktige folk, så mye skaperglede og så mange utrolige kreasjoner! Helt vilt!

Serie: Only Murders in the Building
Da denne serien dukket opp på Disney+ i fjor høst, var det først og fremst det rare navnet som pirret nysgjerrigheten min, og da jeg så at det var to aldrende hovedrolleinnehavere, var jeg solgt. (Jeg har jo snakket om det før, at jeg blir glad av serier som Grace and Frankie og The Kominsky Method, som faktisk har eldre folk i forgrunnen!) Her får to ringrever boltre seg, og samspillet mellom de tre hoverpersonene fungerer veldig godt. Dette er en svært forseggjort serie, den er visuelt lekker, den forhaster seg ikke; man føler seg godt ivaretatt når man ser på. Dessuten oppleves den som et kjærlighetsbrev til New York, synes jeg. Jeg håper vi får en sesong til!

Serie: Canada’s Worst Handyman
Dette er snevre saker, bare for å ha sagt det. Jeg gir dere herved et tips som jeg selv fikk i sommer, og jeg skal innrømme at jeg da var skeptisk, men vi endte opp med å omfavne konseptet og se hver eneste episode, haha! Det dreier seg om en femten år gammel kanadisk realityserie, som ikke kan strømmes noe sted, så den må sees på Youtube. Første sesong kom i 2006, og selv om innpakningen er gaaanske datert, så er innholdet tidløst! Dette er en slags anti-kåring, der folk ikke konkurrerer om å bli den beste, men om ikke å være den verste. Hva er det så de konkurrerer i? Snekring! Her har vi liksom det motsatte av alle typiske oppussingsprogram. Her blir som regel ikke resultatet verdt å vise fram, om så deltagerne faktisk klarer å fullføre en oppgave. Folks ulike personligheter og (mangel på) ferdigheter utleveres på freidigste vis, og man vet i det hele tatt aldri hva man kan forvente. Et forfriskende og egentlig helt absurd opplegg. Hvem visste vel at så mange voksne folk slo inn skruer med hammer?

Bok: The Ten Thousand Doors of January
Min mest overraskende leseropplevelse i fjor, fra en særegen fortellerstemme, full av språklig glede og eventyrlyst. Hvis du liker Philip Pullman og Neil Gaiman, vil du like denne romanen, men jeg tror den vil passe også for folk som ikke vanligvis leser fantastisk litteratur. Her er det litt historie, litt humor, litt alvor og mye kjærlighet – både mellom mennesker og til språk. Denne boka er noe for seg selv, rett og slett. Nå krysser jeg fingrene for at Alix E. Harrow vil skrive en oppfølger!

Film: Encanto
Dette er den nyeste animasjonsfilmen fra Disney, og jeg likte den veldig godt. Den er fargerik og pen å se på, musikken er fengende (og skiller seg fra den tradisjonelle musikal-stilen i mange mer klassiske filmer), og symbolikken taler til meg. Dette er et godt eksempel på en film som treffer barn og voksne på forskjellige måter, og jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i ulike ting; det å føle seg utenfor, være redd for å ikke strekke til, streve med samfunnets forventinger, ville opprettholde en plettfri fasade… Her er det mange lag – pluss mange sanger å få på hjernen, hoho.

Da skal jeg nynne videre, og så snakkes vi snart igjen!

– – – – –
In other words: Just a few snaps from our week of isolation, and some recommendations which might make other people’s isolation more entertaining! For an English version, please us the translation widget.

My February

Semla / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Beers and books / etdrysskanel.com
Oslo Vinfestival

Så kom februar, med mer lys og flere lettelser! Så herlig!
Her følger noen av mine planer og ønsker for denne måneden.

Blant annet har jeg tenkt å…

– Glede meg over at mange av restriksjonene ble opphevet i går kveld! Det føles uvant at det går den veien samtidig som smittetallene er så høye, men nå er det jo ikke lenger snakk om å stanse smitten, men å leve med den. Kanskje det å få korona etterhvert blir som å få influensa eller vårforkjølelse? Noe irriterende, men helt normalt? Det blir spennende å følge utviklingen, i hvert fall, og det er oppløftende at Norge (og mange andre land) beveger seg i denne retningen. Nå blir det enklere å bruke byen, og lettere å omgås og samles, og det er så viktig. Vi må fortsette med munnbind på jobb, noe jeg hadde håpet å slippe, men det kan ikke vare evig, det heller – og jeg er spesielt glad på vegne av alle som jobber i kulturbransjen og serveringsbransjen!

– Nyte snøen, som endelig har kommet tilbake! Håper vi har flere fine vintermåneder foran oss.

– Feire tre år som forlovet!

– Markere Galentine’s Day, 13. februar, og gjøre stas på venninnene mine. Jeg tror det må bli en digital versjon i år også, for det er ikke plass til noe særlig mer enn fem personer i stua her hvis vi skal overholde meteren, som tross alt fortsatt gjelder. Hmmmm. Kanskje vi heller skulle treffes utendørs, hvis været tillater det? Da blir ikke glamourfaktoren like høy, haha. Vi får se.

– Spille videre med Jonasflotte, for vi har begynt på Echoes of the Eye, en utvidelse av Outer Wilds.

– Spise fastelavnsboller i fleng! I år skal jeg faktisk teste en del ulike varianter på oppdrag fra Palais des Thés, for å kunne sette te til dem, sammen med en kollega. Ååååååååå neeeeeeeiiiiiii, hvorfor meg?

– Se den siste sesongen av After Life på Netflix, som nylig har dukket opp, og den siste episoden av And Just Like That, som kommer på torsdag.

– Stå bak disken i Bogstadveien på dager med følgende nummer: 7, 11, 12, 16, 17, 18, 23, 24, 26 og 28! Kan jeg friste med litt god te, kanskje?

– La meg begeistre av det fine vinterlyset, som det gradvis blir stadig mer av!

– Fortsette å lese Harry Potter-bøkene, som jeg fant fram igjen i jula. Storkoser meg med nostalgien, og med alle detaljene jeg har glemt siden sist.

– Stikke ut og spise på Valentinsdagen, selv om det er en klisjé, haha. Det har tross alt ikke blitt så mye sånt de siste månedene (eller årene, hahahuff), så nå er det fritt fram uansett anledning, føler jeg!

– Vurdere å gå på kino for å se Murder on the Nile, men da burde jeg kanskje se Murder on the Orient Express på Disney+ først? Jeg så den ikke da den kom, fordi jeg egentlig ikke vil ha noen annen Poirot enn David Suchet, hehe, men Kenneth Branagh er jo en svært dyktig fyr – og hvis det faktisk er slik at de nå skal lage en hel serie med filmer, er det kanskje dumt å ikke gi dem en sjanse? Jeg har uansett lest begge bøkene, så det er ikke som om jeg lurer på løsningen, og er det da verdt å bruke tid på? Det er ikke lett å ha slike i-landsproblemer, dere…

– Bestille meg en time hos frisøren.

– Eksperimentere med beluga-linser, som var en ny variant for meg, og som jeg måtte lete litt for å finne. De finnes på Røtter, og de er skikkelig gode.

– Vente med alt utenfor husets fire vegger til i neste uke, siden jeg sitter i isolasjon for øyeblikket, ettersom jeg testet positivt på mandag! Du store, plutselig var det min tur. Jeg er jo utsatt på jobb i butikken, og nå har snart alle jeg kjenner vært gjennom dette allerede, så det var vel bare et spørsmål om tid. Jeg får det overstått, i hvert fall! Foreløpig føles det som en vanlig forkjølelse, så jeg tar det med ro, og dette skal nok gå helt fint.

Nå skal jeg se en Disney-film og spise sjokolade midt på lyse dagen, for alle vet at det hjelper når man er tung i hodet, hoho.

Håper dere får en fin februar, alle sammen!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for February! For an English version, please use the translation widget.

One to ten

November / etdrysskanel.com

Da teller vi litt, tenker jeg!

Én: Rotte på skjermen i den nye serien And Just Like That, som bygger videre på Sex and the City – eller gjør den egentlig det? Jeg sitter ofte igjen med følelsen av at de som skriver denne serien, nesten ikke har sett den første, og ikke egentlig kjenner rollefigurene. Hvis du har lyst til å gi folk helt nye liv og nye personligheter, kan du like gjerne gi dem nye navn også, og bare begynne på nytt. Det er så mye som ikke virker naturlig for dette persongalleriet, som vi tross alt har fulgt så lenge. For øvrig føles mye påtatt woke, synes jeg, og dessuten får man følelsen av at folka er i søttiårene i stedet for i femtiårene? Det hele er ganske merkelig, må jeg si. Foreløpig er rotta, som er godt synlig i et hjørne seks minutter ut i den sjette episoden, det jeg liker best med hele serien, haha!

To: Nye typer potetgull jeg har vært på utkikk etter i det siste. Den ene fant jeg endelig i dag, det er den fra Maarud med rømme og pepper – to av mine favorittsmaker i ett! Jeg har lett etter den helt siden jeg smakte den på besøk hos en venn før jul, hoho. Den andre er den nye varianten fra Sørlandschips, tror jeg, med Gastromat! Lurer på om det er godt?

Tre: Doser med vaksine jeg kommer til å ha fått ved lunsjtider på mandag! Det går unna her i Oslo, så både Jonasflotte og jeg skal nå få den såkalte oppfriskningsdosen – og selv om jeg naturligvis skulle ønske at disse vaksinene først gikk til land som trenger dem mer enn vi gjør, kan jeg jo ikke gjøre annet enn å takke ja når jeg får tilbudet? Jeg håper virkelig at vaksinedekningen i verden vil jevne seg ut med tida.

Fire: Forsøk jeg trengte i dag på å klare punktet under.

Fem: Antallet bokstaver i hvert ord som legges ut på Wordle, der man skal gjette og tenke seg fram til en ny løsning hver dag. Gøy for oss som liker bokstavleker!

Seks: Dager på rad jeg tok hjemmetester i forrige uke. Det er foreløpig ny rekord, haha. Nysene kommer tett, og tårene renner, hver eneste gang.

Sju: Foreløpig påmeldte til en pub crawl i London i mars. Jeg ble så glad da jeg mottok den invitten (selv om det er for tidlig for oss å reise dit)! Brorparten av vennegjengen vår der jobber nemlig i helsevesenet, og han som inviterer er selv røntgenlege på sykehus, så når de nå planlegger en pubrunde i vår, sier det litt om korona-utviklingen i England den siste tida. Veldig lovende!

Åtte: Personer jeg kjenner her i Oslo som har fått påvist Covid-19 i løpet av den siste uka, og grunnen til at mitt eget forbruk av hjemmetester har vært så høyt. Foreløpig har jeg sluppet unna, men det virker som at planen nå er at alle skal få det på et tidspunkt, bare helst ikke samtidig? I så fall er det vel bare et spørsmål om tid for min egen del også. Så lenge jeg ikke får problemer med lukt og smak (jeg driver tross alt med te og vin), så går det sikkert helt greit. Kanskje noen som leser har egne erfaringer? Gikk det greit med dere?

Ni: Episoder i serien Avenue 5, som vi nylig har sett på HBO Max. (Kjekt at det finnes godbiter der, ettersom jeg er ganske skuffet over And Just Like That!) Det er en engelsk-amerikansk samproduksjon, en slags sci-fi-serie med mange kjente fjes, en utypisk og overraskende og ganske absurd affære, haha. Jeg likte den godt!

Ti: Hverdagsgleder fra den siste tida, på rekke og rad, sånn avslutningsvis! Todagershelg når man er vant til å jobbe på lørdager – herlighet, for en luksus! Kaffe på balkongen, med varme klær og sitteunderlag. Lukta av gran som sprer seg når vi støvsuger, ettersom vi ikke har byttet pose siden før jul, og den er full av barnåler. Gode ord fra fremmede som leser bloggen (tusen takk, jeg blir så glad!) som er innom butikken for å kjøpe te. Det å kunne ta opp boller fra fryseren. Nypussede vinduer. Fristende oppskrifter som tilfeldigvis består av sånt man allerede har. En ny utvidelse til et dataspill man er glad i. Merkbart mer lys om ettermiddagen, en måned etter solsnu. To øl på en bar i nabolaget i går, mine første ute siden alkoholforbudet ble opphevet. Stas!

God helg, folkens!

– – – –
In other words: Just a little list! For an English version, please use the translation widget. Happy weekend!

A look at 2021

Det er tid for den tradisjonelle oppsummeringen av fjoråret her på bloggen! I år som i fjor er jeg egentlig litt ambivalent til å ta fatt på den, hoho. På den ene siden er jeg mest glad i å fokusere på det positive, som dere vet, men på den andre siden vil jeg være ærlig om hvordan 2021 har vært, og det har naturlig nok vært preget av pandemien i svært stor grad. Jeg gleder meg til å kunne se tilbake på denne tida om noen år, og da er jeg sikkert glad for at jeg gikk grundig til verks i dette innlegget, selv om det kan bli litt tungt å skrive – og å lese. Hent deg en kopp kaffe eller te, og behold munnbindet på til du har satt deg på din anviste plass, og så hopper vi i det.

Staycation / etdrysskanel.comVi begynner med en kronologisk gjennomgang av månedene!

(Som jeg sa i fjor også: Deler av denne oppsummeringen vil kanskje oppfattes som klaging, men jeg forbeholder meg faktisk retten til å være ærlig om mine egne følelser på min egen blogg, haha.)

Januar brukte denne husholdningen egentlig bare på å hente seg inn etter november og desember. Som tidligere nevnt var to familemedlemmer døden nær i juleferien, og det var aldeles forferdelig. Heldigvis overlevde begge to, men ettervirkningene varte i mange måneder, og påkjenningen var stor for alle.

Gold nuggets / etdrysskanel.comI slutten av januar kom mutantene. Gjennom hele februar hadde Oslo de strengeste tiltakene så langt, og de fleste butikker måtte stenge. (Tebutikken vår fikk holde åpent, men kundene var fulle av bekymring, og jeg ble skreket til og kjeftet huden full av en illsint vaksinemotstander på jobb, så det var ikke akkurat kjempestemning likevel.) Innbyggerne i hovedstadenn fikk ikke omgås andre mennesker i det hele tatt, og Oslo ble en spøkelsesby for alvor. Her hjemme fortsatte vi å pynte oss på lørdagskvelder for å få en følelse av forskjell i ukedagene, og jeg plukket fram små gleder og håpet på bedre tider.

Oslo, one year afterMars kom med årsdagen for begynnelsen av pandemien her til lands, og med enda flere innstramminger – da man ikke trodde at det kunne bli strengere. Det var ingen lyse utsikter, liksom. Her mistet jeg håpet om at det ville gå seg til, og ble nærmest apatisk. Vi valgte å bøte på situasjonen med en liten staycation!

Staycation / etdrysskanel.comSå kom påsken, som ble veldig fin! April bragte ellers med seg vanvittig mye vind, ny permittering fra jobb og ny utsettelse av bryllup, og noe som føltes som en liten eksistensiell krise, hahahuff. Jeg lærte et nytt ord, languishing, og skrev denne oppdateringen med både negative og positive ting.

Easter / etdrysskanel.comI mai gikk naboen vår bort, og det regnet omtrent hver eneste dag, og omprioritering av vaksinene førte til at vi havnet helt, helt, helt bakerst i køen. (Jeg var forsåvidt enig i den prioriteringen, men det var likevel ingen morsom beskjed å få.) Her kom det også nye mutanter inn i bildet. Samtidig kunne jeg begynne på jobb igjen, og våren kom med mange gleder, og 17. mai ble markert med en beskjeden, men veldig hyggelig feiring, pluss noen tilbakeblikk.

Out and about / etdrysskanel.comFor å oppsummere pandemi-tilværelsen så langt: De to siste månedene i 2020 og de fem første i 2021 utgjorde den tyngste perioden jeg har opplevd i livet. Lockdown i sju måneder i strekk var en stor og krevende utfordring for denne byen og menneskene som bor her. Selvfølgelig fantes det mange lyspunkter også, men når jeg tenker tilbake på det første halvåret i 2021, blir jeg bare lei meg.

Oslo, one year afterSååååå, i overgangen til juni, begynte det å skje noe. Da kom starten på gjenåpningen av hovedstaden, og så kom sola, og lettelsen og gleden var enorm! «Nå skal vi få gjøre noe annet enn å gå tur i nabolaget», sa byrådet på pressekonferansen, og jeg gråt av glede.

Det kom ytterligere lettelser etter tre uker, fra 17. juni, og vi brukte den første sommermåneden til å gjøre litt av alt vi hadde savnet så sårt.

Mot slutten av juni kunne jeg også slutte med munnbind bak disken i butikken, etter åtte måneder. (Jeg tilbragte noen uker i en liten bølgedal i forbindelse med at hele det stygge fjeset mitt ble synlig igjen, haha, men ellers var det såååå godt å endelig slippe munnbind på jobb.)

Så, den 27. juni, på dagen et halvt år etter at den første vaksinen ble satt i Norge, fikk jeg min første dose! To dager senere fikk Jonasflotte sin. Vi var storfornøyde, og feiret med bobler! Det skulle bare mangle!

Vaksinevin / etdrysskanel.comDen neste sommermåneden, juli, var akkurat det vi trengte. Øvrige lettelser, ferie og mye fint vær. Vi tok flere små turer ut av Oslo, og traff familie og venner, tilbragte blant annet noen netter hjemme hos foreldrene mine, for første gang siden før pandemien. Kjempekoselig, alt sammen! Her delte jeg litt av alt det fine vi fylte sommeren med!

Summer 2021 / etdrysskanel.comAugust ble en brå overgang etter ferien, med stigende smitte og mye usikkerhet, pluss at en venn av familien gikk bort. Plutselig var tallene høyere enn noensinne, det ble satt nye smitterekorder i mange dager på rad, uten at det ble innført nye tiltak, og da føltes det faktisk nesten rart, det også? Det var motsetningsfylte tider, liksom. (Noen serveringssteder i hovedstaden åpnet igjen først i august, etter å ha holdt stengt i ti måneder i sammenhengende, og en tidligere kollega av meg begynte på jobb igjen etter å ha vært permittert i 17 måneder i strekk. Samtidig var det mangel på folk overalt, og det er det fortsatt – de fleste steder i Oslo har stadig reduserte åpningstider og innskrenket meny. Bransjen kommer til å trenge lang tid på å stabilisere seg.)

2021 / etdrysskanel.comI begynnelsen av september fikk både Jonasflotte og jeg andre dose av vaksinen! Ordene «ikke reis med mindre du må» forsvant fra kollektivtransporten (selv om munnbindpåbudet besto), og det føltes som en skikkelig oppgradering. Jeg hadde kjørt kollektivt kun til og fra jobb og andre viktige ting i nesten et år, men plutselig var det greit å hoppe på trikken hvis det begynte å regne på vei hjem, liksom. Det skal ikke mer til!

Lørdag 25. september klokka 16.00 var gjenåpingen av landet et faktum! Her i hovedstaden lå det en sky av glede og lettelse i gatene, og her er innlegget om hva jeg tenkte og følte da.

Brighter / etdrysskanelOktober ble en virvelvind. Vi følte at vi levde på lånt tid, og gjorde alt vi endelig kunne gjøre igjen. Friheten og alle mulighetene var berusende! (Vi skulle også egentlig giftet oss, men jeg er faktisk glad for at vi hadde valgt å utsette igjen, ettersom bryllupet vårt for mange ville blitt den første festen på halvannet år, og mange ikke hadde fått sin andre vaksinedose ennå, og gjestene fra utlandet ikke hadde kunnet ta turen, og ikke minst fordi all planleggingen og hele opptakten til bryllupet hadde blitt en verkebyll av uvisshet for oss. Vi får komme tilbake til det når alt er litt enklere.)

Alle i Oslo satte enorm pris på det å kunne treffes i det hele tatt, og gjøre sånt som ikke hadde vært lov eller legtimt eller lurt på så lang tid. De minste ting, som det å spise ute med venner på en hverdag, var en voldsom luksus.

September / etdrysskanel.comOgså november var for det meste fin og fri. Vi altså fikk nesten to måneder med en tilværelse som var så godt som normal, og det var vidunderlig, og her oppsummerte jeg litt av alt det fine vi rakk å gjøre!

På den annen side måtte min kjære opereres i november. Det var et lite inngrep, men det krevde narkose, så det var godt å få det overstått, og godt at operasjonen var vellykket.

Mot slutten av måneden fikk vi bekreftet våre bange anelser. Det kom en ny mutasjon, nye smitterekorder og nye lokale restriksjoner rundt om i landet. Til slutt ble det innført nye nasjonale tiltak, og vi måtte begynne med munnmind på jobb igjen, og plutselig ble alt avlyst, og det var ikke noe særlig å være tilbake der. Når det er sagt, så investerte vi i en stasjonær PC her hjemme, og det var stort!

Snow / etdrysskanel.comSå gikk vi inn i årets siste måned, og smittetall og strømpriser var det eneste de snakket om på nyhetene. Det kom flere restriksjoner i desember, i form av to store innstramminger før jul. Vi fikk snø hele første halvdel av måneden, og det var herrrrrlig, men den regnet bort på Luciadagen. Fra 15. desember var det ny delvis nedstenging, noe som var et hardt slag for ulike bransjer, for ikke å snakke om befolkningen ellers, kanskje særlig her i Oslo. (I det minste hadde jeg rukket å gå til frisøren først, hoho!) Uansett visste Jonasflotte og jeg at denne desembermåneden ikke kunne bli like ille som den forrige, så det var et fint sikkerhetsnett. Vi koste oss mest mulig hjemme gjennom hele desember, og etterhvert kom det mer snø, og til slutt kom juleferien, som ble kjempefin!

– – – – –

Joda, det føltes demotiverende å avslutte 2021 omtrent slik det hadde begynt, men det var ikke annet å gjøre enn å håpe på det beste og fokusere på det positive. Det har vi fortsatt med hittil i 2022, og selv om jeg er grusomt lei av hele denne «det går bra etter forholdene» og «vi gjør det beste ut av situasjonen»-greia, så har vi jo ikke noe annet valg. Jeg har ingen forventninger eller forhåpninger knyttet til året som nå ligger foran oss. Ingen. Jeg vil bare ha det best mulig. Vanligvis ser jeg framover og gleder meg til merkedager og planer, men da jeg så inn i spåkula ved årsskiftet, så jeg ingenting – bare en tykk tåke av munnbind og pressekonseranser og uvisshet. Vi får glede oss over det vi har her og nå, og ellers ta det som det kommer, og det meste blir en bonus.

For øvrig er det slik, i hvert fall for meg, at denne krisen blir vanskeligere å distansere seg fra både fordi den varer så lenge og fordi den gjelder en hel verden. Mer enn fem millioner mennesker har dødd. Store bransjer blør, mange helsevesen kneler, og hele land sliter med å få det til å gå rundt. Selv når pandemien i perioder strengt tatt ikke påvirker hverdagen så mye her i Norge, så herjer den fortsatt overalt ellers også, i større eller mindre grad, og det tar liksom aldri slutt. Det hele er forferdelig, sånn rent objektivt, samme hvor mye eller lite vi nordmenn er berørt. Selv når jeg personlig har det bra, vet jeg at det er altfor mange andre som lider. Jeg er jo vanvittig privilegert, tross alt, og jeg orker nesten ikke ta det inn, alt sammen. Det gjør meg så trist.

Om vi skal se på 2022 i lys av 2021 og 2020, sånn helt for min egen del:
Hvis det nye året ikke har ti av tolv måneder som er preget av restriksjoner, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke medfører noen permittering fra jobb, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke byr på noen operasjon for hverken meg eller min kjære, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Hvis det nye året ikke bringer med seg en ny utsettelse av bryllupet vårt, blir det automatisk bedre enn de to forrige.
Det burde ikke være for mye forlangt, skulle man tro, men vi får se.

Jeg sier som i fjor, for det skulle jo vise seg å ikke bare gjelde 2020, men også 2021: Jeg er fullt klar over at jeg er heldig, og at mange hadde et dårligere år enn meg, men jeg håper at de fleste hadde et bedre år enn meg.

– – – – – –

Så til de klassiske spørsmålene!
(De kommer fra Claras årlige liste, som dere kanskje husker, og nå svarer jeg faktisk på dem for sjuende år på rad.)

Gjorde du något 2020 som du aldrig gjort förut? Jeg var i klatrepark (SÅ MORSOMT), holdt min første tesmaking, overnattet i kuppeltelt, snekret vindusskodder, hadde live-lunsj på Instagram (vurderer å gjøre det igjen?), feiret jul på ei hytte og utforsket nye deler av Oslo. Dessuten ble jeg koronavaksinert, så klart!

2021 / etdrysskanel.comGenomdrev du någon stor förändring? Nei. Der 2020 føltes som en voldsom omveltning, føltes 2021 bare som en eneste lang stillstand.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Ja, flere! Det er vel ikke så rart at det kom mange barn i 2021, med tanke på situasjonen i samfunnet, men det er fortsatt flere nye verdensborgere jeg ikke har fått hilst på – og av samme grunn er det jo ikke så rart, det heller.

Vilket datum från år 2022 kommer du alltid att minnas? 26. mai, datoen for den første delvise gjenåpningen av Oslo, og 25. september, datoen for gjenåpningen av landet. Det var gøy så lenge det varte! For øvrig husker jeg faktisk at jeg fikk et håndtrykk den 27. august, da vi var på et sted med lite smitte, og det var første gang noen hadde tatt meg i hånda på halvannet år. Det føltes merkelig intimt etter så lang tid!

Dog någon som stod dig nära? Ikke i nærmeste familie eller nærmeste vennekrets, heldigvis, men vi mistet en god nabo og en god venn av familien, dessverre.

Vilka länder besökte du? Ingen, så klart. For andre år på rad. Huhei, hvor det går.

Gjorde någonting dig riktigt glad? Regjeringsskiftet (selv om jeg gjerne skulle sett at det rødgrønne var enda litt mer både rødt og grønt, hehe) og lettelsene og gjenåpningene gjennom året (selv om de forsvant igjen etter en stund). Dette ble liksom året der det meste skjedde med forbehold, der det som regel fantes skår i gleden og ting aldri ble ordentlig bra.

2021 / etdrysskanel.comSaknade du något under år 2021 som du vill ha år 2022? Et bryllup, hahahuff. Ellers har det vel skortet på det aller meste, men først og fremst overskudd. Jeg har hatt mye mindre energi og tatt mye mindre initiativ enn hva som er vanlig for meg, og det har fått meg til å føle meg som en dårlig venn og samboer, men det kommer nok igjen etterhvert.

Vad önskar du att du gjort mer? Foruten alt vi ikke har kunnet gjøre, altså? Sydd mer, kanskje? Jeg er egentlig fornøyd med hvordan jeg har brukt tida i år, med tanke på hvilke begrensinger som stort sett har vært i spill.

Vad önskar du att du gjort mindre? Måttet utsette og avlyse ting. Sittet ute i nedbør og kulde fordi vi ikke har kunnet treffe folk innendørs. Gått med munnbind. (Jeg er så inderlig lei av tørr og irritert hud i ansiktet, lei av dugg på brillene, lei av å sprite hendene før og etter jeg tar det på og av, lei av å ha vondt bak ørene, lei av dårligere kommunikasjon med kundene i butikken, lei av å ikke få i meg nok vann, lei av den ekle, klamme tungpustetheten som kommer når man har hatt på seg munnbindet for lenge – og samtidig er jeg selvfølgelig ENDA mer lei av folk som ikke bruker munnbind når de burde gjort det. En litt mer rettferdig fordeling hadde kanskje vært greit?)

2021 / etdrysskanel.comFavoritserier från året som gått? The Good Place, The Mandalorian, Atlanta og Only Murders in the Building, og så WandaVision, som var helt rå. Jeg syntes forresten at gjenforeningen med Friends-gjengen var veldig hyggelig. (Gråt en hel del, ja.) Her legger jeg inn film også! Jeg synes at Soul og Dune utmerket seg, og dessuten så jeg The Lighthouse, som ikke er fra 2021, men som var knallbra.

Bästa boken du läst i år? I 2021 leste jeg 18 stykker. Jeg har lest en del kjente og kjære bøker opp igjen, sikkert fordi jeg har hatt behov for litt trygghet, hihi. Blant det som var nytt for meg, likte jeg nok The Illustrated Man (en novellesamling av Ray Bradbury), The Amulet of Samarkand (den første boka om Bartimaeus, fra Jonathan Stroud) og The Ten Thousand Doors of January (av Alix E. Harrow) best.

Beste spill? Dette punktet har jeg selv lagt til, og i 2021 koste jeg meg veldig med Ginger Island-utvidelsen til mitt kjære Stardew Valley. Jeg spilte også The Witness, som jeg er skikkelig stolt av at jeg klarte å runde, på egenhånd og uten å ha sjekket en eneste løsning. Det var en real utfordring, hoho! På brettspillfronten er det Time Stories som vinner, altså. For et genialt konsept.

Vad var din största framgång på jobbet 2020? Jeg har lært så mye om te i 2021, gjennom jobben i Palais des Thés, og jeg holdt altså min første te- og vinsmaking i november! På frilansfronten fikk jeg en ganske stor rolle der jeg dubbet på engelsk for første gang, og det var dødsgøy.

Största framgång på det privata planet? Vaksinen! To doser! Ellers er jeg kanskje blitt liiiiiiiiiiitt mindre grunnleggende misfornøyd med utseendet mitt, om jeg skal tenke etter? Sånt blir jo mindre viktig oppi det hele, og jeg har dessuten prøvd å legge ut flere bilder av meg selv, som en slags eksponeringsterapi, haha.

Största misstaget? Jeg har ikke hatt anledning til å begå så mange feil, egentlig, så det er jo positivt!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år? Ganske mye ledsnare, gitt, enda mer enn i 2020. Den evige ufriheten og uvissheten tærer ganske mye på meg. 2021 var på mange måter som en berg- og dalbane, men det gikk dessverre langt mer ned enn opp.

Vad spenderade du mest pengar på? Vi har brukt en del tusenlapper på dyre hurtigtester, i hvert fall! Nei, god mat og god vin her hjemme, kanskje? Det har ikke vært så mye annet å bruke pengene på… Foruten håndkrem til slitne hender!

2021 / etdrysskanel.com

Bästa köpet? En ny kontorstol, som nevnt her, og flere fine vintageplagg – og så selvfølgelig Bertha!

Något du önskade dig och fick? Jeg fikk flere bøker som sto på ønskelista. Dessuten fikk vi støpejernsgryte her i heimen, og det føltes som en skikkelig level up, haha.

Något du önskade dig och inte fick? Et bryllup og en normal hverdag som varte. Takk som spør.

Vad gjorde du på din födelsedag 2021? Jeg inviterte til en liten samling i hagen, og det var veldig stas!

Vad fick dig att må bra? Oppgraderingen med ny stol og ny skjerm på hjemmekontoret, som gjorde godt for ryggen og skuldrene mine. Nok vann og nok søvn, som alltid. Klemmer, de gangene det har vært greit – det er som om noen av spenningene i kroppen slipper taket når jeg får klemme familien min. Flere runder med ordentlig vintervær her i hovedstaden. Musserende vin. Leiligheten vår, som er lys og luftig – når man først må være hjemme hele tida, er det veldig godt å ha et hjem man stortrives i. Mørk sjokolade. Analoge aktiviteter. Gode samtaler og latter – jeg merker hvor mye det gir meg å bare sitte i samme rom som vennene mine.

Vem saknade du? ALLE, i år igjen. Hva skulle man gjort uten digitale samlinger?

2021 / etdrysskanel.comMest stolt över? Foruten The Witness, haha? Jeg er stolt av at vi har gjort vårt for fellesskapet, stolt av at vi har satt andres behov foran våre egne hele veien, stolt av at vi holder ut.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre? Det blir liksom så tydelig at disse spørsmålene er laget lenge før det kom en pandemi som snudde alt på hodet… Svaret er selvfølgelig fravær av nevnte pandemi.

Högsta önskan just nu? Ja, nå kan du gjette. At stormen vi står i skal blåse over, og at livet skal bli slik det var.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år? Å nei, du lurer ikke meg. Jeg er klok av skade, og har helt sluttet å tenke langt fram i tid. Jeg har ingen forsetter, ingen planer, ingen forventninger. Jeg sitter stille i båten, og håper bare på et bedre 2022.

– – – – –

Så er det tid for en liten meta-runde helt til slutt! Som jeg har nevnt tidligere, har jeg vært innom tanken om å legge bloggen på hylla. Plutselig føltes det vanskelig å holde hjulene i gang, når det ikke skjedde noe som helst og overskuddet var forsvunnet… Det ligger mye arbeid bak mitt lille hjørne på det store internettet; et innlegg som tar to minutter å lese, tar to timer å skrive, og jeg vil at bloggingen skal være lystbetont. I starten av året laget jeg en leserundersøkelse, og fikk mange svar (hjertelig takk!), og oppsummerte resultatene og tankene mine her. Jeg er glad for å kunne fortsette å blogge, på mine egne premisser, når jeg har tid og energi til det.

Årets mest leste innlegg går i moll. 2020-oppsummeringen, innlegget fra «årsdagen» for pandemien og den kjipe oppdateringen i vår var blant dem som fikk mange klikk. Dette gamle London-innlegget fra kattekaféen og dette eldgamle Paris-innlegget fra Merci har også ligget høyt, sikkert fordi folk drømmer seg vekk litt når de ikke kan reise noe sted? Denne oppskriften på tyttebærkake var dessuten veldig populær, i år som i fjor. Så hyggelig!

– – – – – –

Vi avslutter med et lappeteppe av mine mest likte bilder fra Instagram i 2021!

BestNine2021/ etdrysskanel.comHer er det høy vintagefaktor, hoho!

Det er ordentlig fint at både bloggen og Instagram-profilen fungerer nesten som digitale dagbøker. Jeg kan bla i dem og huske alle de fine tingene jeg gledet meg over oppi alt det tunge, og bli minnet på hvor mye jeg har å være takknemlig for.

Jeg håper at dere som leser også kan se tilbake på mye bra i 2021, og at vi alle har et bedre 2022 foran oss.

Hvis du har lest helt ned hit, så fortjener du ei gullstjerne! Jeg setter så stor pris på følget. Takk og vær så god! ⭐

– – – – –
In other words: The traditional (and very long) summery of the year that has passed. It wasn’t great, haha, and all I want is for this year to be better than the two last ones. For an English version, please use the translation widget!

Out and about in October and November

Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.

Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!

October / etdrysskanel.com2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!

October / etdrysskanel.comGallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!

Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!

October / etdrysskanel.comVi spiste og skålte og sang i timevis…

October / etdrysskanel.com…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…

October / etdrysskanel.com…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…

October / etdrysskanel.com…og til slutt selveste Bobbysocks!

October / etdrysskanel.comDette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!

Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.

Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!

Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.

October / etdrysskanel.comDer er det høy sjarmfaktor både ute og inne.

October / etdrysskanel.comFørst hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…

October / etdrysskanel.com…og med bobler og ballonger!

October / etdrysskanel.comSå skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!

October / etdrysskanel.comMin mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!

October / etdrysskanel.comGammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.

Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…

October / etdrysskanel.com…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.

October / etdrysskanel.comEn helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!

Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.

October / etdrysskanel.comApropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!

October / etdrysskanel.comVi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.

October / etdrysskanel.comMaten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.

October / etdrysskanel.comDet ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.

October / etdrysskanel.comJeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!

October / etdrysskanel.comNoen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!

Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!

Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Vinen var heller ikke dum, hihi.

Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.

Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)

October / etdrysskanel.comVi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.

October / etdrysskanel.comNoen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!

Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.

October / etdrysskanel.comJa, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)

Vi lagde gresskarlykt…

October / etdrysskanel.com…og jeg bakte edderkoppkake…

October / etdrysskanel.com…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.

October / etdrysskanel.comVertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!

October / etdrysskanel.comDet var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.

November / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.

Utsikten vår i oktober, forresten <3

October / etdrysskanel.comSå kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!

Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!

Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.

Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…

November / etdrysskanel.com…og på akevittsmaking!

November / etdrysskanel.comÅrets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!

November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com

Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.

Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!

November / etdrysskanel.comTredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.



Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.

I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.

24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.

November / etdrysskanel.comSånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.

Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!

– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.

God jul og godt nytt hår?

Snøen har forsvunnet og begrensningene er tilbake. Tenk at vi skulle havne her igjen, da. Jeg orker nesten ikke ta det innover meg, hva denne nye delvise nedstengingen betyr for kulturaktørene, restaurantene og utestedene, og ikke minst alle menneskene der, som virkelig trengte denne julesesongen og disse inntektene. Tirsdag kveld tok vi et par siste øl på stampuben vår i nabolaget, og de to eierne gikk rundt til alle bordene og takket for at vi var der, og sa at de gledet seg til å se oss igjen i 2022. Jeg holdt på å begynne å gråte. Vi har vært på hils med dem i flere år, og jeg unner dem alt annet enn enda en runde med stengte dører, støttesøknader og uvisshet. La oss håpe at det ikke vil vare så mye lenger enn disse fire ukene. Vennene mine som rammes innen kultur og servering holder seg heldigvis flytende, virker det som, og det samme gjelder dem jeg kjenner i helsevesenet og utdanningssektoren, som også påvirkes. Altså, hva annet kan man gjøre enn å håpe på bedring? Det hele er ordentlig tungt og trist. Jeg håper inderlig at dette er begynnelsen på slutten av pandemien, slik noen spår, og at de uvaksinerte (tenk at det er nesten én av ti!) etterhvert innser hvilken pris nølingen deres har. Vi andre får bare vente på vår tredje dose, og gjøre det beste ut av denne rare unntakstilstanden.

«Mer tid bør brukes hjemme» sier myndighetene. Sukk. Alle sosiale sammenkomster i desember er jo blitt avlyst uansett. (Maken til begredelig déjà vu!) Hjemme er det i hvert fall lys og klementiner og kort, men leiligheten bærer også preg av at beboerne ikke nødvendigvis bobler over av energi, hoho. På stolen ved senga var det 16 plagg i morges, noe som kanskje er ny rekord? Nå har jeg kjørt to klesvasker, og det henger fire vintagekjoler til tørk på badet. Ute er det ni varmegrader, noe som er helt absurd midt i desember, men jeg trengte i det minste ikke lue da jeg gikk til polet for å hente noen flasker jeg hadde bestilt. Da kunne jeg ta et raskt bilde med mobilen for å vise dere det «nye» håret mitt, ettersom jeg var hos en annen frisør i november. Det første han gjorde var å flytte skillen min! (Noen har kanskje sett det på Instagram allerede?) Så uvant, etter tjue år med sideskill! Jeg har aldri gjort noe særlig med håret mitt, så for meg er det rart med den minste forandring, haha. Går det liksom an å ha skillen på midten uten å se ut som et medlem av et boyband fra årtusenskiftet? Jeg håper det. Akkurat nå får jeg mer krøller i det fuktige været, så luggen lever litt sitt eget liv, men jeg liker i hvert fall at sølvet i håret mitt kommer ekstra tydelig fram!

Det er typisk slik jeg ser ut i disse dager: i ei kåpe fra en bruktbutikk, som jeg har pyntet med en liten snøkrystall, med munnbind (her et tøymunnbind med kattemotiv som jeg kjøpte på Neo Tokyo i fjor), øredobber som stroppene ikke henger seg fast i og det ene brilleparet som sitter langt nok ned til at jeg kan bruke det med munnbind i det hele tatt. (Ingenting kan overlates til tilfeldighetene for tida, hoho.) Under munnbindet er det ingen leppestift, så klart, der er det bare et par lepper som blir veldig tørre av å være tildekket hele dagen. Jeg prøvde forresten å holde pusten mens jeg tok bildet, slik at det ikke skulle dugge på brillene, men jeg klarte det visst ikke helt… I tillegg er det en ørliten vri på håret, da! Hei fra meg og «denne pandemien tar jo aldri slutt»-stilen min!

Dette får bli ukens lille oppdatering. Egentlig hadde jeg tenkt å dele en masse bilder fra i høst, men det må vente, ettersom jeg ikke har fått overført filer og dokumenter fra den gamle til den nye datamaskinen ennå. I dag får det altså holde med en liten tilstandsrapport og et helt middels mobilbilde. Det passer vel ganske bra i en helt middels tid. Ting kunne vært bedre, men ting kunne også vært langt verre, heldigvis.

– – – – –
In other words: For an English version, please use the translation widget.

Nye tiltak og nysnø

Ja, da var det på’n igjen. Som noen kanskje skjønte, ble det forrige innlegget skrevet og publisert rett før byrådet i Oslo ba oss lete fram munnbindet… Det skulle altså gå under to måneder fra den offisielle gjenåpningen til det var på tide med ny runde. I mitt tilfelle betyr de gjeldende anbefalingene at jeg må bruke munnbind på jobb i tebutikken, samt på kollektiv-turen til og fra, og i praksis blir det mange dager med munnbind i sju, åtte og ni timer i strekk. Dette var definitivt noe jeg hadde håpet å unngå. Det å stå ute i minusgrader og sprite sprukne hender er ikke noe jeg har savnet. Ei heller dugg på brillene, tørre lepper, irritert hud, dårligere kontakt med kundene eller altfor lite vann i løpet av en arbeidsdag. Dette er småtteri i det store bildet, så klart, men det er likevel slitsomt i lengden. Denne gangen er jeg i det minste bedre forberedt, for da jeg i overgangen oktober/november i fjor begynte i den nye jobben, med alt det innebar av ting å sette seg inn i, traff nedstengningen og munnbindpåbudet meg som en knyttneve i tillegg. På denne tida for et år siden var jeg allerede utslitt og nedstemt, og mye verre skulle det bli. Nå har jeg gode rutiner jeg kan gå tilbake til, så selv om det ikke er morsomt, er det i hvert fall kjent. Det er tross alt ikke lenge siden sist. La oss bare håpe at det ikke varer i sju måneder denne gangen.

I dag har jeg sett regjeringens orientering om situasjonen, og nå gjelder ikke tiltakene kun i de store byene lenger, nå er det nasjonale anbefalinger på plass fra i morgen. Déjà vu! Vi får brette opp ermene, hele hurven, og gjøre oss klare for neste runde med dugnad. (Den nye mutasjonen har i det minste et kult navn – Omicron høres ut som en transformer. «Omicron og Optimus Prime på nye eventyr», hoho.) Smittetallene i Oslo er nå høyere enn noen gang tidligere, noe som føles helt fjernt, men jeg håper av hele mitt hjerte at vi slipper en ny nedstenging. Enda en lockdown ville vært en katastrofe for hele byen og alle som bor her, og det er vel nettopp derfor de nå gjeninnfører noen mildere restriksjoner, for at vi skal slippe strengere tiltak senere. Jeg håper det fungerer! Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi bare kunne lagt hele pandemien bak oss, og denne «følge med på pressekonferanser, leve med stor usikkerhet og ikke legge langsiktige planer»-greia hadde jeg liksom håpet at vi var ferdige med. Det er lite oppmuntrende at de nå snakker om nye vaksineringsrunder helt fram til påske, for det er vel heller usannsynlig at vi klarer oss helt fram dit uten innstramminger? Vi kan ikke annet enn å krysse fingrene og ta det som det kommer. Oslofolk er kloke av skade og holder forventingene nede, vi får se hvordan det går, og vi får gjøre vårt beste for hverandre gjennom vinteren. Som statsministeren sa: «Dette kan vi klare, om vi gjør det sammen.»

Snow / etdrysskanel.comNår alt det er sagt, våknet jeg til hvit utsikt i dag! Denne første snøen føles som en gave til meg! Med tanke på at desember ligger foran oss, er tidspunktet helt perfekt. I morgen begynner adventstida for alvor, og jeg gleder meg veldig til jul i år – enda mer enn vanlig. Fjorårets desembermåned var ordentlig tung, og tidvis aldeles forferdelig, ettersom vi holdt på å miste flere i nær familie. Vi var i krisemodus, og jeg husker strengt tatt ikke så mye. Det kan altså ikke bli verre enn det var i fjor, tenker jeg, nesten uansett hvordan situasjonen utvikler seg framover. Det er jo det fine ved å ha nådd bunnen på et tidspunkt, at det bare kan gå oppover derfra.

Snøflakene danser over byen, stjernene er på plass i vinduene våre og to kalendere (én med te og én med snop) ligger klare til i morgen. På den annen side henger tøymunnbindene til tørk i dusjen igjen, men det positive veier opp for det negative, og alt i alt går dette bra. Jeg er jo så inderlig heldig, sånn egentlig, når jeg ser på det store bildet. Jeg håper og tror at vi har en fin vinter i vente, tross alt!

Vi snakkes snart igjen, for her skal det legges desember-planer!

– – – – – –
In other words: The masks are back, but so is the snow! All in all, I think we’re going to be better off this winter than we were last year. For an English version, please use the translation widget.