Week 1

Week 1 / etdrysskanel.com
Week 1 / etdrysskanel.com
Week 1 / etdrysskanel.com
Week 1 / etdrysskanel.com
Week 1 / etdrysskanel.com

Siste uke i jula, første uke i året. En behagelig overgang, en myk start. Sola har allerede beveget seg såpass mye siden solsnu at den nå braser inn i stua på klarværsdager, og fyller stua med et lys vi ikke har sett maken til på lenge. Julekortene henger oppe, og det samme gjør nyttårsbanneret, og juletreet holder seg bemerkelsesverdig godt i år. Akkurat nå er det å sitte å lese i lenestolen, med juleølrester i glasset og treet i synsfeltet, min yndlingsgeskjeft!

Når er jula over hos dere? Hos oss varer den ut første uke i januar, til 13. dag jul, som er den tradisjonen jeg har vokst opp med. I morgen er det slutt for denne gang; alt skal pakkes forsiktig ned igjen, og leiligheten vil med ett føles litt tom, men samtidig er det noe forfriskende ved det. Det blir færre ting rundt omkring, det føles ryddig og rent, og det julerøde byttes ut med klare vinterfarger. Jeg gleder meg til å legge ny duk på stuebordet, i hvitt og grønt.

Ute laver det ned; slike snømengder ser man sjeldent her i hovedstaden. Vi har en diger snøskalv på balkongen, og vi bor i sjette etasje, femten meter over bakken! Det sier litt både om nedbøren og vinden den siste uka. Jeg vil jo aller helst ha skikkelig innlandsvinter, så snøen gjør meg inderlig glad! I morgen er det slutt på dette også; varmegradene kommer i kveld, sies det, og så får vi en ny periode med regn, mørke og såpeglatte gater. Man får i det minste en god unnskyldning til å hygge seg inne, så det er min plan!

* * *

Her kommer noen småting som har gjort den siste uka ekstra fin, som jeg har lyst til å tipse dere om.

Serien Samantha Who? som har dukket opp på Disney+. Nå er den 15 år gammel, og den er sånn som serier var før, om du skjønner? Det er noe varmt og nostalgisk med sånt som faktisk ble laget for å sendes på TV, ikke binges på en PC-skjerm. Her er det moral i bildet i tillegg, noe som alltid er en bonus for min del. Det dukker opp mange kjente fjes, og serien føles som en blanding av My Name is Earl og The Good Place. Et skikkelig hyggelig gjensyn!

Et såkalt sherpapledd. (Jeg takler ikke ull, så ullpledd utgår for min del.) Jeg fikk et sånt i gave, og herlighet, det er det mykeste og varmeste pleddet jeg har vært borti! Noen av dagene denne uka har det jo vært rene snøstormen i Oslo, og da har jeg rigget meg til i sofaen med sherpapleddet når jeg har kommet inn, og det har vært nyyydelig.

Filmen Glass Onion: A Knives Out Mystery, som nylig hadde premiere på Netflix. Jeg likte den første filmen godt, og her får man alt man ønsker seg av det samme. Humor, forviklinger og flinke folk, pluss en stilig «svømmedress» som er verdt filmen i seg selv, haha!

Pepperkake med blåskimmelost på og med portvin ved siden av. For en kombinasjon! Dette er en vinner om vinteren, som jeg tipper at mange allerede har et forhold til, men om noen ikke har smakt det ennå, så er oppfordringen klar!

Peis på TV-en, for de gangene man bare vil ha noe stemningsskapende i bakgrunnen. Jeg liker Arendelle Castle-versjonen på Disney+ og Hogwarts-utgaven på HBO, hoho!

* * *

Jeg har lørdagsfri i dag, noen som føles som en ENORM luksus. Jeg har en varm vintagekjole på, og vi skal ut og spise en sen lunsj, og nyte dagslyset før regnet kommer. Så mye vi har å være glade for.

Håper dere også har hatt en fin første uke i 2023!

– – – – –
In other words: The last week of the holidays and the first of the new year. A nice transition, a soft start. These are some things I’ve enjoyed this week. For an English version, please use the translation widget!

Reklame

Friday morning musings

Friday morning / etdrysskanel.com

Tidligere denne uka lå det rimfrost på de flate takene da vi sto opp, og jeg visste at det var på tide å legge vekk de lette kjolene og finne fram tykkere, varmere plagg. Siden da har det blitt litt fuktigere og mildere igjen, men nå er det ingen vei tilbake! Jeg har et nytt (brukt) skjørt som jeg gleder meg til å bruke.

I forgårs var jeg endelig hos frisøren, og kvittet meg med en del centimeter. Jeg utsatte klippen i mange måneder før bryllupet, for at håret skulle bli enklere å sette opp, men jeg trives jo egentlig best med en slags bob-lengde. Nå føler jeg meg mer som meg selv!

Vi har skaffet oss ordentlig kaffekanne. Det føles som noe et ektepar bør ha, hoho. Vi har faktisk aldri hatt det før, vi har fylt kaffen fra presskanna over på en liten termos, som hverken holder lenge på varmen eller har plass til all kaffen. Sånn kan man ikke drive på i lengden, særlig ikke når man er mann og kone, så i bryllupsgave til oss selv har vi kjøpt en termokanne fra Eva Solo. (Jeg har vært litt ekstra glad i dette merket siden jeg ble kjent med denne fyren, som faktisk skulle hatt bursdag i dag.) Vi valgte samme modell som foreldrene mine har, for vi liker fasongen på den, og hos dem pleier kaffen å holde seg varm hele dagen. Vi fant en mintgrønn variant, og innviet den sist helg, og den fungerer helt ypperlig, og den er pen i tillegg, og jeg håper vi kan ha den i evigheter. En real oppgradering!

Det hadde plutselig dukket opp en tredje sesong av Derry Girls på Netflix, så den hygger jeg meg med. Jeg har faktisk ikke vært i Nord-Irland, men i Irland har jeg jo bodd et år, og jeg kjenner lengselen vokse når jeg hører irske aksenter av ulike slag. Jeg må nok hjem dit om ikke så lenge, for det er ti år siden jeg var der sist!

I kveld får vi min mor på overnattingsbesøk, og planen er å bestille pizza og åpne ei flaske bobler, slik vi gjerne gjør når hun er her. Jeg gleder meg til å vise henne gjesteboka og de analoge fotografiene fra bryllupet, hoho! Man ser tydelig hvilke bilder som ble tatt før og hvilke som ble tatt etter at sola gikk ned, foråsiresånn.

Jeg skal på vinsmaking i dag, og jeg håper oppholdsværet holder, slik at jeg kan rusle begge veier. Nå er det så fine farger ute at man får helt åndenød, og det varer ikke så mye lenger, så vi må bare nyte mens vi kan!

I morgen skal jeg stå i butikken hele dagen, så det blir kun én dag med helg for min del, men på søndagen skal jeg baaaare slappe av og kose meg. Kanskje i det nyanskaffede skjørtet, og med varm kaffe innen rekkevidde.

God fredag, mine venner!

– – – – –
In other words: A few fleeting thoughts this Friday morning. For an English version, please use the translation widget!

Bertha

Nå er hun her, nå har alle komponenter kommet, nå er alt koblet opp, nå er vi blitt tre i denne familien!

Vi har altså gått til anskaffelse av en felles stasjonær datamaskin, en gaming-PC. Jeg har ønsket meg en slik maskin siden jeg flyttet hjemmefra i 2006, i femten år. Jeg har alltid sagt at jeg gleder meg til den dagen jeg kan kjøpe meg mitt eget beist, hoho! Jeg har tenkt at det ligger langt framme i tid, for det er jo en stor investering, og man trenger litt plass. Egentlig hadde jeg nok sett for meg at det ikke ville skje før jeg igjen bodde i hus? Det var Jonasflotte som satte meg på tanken da jeg klaget min nød over min gamle laptop, som strengt tatt har skrantet lenge. (Som noen kanskje husker, ble det helt klart i høst at den måtte byttes ut, og jeg var forberedt på å måtte inngå en masse kompromiss for å finne en god gaming-laptop som jeg hadde råd til. Sånn har det vært de andre gangene.) Det falt meg rett og slett ikke inn at vi kunne slå oss sammen før han sa det, og selv da måtte jeg faktisk tenke på det i noen dager, for det føltes som at vi jukset eller noe? At vi spolte fram til en milepæl som egentlig hørte hjemme et annet sted, liksom? Det er litt vanskelig å forklare, men jeg trengte altså litt tid til å venne meg til tanken. Det kjentes en smule stort og skummelt, men det er jo enklere å gjøre store og skumle ting når man er to. Vi hoppet i det! Vi har brukt en måned på å lese oss opp og sammenligne og spørre om råd og følge med på priser, og nå har vi altså kjøpt et beist sammen. Vi har investert i både maskin, skjerm, tastatur og mus, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene, hihi. (Vi har selvfølgelig ikke kjøpt det aller siste og dyreste på alle fronter, alt er tilpasset vårt behov, men i motsetning til en laptop, kan en stasjonær maskin oppgraderes med tida. Det er mer økonomisk i lengden, for ikke å snakke om mer miljøvennlig.) Jeg er så fornøyd med maskinen vi har endt opp med, og jeg ser for meg at vi kan trives sammen i mange tiår framover. Vi har allerede begynt å spille Outer Wilds sammen, vi tre.

Det er ikke så lett å fotografere kullsvart elektronikk, særlig ikke når det er så lite dagslys, men nå ser «datahjørnet» litt slik ut!

Bertha / etdrysskanel.comTastaturet lager fine klikkelyder, og alt er større og bedre enn jeg er vant til. Skjermen er faktisk dobbelt så stor som hele min gamle laptop, og den kan reguleres i høyden, noe som er veldig behagelig for ei dame som er 1,83 på sokkelesten. (Noen husker kanskje også at vi kjøpte oss en skikkelig stol tidligere i vår? Nå står resten av hjemmekontoret i stil!)

Forresten: Jaaaa, mitt nye bakgrunnsbilde er fra The Witness <3

Her har vi selve maskinen, selveste Bertha – og om noen har gått glipp av det, så er altså navnet en referanse til denne gamle barne-TV-serien!

Bertha / etdrysskanel.com

(Akkurat denne modellen er nå dessverre utsolgt, men den kommer fra Komplett. Ellers valgte vi skjerm fra ASUS, og tastatur og mus fra Logitech.)

Jeg synes at lyssettingen er litt på kanten, hoho, men inntil videre er det faktisk bare hyggelig med litt ekstra lys og farge. Det er jo så mørkt ute for tida, så jeg tar det jeg får! Regnbuelys er ekstra passende, med tanke på at vi er tilbake i en situasjon med jevnlige pressekonferanser, hyppige smittetopper og stadig strengere restriksjoner. Vi holder ut, og alt blir bra 🌈

– – – – –
In other words: She’s here! Bertha, our new family member, our proper gaming computer! I’m thrilled! For an English version, please use thee translation widget.

🎵 I den sorte gryyyyyyyte! 🎵

Jeg har alltid ønsket meg ei jerngryte, og nå har vi fått en! Vil bare dele gleden, hoho.

Pot / etdrysskanel.com

Gryta er svart som natta og tung som et uvær, og føles virkelig som en oppgradering på kjøkkenet. Vi skal innvie den i kveld, ved å lage risotto i den, og i helga tenkte vi å prøve oss på grytebrød. Dessuten har jeg funnet en oppskrift på pizza stekt i jerngryte, og jeg har lyst til å forsøke å bake i den, og selvfølgelig skal vi koke grøt i den, og mulighetene er så mange!

Da Jonasflotte kom hjem og fant denne på kjøkkenbordet, utbrøt han: «Vi har fått en bryllupspresang!» Egentlig var det en bursdagsgave fra familien min, i forbindelse med at han fylte år i oktober, men disse grytene er tross alt nesten alltid å finne på gavebordet i bryllup. Når vi gifter oss neste år, vil vi ikke ha gaver, og derfor passet det veldig bra å få en slik nå! Grytesesongen er tross alt i gang.

Hvis noen har favorittoppskrifter på lur som kan tilberedes i denne, så blir jeg kjempeglad for tips! Nå skal det grytes!

– – – – –
In other words: We’ve leveled up our kitchen! I’ve wanted one of these cast iron pots for… ever, but they are typically given as wedding presents here. Well, we don’t want any presents when we get married, so my family gave us one now, and my fellow’s birthday in October was a good occasion. I’m excited to make all kinds of goodies in it! If you have any favorite recipes that are cooked in one of these, please share!

Stitches

Det er en stund siden nå, men jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne fortelle litt om hvordan det går med syprosjektet. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Bedre sent enn aldri, vel?

Det har gått tre år siden jeg kjøpte meg symaskin. Herlighet, det høres veldig lenge ut! Min oppfatning av tid er riktignok blitt forskjøvet og rar som følge av pandemien, så det er kanskje ikke så merkelig. Uansett, noen husker kanskje min aller første oppdatering, der jeg hadde sydd inn og om et skjørt? Jeg kan rapportere om at jeg har brukt den nye versjonen av skjørtet mer enn jeg brukte den gamle, så det var en god start! Siden den gang har Stitch og jeg vært ute på eventyr mang en gang, med litt ujevne mellomrom, haha.

La oss se på noen (litt kornete?) bilder fra Instagram, av sånt jeg har sydd!

Topp av gammelt sengetøy! Dette stripete putetrekket trengte bare noen hull og noen sømmer for å få et nytt liv.

Man kan også jobbe i motsatt retning. For flere år siden kjøpte jeg ei nerdete og nostalgisk t-skjorte til Jonasflotte, som bare kom i én størrelse, og den var altfor stor. Jeg har lenge tenkt at det burde gå an å lage putetrekk av den, og det gjorde det. Alex Kidd bor på sofaen hos oss!

Jeg syntes det var greit å jobbe med bomullsstoff og helt enkle prosjekter i begynnelsen, mens jeg gjorde meg kjent med maskinen og de mange måtene den kan brukes på. (Jeg var jo heeeelt grønn i starten, jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før. Da var det kjekt å ha Ninas syrom, en Youtube-kanal med videoer som viser en masse grunnleggende ting på en grundig måte. Dessuten fikk jeg ei fin sybok – denne! – til jul.) Jeg har ikke bilder av de aller første tingene jeg sydde, for det var kjedelige greier; jeg laget for eksempel tøyservietter av hullete kjøkkenhåndklær. Perfekt for en nybegynner! Jeg har også sydd tøyposer som vi har liggende i tursekken, for det er alltid praktisk å kunne skille ting fra hverandre og ikke måtte bruke plastposer. Som sagt, denne kategorien er ikke særlig spennende, men det føles faktisk veldig bra å lage bruksting! Dessuten vet jeg jo at tidligere generasjoner var mye flinkere til å benytte og tilpasse det de hadde fra før, så dette er en tradisjon som det er hyggelig å føre videre – og så er det bra for lommeboka og miljøet samtidig. Fulltreffer!

Jeg har laget noen få, små gaver, som ei sovemaske. Her brukte jeg kun restematerialer – avkapp av lilla silkestoff fra ei billigkasse, og strikk og kantebånd fra mormors gamle syskrin.

Jeg følte meg veldig heldig som fikk hente syskrinet hennes hjem hit, og jeg gleder meg over å bruke fine, gamle ting derfra.

Jeg satte meg som mål å sy mitt første plagg fra bunnen i løpet av 2019. Det klarte jeg! Jeg allierte meg med guruen Gertie Hirsch, og fulgte framgangsmåten i denne videoen til punkt og prikke. Jeg brukte stoff fra et dynetrekk med Eiffeltårn og poststempel på (perfekt motiv!) og holdt på i lang tid, for jeg hadde aldri brukt mønster før, og det var i det hele tatt mye ved denne prosessen jeg aldri hadde vært borti tidligere. Resultatet er jeg derfor veldig tilfreds med.Det er ganske drøyt å gå med et plagg man har laget helt selv, synes jeg!

Våren 2020 sydde jeg også en kjole fra bunnen, denne gangen uten mønster og mål. Jeg fikk en idé da jeg fant en gammel duk, så jeg laget en tegning, jeg klippet og sydde i vei, litt sånn etter innfallsmetoden, og laget stropper og belte av rester. Kjolen ble helt enkel, men ganske så fin.

Jeg tenkte ikke på at det tykke stoffet i denne duken ville krølle seg sammen og bli et mareritt å stryke etter hver vask, hoho, så denne har jeg dessverre ikke brukt stort. Nå er planen å sy den om igjen (jeg tror jeg tar toppen og lager strandveske!), for det er visst en grunn til at sånt stivt og slitesterkt stoff ikke vanligvis brukes til kjoler… Man lærer så lenge man lever!

I fjor sommer sydde vi tøymunnbind av stoffrester. De har vært i kontinuerlig rotasjon siden da, og er det fortsatt. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at de skulle holde så lenge, men selvgjort er velgjort, i hvert fall i akkurat denne sammenhengen! Bildet under er fra forsommeren i år, da jeg tilfeldigvis hadde på meg skjørt og tøymunnbind sydd i samme stoff. Det var altså helt på slump, og det var ikke engang åpenbart for andre enn meg, men det føltes som at jeg tok «gjennomført antrekk» til et nytt nivå, haha!

I starten av 2021 oppdaterte jeg sofaen vår igjen. Jeg lagde nemlig et putetrekk av en kjole som var blitt for liten, som hadde et mønster som ligner på piksler! Den var i et glatt stoff som jeg syntes det var litt vanskelig å sy i, men jeg er kjempefornøyd med denne puta – og her lagde jeg lukking med knapper for første gang.

Nerdete interiør, det gjør meg så glad!

Så, i vår, kunne jeg endelig gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg brukte stoff som hadde ligget klart i mange år, og sydde meg en eplekjole!

Denne er også veldig enkel, men den ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Her har jeg også sydd uten mønster, og uten å ta mål. Det er visst denne typen uformell søm jeg synes er aller morsomst. Jeg er en så strukturert person på de fleste områder, så det er godt å kunne være kreativ uten å være så veldig nøye. Det tror jeg faktisk at jeg har litt godt av! Det er fortsatt slik at det jeg lager er ujevnt og skjevt, men det gjør meg ingenting. Nå har jeg flere plagg i garderoben som jeg har laget helt selv, og det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg har også brukt symaskinen til å legge opp skjørt og kjoler. Tidlig i fjor kunne jeg gå til anskaffelse av et vintageskjørt som hadde potensial, men som ikke var perfekt – et skjørt som jeg to år tidligere ikke kunne kjøpt. Det passet i livet, men ikke i lengden, så jeg tok det med hjem og la det opp, og nå er det blant favorittene i garderoben. For en drøm å kunne tilpasse et funn på denne måten! Senere samme år la jeg opp en vintagekjole som jeg allerede hadde, men som jeg ikke brukte så mye, fordi lengden var en litt rar mellomting. Jeg la opp den også, så nå passer den høyden min bedre, og nå føler jeg meg såpass fin i den at jeg brukte den på 17. mai i fjor. Dessuten har jeg brukt symaskinen til å bytte strikk i livet på minst fem vintagekjoler, slik at de sitter bedre i midjen og kan brukes uten belte – plutselig føles de nesten som nye. Det er en seier hver gang jeg kan tilpasse et gammelt plagg!

Jeg har forresten innsett at jeg aldri blir blant dem som frekventerer Stoff & Stil og tryller fram de lekreste kreasjoner hele tida. Klimaangsten sitter dypt nok til at det kjennes feil å kjøpe splitter nytt stoff og produsere helt nye klær, liksom. Jeg vil ikke bidra til etterspørsel etter nyproduserte stoffer, når det finnes så mye gammelt og fint fra før, og det er altfor mange greier på denne kloden allerede, så jeg vil ikke lage flere uten videre. Når jeg syr, bruker jeg ting og plagg og stoff som allerede eksisterer, og gjør dem om til noe annet. Det føles riktig.

Sånn, det var en liten oppSØMmering av syprosjektet mitt så langt! (Kunne ikke dy meg.)

Jeg skulle egentlig gjerne sydd enda mer, jeg det hadde jeg nok gjort hvis jeg ikke hadde måttet sitte ved stuebordet. Selv om lyden av symaskinen er suuuperfin, så er den høy nok til at det fungerer dårlig for min samboer å lese, høre på musikk eller se på TV når jeg er i aksjon. Som regel er jeg også såpass konsentrert og oppslukt at jeg ikke kan holde en samtale gående samtidig som jeg syr, haha. Med andre ord føles det litt begrensende når Stitch og jeg inntar stua, så det skjer som regel bare hvis Jonasflotte er ute eller bortreist. I en framtidig bolig ser jeg kanskje for meg å ha symaskinen stående framme, kanskje på et eget rom, sammen med alt tilbehør, utstyr og stoff. Slik det er i dag, henter jeg ting fra fire ulike steder i leiligheten når jeg skal sy, fordi det ikke er plass til å ha dem samlet noe sted. (Det fungerer helt fint, men det tar litt tid å pakke ut og pakke vekk diverse ting.) Nåvel, det er kjekt å ha noen mål for neste hjem, hoho!

Hva er så planene framover? Jeg har en kjole jeg bruker lite som jeg vurderer å lage skjørt av, og så kommer jeg kanskje til å lage en solgul sommerkjole til neste sesong, som tidligere nevnt her på bloggen. Ellers får vi se når inspirasjonen slår ned neste gang, som et lyn fra klar himmel, og jeg plutselig står med stoffsaksa i hendene… Jeg vil ha dette som et kreativt utløp uten forpliktelser og forventninger, så jeg tar det litt som det kommer. Jeg er ikke kjempeflink til å sy, og det blir jeg nok aldri, men jeg koser meg med det i mitt eget tempo. Stitch og jeg tar én søm av gangen!

– – – – –
In other words: I was asked to share a bit about my sewing so far, so here we are! For an English version, please use the translation widget.

Balkongsesong

Plutselig gikk dagene dobbelt så fort. Det føles som at noen har trykket på en knapp og satt opp hastigheten på selve livet. Juni måned er alltid hektisk uansett, for det er så mye som skal skje før ferien, og jeg pleier å ta på meg ekstra mye frilansjobb for å kunne ta meg fri i juli. I år kom gjenåpningen som en ekstra (fabelaktig!) faktor, og man kan liksom ikke annet enn å henge med som best man kan. Vi går ut og spiser og skåler flere ganger i uka, og vi har begynt å treffe venner igjen så smått, men man må kunne kose seg hjemme også, når man kjenner at man har behov for en rolig kveld. Da er det fint å kunne sette seg på balkongen, med puter i ryggen og solbriller på nesa, kanskje med bok eller kryssord, kanskje med et glass iste, øl eller vin.

Nå tenkte jeg at vi kunne ta en ørliten titt på årets balkongplanter!

Brighter / etdrysskanelAdvarsel: Jeg vet ikke hva alle heter for noe, og jeg gidder ikke sjekke, så det får vi bare leve med, både du og jeg. Hvis jeg bare finner på litt underveis, så er vel det også greit?

Brighter / etdrysskanelLavendel må alltid med! Dette er vel en variant som heter bytterfly, fordi den liksom har «vinger» ytterst. Humler og bier liker lavendel, og det gjør jeg også. Har lært å stryke hånda over den for å få fram lukta, og nå er det blitt en fast sommergreie for meg!

Brighter / etdrysskanelI kurvene har vi sølvkrans lengst til venstre. Den er en av mine favoritter, fordi den er så lys i fargen og så myk å kjenne på – og da jeg fikk vite at den ofte plantes på graver, ble den bare enda finere i mine øyne, muaha. Ved siden av bor det en søttitallsblomst. Så kommer en nudelplante, og så en type margeritt, hvis jeg husker riktig.

Brighter / etdrysskanelHer burde jeg ha klippet vekk noen stilker før jeg tok bildet, ser jeg? Om jeg skal være helt ærlig, så fotograferte jeg balkongplantene med det samme jeg hadde kommet hjem fra blomsterbutikken og satt dem på plass. Det er nå nesten en måned siden, men alle lever fortsatt, så det er jo ikke verst! Uansett: Her har vi ei lilla stjernekule, og jeg har klippet vekk stilkene siden sist.

Balcony / etdrysskanel.comTil bursdagen min fikk jeg en flott rosa sak som passer godt ved siden av den lilla. Jeg spurte hva den het da jeg fikk den, og om jeg ikke husker helt feil, så var svaret dahlia?

Brighter / etdrysskanelPå bordet står en blå giraffhode som stortrives, for siden dette bildet ble tatt, har den fått fem ganger så mange blomster!

Brighter / etdrysskanelDenne gule sjarmøren står bak døra, inne ved veggen, og her kommer det også nye blomster innimellom. Man må knipe av de gamle, og det burde jeg tenkt på, for jeg synes sånt «vedlikehold» er kjedelig, men ellers er jeg fornøyd med denne nykommeren. Den heter smørklatreblomst.

Sånn, dette klarte vi fint!

Det er spådd fint vær her i minst ei uke framover, og det blomstrer både ute og hjemme, og nå går det virkelig framover. Jeg er lysere til sinns enn på lenge, og jeg håper vi er flere om det. God helg, mine fine!

– – – – –
In other words: Life is suddenly happening at double speed since the reopening started, and all we can do is try to keep up. It’s also nice to be able to spend a quiet evening on the balcony when we need some time at home to ourselves. These are my balcony plants of the year! I don’t know what they are all called, so I’ve made up quite a few names, but I like’em. For an English version, please use the translation widget.

Karse i karmen

Her i hovedstaden begynner trær og busker sakte, men sikkert å få museører, som vi kalte de første bladene der jeg vokste opp. I kjøkkenvinduet vårt, høyt over byen, er det allerede full fest!

Out and about / etdrysskanel.com

Det er visst ikke bare barnehagebarn som får noe ut av å se grønne spirer vokse fram på få dager. Vi sådde karse med min lille niese i påsken, og jeg fikk med meg frø hjem, og måtte love å så hjemme også. Jeg hadde ei potte med noen halvdøde urter i, så jeg bare fjernet dem, la frøene rett på jorda og helte litt vann over. Full uttelling på kort tid, hoho! Overraskende koselig, faktisk. Nostalgisk og oppløftende – karse koster ingenting og krever ingenting, og det lukter akkurat som det gjorde i barndommen. Dessuten er det godt på ost, egg eller hummus, for eksempel!

Det var alt for i dag – et lite tips til andre som føler at alt står stille, og som trenger en liten påminnelse om at det faktisk går litt framover hver dag. Det ser man tydelig når man har litt karse man kan følge med på!

– – – – –
In other words: Cress is fun, not only for toddlers. I got some seeds when we spent some time with my little niece at Easter, and I had to promise to sow them at home, so I did, and it is surprisingly fun to watch them sprout. So fast! So nostalgic and uplifting! A nice reminder that time isn’t standing still, even though it feels that way.