September through my new camera

Hei, dere! Er det flere som føler at tida ikke strekker til i disse dager? Jeg har litt for mye å tenke på nå, men jeg tror det skal gå greit, det gjelder bare å ta én ting om gangen – og håpe at det ikke dukker opp flere nye ting før man rekker å bli ferdig med det man holder på med. Jeg krysser fingrene og gjør mitt beste.

September kom og gikk, og nå har jeg et nytt kamera som dokumenterer små og store begivenheter! (Jeg har skrevet litt om nykommeren her.) Jeg tenkte vi kunne ta en titt på bildene jeg har tatt med kameraet i løpet av den første måneden. Jeg har prøvd å bruke det i mange ulike situasjoner, med forskjellige lysforhold, for å se hvordan det presterer. (Alle bildene er uredigerte, som vanlig.)

New camera / etdrysskanel.comFredag den 13. hadde jeg katteører på. Det skulle da bare mangle.

New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com

Jeg hadde fredagsfri, så vi drakk øl og spiste pizza på det nye Ringnes brygghus! Det er så stilig der, og pizzaen var dødsgod, og det var også de små kjeksene de lager av rester fra ølproduksjonen. Særlig ved siden av en rund havrestout. Anbefales sterkt, alt sammen!

New camera / etdrysskanel.comEn rusletur i Ekebergparken på en gnistrende klar dag – utsikten over byen er ikke til å kimse av.

New camera / etdrysskanel.comTelys ved frokosten. Kameraet gir god dybde i bildene.

New camera / etdrysskanel.comEn tur innom gode, gamle Oslo mikrobryggeri slår aldri feil, og det gjør ikke slike referanser heller!

New camera / etdrysskanel.comHer synes jeg at hvitbalansen burde vært bedre, for bildet ble litt blågrønt, men når det er mørkt ute og levende lys inne, er det ikke lett å få det helt riktig. (Jeg eksperimenterte med alle de ulike innstillingene for hvitbalanse, men endte opp med å gå tilbake til utgangspunktet likevel.)

New camera / etdrysskanel.comSun flare. Dette ble varmt og fint, synes jeg.

New camera / etdrysskanel.comEn runde Eldritch HorrorSchouskjelleren, et evig yndlingssted! (Spillet var også bra, og vi vant!) Her nede er det ikke noe naturlig lys i det hele tatt, og bildet ble litt gult, men det kunne vært verre. Såpass mørke bilder får en del optisk støy, men mindre enn om man skulle tatt det med et enklere kamera, og dybden og fokuset er bra likevel.

New camera / etdrysskanel.comNår nasjonalbiblioteket skifter farge <3

New camera / etdrysskanel.comKveldsutsikt fra balkongen. Nå blir det jo mørkt igjen! Det er vanskelig for det nye kameraet å ha så lite lys å jobbe med, men det ville det tross alt vært uansett hva jeg tok bildet med, og her jobbet jeg ikke spesielt hardt for å holde kameraet stille, nettopp for å se hvordan resultatet ble. Ikke verst.

September / etdrysskanel.comOrkidéen i soveromsvinduet fikk plutselig en ny stengel, og nå ser man at det kommer to greiner! Så gøy!

New camera / etdrysskanel.com
New camera / etdrysskanel.com

Sykkeltur til Solvang kolonihager, der det var sjarm og bikuber og fine navn på «gatene». Jeg tok forresten ingen bilder underveis på selve sykkelturen, for da var jeg opptatt med å tråkke og være varm og andpusten og stoppe for å drikke vann, haha. Ledsageren min hadde visst glemt å nevne at det var oppoverbakke heeeeele veien. Da vi kom fram, var kaféen stengt for sesongen, så det ble heller ikke noen vaffel i belønning. Heldigvis kunne vi trille ned på Sagene og spise gulrotkake på Gram! Såå godt og velfortjent!

New camera / etdrysskanel.comEn søt liten portnerbolig (?) ved Akerselva.

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

Middag på en ny restaurant i nabolaget, The South Indian, med litt vanskelig lys. Det tok veldig lang tid å få maten, særlig med tanke på at lokalet var nesten folketomt, men den smakte bra. Aller best var faktisk det såkalte parotta-brødet som vi fikk til, for å bøte på den lange ventetida! Det ble ikke med på bildet, men det var en fin gest fra deres side, og det var altså så godt at jeg kunne levd på sånt brød ut året.

New camera / etdrysskanel.comEnder! Et krevende motiv som beveget seg, og som i tillegg var et stykke unna, men jeg synes dette ble overraskende bra.

September / etdrysskanel.com
September / etdrysskanel.com

September i Studenterlunden. Her er jeg veldig fornøyd med fargene.

Jeg jukser litt, jeg tar med noen bilder fra begynnelsen av oktober også.

New camera / etdrysskanel.comJeg plukket noen epler i hagen, delte dem opp og la dem i små, ildaste former. Jeg hadde på litt sukker og kanel, havregryn og hakkede mandler, og la en liten smørklatt på toppen. Etter et lite opphold i ovnen hadde vi hver vår lille eplepai! Her dugget det på kameralinsa uten at jeg la merke til det, så det ser ut som at jeg har brukt et sånt divafilter som ble lagt på pene damer i gamle filmer, haha.

New camera / etdrysskanel.comHøst på spisestuebordet. Dette bildet er tatt sent på kveld, etter at sola hadde gått ned og det var blitt helt mørkt ute, men her er fargegjengivelsen god.

New camera / etdrysskanel.comEt slag Talisman på Kulturhuset! Vi har spilt brettspill flere søndager på rad nå, det er stas.

New camera / etdrysskanel.comTiltCast 2.0, en hel dag med direktesendt nerderadio fra en kjeller full av arkademaskiner. Blir det bedre? Nei, ikke egentlig. Tilt er definitivt et av mine favorittsteder i denne byen, og i høst har de tiårsjubileum, og dette var en del av markeringen! Her synes jeg forresten at kameraet taklet mørket ganske bra.

Nå er jeg spent på hva dere synes om bildene. Blir det stor forskjell i uttrykket på bloggen, eller er følelsen ganske lik som med speilrefleksen? Jeg ser jo at mange bloggere nå bruker utelukkende mobilbilder på sidene sine, men det har jeg ikke noe lyst til. Jeg vil ha et ordentlig kamera, med de mulighetene og den friheten som følger med. I løpet av denne måneden har jeg prøvd meg fram og blitt ganske trygg på min nye følgesvenn, og jeg tror jeg synes at dette funker! Samtidig beholder jeg speilrefleksen, så klart. (Jeg brukte den til å ta noen portrettbilder senest i dag, for de skal brukes på trykk, og da tar jeg ingen sjanser, hihi.) Det gamle kameraet tar tross alt bedre bilder, men forskjellen i det daglige, sånn til bloggbruk, er ikke så stor. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det nye kameraet, for jeg synes det presterer veldig bra i de fleste sammenhenger, og jeg håper dere er enige!

Uansett hva jeg knipser med, er det mye å glede seg over, også i hektiske perioder. Hurra for hverdagsgledene!

– – – – –
In other words: Hi, friends! Am I the only one feeling like there aren’t enough hours in a day? I have a lot on my mind right now, but I know I’ll work everything out if I just take one thing at a time – and hope another thing hasn’t popped up by the time I’m done! Anyway, I’ve used my new camera to document my life this past month, and here is the result. (All the photos are unedited, as usual. Let’s see if they make the cut!) I’ve been on scenic walks and bike rides, I’ve seen bees and ducks, I’ve played board games and had quite a few beers. I’ve worn cat ears, I’ve enjoyed the changing colours around me, I’ve tried a new restaurant and baked apples in the oven. I’ve been indoors and outdoors, early and late, in all kinds of light conditions, and I think this new camera works. I’m keeping my DSLR as well, but for everyday use, I’d say this is good enough. What do you think? Do these photos change the feel of the blog? I hope you’re on board. What’s great is that no matter what I’m using to document them, there are so many reasons to smile, even when life is hectic.

Reklamer

What I did last summer

Jeg er fortsatt på tur i vestligere, varmere strøk, så jeg tenkte å fylle bloggen med sol, og ta et tilbakeblikk på fjorårets sommerferie. Den sommeren var tross alt helt ekstrem, med både negativt og positivt fortegn, men jeg skal ikke late som at jeg ikke syntes det var ganske digg å slippe å se på gradestokken i to måneder. Det var skikkelig varmt hver eneste dag, så man trengte aldri ta med seg ekstra klær – så lenge man hadde nok vann og solfaktor, var alt greit. Fjorårets sommer bød på veldig mye glede, så her kommer en liten kavalkade av sånt som ligger foran oss. Det føles kanskje veldig fjernt akkurat nå, men våren er vel i ferd med å feste seg, og sommeren kommer tilbake, jeg lover. I mellomtida kan vi varme oss på disse minnene.

Bikini og solhatt på sjøen.

Summer 2018 / etdrysskanel.comOslo à la Middelhavet.

Summer 2018 / etdrysskanel.comKaffebesøk på balkongen.

Summer 2018 / etdrysskanel.comParkliv med bok.

Summer 2018 / etdrysskanel.comParkliv med boksøl.
Summer 2018 / etdrysskanel.comParkliv med kubb og ei bøtte (!) med punsj.

Summer 2018 / etdrysskanel.comSoldis over byen.

Summer / etdrysskanel.comFestival.

Summer 2018 / etdrysskanel.comGamle, sjarmerende gårdstun langt fra byen.

Summer 2018 / etdrysskanel.comHvit sangria.

Summer 2018 / etdrysskanel.comMarka-turer med kaffe på termos og lukta av solvarm skogbunn.

Summer 2018 / etdrysskanel.comSkranglesjarm på hipstersteder.

Summer / etdrysskanel.comVin-cruise på Oslofjorden i ei fin seilskute.

Summer 2018 / etdrysskanel.com
Summer 2018 / etdrysskanel.com

Storfamiliens årlige helg i telt på Finnskogen.

Summer 2018 / etdrysskanel.com
Summer 2018 / etdrysskanel.com

Piknik.

Summer / etdrysskanel.comPimm’s!

Summer 2018 / etdrysskanel.comBåttur i passende kjole.

Summer 2018 / etdrysskanel.comLett sommermat.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBlodmåne.

Summer 2018 / etdrysskanel.comLesedate på uteservering.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBesøk hos gode venner med hage og grill…

Summer 2018 / etdrysskanel.com
Summer 2018 / etdrysskanel.com

… og hos andre gode venner med svømmebasseng.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBugnende kolonihager.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBåtturer med vind i håret.

Summer 2018 / etdrysskanel.com
Summer 2018 / etdrysskanel.com

Jordbær med fløte.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBakgårdsfest.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBad i havet.

Summer 2018 / etdrysskanel.comTur til sommerhuset med Mjøsutsikten og bringebærbuskene.

Summer 2018 / etdrysskanel.com
Summer 2018 / etdrysskanel.com

Kjøretur i lånt bil.

Summer 2018 / etdrysskanel.comBotanisk hage.

Summer 2018 / etdrysskanel.comUtflukt til Oslo-øyene.

Summer 2018 / etdrysskanel.com
Summer 2018 / etdrysskanel.com

Hjemmelaget smoothie- og saftis.

Summer 2018 / etdrysskanel.com

Herlighet, om sommeren i år byr på bare en tidel av dette, blir det en god en!

– – – – –
In other words: I know many people are longing for spring. Summer feels so distant and so unreal, haha! I promise it will come around again, and in the meantime, these memories and photos and memories from last year can keep us warm. If this year’s summer gives us one tenth of the sunny weather that 2018 did, it’s going to be a good one!

Piece and quiet

Alternativ norsk overskrift: Noe å pusle med. Jeg kan ikke dy meg for et godt/dårlig ordspill, hoho! Ekstra gøy når noe funker på begge språk… Uansett: Puslespill!

Her i huset har vi lagt noen puslespill det siste halvåret, ett før og ett etter jul. Nå som vi har mer plass og flere bordflater å avse, kan det ligge et puslespill på spisebordet i stua uten at det er altfor brysomt. Vi har lagt ett med fem hundre brikker, og ett med tusen. Såpass store motiv føles overveldeldende når man begynner, men så fort man får litt oversikt, går det greit. Jeg synes det er underholdende, og mot slutten blir det faktisk spennende, når man liksom jakter på de siste brikkene!

Pieces / etdrysskanel.comPuslespill funker på mørke kvelder eller regnværsdager. Det funker med vin i glasset eller varm sjokolade i koppen. Det funker å sette seg ned og vært fokusert i en time, og det funker å legge noen brikker når man har fem minutter å avse før man skal gå og ta bussen. Puslespill funker når man har besøk eller er alene. Det funker når man er litt sliten, og ikke minst når man er lei av å stirre på skjermer en hel dag. Det er så godt med noen analoge aktiviteter iblant!

Pieces / etdrysskanel.comHer ble det noen mobilbilder, for jeg har vært litt dårlig til å finne fram speilreflekskameraet i vinter. Det største puslespillet i ferdig versjon tok jeg faktisk bare bilde av med mobilen, og jeg la ut følgende triumferende storyInstagram.

Pieces / etdrysskanel.comDet må være lov å dele gleden i en sådan stund! Seeeee på aaaaaalt det grønneeeeeee. Jeg var så lei av løv og gresstrå på dette tidspunktet, haha.

Det ble ikke så mye bedre da vi tok fatt på det neste puslespillet, selv om det var snakk om et Zelda-motiv! Det forestilte et kart over Hyrule, og hele greia var i sånn gulnet papir-farge, ispedd ulike nyanser av brunt og beige. Ja, og så var det svarte streker overalt, da. Aaaaaalt var heeeeelt liiiiiikt.

Pieces / etdrysskanel.comHeldigvis dukket det opp kule detaljer etterhvert, som Link selv, og en heftig drage!

Pieces / etdrysskanel.comDet ferdige resultatet så slik ut!

Pieces / etdrysskanel.comHer fulgte det også med en plakat med motivet på, som jeg håper å få opp på veggen med tida. Er så glad i kart! (Gjerne over steder som strengt tatt ikke finnes utenfor fantasien – vi har mange kart på veggene våre allerede, men flertallet er ubrukelige i den virkelige verden, muaha.)

Jeg gleder meg til å ta fatt på nye puslespill etterhvert, det gir sjelefred etter en hektisk dag. Jeg vil nok først og fremst ha interessante motiver, det blir nok ingen tilfeldige landskap med det første, men jeg liker alskens nerdete varianter! Både astronauten og Zelda-kartet har vi fått i julegave, og det er jo virkelig en super presang! Med et puslespill på stuebordet har man alltid noe man kan finne på. Dessuten blir det gjerne slik at besøkende henger rundt bordet og håper å finne en brikke de kan legge på plass, hoho. Den følelsen er jo så tilfredsstillende, så den unner jeg alle.

🎵 Et puslespill, et puslespill, det kan du pusle med når du vil. Et puslespill, et puslespill, se, det blir et bilde! 🎵
(Fritt etter hukommelsen. Dette var en barne-TV-greie, ikke sant?)

– – – – –
In other words: My fellow and I have been given some jigsaw puzzles as presents, and now that we have more space and several tables, we’ve been able to use them. We’ve finished one big jigsaw puzzle before Christmas and one after, with 1000 and 500 pieces. I think it’s almost surprisingly entertaining, and toward the end it actually becomes exciting. Who would have thought? Anyway, I like that when there is a big puzzle on the table in the living room, there is always something you can do, on your own or with company, for an hour or for five minutes, on rainy days and dark evenings, with a glass of wine or a cup of cocoa. It’s really nice, I’d like to keep puzzling regularly, as long as there are geeky puzzles! This astronaut and this Zelda map were both perfect for us!

My first alterations and a «new» skirt

Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder som vil få sy-kyndige til å gremmes. Det får så være, hoho!

Da jeg kjøpte meg symaskin i høst, fikk den navnet Stitch. For det første er det et ordspill, noe jeg er veldig svak for, og for det andre er maskinen turkis og vanskelig å forstå seg på, akkurat som rakkeren i Disney-filmen Lilo & Stitch! Jeg har absolutt ingen erfaring med søm, og prøver fortsatt å sette meg inn i alskens uttrykk og teknikker. Noen tok visst symaskin-sertifikat som en del av heimkunnskapen på skolen? Så heldige var ikke vi, og jeg har aldri laget noe, lagt opp noe eller sydd inn noe. Jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før, og måtte starte med å lese bruksanvisningen og se på nybegynner-videoer. (Kan anbefale Ninas syrom til andre i samme situasjon!)

Jeg vil at det å sy skal være noe kreativt som jeg kan kose meg og slappe av med. Jeg vil ikke ha forventninger eller tidspress av noe slag, jeg vil at det skal være lystbetont og gøy! Derfor begynte jeg å klippe i klærne mine ganske fort, sannsynligvis lenge før jeg egentlig burde gjort det, bare for å prøve meg fram.

Jeg begynte med dette skjørtet, som ble lite brukt, fordi jeg aldri har vært fornøyd med passformen. Jeg kjøpte det i 2007, da jeg fikk et gavekort i en butikk, og dette var det eneste der som jeg syntes fungerte. Jeg har brukt det hver vinter siden, men alltid irritert meg over det. I utgangspunktet var skjørtet knelangt, relativt smalt og for stort i livet.

Skirt / etdrysskanel.comStoffet er riktignok veldig fint, i en gråblå nyanse med tartan-mønster i duse farger.

Skirt / etdrysskanel.comMan får aldri nok ruter i klesskapet, i hvert fall ikke jeg!

Alternativet til å prøve å sy det om, var å donere det. Jeg gir jo bort alt jeg ikke bruker, jeg vil ha en garderobe som består av plagg jeg faktisk liker. Derfor følte jeg ikke at jeg hadde noe å tape, så jeg gikk til angrep med stoffsaksa.

To dager senere så skjørtet slik ut!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har gjort det kortere, og så brukt avklippet for å skape mer vidde, ved å legge inn fire trekantede felt, pluss sydd det inn litt i toppen. Absolutt alt er skjevt og ujevnt, og ingen av feltene ble like, men det bryr jeg meg ikke om! Det er jo jeg som skal bruke det, og ettersom stoffet er litt rufsete i utgangspunktet, synes jeg ikke det gjør noe at skjørtet bærer preg av at jeg ikke aner hva jeg holder på med!

Skirt / etdrysskanel.comJeg beklager overfor dem som faktisk kan sy, disse bildene er vel til å bli uvel av, men jeg måtte bare prøve! Jeg ble så oppglødd da jeg kom til å tenke på at dette kanskje kunne gjøres, og jeg måtte liksom forsøke med én gang, for å se om det gikk. Det gjorde det!

Jeg tok ikke et eneste mål, jeg hadde ingen tegning eller plan, jeg bare kjørte på. Jeg er vanligvis så grundig og nøye i alt jeg gjør, jeg leser meg opp og tar meg god tid og er detaljfokusert… Her ville jeg bare kaste meg uti det, for det har jeg godt av iblant! Jeg vil jo at det å sy skal være et kreativt og eksperimentelt utløp. Det var skikkelig morsomt å holde på, og ekstra morsomt var det at idéene mine fungerte i praksis. Mitt aller første omsøm-prosjekt!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har brukt skjørtet masse i det siste, for nå sitter det som jeg vil i midjen, og så slutter det midt på låret, og så svinser det mer enn det gjorde. Jeg er faktisk kjempefornøyd.

Perfekte klær er overvurdert, hoho!

– – – – –
In other words: When I bought a sewing machine this autumn, I named it Stitch. Not only because I love puns, but because it happens to be turquoise and impossible to figure out, just like the little rascal from Lilo & Stitch, the Disney film! I knew (and still know) nothing about sewing, I’ve never done it before. Over the past couple of months I’ve watched videos for beginners and tried to wrap my head around this stuff, and suddenly I got the urge to alter a skirt that has always annoyed me. I really like the fabric, so I’ve never donated it, but now I had decided to do so. In other words I had nothing to lose. Cure my very first attempt at redesign! If you can even call it that when you just attack a garment with a pair of scissors and sew things together without know what you’re doing at all, haha. I did not make a single measurement, I had no drawings or plan, I just got the idea and had to try. It worked! I shortened it and made the skirt wider with the pieces I cut away, and then I made the waist a bit narrower. Now I like it so much better! I can’t sew a straight seam for the life of me, so for people who actually know how to sew, I apologise for these brutal photos. I don’t care, though, because I had so much fun with this! Usually I’m very detail oriented, very careful, I do research and take my time. It’s good for me to be spontaneous now and then, to experiment, to focus on the fun and the creative process instead of the quality of the result. I’ve worn this skirt lots after I altered it, since I don’t care about the sloppy handiwork, I’m just happy I could actually do it. Perfect clothing is overrated!

Signed, sealed, delivered

Soon
Address book / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com
March
December / etdrysskanel.com
Everyday Evenings

Jeg fikk følgende spørsmål i høst: «Vil du kanskje skrive en bloggpost om ditt forhold til brevskriving? Jeg vil gjerne sende litt brev og kort til venner og familie, men vil ikke at de skal føle at de må svare hvis ikke de har tid/lyst til det. Hvordan gjør du det?»

Nå er det jo tid for julekort igjen, så det passer bra å skrive om dette i disse dager! Jeg er jo en post-entusiast, som mener at det er noe eget ved med håndskrevne hilsener på papir, og synes det er viktig å holde denne tradisjonen ved like. Dette føler jeg meg iblant ganske alene om, men det gjør ikke noe. Jeg liker å skille meg ut, det har jeg alltid gjort.

Jeg hadde mange brevvenner som liten, og har også hatt det i voksen alder, i inn- og utland. Kjempekoselig! Slike brevvekslinger kan vare i mange år, og det er veldig hyggelig både å sette seg ned og skrive en oppdatering, og å motta svaret en stund senere. Om man synes det er litt voldsomt å skulle ta det første steget med et helt brev, kan man jo begynne med et kort – nå i desember har man en god unnskyldning! – og ta det videre derfra, om man får positiv respons!

Ja, responsen er jo et eget aspekt. Den kommer i tre varianter:
1) Svar i form av post tilbake
2) Anerkjennelse i form av en melding, eller et takk neste gang man sees
3) Stillhet som i graven
Det vanligste er den andre kategorien, og det sjeldneste er den første. Den tredje er også ganske utbredt, dessverre. Derfor er det viktig å skrive for sin egen del, ikke bare for mottakerens. Den gleden man føler når man ser for seg at adressaten finner kortet eller brevet i postkassa, den må være der! Jeg vet jo at folk blir glade for brevpost, selv om de ikke nødvendigvis gir uttrykk for det hver gang. Noen får kanskje dårlig samvittighet om de ikke svarer, men i så fall kan de jo faktisk bøte på den ved å kjøpe et kort og et frimerke når som helst – så jeg klarer ikke egentlig synes synd på dem som hater å få post fordi de ikke greier å summe seg til å skrive tilbake. Om de i det hele tatt finnes, noe jeg tviler på, hoho!

Jeg sender rundt 70 julekort hvert år (i år blir det nok nærmere 80), i god tid før jul. Om jeg er heldig, får jeg kanskje ti igjen. (Rekorden min er 17, tror jeg, et av årene utenlands!) Dette er ikke noe jeg tenker så mye over, sånn er det bare! Jeg gjør det jo for å spre glede, ikke fordi jeg forventer å få noe i gjengjeld. De eneste gangene jeg kan bli snurt, er når folk etterlyser kort – folk som aldri har sendt kort tilbake. Det kan jo skje at jeg ikke har en oppdatert adresse, eller at jeg er så travel at julehilsenen kommer senere enn vanlig, og når folk da drister seg til å spørre hvor det blir av kortet deres, uten noensinne å ha sendt noe til meg, da blir jeg faktisk litt irritert. Ellers blir jeg bare glad ved tanken på å glede andre, og all post jeg får tilbake, er en enorm bonus! Jeg får dessuten veldig mange fine tekstmeldinger og gode ord framover mot jul, som takk for julekortene, og det er intenst hyggelig.

Et lite hjertesukk, når jeg nå først skriver et innlegg om dette temaet: Noe mindre hyggelig, som jeg ikke hadde forventet, er at Posten selv har begynt å motarbeide meg, haha. Da vi flyttet hjem fra London i 2016, hadde det sluttet å gå post på lørdager. I starten av 2018 ble A-posten avskaffet. Nå er det slik at ingen vet hvor lang tid postgangen tar. Jeg har nesten sluttet å sende bursdagskort, fordi det er umulig å vite når de kommer fram! Et vanlig brev kan bruke fire dager fra én by på Østlandet til en annen, liksom. På samme tid har portoen blitt dyrere, så man må betale mer for en dårligere tjeneste. Nå koster de billigste frimerkene 14 kroner. Jeg bruker over 2000 kroner på julekort og frankering i år, det begynner å bli en reell utgift, for portoen koster nå mer enn kortene… Disse endringene påvirker ikke de svære aktørene, for eksempel de statlige foretakene og de pengesterke bedriftene, i så stor grad – de sendte som regel ut B-post før også, og de har ofte frankeringsavtaler som gjør at de ikke betaler porto. Disse endringene rammer enkeltmennesker som vil glede andre med kort og brev. Det føles urettferdig. Tanken er nok å få de store aktørene til å gå over til digital kommunikasjon i stedet, noe som er svært positivt med tanke på miljøet, men jeg synes det er synd at det går ut over oss «småskalaprodusenter». Sånn, da er det nevnt.

Med det sagt: Brevpost er blant mine yndlingsgreier, og jeg er oppriktig glad i Posten. Jeg har jo til og med vært lørdagspostbud i flere år! Jeg frydet meg over å kunne rusle rundt med ei rød tralle og levere smått og stort i all slags vær. Jeg har en del gamle blogginnlegg fra den tida, som man finner under rubrikken «sett på runden«. De er importert fra den forrige bloggen, så noen ser kanskje litt rare ut, men det ligger mye koselig der.

Jeg vil avslutte med en oppfordring til alle som har lyst til å begynne eller fortsette med papirpost, i disse digitale dager: Gjør det! Om flere sendte kort og brev, ville det være flere smil å se ved postkassestativene rundt omkring i landet! (Da ville også Posten skjønne at dette er en kultur vi vil bevare, hihi.) Jeg heier på alle som skriver til venner og kjente, enten det er snakk om en hilsen fra ferieturen, et kjærlighetsbrev, et bursdagskort, et langt skriv, en julehilsen eller bare et ønske om en fin dag. Alt er lov, og mottakeren blir glad uansett, det kan jeg nesten garantere. Er man litt usikker, kan man jo spørre folk om adressen deres (enten man har den fra før eller ikke), og bruke det som en unnskyldning til å høre om de ville like å få noe i posten? Jeg tror også det er lurt å tenke på hvordan man ordlegger seg – det er best å styre unna spørsmål om man ikke vil at folk skal føle seg forpliktet til å svare. Ikke skriv «hvordan går det med deg?», skriv i stedet «håper det står bra til!», så står mottakeren helt fritt. Jeg tipper det venter glade tilbakemeldinger!

Brevpost, papirpost, personlig post, sneglepost. Kjært barn har mange navn, og fortsatt mange tilhengere.

Se der, jeg har som regel mer å si om et gitt tema enn jeg tror når jeg begynner, hoho. Om noen har spørsmål, så kom med dem! Jeg setter meg ned og skriver noen flere julekort så lenge, med tente lys og kongerøkelse på bordet ved siden av meg. Førjulshygge på høyt nivå!

– – – – –
In other words: I was asked to write a post about snail mail! I love writing letters and postcards. One reader wants to start writing her friends and family, but doesn’t want them to fee pressured to answer. Sending Christmas cards is a great way to start, you’ve got an excuse in December, haha. If you get a positive response (not necessarily in the form of a reply in the mail, because that’s very rare, but a message or a word of thanks the next time you see the person), then you’re good to go! Most people like receiving something other than bills in their mailbox. I write lots of cards every December (probably almost 80 this year), and I know that they bring joy to a lot of people. That’s the most important part, that the thought of making others happy makes you happy! I think it’s a shame, however, that the Norwegian postal service has chosen to stop distributing mail on Saturdays, plus slow down the delivery, plus raise the prices of stamps. It feels unfair, and I’ve almost stopped sending birthday cards, since I never know when they will arrive. That being said, I do love Posten! I’ve even worked as a postwoman on Saturdays for several years, and it was the cosiest job ever. I think snail mail is an important cultural tradition, one we should try to preserve.

A night on the balcony

A night on the balcony / etdrysskanel.com

Juni og juli bød på tropenetter på rekke og rad, og vi bestemte oss for å få ordentlig utbytte ved å sove ei natt utendørs! Balkongen i den nye leiligheten henger høyt og fritt, og er bred nok og lang nok til at to stykker kan sove der ute. Som tenkt, så sagt, så gjort!

Jonasflotte og jeg hentet liggeunderlag og soveposer i boden, og la oss godt til rette under lyktene, med byen som et teppe av lys i bakgrunnen.

A night on the balcony / etdrysskanel.comJeg sov altså så godt, hele natta, uten å våkne, åtte timer i strekk. Det var ikke kaldt i det hele tatt, og jeg trengte hverken øyemaske eller ørepropper. Tenk at det er mulig, sentralt i Oslo by!

Det var noe helt eget å slå opp øynene morgenen etter. Jeg så blå himmel og skyer over meg, og kjente en varm bris mot ansiktet, og det lå en mild lukt av lavendel i lufta, ettersom jeg har vannet flittig i blomsterkasssene gjennom hele sommeren. Sola lå lavt over byen, som var i ferd med å våkne til liv under oss.

A night on the balcony / etdrysskanel.comSløvt blikk, håret til alle kanter og et søvnig smil – her får dere et eksklusivt innblikk i hvordan jeg ser ut first thing in the morning, haha, uten leppestift, filter eller redigering! (Jeg var lenge i tvil om jeg turte å legge ut slike bilder i sosiale medier, for alle er jo så perfekte hele tida, men jeg fikk veldig god respons på Instagram, så jeg velger å gjøre det her også. Vi er tross alt bare vanlige mennesker, alle sammen – jeg har da ikke noe å skjule?)

Jonasflotte og jeg var begge overrasket over hvor lenge og godt vi hadde sovet. Vi besluttet å drikke frokostkaffen av turkopper for å holde på illusjonen, og den gode følelsen satt i kroppen hele dagen som fulgte.

Dette var en av årets beste netter og fineste morgener hittil! Man trenger ikke alltid reise så langt for å få feriefølelse eller for å skape gode minner – man trenger ikke nødvendigvis forlate leiligheten sin engang!

Hurra for hverdagseventyr!

A night on the balcony / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: The heat wave this summer meant many warm nights, and my fellow and I decided to make the most of one by spending it on the balcony! I slept remarkably well, for eight hours straight, and I didn’t need a sleep mask or ear plugs. Pretty cool, considering that we live in central Oslo! It was such a delight to wake up out there the next morning. I opened my eyes and saw blue sky and white clouds above me, and I could feel a mild breeze on my skin, plus the smell of lavender in the air from one of our flower pots. The sun was already up, and the city was starting to stir below us. What a great feeling! My sleepy face and wild hair make it pretty obvious; this is what I look like first thing in the morning, with no lipstick, filters or editing. I was hesitant to share a photo like this in social media, because everyone is so perfect all the time, but I got a very nice response on Instagram, so I’m sharing here too. We’re all just ordinary people, and I have nothing to hide, haha. Anyway, my fellow and I were both surprised at how long and how well we had slept, and we had our breakfast coffee in travel mugs to keep the illusion that we were camping, just for fun. We had a good feeling that lasted all day! This was actually one of my best nights and mornings so far this year. It’s nice that we don’t have to travel far to make memories – sometimes it’s not even necessary to leave your flat! I love everyday adventures!

Gaupekollen

Vi tok en skogstur forleden! Det er sånt som føles helt naturlig på en tilfeldig, sommervarm hverdag midt i ferien. Vi pakket en liten sekk med proviant, brygget kaffe til termosen og fylte alle vannflaskene vi klarte å oppdrive, og så dro vi ut i Nordmarka.

GaupekollenGaupekollen er en fjellknatt på 524 meter, som vi hadde bestemt oss for at vi ville opp på, for der skulle det være fin utsikt – og så syntes vi syntes navnet var kult! Vi fant en fin veibeskrivelse her , og det føltes litt som å følge anvisningene på et skattekart, muaha. Om man kjører eller tar buss ut til Mobekken i Maridalen, tar det halvannen time å gå opp til toppen.

Det var sol og knallblå himmel, men det er jo ikke noe nytt denne sommeren! (Vi får håpe for naturen og dyrenes skyld at det kommer noen skikkelige regnbyger snart.)

GaupekollenRuta var variert og interessant. Blant annet fulgte vi en tidligere hestevei et stykke…

Gaupekollen…og vi snublet over noen slags ruiner da vi tok en rast…

Gaupekollen…og hele området var et naturreservat, noe som alltid er fint å se. Godt å vite at store deler av Marka er vernet, slik at den blir godt bevart og alltid vil være tilgjengelig for alle!

GaupekollenJeg passet på å spise noen båbær her og der, for det virker som at de er få og små i år?

GaupekollenJeg vil bli flinkere til å bruke Marka, for jeg er stort sett bare på noen hytteturer i løpet av året, men det er jo så godt å bare være ute! Vi gledet oss over lukta av solvarm skogbunn…

Gaupekollen…og over det fine lyset og alle nyansene av grønt.

GaupekollenDa vi kom opp til toppen, ble vi belønnet med en helt nydelig utsikt. Marka, Maridalsvannet, byen og fjorden i det fjerne, og på en strålende klar soldag… Noe så flott!

GaupekollenHer ble det kaffepause, så klart!

GaupekollenMed havremelk i, min store favoritt for tida, i egen flaske. (Takk for tipset, Ida! Jeg hadde av en eller annen grunn aldri tenkt på at man kan ha med seg en liten beholder med melk til kaffen når man er på tur? Jeg drikker den svart også, men synes det er aller best med (havre)melk i, og fra nå av skal jeg alltid ha det med på utflukt!)

GaupekollenFor en luksus å bo i en av klodens grønneste hovedsteder! Jeg mener å ha lest at mer av halvparten av Oslo kommune er dekket av skog, og det er helt unikt i verdenssammenheng. Dessuten ligger det mer enn 300 vann og tjern i Oslo, og når man i tillegg har sjøen og øyene, er det liksom ikke måte på hva byen vår har å by på.

GaupekollenDette ble et veldig vellykket hverdagseventyr!

– – – – –
In other words: We went on a wee hike the other day, to a little peak called Gaupekollen, which means something like «Lynx hill». It is 524 metres tall, and the hike was about 1,5 hours. We liked the name, and the view was supposed to be good, and as you can see, it really was! I want to use the Oslo forests more, it is such a treat to spend a day in fresh air and green surroundings. You can take a city bus to get to the woods, they are found right outside Oslo on most sides. Apparantly ours is one of the greenest capitals in the world – more than 50 % of Oslo is actually covered in forest, and there are more than 300 lakes and bodies of water in Oslo, and then there is the sea and the islands as well, so it is really quite unique. I loved this little excursion! We had coffee (with oat milk, yum!) on the top and enjoyed the vista, and then walked back down and returned to the city. Great success!