La oss se på noen greier jeg har rasket til meg siden årsskiftet!

Jeg handler så lite klær at det er litt stas hver gang jeg skaffer meg et nytt plagg, for da har noe kommet gjennom nåløyet av strenge kriterer som jeg opererer med. (Når jeg sier «nytt», så mener jeg egentlig «gammelt», vet dere, eller i det aller minste «pent brukt»… Jeg har jo ikke kjøpt noe nyprodusert på årevis.) Disse to vintage-vennene er nykommere i klesskapet!

Mønstermiks, hoho! Jeg er vanligvis litt beskjeden når det gjelder mønstrede klær; jeg har mye som er ensfarget, og ellers  nøyer jeg meg som regel med enkle ting som striper, prikker eller ruter. (Det gjør det lettere å sette sammen et antrekk, og det får garderoben min til å føles helhetlig – og så er det jo noe tidløst ved nettopp slike klassiske geometriske mønstre.) Hittil i år har jeg riktignok funnet to litt utypiske plagg som bare måtte få bli med meg hjem!

Kjolen er i realt bomullsstoff (100 %, det beste jeg vet, haha). Det grafiske blomstermønsteret gir en litt orientalsk følelse, synes jeg, og det er fine detaljer på bysten og på skjørtet, og kjolen er laget i Sverige. Da jeg fant den hos UFF Second Hand i Thorvald Meyers gate, hang den originale lappen fortsatt på! Den var ny, selv om den var gammel! Såkalt deadstock, altså ubrukt vintage, er sjelden kost.

Jeg finner spor på nettet etter merket Jönells i Borås fra så langt tilbake som 1947, og denne kjolen er nok fra 70-tallet, tenker jeg. Den er litt stor, men sitter veldig fint med et belte i livet. Nå får den endelig svinge seg, etter å ha ventet leeenge.

Skjørtet fant jeg på Inventarium, og det er en sommelier verdig, for det er fullt av druer!

Jeg synes alltid det er litt gøy å kle meg etter anledningen, så dette skjørtet brukte jeg på vinmesse forleden, og det blir perfekt til vinsmakinger! Det har nemlig lommer, hoho, der jeg kan legge vinåpner og visittkort. Det er også helfôret, noe jeg liker, for da kan det brukes hele året. Stoffet er en behagelig blanding av bomull og lin, og dette er tysk kjempekvalitet. Produsenten heter Hucke og ble grunnlagt i 1934, og finnes fortsatt den dag i dag. Jeg tipper skjørtet er fra sent 70- tall eller tidlig 80-tall; det er i hvert fall såpass gammelt at merkelappen viser hvilken side av muren det kommer fra.

Når man bruker vintage-klær, får man litt motehistorie med på kjøpet!

Er vi flere som ikke egentlig har planer om å henge opp noe mer hjemme, men som iblant kjøper veggpynt til framtidige hjem? Altså, man vet jo aldri når man snubler over det rette motivet?

Jeg ventet på en venn i bunnen av Markveien, og benyttet anledningen til å kikke litt i tilbudskassene utenfor Skaperverket, som fremmer norsk design. Der lå disse to godbitene fra illustratøren Linnosaurus! En fargerik slange og en samling retro tekjeler, det føltes helt riktig. Det er jo så hyggelig å støtte flinke folk og uavhenige butikker, og pynte med sånt som ikke er masseprodusert! Selv om vi ikke har så mye veggplass til overs i skrivende stund, så gleder jeg meg til å ramme inn og henge opp disse to en vakker dag.

Til slutt har vi en ny leppestift, for jeg trengte påfyll. Jeg bruker nesten utelukkende MAC, men ville prøve meg på en annen variant enn de jeg har fra før. Jeg ønsket meg en frisk rødfarge med mye fukt, til vårvinterens mange væromslag, og da jeg så fargen Shocking Revelation på Instagram, så var valget enkelt.

Jeg har ikke fått testet den over lang tid ennå, men førsteinntrykket er bra. Den føles annerledes enn de andre MAC-stiftene mine; det er mer som å ta på seg en leppepomade enn en leppestift, så jeg krysser fingrene for at den sitter godt i lengden. Spenning i hverdagen, dere.

Det var det for denne gang! Fortsatt god februar!

– – – – –
In other words: Five things I’ve bought so far this year – two vintage garments, two prints for future walls and a new lipstick. For an English version, please use the translation widget!