My first alterations and a «new» skirt

Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder som vil få sy-kyndige til å gremmes. Det får så være, hoho!

Da jeg kjøpte meg symaskin i høst, fikk den navnet Stitch. For det første er det et ordspill, noe jeg er veldig svak for, og for det andre er maskinen turkis og vanskelig å forstå seg på, akkurat som rakkeren i Disney-filmen Lilo & Stitch! Jeg har absolutt ingen erfaring med søm, og prøver fortsatt å sette meg inn i alskens uttrykk og teknikker. Noen tok visst symaskin-sertifikat som en del av heimkunnskapen på skolen? Så heldige var ikke vi, og jeg har aldri laget noe, lagt opp noe eller sydd inn noe. Jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før, og måtte starte med å lese bruksanvisningen og se på nybegynner-videoer. (Kan anbefale Ninas syrom til andre i samme situasjon!)

Jeg vil at det å sy skal være noe kreativt som jeg kan kose meg og slappe av med. Jeg vil ikke ha forventninger eller tidspress av noe slag, jeg vil at det skal være lystbetont og gøy! Derfor begynte jeg å klippe i klærne mine ganske fort, sannsynligvis lenge før jeg egentlig burde gjort det, bare for å prøve meg fram.

Jeg begynte med dette skjørtet, som ble lite brukt, fordi jeg aldri har vært fornøyd med passformen. Jeg kjøpte det i 2007, da jeg fikk et gavekort i en butikk, og dette var det eneste der som jeg syntes fungerte. Jeg har brukt det hver vinter siden, men alltid irritert meg over det. I utgangspunktet var skjørtet knelangt, relativt smalt og for stort i livet.

Skirt / etdrysskanel.comStoffet er riktignok veldig fint, i en gråblå nyanse med tartan-mønster i duse farger.

Skirt / etdrysskanel.comMan får aldri nok ruter i klesskapet, i hvert fall ikke jeg!

Alternativet til å prøve å sy det om, var å donere det. Jeg gir jo bort alt jeg ikke bruker, jeg vil ha en garderobe som består av plagg jeg faktisk liker. Derfor følte jeg ikke at jeg hadde noe å tape, så jeg gikk til angrep med stoffsaksa.

To dager senere så skjørtet slik ut!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har gjort det kortere, og så brukt avklippet for å skape mer vidde, ved å legge inn fire trekantede felt, pluss sydd det inn litt i toppen. Absolutt alt er skjevt og ujevnt, og ingen av feltene ble like, men det bryr jeg meg ikke om! Det er jo jeg som skal bruke det, og ettersom stoffet er litt rufsete i utgangspunktet, synes jeg ikke det gjør noe at skjørtet bærer preg av at jeg ikke aner hva jeg holder på med!

Skirt / etdrysskanel.comJeg beklager overfor dem som faktisk kan sy, disse bildene er vel til å bli uvel av, men jeg måtte bare prøve! Jeg ble så oppglødd da jeg kom til å tenke på at dette kanskje kunne gjøres, og jeg måtte liksom forsøke med én gang, for å se om det gikk. Det gjorde det!

Jeg tok ikke et eneste mål, jeg hadde ingen tegning eller plan, jeg bare kjørte på. Jeg er vanligvis så grundig og nøye i alt jeg gjør, jeg leser meg opp og tar meg god tid og er detaljfokusert… Her ville jeg bare kaste meg uti det, for det har jeg godt av iblant! Jeg vil jo at det å sy skal være et kreativt og eksperimentelt utløp. Det var skikkelig morsomt å holde på, og ekstra morsomt var det at idéene mine fungerte i praksis. Mitt aller første omsøm-prosjekt!

Skirt / etdrysskanel.comJeg har brukt skjørtet masse i det siste, for nå sitter det som jeg vil i midjen, og så slutter det midt på låret, og så svinser det mer enn det gjorde. Jeg er faktisk kjempefornøyd.

Perfekte klær er overvurdert, hoho!

– – – – –
In other words: When I bought a sewing machine this autumn, I named it Stitch. Not only because I love puns, but because it happens to be turquoise and impossible to figure out, just like the little rascal from Lilo & Stitch, the Disney film! I knew (and still know) nothing about sewing, I’ve never done it before. Over the past couple of months I’ve watched videos for beginners and tried to wrap my head around this stuff, and suddenly I got the urge to alter a skirt that has always annoyed me. I really like the fabric, so I’ve never donated it, but now I had decided to do so. In other words I had nothing to lose. Cure my very first attempt at redesign! If you can even call it that when you just attack a garment with a pair of scissors and sew things together without know what you’re doing at all, haha. I did not make a single measurement, I had no drawings or plan, I just got the idea and had to try. It worked! I shortened it and made the skirt wider with the pieces I cut away, and then I made the waist a bit narrower. Now I like it so much better! I can’t sew a straight seam for the life of me, so for people who actually know how to sew, I apologise for these brutal photos. I don’t care, though, because I had so much fun with this! Usually I’m very detail oriented, very careful, I do research and take my time. It’s good for me to be spontaneous now and then, to experiment, to focus on the fun and the creative process instead of the quality of the result. I’ve worn this skirt lots after I altered it, since I don’t care about the sloppy handiwork, I’m just happy I could actually do it. Perfect clothing is overrated!

Reklamer

Signed, sealed, delivered

Soon
Address book / etdrysskanel.com
December / etdrysskanel.com
March
December / etdrysskanel.com
Everyday Evenings

Jeg fikk følgende spørsmål i høst: «Vil du kanskje skrive en bloggpost om ditt forhold til brevskriving? Jeg vil gjerne sende litt brev og kort til venner og familie, men vil ikke at de skal føle at de må svare hvis ikke de har tid/lyst til det. Hvordan gjør du det?»

Nå er det jo tid for julekort igjen, så det passer bra å skrive om dette i disse dager! Jeg er jo en post-entusiast, som mener at det er noe eget ved med håndskrevne hilsener på papir, og synes det er viktig å holde denne tradisjonen ved like. Dette føler jeg meg iblant ganske alene om, men det gjør ikke noe. Jeg liker å skille meg ut, det har jeg alltid gjort.

Jeg hadde mange brevvenner som liten, og har også hatt det i voksen alder, i inn- og utland. Kjempekoselig! Slike brevvekslinger kan vare i mange år, og det er veldig hyggelig både å sette seg ned og skrive en oppdatering, og å motta svaret en stund senere. Om man synes det er litt voldsomt å skulle ta det første steget med et helt brev, kan man jo begynne med et kort – nå i desember har man en god unnskyldning! – og ta det videre derfra, om man får positiv respons!

Ja, responsen er jo et eget aspekt. Den kommer i tre varianter:
1) Svar i form av post tilbake
2) Anerkjennelse i form av en melding, eller et takk neste gang man sees
3) Stillhet som i graven
Det vanligste er den andre kategorien, og det sjeldneste er den første. Den tredje er også ganske utbredt, dessverre. Derfor er det viktig å skrive for sin egen del, ikke bare for mottakerens. Den gleden man føler når man ser for seg at adressaten finner kortet eller brevet i postkassa, den må være der! Jeg vet jo at folk blir glade for brevpost, selv om de ikke nødvendigvis gir uttrykk for det hver gang. Noen får kanskje dårlig samvittighet om de ikke svarer, men i så fall kan de jo faktisk bøte på den ved å kjøpe et kort og et frimerke når som helst – så jeg klarer ikke egentlig synes synd på dem som hater å få post fordi de ikke greier å summe seg til å skrive tilbake. Om de i det hele tatt finnes, noe jeg tviler på, hoho!

Jeg sender rundt 70 julekort hvert år (i år blir det nok nærmere 80), i god tid før jul. Om jeg er heldig, får jeg kanskje ti igjen. (Rekorden min er 17, tror jeg, et av årene utenlands!) Dette er ikke noe jeg tenker så mye over, sånn er det bare! Jeg gjør det jo for å spre glede, ikke fordi jeg forventer å få noe i gjengjeld. De eneste gangene jeg kan bli snurt, er når folk etterlyser kort – folk som aldri har sendt kort tilbake. Det kan jo skje at jeg ikke har en oppdatert adresse, eller at jeg er så travel at julehilsenen kommer senere enn vanlig, og når folk da drister seg til å spørre hvor det blir av kortet deres, uten noensinne å ha sendt noe til meg, da blir jeg faktisk litt irritert. Ellers blir jeg bare glad ved tanken på å glede andre, og all post jeg får tilbake, er en enorm bonus! Jeg får dessuten veldig mange fine tekstmeldinger og gode ord framover mot jul, som takk for julekortene, og det er intenst hyggelig.

Et lite hjertesukk, når jeg nå først skriver et innlegg om dette temaet: Noe mindre hyggelig, som jeg ikke hadde forventet, er at Posten selv har begynt å motarbeide meg, haha. Da vi flyttet hjem fra London i 2016, hadde det sluttet å gå post på lørdager. I starten av 2018 ble A-posten avskaffet. Nå er det slik at ingen vet hvor lang tid postgangen tar. Jeg har nesten sluttet å sende bursdagskort, fordi det er umulig å vite når de kommer fram! Et vanlig brev kan bruke fire dager fra én by på Østlandet til en annen, liksom. På samme tid har portoen blitt dyrere, så man må betale mer for en dårligere tjeneste. Nå koster de billigste frimerkene 14 kroner. Jeg bruker over 2000 kroner på julekort og frankering i år, det begynner å bli en reell utgift, for portoen koster nå mer enn kortene… Disse endringene påvirker ikke de svære aktørene, for eksempel de statlige foretakene og de pengesterke bedriftene, i så stor grad – de sendte som regel ut B-post før også, og de har ofte frankeringsavtaler som gjør at de ikke betaler porto. Disse endringene rammer enkeltmennesker som vil glede andre med kort og brev. Det føles urettferdig. Tanken er nok å få de store aktørene til å gå over til digital kommunikasjon i stedet, noe som er svært positivt med tanke på miljøet, men jeg synes det er synd at det går ut over oss «småskalaprodusenter». Sånn, da er det nevnt.

Med det sagt: Brevpost er blant mine yndlingsgreier, og jeg er oppriktig glad i Posten. Jeg har jo til og med vært lørdagspostbud i flere år! Jeg frydet meg over å kunne rusle rundt med ei rød tralle og levere smått og stort i all slags vær. Jeg har en del gamle blogginnlegg fra den tida, som man finner under rubrikken «sett på runden«. De er importert fra den forrige bloggen, så noen ser kanskje litt rare ut, men det ligger mye koselig der.

Jeg vil avslutte med en oppfordring til alle som har lyst til å begynne eller fortsette med papirpost, i disse digitale dager: Gjør det! Om flere sendte kort og brev, ville det være flere smil å se ved postkassestativene rundt omkring i landet! (Da ville også Posten skjønne at dette er en kultur vi vil bevare, hihi.) Jeg heier på alle som skriver til venner og kjente, enten det er snakk om en hilsen fra ferieturen, et kjærlighetsbrev, et bursdagskort, et langt skriv, en julehilsen eller bare et ønske om en fin dag. Alt er lov, og mottakeren blir glad uansett, det kan jeg nesten garantere. Er man litt usikker, kan man jo spørre folk om adressen deres (enten man har den fra før eller ikke), og bruke det som en unnskyldning til å høre om de ville like å få noe i posten? Jeg tror også det er lurt å tenke på hvordan man ordlegger seg – det er best å styre unna spørsmål om man ikke vil at folk skal føle seg forpliktet til å svare. Ikke skriv «hvordan går det med deg?», skriv i stedet «håper det står bra til!», så står mottakeren helt fritt. Jeg tipper det venter glade tilbakemeldinger!

Brevpost, papirpost, personlig post, sneglepost. Kjært barn har mange navn, og fortsatt mange tilhengere.

Se der, jeg har som regel mer å si om et gitt tema enn jeg tror når jeg begynner, hoho. Om noen har spørsmål, så kom med dem! Jeg setter meg ned og skriver noen flere julekort så lenge, med tente lys og kongerøkelse på bordet ved siden av meg. Førjulshygge på høyt nivå!

– – – – –
In other words: I was asked to write a post about snail mail! I love writing letters and postcards. One reader wants to start writing her friends and family, but doesn’t want them to fee pressured to answer. Sending Christmas cards is a great way to start, you’ve got an excuse in December, haha. If you get a positive response (not necessarily in the form of a reply in the mail, because that’s very rare, but a message or a word of thanks the next time you see the person), then you’re good to go! Most people like receiving something other than bills in their mailbox. I write lots of cards every December (probably almost 80 this year), and I know that they bring joy to a lot of people. That’s the most important part, that the thought of making others happy makes you happy! I think it’s a shame, however, that the Norwegian postal service has chosen to stop distributing mail on Saturdays, plus slow down the delivery, plus raise the prices of stamps. It feels unfair, and I’ve almost stopped sending birthday cards, since I never know when they will arrive. That being said, I do love Posten! I’ve even worked as a postwoman on Saturdays for several years, and it was the cosiest job ever. I think snail mail is an important cultural tradition, one we should try to preserve.

A night on the balcony

A night on the balcony / etdrysskanel.com

Juni og juli bød på tropenetter på rekke og rad, og vi bestemte oss for å få ordentlig utbytte ved å sove ei natt utendørs! Balkongen i den nye leiligheten henger høyt og fritt, og er bred nok og lang nok til at to stykker kan sove der ute. Som tenkt, så sagt, så gjort!

Jonasflotte og jeg hentet liggeunderlag og soveposer i boden, og la oss godt til rette under lyktene, med byen som et teppe av lys i bakgrunnen.

A night on the balcony / etdrysskanel.comJeg sov altså så godt, hele natta, uten å våkne, åtte timer i strekk. Det var ikke kaldt i det hele tatt, og jeg trengte hverken øyemaske eller ørepropper. Tenk at det er mulig, sentralt i Oslo by!

Det var noe helt eget å slå opp øynene morgenen etter. Jeg så blå himmel og skyer over meg, og kjente en varm bris mot ansiktet, og det lå en mild lukt av lavendel i lufta, ettersom jeg har vannet flittig i blomsterkasssene gjennom hele sommeren. Sola lå lavt over byen, som var i ferd med å våkne til liv under oss.

A night on the balcony / etdrysskanel.comSløvt blikk, håret til alle kanter og et søvnig smil – her får dere et eksklusivt innblikk i hvordan jeg ser ut first thing in the morning, haha, uten leppestift, filter eller redigering! (Jeg var lenge i tvil om jeg turte å legge ut slike bilder i sosiale medier, for alle er jo så perfekte hele tida, men jeg fikk veldig god respons på Instagram, så jeg velger å gjøre det her også. Vi er tross alt bare vanlige mennesker, alle sammen – jeg har da ikke noe å skjule?)

Jonasflotte og jeg var begge overrasket over hvor lenge og godt vi hadde sovet. Vi besluttet å drikke frokostkaffen av turkopper for å holde på illusjonen, og den gode følelsen satt i kroppen hele dagen som fulgte.

Dette var en av årets beste netter og fineste morgener hittil! Man trenger ikke alltid reise så langt for å få feriefølelse eller for å skape gode minner – man trenger ikke nødvendigvis forlate leiligheten sin engang!

Hurra for hverdagseventyr!

A night on the balcony / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: The heat wave this summer meant many warm nights, and my fellow and I decided to make the most of one by spending it on the balcony! I slept remarkably well, for eight hours straight, and I didn’t need a sleep mask or ear plugs. Pretty cool, considering that we live in central Oslo! It was such a delight to wake up out there the next morning. I opened my eyes and saw blue sky and white clouds above me, and I could feel a mild breeze on my skin, plus the smell of lavender in the air from one of our flower pots. The sun was already up, and the city was starting to stir below us. What a great feeling! My sleepy face and wild hair make it pretty obvious; this is what I look like first thing in the morning, with no lipstick, filters or editing. I was hesitant to share a photo like this in social media, because everyone is so perfect all the time, but I got a very nice response on Instagram, so I’m sharing here too. We’re all just ordinary people, and I have nothing to hide, haha. Anyway, my fellow and I were both surprised at how long and how well we had slept, and we had our breakfast coffee in travel mugs to keep the illusion that we were camping, just for fun. We had a good feeling that lasted all day! This was actually one of my best nights and mornings so far this year. It’s nice that we don’t have to travel far to make memories – sometimes it’s not even necessary to leave your flat! I love everyday adventures!

Gaupekollen

Vi tok en skogstur forleden! Det er sånt som føles helt naturlig på en tilfeldig, sommervarm hverdag midt i ferien. Vi pakket en liten sekk med proviant, brygget kaffe til termosen og fylte alle vannflaskene vi klarte å oppdrive, og så dro vi ut i Nordmarka.

GaupekollenGaupekollen er en fjellknatt på 524 meter, som vi hadde bestemt oss for at vi ville opp på, for der skulle det være fin utsikt – og så syntes vi syntes navnet var kult! Vi fant en fin veibeskrivelse her , og det føltes litt som å følge anvisningene på et skattekart, muaha. Om man kjører eller tar buss ut til Mobekken i Maridalen, tar det halvannen time å gå opp til toppen.

Det var sol og knallblå himmel, men det er jo ikke noe nytt denne sommeren! (Vi får håpe for naturen og dyrenes skyld at det kommer noen skikkelige regnbyger snart.)

GaupekollenRuta var variert og interessant. Blant annet fulgte vi en tidligere hestevei et stykke…

Gaupekollen…og vi snublet over noen slags ruiner da vi tok en rast…

Gaupekollen…og hele området var et naturreservat, noe som alltid er fint å se. Godt å vite at store deler av Marka er vernet, slik at den blir godt bevart og alltid vil være tilgjengelig for alle!

GaupekollenJeg passet på å spise noen båbær her og der, for det virker som at de er få og små i år?

GaupekollenJeg vil bli flinkere til å bruke Marka, for jeg er stort sett bare på noen hytteturer i løpet av året, men det er jo så godt å bare være ute! Vi gledet oss over lukta av solvarm skogbunn…

Gaupekollen…og over det fine lyset og alle nyansene av grønt.

GaupekollenDa vi kom opp til toppen, ble vi belønnet med en helt nydelig utsikt. Marka, Maridalsvannet, byen og fjorden i det fjerne, og på en strålende klar soldag… Noe så flott!

GaupekollenHer ble det kaffepause, så klart!

GaupekollenMed havremelk i, min store favoritt for tida, i egen flaske. (Takk for tipset, Ida! Jeg hadde av en eller annen grunn aldri tenkt på at man kan ha med seg en liten beholder med melk til kaffen når man er på tur? Jeg drikker den svart også, men synes det er aller best med (havre)melk i, og fra nå av skal jeg alltid ha det med på utflukt!)

GaupekollenFor en luksus å bo i en av klodens grønneste hovedsteder! Jeg mener å ha lest at mer av halvparten av Oslo kommune er dekket av skog, og det er helt unikt i verdenssammenheng. Dessuten ligger det mer enn 300 vann og tjern i Oslo, og når man i tillegg har sjøen og øyene, er det liksom ikke måte på hva byen vår har å by på.

GaupekollenDette ble et veldig vellykket hverdagseventyr!

– – – – –
In other words: We went on a wee hike the other day, to a little peak called Gaupekollen, which means something like «Lynx hill». It is 524 metres tall, and the hike was about 1,5 hours. We liked the name, and the view was supposed to be good, and as you can see, it really was! I want to use the Oslo forests more, it is such a treat to spend a day in fresh air and green surroundings. You can take a city bus to get to the woods, they are found right outside Oslo on most sides. Apparantly ours is one of the greenest capitals in the world – more than 50 % of Oslo is actually covered in forest, and there are more than 300 lakes and bodies of water in Oslo, and then there is the sea and the islands as well, so it is really quite unique. I loved this little excursion! We had coffee (with oat milk, yum!) on the top and enjoyed the vista, and then walked back down and returned to the city. Great success!

16 photos from the 17th of May in 2018

Ja, la oss ta en titt på nasjonaldagen! Jeg ba om fri fra jobb i januar allerede, hvis jeg husker riktig – jeg er så glad i 17. mai, så det var faktisk helt uaktuelt for meg å jobbe da.

Vi hadde bodd på Carl Berner i ei uke på dette tidspunktet, og alt var et salig virvar, men vi hadde klart å finne penklærne og balkongflagget! Jeg har aldri kunnet flagge skikkelig selv før, så dette føltes faktisk skikkelig stas.

May 17thVi var tidlig oppe, for vi var bedt på frokost. Vi bidro med eggerøre, med ferske urter fra vinduskarmen.

May 17thSå bar det ut i gatene, som selvfølgelig var fulle av flagg og blomstrende trær og folk i finstas!

May 17thFrokosten ble et skikkelig gilde! Vi var seks stykker som startet dagen sammen, og det ble masse mat til overs.

May 17thVi stilte også med mimosa til alle. Det er faktisk noe av det beste jeg vet! Jeg liker riktignok å bruke cava i stedet for champagne, for jeg synes den litt mer rustikke smaken passer ekstra godt til frisk appelsinjuice. (Gleder meg allerede til å starte bursdagen min på samme vis, muaha.)

May 17thVi spiste oss gode og mette med TV-sendingen fra barnetoget i bakgrunnen, og fulgte opp med kaffe og kake, og så trakk vi ut på balkongen. Noen avsluttet måltidet med pipe. Ikke så sunt, men stilig.

May 17thAndre gikk over på øl.

May 17thJeg var strålende glad og iført vintagekjole, for da føler jeg meg aller finest.

May 17thDenne røde 70-tallssjarmøren har jeg hatt i mange år, og i sin tid kostet den 85 kroner på UFF, så antrekket mitt var nok billigere enn gjennomsnittet denne dagen, hoho. Det gjør meg ingenting! Perlene har jeg arvet etter mormor.

Etter mange fine timer rundt bordet og på balkongen var det tid for å begi seg ut i byen! Bladene var perfekt vårgrønne, og kastanjetrærne sto i flor.

May 17thJonasflotte og jeg pleier å besøke hans gamle studentforening på 17. mai, så hele gjengen gikk dit. Åh, skranglesjarmen <3

May 17thEn rufsete bakgård, fylt av et tjuetalls mer eller mindre unge og håpefulle, hyggelige gjensyn, et sammensurium av bunader… Dette er 17. mai i Oslo i et nøtteskall for meg!

May 17thEtterhvert gikk ettermiddag mot kveld, og himmelen ble sånn intenst blå som den bare er da. Tenk at vi skulle være så heldige med været i år! Det var perfekt temperatur hele dagen!

May 17thVi gikk videre gjennom byen, for vi hadde middagsplaner, men vi passet på å spise is på veien. Grunnlovsdag uten is går jo ikke!

May 17thEtter en hyggelig rusletur var vi nederst på Grünerløkka, utenfor et stamsted. New Anarkali har så god mat! Jeg vet ikke helt hvorfor, men så lenge jeg har feiret 17. mai i Oslo, har jeg spist middag her, med litt ulike folk hver gang. Indisk mat på nasjonaldagen er liksom akkurat passe tilfeldig, men det er blitt en tradisjon – tror det var sjuende eller åttende gang i år!

May 17thOmnomnom. Vi spiste oss stappmette, og jeg måtte få med meg restene hjem, så godt var det.

May 17thEtter middag, da klokka begynte å nærme seg ni, var det på tide å trekke seg tilbake. (Vi måtte tross alt hjem for å ta ned flagget på balkongen til rett tid, hoho!) Vi tok bussen oppover Trondheisveien i kveldssol som fikk trærne til å gløde, og bussen var også pyntet med flagg, og det var smil å se overalt, og jeg tenkte at stort finere blir det ikke.

May 17thJeg skulle ønske jeg kunne skrive at vi tok et siste glass og la oss tidlig, men i stedet satte vi oss ned med mål og varenummer og lagerplasseringer, for vi skulle på IKEA dagen etter. Jeg kan love dere at det ikke var så livlig der klokka 10.02 den 18. mai! Det var ikke særlig gøy å stå tidlig opp og ta bussen dit den morgenenen, men vi holdt på i tre timer der inne og fikk kjøpt alt vi skulle unntatt et par småting, så det var verdt det. Etterpå tok vi drosje hjem, noe vi vanligvis aldri gjør, for vi hadde mye å bære på, og jeg skulle rett på jobb på vinbaren etterpå. Også verdt det. Dagen som fulgte fikk vi 350 kilo (!) levert rett hjem, av snille karer som fraktet bokhyllene, sofaen og balkongmøblene helt inn i leiligheten. Også definitivt verdt det. (Jeg vil jo egentlig helst at alt nytt skal være brukt, hihi, men vi har gjort enkelte ordentlige investeringer nå, som vi håper å kunne ta med oss inn i framtida og få glede av i flere tiår. Også verdt det, tror jeg!) Det har gått slag i slag hele mai, og jeg mistenker at dette blir en sånn måned vi vil se tilbake på og ikke huske så mye av, haha. Nasjonaldagen var i hvert fall et herlig avbrekk, og den ble akkurat slik jeg helst ville ha den! Hurra!

– – – – –
In other words: This was Constitution Day this year! I love the 17th of May, and I asked for the day off in January or something – working on this date is out of the question for me. I want to take part in the celebration, which is a reall big deal here in Norway! The day began with us putting the flag out on our new balcony, something we’ve never been ble to do before. It felt really official and really great! We made scarmbled eggs and grabbed the ingredients of mimosas, our two contributions to a breakfast we were going to, and went out to join our friends. The breakfast was a feast, and there were six of us, and after the meal we had coffee and cake and some beers in the sun on the balcony.Then we went out to join more friends, from an old student society my boyfriend used to be part of – this day is all about seeing groups of friends around the city when I celebrate in Oslo. Everyone is all dressed up, many in their national costume, which is called a bunad. (I don’t have one, but they are super expensive and made from wool, which I can’t stand, so I don’t mind. I was wearing a red vintage dress instead!) After socialising we had ice cream, which is important on this day, and then we crossed the city on foot – streets full of happy people – to have dinner at our favourite Indian restaurant. It is a really random thing, and I can’t even remember how it started, but I’ve had dinner at this specific place every time I’ve been in Oslo for the 17th of May, so it is a tradition. This was the seventh or eight time! The meal was great, and afterwards we returned home, taking a bus decorated with flags in the low evening sun, to take down our own flag by nine o’clock. (There are strick rules about this, you know.) Then I wish I could say we had one last drink and went to be early, but we spent hours looking over measurements and order numbers, because we were going to IKEA the next morning. Not a lot of people there two minutes after they opened on the day after Constitution Day, let me tell you! It was really worth it, though, because we got everything we wanted and got out of there in about three hours. (I usually prefer new things I buy to be used, haha, but we’ve made some investments for the new flat now, that we hope to enjoy for decades. Feels good.) This month has been such a busy roller coaster, and I think that when we look back at it, we won’t remember much! The 17th of May was a great break from it all, though, and the day turned out exactly as I had hoped. Hurra!

Our second pub crawl

Gjett hvem som har trådløst nett i leiligheten siiiiin? Det føles så bra, og for å feire, tenkte jeg vi skulle ta en titt på vårt andre pub crawl i Tigerstaden! Det gikk av stabelen bare noen dager før den skjebnesvangre budrunden vi gruet oss sånn til, og var et perfekt avbrekk.

De som nå føler seg litt usikre på hele konseptet, eller som vil ha en oppfriskning, kan lese om den første pubrunden her!

Denne gangen tok vi for oss Grünerløkka-området. Der er det skjulte perler og brune buler å finne, må vite! Ingen av halvliterne skulle koste mer enn 70 kroner (totalt måtte man ut med under en femhundrelapp), og vi hadde åtte steder på ruta. Også denne lørdagen begynte vi klokka 12.00, og første stopp var Ocean Bar. (Sist fikk jeg spørsmål i kommentarfeltet om navnene på alle stedene, så nå nevner jeg dem underveis i innlegget!) Her er det lyse lokaler, gratis biljard og veldig hyggelig betjening. Pluss øl, selvfølgelig.

April / etdrysskanel.comAkkurat som sist var Jonasflotte og jeg forberedt på å bli sittende alene på mange av stedene, men også nå ble vi positivt overrasket fra start. Så snart vi hadde fått kjøpt oss hver vårt glass, kom det tre deltagere for å holde oss med selskap!

Etterhvert gikk vi videre til stopp nummer to, Petrus ved Sofienbergparken. Der har de mat, så der spiste vi lunsj.

April / etdrysskanel.comJonasflotte gikk for husmannskost, for det er jo typisk at billige, sjarmrufsete steder serverer nettopp det!

April / etdrysskanel.comNevnte jeg at yngste deltager var seks uker gammel, forresten? Dette er min niese! Hun og foreldrene var med på de første tre stedene – imponerende.

April / etdrysskanel.comVi gikk videre til Rebell, hvor to nye øltørste slengte seg med, og hvor det er åttitallstema.

April / etdrysskanel.comHer ble vi oppringt av ei gruppe venner fra London, som var ute på runde samtidig som oss! Dette var altså et internasjonalt synkron-arrangement, hoho! Etter å ha sendt telefonen rundt bordet, og snakket altfor høyt grunnet dårlig forbindelse, og sagt til alle at vi savner dem, gikk vi videre til neste stopp. Det var Fyrhuset Kuba, og denne ølen ble årets utepils-debut for min del! Hurra!

April / etdrysskanel.comHer kom det til tre nye personer, for øvrig, så vi var en fin gjeng på dette tidspunktet. (På det meste var vi elleve stykker, om jeg husker riktig. Det er så kult at vennene våre omfavner konseptet!) Turen gikk videre til Ryes, som er et retro diner-sted.

April / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Deretter ruslet vi opp til Birkelunden. Det var ikke særlig grønt ute ennå, for dette var midt i april, men våren var definitivt på vei!

April / etdrysskanel.comSjette stopp var Tamara. Etter såpass mange puber var det noen standhaftige personer som hadde gjort seg fortjent til deltagerbevis, hoho!

April / etdrysskanel.comNå var det blitt middagstid, og vi hadde planlagt at folk kunne gå hvert til sitt og kjøpe det de hadde lyst på, og så møttes vi i parken og spiste. Vi var veldig heldige med været!

April / etdrysskanel.comSjuende stopp var Naboens, hvor kveldssola holdt oss med selskap.

April / etdrysskanel.comÅttende og siste pub var Café Lyon. Dette stedet var nytt for oss inntil vi tok rekogniseringsrunden ei uke i forveien! Veldig trivelig sted. Her dekorerte vi flere velfortjente deltagerbevis, og enda flere venner kom til (aldri for sent!), og vi ble sittende en god stund etter at klokka slo halv ni, og programmet egentlig var over for dagen.

April / etdrysskanel.comJeg var sååå glad og fornøyd, med nok en vellykket runde!
April / etdrysskanel.comDet blir definitivt flere etterhvert, hoho! Jeg gleder meg allerede!

– – – – –
In other words: This was our second pub crawl in Oslo! (Did you catch my post about the first one, right here?) This time we explored another part of the city, and we had eight stops on our route. Just like last time, we were so pleasantly surprised by our friends’ attendance and stamina, haha! The youngest person was my niece, only six weeks old, and she and her parents joined us for three stops. Impressive! Also impressive was the fact that several of our friends earned medals for completing two thirds of the route, and we decorated them underway, like last time. The weather was on our side, and the entire day was so successful and fun! I’m already looking forward to our next pub crawl!

Chlorophyll

Det er mange grunner til at jeg liker å bo i nærheten av Botanisk hage, blant annet at jeg har tilgang på grønne planter og 30 grader gjennom hele vinteren! Det gjør godt for kropp og sjel, for hud og hår, med litt varme iblant – og med en grønn og frodig vitamininnsprøytning midt i alt det hvite.
Chlorophyll / etdrysskanel.comDerfor tok vi turen bort til drivhusene forleden dag, for å tilbringe litt tid omgitt av blomster og blader og høy temperatur.

Palmehuset er et godt sted å starte, for her er det svære trær som strekker seg mot taket og skaper eksotisk stemning.

Chlorophyll / etdrysskanel.comMan ser at de har stått der en stund, for de har gamle merkelapper med sirlig håndskrift <3

Chlorophyll / etdrysskanel.comHer finnes det også frukttrær fra Middelhavsklima og kaktuser fra ørkenområder, bare for å nevne noe. Sukkulenter er så fine!

Chlorophyll / etdrysskanel.comVarmest er det i det andre huset, Victoriahuset, for her bor de tropiske plantene. De er ikke til å spøke med!

Chlorophyll / etdrysskanel.comNoen er kjøttetende også, hoho!

Chlorophyll / etdrysskanel.comAndre ser snillere og mykere ut ut, så man nesten får lyst til å stryke på dem.

Chlorophyll / etdrysskanel.comPlanter vokser og slynger seg og blomstrer på alle kanter.

Chlorophyll / etdrysskanel.com
Chlorophyll / etdrysskanel.com

I hovedrommet, som også er det varmeste, kan man følge en slags sti langs veggene, rundt et stort basseng.

Chlorophyll / etdrysskanel.comMidt i bassenget, under skarpe lamper (som gir bilder et gulaktig skjær) ligger selve hovedattraksjonen: Victoria-vannliljen som bygget har fått navn etter, og som det ble spesialbygget for å huse. Ser dere knoppen? Nå tror jeg den blomstrer snart?

Chlorophyll / etdrysskanel.comI vannet ligger også et reptil på lur, hoho…

Chlorophyll / etdrysskanel.com…og en masse grønne fløyelsblader som passer på en og annen funklende vanndråpe. Naturen, altså.

Chlorophyll / etdrysskanel.comHer må man bare ta seg god tid til å rusle og titte!

Chlorophyll / etdrysskanel.comJeg benyttet anledningen til å snuse på sånt jeg ikke har luktet på før, og til å lese om sånt jeg ikke vet stort om, og til å gå rundt med bare armer i tropevarmen. Sååå godt å kjenne heten mot huden!

Kontrasten blir stor mellom den grønne, overgrodde verdenen på innsiden av glassveggene og den nakne, svart/hvite verdenen på utsiden.

Grønt er skjønt, dere – særlig midtvinters!

Chlorophyll / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: I love living close to the Botanical gardens, for many reasons, and one of them is having access to lush vegetation and tropical temperatures through the winter! We went to the greenhouses the other day, to admire all the different plants – everything from water lilies and desert succulents, flowering plants and herbs and vines and shrubs, with carnivorous and poisonous plants thrown in the mix. I also really enjoyed feeling the warmth on my skin, and the contrast was huge contrast between the green, overgrown world inside the glass walls and the cold, stripped, black and white world outside the greenhouses. A real treat, especially this time of year!