Bertha

Nå er hun her, nå har alle komponenter kommet, nå er alt koblet opp, nå er vi blitt tre i denne familien!

Vi har altså gått til anskaffelse av en felles stasjonær datamaskin, en gaming-PC. Jeg har ønsket meg en slik maskin siden jeg flyttet hjemmefra i 2006, i femten år. Jeg har alltid sagt at jeg gleder meg til den dagen jeg kan kjøpe meg mitt eget beist, hoho! Jeg har tenkt at det ligger langt framme i tid, for det er jo en stor investering, og man trenger litt plass. Egentlig hadde jeg nok sett for meg at det ikke ville skje før jeg igjen bodde i hus? Det var Jonasflotte som satte meg på tanken da jeg klaget min nød over min gamle laptop, som strengt tatt har skrantet lenge. (Som noen kanskje husker, ble det helt klart i høst at den måtte byttes ut, og jeg var forberedt på å måtte inngå en masse kompromiss for å finne en god gaming-laptop som jeg hadde råd til. Sånn har det vært de andre gangene.) Det falt meg rett og slett ikke inn at vi kunne slå oss sammen før han sa det, og selv da måtte jeg faktisk tenke på det i noen dager, for det føltes som at vi jukset eller noe? At vi spolte fram til en milepæl som egentlig hørte hjemme et annet sted, liksom? Det er litt vanskelig å forklare, men jeg trengte altså litt tid til å venne meg til tanken. Det kjentes en smule stort og skummelt, men det er jo enklere å gjøre store og skumle ting når man er to. Vi hoppet i det! Vi har brukt en måned på å lese oss opp og sammenligne og spørre om råd og følge med på priser, og nå har vi altså kjøpt et beist sammen. Vi har investert i både maskin, skjerm, tastatur og mus, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene, hihi. (Vi har selvfølgelig ikke kjøpt det aller siste og dyreste på alle fronter, alt er tilpasset vårt behov, men i motsetning til en laptop, kan en stasjonær maskin oppgraderes med tida. Det er mer økonomisk i lengden, for ikke å snakke om mer miljøvennlig.) Jeg er så fornøyd med maskinen vi har endt opp med, og jeg ser for meg at vi kan trives sammen i mange tiår framover. Vi har allerede begynt å spille Outer Wilds sammen, vi tre.

Det er ikke så lett å fotografere kullsvart elektronikk, særlig ikke når det er så lite dagslys, men nå ser «datahjørnet» litt slik ut!

Bertha / etdrysskanel.comTastaturet lager fine klikkelyder, og alt er større og bedre enn jeg er vant til. Skjermen er faktisk dobbelt så stor som hele min gamle laptop, og den kan reguleres i høyden, noe som er veldig behagelig for ei dame som er 1,83 på sokkelesten. (Noen husker kanskje også at vi kjøpte oss en skikkelig stol tidligere i vår? Nå står resten av hjemmekontoret i stil!)

Forresten: Jaaaa, mitt nye bakgrunnsbilde er fra The Witness <3

Her har vi selve maskinen, selveste Bertha – og om noen har gått glipp av det, så er altså navnet en referanse til denne gamle barne-TV-serien!

Bertha / etdrysskanel.com

(Akkurat denne modellen er nå dessverre utsolgt, men den kommer fra Komplett. Ellers valgte vi skjerm fra ASUS, og tastatur og mus fra Logitech.)

Jeg synes at lyssettingen er litt på kanten, hoho, men inntil videre er det faktisk bare hyggelig med litt ekstra lys og farge. Det er jo så mørkt ute for tida, så jeg tar det jeg får! Regnbuelys er ekstra passende, med tanke på at vi er tilbake i en situasjon med jevnlige pressekonferanser, hyppige smittetopper og stadig strengere restriksjoner. Vi holder ut, og alt blir bra 🌈

– – – – –
In other words: She’s here! Bertha, our new family member, our proper gaming computer! I’m thrilled! For an English version, please use thee translation widget.

🎵 I den sorte gryyyyyyyte! 🎵

Jeg har alltid ønsket meg ei jerngryte, og nå har vi fått en! Vil bare dele gleden, hoho.

Pot / etdrysskanel.com

Gryta er svart som natta og tung som et uvær, og føles virkelig som en oppgradering på kjøkkenet. Vi skal innvie den i kveld, ved å lage risotto i den, og i helga tenkte vi å prøve oss på grytebrød. Dessuten har jeg funnet en oppskrift på pizza stekt i jerngryte, og jeg har lyst til å forsøke å bake i den, og selvfølgelig skal vi koke grøt i den, og mulighetene er så mange!

Da Jonasflotte kom hjem og fant denne på kjøkkenbordet, utbrøt han: «Vi har fått en bryllupspresang!» Egentlig var det en bursdagsgave fra familien min, i forbindelse med at han fylte år i oktober, men disse grytene er tross alt nesten alltid å finne på gavebordet i bryllup. Når vi gifter oss neste år, vil vi ikke ha gaver, og derfor passet det veldig bra å få en slik nå! Grytesesongen er tross alt i gang.

Hvis noen har favorittoppskrifter på lur som kan tilberedes i denne, så blir jeg kjempeglad for tips! Nå skal det grytes!

– – – – –
In other words: We’ve leveled up our kitchen! I’ve wanted one of these cast iron pots for… ever, but they are typically given as wedding presents here. Well, we don’t want any presents when we get married, so my family gave us one now, and my fellow’s birthday in October was a good occasion. I’m excited to make all kinds of goodies in it! If you have any favorite recipes that are cooked in one of these, please share!

Stitches

Det er en stund siden nå, men jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne fortelle litt om hvordan det går med syprosjektet. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Bedre sent enn aldri, vel?

Det har gått tre år siden jeg kjøpte meg symaskin. Herlighet, det høres veldig lenge ut! Min oppfatning av tid er riktignok blitt forskjøvet og rar som følge av pandemien, så det er kanskje ikke så merkelig. Uansett, noen husker kanskje min aller første oppdatering, der jeg hadde sydd inn og om et skjørt? Jeg kan rapportere om at jeg har brukt den nye versjonen av skjørtet mer enn jeg brukte den gamle, så det var en god start! Siden den gang har Stitch og jeg vært ute på eventyr mang en gang, med litt ujevne mellomrom, haha.

La oss se på noen (litt kornete?) bilder fra Instagram, av sånt jeg har sydd!

Topp av gammelt sengetøy! Dette stripete putetrekket trengte bare noen hull og noen sømmer for å få et nytt liv.

Man kan også jobbe i motsatt retning. For flere år siden kjøpte jeg ei nerdete og nostalgisk t-skjorte til Jonasflotte, som bare kom i én størrelse, og den var altfor stor. Jeg har lenge tenkt at det burde gå an å lage putetrekk av den, og det gjorde det. Alex Kidd bor på sofaen hos oss!

Jeg syntes det var greit å jobbe med bomullsstoff og helt enkle prosjekter i begynnelsen, mens jeg gjorde meg kjent med maskinen og de mange måtene den kan brukes på. (Jeg var jo heeeelt grønn i starten, jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før. Da var det kjekt å ha Ninas syrom, en Youtube-kanal med videoer som viser en masse grunnleggende ting på en grundig måte. Dessuten fikk jeg ei fin sybok – denne! – til jul.) Jeg har ikke bilder av de aller første tingene jeg sydde, for det var kjedelige greier; jeg laget for eksempel tøyservietter av hullete kjøkkenhåndklær. Perfekt for en nybegynner! Jeg har også sydd tøyposer som vi har liggende i tursekken, for det er alltid praktisk å kunne skille ting fra hverandre og ikke måtte bruke plastposer. Som sagt, denne kategorien er ikke særlig spennende, men det føles faktisk veldig bra å lage bruksting! Dessuten vet jeg jo at tidligere generasjoner var mye flinkere til å benytte og tilpasse det de hadde fra før, så dette er en tradisjon som det er hyggelig å føre videre – og så er det bra for lommeboka og miljøet samtidig. Fulltreffer!

Jeg har laget noen få, små gaver, som ei sovemaske. Her brukte jeg kun restematerialer – avkapp av lilla silkestoff fra ei billigkasse, og strikk og kantebånd fra mormors gamle syskrin.

Jeg følte meg veldig heldig som fikk hente syskrinet hennes hjem hit, og jeg gleder meg over å bruke fine, gamle ting derfra.

Jeg satte meg som mål å sy mitt første plagg fra bunnen i løpet av 2019. Det klarte jeg! Jeg allierte meg med guruen Gertie Hirsch, og fulgte framgangsmåten i denne videoen til punkt og prikke. Jeg brukte stoff fra et dynetrekk med Eiffeltårn og poststempel på (perfekt motiv!) og holdt på i lang tid, for jeg hadde aldri brukt mønster før, og det var i det hele tatt mye ved denne prosessen jeg aldri hadde vært borti tidligere. Resultatet er jeg derfor veldig tilfreds med.Det er ganske drøyt å gå med et plagg man har laget helt selv, synes jeg!

Våren 2020 sydde jeg også en kjole fra bunnen, denne gangen uten mønster og mål. Jeg fikk en idé da jeg fant en gammel duk, så jeg laget en tegning, jeg klippet og sydde i vei, litt sånn etter innfallsmetoden, og laget stropper og belte av rester. Kjolen ble helt enkel, men ganske så fin.

Jeg tenkte ikke på at det tykke stoffet i denne duken ville krølle seg sammen og bli et mareritt å stryke etter hver vask, hoho, så denne har jeg dessverre ikke brukt stort. Nå er planen å sy den om igjen (jeg tror jeg tar toppen og lager strandveske!), for det er visst en grunn til at sånt stivt og slitesterkt stoff ikke vanligvis brukes til kjoler… Man lærer så lenge man lever!

I fjor sommer sydde vi tøymunnbind av stoffrester. De har vært i kontinuerlig rotasjon siden da, og er det fortsatt. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at de skulle holde så lenge, men selvgjort er velgjort, i hvert fall i akkurat denne sammenhengen! Bildet under er fra forsommeren i år, da jeg tilfeldigvis hadde på meg skjørt og tøymunnbind sydd i samme stoff. Det var altså helt på slump, og det var ikke engang åpenbart for andre enn meg, men det føltes som at jeg tok «gjennomført antrekk» til et nytt nivå, haha!

I starten av 2021 oppdaterte jeg sofaen vår igjen. Jeg lagde nemlig et putetrekk av en kjole som var blitt for liten, som hadde et mønster som ligner på piksler! Den var i et glatt stoff som jeg syntes det var litt vanskelig å sy i, men jeg er kjempefornøyd med denne puta – og her lagde jeg lukking med knapper for første gang.

Nerdete interiør, det gjør meg så glad!

Så, i vår, kunne jeg endelig gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg brukte stoff som hadde ligget klart i mange år, og sydde meg en eplekjole!

Denne er også veldig enkel, men den ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Her har jeg også sydd uten mønster, og uten å ta mål. Det er visst denne typen uformell søm jeg synes er aller morsomst. Jeg er en så strukturert person på de fleste områder, så det er godt å kunne være kreativ uten å være så veldig nøye. Det tror jeg faktisk at jeg har litt godt av! Det er fortsatt slik at det jeg lager er ujevnt og skjevt, men det gjør meg ingenting. Nå har jeg flere plagg i garderoben som jeg har laget helt selv, og det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg har også brukt symaskinen til å legge opp skjørt og kjoler. Tidlig i fjor kunne jeg gå til anskaffelse av et vintageskjørt som hadde potensial, men som ikke var perfekt – et skjørt som jeg to år tidligere ikke kunne kjøpt. Det passet i livet, men ikke i lengden, så jeg tok det med hjem og la det opp, og nå er det blant favorittene i garderoben. For en drøm å kunne tilpasse et funn på denne måten! Senere samme år la jeg opp en vintagekjole som jeg allerede hadde, men som jeg ikke brukte så mye, fordi lengden var en litt rar mellomting. Jeg la opp den også, så nå passer den høyden min bedre, og nå føler jeg meg såpass fin i den at jeg brukte den på 17. mai i fjor. Dessuten har jeg brukt symaskinen til å bytte strikk i livet på minst fem vintagekjoler, slik at de sitter bedre i midjen og kan brukes uten belte – plutselig føles de nesten som nye. Det er en seier hver gang jeg kan tilpasse et gammelt plagg!

Jeg har forresten innsett at jeg aldri blir blant dem som frekventerer Stoff & Stil og tryller fram de lekreste kreasjoner hele tida. Klimaangsten sitter dypt nok til at det kjennes feil å kjøpe splitter nytt stoff og produsere helt nye klær, liksom. Jeg vil ikke bidra til etterspørsel etter nyproduserte stoffer, når det finnes så mye gammelt og fint fra før, og det er altfor mange greier på denne kloden allerede, så jeg vil ikke lage flere uten videre. Når jeg syr, bruker jeg ting og plagg og stoff som allerede eksisterer, og gjør dem om til noe annet. Det føles riktig.

Sånn, det var en liten oppSØMmering av syprosjektet mitt så langt! (Kunne ikke dy meg.)

Jeg skulle egentlig gjerne sydd enda mer, jeg det hadde jeg nok gjort hvis jeg ikke hadde måttet sitte ved stuebordet. Selv om lyden av symaskinen er suuuperfin, så er den høy nok til at det fungerer dårlig for min samboer å lese, høre på musikk eller se på TV når jeg er i aksjon. Som regel er jeg også såpass konsentrert og oppslukt at jeg ikke kan holde en samtale gående samtidig som jeg syr, haha. Med andre ord føles det litt begrensende når Stitch og jeg inntar stua, så det skjer som regel bare hvis Jonasflotte er ute eller bortreist. I en framtidig bolig ser jeg kanskje for meg å ha symaskinen stående framme, kanskje på et eget rom, sammen med alt tilbehør, utstyr og stoff. Slik det er i dag, henter jeg ting fra fire ulike steder i leiligheten når jeg skal sy, fordi det ikke er plass til å ha dem samlet noe sted. (Det fungerer helt fint, men det tar litt tid å pakke ut og pakke vekk diverse ting.) Nåvel, det er kjekt å ha noen mål for neste hjem, hoho!

Hva er så planene framover? Jeg har en kjole jeg bruker lite som jeg vurderer å lage skjørt av, og så kommer jeg kanskje til å lage en solgul sommerkjole til neste sesong, som tidligere nevnt her på bloggen. Ellers får vi se når inspirasjonen slår ned neste gang, som et lyn fra klar himmel, og jeg plutselig står med stoffsaksa i hendene… Jeg vil ha dette som et kreativt utløp uten forpliktelser og forventninger, så jeg tar det litt som det kommer. Jeg er ikke kjempeflink til å sy, og det blir jeg nok aldri, men jeg koser meg med det i mitt eget tempo. Stitch og jeg tar én søm av gangen!

– – – – –
In other words: I was asked to share a bit about my sewing so far, so here we are! For an English version, please use the translation widget.

Balkongsesong

Plutselig gikk dagene dobbelt så fort. Det føles som at noen har trykket på en knapp og satt opp hastigheten på selve livet. Juni måned er alltid hektisk uansett, for det er så mye som skal skje før ferien, og jeg pleier å ta på meg ekstra mye frilansjobb for å kunne ta meg fri i juli. I år kom gjenåpningen som en ekstra (fabelaktig!) faktor, og man kan liksom ikke annet enn å henge med som best man kan. Vi går ut og spiser og skåler flere ganger i uka, og vi har begynt å treffe venner igjen så smått, men man må kunne kose seg hjemme også, når man kjenner at man har behov for en rolig kveld. Da er det fint å kunne sette seg på balkongen, med puter i ryggen og solbriller på nesa, kanskje med bok eller kryssord, kanskje med et glass iste, øl eller vin.

Nå tenkte jeg at vi kunne ta en ørliten titt på årets balkongplanter!

Brighter / etdrysskanelAdvarsel: Jeg vet ikke hva alle heter for noe, og jeg gidder ikke sjekke, så det får vi bare leve med, både du og jeg. Hvis jeg bare finner på litt underveis, så er vel det også greit?

Brighter / etdrysskanelLavendel må alltid med! Dette er vel en variant som heter bytterfly, fordi den liksom har «vinger» ytterst. Humler og bier liker lavendel, og det gjør jeg også. Har lært å stryke hånda over den for å få fram lukta, og nå er det blitt en fast sommergreie for meg!

Brighter / etdrysskanelI kurvene har vi sølvkrans lengst til venstre. Den er en av mine favoritter, fordi den er så lys i fargen og så myk å kjenne på – og da jeg fikk vite at den ofte plantes på graver, ble den bare enda finere i mine øyne, muaha. Ved siden av bor det en søttitallsblomst. Så kommer en nudelplante, og så en type margeritt, hvis jeg husker riktig.

Brighter / etdrysskanelHer burde jeg ha klippet vekk noen stilker før jeg tok bildet, ser jeg? Om jeg skal være helt ærlig, så fotograferte jeg balkongplantene med det samme jeg hadde kommet hjem fra blomsterbutikken og satt dem på plass. Det er nå nesten en måned siden, men alle lever fortsatt, så det er jo ikke verst! Uansett: Her har vi ei lilla stjernekule, og jeg har klippet vekk stilkene siden sist.

Balcony / etdrysskanel.comTil bursdagen min fikk jeg en flott rosa sak som passer godt ved siden av den lilla. Jeg spurte hva den het da jeg fikk den, og om jeg ikke husker helt feil, så var svaret dahlia?

Brighter / etdrysskanelPå bordet står en blå giraffhode som stortrives, for siden dette bildet ble tatt, har den fått fem ganger så mange blomster!

Brighter / etdrysskanelDenne gule sjarmøren står bak døra, inne ved veggen, og her kommer det også nye blomster innimellom. Man må knipe av de gamle, og det burde jeg tenkt på, for jeg synes sånt «vedlikehold» er kjedelig, men ellers er jeg fornøyd med denne nykommeren. Den heter smørklatreblomst.

Sånn, dette klarte vi fint!

Det er spådd fint vær her i minst ei uke framover, og det blomstrer både ute og hjemme, og nå går det virkelig framover. Jeg er lysere til sinns enn på lenge, og jeg håper vi er flere om det. God helg, mine fine!

– – – – –
In other words: Life is suddenly happening at double speed since the reopening started, and all we can do is try to keep up. It’s also nice to be able to spend a quiet evening on the balcony when we need some time at home to ourselves. These are my balcony plants of the year! I don’t know what they are all called, so I’ve made up quite a few names, but I like’em. For an English version, please use the translation widget.

Karse i karmen

Her i hovedstaden begynner trær og busker sakte, men sikkert å få museører, som vi kalte de første bladene der jeg vokste opp. I kjøkkenvinduet vårt, høyt over byen, er det allerede full fest!

Out and about / etdrysskanel.com

Det er visst ikke bare barnehagebarn som får noe ut av å se grønne spirer vokse fram på få dager. Vi sådde karse med min lille niese i påsken, og jeg fikk med meg frø hjem, og måtte love å så hjemme også. Jeg hadde ei potte med noen halvdøde urter i, så jeg bare fjernet dem, la frøene rett på jorda og helte litt vann over. Full uttelling på kort tid, hoho! Overraskende koselig, faktisk. Nostalgisk og oppløftende – karse koster ingenting og krever ingenting, og det lukter akkurat som det gjorde i barndommen. Dessuten er det godt på ost, egg eller hummus, for eksempel!

Det var alt for i dag – et lite tips til andre som føler at alt står stille, og som trenger en liten påminnelse om at det faktisk går litt framover hver dag. Det ser man tydelig når man har litt karse man kan følge med på!

– – – – –
In other words: Cress is fun, not only for toddlers. I got some seeds when we spent some time with my little niece at Easter, and I had to promise to sow them at home, so I did, and it is surprisingly fun to watch them sprout. So fast! So nostalgic and uplifting! A nice reminder that time isn’t standing still, even though it feels that way.

Seks saker jeg har kjøpt i det siste

Hvorfor kjøpe nytt når man kan kjøpe brukt? Jeg er ikke akkurat noen storforbruker uansett, hoho, men her kommer noen ting jeg nylig har anskaffet!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne klassiske, grønne genseren, som jeg fant på Tise og gikk til Torshov for å hente. Den er tykk og varm og myk (100 % bomull, det beste jeg vet!) og var nesten ubrukt. Kjempekvalitet fra Ralph Lauren til en god pris – denne håper jeg å kunne bruke i maaaaange år. Jeg måtte strekke ermene ti centimeter, slik jeg må med alt, og så satt den som et skudd!

Second hand / etdrysskanel.com

Dette kubbspillet, som jeg gleder meg til å bruke i parken etterhvert! Vi har hatt kubb tidligere, men vi ga det bort i forbindelse med flytting. Nå var det på tide å skaffe et nytt – eller et brukt, da. Når de uansett skal kastes rundt og skitnes til, er det jo ingen grunn til å kjøpe splitter nye kubber. Jeg fant settet på Finn, hentet det på Majorstua etter jobb og betalte en hundrelapp. (Forresten så prøvde jeg å lage kubb i sløyden på skolen en gang, men det ble for mye jobb, og det prosjektet fullførte jeg aldri. Heldigvis hører sånt til sjeldenhetene for min del.)

Dette superfine settet med kopp, skål og asjett, som jeg husker fra min egen barndom, til min niese Fiona på treårsdagen hennes i mars. (Vi kunne ikke være til stede i bursdagen, men vi kunne se henne pakke opp gjennom skjermen!) Kardemomme by-motivene er så fine, og sangene derfra fenger fortsatt, og Figgjo-porselen holder tilsynelatende i evigheter… Selgeren av settet hadde selv brukt det da hun var barn, og det er jo hyggelig i seg selv. (Jeg har lånt bildet fra Finn-annonsen, forresten.) Det var pent brukt og veldig lite slitt, og Jonasflotte syklet til Trosterud for å hente det, og vi betalte under halvparten av hva det koster nytt i butikken.

Jeg tror forresten at vi har til gode å gi Fiona noe nytt i det hele tatt. I fjor fikk hun en trehjulssykkel av oss, og den var også kjøpt på Finn, og det samme var julegaven hennes. Unger vokser jo så fort, så de rekker ikke nødvendigvis å slite ut tingene sine, og når noe er blitt for smått, kan neste barn få glede av det.

Second hand / etdrysskanel.com
Denne boksen med hele Harry Potter-serien på engelsk. Jeg har alle bøkene på norsk fra før, for jeg leste den norske oversettelsen først. Jeg har lest orginalene også, men jeg har lånt dem på biblioteket, så jeg har aldri hatt dem i hylla hos meg selv. Nå var det på tide å gjøre noe med det! Til Synne, fra Synne, fordi du holdt ut til påske.

Second hand / etdrysskanel.com
Det er skikkelig fine, fargerike utgaver, med gull og pregning! (*stryke fingerspissene over*) Boksen med bøkene var bare såvidt åpnet, kun den ene boka var lest, og resten hadde plasten på fortsatt. Jeg fant den på Finn og fikk den sendt fra Stavanger med HeltHjem, og betalte under halvparten av ny pris.

(Man kan forresten tenke sitt om J.K.Rowlings utttalelser de siste årene, men i slike tilfeller må man skille verk og person, mener jeg. Disse bøkene er så bra, og jeg har et nært og nostalgisk forhold til dem. Jeg kommer til å fortsette å lese dem om igjen med ujevne mellomrom, og jeg er glad for endelig å ha dem i bokhylla på originalspråket.)

Second hand / etdrysskanel.com

En ny stol til hjemmekontoret! Dette var en felles investering. Den forrige kontorstolen vår var en enkel sak som hadde fulgt Jonasflotte siden tenårene, og som faktisk var blitt 20 år gammel. Den var ikke ødelagt, den fungerte helt fint, men den var slitt og lite ergonomisk. (Jeg kjente at jeg begynte å få vondt i korsryggen etter lange økter med tekstejobb.) Vi la den ut på Finn, i kategorien «gratis mot henting», for det er jo den beste måten å bli kvitt brukbare greier på. Vi fikk seks henvendelser i løpet av en halvtime, og den ble plukket opp dagen etter. Jeg liker å tro at en fattig student i nærheten fikk seg noe bedre enn en klappstol å sitte på, hoho. One man’s trash is another man’s treasure, som det heter… Uansett, den nye stolen er en HÅG H05 5600 med nakkestøtte og svingbare armlener og alskens tilpasningsmuligheter og jegvetikkehva. Norsk design, et beist av en stol, og noe heeelt annet å sitte i! (Den er faktisk tilpasset folk som er over 1.80, og det er jo en klubb jeg tilhører.) Vi fant stolen på Finn, for der er det mange bedrifter som selger pent brukte kontormøbler, og vår ser helt ny ut. Vi hentet den i Kvadraturen og betalte en brøkdel av den opprinnelige prisen. Et skikkelig kupp, og en stor oppgradering for korsryggen min!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne vintagekjolen, kjøpt i nettbutikken til Fretex, som kom flyvende rett hjem i postkassa. Et stykke smårutete sommerglede, i lett bomull og god kvalitet, med lommer! Denne ser jeg fram til å svinse rundt i og aldri gidde å stryke.

Genseren og kjolen erstatter forresten en annen genser og en annen kjole i garderoben min, som er blitt litt for store – og som jeg nå legger ut på Tise, slik at de kan komme noen andre til gode. The cirle of life, hoho!

Jeg er veldig fornøyd med alle innkjøpene, fornøyd med funnene, fornøyd med at ingen av disse tingene er nye, selv om de er nye for meg og oss. Det gir meg en helt egen glede å kjøpe brukt. Det handler ikke om pris, det handler om den gode følelsen av å ikke bidra til større etterspørsel og mer produksjon, ikke ta del i konsumfesten og overforbruket, ikke støtte kapitalismen. Det er store ord, haha, men jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Alt som skal til, er å sjekke om man finner det brukt først. Sjansen er stor. Det kan ta litt lenger tid, det kan kreve litt mer innsats, men ikke nødvendigvis, og jeg synes uansett at det er så verdt det. Alt vi ønsker oss og trenger, i den grad vi trenger noe som helst, finnes allerede i omløp. Gode priser er en fin bonus – jeg ville fortsatt valgt en brukt gjenstand foran en ny om prisen var omtrent den samme. Jeg har nådd et punkt hvor klær og ting blir mindre fristende om de er nye, rett og slett! Det høres rart ut, men det er sant. Nå er det flere år siden sist jeg kjøpte noe helt nytt (med unntak av undertøy og sånt, da). Det er en skikkelig fin følelse, og jeg håper og tror at bruktkjøp bare vil bli enda vanligere og enda enklere med tida. Gjenbruk, bærekraft og delingskultur er på vei opp over hele landet. Selvfølgelig har vi ekstra god tilgang på ting her i hovedstaden, men takket være nettbaserte tjenester og lure løsninger er geografi ikke lenger noen hindring – jeg har altså nylig kjøpt en tung boks med bøker og fått den fraktet fra Stavanger, og noe sånt føltes usannsynlig inntil for kort tid siden. Mulighetene er helt enorme, og de blir bare større og større… Det hele gjør meg glad!

Ha ei fin uke, dere!

– – – – –
In other words: Six things I’ve bought lately, and none of them are new. Please use the translation widget for an English version!

A fine wine find

Hei, dere! I dag vil jeg bare dele en godbit som jeg fant på en bruktbutikk forleden.

June / etdrysskanel.comDette er en bordskåner til å sette vinflasker på! Du vet, for å unngå at duggen fra kjølige hvitviner lager ringer i treverket, eller at den ene rødvinsdråpen havner på duken.

Bordskåneren har mønster langs kantene og pen dekor i bunnen. Se, så fin den er!

June / etdrysskanel.comJeg har vasket den godt, men ikke gnidd så mye, for jeg synes patina er en del av sjarmen…

Stempelet under forteller oss at det er sølvplett, og at saken er produsert i England.

June / etdrysskanel.comDet overrasker meg ikke at denne er engelsk – typisk overklassegreie, haha!

Jeg vet ikke hvor gammel den er, men når jeg søkte litt rundt på nettet, fant jeg en del lignende ting fra 70-tallet og bakover. Jeg tipper altså at vi skal minst førti år tilbake i tid, kanskje femti. Stas!

Bordskåneren kostet 15 kroner, og det synes jeg definitivt at den var verdt! Jeg fant den på M&E Second Hand på Ensjø. (Om dere ikke har besøkt den nye butikken ennå, så vil jeg absolutt anbefale å ta turen. Det er den største, lyseste, ryddigste og best utstyrte bruktbutikken i Oslo for øyeblikket.)

Her er vi nå ekstra klare for mye god vin!

– – – – –
In other words: I just want to share a little treat a second hand shop! This is a vintage wine bottle coaster. It keeps the condensation on cold white wine bottles from creating rings in the wood, and that one drop of red wine from seeping into the table cloth… It is silver plated and made in England (it looks like it belongs in some upper class mansion, haha), and it’s probably from the 70s or earlier. I think it’s so pretty and so cool! I paid just 15 NOK (that’s less than two dollars/euros/pounds), so I think this was a proper find. Now we’re even more reading for wine o’clock!