Hyttetur

Noen ord og uttrykk er liksom egne konsepter, og fører med seg visse følelser og forventninger. Som «firmafest», «hjem til jul» og «sommerferie». For ikke å snakke om «hyttetur». Jeg pleier jo som regel å ha engelske overskrifter på innleggene mine, men denne gangen var det ingen tittel som passet bedre enn dette ene, helnorske og helt spesielle ordet!

Man drar ikke på hyttetur til sommerhuset eller sekundærboligen, sant? Selve overnattingsstedet kan ikke være for moderne, det må ha en viss rustikk sjarm.
Man drar ikke på hyttetur ved havet, sant? Det skjer i skogen eller på fjellet, og gjerne en blanding av begge.
Man drar ikke på hyttetur alene, sant? Da «tilbringer man ei helg på hytta». En hyttetur er en sosial sammenkomst.

Jeg var altså på hyttetur i helga, med en gjeng på ti fine jenter, blant barndomsminner og store snøfonner på fjellet i Løten. Slik så det ut!

Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com

Vi fikk nydelig vær med blå himmel, strålende sol, en håndfull minusgrader på dagtid og fullmåne om natta. Vi la oss sent og våknet sent. Vi tente lys og fyrte i peisen. Vi spilte brettspill, leste i gamle blader og hentet vann i brønnen. Vi spiste god mat og tok hver vår tørn ved komfyren, og ved oppvaskbalja etterpå. Noen gikk på ski, og vi baset i snøen (først og fremst jeg, hoho – jeg blir ikke stort gladere enn jeg er på bildet over). Vi gravde fram uteplassen og fyrte opp i bålpanna, og så satt vi på skinnfeller og sendte tur-akevitten rundt. Vi grillet pølser, burgere og marshmallows, og drakk kakao med krem. Vi hørte på radio og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden sist. Vi tørket opp på gulvet hver gang noen hadde kommet inn med snø på skoene, og hang votter og boblebukser til tørk om kvelden. Vi hadde appelsiner og sjokolade tilgjengelig hele tida, som seg hør og bør. Vi tinte opp øl og vin som hadde stått ute for lenge og blitt til is. Vi snakket og smilte og skålte og lo fra fredag til søndag.

Så eksotisk, når man tenker etter, og skikkelig klassisk, og ikke minst: Veldig, veldig koselig!

– – – – –
In other words: I normally give my posts English titles, but not this time – this particular word has a unique and very Norwegian meaning. It’s the concept of going away with a group of friends to spend a weekend in a cabin. It can’t be a summer house, an apartment or any kind of fancy place, and it can’t be by the sea – it has to be a rustic place, and it has to be in the forest or the mountains, or both. You can’t go alone, it’s a social thing. You pack a sleeping bag, a few bottles of beer or wine and your warmest clothes. This weekend we were in the snowy mountains, and we got the loveliest weather imaginable. We kept warm by the stove and got water in the well. We ate lots of lovely food and took turns cooking and doing the dishes. We played board games and read old magazines. Some people went cross-country skiing, while some just played in the snow (mainly me, haha). We listened to the radio, had hot chocolate and updated each other on everything that’s happened lately. We dug out the snow-buried fire pit, grilled burgers and marshmallows, sat on sheepskin rugs and passed the nightcap round. We mopped the floor every time somebody had entered from outside to get rid of the melt water, and we had to thaw the beer and wine that had been left outdoors for too long and turned to ice. Quite exotic, come to think of it, and very classic, and quite wonderful.

Old games and Lego

Iblant skriver jeg innlegg som jeg vet at nesten ingen vil lese, men det bryr jeg meg ikke om. Denne bloggen er jo først og fremst en gjenspeiling av meg og mine interesser, og jeg vil ikke tilpasse innholdet for å få flere klikk og kommentarer. Da får det heller være at unboxing, extensions eller det å vrenge sjelen sin tiltrekker flere folk, hoho – det er ikke meg. (Jeg skriver noen personlige og emosjonelle innlegg fra tid til annen, da… Vi har jo alle følelser.) Poenget er at selv om enkelte av oppdateringene her inne kanskje ikke treffer alle, så liker jeg å skrive en variert blogg, og jeg har lyst til å dele gode opplevelser likevel!

Nå havnet jeg ute på et sidespor… Jeg vil altså vise dere noe (jeg synes er) helt rått!

Game On 2.0Teknisk Museum huser for tida en utstilling som heter Game On 2.0, og som viser utviklingen innen elektroniske spill, helt fra begynnelsen og fram til i dag.

Game On 2.0Det er en internasjonal utstilling som reiser rundt i verden. Flere lastebillass med gamle spillmaskiner har kommet fra utlandet, og nå står en enorm og helt enestående samling på Kjelsås.

Game On 2.0
Game On 2.0
Game On 2.0

Jonasflotte og jeg er glade i SENT-kveldene på muséet, og i høst kunne vi endelig oppsøke denne utstillingen (som typisk nok ble satt opp mens vi bodde i London). Det er så gøy å rusle rundt etter åpningstid, gjerne med en øl i hånda.

Jeg har aldri vært omgitt av så mange forskjellige konsoller og arkadespill og klassikere – en heftig følelse! Mange av maskinene er spillbare, og enkelte spill foregår på storskjermer, og overalt var det spilling og småsnakk og latter.

Game On 2.0
Game On 2.0
Game On 2.0

Veggene er fulle av plansjer med fakta og reklameplakater for gamle utgivelser, og i monitorer har de samlet slike store spillesker som jeg husker fra barndommen.

Game On 2.0
Game On 2.0

Secret of Monkey Island <3

Det oppstår en helt spesiell stemning blant hundrevis av blinkende skjermer og mange nysgjerrige likesinnede!

Game On 2.0Det gleder meg at utstillingen er populær. De som mener at spilling er en usosial aktivitet, må tenke om igjen, hoho.

Forresten så kunne vi slå to fluer i én smekk tidligere i høst, for da pågikk den årlige legofestivalen i tillegg, og det er jo et høydepunkt i seg selv! Enorme mengder lego gjør folk glade, og vi slo oss ned i havet av klosser og bygget i vei.

LegofestAlle vet at øl hjelper på kreativiteten, forresten – se bare på den praktfulle greia jeg konstruerte.

LegofestKunstnerstipend til meg.

Legofestivalen kommer tilbake neste høst, og utstillingen Game On 2.0 står fram til 29. januar 2017.

Anbefales for alle teknologi-entusiaster, nostalgikere, gamere og andre glade geeks!

– – – – –
In other words: I sometimes write posts that I know hardly anybody is going to read. That’s perfectly fine, and only natural, since I want this blog to reflect me and my interests. I know full well that sharing make-up tips or baring my soul would probably get me more clicks and comments, but that’s not me. (Well, I do write an emotional post now and then, but we all have feelings!) Anyway, the point is that I visited this exhibit earlier this autumn, which I found absolutely amazing! It is called Game On 2.0, and it’s a travelling international concept, so it’s off to some other city when it leaves Oslo at the end of January. Before then, if you’re here and you like technology, games or nostalgia – or all three! – you have got to check it out. There is an incredible collection of gaming machines and games from the entire history of gaming, and there is something so cool about exploring the entertainment history by playing ancient games and laughing with your friends in the blue light of hundreds of screens. (Oh, as a bonus, the Lego festival was on at the museum when we were there earlier! It’s a yearly event, and always fun. You can tell from my glorious creation that beer really helps when building with Lego.)

Vintage champagne and metal music

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Variasjon er greia. Kontraster er gøy.

Tidligere i høst var jeg på champagne-smaking og metal-konsert på samme dag, og det er jo to ting som ligger ganske langt unna hverandre på aktivitetsskalaen, hoho!

Det var en torsdag, og ettermiddagen begynte på Aker brygge.

Bubbly and a gigJeg gikk rett forbi denne boden, selv om de hadde linsesuppe som luktet kjempegodt, for jeg var blitt lovet mat et annet sted!

Nærmere bestemt på Louise, hvor det var dekket bord blant lanterner og alskens maritime saker.

Bubbly and a gig
Bubbly and a gig

Jeg satt sammen med flinke vinfolk og følte meg som en spurv i tranedansen, og fikk servert diggbar vegetarlasagne. Med champagne til, så klart, for å smake på den var jo hele poenget!

Bubbly and a gigDe edle dråpene var det vinhuset Palmer & Co som sto for, og etter maten fikk vi en liten innføring i deres tradisjoner og produkter.

Bubbly and a gigDe skjemmet oss bort med tre viner til, og den eldste var fra 1985! Det er nok den mest komplekse champagnen jeg har smakt. (Muligens også en av de dyreste, så det blir nok ingen egen flaske med det første.)

Bubbly and a gigEtter smakingen (takk til Palmer Wine for god mat og drikke!) rakk jeg å ta en rask kaffe med søsteren min, som tilfeldigvis jobber i nærheten, før jeg gikk ut igjen i skumringen.

Bubbly and a gigSnart var det tid for konsert, og jeg krysset sentrum – som på dette tidspunktet fortsatt hadde høstfarger – for å treffe Jonasflotte. På veien lot jeg meg sjarmere av den gamle kiosken, som visstnok er fra rundt 1913!

Bubbly and a gigVi møttes på Marmaris for å spise falafel til middag, men den glemte jeg å ta bilde av. Det er jo ikke særlig fotogen mat, så det er kanskje like greit.

Etterpå gikk turen til Sent(r)um Scene, hvor vi skulle se Kvelertak! Det er et av våre felles favorittband!

Bubbly and a gigKameraet mitt ble inndratt ved inngangen, så resten av bildene er tatt med mobiltelefonen, men det får gå. Sentrum Scene er i hvert fall byens beste konsertsted, synes jeg! Salen er akkurat passe stor, man kan velge mellom stå- og sitteplasser, gulvet skråner slik at alle ser, de har mange barer rundt omkring, og ikke minst er det skikkelig god lyd. Den flotte art deco-stilen er toppen av kransekaka.

Gig / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg var tidlig ute for å sikre oss gode plasser nede på gulvet. Vi kjøpte øl, som mobiltelefonen min nektet å fokusere på.

Gig / etdrysskanel.comDet var The Dogs som fikk æren av å varme opp, og de gjorde en veldig god jobb, og var helt tydelig glade for å være hjemme i Oslo.

Gig / etdrysskanel.comVi fikk altså hund til forrett, og så var det tid for hovedrett, i form av ugle!

Gig / etdrysskanel.comDet er kanskje ikke så lett å se, men vokalisten har på seg ei slags ugle-lue, og Kvelertak pleier å ha ugler som pynter opp på scenen eller pryder albumene sine.

Bandet var i form, som vanlig, og konserten var fet og festlig. Jeg tror dette var min sjette eller sjuende konsert med dem, men det er like gøy hver gang!

Gig / etdrysskanel.comPyro, altså. Slår aldri feil.

Etter en heftig konsertopplevelse tok Jonasflotte og jeg toget hjemover, og jeg sa meg storfornøyd med dagen.

Det er gøy å gjøre vidt forskjellige ting, synes jeg, og slik få utløp for ulike sider av personligheten sin!

– – – – –
In other words: I’ve said this before, but let me repeat it. I love variation! Contrasts are fun! Earlier this autumn I went to a champagne tasting and a metal concert on the same day, and those things are arguably far apart on the activities scale. The tasting was at a maritime restaurant, where I was served lovely veggie lasagne, and the champagne was by the producer Palmer & Co. They spoiled us with lots of great bubbly, some of which was really old. The oldest we had was from 1985, and it might have been the most complex champagne I’ve ever tasted. After the meal and the tasting I headed back out to meet my boyfriend, and at this point there were still leaves on the trees. We met, had a quick bite and then headed to the venue to see one of our favourite bands, Kvelertak! My camera was taken away from me at the entrance, so the photos from the gig are taken with my cellphone, but you get the idea. The venue has a great art deco style, and we had beer (that my phone camera refused to focus on), and the warm-up act was good, and the main course was great. Awesome music, an owl hat and pyro! Fun! I was so happy with this day, because different things let you express different sides of your personality.

London love: Rooftop Film Club

Nå går vi noen måneder tilbake i tid, og dessuten flytter vi oss litt sørover og litt vestover, til sommeren i London!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club er et genialt konsept – tips til alle som liker film og skal til London i sommerhalvåret. Det sier seg egentlig selv, men det dreier seg altså om utekino på takterrasser rundt omkring i byen. Det er noe helt eget ved å se film under åpen himmel, synes jeg!

En behagelig julidag dro Jonasflotte og jeg til Peckham for å se film på toppen av Bussey Building. Der var det fin utsikt.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comVi kom tidlig, for vi var spente, og hadde tid til å utforske hele taket. I den ene enden var det rigget opp til filmvisning…

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com…og i den andre enden var det bar!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Vi ville ha en pint hver, så klart. Plastglass = festivalfølelse!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg var iført et skjørt etter moren min og en topp etter ei grandtante, og veldig klar for både film og øl og helg.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDet var ikke satt noe konkret tidspunkt for når filmen (The Big Short) skulle starte – vi visste bare at det ville skje omtrent ved solnedgang. De viste trailere på lerretet mens vi ventet på at det skulle bli mørkt nok, og folk surret rundt og småpratet, holdt av plasser og kjøpte drikke under en pastellfarget himmel.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSelve prosjektoren satt forresten inni det overdimensjonerte popcorn-begeret, hoho.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comNoen benyttet også anledningen til å ta bilder i fotoboksen som sto i et hjørne!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com(Det gjorde faktisk Jonasflotte og jeg også, men han er ikke så glad i at jeg deler bilder av ham, så dere får bare tro meg når jeg sier at vi så glade ut, hihi.)

Sola begynte å gå ned bak taket og over byen, og kjente bygg fikk et rosa skjær.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Himmelen var plutselig laget av gull, og solnedgangen innbød til kjæresterier.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDeretter tok rosa og lilla fargetoner over, og lysene ble slått på.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSå begynte filmen, under en helt praktfull himmel, og det var tid for å legge vekk kameraet og lene seg tilbake.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg synes forresten at The Big Short var severdig! Ikke akkurat min type film, ettersom den 1) forteller en historie fra virkeligheten og 2) handler om finansgreier som jeg ikke skjønner noe av, men stoffet legges fram på en original og humoristisk måte som gjør den underholdende likevel.

Vi var altså godt fornøyde med filmvalget da visningen var over, og mørket hadde senket seg over London, og vi satte kursen hjemover.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club anbefales på det aller varmeste!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Rooftop Film Club, you guys. What a concept. Watching great films under the open sky is such a treat, and when you’re on top of a building as well, you get lovely views as a bonus. My fellow and I went to Peckham to watch The Big Short atop the Bussey Building, and as you can see from these photos, it was a marvellous experience. We bought beers at the bar, took silly pictures in the photobooth and enjoyed a beautiful sunset. Then we watched The Big Short, which I found surprisingly entertaining, considering that it 1) tells a true story and 2) is all about finance stuff I don’t understand. The film presents the complex matter in an original and homourous way, so I actually liked it. We were so happy with this entire evening!

Up and away – the gondola to Greenwich

Cable car / etdrysskanel.com

Sååå blid er jeg når jeg sitter i en gyngende gondol 90 meter over bakken, hoho.

Vi benyttet anledningen til å være turister når vi hadde besøk! Vi hadde tenkt oss til Greenwich uansett, for der er det fint og koselig, og dit går det taubane. Sånt er gøy! Plutselig satt vi høyt oppe i lufta med panoramautsikt over byen, og vi hadde ei hel vogn for oss selv og kunne peke og hvine så mye vi ville. (Det var mest jeg som hvinte, da.)

Cable car / etdrysskanel.com
Cable car / etdrysskanel.com
Cable car / etdrysskanel.com

Vel framme i Greenwich gledet vi oss over sjarmerende fasader, gamle biler og den herlige feriefølelsen man får der ute…

Greenwich / etdrysskanel.com
Greenwich / etdrysskanel.com
Greenwich / etdrysskanel.com

…og så møtte vi en venn som viste oss et bryggeri og bød på sjømat.

Greenwich / etdrysskanel.com
Greenwich / etdrysskanel.com
Greenwich / etdrysskanel.com

Vi smakte på mye godt øl i løpet av kvelden, men disse vant navnekonkurransen!

Greenwich / etdrysskanel.comVi snakket og skålte til det mørknet, og da gikk vi til stasjonen med månen som selskap. Så tok vi oss hjem på vanlig måte, med tog og tube.

Greenwich / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: The first picture shows how manically happy I get when sitting in a little box ninety meters up in the air, haha. When we had a friend visiting we decided to be a little touristy – we were going to Greenwich anyway, because it’s a really nice place, and you can take a cable car to get there! We enjoyed the view, and when we got to Greenwich we admired pretty facades and old cars. Then we met up with a buddy of ours who showed us a brewery and treated us to some seafood, and we all had lots of beer. Best name: Yeastie Boys! When evening came the moon accompanied us to the station, and we went home by the usual means of the train and the tube.

Birthday, London edition

Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com
Birthday / etdrysskanel.com

Herlighet, som jeg hygget meg på søndag. Jeg våknet opp og følte meg som Dronningen av Alt, og sola skinte fra skyfri himmel. Dagen begynte med ekstra god frokost, omtenksomme presanger og tekstmeldinger og telefoner fra fjern og nær. Jeg utstyrte kameraet mitt med den nye, prikkete kamerstroppen som jeg nettopp hadde pakket opp, og så bar det ut i byen. Det sto parkliv på planen, for jeg hadde invitert til en liten feiring! Jonasflotte og jeg gikk innom Waitrose og kjøpte sprudlevin, ost, frukt og franskbrød, og så fant vi oss et passende sted på gresset i Hyde Park. Venner kom til, og vi forklarte kubbreglene etter beste evne, og mange fremmede stoppet opp for å se på eller stille spørsmål mens vi spilte. Folk likte både spillet og sommerakevitten, og det gikk aldri lenge mellom hver skål. Jeg fikk kort og sjokolade og bok og bursdagskake, og folk bidro med cider og øl, og det var mer enn nok av alt, så vi spiste og drakk av hjertens lyst. Jeg sølte champagne på kjolen min, og dessuten glemte jeg solkremen og ble rød på skuldrene, men det gjorde ingenting. Vi hadde sett for oss å bli sittende fram til omtrent klokka fem, men tida gikk og alle koste seg, og plutselig var klokka halv ti, og sola hadde forsvunnet bak trærne. Da pakket vi sammen og ruslet avgårde i skumringen, til en bortgjemt pub ikke langt unna, og der ble jeg påspandert øl. Det var massevis av sedler i taket, og vi besluttet at vi skulle bidra med vår egen, i anledning både min og dronningens bursdag. Paul ofret en pen femmer som alle skriblet initialene sine på før han stiftet den fast med et stort smil. Vi kom i snakk med to irer ved nabobordet og rakk en siste halfpint før stedet stengte. Da var det tid for å vende nesa hjemover, men det var fortsatt varmt ute, og alle tok en siste slurk med akevitt før vi gikk på tuben. Vel hjemme spiste vi kakerester som nattmat, og da vi skulle legge oss, oppdaget vi at føttene mine var så skitne (etter timevis med barbeint svinsing i parken) at jeg måtte vaske dem før jeg fikk komme opp i senga.

– – – – –
In other words: My goodness, I had such a great time on Sunday. I woke up feeling like the Queen of the World, and it was sunny, and I was given presents and sent lots of good wishes my text and telephone. I equipped my camera with the new, polka dotted strap I’d just unwrapped, and we headed out to Hyde Park! There was a little celebration on the agenda! We went to Waitrose and bought bubbly, cheese, fruit and a fresh baguette. We found a good place on the grass, and friends joined us, and we ate and drank and played kubb, a Scandinavian lawn game. I think they enjoyed the game, although not everyone liked aquavit, our national spirit which was also available… We ate and drank, and kind people brought chocolate, a book, cards, cider and cake! The plan was to stay in the park until around five in the afternoon, but everyone had a good time and nowhere they had to be, and suddenly it was nine thirty in the evening, and the sun disappeared behine the trees. We packed up our stuff and went to a nearby pub, which was tucked away in a mews and had lots of notes on the walls and ceiling. We wanted to contribute with our own memento, so Paul sacrificed a fiver which we all put our initials on, and then he stapled it to the ceiling with a huge grin. We had one last halfpint before the place closed, and then one more little aquavit before we took the tube, and it was still nice and warm out. At home we had cake leftovers for a midnight snack, and we realised that my feet were so dirty (from prancing around barefoot in the park all day) that I had to wash them before my boyfriend would let me get into bed.

May 17th 2016

Håper alle hadde en strålende nasjonaldag! Nå har jeg landet litt etter familiebesøk og feiring her i London, og jeg tenkte vi kunne se på hvordan dagen forløp!

Familien min bodde på et hotell ved Hyde Park, så vi møttes der om morgenen og tok turen ut. Vi var en feststemt gjeng på sju stykker med finklær og flagg (jeg hadde med mitt i kofferten i september, som seg hør og bør når man flytter til utlandet), og søsteren min hadde sløyfe i håret.
17. mai 2016Parken viste seg fra sin beste side, med bugnende blåregn på de små murhusene rundt omkring.

17. mai 2016Vi gikk til Serpentine for å spise frokost med utsikt over vannet! Vi pyntet bordet ved ankomst, så klart.

17. mai 2016Alle var fornøyde med valgene sine, og min rett – toast med avocado og posjerte egg – var den desidert mest fotogene.

17. mai 2016
17. mai 2016

Etter mat, juice og kaffe var vi klare for parkliv og champagne!

17. mai 2016Moren min hadde tatt med flagg, servietter og annen dekor hjemmefra, og vi skaffet strandstoler, så vi etablerte en liten base med sitteplasser og pynt.

17. mai 2016Dessuten hadde vi masse vin og annet godt.

17. mai 2016Nå skulle det dessuten spilles kubb! Vi målte opp ei bane og delte oss inn i lag, og så gjorde vi vårt beste.

17. mai 2016Jeg var absolutt ikke den beste til å kaste, men jeg var den flinkeste til å svinse, i smaragdgrønn vintagekjole.

Mange forbipassernde stoppet opp, smilte, stilte spørsmål og tok bilder underveis. Vi så riktignok ingen andre nordmenn – mange av dem var ganske sikkert på de offisielle arrangementene i regi av kirker og skoler, som vi valgte å hoppe over. Vi hadde nemlig flere planer for dagen, selv når vi hadde spilt kubb i noen timer og tømt noen flasker med sprudlevin.

Etter en rask tur innom hotellet tok vi banen til Leicester Square, for vi skulle på teater! Nærmere bestemt skulle vi se The Mousetrap, Agatha Christies berømte kriminalstykke, som er den lengstlevende forestillingen noe sted noen gang. Den har gått sammenhengende i over 60 år, og vi hadde gledet oss i månedsvis!

17. mai 2016Inne i salen var det ærverdig stemning, myke plysjseter og forgylte detaljer.

17. mai 2016Vi var spente, og vi satt helt foran ved scenen, og vi storkoste oss hele veien.

17. mai 2016Man får selvfølgelig ikke ta bilder under forestillingen, men den var altså så bra! Jeg vil naturligvis heller ikke avsløre noe – det er litt av greia når man gjør noe sånt, man blir liksom medlem av klubben, og må sverge på ikke å røpe hvem morderen er.

Etter forestillingen tok vi en liten øl på en pub i nærheten, og snakket om skuespillerprestasjoner, hint og hemmelighold.

17. mai 2016Nå var det tid for middag, og vi hadde reservert bord hos Jamie Oliver! Nærmere bestemt på hans italienske restaurant i Covent Garden. Vi tittet på menyene, og hadde forresten funnet ut at vi hadde vært vitne til oppsetning nummer 26 460 av The Mouse Trap. Ikke verst!

17. mai 2016Det ble bestilt forretter og hovedretter og øl å drikke til, og alt smakte kjempegodt og ble kjempegult under lampene.

17. mai 2016
17. mai 2016

Jonasflotte og jeg delte en skål oliven…

17. mai 2016…og så fikk jeg noen helt nydelige pastaputer fulle av grønne godsaker, som jeg var glad for ikke å måtte dele med noen, muaha.

17. mai 2016Et veldig vellykket måltid!

Etter middag var klokka blitt nærmere ti, og vi hadde holdt det gående i tolv timer. Noen hadde lyst til å dra tilbake til hotellet, ta et glass i baren og så sikte mot senga, og gjorde nettopp det. Tre av oss ville henge ute en stund til, så vi gikk til nærmeste pub og ga kvelden en klassisk britisk avslutning ved å ta noen pints og så dele a pitcher of Pimm’s. Det er en slags ginbasert fruktpunch, som kan kalles engelskmennenes svar på sangria. Skikkelig godt, synes jeg!

17. mai 2016Det var hyggelig å roe ned litt med noe godt i glasset, men kvelden toppet seg da hele besetningen fra teaterstykket slo seg ned ved nabobordet vårt! De hadde spilt enda en forestilling den kvelden, og ville også slappe av med en øl til slutt, og dette var stampuben deres. For et morsomt sammentreff! Vi kunne ikke dy oss – vi måtte ta kontakt og takke for en flott opplevelse, og de husket oss fra salen og syntes det var veldig hyggelig at vi hadde valgt å feire nasjonaldagen vår ved å se dem på scenen. Alle var så blide og hyggelige, og hovedrolleinnehaveren (Emma Deegan) var attpåtil fra Nord-Irland, og ga meg komplimenter både for aksenten min og kjolen min. Jeg kunne med andre ord ikke vært så mye mer fornøyd, hoho. En utrolig koselig og morsom bonus!

17. mai 2016(Dette bildet viser akkurat hvor starstruck og glad og småsliten og brisen jeg var, hahahaaah.)

På veien til banen møtte vi forresten vår første fremmede nordmann for dagen, ei jente i bunad, og vi ropte «gratulerer med dagen!» og omfavnet hverandre som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Slik man gjør når man feirer i utlandet.

Bedre 17. mai i London tror jeg ikke at jeg kunne fått. Hurra for alt!

– – – – –
In other words: This is how we celebrated the Norwegian Constitution Day, May the 17th, his week! It’s a big deal, you see! My family was visiting and staying at a hotel near Hyde park, and we met up in the morning, flags in hand (and in hair), to have breakfast at the Serpentine. We were very happy with the food, and the park was green and in bloom, and after our meal we found a spot on the grass and opened the first bottle of bubbly. My mother had brought lots of decor with her, and we rented chairs and made a lovely little place for ourselves, and my folks had also brought a classic game called kubb. The seven of us played and had lots of bubbly for two hours, and lots of passersby stopped to ask questions and take photos of us, haha. Then then we had other plans: Watching The Mousetrap! Agatha Christie’s famous play and the longest running show ever! I had looked forward to it for months, and we had great sets right by the stage, and it was amazing. I won’t tell you anything, of course – when you’ve seen it, you swear to keep the secret. An honour! After our visit to the theatre we had a wee pint, and then we went to have dinner at Jamie Oliver’s place. Well, at his Italian restaurant, anyway! The food was great (and the light was very yellow), and we had a lovely time. By the time we were done eating it was getting late. Some wanted to return to the hotel, have a nightcap and go to bed, and did just that. Three of us wanted to stay out a little longer, so we went to a pub to end the evening in a very British way – by having a pint and then sharing a pitcher of Pimm’s. Great stuff, if you ask me. Then, to top it all off, the cast of The Mousetrap suddenly sat down by the table next to ours! I was quite starstruck and hardly believed my eyes. What a fun bonus! We simply had to thank them for a lovey experience, and we had a nice chat – they were so friendly, and the actress Emma Deegan even complimented my dress. Needless to say, the day couldn’t have ended much better, or indeed have been much better in any way at all. A wonderful celebration!