Vaksinevin

I vår, da alt føltes håpløst, gjorde vi noe lurt. Vi kjøpte fire flasker med skikkelig god musserende, og Jonasflotte nummererte dem, og så la vi dem i boden. Selvfølgelig skulle vi skåle i bobler når den første vaksinedosen er satt, og selvfølgelig skulle vi gjøre det samme etter den andre, for begge medlemmer av husholdningen. Sprudlevin har vi sannelig gjort oss fortjent til.

Ukene gikk, og mediene meldte om færre doser og øvrige utsettelser, og prioriteringen ble endret, slik at vi til slutt havnet heeelt sist i køen, men vi visste at vi hadde noe ekstra å glede oss til, det var bare å holde ut, og vaksinevinene lå i kjelleren og ventet tålmodig.

Vaksinevin / etdrysskanel.comFlaske nummer én skal åpnes i dag! Nå går det virkelig unna i bydel Grünerløkka, så tidligere denne uka fikk både Jonasflotte og jeg den etterlengtede invitasjonen til vaksinering. (Vi har begge registrert oss på kommunens nettsider og sagt at vi ønsker vaksine, og vi har begge meldt fra om at vi kan stille opp på kort varsel. Tips til andre som venter!) Faktisk skjedde det før vi trodde – det siste jeg leste var at alle i vår aldersgruppe skulle få invitasjon innen utgangen av juli. Vi skriver fortsatt juni, og plutselig var det vår tur! For en gledelig overraskelse!

I ettermiddag kunne jeg rusle ned til Hausmannsgate, og på dagen seks måneder etter at vaksineringen begynte her i Norge, fikk jeg min første dose. HIPP HURRA!

Vaksinevin / etdrysskanel.comOm to dager er det Jonasflotte sin tur, og noen av vennene våre har allerede fått sine første doser, og andre har fått invitasjonene sine, og nå skjer det faktisk, nå er vi der! For oss som er unge voksne og som bor i Oslo sentrum, har hver eneste dag vært preget av restriksjoner i minst ti måneder. (Da tar jeg ikke engang hardt i – egentlig er det vel snakk om de siste seksten månedene.) Tenk at det nå er vår tur! Tenk at jeg er vaksinert! Dette er helt uvirkelig!

Joda, jeg vet at pandemien ikke forsvinner over natta takket være noen sprøytestikk, og jeg vet at vi fortsatt må regne med restriksjoner i lang tid framover, og jeg vet at det fremdeles er mange som venter. Jeg vet hvordan det føles, og jeg heier på hver og én, for dette er vi sammen om. Nå nærmer vi oss, dere.

Jeg føler meg så heldig, jeg er så lettet og takknemlig, og jeg ville bare dele gleden. Nå er det håp, og nå er det grunn til å feire.

– – – – –
In other words: I received my first dose of the vaccine today, and I feel so thankful and so fortunate. My age group is the very last one to get the jab, so we are getting closer to the end of the vaccination program. My fellow’s first dose is scheduled for two days from now. This calls for bubbly! We bought four bottles this spring, and we marked them, and we are opening one for each dose. Yay! (For an English version of the text, please use the translation widget.)

Birthday, 2021 edition

Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com

I år falt bursdagen min på en lørdag, og det var sol, og jeg hadde jobbfri. Perfekte forhold! Dagen begynte med at vi heiste flagget på balkongen og at ei snill venninne hadde sendt meg frokost på døra, og så fikk jeg en fin presang (med spesiallaget kort!) av Jonasflotte, og så stakk vi ut en tur for å rusle og spise is. Jeg hadde på meg vintage fra topp til tå, i form av en kjole som min mor sydde til seg selv for 41 år siden, og en solhatt fra bruktbutikk. (Noen så sikkert antrekket på Instagram?) Etter lunsj var det tid for sosialisering! Nå er det jo faktisk lov å samle et lite antall mennesker utendørs, så jeg benyttet anledningen! Jeg sa til en gruppe venner at jeg hadde tenkt å henge i hagen mellom klokka to og klokka sju, og at de kunne komme innom når det passet, med eller uten barn, med eller uten alkohol, med eller uten mat, helt sånn uformelt. Vi fant fram kubbspillet, fyrte opp grillen og lagde Pimm’s, og vi markerte alle kopper med navn og brukte håndspriten flittig for å ivareta smittevernet, og folk satt på benker eller tepper og holdt god avstand. Noen ble i mange timer, noen stakk innom for en liten stund. Noen hadde med seg sine små, noen kom med gaver (selv om jeg sa at jeg ikke ville ha, hihi), noen hadde med seg en hund, noen drakk øl og noen drakk brus. Til sammen var vi femten voksne, fordelt utover dagen, og det var mange som ikke hadde truffet hverandre på leeeenge. Selv hadde jeg ikke sett så mye folk på evigheter! Det var helt uvirkelig! Et par stykker ble hengende igjen en stund etter klokka sju, og vi ble sittende ute nesten til sola gikk ned. Da de siste hadde gått, var jeg faktisk helt utslitt av inntrykk og impulser, haha. Jeg snublet i seng klokka ti, men var veldig glad og takknemlig, og fornøyd med å være 34 år.

– – – – –
In other words: My brithday this year! We are allowed to gather outdoors in small groups these days, so I invited some friends to hang out with me, and there were 15 of us in total – more friends than I’ve seen in one place for ages! We kept our distance and marked our drinking cups and all that, but it was still surreal to actually be able to bring some friends together. Afterwards I was completely beat, haha.
For an English version, please use the translation widget.

Better days, brighter days

Brighter / etdrysskanel

Flaks for meg at jeg ikke er pollenallergiker, da. Det skjer noe i overgangen mellom mai og juni, når varmen og luftfuktigheten stiger. Plutselig eksploderer hele byen i blomster, det glimter i farger og lukter godt absolutt overalt, kronbladene drysser som snø, og pollenet svever i lufta og legger seg i tykke lag langs fortauene. For en fryd!

Flaks for oss at starten på gjenåpningen av Oslo sammenfalt med denne perioden, da. Årets aller første utepils ble den seneste noensinne, men til gjengjeld kunne jeg ha på meg sommerkjole uten å få gåsehud i det hele tatt. (Vanligvis sitter man jo og småfryser i vinterjakke og votter i midten av mars, hoho.) Det føltes som en stor luksus å være omgitt av grønne trær, blomstrende busker, glade folk og kulørte lamper (vi var på ART, en trivelig liten bar i nabolaget) med en halvliter i hånda!

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel

Gjenåpningen begynte strengt tatt to dager før, 27. mai, men da satt vi ikke utendørs – det regnet, og dessuten var det merkelig nok spiseplikt i ett døgn. Det stoppet oss ikke, selvfølgelig! Vi hadde jo ikke kunnet spise ute siden februar, og vi ville støtte en sjarmerende restaurant i nærområdet, og vi var overlykkelige over å kunne sitte ned, spise noe andre hadde laget og ta en øl til maten for første gang på nesten sju måneder.

Brighter / etdrysskanelDette måltidet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det var det. Pane & Vino er ikke noe luksussted, tvert imot, men pizzaen deres er nok på topp fem i Oslo, synes jeg, og både ansatte og gjester var så glade og så ydmyke og så ute av trening etter så lang tid uten servering, og alle fulgte alle regler til punkt og prikke, og vi skålte med de fremmede på nabobordet i ren lykkerus, og jeg hadde tårer i øynene.

Sommergleden er også stor. Det blåste så mye i april, og det regnet så mye i mai, at da den stabile varmen faktisk kom, ble vi helt satt ut. Is i parken er viktig. Av med skoene, på med solkremen.

Brighter / etdrysskanelDen første lunsjen spiste vi på Grünerøkka brygghus, og vi satt ved vidåpne vinduer og hørte folk snakke og le og skåle både inne og ute.

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel

Pubmat! Endelig! Portobelloburger er ikke engang min foretrukne type vegetarburger, men dette måltidet var så etterlengtet og så godt!

Samme dag tok vi en pils med et vennepar (fy søren, som jeg har savnet det!) på Jakobs hage. Der er det god plass ved og rundt bordene, så man kan være flere og holde avstand, og det er noe litt gøy ved å sitte og se opp på et kirketårn og drikke øl.

Brighter / etdrysskanelI helgene har Jonasflotte og jeg tilbragt mest mulig tid utendørs. Vi har vært på flere sykkelturer, og blant annet utforsket de frodige områdene langs Alnaelva.

Brighter / etdrysskanelOslo har faktisk urskog, og nå er den selvfølgelig så grønn at man nesten ikke tror det er mulig!

Brighter / etdrysskanelSvart stolpe, hurra!

Brighter / etdrysskanelEn dag ruslet vi ned til Bjørvika, for det er jo blitt så stilig der, og det er veldig fint å se de ulike bydelene våkne til liv igjen.

Brighter / etdrysskanelSol og sjø, det slår aldri feil.

Brighter / etdrysskanelJeg har også vært på fysisk vinsmaking igjen! Det var få deltagere fordelt utover en diger sal, og vinmakerne deltok via Teams, og det fungerte utmerket. Veldig stas!

Brighter / etdrysskanelSamme dag, mellom butikkjobb og vinsmaking, trengte jeg en kaffe. Sånt man glemmer at er en greie når man aldri kan gjøre noe som helst, og plutselig husker at er en greie når man tar sin første kaffekopp inne i et lokale på evigheter: Fine, gamle tak. Passende nok var druer en del av dekoren!

Brighter / etdrysskanelNoe man aldri glemmer at er tidenes greie: Det å lese sammen på en benk mens trærne rundt står i flor.

Brighter / etdrysskanelMed solhatt under blomstrende tre. En studie.

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel.com

Ellers kunne jeg pepret dere med bilder av inne- og utepils på diverse lokale vannhull her på østkanten, men jeg prøver å begrense meg, haha. Det er vel grenser for hvor mange bilder av to halvlitere på et bord man kan legge ut og forvente at folk skal gidde å se på? Poenget er, som dere sikkert har skjønt: Vi storkoser oss. Vi følger alle regler og råd og restriksjoner, selvfølgelig, og ingen vet hvor lenge denne friheten vil vare, men vi nyter den mens vi har den. De siste to ukene har det føltes lettere å være, liksom.

Vi holdt ut, og til slutt begynte utviklingen å gå i riktig retning, og samtidig kom sommeren. Dette har vi gledet oss til, og dette har vi fortjent. Nå støtter vi flest mulig små steder, med store smil. Endelig er vi gjenforent, kjære Oslo.

Brighter / etdrysskanel– – – – –
In other words: The city of Oslo finally started to reopen lately, and it happened to coincide with that period between spring and summer where nature just explodes in colour and scent, and we’ve had amazing weather as well. It all just feels like a huge reward! We’re following every rule and restriction, of course, but we’re really enjoying this. (For an English version, please use the translation widget.)

Ready, steady, Oslo

Oslo

Dere, i dag skjer det faktisk. I dag begynner den gradvise gjenåpningen av Oslo! Etter jobb skal min kjære og jeg ut og spise i nabolaget, vi skal sette oss ned i lokalet og bestille pizza med øl til. I nesten sju måneder har dette vært umulig, ulovlig, utenkelig. Nå er dagen her!

Jeg tør nesten ikke tro det? Vi har levd med lockdown så lenge at det føles helt uvirkelig å få mer frihet i stedet for mindre. Denne nedstengningen har vært en påkjenning og en prøvelse for så mange av oss. Nå går den kanskje sakte mot slutten, om vi er heldige, om alt går bra underveis. Som dere skjønner, tar jeg ingenting for gitt… Etter alt vi har vært gjennom, er det vel lurt å holde forventningene på et nøkternt nivå. Jeg håper bare at folk tar situasjonen på alvor, slik at vi slipper flere innstramminger. Nå må vi være vårt ansvar bevisst og vise oss tilliten verdig.

Det høljer ned ute i dag, som om været vil minne oss om at vi må gå forsiktig fram. Til helga, derimot, er det spådd sol og mer enn tjue grader! Da kan vi endelig ta årets første utepils! Det er faktisk en helt surrealistisk tanke, haha.

Sommeren ligger foran oss, og dette blir en spennende periode. Det vil ta lang tid før hverdagen i Tigerstaden ser ut som før, men nå tar vi et stort skritt i riktig retning. Denne uka gjenåpner bibliotekene, kinoene, kaféene, restaurantene og barene, mye av det som gjør Oslo til Oslo, slik at vi kan bruke og støtte og nyte byen vår igjen. Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: The reopening of Oslo begins today! Slowly, carefully, we are taking the first steps in the right direction. Please use the translation widget for an English version.

17. mai x 12

Hei, alle sammen! Hvordan ble 17. mai i år? Jeg har hørt mye forskjellig fra ulike steder, og det var vel egentlig ingen som hadde en normal feiring, men her i Oslo hadde vi det i hvert fall fint etter forholdene.

Vi sto opp relativt tidlig og heiset flagget på balkongen, over en regnvåt by…

17. mai / etdrysskanel.com…og gjorde oss klare med NRK i bakgrunnen, slik vi alltid gjør.

I år konstruerte jeg en slags 17. mai-sløyfe her hjemme, for jeg tror alltid at jeg har, og så har jeg egentlig aldri. En blomsternål kjøpt til en kostymefest for tre år siden, litt rødt silkebånd fra jul og litt blått gavesnøre, det gjorde susen! Selvgjort er …velgjort?

17. mai / etdrysskanel.comKreasjonen fikk pryde en av min mors gamle kjoler, som hun brukte før jeg ble født, og som jeg er så glad for å ha i min garderobe. Jeg var fornøyd med årets antrekk, og sjeleglad for å ha en anledning til å pynte meg!

Jonasflotte hadde også tatt på seg finstasen, med slips i passende farger.

17. mai / etdrysskanel.comVi var altså hos venner på besøøøøøk, for første gang på månedsvis! Vi var sju stykker (fire enheter) samlet, fordelt godt utover i ei romslig stue. Vi holdt avstand og ventet på tur når vi skulle forsyne oss av koldtbordet, som alle hadde bidratt til, og vi spiste og drakk masse godt. Klassisk 17. mai-frokost, med andre ord!

Etterhvert ble det kaffe og bakst, som seg hør og bør. Vertinnen hadde laget både sjokoladekake og smørkjeks, omnomnom.

17. mai / etdrysskanel.comHun var for øvrig også pyntet til fest, i en drakt hun hadde kjøpt til spottpris på bruktbutikk. For et funn!

17. mai / etdrysskanel.comDet er ikke så mye mer å fortelle, egentlig, for det høljet ned hele dagen, så vi beveget oss aldri ut.

17. mai / etdrysskanel.comDet var forsåvidt heller ikke planen, for man kan jo ikke omgås for mange, og det skjedde jo ingenting i byen – så om en 17. mai måtte regne bort, var det jo greit at det var denne. Noen vanlig feiring ville det jo ikke blitt uansett, men en fin feiring ble det!

Nå tenkte jeg at vi kunne se tilbake på tidligere nasjonaldager. Vi tar en titt i denne bloggerens rikholdige arkiv! Jeg har ikke alltid valgt å rapportere fra dagen, for det føles ganske monotont når den ofte ser relativt lik ut, men vi tar en liten tidsreise likevel. Vi begynner bakerst, for elleve år siden!

I 2010 feiret jeg i Oslo for andre gang, tror jeg. Innlegget fra den forrige bloggens første år så slik ut, og undertegnede så ut som følger da hun snakket i telefonen, for da ble hun av en eller annen grunn foreviget. Hei på deg, 22-årige Synne!

I 2011 så innlegget på den gamle bloggen slik ut, og Søstrene Suse så sånn ut:

I 2012 var jeg bakfull på 17. mai, hahahuff. Jeg deltok nemlig på Studentersamfundets grunnlovsgalla kvelden før, og det var den første etter 22. juli-terroren, så det var så mye snakk om solidaritet og samhold, og sååå mange tårer, at jeg drakk litt fortere og litt mer enn jeg burde gjort. Sånt skjer, men det var skikkelig kjipt at det gikk utover dagen etter, selveste nasjonaldagen, så jeg sverget at det aldri skulle skje igjen – og det har det heller ikke gjort. Jeg er for glad i 17. mai til å ville risikere noe sånt igjen. Jeg har ingen bilder av meg fra dette året, og på den gamle bloggen ble det bare en liten rapport i form av innledningen på dette innlegget om Instagram! (Gøy å lese ni år senere, hoho.) Jeg tok i hvert fall et par bilder av byen, som var stappfull av folk og pyntet til fest!

I 2013 hadde jeg «flyttet for meg selv» her på den nye bloggen, og så bodde jeg i Paris! Jeg publiserte et lite innlegg om morgenen som så slik ut, og jeg har ikke noe ordentlig bilde av meg fra dette året heller, men lunsjen litt senere – med to andre norske frøkner – besto av vafler og bobler!

I 2014 var jeg tilbake i Oslo, og stooorkoste meg. Innlegget fra feiringen så slik ut, og selv så jeg slik ut! (Her hadde jeg altså begynt å vise fram favorittkjoler på bloggen, hoho.)

MonochromeI 2015 var hele mai måned en eneste lang fest, skal vi tro dette innlegget, der også 17. mai er med – og jeg så slik ut!

Poofy pocket dressI 2016 bodde vi i London, og familien min kom på besøk for å feire 17. mai med oss! Innlegget fra dagen finnes her, og jeg så sånn ut, i denne kjolen!

I 2017 bodde vi i Lillestrøm, og trivdes ikke så veldig godt med det, så vi dro inn til Oslo for å feire. Dette året har jeg få bilder fra, jeg har egentlig bare noen ord i dette innlegget, pluss noen få bilder fra vennefrokosten og dagen i byen, som dette.

Antrekket var det samme som i 2013, og på Instagram så jeg slik ut.

I 2018 hadde Jonasflotte og jeg endelig kjøpt oss leilighet sammen, og nettopp flyttet inn, men vi rotet fram klær og sko fra diverse pappesker, og dagen forløp slik! Jeg husker at jeg ikke orket å legge ut noe bilde der ansiktet mitt syntes, fordi jeg følte meg så håpløst stygg, men jeg gjør det nå, for jeg jobber jo stadig med de tankene der.

I 2019 kunne vi endelig ha 17. mai-frokost hos oss igjen, etter mange år i trange leiligheter, utenbys eller utenlands. Jeg fortalte litt om feiringen og følgene i dette innlegget, men tok ikke så mange bilder, fordi jeg var opptatt med å være vertskap og sablere sprudlevin, haha. Antrekket var det samme som i 2015, og ifølge Instagram så jeg slik ut!

I 2020 var det unntakstilstand, så vi gjorde noe helt nytt. Noen husker kanskje fjorårets feiring på fjorden med familien? (Håhå, fire f-er i følge!) Den så slik ut, og jeg så slik ut!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comDet er rart (les: deprimerende) at det ikke bare ble ett år preget av pandemi, men to. Nuvel, sånn er livet, og neste år blir det forhåpentligvis folkefest som vanlig!

Sånn, det var tolv år til sammen, og det ble mye Synne i monitor, men det har jeg godt av iblant, haha. Nå har jeg brukt over to timer på dette innlegget, for jeg undervurderer stadig hvor lang tid det tar å lete fram linker og bilder, så nå er det på tide å la mimringen ligge. Uansett er det et privilegium å ha et slikt arkiv å kunne rote rundt i, og ikke minst så mange flotte feiringer å se tilbake på!

Nå vil jeg ønske dere en fortsatt fin mai måned! Jeg sitter med litt for mye jobb i disse dager, så det kan hende det tar litt tid før vi høres igjen, men jeg håper dere har det bra, forholdene tatt i betraktning!

– – – – –
In other words: A look back at all my Constitution Days on the blog! Please use the translation widget for an English version.

Fint i det siste

Det går opp og ned for tida, naturlig nok, men her kommer det hverdagsgleder og vårgleder på rekke og rad. Dette er et utvalg av sånt som har fått meg til å smile i løpet av den siste måneden!

Lodne knopper på busker og trær, som etterhvert er blitt til blomster og blader.

Out and about / etdrysskanel.comOmtenksom post fra ei venninne, med blant annet hjemmestrikkede raggsokker som ikke er i ull. Perfekt for meg!

Out and about / etdrysskanel.comÅrets første pinneis i en park. Dette var 10. april, og jeg startet sesongen med en lakrisvariant. Siden den gang har vi nok spist åtte is til, tenker jeg, og smakt oss gjennom de fleste av vårens nyheter. Er det sol, vil jeg ha is!

Out and about / etdrysskanel.comFargen på denne coleusen etter litt tid i vårlys i vinduskarmen.

Out and about / etdrysskanel.comDenne lille gjengen, som holder til i nabolaget og tar en fredagspils sammen, utendørs og med god avstand, når det er fint vær. Blir glad av synet!

Out and about / etdrysskanel.com(Jeg måtte rett og slett spørre om å få ta et bilde av dem en gang jeg passerte, og de humret og syntes det var hyggelig.)

Nybakt, hjemmelaget brød.

Out and about / etdrysskanel.comLukta etter et regnskyll.

Out and about / etdrysskanel.comØl på balkongen når værforholdene har ligget til rette for det. (Med andre ord ikke særlig ofte i løpet av april eller mai så langt, haha, men en gang iblant!)

Out and about / etdrysskanel.comGamle bygg, åpne dører og fine bakgårder.

Out and about / etdrysskanel.comGod te. (Noen har kanskje allerede sett dette bildet på Instagram?) Det er gøy å sammenligne flere!

Nå drikker jeg enda mer te enn før, og det er vel ikke annet å vente når jeg har jobbet i tebutikk i et halvt år, hoho! Jeg har forresten lært at man kan fjerne koffeinet i te ved å la den trekke i 30 sekunder i en kopp og slå ut dette første vannet, for 80 % av koffeinet frigis i løpet av det første halve minuttet. Så kan man trekke teen som vanlig, og fint sette til livs ei hel kanne utover kvelden, uten å måtte bekymre seg for nattesøvnen. Praktisk!

(Egentlig har jeg aldri vært plaget av koffein på kveldstid, men nå har jeg også lært at koffeinet i te tas opp i kroppen mye saktere enn koffeinet i kaffe, så der kaffen har en virketid på omtrent tre timer, fortsetter teen å påvirke oss i opptil ti timer. Da er det kanskje dumt å ta sjansen på å drikke en liter te mellom klokka ni og ti, hoho.)

Out and about / etdrysskanel.comDenne katten, som har fått sitte urørt på St. Hanshaugen i mange år, og som alltid gjør meg glad når jeg går forbi.

April / etdrysskanel.comRødvin og lesetid til kvelds.

May / etdrysskanel.comEt besøk på byens nyåpnede franske bakeri! Jeg fikk snakket litt fransk og kjøpt med meg noen skikkelige godsaker!

April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Et syprosjekt som nå er fullført og blitt til en kjole, som bare venter på å få svinge seg.

April / etdrysskanel.comFølgende SMS fra spesialisten som har fulgt meg opp etter koniseringen: «Den siste celleprøven viste regelmessige celler og var negativ for høyrisiko-HPV. Det betyr at det ikke er risiko for utvikling av alvorlig celledeling, og tilstrekkelig med ny celleprøve om tre år.» Hurra! Nå er jeg offisielt ferdig med dette, halvannet år etter at de fant celleforandringene. En lettelse.

Rosa skyer…

April / etdrysskanel.com…og hvit magnolia…

April / etdrysskanel.com…og gul løvetann.

April / etdrysskanel.com(Dette bildet føles veldig blogg anno 2010, haha!)

3D-puslespillet, som noen kanskje husker fra noen år tilbake. Nå var det på tide å ta det fram og sette det sammen igjen. En gøyal utfordring, og en perfekt pandemi-syssel!

Out and about / etdrysskanel.comKveldssol på soverommet.

Out and about / etdrysskanel.comEllers har det jo blitt bittelitt mer legitimt å omgås andre her i Oslo, så vi har faktisk hatt besøk her hjemme TO GANGER hittil i mai. Sjokk og vantro, haha! Først tre personer på arbeidernes dag – planen var egentlig å være utendørs, men da vi hadde sittet ute i regn og vind og sagt «det gir seg nok snart» i en hel time, måtte vi til slutt bite i gresset og flytte inn. I stua vår er det plass og seter nok til at vi kunne fordele oss utover og holde avstand, og det ble en intenst hyggelig kveld.

Jeg hadde bakt, ettersom jeg endelig hadde en anledning igjen! Havrekjeks etter denne oppskriften, med tranebær i stedet for rosiner. De blir altså så gode!

Out and about / etdrysskanel.comHelga etter hadde vi to personer på besøk, et vennepar som vi pleier å spille brettspill med. Nå var det nødvendigvis flere måneder siden sist, men endelig kunne vi ta opp igjen Time Stories-tråden – selvfølgelig med håndvask og avstand og separate skåler for snacks og det hele, men likevel. Vi feiret med portvin og lyktes med oppdraget vårt, så det var veldig vellykket.

Out and about / etdrysskanel.comNå gleder jeg meg til å treffe familien i helga, for vi får låne en bil, så da kommer vi oss til hytta selv om vi ikke kan ta kollektivtransport. Dessuten gleder jeg meg til en liten 17. mai-feiring på mandag, med et knippe fine folk. Det føles utrolig godt å kunne være litt sosial igjen, selv når vi følger alle regler og restriksjoner – bare det å høre andre stemmer enn våre egne her hjemme, for første gang på veldig lenge, har vært skikkelig fint.

Ja, og så er jeg tilbake på jobb, ettersom butikkene i Oslo fikk gjenåpne på torsdag. Stas! Det var så hyggelig å være der igjen, og kunne ta imot kunder som hadde savnet oss og som trengte påfyll. I slutten av forrige uke lå det en sky av lettelse over byens handlegater, med vidåpne dører og fargesterke stilt overalt. Noen hadde til og med pyntet med røde løpere, flagg og ballonger. Gleden er stor! Vi er mange som har vært permittert denne våren, og nå er det godt å være i gang igjen.
Selv jeg, som stort sett skyr unna butikker, og som aldri handler bare for å handle, er glad for denne utviklingen. Nå kan jeg fylle på med telys og kronelys, for det er tomt her hjemme, og med fuktighetskrem og sjampo, for de jeg liker best, er det få steder som har. Det har vært veldig rart å bo i en by uten butikker i to måneder, og det handler ikke egentlig om å kjøpe ting, men å ordne ting. Nå kan jeg endelig ramme inn noen bilder og bytte ut den ødelagte belysningen på balkongen, nå som jeg faktisk får tak i det jeg trenger. (Jeg er veldig glad for at jeg ikke var nyinnflyttet et sted eller sto midt i et oppussingsprosjekt da butikkene måtte stenge, for eksempel!) For første gang på leeenge er hverdagen blitt et hakk enklere i stedet for vanskeligere, og det føles som en liten gave, haha.
Nå må vi bare vise oss tilliten verdig, gjennom resten av fridagene og festdagene i mai, slik at Oslo og landet for øvrig kan fortsette åpningen framover mot sommeren. Jeg orker ikke å tro eller håpe, men jeg krysser fingrene!

Riktig god langhelg, alle sammen! Kos dere!

– – – – –
In other words: Up and down it goes these days, but here are lots of things than have made me smile over the past month! Please use the translation widget for an English version.

«Ingen plasser ledig.»

Vi har nylig mistet en god nabo, og det er ikke plass til oss i bisettelsen. Det er ikke så rart, 45 plasser er jo ingenting. En person som har levd et langt og innholdsrikt liv, som hadde barn og barnebarn, som hadde studievenner og kolleger, som bodde i flere byer og flere land, har gått bort. Da holder det ikke med 45 plasser. Det dekker bare en brøkdel av alle som vil savne damen som bisettes til uka. Det er ordentlig trist at det siste året i livet hennes var preget av pandemien, at hun knapt traff noen. Hun ble 84 år, og var skarp til det siste – og hun ville vært sosial også, om det hadde vært mulig. Hun likte søndagsmiddager med familien og portvinstreff med venninnene sine.

Vår hyggelige, blide nabo var reflektert og hadde humor. Hun var glad i vin, og syntes det var stas at jeg var sommelier. Vi snakket om gode restauranter i Oslo, for hun likte å gå ut og spise. Hun fikk vintips og te av meg, og jeg fikk oppskrifter av henne. Hun hengte blomster på dørklinka vår iblant, og jeg pleide å legge kort på dørmatta hennes. Når jeg var på besøk, hadde jeg med meg vin til oss, og hun viste meg gamle bilder, og vi var enige om at klesstilen var mye finere før, hoho. Hun hadde arbeidet som lærer, og hun hadde bidratt som frivillig i Uganda. Hun hadde studert fransk i Paris, akkurat som meg, og hun pleide fortsatt å snakke med en fransk venninne på telefonen med jevne mellomrom.

Nå lurer jeg på om denne venninnen får vite at hun er gått bort. Jeg lurer på hvor mange som gjerne skulle vært med i bisettelsen, hvor lang ventelista hos begravelsesbyrået er. Jeg lurer på hvor mange eldre som uansett ikke kan melde seg på over nett eller strømme seremonien. Det blir ekstra tydelig i slike tilfeller at denne pandemien hindrer oss i å samles når vi trenger det som mest.

Jeg skulle ønske at jeg hadde besøkt naboen vår flere ganger i løpet av det siste halvåret, men etter at jeg begynte i tebutikken og ble mer utsatt, turte jeg ikke å ta noen sjanser med tanke på hennes skrantende helse. Vi snakket sammen på god avstand når vi møttes i oppgangen, og hun var interessert i å høre om den nye jobben. Hun spurte alltid hvordan det sto til, og hun kommenterte gjerne på håret eller antrekket mitt – hun pleide ofte å si at jeg var «så slank og fin og pen i tøyet», hihi. Hun var kvikk og oppmerksom og snill mot dem rundt seg, til og med når hun selv hadde problemer med ett og annet. Sånn håper jeg at jeg selv kan bli som gammel, og sånn kommer jeg til å huske henne.

I dag vil jeg bare sende en ekstra tanke til alle som har mistet noen i løpet av denne pandemien. Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles å se at det ikke finnes ledige plasser hvis det er snakk om et familiemedlem eller en nær venn, for eksempel. Det er faktisk helt unaturlig å sette grenser for hvor mange som får samles og minnes et menneske. Når dette er over, kan vi alle endelig tilbringe tid med hverandre igjen. Tid sammen er tross alt det beste vi har.

– – – –
In other words: Our good neighbour recently passed away, and there is no room for us at the funeral, since there is a 45 person limit because of the pandemic. That’s nothing when a person has lived 84 years and meant something to many people. I just want to send an extra hug to everyone who has lost someone during this past year.
Please use the translation widget for an English version.