Dekdektiven

Var vi flere som sa «dekdektiv» i stedet for «detektiv» som små?
Kanskje var det bare meg, men om noen skulle trenge en, så har vi en i nærområdet her!

Dekdektiv / etdrysskanel.comBle SÅ GLAD av dette skiltet da vi var ute på rusletur forleden. Søteste jeg har sett på lenge!

Fint med en påminnelse om at fantasien fremdeles lever, blant alle skjermer og apper som har kommet til siden jeg selv var barn… Godt å vite at unger fortsatt holder på med sånt, liksom.

Bare si ifra om du har et mysterium som må løses, så kan jeg videreformidle det. Gustav tar saken, det er jeg sikker på.

Ville bare dele, hoho!

– – – – –
In other words: A kid in our neighbourhood has a detective bureau sign outside his house! «Open every day, ring the doorbell if something happens.» It’s SO CUTE!

One year after

Så var det gått et år. Det er nesten ikke til å tro, og jeg skal være ærlig. De siste ukene har vært ekstra tunge. Kanskje fordi underbevisstheten vet nettopp det, at vi nå har mistet et helt år som vi aldri får igjen. Kanskje fordi vi er inne i enda en unntakstilstand med ekstra strenge restriksjoner, som nettopp ble forlenget. Kanskje fordi jeg rett før den nye nedstengningen faktisk valgte å forlate en situasjon der jeg følte at smittevernet ikke var godt nok ivaretatt, og det viste seg i etterkant at en person til stede var bekreftet smittet. Kanskje fordi en hurtigtest var nødvendig før jeg kunne gå på jobb igjen etter å ha fått den beskjeden, slik at jeg i forrige uke måtte ut med tusen kroner for å få en pinne dyttet opp i hjernen, haha. (Testen var heldigvis negativ, men det var en påkjenning likevel.) Kanskje fordi dette vanligvis ville vært en herlig tid på året med mye sosialisering, om vi hadde fått omgås i det hele tatt. Kanskje fordi det nå er mer enn fire måneder siden skjenkestoppen ble innført igjen, og mange serveringssteder ikke har hatt åpent siden da, og dette ikke lenger bare er en krise for bransjen, men en katastofe. Kanskje fordi jeg begynner å bli sår bak ørene av å bruke munnbind på jobb i mange timer i strekk flere ganger i uka. Kanskje fordi vi egentlig skulle feiret bursdagen til min lille niese på søndag – hun fylte tre år, og resten av familien kunne være sammen-på-avstand, mens vi satt her hjemme og vinket gjennom skjermen. Kanskje fordi jeg kjenner folk som har stått uten jobb i tolv måneder. Kanskje bare fordi absolutt alt er så krevende i hverdagen, og fordi det har vart så lenge, slik at det begynner å gå utover hud og hår og marg og bein og tålmodighet og tiltakslyst og det hele. Jeg kjenner at det knaker i sammenføyningene. Hvor mange ganger har jeg tenkt «dette var det siste vi trengte» i senere tid? Veldig mange.

Jeg kommer ikke til å skrive noen stor oppsummering av pandemi-året. Jeg oppsummerte første del av unntakstilstanden her, og det første halvåret her, og hele 2020 her. De som har lest disse innleggene, og som er innom bloggen jevnlig, vet omtrent hvordan året har forløpt. Jeg vil ikke gjenta meg selv for mye. Dessuten har jeg rett og slett ikke lyst. Jeg er så sliten og lei, jeg er trøtt og trist hele tida. Jeg vil ikke bruke timevis på tilbakeblikk, jeg har nok med nuet. Overskudd er noe man hadde i gamledager.

For øyeblikket, ett år etter den første pressekonferansen, er situasjonen i Oslo verre enn noen gang. Høyere smittetall, strammere restriksjoner og mer oppgitthet enn noensinne. Vi har levd med tiltak hele året, og med lockdown i over et halvt år totalt, nå senest i mer enn fire måneder i strekk. Hver gang vi tror det ikke kan bli strengere, blir det nettopp det. Akkurat nå føles det aller mest frustrerende at vi ikke kan gjøre annet enn å holde ut. Hadde dette vært en jobb, ville jeg sagt opp. Hadde dette vært en fritidsaktivitet, ville jeg holdt opp. Hadde dette vært et forhold, ville jeg slått opp. Jeg har det ikke bra, ville jeg sagt. Dette går ikke lenger. Jeg vil ikke mer. Problemet er at den muligheten ikke finnes. Vi har ikke noe valg, vi må holde ut. For hverandre, for dem som trenger oss. Vi står sammen, men vi står liksom ikke like stødig som før, vi begynner å vakle. Jeg vet at det blir bedre etterhvert, jeg vet at vi er på vei i riktig retning, men det føles ikke slik, det tar aldri slutt. Jeg har stunder der jeg nesten mister håpet av syne, og jeg kjenner at det kommer til å ta lang tid å hente seg inn igjen.

I løpet av de siste 365 dagene har jeg klemt tre personer som ikke er min samboer eller min aller nærmeste familie (når det har vært forsvarlig). Det var sånne spontane klemmer, det bare skjedde, fordi gjensynsgleden var så stor. Jeg vet akkurat hvem, hvor og når. Tre klemmer på et år. Når dette er over, skal jeg teppebombe omgangskretsen min med fysisk kontakt.

Joda, jeg vet selvfølgelig at jeg er skikkelig heldig, tross alt. Det er vi alle, som bor i et land med så mye plass, penger og tillit, når uhellet først er ute. Det kunne vært så mye verre, og mange land og byer og mennesker er langt hardere rammet, men pandemien påvirker faktisk alle aspekter ved tilværelsen her også. Hver bidige dag. Livet har stått på vent siden denne datoen i fjor, og det er lov å kjenne på en viss sorg.

Nå er det heller ikke bare meg selv jeg tenker på, selvfølgelig. Dette handler ikke bare om at det er demotiverende i lengden å ha så begrenset frihet, eller at det er kjedelig å måtte sitte hjemme hele tida, haha – det handler om alle som strever med å betale regningene sine, alle som er blitt permittert eller oppsagt, alle som er ensomme, alle barer og restauranter og hoteller og kulturinstitusjoner og fritidstilbud og kaféer og butikker som ikke får holde åpent, der noen skulle vært og hygget seg og holdt økonomien i gang, og andre skulle vært på jobb. Alt har stoppet opp.

Det er ordentlig nedslående å gå rundt i Oslo for tida. Tigerstaden er en spøkelsesby, med øde gater, strenge skilt, gitter, gråpapir og tomme lokaler overalt. Hvert eneste sted som forsvinner, representerer tapt inntekt og en drøm i knas. Det står folk bak, folk som sliter. Vi sliter alle sammen. Om man ikke selv bor i Oslo sentrum og har gjort det hele veien, tror jeg kanskje ikke det er så lett å forestille seg hvordan hverdagen her er, men det er greit, for jeg unner heller ingen andre å ha det slik. Jeg er glad for at jeg bor her, også nå, men iblant tviler jeg nesten på om byen og innbyggerne kommer til å klare å reise seg igjen, sånn på ordentlig. Det vil ta flere år, tror jeg.

For noen dager siden (før vi fikk mer snø) tok jeg en runde med kameraet. Her kommer en liten stemningsrapport. Slik ser det ut, og slik føles det, i hovedstaden vår akkurat nå.

Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after

Disse bildene er tatt i et begrenset område i løpet av en liten times rusletur, men sånn er det nå overalt og hele tida. Selv ikke sola gjør saken bedre. Byen blør. Det gjør vondt.

Jeg pleier vanligvis å fokusere på det positive, og etter at jeg hadde brukt kameraet aktivt for å dokumentere disse kjipe tingene en stund, sa det faktisk stopp av seg selv. Jeg ble kvalm og skjelven og ustø. Det er for mange tomme lokaler, for mange triste skjebner, for mye å ta inn. Jeg måtte stoppe opp og puste litt for å riste det av meg. Jeg måtte stikke innom et bakeri og gjøre et bildesøk på «cute kittens«. Jeg måtte gi Jonasflotte en ekstra stor klem da jeg kom hjem, og sette meg i sofaen med tekopp og kake. Sånt hjelper alltid, heldigvis.

Ja, for det er jo fortsatt de små tingene som lyser opp i mørket. Hverdagsgledene, hjemmehyggen og påfunnene. Vi gleder oss over stadig lysere morgener og kvelder, vi går turer og spiller kort, vi bruker de digitale mulighetene vi har, vi lager god mat og drikker importøl, vi pynter oss hver eneste lørdagskveld. Nå i helga hadde jeg bedt om fri fra jobb fordi jeg hadde planer, men de ble selvfølgelig utsatt da den nye nedstengningen kom, så nå tar vi et opphold på hotell i stedet. Vi er dødsslitne, vi fortjener et avbrekk. En ørliten staycation oppi det hele. En stor andel av Oslos hoteller er stengt, men vi fant et som er åpent og som ser veldig hyggelig ut. Selv om vi fortsatt ikke kan gå ut og gjøre noe som helst, selv om det egentlig bare er snakk om å bytte ut ett oppholdsrom med et annet, gleder jeg meg til å slafe på hotellrommet og til å skåle i champagne i kveld. Ja, det er faktisk det eneste rette på en slik miserabel merkedag. Det er vel Winston Churchill som er opphavet til følgende sitat: «I could not live without champagne. In victory I deserve it. In defeat I need it.» Dette har jeg hatt som livsfilosofi i årevis allerede, hoho. Denne årsdagen føles definitivt som et nederlag, men vi fortsetter å holde motet oppe og hodet hevet – og vi hever glassene i tillegg. Vi gjør det beste ut av denne krevende og sørgelige situasjonen, fremdeles, for det er det eneste vi kan gjøre. Våren og vaksinene kommer nok til slutt. Dessuten er det faktisk fredag. Skål.

– – – – –
In other words: Today it has been a whole year since the very first restictions hit us here, and that fact – and the state Oslo is in right now – is so depressing. Please use the translation widget for an English version.

#botanicalpickmeup

Grønne gleder.

Rusleturer i Botanisk hage, som endelig åpnet igjen i forrige uke, og som står i full flor.

#botanicalpickmeup
#botanicalpickmeup
#botanicalpickmeup
#botanicalpickmeup

Overgrodde fasader.

#botanicalpickmeup

Lunsj i parken.

#botanicalpickmeup

Vegger av blomster langs veien, med skjærsmin og syrin og andre ting jeg ikke vet navnet på, som lukter så godt at man nesten går i spinn.

#botanicalpickmeup

En liten is på en liten gressflekk.

#botanicalpickmeup

En smak av Middelhavet der man minst venter det.

#botanicalpickmeup

Stolpejakt på bortgjemte, frodige steder.

#botanicalpickmeup

Lav kveldssol gjennom ungt løv.

#botanicalpickmeup

Alt er ekstra grønt for tida, og lukter ekstra mye, og man kan ikke annet enn å nyte. Forsommeren er en fryd!

– – – – –
In other words: Strolls in the Botanical Gardens, which finally reopened last week, where everything is in bloom. Overgrown buildings. Lunch on the lawn. Walls of flowers, lilacs and mock-oranges and others I don’t know, with scents that make my head spin. A little ice cream on a little patch of grass. A Mediterranean feel where you least expect it. Hidden parks and a local treasure hunt. Low, golden evening sun through new leaves. Everything is so green and lush and fragrant these days, and all I can do is enjoy it. This time of year is a joy.

On track

Husker dere alfabet-datingen, som vi har holdt på med i noen år? Tidligere i januar var det tid for bokstaven T, og det var Jonasflotte som skulle finne på noe. På dagtid på en søndag fikk jeg beskjed om at vi skulle ut, og at det var lurt å kle godt på seg. Jeg ante ikke hva som var planen, men det viste seg at T sto for trikkestallen på Majorstua! Vi besøkte Sporveismuseet, og der er det så mye fint å se på!

On track / etdrysskanel.comGamle sporvogner står på rad og rekke, og forteller historien om skinnetrafikken i Oslo fra starten (på 1870-tallet) og fram til i dag. Jeg har vært innom museet én gang før, men det er mange år siden, og da lagde jeg radio her. Dette er ypperlige omgivelser for å skape stemning, her kan man drømme seg vekk, her kan man reise i tiden.

Tenk at en kupé på trikken kunne se slik ut!

On track / etdrysskanel.comÅh, jeg blir så glad av treverk.

Gamle reklameskilt er også morsomme…

On track / etdrysskanel.com
On track / etdrysskanel.com

…og gamle oppslag. Ingen store kontantsummer, takk!

On track / etdrysskanel.comDenne lille vogna var nok den søteste av alle!

On track / etdrysskanel.comNå hopper vi et godt stykke fram i tid. Er det noen som drar kjensel på denne?

On track / etdrysskanel.comSlik så t-banevognene ut da jeg flyttet til Oslo! (Rart å tenke på at de allerede er gamle nok til å havne på museum…) Da var det fortsatt folk som kalte t-banen for «rødtrikken», fordi vognene var røde. Nå er de grå, mens den faktiske trikken fortsatt er blå.

På et tidspunkt var den grønn, med gullpynt og snirkler på!

On track / etdrysskanel.comHerlighet, så fint. Jeg falt helt for denne, må jeg innrømme.

Flere av de gamle vognmodellene hadde skibokser bak. Stort norskere blir det ikke.

On track / etdrysskanel.com
On track / etdrysskanel.com

Det er fortsatt helt vanlig å se folk med både langrennski, slalåmski og snøbrett på kollektivtransporten her i Oslo i vinterhalvåret. Ikke i år, da, for denne vinteren har vi jo nesten ikke hatt noe snø i det hele tatt, men det kan fortsatt endre seg. Jeg krysser fingre og tær! Da vi besøkte Sporveismuseet rett etter nyttår, lå det faktisk et tynt hvitt lag på bakken. Nå er det jo bare bart og mørkt og miserabelt.

On track / etdrysskanel.comJeg skal ikke snakke meg helt bort i snølengsel, haha – poenget er at trikkestallen er verdt et besøk, hvis man liker å kikke på gamle ting!

– – – – –
In other words: Remember the concept alphabet dating? Earlier this month it was time for the letter T, and it was my fellow’s turn to find something to do. He took me to the transport museum! There are so many old, beautiful and fun things to look at. The collection of vehicles tells the story of railway transport in Oslo from the very beginning, in the 1870s, to today. Everything was so much prettier in time gone by, haha. The woodwork and the charm, oh my! I totally fell in love with the green tram, and I loved seeing the ski holders on the back of some of the old wagons. People with skis and snowboards are still an everyday sight on public transport here in Oslo in the winter – just not this year, since it has been unusually warm, almost snow-free, dark and miserable. I digress, the point is that this museum is really cool and worth a visit if you like old stuff!

From my phone

Her kommer en liten samling bilder og skjermskudd fra mobilen min fra de siste månedene!

Først ut er bakgrunnen min for tida. Fargerike prikker funker for meg! Jeg tok bildet på Astrup Fearnley-museet i sommer, og det er en liten del av et Damien Hirst-maleri som de har i den permanente samlingen sin.

Jeg dro til Fransk bazar for å titte før jul, og da jeg skulle sjekke åpningstidene på nettsiden, så jeg at dette innlegget fra 2015 var nevnt under «omtale», fem år etter. Hyggelig! (Siden den gang har de riktignok fått seg nye nettsider, så nå er det borte, haha.) Faktisk var jeg innom igjen senest for noen dager siden, og gjorde et vintage-funn! Jeg kjøpte et typisk fransk hodeplagg, så da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hva det var?

Fjorårets oppdagelse på frokostfronten, som jeg stadig tipser folk om. Den beste granolaen, med eple, bringebær og kanel! Nå spiser jeg denne hver eneste morgen, med litt ekstra havregryn og solsikkekjerner, samt havremelk. DIGG.

Noen har opprettet en side om meg på en voice-over-wiki, fordi jeg spilte i World of Winx for noen år siden! Helt fjernt, haha! Siden er riktignok ikke oppdatert, for jeg har også bidratt med stemmer i en håndfull andre serier, blant annet Justin Time, Byens helter, Den magiske skolebussen på Netflix og Ridderprinsessen Nella på Nickolodeon. Veldig stas, alt sammen!

En perleøredobb som nå dessverre er helt alene i verden, etter at jeg klarte å miste den andre. (Jeg tok dette bildet og sendte det til hittegods-folka der jeg var da den forsvant, men de fant den ikke.) Jeg synes at størrelsen på disse var helt optimal, så om noen ser noe til forveksling likt et sted, si gjerne ifra!

Dette var så morsomt! I desember tok Jonasflotte og jeg del i en mordmysteriemiddag hos et vennepar. Vi var ni stykker, og alle fikk utdelt roller med kostymeforslag i forkant. Handlingen utspilte seg på 50-tallet, og jeg skulle være den skoleflinke og pripne Priscilla! Selve spillet var fra 90-tallet, så deler av historien ble fortalt ved at man hørte på en god, gammeldags kassett. Gøy! Alle hadde kledd seg ut og spilte rollene sine som best de kunne, og vi holdt på i over fire timer. Jeg glemte helt å ta bilder, for jeg var så oppslukt, så denne story-selfien er det eneste fotobeviset jeg har, haha. En av vinterens beste kvelder!

Jeg har skaffet meg en Tise-konto og lagt ut noen kjoler for salg!

Et av Instagram-bildene mine ble lånt og delt av VisitOslo sitt nettmagasin, AboutOslo, som et slags digitalt postkort. Hyggelig! (I går var det avskjedsfest i det gamle bygget, men jeg måtte jobbe, så innen jeg var ferdig og fikk stilt meg i kø utenfor biblioteket, hadde de sluttet å slippe inn folk. Vi fikk i det minste med oss litt av stemningen!)

Altså, NOEN skal jo gifte seg neste år, så NOEN har begynt å tenke på hva slags kjole hun vil ha, og lagret noen ulike favoritter på Etsy til inspirasjon. NOEN vil ikke stå hvit brud, hun vil gifte seg i favorittfargen grønn, og naturligvis i vintage. Da føler hun seg aller finest.

En gøyal melding jeg fikk i høst – når man googler nasjonalretten i Canada, er tydeligvis denne bloggen den første treffet. Så sprøtt! Man vet visst aldri når og hvor jeg dukker opp, hoho!

– – – – –
In other words: Ten photos or screenshots from my phone, from the past few months. – My background, which is part of a Damien Hirst painting I saw this summer. – A mention of an old blog post on the website of a thrift shop I love. (They have since changed their design, and now it’s gone, but it was there for five years, and that’s so nice!) – The best granola, which I keep telling people about – A page about me on a voice over wiki that someone has created! It hasn’t been updated since 2017, but finding this felt so strange, haha! – An earring which is now all alone, since I lost its twin. – The only photographic evidence I have from a super fun night where my fellow and I played a part each in a murder mystery dinner. There were nine of us, and we were at it for more than four hours, and I was so captivated that I never took my camera out of my bag. – A profile I’ve created on a Norwegian site for buying and selling used clothes. Maybe some of my dresses will find new homes? – An Instagram post of mine that was picked up and shared by an online magazine. – SOMEONE is getting married next year, and SOMEONE has started thinking about what she wants to wear, and to gather some favourites on Etsy for inspiration. SOMEONE does not want to be a bride in white, but in green, and of course in vintage. – A message I got from a friend saying that when you google poutine, the strange Canadian dish, my blog is the first hit. I guess you never know where I’ll pop up!

September through my new camera

Hei, dere! Er det flere som føler at tida ikke strekker til i disse dager? Jeg har litt for mye å tenke på nå, men jeg tror det skal gå greit, det gjelder bare å ta én ting om gangen – og håpe at det ikke dukker opp flere nye ting før man rekker å bli ferdig med det man holder på med. Jeg krysser fingrene og gjør mitt beste.

September kom og gikk, og nå har jeg et nytt kamera som dokumenterer små og store begivenheter! (Jeg har skrevet litt om nykommeren her.) Jeg tenkte vi kunne ta en titt på bildene jeg har tatt med kameraet i løpet av den første måneden. Jeg har prøvd å bruke det i mange ulike situasjoner, med forskjellige lysforhold, for å se hvordan det presterer. (Alle bildene er uredigerte, som vanlig.)

New camera / etdrysskanel.comFredag den 13. hadde jeg katteører på. Det skulle da bare mangle.

New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com

Jeg hadde fredagsfri, så vi drakk øl og spiste pizza på det nye Ringnes brygghus! Det er så stilig der, og pizzaen var dødsgod, og det var også de små kjeksene de lager av rester fra ølproduksjonen. Særlig ved siden av en rund havrestout. Anbefales sterkt, alt sammen!

New camera / etdrysskanel.comEn rusletur i Ekebergparken på en gnistrende klar dag – utsikten over byen er ikke til å kimse av.

New camera / etdrysskanel.comTelys ved frokosten. Kameraet gir god dybde i bildene.

New camera / etdrysskanel.comEn tur innom gode, gamle Oslo mikrobryggeri slår aldri feil, og det gjør ikke slike referanser heller!

New camera / etdrysskanel.comHer synes jeg at hvitbalansen burde vært bedre, for bildet ble litt blågrønt, men når det er mørkt ute og levende lys inne, er det ikke lett å få det helt riktig. (Jeg eksperimenterte med alle de ulike innstillingene for hvitbalanse, men endte opp med å gå tilbake til utgangspunktet likevel.)

New camera / etdrysskanel.comSun flare. Dette ble varmt og fint, synes jeg.

New camera / etdrysskanel.comEn runde Eldritch HorrorSchouskjelleren, et evig yndlingssted! (Spillet var også bra, og vi vant!) Her nede er det ikke noe naturlig lys i det hele tatt, og bildet ble litt gult, men det kunne vært verre. Såpass mørke bilder får en del optisk støy, men mindre enn om man skulle tatt det med et enklere kamera, og dybden og fokuset er bra likevel.

New camera / etdrysskanel.comNår nasjonalbiblioteket skifter farge <3

New camera / etdrysskanel.comKveldsutsikt fra balkongen. Nå blir det jo mørkt igjen! Det er vanskelig for det nye kameraet å ha så lite lys å jobbe med, men det ville det tross alt vært uansett hva jeg tok bildet med, og her jobbet jeg ikke spesielt hardt for å holde kameraet stille, nettopp for å se hvordan resultatet ble. Ikke verst.

September / etdrysskanel.comOrkidéen i soveromsvinduet fikk plutselig en ny stengel, og nå ser man at det kommer to greiner! Så gøy!

New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com

Sykkeltur til Solvang kolonihager, der det var sjarm og bikuber og fine navn på «gatene». Jeg tok forresten ingen bilder underveis på selve sykkelturen, for da var jeg opptatt med å tråkke og være varm og andpusten og stoppe for å drikke vann, haha. Ledsageren min hadde visst glemt å nevne at det var oppoverbakke heeeeele veien. Da vi kom fram, var kaféen stengt for sesongen, så det ble heller ikke noen vaffel i belønning. Heldigvis kunne vi trille ned på Sagene og spise gulrotkake på Gram! Såå godt og velfortjent!

New camera / etdrysskanel.comEn søt liten portnerbolig (?) ved Akerselva.

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

Middag på en ny restaurant i nabolaget, The South Indian, med litt vanskelig lys. Det tok veldig lang tid å få maten, særlig med tanke på at lokalet var nesten folketomt, men den smakte bra. Aller best var faktisk det såkalte parotta-brødet som vi fikk til, for å bøte på den lange ventetida! Det ble ikke med på bildet, men det var en fin gest fra deres side, og det var altså så godt at jeg kunne levd på sånt brød ut året.

New camera / etdrysskanel.comEnder! Et krevende motiv som beveget seg, og som i tillegg var et stykke unna, men jeg synes dette ble overraskende bra.

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

September i Studenterlunden. Her er jeg veldig fornøyd med fargene.

Jeg jukser litt, jeg tar med noen bilder fra begynnelsen av oktober også.

New camera / etdrysskanel.comJeg plukket noen epler i hagen, delte dem opp og la dem i små, ildaste former. Jeg hadde på litt sukker og kanel, havregryn og hakkede mandler, og la en liten smørklatt på toppen. Etter et lite opphold i ovnen hadde vi hver vår lille eplepai! Her dugget det på kameralinsa uten at jeg la merke til det, så det ser ut som at jeg har brukt et sånt divafilter som ble lagt på pene damer i gamle filmer, haha.

New camera / etdrysskanel.comHøst på spisestuebordet. Dette bildet er tatt sent på kveld, etter at sola hadde gått ned og det var blitt helt mørkt ute, men her er fargegjengivelsen god.

New camera / etdrysskanel.comEt slag Talisman på Kulturhuset! Vi har spilt brettspill flere søndager på rad nå, det er stas.

New camera / etdrysskanel.comTiltCast 2.0, en hel dag med direktesendt nerderadio fra en kjeller full av arkademaskiner. Blir det bedre? Nei, ikke egentlig. Tilt er definitivt et av mine favorittsteder i denne byen, og i høst har de tiårsjubileum, og dette var en del av markeringen! Her synes jeg forresten at kameraet taklet mørket ganske bra.

Nå er jeg spent på hva dere synes om bildene. Blir det stor forskjell i uttrykket på bloggen, eller er følelsen ganske lik som med speilrefleksen? Jeg ser jo at mange bloggere nå bruker utelukkende mobilbilder på sidene sine, men det har jeg ikke noe lyst til. Jeg vil ha et ordentlig kamera, med de mulighetene og den friheten som følger med. I løpet av denne måneden har jeg prøvd meg fram og blitt ganske trygg på min nye følgesvenn, og jeg tror jeg synes at dette funker! Samtidig beholder jeg speilrefleksen, så klart. (Jeg brukte den til å ta noen portrettbilder senest i dag, for de skal brukes på trykk, og da tar jeg ingen sjanser, hihi.) Det gamle kameraet tar tross alt bedre bilder, men forskjellen i det daglige, sånn til bloggbruk, er ikke så stor. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det nye kameraet, for jeg synes det presterer veldig bra i de fleste sammenhenger, og jeg håper dere er enige!

Uansett hva jeg knipser med, er det mye å glede seg over, også i hektiske perioder. Hurra for hverdagsgledene!

– – – – –
In other words: Hi, friends! Am I the only one feeling like there aren’t enough hours in a day? I have a lot on my mind right now, but I know I’ll work everything out if I just take one thing at a time – and hope another thing hasn’t popped up by the time I’m done! Anyway, I’ve used my new camera to document my life this past month, and here is the result. (All the photos are unedited, as usual. Let’s see if they make the cut!) I’ve been on scenic walks and bike rides, I’ve seen bees and ducks, I’ve played board games and had quite a few beers. I’ve worn cat ears, I’ve enjoyed the changing colours around me, I’ve tried a new restaurant and baked apples in the oven. I’ve been indoors and outdoors, early and late, in all kinds of light conditions, and I think this new camera works. I’m keeping my DSLR as well, but for everyday use, I’d say this is good enough. What do you think? Do these photos change the feel of the blog? I hope you’re on board. What’s great is that no matter what I’m using to document them, there are so many reasons to smile, even when life is hectic.

Lovely lately

Her kommer noen gleder fra den siste tida, som perler på en snor!

Det at mobilen min er i orden igjen. Skal kjøpe meg et deksel som er enda mer bestemor, slik at jeg slipper flere reparasjoner med det første.

Nye, gamle kjoler fra flere hold. Jeg har vært så heldig å få tilbud om å kikke litt i klesskapet til flere stilige damer, og overta noen av plaggene de brukte før. For et privilegium!

Godt baker-brød og rosa juice til frokost, som har gjort det litt lettere å stå opp om morgenen denne uka.

Summer / etdrysskanel.comTungt sommerregn ute…

Summer / etdrysskanel.com…og kakao inne. Man følger da regnværsreglene.

Summer / etdrysskanel.comDen årlige teltturen med storfamilien. Denne gangen var vi over 20 stykker som overnattet der ute i skogen, flere enn på lenge. Tre generasjoner, et utvalg tanter og onkler og søskenbarn og tremenninger, som hygget seg sammen – og vi fikk nydelig vær!

Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com

En rolig fredagsmorgen med bok i senga.

Summer / etdrysskanel.comFine blomster rundt omkring, som her på Rodeløkka.

Summer / etdrysskanel.comSommergarderoben. (De fleste plaggene tilhører også vintergarderoben, men det er noen ekstra fargeklatter i skapet nå!)

Summer / etdrysskanel.comLett, lettvin og dødsgod sesongmat, som tomatsalat.

Summer / etdrysskanel.comGlade planter på balkongen. I år skal jeg være flink til å skrive opp hva favorittene mine heter, slik at det blir enkelt å finne dem igjen neste år!

Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com
Summer / etdrysskanel.com

Gøyal innpakning på Troikaen. Fikk meg til å tenke på Alice i Eventyrland!

Summer / etdrysskanel.comGårdsegg med fine farger – og ekstra god smak.

Summer / etdrysskanel.comSykkelturer på Humla! (Nå har jeg forresten fått meg et sånt nett bakpå, som holder skjørtekanten unna hjulet. Bestemor igjen, hoho.)

Summer / etdrysskanel.comMr. Freeze! En smak av barndommen!

Summer / etdrysskanel.comHurra for hverdagsgledene!

God helg, mine venner!

– – – –
In other words: These are just some things I’ve enjoyed of late. Getting my phone back, in ship shape! Now I’m buying a granny cover, so I won’t have to repair it again any time soon. Several new, old dresses – recently I’ve been given the opportunity to snoop in the closets of several stylish ladies, and adopt some beautiful garments they used to wear in their younger days! Such a privilege! Bread from the baker and pink juice for breakfast, to make it easier to get up in the morning when the holidays are over. Heavy summer rain outdoors and cocoa indoors (those are the rules). The annual tent trip with my extended family – this year more than twenty of us spent two nights in the woods, three generations, uncles and cousins and cousins once removed, and we got beautiful weather! A slow Friday morning with a book in bed. Flowers around the city. My summer wardrobe (which is almost the same as my winter wardrobe, but with some extra pops of colour in light materials). Simple, seasonal food, like tomato salad. Happy plants on the balcony – and this year I’m going to write down their names, so it’s easier for me to find my favourites again next year! A limited edition chocolate wrapper which simply says «eat me». Made me think of Alice in Wonderland! Fresh farm eggs with pretty colours and great taste. Bike rides on my dear Bumblebee. Now I’ve even gotten one of those netting things on the back wheel, to keep longer skirts and dresses out of it. Mr. Freeze, the taste of my childhood! The simple things are the best things. Happy weekend, friends!