London Love: the Gaming Market

Her kommer et innlegg for alle de spillglade!

Jeg vil tipse om et herlig arrangement som finner sted tre ganger i året, i en sentral og hyggelig del av byen som heter Bloomsbury.

London / etdrysskanel.comPå et hotell ved Russell Square kan man besøke London Gaming Market!
London Gaming Market / etdrysskanel.comKjøp, salg og bytte, av og for entusiaster.

(Joda, det er overvekt av gutter og menn, men det er jeg vant til, hoho. Dessuten er det gjerne slik at de få jentene som finnes får blikkontakt og smiler til hverandre – det er litt som å være på sjøen eller fjellet når man ser andre kvinnelige deltagere på spillmesser, LAN, tegneseriefestivaler eller metallkonserter. Hyggelig!)

La oss ta en liten runde rundt i lokalet. Messen fyller tre store saler, og byr på en masse spennende…

Alskens spill, selvfølgelig, i hauger og kasser og esker og hyller!

London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com

Arkademaskiner!

London Gaming Market / etdrysskanel.comKosedyr!

London Gaming Market / etdrysskanel.com(Jeg er sååå glad i myke, nerdete følgesvenner – har blant annet en diger Totoro, en Weighted Companion Cube og en Junimo.)

Legofigurer!

London Gaming Market / etdrysskanel.comBrettspill! Både til salgs og til låns!

London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com

Geeky godsaker av spiselig art!

London Gaming Market / etdrysskanel.comPerlepynt!

London Gaming Market / etdrysskanel.comEt skikkelig lekeland for spillglade, med andre ord!

Det arrangeres altså tre slike messer i året, omtrent hver fjerde måned, og vi var der to ganger i løpet av året vårt i London.

Den første gangen, i april, så jeg slik ut for anledningen:

London Gaming Market / etdrysskanel.comToppen ble kjøpt hos Threadless for flere år siden, og prydes av et Mario-rør med plante, samt påskriften «Ceci n’est pas une pipe«. Spillreferanse og kunstreferanse i ett, hoho!

Vi handlet også, forresten! Jonasflotte og jeg spleiset på en Sega Master System II, for den har ingen av oss vokst opp med, pluss det klassiske spillet Castle of Illusion.

London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com

Den andre gangen var i juli, og da så jeg slik ut:

London Gaming Market / etdrysskanel.comToppen var i sin tid en gave fra Jonasflotte, som fikk den spesiallaget med påskriften «You fight like a dairy farmer«. Spillreferanse, det også!

Det er så gøy å gå rundt med slike plagg som genererer gjenkjennende nikk og hyggelige kommentarer fra andre som tar poengene. Man blir liksom medlemmer av den samme eksklusive klubben. (På den annen side får jeg også en del spørrende og forvirrede blikk, men det er også bare morsomt.)

På den andre messen kjøpte vi et par spill til GameBoy Advance, og så betalte og hentet jeg noe helt spesielt som jeg hadde bestilt i forkant. Veggpryd av beste sort, som dessverre er pakket ned for tida, men som jeg vil vise fram senere!

London Gaming Market / etdrysskanel.com

Geeks have more fun, vet dere.

God helg!

– – – – –
In other words: This one goes out to all the gamers! I’d like to recommend the London Gaming Market, which takes place in Bloomsbury three times a year. We went twice while we lived in London, and it was great fun! Three large rooms filled to the brim with video games, arcade machines, figurines, plushies, board games, pixel perlers and other geeky goodies – even some edible ones. I made sure to dress for the occasion both times we were there, since I have some nerdy tops in my wardrobe. One comes from Threadless and has a Mario pipe and plant on it, with the words «Ceci n’est pas une pipe» – a game reference and an art reference rolled into one! Another was a gift from my boyfriend, who had it specially made. It says «You fight like a dairy farmer», which is also a game reference. I love wearing these things and getting knowing nods and comments from strangers, it’s like we’re members of the same exclusive club. I also get plenty of confused looks, haha, but I don’t mind! Another thing I like is that when you go to this kind of gathering as a girl, you tend to get eye contact and exchange smiles with other girls there, simply because there are so few of us. I’m used to this – it’s the same at LANs, comics expos and metal concerts, too. It feels like being out at sea, kind of, when everyone salutes one another! (At least we do that in Norway, and it’s the best.) Oh, we also bought some stuff! At the first market we purchased a Sega Master System II plus the classic game Castle of Illusion. At the second marked I paid for and picked up the most amazing hand made piece of art that I had commisioned in advance, which is going up on our wall when we find a new apartment. I promise to share it with you soon! What can I say? Geeks have more fun. Enjoy your weekend!

Advertisements

Six good things lately

Det virker som at søvnunderskuddet mitt skal vare evig, jeg har liksom vært trøtt flere uker i strekk, men kanskje skyldes det bare mørkere morgener og kvelder? Uansett vil jeg dele seks smilegrunner fra den siste tida!

– Høstkos. Det er jo det fine med at mørket kommer tilbake. Jeg har tent telys for første gang på månedsvis, og gledet meg over den stemningsfulle gløden. Om kveldene kan man lese på sofaen, se en film eller åpne ei flaske vin – eller alle tre!

Afternoon tea i Bibliotekbaren på Bristol. Vi var 13 jenter blant bokreolene og lysekronene da flotte Maren skulle drikkes ut, og det er nok det mest fornemme utdrikninglaget jeg var vært med på hittil, hoho.

September / etdrysskanel.comVillains, det nye albumet til Queens of the Stone Age. Mørkt, fett og fengende på samme tid. Stappfullt av spilleglede. For oss som kjenner resten av diskografien låter det kjent, men samtidig er låtene fulle av overskudd og uventede vendinger. Det føles som å snakke med en gammel venn om et nytt tema. Foreløpig har jeg bare hørt gjennom alle sporene et par ganger, men jeg gleder meg til å bli ordentlig fortrolig med plata utover høsten!

– Rusleturer i vårt nye nabolag, som er vårt gamle nabolag, og som nå er midt mellom sensommer og tidlig høst.

September / etdrysskanel.com– Følelsen av å være oppslukt av ei bok, og snike til seg noen kapitler her og der i løpet av dagen. (Mindre positivt er det når man drømmer om boka og snakker i søvne og vekker kjæresten sin flere ganger, men sånt kan man jo ikke lastes for!)

– Det å kunne se og høre broren min og vennene hans spille Destiny 2 gjennom SharePlay på PlayStation. Det er nyyydelig og veldig engasjerende, og jeg kan lene meg tilbake med noe godt å drikke i stedet for å spille selv. Vi lever i framtida, dere. Skål for det.

September / etdrysskanel.comDin tur! Hva har vært fint i det siste?

– – – – –
In other words: I seem to be perpetually tired, maybe because it’s getting darker in the mornings and evenings, but that doesn’t stop me from noting little reasons to smile. Recently I’ve enjoyed lighting candles again (that’s the upside to the darkness returning, and it makes it feel so right to curl up with a book, a film or a bottle of wine), an afternoon tea at a swanky hotel as part of a friend’s hen do (the most classy one I’ve attended so far), the new Queens of the Stone Age album (it’s called Villains, and it’s dark and catchy at the same time, and it feels familiar and refreshing at once, like talking to an old friend about a new subject), walks in our new neighbourhood (which is actually our old neighbourhood, and which is rigt between late summer and early autumn now), the feeling of being really into a book (although I don’t like talking in my sleep about it and waking up my boyfriend, but I never do it on purpose!) and experiencing Destiny 2 through my brother and his buddies (I watch and listen to them through SharePlay on the PlayStation – we’re living the future, people). Your turn: What has made you smile lately?

[kub]

London / etdrysskanel.com

Da er jeg tilbake i Oslo igjen, og har fått stagget London-savnet for en stund! Nå er det litt over et år siden vi flyttet derfra, og på den tida har jeg vært tilbake fire ganger. Slik kan det nok ikke fortsette, men det har vært veldig godt å kunne rømme dit med jevne mellomrom, ettersom det har vært en turbulent periode for min del. I framtida håper jeg å kunne ta turen igjen en gang i året – helst så lenge jeg lever.

På søndag så det ut som at det skulle begynne å regne, men skyene ville bare vise seg fram, og bakken forble tørr nok til at vi kunne sitte på gresset mellom rundene med kubb. Våre engelske venner har virkelig omfavnet dette spillet! De kaller det for «Viking Chess» eller «Stickey Sticks» – eller så bruker de det opprinnelige navnet, men sliter med å uttale den spisse u-lyden. Vi lot kubbsettet vårt bli igjen da vi flyttet tilbake til Norge i fjor, og siden den gang har det vært i hyppig bruk, både i London og ellers i landet. Nå har folk visstnok begynt å se på turneringsvideoer, laste ned kubb-apper og gå til innkjøp av egne sett! I helga ble det fire slag, to på Russell Square og to i Greenwich Park. Vi byttet på lagene underveis, men mitt lag vant tre av fire runder, av en eller annen mystisk grunn… Jay prøvde stadig å distrahere motstanderne, slik man ser på bildet, som regel uten hell.

Ellers inneholdt oppholdet blant annet en tretten timer lang pub til pub-runde med kostymer og tullete aktiviteter underveis, en båttur på Themsen og en skikkelig Sunday roast, alt i supert selskap. Dessuten benyttet vi anledningen til å kjøpe hummus og Lemsip, hoho, samt besøke noen bokbutikker og andre yndlinger. Jeg fant også noen nye steder som får være med i den store London-guiden jeg jobber med! Det tar lang tid å samle alle favorittene i en så stor og variert by, men jeg håper å kunne dele den med dere før jul, i hvert fall!

– – – – –
In other words: I’m back in Oslo, and my longing for London has been curbed for a while. It has been a bit more than a year since we moved away, and in that time I’ve been back four times. I realise that I can’t go on like this, but it has been great to be able to escape to my favourite city at regular intervals during this period, which has been fairly turbulent for me. From now on I hope I can go back once a year – for as long as I live, preferably. On Sunday it looked like it was going to rain, but the clouds were just showing off, and it was dry enough for us to sit in the grass as we awaited our turn in kubb. Our English friends have really taken a liking to this traditional Scandinavian lawn game! They call it Viking Chess or Stickey Sticks, when they’re not attempting the original name, struggling a little with the sharp U sound. Anyway, we left our set when we moved last year, and since then it has been well taken care of and regularly used. This weekend we played four matches, two at Russell Square and two in Greenwich Park. We switched up the teams midway, but the team I was on won three out of four times, for some mysterious reason… Other than kubb our stay included a thirteen-hour pub crawl with costumes and activities, a boat ride on the Thames and a lovely Sunday roast – all in the very best company. We miss you, guys!

Forest bound

Out of office, Et dryss kanel

Nå har jeg helt kortklipte negler (en sjeldenhet), og i gangen står en stor sekk med varme klær, støvler og lommelykter i. Dessuten har jeg ei sjokoladekake på lur, samt ei tjukk bok og noen spill, og vi skal kjøpe mat og øl på veien. Det er tid for årets skogstur med storfamilien!

Dette er en lang og kjær tradisjon i slekta vår, og jeg har delt opplevelsen med dere tidligere, blant annet her og her.

Det er akkurat like idyllisk som bildene gir inntrykk av, og nå er det to år siden sist, ettersom London-oppholdet kom i veien for deltagelse på fjorårets tur. Med andre ord er jeg ekstra opprømt denne gangen, hoho. Jeg gleder meg til alt, til å treffe familien og slappe helt av, selv til små ting som å høre lyden av glidelåsen i teltet, å finne grutrester i kaffekoppen og å pusse tenner i mørket om kvelden.

Tid for å logge ut og koble av! Returen til sivilisasjonen skjer på søndag, og vi snakkes til uka.
God helg, alle sammen, uansett hvor dere tenker å tilbringe den!

– – – – –
In other words: I’m off! It’s time for my extended family’s yearly tradition, a weekend in the woods. I’ve made a few posts about this event before, like here and here. My boyfriend and I couldn’t go last year because of our London stay, but this year I’m making up for it by enjoying it even more that usual! I’m looking forward to seeing everyone, to relaxing and reading, to the sound of the zipper in the tent and to brushing my teeth in the dark forest at night – to all of it. I’ll be back in civilization and back on the blog next week. Have a lovely weekend, guys, whatever you’re planning!

How I roll – literally

Nå har jeg fått kjøpt meg sykkelhjelm! Den får meg til å føle meg som ei frøken i ei sidevogn i en gammel film.

Slik ser vi ut sammen med Humla, altså den nye sykkelen, i sommersol.

How I roll / etdrysskanel.comKjolen er vintage, forresten, og jeg kjøpte den i Canada i høst. Det har vist seg å gå helt greit å sykle med kjoler og skjørt, nesten uansett volum og lengde. Jeg er blitt positivt overrasket, og det er jo alltid en bonus.

Tilbake til hjelmen. Jeg ville ha en som var både praktisk og pen, og den måtte selvfølgelig være trygg og behagelig i tillegg.

Denne lyseblå saken fra Electra oppfylte alle kriteriene!

How I roll / etdrysskanel.comHjelmen er kjøpt hos Sykkelpikene i Oslo, som har sååå mye fint! Den var ganske dyr (syntes jeg, som aldri har kjøpt sykkelhjelm før), men det er jo ens egen sikkerhet man investerer i – og så er det jo hyggelig å handle hos små, uavhengige butikker.

I dag skal vi ut på vår første langtur, og jeg gleder meg!

Vil du se oss i aksjon på veien, sier du? Greit, vi legger ved et fjasete bilde til slutt, bare fordi jeg ikke kunne dy meg:

How I roll / etdrysskanel.comSlik ser det ut når fortid møter nåtid på to hjul, hoho!

(Dere husker kanskje inspirasjonsinnlegget mitt fra i vår, da jeg ikke var så fornøyd med sykkelsituasjonen min? I dag er jeg det, i svært stor grad! Jeg tar meg i å smile for meg selv når jeg tråkker i vei, og jeg ser at andre smiler når de ser meg også.)

Nå er Humla, Electra og jeg klare for alt!

Helt til slutt, litt sånn malapropos og meta: Nå i sommer tillater jeg meg å trappe ned bloggingen noe. Vanligvis pleier jeg jo å dele noe her inne annenhver dag, som dere vet, men i disse ferietider satser jeg på et par innlegg i uka. Det er jo så viktig å nyte sommeren når den er her, både for meg og for dere, hihi!

– – – – –
In other words: I’ve bought a bike helmet! It make me feel like a lady in a sidecar in some old flick. I’m very happy with it, because I wanted one that was both pretty and practical, as well as safe and comfortable. This pale blue thing from Electra ticks all the boxes! I did think it was a bit expensive, but I’ve never bought a helmet before, and I consider it an investment in my own good health. Anyway, this is what it looks like, and what we look like, in colour and in black and white – I just couldn’t help myself, haha. The past meets the present on two wheels! (Here is the post about my new bike, if you missed it.) By the way, on a completely different note, I just thought I’d mention that I’ll scale down the blogging this summer. Usually I post something every second day, as you know, but this coming month I’ll probably go with two posts a week. Summer is so short, so it’s important to enjoy it while it lasts – for me and for you guys, too! Today we’re going on our very first long trip, and I’m really excited!

This weekend: A boat ride, a new bar, cake and a concert

Denne helga ble begivenhetsrik og veldig gøyal! Vi tar en titt!

Det begynte med fredagspils på Oslofjorden. Ikke verst når den første skålen finner sted ombord på Christian Radich, landets mest kjente seilskute! Været var ganske grått og vått, men det gjorde ingenting. Vi hadde fått billetter til et øl-cruise (det tok pinlig lang tid før jeg skjønte det ordspillet, haha), og det inkluderte mat, foredrag og mange spennende brygg. Veldig vellykket og velsmakende, alt sammen!

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Storebroren min overnattet hos oss i helga, og lørdagen brukte vi en hel del timer på Nintendo Switch, som han hadde med seg. Fy søren, konsollen er kjempestilig, og det nyeste Zelda-spillet er overveldende! Det ble også mer tradisjonelt tidsfordriv etterhvert, i form av kortspill, men jeg glemte dessverre å forevige både den digitale og den analoge spillingen. Sånn er det når man hygger seg, hihi!

Uansett: Lørdag kveld hadde vi planer om å besøke et helt nytt utested i Oslo, som kunstneren Christopher Nielsen står bak. Jeg har sett fram til åpningen (som er blitt utsatt flere ganger) i månedsvis, og nå kan man endelig besøke Misfornøyelsesbaren! Den fyller to etasjer i et gammelt bygg i Storgata, hvor det visstnok pleide å være galehus.

Weeekend / etdrysskanel.comKonseptet bygger på et tidligere kunstprosjekt, Misfornøyelsesparken, som altså var det motsatte av en fornøyelsespark. Ikke et sted man skulle more seg, men et sted der blant annet samfunnsforskjellene og rasismen (og selvfølgelig satiren) rådet. Nå har Nielsen laget en bar med de samme prinsippene, hvor man blir møtt av blant annet stive priser, aggressivt interiør og politisk ukorrekte utsagn – og massevis av humor som ligger i bunnen, selvsagt.

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Det var mye å se på både oppe og nede, og da vi bestilte en Misfornøyelsespils, betalte vi 96 kroner for et ølglass som ikke var fylt helt opp, haha!

Weekend / etdrysskanel.comEt forfriskende, festlig og gjennomført sted.

Søndagen kom, og da var vi invitert i selskap, for ei god venninne hadde bursdag og ble 30! Det er så gøy at mange av vennene mine, i likhet med meg selv, jubilerer i år. Mange feiringer passer meg ypperlig, hoho. Det gjør også store mengder kake.

Weekend / etdrysskanel.comEtter å ha spist og drukket til ære for bursdagsbarnet, traff vi storebror i sentrum. Vi besluttet å gå til et favorittsted, Tilt, for å ta noen øl og et slag shuffleboard. Fun fact: Jeg er ganske god.

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Søndag kveld kom kanskje høydepunktet: Primus-konserten.

Weeekend / etdrysskanel.comVi kjøpte billettene helt i starten av februar, så jeg hadde gledet meg i mange måneder. Dette bandet var det broren min som introduserte meg til, og i over tredve år har de laget eksperimentell og alternativ musikk med fet bass og masse selvironi, og det var så gøy å se dem på scenen! (Det er ti år siden de var i Norge sist, og jeg hadde aldri sett dem før.) De gikk rett på uten oppvarmingsband, og det var grisemasker i omløp, og midtveis i konserten viste de fire episoder av Skipper’n (!), og de holdt på i over to og en halv time. Jeg tok bare noen få bilder, men det er jo ikke så rart, ettersom jeg var opptatt og oppslukt. Les Claypool er for øvrig ikke bare verdens beste bassist, han er verdens kuleste type, det er et faktum.

Weeekend / etdrysskanel.com
Weeekend / etdrysskanel.com

Jeg som som en stein natt til mandag, etter ei skikkelig innholdsrik og morsom helg!

– – – – –
In other words: This weekend was so much fun! I went on a beer cruise on the Oslofjord, aboard a beautiful sailboat, which included great food and some really great micro brew. The next day I played lots of Nintendo Switch with my brother, who spent the night at our place and had brought his console – and I forgot to document this, because the new Zelda game is amazing. That evening we visited a new, fun bar in Oslo, with a name that means something like «disamusement bar». It is supposed to be an annoying place, so the lighting’s bad, the interior design is really intense, and you pay way too much for a glass of beer that isn’t properly full. It’s an art project, and I thought it was good fun! The next day I celebrated a friend’s birthday by eating lots of lovely cake, and then we went out for a few more beers and a game of shuffleboard at one of our favourite bars in Oslo, which is also an arcade. Last, but not least, we went to a Primus concert. It has been ten years since they were in Norway last, and I’ve never seen them live, and it was awesome! They make great, alternative music, and Les Claypool is the greatest bass player and the coolest guy on Earth. I slept like a log after these three days!

Friend invasion

Friend invasion
Friend invasion
Friend invasion
Friend invasion
Friend invasion
Friend invasion

I helga hadde vi altså sju engelske venner på besøk! En herlig gjeng som vi ble kjent med da vi bodde i London. Jeg møtte dem på flyplassen med norsk flagg og stort smil, og de hadde med hummus og Marmite til oss. De ville besøke Nasjonalgalleriet, så dit gikk vi på torsdag (gratis inngang), slik at de kunne ta fjasete bilder av hverandre foran Skrik. Dessuten ville de se vikingskipene på Bygdøy, og vi besøkte Vigelandsparken, og de fikk tråkke på Operaen, og vi drakk varm sjokolade (den beste de hadde smakt) på Bristol da de trengte et avbrekk fra den norske kulda.

Vi tok dem med til noen av våre favorittsteder i Oslo, og de valgte alltid det norskeste på menyen, og bestilte alltid lokalt øl til. Dessuten serverte vi dem brunost, Kvikk-Lunsj, tyttebærsyltetøy, akevitt, salt lakris og fastelavnsboller, for å nevne noe. Det meste slo an, unntatt lakrisen, som de fleste endte opp med å spytte ut! På den annen side ble bollene ekstra populære, noe som selvfølgelig varmer hjertet til denne gjærbakst-entusiasten.

Vi dro opp til Frognerseteren (populært kalt «the Frog place«) for å se på utsikten, og de gjorde store øyne på t-banen etterhvert som folk gikk på med ski under armen. I åsen la det mer snø enn nede i byen, så de skled og snublet omkring der oppe, og kastet snøballer i hytt og pine. Da de så barn på kjelker, insisterte de på å ake i Korketrekkeren. I olabukser og småsko. Etter én tur hadde alle akt mer enn hittil i livet sammenlagt, og de gliste og lo og hoiet og ble gjennomvåte, og vi fortsatte til det ble mørkt. Om kvelden hadde vi alle roser i kinnene, og nå har vi alle blåmerker over hele kroppen.

Pete har de beste (les: verste) ordspillene. Tienne ser ut som en engel når hun sover. Seb har den tøffeste bart- og tweed-stilen. Ami lyser opp hele rommet med smilet sitt. Robby tar helt rå bilder. Louise har verdens mest smittende latter. Paul var den vi først ble kjent med, så vi møtte de andre takket være ham og hans positive, inkluderende, energiske personlighet.

Jeg er så glad og takknemlig for å ha så mange fine folk i livet mitt!

– – – – –
In other words: This weekend we had visitors! Seven friends same from London to see us! I met them at the airport with a Norwegian flag, and they brought hummus and Marmite with them. So kind. They wanted to visit the National Gallery to see The Scream (silly selfie time!) and they saw the Viking ships and the Vigeland scultures and the Opera House, and when it got a little chilly, we had the best hot chocolate in town.
We brought them to some of our favourite places in Oslo, and we had some traditional food and local beer. They also got to taste brown cheese, aquavit, salty licorice and
fastelavnsboller, among other things. Most of them hated the licorice, haha, but they liked the baked goods!
We went to Frognerseteren (now known as «the Frog place») to look at the view, and they were surprised to see people with skis getting on the tube on the way there. There was more snow in the hills than in the city centre, and they slid and stumbled around up there, and there were snowballs flying in all directions. When they saw kids on sledges, they insisted on hitting the slopes. In jeans. After one trip they said they’d done more sledging than in the rest of their life combined, and they had the biggest smiles, even though they were soaked through, and we kept going as long as there was daylight. When the evening came, we all has rosy cheeks and lots of bruises.
Pete has the best (worst) puns. Tienne looks like an angel when she sleeps on the tube. Seb has the coolest mustache and tweed style. Ami brightens up the whole room with her smile. Robby takes the most awesome pictures. Louise has such a contagious laugh. Paul was the one we got to know first, and we met all the other thanks to him and his positive, including and energetic self. I’m so happy and thankful to have such lovely people in my life! Miss you guys!