Det er intenst fint å kunne meddele, etter tre uker med aktiv utforskning, at vi har skutt gullfuglen på nabolagsfronten. Boligmarkedet i München er beryktet, og det var skikkelig vanskelig å finne et sted å bo. Derfor var jeg lenge redd for at vi ville måtte ta til takke med en leilighet langt utenfor bykjernen, og nærmest pendle inn fra en liten forstad hver dag, men så endte vi liksom opp på Grünerløkka? Vi har byen rett utenfor døra, det er varierte tilbud og mye aktivitet overalt, og samtidig er gata vår litt tilbaketrukket, slik at vi kan ha vinduene åpne om natta. Jeg føler meg så heldig, for det var akkurat dette vi ønsket oss. Vi flyttet jo til München fordi vi ville bo her, og nå har vi drøssevis med muligheter innen gangavstand, pluss at vi har gode kollektivforbindelser rett i nærheten. Full klaff, rett og slett.
Leiligheten vår ligger i Maxvorstadt, litt nordvest for sentrum, og her kommer det et lite lass med bilder! De er alle tatt i løpet av disse første tre ukene, i ulikt vær og til forskjellige tider på døgnet, så lyset i bildene varierer en del. Det får bare være, tenker jeg, for sånn er det jo i virkeligheten også!
Ekstra fint lys var det her en kveld, over ei fargerik gate med ei fin kirke i enden.
Vi tok en nærmere titt på kirkebygget og fant ei fin dør også!
Vi har en park like rundt hjørnet, og det er alltid kjekt.
Is på en benk slår aldri feil – hvis man klarer å vente med å spise opp alt til man får satt seg ned, da.
Det er mange små butikker og bedrifter som holder til i denne bydelen. Sånt passer meg bra, for jeg har mer lyst til å støtte uavhengige aktører enn store kjeder. Man skulle jo absolutt ønske at man trengte noe i porselen når man har et porselensmakeri i nærområdet!
Ser man inn i bakgårdene der det pågår produksjon av noe slag, så er det ofte utstyr og verksteder der, i tillegg til uteplasser med planter og utemøbler.
(Legg merke til at noen har sittet her og tatt seg et par øl, hoho!)
På snakk om øl: Ti minutters gange fra oss ligger det et lite bryggeri, bare, med et lite tårn og litt pynt på, bare.
Altså, jeg får helt dånedimpen. München har mange slike praktbygg som er knyttet til ølbransjen, for de er så stolte av bryggetradisjonene sine her. (Det har de all grunn til, ettersom Tyskland – og Bayern, mer spesifikt – har vært helt avgjørende for utviklingen av europeisk øl, og er verdensledende på ølfronten den dag i dag.) Flere av de kjente ølmerkene har både bryggerier, restauranter og biergartens i vår del av byen, og det er ikke meg imot!
Ser dere trikkeskinnene nederst i bildet over? Det er gjerne sådd gress i trikketraséen, og det liker jeg. Generelt sett er det ofte mye grønt langs gatene, noe jeg bestandig setter pris på.
Vi får se hvor mange av buskene og trærne som beholder bladene sine når høsten og vinteren kommer.
Når man står midt oppi både flytting og studiestart, og man dessuten trenger litt tid på å bygge opp basislageret på kjøkkenet sitt, så er det kjekt å ha mange middagsmuligheter innen rekkevidde. Vi har spist ute en hel del siden vi kom hit, og det er mye å velge i. Den vietnamesiske restauranten nede på hjørnet er veldig bra.
Den er tilfeldigvis vegansk også – vi bor liksom på Grünerløkka, som sagt!
Vil man ha noe mer tradisjonelt, så trenger man ikke lete lenge. Fire minutter fra leiligheten vår ligger det tyskeste stedet man kan tenke seg, haha!
Her serverer de klassisk husmannkskost som schnitzel, kartoffelsuppe, weißwurst og knödel, og man kan runde av med en apfelstrudel, selvfølgelig. Vi har foreløpig bare spist her én gang, men maten var ordentlig god, så vi går sikkert tilbake etterhvert. Foreløpig prøver vi å sjekke ut flest mulig forskjellige steder; vi er tross alt i den modusen!
Vi har også besøkt en del av de lokale kneipene som ikke har mat, for brune buler er jo noe av det beste jeg vet, hoho. Da vi oppdaget en metallbar i nærheten, så ble det naturligvis en tur dit også. Der spiller de god musikk og serverer ølen i sånne tradisjonelle krus, med litt gratis snacks ved siden av.
Dessuten fikk vi smake på et bayersk brennevin som var mer gøyalt enn det var godt, men det er jo litt av moroa?
Den kontinentale sjarmen, som jeg alltid har vært så svak for, gjør seg stadig gjeldende – blant annet i form av murdekor, blomsterkasser, keramikkrukker, treskodder og klatreplanter. Jeg blir alltid glad av fine fasader!
På dette siste bildet ser man at det står noen ting ute på fortauet, og det er ikke søppel, det er sånt som gis bort! Det har vist seg å være en skikkelig fin greie her, at folk kvitter seg med sånt de ikke trenger ved å sende det videre. Helt etter mitt hjerte, faktisk!
Tyskland er et av disse landene som driver med dubbing av film for voksne. Jeg synes den tradisjonen der er så dum at jeg knapt har ord for det, men så driver jeg tross alt med rivalen teksting, da… Uansett: Det er ofte en utfordring å gå på kino i slike land, fordi de som regel bare viser disse dusteversjonene sine. Derfor ble vi veldig glade da vi snublet over en kino som viser originalversjoner! Enda gladere ble vi da vi fant ut at de hadde plassreservasjon også, for det er heller ikke vanlig i alle land, og det er også skikkelig irriterende for oss nordmenn. Altså har vi tatt en kinotur allerede, og stedet er helt nyoppusset og tilbyr god beinplass, og de selger popkorn med sjokoladetrekk, noe jeg aldri hadde sett før. Ti av ti poeng.
Det var en regnværskveld vi gikk på kino, men ellers har vi hatt veldig mye sol og fine temperaturer hittil, så det har vært skikkelig høysommerstemning i nabolaget.
På de varmeste dagene har vi måttet oppsøke skyggen og kjøle oss ned. Lyst øl og salte edamamebønner, det passer ypperlig.
Foreløpig har vi utforsket mye til fots, men det er kjempemange sykler i omløp her, pluss motoriserte tohjulinger av alle slag. De står parkert overalt, mer eller mindre i veien… Det er også mange sånne stativer og automater for papiraviser rundt omkring, noe som føles litt nostalgisk i 2025.
En liten skål til kvelds ute i parken, det er hyggelig – og her er det helt legitimt, for de har ingen regler mot alkohol på offentlig sted, og man kan kjekse med seg en kald øl fra en hvilken som helst kiosk. Det er helt dagligdags at folk går med ei flaske i hånda på gata, for eksempel. (Den må ikke nødvendigvis inneholde alkohol, da, for utvalget av alkoholdritt drikke, både øl, vin og cocktails, er mye bedre her enn i Oslo. I akkurat dette tilfellet ble det én med og én uten alkohol for vår del, for vi prøver å smake på mest mulig forskjellig.) Ofte har de skikkelig fine etiketter!
Når vi har tilbragt enda en fin aften ute på oppdagelsesferd, og sola til slutt går ned over hustakene, så kan det se sånn ut fra stuevinduet vårt.
Som sagt: Jeg føler meg så heldig. Jeg er sliten og språkforvirret til enhver tid, men jeg er så glad for å være her, rett og slett.
Takk for at dere vile være med på en rundtur i våre nye kvarter! Det vil nok ta litt tid før det mentale kartet mitt kommer helt på plass, men det er en glede å gjøre seg kjent i disse omgivelsene!
– – – – –
In other words: A look at our new surroundings, which I’m really enjoying getting to know. For an English version, please use the translation widget!
Bahnwärter Thiel ligger ved en nedlagt togstasjon og er oppkalt etter en kortroman fra 1888, skrevet av en fyr som het Gerhart Hauptmann. Tittelen betyr noe sånt som «sporvokter Thiel», for teksten handler om en mann som jobber langs jernbaneskinnene. Området oppleves i dag nesten som en liten landsby, en blanding av bofellesskap, kunstinstallasjon og kulturarena, med både scene, butikker og serveringssteder. (Jeg vet ikke hvor «offisielle» brakkeboligene er, men folk har postkasser, i hvert fall!) Her råder en bruk-det-du-har-innstilling og en kom-som-du-er-stemning som jeg liker veldig godt. Sånne steder gjør meg skikkelig nostalgisk, for de får meg til å savne Radio Nova, studentradioen der jeg var fast inventar i mange år!
Litt bortgjemt, litt overgrodd, litt uoversiktlig. Et resultat av gjenbruk, nytenkning, humor og trass, bygget opp av containere, paller, skrapmetall og gamle jernbanevogner. Her er det gøy å utforske kriker og kroker, om så bare for å knipse noen bilder… Her finnes det et eget surdeigsbakeri, og der sitter det barnefamilier og spiser lunsj. Her har de mørkerom, uteserveringer, bikuber, sykkelverksted og smie. I helgene arrangeres det loppermarked på dagtid og raves på kveldstid. Her er det plass til alle.
