Gratulerer med dagen til alle damer!
Det er motsetningsfylte tider, for vårsola gjør meg så glad, og krigen gjør meg så trist, og selv om jeg vet at det ikke hjelper at jeg gråter ved frokostbordet eller på trikken, så skjer det iblant likevel. Jeg skulle forresten gjerne møtt opp på 8. mars-markering i dag, slik jeg pleier, særlig med tanke på at det ikke ble noe i 2020 eller 2021, men jeg har dessverre ikke anledning, ettersom en forskyvning i arbeidsplanen gjør at jeg må jobbe i kveld for å rekke en innleveringsfrist. Sånn er (frilans)livet, og jeg håper det er mange andre som har mulighet til å ta turen. Sist var det rekordstort oppmøte, hvis jeg husker riktig? Det må jo ha vært i 2019, og da sluddet det, så jeg var kald til beinet lenge før appellene vår over. Det blir i det minste mye mer behagelige forhold for dem som tropper opp på Youngstorget i kveld! Ellers har min niese bursdag i dag, hun blir fire år, så vi skal videoringes etterhvert. Jeg gleder meg til å synge for henne gjennom skjermen, og i helga blir det ordentlig feiring på hytta med familien. Det blir skikkelig stas. Tror vi kommer til å stå på ski også, og det ser jeg også veldig fram til, for det er evigheter siden sist! Jeg har vokst opp med slalåmski, med turer til Trysil, Hafjell og Gol, med tungt utstyr og mange opphold i diverse varmestuer, med «knivsnø» i bratte heng og puddersnø utenfor løypene, og fått sååå mange gode minner. Nå er det intenst hyggelig å se at lille Fiona tar sine første turer i bakken, at hun ploger og øver og smiler stort, for jeg har også vært en fireåring på slalåmski, jeg vet akkurat hvordan det er! Jeg gleder meg for øvrig til å høre lyden av stavtuppene som danser mot isen når jeg står i skiheisen – det har alltid vært, og vil alltid være, en av mine absolutte yndlingslyder. Lyden av en ølboks som åpnes ligger også høyt oppe på lista, hoho. Jeg drakk øl i dusjen (det beste i verden) da vi gjorde oss klare for fest på lørdag kveld – ja, fest! Den første siden gjenåpningen, for en glede! Jeg bakte appelsinkake, og den ble god, og vi moret oss med en lappelek, og likevel ligger det et visst alvor over alle sammenkomster for tida. Det blir alltid snakk om krigen, alle kjenner noen, alle donerer penger og krysser fingrene, for hva mer kan man gjøre? Jeg håper det går seg til, jeg håper de ordner opp, jeg orker liksom ikke tenke på alternativet, og vi har alle nok å tenke på allerede, om vi ikke skal gå rundt og frykte atombomber i tillegg. Vi får bare krysse fingrene. Nå må jeg jobbe videre, dette har jeg egentlig ikke tid til, men jeg ville bare stikke innom, på kvinnedagen, på en bursdag, på en tirsdag, på en tilfeldig dag. Jeg håper den er god for deres del.

– – – – –
In other words: Just some random Tuesday thoughts! Happy Women’s Day to all my fellow ladies, by the way! For an English version, please use the translation widget.