Små gleder i november

Postet den 21. november 2023 av Synne Cinnamon

Hei, godtfolk! Her kommer et forhåndsinnstilt innlegg til dere, ettersom jeg er på tur på De britiske øyer, og kanskje er det nettopp derfor jeg føler for en norsk tittel? Sånn ble det, i hvert fall, og her følger en liten samling med smilegrunner fra de to første ukene av måneden!

Orkidéer som blomstrer igjen, nå i begge soveromsvinduene våre. De er så fiiiiine!

Den friske, klare lufta som følger frosten, som føles oppkvikkende når man går ut. (For ikke å snakke om de islagte vannpyttene, som er en fryd å tråkke i! Jeg blir aldri for gammel for den knaselyden!)

Disse peanøttene, som jeg smakte først ganske nylig, og som føles som å spise potetgull i peanøttform, på en måte? Jeg synes de er dødsgode!

Denne klatreren, som bor i hjørnet av stua, og som trives bedre enn noen annen slyngplante jeg har hatt. Det var visst ikke gullranken som var min greie, men sølvranken!

Den kalles også Oriental Tiger, og den har så fint mønster på bladene.

Lurer på hvor du vil videre, lille venn! Jeg heier på deg!

Mørk sjokolade, som alltid, men med litt peanøttsmør på hver bit. Vinterhalvårets deluxe-versjon, hoho!

Et nytt puslespill med tusen brikker, som bidrar med analog avkobling om kveldene.

Edamerost i butikkene. Enough said.

Blide vekkerklokker på soverommet. Ja, dere har vel sett at alle klokker i butikker som regel er stilt til samme tidspunkt, nemlig ti over ti? Det er fordi at de smiler!

(Vi har forresten hatt disse i mange år, og tanken var å faktisk bruke dem for å komme oss opp om morgenen, men da vi satte i gang den ene, tikket den så infernalsk høyt at vi ikke fikk sove, haha! Da vi først hadde trukket den opp, klarte vi heller ikke å få den til å slutte å gå, så vi endte opp med å måtte sette den helt ut på balkongen!)

Sesongens siste norske epler, som har ekstra mye smak etter langsom og langvarig modning.

Store fugleflokker som flyr sørover for vinteren. Et flott syn som alltid får meg til å stoppe opp, for naturen slutter aldri å fascinere.

Det å slippe å gå ut i skikkelig ruskevær, muaha. Frilans-luksus!

Jeg nyter faktisk dette litt ekstra etter å ha vært postbud, tror jeg. (Noen som husker mine «sett på runden»-innlegg fra bloggens barndom?) Når man har vært helt nødt til å jobbe utendørs i all slags vær i flere år, så er det en glede i seg selv å ikke måtte bevege seg ut hvis man ikke har lyst!

Det at juleølen har dukket opp på polet, og at vi har sikret oss en del godbiter som bare står og venter – og at årets gløgg fra Blossa også er i hus, og at dekoren på flaska er selvlysende! Måtte ta den med meg inn på badet, faktisk.

Med dette rent bokstavelige lyspunktet i novembermørket takker jeg for denne gang, hoho!

Lenge leve hverdagsgledene!

– – – – –
In other words: I am out travelling, so this is a pre-scheduled post, with a mix of little things that made me smile during the first part of November! For an English version, please use the translation widget!

Evergreen

Postet den 9. oktober 2023 av Synne Cinnamon

Foreløpig henger de fleste bladene igjen på trærne her i Oslo, og mange av dem har ikke blitt gule eller røde helt ennå, men vi vet hvor vi er på vei, og jeg savner alltid det grønne i vinterhalvåret. Det er ikke til å komme fra. Grønn er min favorittfarge, og jeg vil egentlig helst ha noe grønt i synsfeltet til enhver tid, liksom? Derfor visste jeg hva jeg skulle ønske meg til bursdagen min i år, og jeg var så heldig å få det også, og nå gjør det meg SÅ GLAD. Det er et tre som forblir grønt hele året, og som man kan flytte rundt på, og som ikke trenger hverken vann eller plass til å vokse. Et tre jeg selv har bygget, faktisk. Et bonsaitre i Lego!

Har du sett noe finere, eller? Nei, det var det jeg trodde. Ikke jeg heller.

Treet har tykk stamme og store røtter, og står omgitt av «steiner» i en klassisk, flat bonsaipotte, som igjen står på en slags sokkel. Staselig!

(En liten digresjon for dem som – i likhet med meg – tenker over sånt: Ja, støvet gjør seg raskt gjeldende. Hvis noen har et supertriks for å tørke støv av Lego, må de gjerne dele det med meg!)

Resten av den botaniske Lego-kolleksjonen er også verdt å kikke på, forresten! Den er helt rå!

Stammen på bonsaitreet går over i tre svære greiner, som igjen har kvister og blader. Selve byggesettet består av nesten ni hundre legobrikker, hoho! Løvverket går i to litt forskjellige nyanser av grønt, noe som gir et mer levende helhetsinntrykk, og så er det hengsler på kvistene, slik at man kan endre på vinkelen og formen når man føler for det.

Helt øverst i treet, skjult under bladene, sitter det en liten frosk! Han er den søteste jeg vet om for tida.

Nå bor frosken og treet i stua vår. Det er så fint å vite at jeg kan flytte dem rundt i leiligheten uten å måtte bekymre meg for at de får for lite sol eller for mye sol, eller for lite eller for mye vann, og at jeg aldri vil trenge å tenke på ompotting. Dette er definitivt min type plante, kjenner jeg – minimal innsats og maskimalt utbytte!

Det drøyeste er at det fulgte med et ekstra sett med kvister, blader og blomster i rosa, slik at man kan sette treet i fullt flor om våren! Altså, jeg gir meg over. Lover å oppdatere når den tid kommer, hihi.

Måtte bare dele gleden!

– – – – –
In other words: I wished for and got this magical Lego bonsai tree for my birthday this year, and now I have built it, and it makes me so happy!
For an English version of the post, please use the translation widget.

3D

Postet den 26. mai 2023 av Synne Cinnamon

Da jeg drakk kaffe med ei engelskspråklig venninne forleden, fikk jeg følgende spørsmål:
«Do you consider yourself a Disney adult?»
Jeg visste ikke at det var en egen kategori, haha, men svaret måtte bli ja!

Når jeg tar en gjennomgang, ser jeg jo at det er Disney-pynt i samtlige rom i leiligheten vår – også i gangen og på badet. Jeg har seks Disney-plagg i garderoben, som alle er jevnlig i bruk. Bacheloroppgaven min handlet om Walt Disney World, og jeg bodde i Florida i to måneder for å gjøre research, observasjoner og intervjuer. Jeg bruker sitat fra gamle Disney-filmer som en del av dagligtalen. (Kanskje særlig fra Mulan og Et kongerike for en lama!). Tre av bordene i bryllupsmiddagen vår hadde navn etter Disney-figurer. Tegnefilmene og tegneseriene har gitt meg enormt mye glede opp gjennom årene, og det er ikke som om den gleden forsvinner bare fordi jeg tilfeldigvis er i tredveårene… For noen blekner nok barndommens magi med tida, men sånn pleier det ikke å være for meg.

Det er også tre ting nå i mai som gir tilværelsen litt ekstra høy Disney-faktor:

– En nabo ga bort disse tallerknene ved å sette dem i oppgangen med en lapp hvor det sto «bare å ta!», slik vi gjerne gjør her i blokka. Det er fint at andre beboere får sjansen til å sikre seg noe før det selges eller doneres, og denne lille stabelen flyttet rett inn her hos oss!

(Litt ekstra morsomt er det at disse også kommer fra Disney World i Florida; de ble visstnok kjøpt der på en ferietur i 1990. Selv var jeg der med familien før første gang i 1998, og så dro vi tilbake dit (og feiret jul!) ti år senere, og så laget jeg bachelor-reportasjen min derfra våren 2009. Det er virkelig et helt unikt sted, hoho, som man egentlig bare må oppleve! Jeg har naturlig nok noen egne souvenirer derfra, og jeg er veldig glad i bruksting, sånt man faktisk anvender i det daglige, som ikke bare samler støv på ei hylle. Disse passer utmerket godt inn, og knekkebrødene smaker selvfølgelig litt ekstra godt når det er Mikke som serverer!)

– Jeg spiller Dreamlight Valley for tida. Det er et Disney-spill som ikke offisielt er lansert ennå, men det finnes en såkalt early access-versjon som man kan spille gratis med Game Pass. Jeg skulle bare prøve litt, haha, men endte naturligvis opp med å bli ganske oppslukt… Spillet flyter veldig bra, og føles egentlig ferdig, og man ser hvor stort det vil bli med tida. Det føles skikkelig gjennomført og gjennomtenkt, og åpenbart laget med stor kjærlighet til kulturarven fra Disney. Det er en klassisk LifeSim, bare at alle man treffer er kjente og kjære figurer, og at det hele tida dukker opp referanser og musikk fra filmene, og at det er fullt av nostalgi, godord og glitter. Hjernen min bader i endorfiner.

– Jeg har tenkt meg på Disney-quiz med ei venninne denne lørdagen! Jeg har aldri vært med på det før, så kanskje er nivået svimlende høyt, men det må være verdt et forsøk. Jeg har ikke noe behov for å hevde meg, jeg håper bare det blir gøy, og kanskje får jeg bruk for litt ellers unyttig kunnskap.

God helg, folkens! Måtte den bli …magisk!

– – – – – –
In other words: I was asked recently if I consider myself a Disney adult, and although the expression was new to me, the answer had to be yes. For an English version, please use the translation widget!

Wonderwalls

Postet den 28. april 2023 av Synne Cinnamon

Det er jo ikke så lenge siden jeg viste fram noen ting som jeg gleder meg til å henge på veggen i framtida, og da kom jeg til å tenke på at det faktisk har dukket opp noen nyheter her hjemme også. Det er tross alt noen år siden vi tok denne rundturen i leiligheten! Selv om det meste fortsatt er som på bildene, så har det selvfølgelig skjedd noen små endringer her og der, og det har kommet til litt mer veggpynt, særlig det siste året. La oss ta en titt!

Vi begynner med gjesterommet. I tillegg til Stardew Valley-kartet og Dickens-alfabetet som hang der fra før, har vi nå det flotte perlekortet vi fikk til bryllupet vårt i glass og ramme på denne veggen! En riiiimelig snever referanse har også fått plass her, i form av et bilde jeg lagde i bursdagsgave til Jonasflotte i fjor, der det står «F for fisk». (Denne gir egentlig bare mening hvis man har lest hovedfortellingen i første nummer av Donald Duck & Co fra 1995.) En siste bonus er en ølbrikke fra en Samuel Smith’s-pub i London!

På veggen ved siden av vinduet har det også dukket opp et par kuriøse fotografier. Her har vi en liten bit norsk kulturhistorie, haha, i form av de to opprinnelige fellesbildene med Radioresepsjonen! Det første ble tatt på Ekeberg i desember 2008, og da var vi drøyt hundre stykker som møtte opp. Det andre ble tatt i mai 2010, nærmere bestemt på selveste nasjonaldagen, og da var vi nesten tusen stykker!

Alle de fremmøtte fikk bildene i posten i etterkant, og etter mange år kommer de endelig til sin rett!

Nå går vi inn i stua, for der har det også dukket opp et par nye ting.

Det første er et nytt dataspill-kart (får ikke nok av dem!) som har fått plass over de brune lenestolene, ved siden av katten og ugla som hang der fra før. Noen husker kanskje Thimbleweed Park-boksen fra dette innlegget, og vi har rammet inn kartet og hengt det opp. Cool-a-reno!

Borte ved bokhylla har vi hengt opp et fotografi, og det fikk vi i bryllupsgave! En av våre engelske venner har tatt det selv, og det viser fasaden til den legendariske puben Ye Olde Chesire Cheese i London, en evig favoritt! Der har vi tilbragt mye tid sammen med vennegjengen vår, og når vi savner byen og folka litt ekstra, så hjelper det å beundre dette bildet.

Til sist går vi inn på soverommet, og videre til en annen by jeg gjerne savner, nemlig Paris.

Dette er to små illustrasjoner (på størrelse med postkort) som hang på veggen i barndomshjemmet mitt, og som jeg tok med meg da vi flyttet derfra. De minner meg både om det store, hvite huset, om min fine familie og om det flotte året i Frankrike. Det er veldig hyggelig å nå ha dem oppe her hos oss!

Helt til slutt skal vi til et tredje land jeg har bodd i, nemlig Irland. Da Jonasflotte og jeg var der sammen i 2012, besøkte vi leprechaun-museet i Dublin, og vi kjøpte med oss en plakat fra museumsbutikken som er et slags kart over Faerie. På det tidspunktet hadde vi vært kjærester i tre år, og vi bodde ikke sammen ennå, men vi var enige om at dette motivet skulle henge på veggen hvis vi flyttet sammen i framtida. Det gjorde vi, som kjent! Plakaten havnet riktignok blant noen papirer i en eske på et lager, i forbindelse med en annen flytteprosess noen år senere, og vi skjønte ikke hvor den hadde blitt av. Da vi endelig fant den igjen, ble det glass og ramme med det samme!

Hvis noen lurer på om vi har flere kart over fiktive steder enn faktiske steder, så kan jeg bekrefte at det har vi absolutt – som seg hør og bør, hoho.

Det er så fint å kunne omgi seg med sånt som har betydning, vekker minner og gjør en glad!

– – – – –
In other words: These are some new things up on the walls in our home! For an English version, please use the translation widget!

Five recent purchases

Postet den 21. februar 2023 av Synne Cinnamon

La oss se på noen greier jeg har rasket til meg siden årsskiftet!

Jeg handler så lite klær at det er litt stas hver gang jeg skaffer meg et nytt plagg, for da har noe kommet gjennom nåløyet av strenge kriterer som jeg opererer med. (Når jeg sier «nytt», så mener jeg egentlig «gammelt», vet dere, eller i det aller minste «pent brukt»… Jeg har jo ikke kjøpt noe nyprodusert på årevis.) Disse to vintage-vennene er nykommere i klesskapet!

Mønstermiks, hoho! Jeg er vanligvis litt beskjeden når det gjelder mønstrede klær; jeg har mye som er ensfarget, og ellers nøyer jeg meg som regel med enkle ting som striper, prikker eller ruter. (Det gjør det lettere å sette sammen et antrekk, og det får garderoben min til å føles helhetlig – og så er det jo noe tidløst ved nettopp slike klassiske geometriske mønstre.) Hittil i år har jeg riktignok funnet to litt utypiske plagg som bare måtte få bli med meg hjem!

Kjolen er i realt bomullsstoff (100 %, det beste jeg vet, haha). Det grafiske blomstermønsteret gir en litt orientalsk følelse, synes jeg, og det er fine detaljer på bysten og på skjørtet, og kjolen er laget i Sverige. Da jeg fant den hos UFF Second Hand i Thorvald Meyers gate, hang den originale lappen fortsatt på! Den var ny, selv om den var gammel! Såkalt deadstock, altså ubrukt vintage, er sjelden kost.

Jeg finner spor på nettet etter merket Jönells i Borås fra så langt tilbake som 1947, og denne kjolen er nok fra 70-tallet, tenker jeg. Den er litt stor, men sitter veldig fint med et belte i livet. Nå får den endelig svinge seg, etter å ha ventet leeenge.

Skjørtet fant jeg på Inventarium, og det er en sommelier verdig, for det er fullt av druer!

Jeg synes alltid det er litt gøy å kle meg etter anledningen, så dette skjørtet brukte jeg på vinmesse forleden, og det blir perfekt til vinsmakinger! Det har nemlig lommer, hoho, der jeg kan legge vinåpner og visittkort. Det er også helfôret, noe jeg liker, for da kan det brukes hele året. Stoffet er en behagelig blanding av bomull og lin, og dette er tysk kjempekvalitet. Produsenten heter Hucke og ble grunnlagt i 1934, og finnes fortsatt den dag i dag. Jeg tipper skjørtet er fra sent 70- tall eller tidlig 80-tall; det er i hvert fall såpass gammelt at merkelappen viser hvilken side av muren det kommer fra.

Når man bruker vintage-klær, får man litt motehistorie med på kjøpet!

Er vi flere som ikke egentlig har planer om å henge opp noe mer hjemme, men som iblant kjøper veggpynt til framtidige hjem? Altså, man vet jo aldri når man snubler over det rette motivet?

Jeg ventet på en venn i bunnen av Markveien, og benyttet anledningen til å kikke litt i tilbudskassene utenfor Skaperverket, som fremmer norsk design. Der lå disse to godbitene fra illustratøren Linnosaurus! En fargerik slange og en samling retro tekjeler, det føltes helt riktig. Det er jo så hyggelig å støtte flinke folk og uavhenige butikker, og pynte med sånt som ikke er masseprodusert! Selv om vi ikke har så mye veggplass til overs i skrivende stund, så gleder jeg meg til å ramme inn og henge opp disse to en vakker dag.

Til slutt har vi en ny leppestift, for jeg trengte påfyll. Jeg bruker nesten utelukkende MAC, men ville prøve meg på en annen variant enn de jeg har fra før. Jeg ønsket meg en frisk rødfarge med mye fukt, til vårvinterens mange væromslag, og da jeg så fargen Shocking Revelation på Instagram, så var valget enkelt.

Jeg har ikke fått testet den over lang tid ennå, men førsteinntrykket er bra. Den føles annerledes enn de andre MAC-stiftene mine; det er mer som å ta på seg en leppepomade enn en leppestift, så jeg krysser fingrene for at den sitter godt i lengden. Spenning i hverdagen, dere.

Det var det for denne gang! Fortsatt god februar!

– – – – –
In other words: Five things I’ve bought so far this year – two vintage garments, two prints for future walls and a new lipstick. For an English version, please use the translation widget!

Week 1

Postet den 7. januar 2023 av Synne Cinnamon

Siste uke i jula, første uke i året. En behagelig overgang, en myk start. Sola har allerede beveget seg såpass mye siden solsnu at den nå braser inn i stua på klarværsdager, og fyller stua med et lys vi ikke har sett maken til på lenge. Julekortene henger oppe, og det samme gjør nyttårsbanneret, og juletreet holder seg bemerkelsesverdig godt i år. Akkurat nå er det å sitte å lese i lenestolen, med juleølrester i glasset og treet i synsfeltet, min yndlingsgeskjeft!

Når er jula over hos dere? Hos oss varer den ut første uke i januar, til 13. dag jul, som er den tradisjonen jeg har vokst opp med. I morgen er det slutt for denne gang; alt skal pakkes forsiktig ned igjen, og leiligheten vil med ett føles litt tom, men samtidig er det noe forfriskende ved det. Det blir færre ting rundt omkring, det føles ryddig og rent, og det julerøde byttes ut med klare vinterfarger. Jeg gleder meg til å legge ny duk på stuebordet, i hvitt og grønt.

Ute laver det ned; slike snømengder ser man sjeldent her i hovedstaden. Vi har en diger snøskalv på balkongen, og vi bor i sjette etasje, femten meter over bakken! Det sier litt både om nedbøren og vinden den siste uka. Jeg vil jo aller helst ha skikkelig innlandsvinter, så snøen gjør meg inderlig glad! I morgen er det slutt på dette også; varmegradene kommer i kveld, sies det, og så får vi en ny periode med regn, mørke og såpeglatte gater. Man får i det minste en god unnskyldning til å hygge seg inne, så det er min plan!

* * *

Her kommer noen småting som har gjort den siste uka ekstra fin, som jeg har lyst til å tipse dere om.

Serien Samantha Who? som har dukket opp på Disney+. Nå er den 15 år gammel, og den er sånn som serier var før, om du skjønner? Det er noe varmt og nostalgisk med sånt som faktisk ble laget for å sendes på TV, ikke binges på en PC-skjerm. Her er det moral i bildet i tillegg, noe som alltid er en bonus for min del. Det dukker opp mange kjente fjes, og serien føles som en blanding av My Name is Earl og The Good Place. Et skikkelig hyggelig gjensyn!

Et såkalt sherpapledd. (Jeg takler ikke ull, så ullpledd utgår for min del.) Jeg fikk et sånt i gave, og herlighet, det er det mykeste og varmeste pleddet jeg har vært borti! Noen av dagene denne uka har det jo vært rene snøstormen i Oslo, og da har jeg rigget meg til i sofaen med sherpapleddet når jeg har kommet inn, og det har vært nyyydelig.

Filmen Glass Onion: A Knives Out Mystery, som nylig hadde premiere på Netflix. Jeg likte den første filmen godt, og her får man alt man ønsker seg av det samme. Humor, forviklinger og flinke folk, pluss en stilig «svømmedress» som er verdt filmen i seg selv, haha!

Pepperkake med blåskimmelost på og med portvin ved siden av. For en kombinasjon! Dette er en vinner om vinteren, som jeg tipper at mange allerede har et forhold til, men om noen ikke har smakt det ennå, så er oppfordringen klar!

Peis på TV-en, for de gangene man bare vil ha noe stemningsskapende i bakgrunnen. Jeg liker Arendelle Castle-versjonen på Disney+ og Hogwarts-utgaven på HBO, hoho!

* * *

Jeg har lørdagsfri i dag, noen som føles som en ENORM luksus. Jeg har en varm vintagekjole på, og vi skal ut og spise en sen lunsj, og nyte dagslyset før regnet kommer. Så mye vi har å være glade for.

Håper dere også har hatt en fin første uke i 2023!

– – – – –
In other words: The last week of the holidays and the first of the new year. A nice transition, a soft start. These are some things I’ve enjoyed this week. For an English version, please use the translation widget!

Friday morning musings

Postet den 14. oktober 2022 av Synne Cinnamon

Tidligere denne uka lå det rimfrost på de flate takene da vi sto opp, og jeg visste at det var på tide å legge vekk de lette kjolene og finne fram tykkere, varmere plagg. Siden da har det blitt litt fuktigere og mildere igjen, men nå er det ingen vei tilbake! Jeg har et nytt (brukt) skjørt som jeg gleder meg til å bruke.

I forgårs var jeg endelig hos frisøren, og kvittet meg med en del centimeter. Jeg utsatte klippen i mange måneder før bryllupet, for at håret skulle bli enklere å sette opp, men jeg trives jo egentlig best med en slags bob-lengde. Nå føler jeg meg mer som meg selv!

Vi har skaffet oss ordentlig kaffekanne. Det føles som noe et ektepar bør ha, hoho. Vi har faktisk aldri hatt det før, vi har fylt kaffen fra presskanna over på en liten termos, som hverken holder lenge på varmen eller har plass til all kaffen. Sånn kan man ikke drive på i lengden, særlig ikke når man er mann og kone, så i bryllupsgave til oss selv har vi kjøpt en termokanne fra Eva Solo. (Jeg har vært litt ekstra glad i dette merket siden jeg ble kjent med denne fyren, som faktisk skulle hatt bursdag i dag.) Vi valgte samme modell som foreldrene mine har, for vi liker fasongen på den, og hos dem pleier kaffen å holde seg varm hele dagen. Vi fant en mintgrønn variant, og innviet den sist helg, og den fungerer helt ypperlig, og den er pen i tillegg, og jeg håper vi kan ha den i evigheter. En real oppgradering!

Det hadde plutselig dukket opp en tredje sesong av Derry Girls på Netflix, så den hygger jeg meg med. Jeg har faktisk ikke vært i Nord-Irland, men i Irland har jeg jo bodd et år, og jeg kjenner lengselen vokse når jeg hører irske aksenter av ulike slag. Jeg må nok hjem dit om ikke så lenge, for det er ti år siden jeg var der sist!

I kveld får vi min mor på overnattingsbesøk, og planen er å bestille pizza og åpne ei flaske bobler, slik vi gjerne gjør når hun er her. Jeg gleder meg til å vise henne gjesteboka og de analoge fotografiene fra bryllupet, hoho! Man ser tydelig hvilke bilder som ble tatt før og hvilke som ble tatt etter at sola gikk ned, foråsiresånn.

Jeg skal på vinsmaking i dag, og jeg håper oppholdsværet holder, slik at jeg kan rusle begge veier. Nå er det så fine farger ute at man får helt åndenød, og det varer ikke så mye lenger, så vi må bare nyte mens vi kan!

I morgen skal jeg stå i butikken hele dagen, så det blir kun én dag med helg for min del, men på søndagen skal jeg baaaare slappe av og kose meg. Kanskje i det nyanskaffede skjørtet, og med varm kaffe innen rekkevidde.

God fredag, mine venner!

– – – – –
In other words: A few fleeting thoughts this Friday morning. For an English version, please use the translation widget!