My January

January / etdrysskanel.com
Café / etdrysskanel.com
Snow

2021! Det mest etterlengtede nye året siden milleniumsskiftet, kanskje? En hel verden setter sin lit til 2021; vi håper at dette året skal befri oss fra den globale pandemien, og at vi skal kunne gå tilbake til et normalt liv. Vi må bare krysse fingrene og smøre oss med tålmodighet, og holde motet oppe. Jeg har tro på dette året, og på oss mennesker. Det er tross alt vi som må ordne opp, det skjer ikke av seg selv. Hvis vi jobber sammen, vil vi lykkes – og jo flere som bidrar, jo flere som tenker på andre heller enn på seg selv, jo raskere går det. Dette klarer vi!

Årets første mandag, nå setter vi i gang. Med de gjeldende restriksjonene er det jo litt begrenset hva man kan og bør finne på framover, men det er tross alt ikke noe nytt. En tom kalender er blitt normen, dessverre. Likevel ser jeg for meg en fin måned, for det er alltid noe forfriskende ved januar, og vi er jo blitt vant til å gjøre det beste ut av situasjonen.

Blant annet har jeg planer om å…

– Bevare juleferiefølelsen i noen dager til. Juletreet vårt holder seg utrolig godt i år, og det sprer så mye glede, så det får stå fram til 13. dag jul, altså onsdag, og da pakker vi vel ned resten av pynten også. I mellomtida ser jeg for meg å bruke opp restene av kongerøkelsen, beholde de varme sokkene på og forbarme meg over det som er igjen av julemarsipan. Høy kosefaktor, det er godt når man gradvis trapper opp hverdagen igjen etter ferien.

– Følge opp pekefingeren min, som fortsatt er hoven og rar, men som for det meste har sluttet å gjøre vondt. Kuttet ser ut til å gro fint, heldigvis!

– Se Soul på Disney+. Gleder meg!

– Ta en tur ut hver dag, for å få litt luft og – om jeg har flaks – litt lys.

– Oppsummere fjoråret her på bloggen, slik jeg pleier å gjøre. Det blir nok ingen spesielt lystig affære denne gangen, haha.

– Støtte lokale kaféer og spisesteder gjennom denne rare tida. Kanskje det blir thaimat til middag?

– Spille Stardew Valley, for der hadde det skjedd mye siden sist da jeg logget på i ferien! Stas med nye utfordringer og mysterier!

– Krysse fingrene for at våre tre syke blir helt bra igjen, og helst snart. (Jeg krysser fingrene for alle andres syke også, for øvrig.)

– Kose meg med flytende og spiselige gaver jeg fikk til jul.

– Lese videre i The Dead Under Their Vaulted Arches, sjette bok om Flavia de Luce, som akkurat nå er veeeldig spennende.

– Begynne på jobb igjen i tebutikken, og krysse fingrene for at vi ikke må stenge som følge av innstrammingene. Jeg er ikke særlig lysten på å bli permittert på nytt, kjenner jeg.

– Kose meg med Awesome Games Done Quick hele denne uka. Perfekt timing, som vanlig!

– Ta siste dose av HPV-vaksinen. Det er visst denne dosen som sikrer varig beskyttelse, så det blir bra!

– Åpne ei god flaske cava på fredag, når årets første arbeidsuke er overstått.

– Forsøke å lage denne retten. Dette må være comfort food på sitt beste, eller? Det er mulig jeg sløyfer gurkemeien, faktisk, for jeg er ikke så begeistret for den smaken. Ja, jeg vet at det er blitt veldig trendy og greier, jeg ser det jo på sosiale medier, men om jeg skal drikke «turmeric latte«, må du betale meg.

– Forsøke å bruke denne langvarige unntakstilstanden til noe konstruktivt, blant annet bryllupsplanlegging. Dette er året vi gifter oss! Fy søren, for en drøy tanke!

– Krysse fingrene for mer snø i Oslo. Jeg vil ha vinteeeeeeeer, og nå har vi i det minste noen minusgrader her, hurra!

-Gi meg selv litt tid på å finne tilbake til hverdagens rutiner og tempo etter ferien. Det er lov, det er sunt.

Slett ikke verst, spør du meg!

Hva er dine planer for årets første måned?

– – – – –
In other words: 2021! This is the most anticipated new year since the turn of the millenium, probably? I believe in this year, and I believe in us all. We’ll work together and turn this around, right? So, here we are, the very first Monday of the year. When looking forward I see a long-lasting lockdown and an empty calendar, but I think this is going to be a good month. Among other thing, I plan to…
– Keep the holiday feeling for a few more days. Our tree is keeping remarkably well this year, so it gets to stay up until the 13th day of Christmas, which is traditionally when it is taken down, but usually they don’t last that long! – Keep taking care of the cut in my finger, which is still swollen and painful, but luckily seems to be healing well. – Watch Soul on Disney+. I’m excited! – Take a walk every day, for some air and (if I’m lucky) some light. – Sum up last year on the blog, as I usually do. This isn’t going to be pretty, haha. – Play Stardew Valley, because a lot had happened there since last time when I logged on during my break! New mysteries and challenges, yay! – Enjoy the edible and drinkable (is that a word?) presents I got for Christmas. – Start work again at the tea shop, and hope we can stay open with these even stricter restrictions which were introduced yesterday. – Keep reading The Dead Under Their Vaulted Arches, the sixth book about Flavia de Luce, which is thrilling at the moment. – Take the last dose of my HPV vaccine. Apparently this dose is the one that makes the protection last, so that’s very promising. – Cross my fingers for the three who are ill, hoping that they will fully recover, and soon. – Try to make this dish. This has got to be comfort food at its finest, right? I might skip the turmeric, though, because I’m no fan of that flavour. Yes, I know it’s super trendy, I’ve seen it all over social media, but if I were to drink a turmeric latte, you’d have to pay me. – Watch Awesome Games Done Quick this entire week. Perfect timing, as always. – Open a good bottle of cava this Friday, when the first work week of the year is over and done with. – Attempt to use this neverending lockdown for something constructive, like wedding planning. This is the year we get married! What a strange thought! – Support local cafés and restaurants. Maybe Iwant thai food for dinner? – Keep my fingers crossed for more snow. – Give myself some time to get back into the routines and the tempo of everyday life after the break. That’s healthy.
Not bad, if i do say so myself. What are your plans for the first month of the year?

Made me smile: Second lockdown edition

God fredag den trettende, mine venner! Håper den blir best mulig, og at alle har det bra etter forholdene.

Her kommer ti ting jeg har moret meg med i det siste! God helg!

Geeky goodies

Kanskje det er nå man skulle prøvd seg på origami?

Jeg hadde aldri trodd jeg ville bruke nesten en halvtime på en video der en fyr løser en skikkelig vanskelig sudoku, men da jeg fikk den tilsendt fra min bror, gjorde jeg det likevel. Overraskende underholdende!

Hvordan ville Frasier, Liz Lemon eller Jack Bauer taklet coronasituasjonen? Her har Vulture en samling fiktive corona-episoder fra diverse TV-favoritter!

Var det flere enn meg som spilte det første Harry Potter-dataspillet da det kom i 2001? Jeg syntes musikken var så bra, og kan fortsatt nynne på den iblant, og her har noen samlet alle melodiene. For et hyggelig gjenhør!

Bats hanging upside down looks like a goth nightclub. Takk til Nicolai, som delte denne for en liten evighet siden.

Hvem brukte Winamp som musikkavspiller i stedet for Windows whatever? Vi var de kule kidsa, hoho. (Når sant skal sies har jeg faktisk fortsatt Winamp på denne PC-en, og jeg foretrekker det fremdeles framfor det innebygde programmet, så sånn sett er jeg vel fortsatt kul, samtidig som jeg er gammeldags!) Uansett kan jeg tipse om The Winamp Skin Museum for høy nostalgifaktor.

Nå passer det bra å sende noen et postkort! Om du ikke gidder å gjøre det selv, så kan du få PunkPost til å gjøre det for deg! De tilpasser og sender til hele verden. Gøy!

I år er det 30 år siden dataspillet The Secret of Monkey Island kom og revolusjonerte eventyrsjangeren! I den forbindelse kan man jo se denne sjarmerende Youtube-dokumentaren, om man vil. Hele serien med Monkey Island-spill er blant mine absolutte favoritter!

Vi sitter kanskje midt oppi en pandemi, men de som smittes, blir i hvert fall ikke til zombier. Jeg snublet over denne gamle Quartz-artikkelen der de vurderer sannsynligheten i zombie-kulturen, og det er jo litt morsom lesning med dagens briller.

Spanjolene og de mislykkede renoveringene deres, altså. Her, her og her – det finnes drøssevis med eksempler. Kjipt for dem som får gamle, uerstattelige kunstskatter ødelagt, morsomt for meg.

Helt til slutt: Jeg tipset om dette innlegget med 50 ting man kan finne på i forrige lockdown-liste også, men det er verdt å gjøre det igjen. Noen ting utgår nå som vi må være mest mulig hjemme, men mange funker likevel!

Kos dere, folkens!

– – – – –
In other words: Links I love at the moment! They are all in English except the next to last one, which is about botched restaurations of religious art – google it, it’s cheap fun, haha. I’m about to start the weekend, so that’s all the translation you get today, please just click away and see what you find. Happy Friday!

Gold nuggets

Hoi, den siste uka har vært ei berg-og-dalbane! Jeg kjenner at jeg trenger litt tid på å ta inn både det ene og det andre.

Da jeg var barn og familien besøkte fornøyelsesparker, ville jeg alltid grave gull. Du vet, sitte på huk ved en bekk og sikte vann og jord og stein i en slags kurv, til det dukker opp små, glitrende gullkorn i bunnen! Sånn føles denne mandagen, som ei økt ved bekken. Ute er det stadig færre farger igjen, det er kjølig og fuktig og grått, og sola forsvinner klokka fire. I dag startet en ny unntakstilstand her i Oslo, hvor alt blir stengt igjen, ut måneden. Det var vel ingen som hadde behov for en runde til, og jeg kjenner en viss bekymring for at stadig flere serveringssteder, kulturinstutusjoner og helt vanlige folk skal få problemer, men så må det visst bli slik likevel. Det kjennes urettferdig, og november kommer til å føles enda lengre og enda mørkere enn vanlig, når vi alle helst skal sitte hjemme. Da er det på tide å sikte bort jorda og fokusere på gullet! Her kommer ti ting som har gjort meg glad i det siste!

(Forresten så er datamaskinen min litt kranglete for tida, så jeg får ikke lastet opp bilder fra kameraet mitt, og derfor bruker jeg nå mobilbilder i stedet. De er kanskje litt kornete, men vi får tenke at det passer i et innlegg om nettopp gullkorn, høhø.)

Min kjære har satt en brøddeig som står og godgjør seg på kjøkkenbenken, så jeg har ferskt, hjemmebakt brød i vente. Gleder meg til lukta kommer svevende fra kjøkkenet!

Bjørketrærne lyser opp når sola treffer de siste, knallgule bladene som klamrer seg fast.

I forrige uke skaffet jeg meg et eget te-termometer, slik at jeg kan holde øye med temperaturen på vannet, og tilpasse den til ulike typer te. Jeg har ikke hatt et slikt på mange år, så dette føles bra!

Jeg fikk ei siste helg med familien før de nye restriksjonene slo inn. Det gjorde godt å være sammen i noen dager, vi kunne snakke og le og kose oss, og nå går det nok en stund før vi kan samles igjen.

Det spirer og gror her hjemme. Det kommer en masse nye blomster på orkidéen i soveromsvinduet…

…og coleusen på kontoret har vokst og blitt rød…

…og gullranken i stuevinduet har fått flere blader…

…og den nye, heftige kaktusen på badet virker å trives. Den stakk hull gjennom to lag med avispapir på vei hjem, og jeg har muligens også stukket meg en gang eller to, men seee, så tøff den er!

Jeg har fått hentemelding fra polet, så vinene jeg kjøpte før helga står og venter på meg. Blant annet har jeg kjøpt ei ny flaske av denne, nå som det er på’n igjen.

Trumpen skal ut av Det hvite hus, og en demokrat og faktisk politiker skal inn, og det samme skal historiens første dame! Hipp hurra!

Solnedgangene er nydelige for tida, og danner et flott bakteppe for kråkene som trekker over blokka vår hver morgen og kveld.

Vi har kjøpt ostehøvel med riller! Jeg har vokst opp med riller i osten, så jeg har egentlig ønsket meg en slik høvel helt siden jeg flyttet hjemmefra. Da vi trengte ny her forleden, så jeg mitt snitt til å heve nivået. Liten sak, stor glede, hoho.

Jeg har vært til oppfølging i forbindelse med dette inngrepet, og selv om de opprinnelig ikke trodde de hadde fått med alt, viste ikke prøvene høyrisiko for livmorhalskreft lenger! Det betyr at de fikk fjernet alle celleforandringene i april, og at jeg slipper en ekstra operasjon. Jeg skal til ny sjekk om et halvt år, men det virker altså som at dette er overstått. Det var gode, lettende nyheter å få.

Det var mine punkter! Enn du, har du noen gullfunn du vil dele?

– – – – –
In other words: Boy, this past week has been an emotional roller coaster, and this is very much a Monday for me. Oslo has gone back into lockdown from today, for the rest of November, and everyone is frustrated. I am worried about the impact on the restaurant business, cultural institutions and ordinary people, as are we all. It just feels unfair, I guess, and this month is always the darkest and dullest even when life goes on as usual, so it’s not great timing, haha. In these situations we have to work like gold miners panning for gold by a stream, we have to sift through the dirt to find the gold nuggets! Here are mine, ten things that have made me happy lately.
(Oh, by the way, my computer is acting up, so these are mobile phone photos. If they look grainy, you know why.)
My fellow is baking bread. I can’t wait for the scent of a freshly baked, home-made loaf to spread through the flat. ¤ The birch trees light up like torches when the evening sun hits the few yellow leaves that are still clinging to the branches. ¤ Last week I bought a tea thermometer, so that I can brew different teas at different temperatures. I haven’t had one for years, so I’m excited! ¤ I got one last weekend with my family before the new lockdown began. It was great to spend a few days and laugh a lot with them, and it might be a while until we can gather again. ¤ My plants are having a good time. New flowers, new leaves, new colours – and a new little cactus that’s brutal! ¤ The wines I ordered are ready for pick-up. ¤ Trump is headed out of the White House, and a democrat, an actual politician, is headed in, as is the first woman in history! Hooray! ¤ Sunsets are beautiful these days, and they are the perfect backdrop for the murder of crows that pass over over building every evening. ¤ We’ve bought a new cheese slicer, and it has grooves. It’s a Norwegian thing, haha. ¤ I had a check-up after this little surgery, and although they originally thought they hadn’t been able to remove all the cell changes, this test showed that the high cancer risk was gone! That means I won’t need another operation. I’m going to one more check-up in half a year, but this seems to be over and done with, and I’m relieved.
That’s me! Do you have any gold nuggets to report?

Autumnal

Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com

Kjære Oslo. Du har vært så fin i det siste at jeg blir helt sliten.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt en del på andre byer i løpet av det siste halvåret, for egentlig hadde jeg planer om å reise hjem til både London og Paris i 2020. Likevel er det tross alt slik at om jeg måtte velge én by å tilbringe hele dette merkelige året i, ville jeg valgt deg. Så trygg og stødig på den ene siden, og så variert og full av overraskelser på den andre. Ikke så stor, men heller ikke for liten. Stadig i endring, men likevel alltid til å kjenne igjen. Full av alt vi trenger for å ha det bra, selv når hele verden står på hodet. Elver og sjø, parker og skog, brostein og treverk, store torg og stille gater. God plass, grønne lunger, frisk luft. Det ordner seg, det går snart over, og i mellomtida gjør vi det beste ut av situasjonen her.

Selv når jeg savner andre byer jeg har bodd i, selv når jeg lengter hjem til dem, så er jeg allerede hjemme. For en luksus. Det føles jo ikke som at man sitter fast når man stortrives et sted. Nye år og nye muligheter kommer, men inntil videre skal jeg fortsette å beundre høsten her i hovedstaden.

Tenk at du pynter deg for oss, Oslo, når vi trenger lys og farger og noe fint å se på. Takk.

– – – – –
In other words: Dear Oslo. You’ve been so beautiful lately, it’s almost exhausting.
If I’m being honest, I’ve thought about other cities quite a bit during the past six months, because I had plans to go home to both London and Paris in 2020. Still, if I had to choose one city where I had to spend this entire strange year, I’d choose you. So safe and sturdy on the one side, and so varied and full of surprises on the other. Not very large, but big enough. Always changing, yet always recognisable. Full of everything we need to be happy, even when the whole world has been turned upside down. Rivers and the sea, parks and the forest, cobblestones and woodwork, wide squares and calm streets. Lots of space, green lungs and fresh air. It’s going to be okay, it will blow over, and in the meantime we’re making the best of it here.
Even when I miss other cities I’ve lived in, even when I long to go home to them, I’m already home. What a luxury. You don’t feel as stuck somewhere when you’re happy. New years and new possibilities will come to us, but for now I’ll keep admiring autumn right here.
Right when we needed some light and some colours, Oslo, you dressed up and gave it to us. Thank you.

Six months in

Kjære dagbok. Nå er det seks måneder siden pandemien kom til landet og påvirket alle sider av tilværelsen. Mitt forrige slike innlegg, etter seks uker, ligger her. Tenk at dette skulle vare så lenge!

Jeg var permittert fra sommelierjobben i nesten fire måneder. Så sluttet jeg. (Det kan man lese mer om i denne litt dystre oppdateringen, hihi.) Siden da har det gått drøyt to måneder, og selv om dette kanskje ikke er det beste tidspunktet for å være på jobbjakt, krysser jeg fingrene for at det går seg til før året er omme. Jeg fikk også dagpenger til slutt, i starten av august, og det har vært et fint tilskudd i dette ganske magre halvåret. Jeg nyyyter å ha helgefri, og som jeg var inne på her, fikk vi til slutt orden på ting da dette pokkers viruset forpurret bryllupsplanene våre. Nå føles altså situasjonen mer stabil enn på lenge, og det er godt.

Jonasflotte hadde hjemmekontor i nesten tre måneder. Han jobber for et stort foretak med mange ansatte, som må ta sine forholdsregler. Da en liten andel etterhvert fikk lov til å vende tilbake til kontoret etter sommerferien, var han blant de aller første. Nå drar han på jobb hver dag, på sykkel, og han har alltid sekk på ryggen, slik at han kan ta med seg jobbmaskinen hjem igjen hvis det skulle bli nye restriksjoner.

I vår og sommer har vi gått og syklet mer enn noen gang, og valgt mindre folksomme veier til målet. På den ene siden er det litt slitsomt å hele tiden måtte tenke på hvor og når det er mest folk, men på den andre siden har vi oppdaget nye ting og gjenoppdaget gamle favoritter. Oslo er en by som har vanvittig mye å by på, og som stadig overrasker, selv for oss som bor her og har gjort det i mange år.

August / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com
Six months / etdrysskanel.com

Håndtrykket har forsvunnet. Folk hilser med føttene og albuene, eller ved å vinke. Jeg synes det er rart å møte nye mennesker for tida – det føles merkelig å ikke kunne hilse ordentlig, mer formelt, på en helt ukjent person.

Veldig mange arrangementer blir avlyst eller utsatt, slik er det fremdeles, men en del kulturinntrykk går det an å få digitalt. Vi har fortsatt å «gå på» konserter på nett, og har sett blant andre Kvelertak og Death by Unga Bunga siden sist, og det er i hvert fall kjekt å slippe å stå i kø for å skaffe øl! Årets Summer Games Done Quick ble nesten som vanlig, selv om alle spillerne satt hjemme hos seg selv. I kveld skal jeg se Radioresepsjonens direktesending fra Rockefeller!

August / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com

Jeg har også vært på kino flere ganger siden de gjenåpnet for publikum, og egentlig er det jo bare digg at det er færre folk og bedre plass i salen, hoho.

Vi har fortsatt å spille spill over nett med min storebror, som bor på Hamar. Jeg kan virkelig anbefale The Room-serien til dem som liker mysterier og hjernetrim, og disse spillene egner seg veldig godt hvis man vil spille flere, ved at én styrer og alle tenker høyt sammen. Vi har rundet de tre første spillene i løpet av sommeren.

Jeg har brukt symaskinen en hel del, både til å reparere og sy om kjoler og skjørt, og til å lage nye ting, for eksempel en topp av et gammelt putevar.

Six months / etdrysskanel.com

Vi har sydd tøymunnbind av stoffrester, og bruker dem når det er anbefalt. Skal jeg være heeelt ærlig, synes jeg faktisk at det ser ganske kult ut, litt sånn superhelt-aktig? Jeg har en tøypose med rene munnbind som bor i veska, for de veier jo ingenting. Når jeg må bruke kollektivtransport og ser at det er mye folk ombord, spriter jeg hendene og tar på meg et. Ikke er det vanskelig, ikke er det ubehagelig. Hvis man kjøper eller lager typen som kan brukes igjen og igjen, er det heller ikke dyrt. Når vi vasker dem om kvelden, tørker de til dagen etter, og Jonasflotte og jeg har fire stykker hver, slik at vi alltid har noen som er klare til bruk. Jeg synes med andre ord at hele opplegget er helt uproblematisk, og jeg skulle ønske at flere Osloborgere fulgte anbefalingene. Samtidig er det mange som er flinke, og en del som bruker det ellers også, så folk med munnbind er blitt et helt dagligdags syn. Vi får se hvor lenge anbefalingene blir stående og hvordan situasjonen utvikler seg videre.

August / etdrysskanel.com

Dette halvåret har vi vært mer ute enn noen gang, føler jeg. Det har vært mest legitimt å møte andre folk utendørs, så selv før det egentlig ble varmt nok, har vi sittet ute med puter og pledd og avstand. Vi har nemlig store piknikbord i hagen, der vi kan fordele oss godt utover, og de er gull verdt for tida! (Når man nå spiser sammen, bruker alle eget redskap for å forsyne seg, eller man har separate skåler med mat/snacks til hver person eller hvert par.)

Six months in / etdrysskanel.comDa sommerværet endelig kom, ble parken treffsted nummer én, og det var morsomt å se hvordan folk var plassert!

Six months in / etdrysskanel.comInnad i hver gjeng har vi sittet i store sirkler.

Six months in / etdrysskanel.comDen berømte, beryktede meteren. Jeg ser på sosiale medier at mange ikke lenger bryr seg om å holde på den, og henger rundt halsen på hverandre som før, og det føles rart for en som følger reglene. Nå er det faktisk blitt slik at jeg reagerer på å se folk hilse og klemme i filmer og TV-serier, haha, selv om de er spilt inn lenge før pandemien brøt ut. Folkehelseinstituttet sier at man nå kan omgås sine nærmeste som normalt, så jeg klemmer familien når jeg ser dem. Ellers har jeg ikke klemt noen på et helt halvår, med tre unntak som jeg kan huske. Vanligvis er jeg en sånn som tar initiativ til å klemme, en sånn som liker fysisk kontakt, og jeg savner inderlig å kunne klemme vennene mine. Hadde jeg ikke hatt Jonasflotte å klemme på, ville jeg vært helt utafor, haha.

Jeg er blitt en kløpper på mobilbestilling. Det har vi alle. Det er slutt på å kjøpe i baren, man fikser det ved bordet.

August / etdrysskanel.comSom regel må man sitte ved bordet sitt med mindre man skal hente en bestilling eller bruke toalettet.

Sinx months in / etdrysskanel.comOfte er det bordservice, og i begynnelsen var det litt gøy å se at folk som alltid har stått bak baren, nå faktisk måtte snakke med folk og forholde seg til gjestene sine på en helt ny måte.

Det var også litt morsomt å se de store begrensningene føre til ørsmå uteserveringer.
Six months in / etdrysskanel.comFire bord på et område der det vanligvis står femti… Sånn var det i starten. Nå er det mindre strengt, men utestedene skal fortsatt ha én meter mellom bordene, med mindre det er fysiske skiller der, og én meter mellom alle gjester som ikke bor sammen, også når de sitter ved samme bord. Mange steder, både serveringssteder og butikker, har også et maksantall for antall besøkende som får være inne samtidig. For øvrig er det forbudt å servere alkohol etter midnatt, og det er fremdeles ikke lov å samle mer enn 20, 50 eller 200 mennesker, avhengig av typen arrangement. Lurer på hvor lenge det vil fortsette å være slik?

Jonasflotte og jeg har brukt Oslomarka mer enn noensinne dette halvåret. For en vanvittig luksus å ha så mye skog lett tilgjengelig, selv om man bor midt i byen.

Six months in / etdrysskanel.comVi prøver å støtte uavhengige aktører i tøffe tider. Et brød her, en blomsterbukett der, en kaffe her, en pizza der – det er kjekt å legge igjen litt penger for å vise at vi bryr oss, og prøve å bidra til at favorittene våre overlever. Gleden var veldig stor da barene kunne gjenåpne 6. mai, så vi har gått aktivt inn for å bruke alle dem vi liker best, særlig de små, fordi de måtte ha stengt så lenge og fortsatt har begrensede åpningstider. Dessuten har det jo vært utepilssesong, hoho!

Six months in / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com

Det er også hyggelig å kunne støtte vinland som sliter, så jeg har kjøpt noen ekstra flasker fra for eksempel Italia, Spania, Frankrike og Sør-Afrika. Vi har blant annet drukket bobler med et passende navn. (Les mer om vinen her!)

Six months in / etdrysskanel.comDet er ikke til å komme fra at mange serveringssteder har måttet flytte, stramme inn eller legge ned i løpet av pandemi-perioden. Jeg blir trist av å se de mange tomme lokalene i byen. Samtidig blir det spennende å se hva som dukker opp når dette er over.

Oppslag og påminnelser om smittevern er blitt en selvfølge i det offentlige rom.

Sinx months in / etdrysskanel.com
Sinx months in / etdrysskanel.com
Six months / etdrysskanel.com

Det er fortsatt håndsprit overalt, og man vasker eller spriter seg som det første man gjør når man går inn et sted. Det virker som at mange har fått seg en vekker når det gjelder håndhygiene! (Personlig har jeg alltid antibac i veska – ikke bare nå, men ellers også. Det har jeg hatt i mer enn ti år, siden de første småflaskene dukket opp for reisebruk. Velkommen etter, alle sammen! Jeg er en sånn person som ikke kan spise noe med hendene uten å vite at de er rene, så dette er ikke nytt for meg, hoho. Kanskje det er en medvirkende årsak til at jeg er sjeldent syk?)

Hjemme har jeg øvd på klassiske kjøkkenferdigheter, som panering.Six months in / etdrysskanel.comJonasflotte har begynt å bake brød! Hvem skulle trodd det? Flaks for meg, da!

Six months / etdrysskanel.comVi har brukt balkongen mye. Det gjør vi uansett i sommerhalvåret, men i vår, da alle ble bedt om å holde seg hjemme, var det ekstra godt å kunne være ute uten å faktisk gå ut, haha.

Sinx months in / etdrysskanel.comHverdagsgledene blir ekstra viktige i turbulente tider. For eksempel har jeg hatt hellet med meg på avocado-fronten en stund nå; de kanskje fem eller seks siste har vært helt perfekte!

Sinx months in / etdrysskanel.comJeg har fortsatt med Duolingo etter at jeg begynte igjen i mars, og jeg har også beholdt kveldsgymnastikken. Jeg har brukt mindre penger enn vanlig dette halvåret, og det er jo egentlig veldig praktisk, med tanke på at jeg har tjent mindre enn vanlig. 2020 ser ut til å bli et år uten en eneste utenlandsreise, og det er utypisk meg, men dette er jo likt for alle. Vi hadde egentlig tenkt å besøke venner i England og Irland denne høsten, men det må vente. Om ikke annet, er det jo fint om folk får et mer bevisst forhold til det å fly, og at den lave flytrafikken virker positivt inn på miljøet. Er vi heldige, veier det kanskje opp for den uhorvelige mengden plast som ble brukt til å pakke inn individuelle rundstykker ved hotellfrokostene under buffetforbudet?

Vi får bare krysse fingrene for at det kommer en vaksine om ikke så altfor lenge. Det virker som at mange begynner å gå lei av restriksjonene, og det skjønner jeg godt, for det gjør jeg jo selv også, men vi kan ikke slutte å overholde dem av den grunn. Vi som strengt tatt ikke trenger å være redde for å bli syke, må likevel vise hensyn, fokusere på det store bildet og tenke på andre enn oss selv. Det samholdet som rådet i starten, det savner jeg nå, etterhvert som folk glemmer eller går lei og slutter å bidra. Samtidig er det mange som er flinke, og jeg vil være blant dem. Vi er jo så heldige i utgangspunktet, vi som bor i et velfungerende land som ikke er særlig hardt rammet. Dugnaden fortsetter! Dette klarer vi! En vakker dag er krisen over! Jeg håper at når vi ser tilbake på denne tida, vil vi være fornøyde med hvordan vi taklet den, tross alt. Politikere og privatpersoner, unge og gamle, gjør så godt de kan i en helt ny og ukjent situasjon. Jeg gjør i hvert fall mitt beste, og denne rare perioden kommer jeg til å huske resten av livet.

– – – – –
In other words: Dear diary… Here’s another summary of our life during the pandemic, six months in – here’s my former one, from six weeks in.
I was temporarily laid off from my job for four months, and then I quit, as I wrote about in this slightly sombre post. The last two months I’ve been looking for something new, and I hope and believe I’ll be able to find a new part-time job before the end of the year. I do love having the weekends off, and as mentioned here, we’ve been able to get our wedding planning back on track after the virus messed it up. Things feel relatively stable now, all things considered. My fellow worked from home for three months, and then got to return to the office, but he has a bag for his work computer at the ready, in case the situation changes and he has to bring it home again.
We mainly use our feet and our bikes to get around now, and we try to avoid crowded places or busy times. It’s a bit of a hassle to always have to think about it, but we’ve discovered new streets and statues and parks this way, and rediscovered old favourites. I love Oslo.
The handshake has disappeared. We say hi with our feet or our elbows, or just by waving. I always feel a bit awkward now when I meet someone for the first time, because we don’t have an official greeting anymore.
Most big events are still cancelled or postponed, but many have become digital, and we keep «going to» concerts and watching streams from home. I do like not having to queue for drinks! We’ve also continued playing games online with my brother, who lives a couple of hours away. I can really recommend the series of The Room games for those who like mysteries and puzzles and want to do something together apart. One person plays and streams the game, and everyone talks and solves it together. We’ve finished all three games over the summer.
I’ve used my sewing machine quite a bit this spring and summer, to mend skirts and dresses and make a few new garments, like this top out of an old pillowcase. We’ve also used leftover fabric to sew face masks, and we wear them when it’s recommended, which is on public transport during rush hour. I do try to avoid public transport these days, but I always keep some clean masks in a little sack in my bag, just in case. It’s no trouble at all, really. People in masks have become something you see every day. To be honest, I think it looks pretty cool, in a superhero kind of way?
We’ve spent more time outdoors than ever, I feel, in the forests here in Oslo, in parks, in our garden. If we’ve been social, we’ve been outside. We try to keep one metre between us and others at all times. At this point it’s even strange to see people close to each other in films and TV series, haha. I haven’t hugged anyone for six months, apart from my closest family members, when I see them, and my fellow. I sorely miss hugging my friends!
If you go to a bar or a restaurant, you order on your phone, and you’re not supposed to leave your table and move around unless you have to. The number of tables has been greatly reduced to keep the distance. There are also still strict rules for how many people that can be gathered in one place. It is sad to see that many places have had to cut back, move or close down. The empty shop fronts are a sad sight.
We’ve tried to support local businesses as much as possible. When things started to reopen, it became important to us to use our favourite bars regularly (especially the small ones), since they had to be closed for almost two months, and opening hours and alcohol serving is still limited. We’ve enjoyed lots of utepils, beer outdoors, which is a fleeting and very sought after thing in this cold country! I’ve also made sure to buy wine from some other countries where that industry has been struggling.
There are still dispensers of hand sanitiser everywhere, and signs and posters telling people to keep their distance and wash their hands. It seems like quite a few have gotten a wake-up call when it comes to hygiene? Personally I’ve always carried a bottle of hand sanitiser in my bag, for more than ten years, since I’m the kind of person who can’t eat something with my hands without knowing they are clean. I did it before it was cool, haha.
At home I have perfected my crumbing skills, and my fellow has started baking bread. Who would have thought? We’ve used our balcony more than ever, and enjoyed little things, like perfect avocados, to the max.
I’ve kept using Duolingo since I restarted in March, and I’ve also continued with my evening exercises. I’ve spent less money than usual during these six months – that’s convenient, considering that I’ve earned less. It now looks like 2020 without a single trip abroad, which is very rare for me, but at least we’re all in the same boat. We really wanted to visit friends in England and Ireland this autumn, but that will have to wait. On the plus side, I think this might have made some people more conscious of their air travel (those short business trips have got to go, guys), and when we fly less, it’s so much better for the planet. Maybe the dip in emissions can make up for a little bit of all the disposable plastic stuff people have had to use during the pandemic?
I really hope a vaccine will be developed and made available soon. Until then, we just have to keep working together to follow the recommendations and restrictions, even though we are growing tired of them. I have to say that I miss the camaraderie from the first couple of months, because a lot of people seem to be slacking off, but we need to keep the measures up until this is over. Let’s all contribute! We can do this! One day the crisis will be over! When we look back at this time, I hope we’ll be able to say that we did well under the circumstances, that we tackled something we’d never experienced before in a good way. I’m doing my best, and I know this is something I’ll always remember.

A little life update, in D minor, before the summer holidays

Cortado / etdrysskanel.com

Det går opp og ned her i livet, og selv om jeg som regel fokuserer på de lyse sidene ved tilværelsen, tenkte jeg å vie et innlegg til noen mindre positive ting fra den siste tida.

Her kommer en liten tilstandsrapport, rett og slett, denne gangen i moll i stedet for i dur!

Jeg har sagt opp stillingen min som sommelier. Det er gøy å jobbe med vin, og jeg har trivdes veldig godt på Sorgenfri, men jeg har fått tid til å tenke og kjenne litt etter denne våren. Da jeg ble permittert og begynte å tilbringe mer tid hjemme, sammen med Jonasflotte, innså jeg hvor mye jeg savner det å faktisk kunne ta helg sammen, og så ha fri i to dager. Jeg har hatt lørdagsjobber så lenge jeg kan huske, nesten, men to døgn med fri hver eneste uke er jo helt utrolig behagelig? Dessuten er det veldig godt å ikke begynne på jobb når alle andre er ferdige på jobb, og så gå glipp av hele kvelden, som andre tross alt bruker til å samles og kose seg. I to og et halv år har jeg i praksis jobbet hver torsdag, fredag og lørdag kveld. Jeg har gått glipp av så mange helgeturer, feiringer og sammenkomster. Jeg har hatt dårlig samvittighet hver eneste gang jeg har bedt om fri på fredager eller lørdager, og kun gjort det når noe har føltes tilstrekkelig viktig. Jeg har stått på som bare folk i serveringsbransjen må gjøre. Jeg har kommet sent hjem etter ti timer lange vakter og kollapset på sofaen nærmere midnatt på lørdag, og så brukt hele søndagen på å hente meg inn igjen. Slikt tærer på overskuddet, det er ikke til å komme fra. Da jeg ble tvunget til å ta et steg tilbake, merket jeg at jeg var sliten. Jeg føler meg ferdig med denne arbeidssituasjonen. Jeg vil jobbe når andre jobber, og så ha fri når andre har fri. Det er ikke for mye forlangt, faktisk. Jeg fortjener det. Dessuten er stemningen i bransjen ganske så anspent for tida, og usikkerheten føles stor. Jeg har derfor valgt å trappe opp frilansingen på hjemmekontoret, ta på meg mer tekstejobb og legge opp løpet selv, for det kjennes tryggere og mer riktig nå. På sikt håper jeg kanskje å få meg en relevant deltidsjobb på dagtid, for jeg liker å arbeide med lukt og smak og formidling. Kanskje i en butikk som selger te, kaffe, ost, olivenolje eller andre godsaker? Vi får se. Inntil videre er jeg i hvert fall fornøyd med avgjørelsen jeg har tatt, selv om det alltid er både skummelt og vemodig å si opp en jobb man liker. Jeg var innom Sorgenfri for å ta en siste kaffe, hente sakene mine og ta farvel med kollegene mine i går, og ansettelsen min opphører offisielt i morgen. Det hele er litt trist, men det føles rett.

(Jeg fortsetter med vinbloggen min, da! I tida framover, når ting stabiliserer seg, håper jeg å kunne fokusere mer på kurs og smakinger. Det å dele vinglede og gode smaksopplevelser på den måten, for eksempel på restauranter og hos vinklubber, eller i bursdager og utdrikningslag, er noe av det beste jeg vet! Jeg mistet en del slike oppdrag i vår, da alt ble avlyst, men jeg håper at det tar seg opp igjen til høsten.)

Jeg vet forresten ikke hva som skjer med dagpengene når jeg forteller NAV at jeg har sluttet. Foreløpig har jeg ikke fått noen dagpenger i det hele tatt, selv om det er snart fire måneder siden jeg ble permittert. Heldigvis holder jeg meg flytende! Jeg har klart meg så langt, og nå er det verste over, så jeg klarer meg framover også. Jeg lurer på hvordan det går med dem som mistet hele inntekten sin, om de fortsatt ikke har fått sine dagpenger heller? Jeg krysser fingrene for at det går seg til, både for min egen og andres del, snarest mulig.

Jeg synes fortsatt at det er litt tungt å bevege seg rundt i hovedstaden. Det er fremdeles teip, skilt og formaninger overalt. «Ikke reis hvis du ikke må.» «Vær mest mulig hjemme.» «Kun to personer i lokalet om gangen!» «Hold avstand!» «Vennligst ikke kom inn bare for å titte!» Greit, greit, jeg skal holde meg unna… Samtidig er det stadig flere steder som åpner igjen, og ganske mange nordmenn oppfører seg nå som om ingenting har skjedd, ser det ut som? Vi får vel bare vente på neste smittestigning, for den kommer nok, og håpe at den ikke blir for stor – samt gjøre vårt beste for ikke å bidra til den selv.

Jeg savner klemmer </3

Til slutt tenkte jeg å nevne et par småting som ikke har noe med pandemien å gjøre. Den føles tidvis ganske altoppslukende, men det er tross alt andre ting som foregår i bakgrunnen.

Jeg har fått prøveresultatene fra sykehuset etter dette lille inngrepet, og de er dessverre ikke sikre på at de har fått med seg alt. Det betyr at jeg kanskje må opereres på nytt, men det får jeg ikke vite mer om før jeg skal til oppfølging om flere måneder, så det tar jeg som det kommer. For øvrig skal jeg snart ta andre dose med HPV-vaksine på apoteket, det blir bra.

Apropos apoteket: Det virker som at Menthulatum på tube er i ferd med å forsvinne? Det er utsolgt overalt, det er helt umulig å få tak i. Hva i svingende skal man gjøre nå? Dette er selvfølgelig en filleting i det store bildet, haha, men jeg bruker det som universalmiddel, hver eneste dag, og har gjort det hele livet. Familien vår har vært Menthulatum-folk i minst tre generasjoner. Nå virker det som at vi må bli Kløver-folk i stedet, og kjøpe petrolatum på gule bokser i stedet for grønne tuber. Vi får se hvordan det går!

Sånn, da var dere oppdatert på både stort og smått, sånt som ikke nødvendigvis er så stas, som som likefullt er en del av livet. Jeg synes det må være rom for å skrive og snakke om slike ting også. Jeg er riktignok så lite vant med dette fokuset at hele innlegget føles som klaging? Jeg kommer nok til å fortsette å legge mer vekt på det positive enn det negative, slik det faller meg naturlig, men nå vet dere i hvert fall hvordan det står til.

Jeg er jo så heldig, jeg har det jo så bra på alle måter, og jeg har stor tro på sommeren og høsten som ligger foran oss. Om det så blir mye slit og lite penger i tida som kommer, er ikke det noe nytt for meg, hoho. Uansett tar jeg ferie nå! Nå skal jeg gjøre hva jeg vil, sammen med han jeg liker best, i fire uker framover. Fy søren, dette blir herlig!

God sommer, kjære venner!

– – – – –
In other words: Okay, so here’s a little update on things that aren’t great at the moment, but that are a part of life. Although I usually focus on the positive, I want to be able to write and talk about those other things as well, so I just wanted to share some rather big news and some smaller stuff from recent months.
Let’s start with the fact that I’ve quit my job as a sommelier. It was a tough decision, because I really like working with wine, and I’ve been very happy at the restaurant. However, when I became temporarily laid off because of the pandemic, I was forced to take a step back, and I got some time to think, and a new feeling showed up. Relief. For the past two and a half years, since I started working in the service industry, I have basically worked every Thursday, Friday and Saturday night. I’ve missed countless weekend getaways, celebrations and gatherings. I’ve felt guilty every single time I’ve applied for a night off, and my weekends have been one day, Sunday, and often I’ve been so beat after a ten-hour, late-night shift on Satursay that I’ve spent all of that day recovering. This business is brutal, and although I’ve had fun, I’ve also had enough. When I suddenly got to spend more time with by fellow, and we got to start our weekends together, and those weekends lasted two full days, I realised how much I’ve missed this. I no longer want to start work when everyone else gets off work, I want to work during the day and have evenings off, like most people do. It can’t be too much to ask. I deserve it. I’ve decided to ramp up my freelancing, because the way things are in the restaurant business now, it doesn’t feel any less uncertain than staying there. I stopped by the restaurant and had one last coffee and bid my collegues farewell yesterday, and my contract ends tomorrow. It’s scary and sad to leave a job you like, but I know this was the right call, and I have faith in the future.
I’ll keep writing my wine blog, though, and I do hope that when things stabilise, I’ll be able to host tastings and stuff again, like I used to before everything was cancelled. I also hope that I will get a little bit of support from the government at some point, since everyone who’s been laid off is entitled to it, although there is a certain system overload at the moment, and nothing has happened for the almost four months that have passed. At least I’ve been able to stay afloat, and I still will if nothing ever comes.
I still find it strange and unnerving to move about with all the tape and signs and regulations. «Do not travel if you do not have to.» «Stay at home as much as possible.» «Keep your distance!» «Only two people at a time!» «Please do not enter only to have a look!» Fine, I’ll stay away, but it brings me down. We do what we have to, but I don’t have to like it, right? I just want to hug my friends again. Things have gotten a lot better here, places keep reopening, but some people seem to act like nothing’s happened, and we do expect a new rise. When it comes, we’ll just have to hope that it’s not too big, and do our best not to contribute to it ourselves.
Finally there are a few little things that have nothing to do with the pandemic, believe it or not. I got the test results from this little surgery, and it turns out they can’t guarantee that they got it all, so I might have to do the whole thing again. I’ll cross that bridge when and if I come to it, of course, but at least I’m getting my second dose of the vaccine at my local pharmacy soon. While I’m there I also like to pick up some mentholatum, but now it has become impossible to find anywhere, it’s sold out all over, and apparently it is disappearing from the Norwegian market. This is a trifle, of course, when we look at the big bicture, but I use it every day, for all sorts of things, and I have done my whole life. My family have sworn to this stuff for at least three generations. We’ll have to find an alternative and see how it works out!
There we go, things big and small, which aren’t the greatest. I just wanted to keep you in the loop. I’m not used to all this negativity, I feel like I’m complaining, but at least now you know what’s going on. After all, though, I am so fortunate and so happy in pretty much every way, and everything is going to work out. Besides, my holidays start now! I’m going to spend the next four weeks doing whatever I want, side by side with my favourite person. It’s going to be wonderful! Happy summer, my dears!

My May

May / etdrysskanel.com
May, Et dryss kanel
Bistro lunch / etdrysskanel.com
17. mai 2016

Nå vaier flagget på balkongen vår! Gratulerer med dagen, alle sammen!

Med ett skriver vi mai, og det går riktig vei, restriksjonene mykes opp, og våren turer fram. Regnet har gitt seg her nå, det er snart så sola bryter gjennom skylaget, så vi skal ut og rusle. Først tenkte jeg å liste opp noen av planene mine for måneden! Blant annet har jeg lyst til å…

– Markere arbeiderdagen på alternativt vis, ettersom det ikke ble noe tog i år, trolig ved å heve noen ekstra solidariske glass gjennom skjermen i ettermiddag. Jeg føler meg fortsatt ekstremt voksen når vi flagger på merkedager, forresten!

– Lese videre i Anna Karenina. Nå er jeg snart halvveis.

– Ta årets første ordentlige utepils 6. mai, når skjenkeforbudet oppheves i Oslo. Med avstand til de andre på uteserveringen, ja. (Da skal jeg for øvrig sende en tanke til alle som vanligvis ville deltatt i Tom Waits-løpet, for det pleier jo å være et av vårens høydepunkter for oss som er glade i øl, men det er selvfølgelig utsatt. Tipper vi blir ekstra mange til høsten!)

– Nyte den vårgrønne fargen som legger seg som et slør over byen nå, etterhvert som alle trærne får blader. Finere blir det jo ikke.

– Se på og ikle meg noe passende på Star Wars Day (May the 4th be with you!), og gå stolt rundt med et håndle på Towel Day (25. mai). Forresten må jeg sjekke om Free Comic Book Day, som alltid er første lørdag i mai, blir noe av i år? Mai er i hvert fall en god måned for glade geeks, hoho!

– Krysse fingrene for at arbeidsplassen min åpner igjen, slik at jeg kan gå tilbake til vinkelnerjobben.

– Finne ut hvordan nasjonaldagen skal feires i år, om jeg må jobbe eller ikke, og hvordan vi velger å legge opp markeringen. Det blir en annerledes dag uansett, men jeg gleder meg, som alltid!

– Se den nye sesongen av After Life, og den nye Dead to Me-sesongen, når den kommer! Det er visst døde ektefeller som gjelder på Netflix for tida.

– Starte grillsesongen! (Med denne, som jeg er så fornøyd med.)

– Ta det med ro og unngå fysiske anstrengelser, etter en liten greie på sykehuset på onsdag, som jeg etterhvert skal fortelle mer om. Jeg har det helt fint, ingen fare!

– Se om jeg kan få en gullranke, en sånn klatreplante, til å trives ved vinduet i stua.

– Glede meg over lettere klær og sko. Jeg har pakket ned de tykke kåpene og de varme støvlettene for denne gang, og det er sååå godt å kunne bruke småsko og vårjakke igjen!

– Gå til frisøren. Endelig!

– Ha piknik i parken når det blir varmt nok.

– Spise god ta-med-mat fra diverse favorittsteder her i Oslo, etterhvert som de gjenåpner så smått.

– Tilbringe mye tid på balkongen, som jeg er snart ferdig med å sette i stand. Det er sånn luksus å liksom få et ekstra rom i sommerhalvåret!

– Markere Sauvignon Blanc Day i kveld! Jeg har ei god flaske liggende på lur!

– Ta ned flagget klokka ni, slik regelen er. Da vil det fortsatt være lyst, sola vil ikke ha gått ned ennå, FORDI VÅREN. Lyset gjør meg så glad!

Dette blir da ikke verst, forholdene tatt i betraktning? Hva er dine planer for mai?

– – – – –
In other words: Our flag is up on the balcony. Happy International Workers’ Day, everyone! Things are looking up here now, some of the restrictions are being revised, and hopefully life will return to the city of Oslo soon, as it has returned to nature through spring. It has been raining lately, but now the skies are clearing, and we’re headed out – my fellow is getting impatient, so please use Google translate here. I wish you all a great month of May!