Nå reiser vi tilbake til Theresienwiese, festplassen i München der Oktoberfest foregår!

Det første innlegget i serien ligger her, så hvis du vil vite litt mer om bakgrunnen for denne enorme og unike feiringen, anbefaler jeg å lese det først. Du får drøssevis av fine folkedrakter med på kjøpet!

I dette innlegget tenkte jeg at vi skulle se nærmere på selve festivalområdet. Gjør dere klare for for et nytt bildedryss!

Ettersom navnet Theresienwiese blir litt langt å si, kalles området bare «Wiesn« blant de lokale, og denne kortformen er etterhvert blitt et synonym for hele Oktoberfest. (Betegnelsen er nå såpass etablert at den har fått plass i tyske ordbøker.) På Wiesn er det alltid liv og røre, fra tidlig formiddag til sent på kveld, i de drøyt to ukene festivalen foregår. Jeg ble helt blåst av banen av hvor digert og gjennomført alt var – man kan fint bruke en hel dag bare på å gå rundt og se, for i utstrekning er Oktoberfest nesten dobbelt så stort som Tusenfryd! Det er ganske drøyt, med tanke på at alt sammen er midlertidig og bygget opp for anledningen. Riggingen i forkant tar nesten tre måneder!

Resultatet blir altså noe som minner om en kjempestor fornøyelsespark, og som byr på en blanding av tivoli, marked, underholdning, øltelt og uteserveringer. Alt er pyntet med lys og blomster og bayerske farger, og alt føles forseggjort og feststemt, og det er så mye å kikke på.

Slike englestatuer peker alltid mot toalettene, forresten! Dette er en rar greie som går igjen ellers i byen også, at engler med pil og bue viser vei. Merkelig, men praktisk!

Folk strømmer til, som dere ser – disse bildene er jo fra i fjor (2025), men i år (2026) ble det faktisk satt publikumsrekord med 7,4 millioner besøkende. Festivalområdet har gratis inngang, så det er folksomt og livlig hele døgnet. Mange forbinder nok Oktoberfest først og fremst med øl, men her er det noe for alle, og man er omgitt av en salig blanding av lokale og turister, familier og festgjengere, unge og gamle. Her kan man bedrive people watching på høyt nivå!

Lokalbefolkningen stiller ofte i passende antrekk; Dirndl og Lederhosen er blitt kjent verden rundt, og man ser dem i aktiv bruk i München gjennom absolutt hele året. De kan minne litt om vår bunad, men de er mer uformelle og mindre dyre, og så har de langt flere bruksområder. For noen er det arbeidsantrekk, hvis de jobber på tradisjonelle serveringssteder, og ellers er de liksom for søndagsklær å regne. Folk bruker dem ved alle mulige tilstelninger, fra bryllup og konfirmasjoner, via festivaler, firmafester og bursdagsfeiringer, til lunsj med familien i helgene. Dette er kvalitetsplagg og tradisjonsklær, ikke kostymer. (Når turister tropper opp i billige etterligninger, sånne i syntetiske stoffer og grelle farger som selges på morobutikker, oppfattes det mer som en fornærmelse enn som et kompliment.) Etter bare noen uker i München var Dirndl og Lederhosen blitt et helt dagligdags syn for meg, men det var likevel noe jeg gledet meg over gjennom hele årsoppholdet vårt, for det finnes sååååå mange fine og stilige varianter. Dessuten er det alltid hyggelig at folk pynter seg, synes jeg, og at slike tradisjoner føres videre til nye generasjoner. Store og små i klassiske antrekk bidrar altså til å gjøre Oktoberfest-atmosfæren ekstra spesiell.

Uten mat og drikke duger helten ikke, uansett påkledning, så heldigvis er det nok av boder som selger vått og tørt, gaver og godsaker.

Disse saltkringlene, brezn, finnes selvsagt overalt! Kjempestørrelsen er en evig favoritt!

Ellers er området fullt av karuseller av alle slag, og tivoliet har vært en naturlig del av Oktoberfest i lange tider. Her avduket de Tysklands aller første berg- og dalbane i 1908, og her finnes det fortsatt klassikere som er over hundre år gamle – og siden alt bare står her i forbindelse med festivalen, settes det stadig nye rekorder innen den midlertidige karusellkategorien. (De har verdens største mobile berg- og dalbaner (både med og uten loop) og verdens høyeste mobile drop tower, for eksempel. Sistnevnte har jeg prøvd selv, hoho.) I det hele tatt er utvalget ganske heftig, både for barn og voksne!

Denne siste karusellen er blant de eldste, og består egentlig bare av et belte som beveger seg (som et sånt rullefortau, bare mye raskere og i oppoverbakke), og så hopper man på og prøver å bli stående oppreist. Det regnes som en slags manndomsprøve, særlig med noen øl innabords, og det er en egen aktivitet å bare stå og se på!

Når jeg skulle finne meg en tivoli-aktivitet på dagtid på egenhånd, så valgte jeg ei diger rutsjebane i stedet.

Fin utsikt på toppen, det er alltid en bonus!

Vil man ha ei pause fra trengselen og lydnivået, så finnes også en avdeling som er mer tradisjonell, med litt dusere farger og lavere tempo. Den var opprinnelig ment som et slags historisk tilbakeblikk i forbindelse med et jubileum, men ble så populær at den nå er et fast innslag under festivalen. Akkurat på dette området koster det faktisk penger å gå inn, og det er utelukkende fordi at arrangørene ønsker seg en litt roligere stemning her inne. Færre bråkete ungdomsgjenger, flere barn og eldre, mer sjarm.

Oide Wiesn betyr «gamle Wiesn» på bayersk dialekt, og her får man en viss følelse av å ha reist tilbake i tid!

Live ompamusikk og gammeldags underholdning som dukketeater og kjeglespill sørger for høy nostalgifaktor, og man kan nesten høre besteforeldre si «dette husker jeg fra mine første besøk» til barnebarna sine.

På denne delen av festivalområdet drikker man øl fra keramikkrus, for slik var det tidligere…

…og tønnene med påfyll ligger klare. Det er så hyggelig at de fortsatt bruker trefat!

Her var det at jeg hadde flaks, for jeg hørte plutselig svensk, og kom i prat med en gjeng finske bilselgere på firmatur! Det skal selvfølgelig ikke stort til på festival… Denne gruppa hadde reservert et langbord inne i et øltelt, og de hadde forhåndsbetalt for en masse mat og drikke, slik mange velger å gjøre. Nå viste det seg at det var en fyr som hadde falt fra, og de hadde tilfeldigvis en ledig plass ved bordet sitt, så de spurte om jeg ville være med. Det ville jeg! Sånn kan det gå, haha!

Jeg hadde ikke mulighet til å bli sittende så lenge, for jeg hadde andre kveldsplaner, men det var ordentlig morsomt å få et lite innblikk i denne delen av festivalen. For mange reisegrupper og vennegjenger er dette selve poenget med Oktoberfest, det å skaffe et langbord i et telt og kose seg med god mat og drikke i timevis.

Vi var fortsatt inne på den tradisjonelle delen av festivalområdet, så det var ordentlig trivelig innendørs også. Underveis i måltidet vanket det underholdning, i form av folkedans og en slags oppvisning med pisk (!) til musikk.

Altså, her vet man virkelig aldri hva som venter, og Wiesn føles litt som en egen verden!

Vi ser nærmere på innsiden av teltene i neste Oktoberfest-innlegg!

– – – – –
In other words: My second post about Oktoberfest – the first one is here, if you missed it! Here I take a look at the grounds, the fun fair and the general atmosphere of this huge folk festival. It’s truly unique!
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)

Nå ser vi nærmere på verdens største folkefest! Jeg syntes det var helt fabelaktig å oppleve Oktoberfest på nært hold, som bosatt i München, som en byborger. Denne feiringen står veldig sterkt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og da det endelig ble min tur til å delta, så hadde jeg hatt lyst til å gjøre det i nesten femten år. Da kunne jeg ta meg god tid, besøke festivalområdet mange ganger, få med meg begge paradene og utforske høyt og lavt, så det passet meg helt utmerket. Dette blir det første av flere innlegg i en Oktoberfest-serie, og jeg håper dere er klare for mange bilder!

Det er to parader som inngår i feiringen. Den ene er åpningsparaden, som markerer starten på festivalperioden og går av stabelen den første lørdagen. Den andre er drakt- og jaktparaden (Trachten – und Schützenzug), med fokus på tradisjonelle lag og foreninger, og foregår den andre lørdagen. Her følger bilder fra begge, for de har en del til felles, og de bidrar til å understreke det faktum at Oktoberfest ikke først og fremst er et fylleslag, det er en godt forankret feiring av tradisjoner og kulturarv. Bayern var jo lenge et eget kongerike, med München som hovedstad. Både byen og delstaten har fortsatt en tydelig egen identitet, som de lokale er stolte av – og med rette, spør du meg. På noen måter kan Oktoberfest (og særlig disse paradene) gi noen assosiasjoner til 17. mai, og det er også ganske kult at den klassiske påkledningen – altså Lederhosen for menn og Dirndl for damer – har en del fellestrekk med den norske bunaden. Fjellfolk får ofte litt lik kultur, og det er koselig, synes jeg!

Åpningsparaden er en oppvisning for alle som bidrar til å få festivalen til å gå rundt, og det er tross alt en hel del arbeidere og sponsorer i bildet, for Oktoberfest har opp mot sju millioner besøkende hver år! (Ja, SJU MILLIONER besøkende, hvorav seks millioner er tilreisende. Det er faktisk helt absurd.) Noen må blant annet se til at alle disse gjestene får noe å drikke, og representanter fra de seks lokale hovedbryggeriene leder an i toget.

Her ser vi fanene til fem av seks: Hacker-Pschorr, Augustiner, Spaten, Hofbräu og Paulaner. Det sjette heter Löwenbräu, men det er skjult bak Augustiner, og jeg fikk ikke tatt noe bilde der alle seks syntes… Uansett er dette de gamle, lokale bryggeriene som får lov til å lage og servere det offisielle Oktoberfest-ølet! Det er en stor ære, så klart!

I begge paradene går det diverse korps som sørger for musikken, som selvfølgelig spiller marsjer og ompa, pluss en masse organisasjoner med tradisjonelt fokus, som sørger for stemningen. Det hele føles høytidelig og feststemt.

Denne gjengen i røde jakker er en ekstra eksklusiv gruppe, nemlig bøkkerlauget! En bøkker er en tønnemaker, en spesialisert håndverker som lager tønner til ølproduksjonen – og de spiller selvsagt en viktig rolle i Bayern, kanskje den viktigste ølregionen i verden. Det bayerske brygget står helt sentralt både i historien og i den moderne hverdagen, og disse bøkkerne har sin egen forening, sin egen uniform, sine egne musikkstykker og sin egen dans, Schäfflertanz, som de framfører hvert sjuende år (!). Vi var så heldige at 2026 var et sånt år, så vi fikk se en framføring på et torg i februar, og det var stas!

Det lages også vin i Bayern, og vinmakerne var også til stede, med glass i hånd!

Vi kan ikke glemme Schnaps heller, for det ville ingen i München finne på å gjøre – det er liksom den siste delen i den hellige treenigheten som utgjør den tyske drikkekulturen. Altså er produsentene representert i paraden, må vite! Jeg takker som regel pent nei til Schnaps, men jeg ville ikke takket nei til ei veske som den under, kanskje den kuleste jeg har sett?

Ei bayersk tønneveske er herved ei drømmeveske, haha!

Tilbake til ølet, som tross alt er det aller viktigste under Oktoberfest, og som altså brygges spesielt for anledningen. Til åpningen fraktes det fortsatt inn på festivalområdet på tradisjonelt vis, med hest og kjerre! Både hestene og kjerrene er naturligvis også pyntet etter alle kunstens regler.

Noen kjerrer ble også trukket for hånd – som denne, med den aller yngste paradedeltageren!

Mot slutten av paradene kommer det gjerne noen vogner som er mer som fester på hjul; her står og sitter det medlemmer av diverse foreninger som ikke nødvendigvis har drakter og utstyr som skal vises fram, men som bidrar med tilstedeværelse og godt humør.

Tenk å få sitte på med ei sånn vogn og bare smile, vinke og skåle? Jeg tipper det er lange ventelister for å få plass!

Jeg vet ikke hva disse festfolka har i glassene sine, men årets ferske festivalbrygg blir ikke tilgjengelig før klokka tolv på åpningsdagen. Det er borgermesteren i München som er ansvarlig for å tappe den aller første ølen, rett fra tønna, og da har de ivrigste besøkende allerede sittet i teltene og ventet i tre timer, siden festivalområdet åpnet klokka ni. Mange sikrer seg altså en plass først, og så spiser de frokost, og så er de klare for den første slurken så snart klokka har passert tolv og serveringen begynner.

Kanskje denne fyren hadde ansvar for å frakte den aller første tønna til Augustiner-teltet?

Paradene følger ei rute gjennom München sentrum og bort til plassen der festivalen foregår. Når opptogene er over, så følger de frammøtte som regel etter til festivalområdet. Mange har finstasen på blant tilskuerne også, og man slipper å lure på hvor man skal – det er bare følge etter alle de glade, fine folka.

Det er gratis inngang på Oktoberfest, for dette arrangementet er ment å være samlende og tilgjengelig for alle. Det koster heller ikke noe å gå inn i ølteltene, så man kan fint bare rusle rundt og se seg om, ute og inne, uten å måtte betale noe som helst. Mange tar turen bare for å oppleve stemningen, ta seg en matbit, høre på livemusikk og treffe kjente. Det er altså ikke som om man må blakke seg eller drikke seg fra sans og samling under Oktoberfest! (Selv om noen – særlig turister – selvfølgelig går hardt inn for begge deler.) Utgangspunktet for feiringen var et kongelig bryllup, i 1810, mellom kronprins Ludwig og prinsesse Therese av Bayern. Hyggelig nok inviterte de hele folket til å bli med på bryllupsfesten – og den pågår altså fortsatt, hver eneste høst, mer enn 200 år etter. Da er det ikke så rart at folk pynter seg den dag i dag!

Denne tilfeldige trioen måtte jeg rett og slett stoppe, sånn at jeg kunne spørre pent om jeg fikk ta et bilde av klærne deres. (På dette tidspunktet hadde jeg bodd i Tyskland i seks uker, så jeg gjorde mitt beste med min nesten-ikke-eksisterende tysk, og det gikk heldigvis greit.) Sola skinte så sterkt at kameraet mitt fikk litt problemer, men sånt kan man ikke klage på som nordmann… September er tross alt en ren sommermåned så langt sør på kontinentet. Ja, for Oktoberfest foregår hovedsakelig i september, noe som kan være litt forvirrende! Som navnet antyder, startet feiringen i oktober måned, og det nevnte kongelige bryllupet fant sted 12. oktober. Det var visst en gang i løpet av det første århundret at festen ble flyttet noen uker fram, nettopp fordi at man ville ha bedre og varmere vær. Da var navnet Oktoberfest allerede såpass godt etablert at de valgte å beholde det. I vår tid starter festivalen i september, og så varer den alltid til og med den første helga i oktober – og sånn sett er jo ikke navnet helt feil, det er bare litt misvisende, haha. Uansett, det varmere været fikk vi definitivt nyte godt av i fjor; det var 28 grader i skyggen i åpningshelga, og jeg tror knapt temperaturen bikket under 25 grader på de to ukene festivalen foregikk. Sommeren i München er fem måneder lang (mai, juni, juli, august og september), og jeg har aldri bodd noe sted med mer sol og varme!

Selve festivalområdet heter Theresienwiese, noe som betyr «Thereses eng», og stedet er altså oppkalt etter bruden. Etter å ha fulgt paraden dit, kunne man se nærmere på vognene, og mange benyttet anledningen til å stille seg opp og få tatt bilder.

De fine hestene kunne man også hilse på.

Ellers ventet en herlig blanding av gamle tradisjoner og moderne forlystelser. Kontrastene blir store, men det er litt av moroa!

Dette kommer vi tilbake til neste gang!

– – – – –
In other words: The first in a series of posts about Oktoberfest! There are two parades as part of the festival, and they give us a nice look at the traditions behind the celebrations.
For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)