Ja, da var det på’n igjen. Som noen kanskje skjønte, ble det forrige innlegget skrevet og publisert rett før byrådet i Oslo ba oss lete fram munnbindet… Det skulle altså gå under to måneder fra den offisielle gjenåpningen til det var på tide med ny runde. I mitt tilfelle betyr de gjeldende anbefalingene at jeg må bruke munnbind på jobb i tebutikken, samt på kollektiv-turen til og fra, og i praksis blir det mange dager med munnbind i sju, åtte og ni timer i strekk. Dette var definitivt noe jeg hadde håpet å unngå. Det å stå ute i minusgrader og sprite sprukne hender er ikke noe jeg har savnet. Ei heller dugg på brillene, tørre lepper, irritert hud, dårligere kontakt med kundene eller altfor lite vann i løpet av en arbeidsdag. Dette er småtteri i det store bildet, så klart, men det er likevel slitsomt i lengden. Denne gangen er jeg i det minste bedre forberedt, for da jeg i overgangen oktober/november i fjor begynte i den nye jobben, med alt det innebar av ting å sette seg inn i, traff nedstengningen og munnbindpåbudet meg som en knyttneve i tillegg. På denne tida for et år siden var jeg allerede utslitt og nedstemt, og mye verre skulle det bli. Nå har jeg gode rutiner jeg kan gå tilbake til, så selv om det ikke er morsomt, er det i hvert fall kjent. Det er tross alt ikke lenge siden sist. La oss bare håpe at det ikke varer i sju måneder denne gangen.

I dag har jeg sett regjeringens orientering om situasjonen, og nå gjelder ikke tiltakene kun i de store byene lenger, nå er det nasjonale anbefalinger på plass fra i morgen. Déjà vu! Vi får brette opp ermene, hele hurven, og gjøre oss klare for neste runde med dugnad. (Den nye mutasjonen har i det minste et kult navn – Omicron høres ut som en transformer. «Omicron og Optimus Prime på nye eventyr», hoho.) Smittetallene i Oslo er nå høyere enn noen gang tidligere, noe som føles helt fjernt, men jeg håper av hele mitt hjerte at vi slipper en ny nedstenging. Enda en lockdown ville vært en katastrofe for hele byen og alle som bor her, og det er vel nettopp derfor de nå gjeninnfører noen mildere restriksjoner, for at vi skal slippe strengere tiltak senere. Jeg håper det fungerer! Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi bare kunne lagt hele pandemien bak oss, og denne «følge med på pressekonferanser, leve med stor usikkerhet og ikke legge langsiktige planer»-greia hadde jeg liksom håpet at vi var ferdige med. Det er lite oppmuntrende at de nå snakker om nye vaksineringsrunder helt fram til påske, for det er vel heller usannsynlig at vi klarer oss helt fram dit uten innstramminger? Vi kan ikke annet enn å krysse fingrene og ta det som det kommer. Oslofolk er kloke av skade og holder forventingene nede, vi får se hvordan det går, og vi får gjøre vårt beste for hverandre gjennom vinteren. Som statsministeren sa: «Dette kan vi klare, om vi gjør det sammen.»

Når alt det er sagt, våknet jeg til hvit utsikt i dag! Denne første snøen føles som en gave til meg! Med tanke på at desember ligger foran oss, er tidspunktet helt perfekt. I morgen begynner adventstida for alvor, og jeg gleder meg veldig til jul i år – enda mer enn vanlig. Fjorårets desembermåned var ordentlig tung, og tidvis aldeles forferdelig, ettersom vi holdt på å miste flere i nær familie. Vi var i krisemodus, og jeg husker strengt tatt ikke så mye. Det kan altså ikke bli verre enn det var i fjor, tenker jeg, nesten uansett hvordan situasjonen utvikler seg framover. Det er jo det fine ved å ha nådd bunnen på et tidspunkt, at det bare kan gå oppover derfra.

Snøflakene danser over byen, stjernene er på plass i vinduene våre og to kalendere (én med te og én med snop) ligger klare til i morgen. På den annen side henger tøymunnbindene til tørk i dusjen igjen, men det positive veier opp for det negative, og alt i alt går dette bra. Jeg er jo så inderlig heldig, sånn egentlig, når jeg ser på det store bildet. Jeg håper og tror at vi har en fin vinter i vente, tross alt!

Vi snakkes snart igjen, for her skal det legges desember-planer!

– – – – – –
In other words: The masks are back, but so is the snow! All in all, I think we’re going to be better off this winter than we were last year. For an English version, please use the translation widget.