London Love: the Gaming Market

Her kommer et innlegg for alle de spillglade!

Jeg vil tipse om et herlig arrangement som finner sted tre ganger i året, i en sentral og hyggelig del av byen som heter Bloomsbury.

London / etdrysskanel.comPå et hotell ved Russell Square kan man besøke London Gaming Market!
London Gaming Market / etdrysskanel.comKjøp, salg og bytte, av og for entusiaster.

(Joda, det er overvekt av gutter og menn, men det er jeg vant til, hoho. Dessuten er det gjerne slik at de få jentene som finnes får blikkontakt og smiler til hverandre – det er litt som å være på sjøen eller fjellet når man ser andre kvinnelige deltagere på spillmesser, LAN, tegneseriefestivaler eller metallkonserter. Hyggelig!)

La oss ta en liten runde rundt i lokalet. Messen fyller tre store saler, og byr på en masse spennende…

Alskens spill, selvfølgelig, i hauger og kasser og esker og hyller!

London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com

Arkademaskiner!

London Gaming Market / etdrysskanel.comKosedyr!

London Gaming Market / etdrysskanel.com(Jeg er sååå glad i myke, nerdete følgesvenner – har blant annet en diger Totoro, en Weighted Companion Cube og en Junimo.)

Legofigurer!

London Gaming Market / etdrysskanel.comBrettspill! Både til salgs og til låns!

London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com

Geeky godsaker av spiselig art!

London Gaming Market / etdrysskanel.comPerlepynt!

London Gaming Market / etdrysskanel.comEt skikkelig lekeland for spillglade, med andre ord!

Det arrangeres altså tre slike messer i året, omtrent hver fjerde måned, og vi var der to ganger i løpet av året vårt i London.

Den første gangen, i april, så jeg slik ut for anledningen:

London Gaming Market / etdrysskanel.comToppen ble kjøpt hos Threadless for flere år siden, og prydes av et Mario-rør med plante, samt påskriften «Ceci n’est pas une pipe«. Spillreferanse og kunstreferanse i ett, hoho!

Vi handlet også, forresten! Jonasflotte og jeg spleiset på en Sega Master System II, for den har ingen av oss vokst opp med, pluss det klassiske spillet Castle of Illusion.

London Gaming Market / etdrysskanel.com
London Gaming Market / etdrysskanel.com

Den andre gangen var i juli, og da så jeg slik ut:

London Gaming Market / etdrysskanel.comToppen var i sin tid en gave fra Jonasflotte, som fikk den spesiallaget med påskriften «You fight like a dairy farmer«. Spillreferanse, det også!

Det er så gøy å gå rundt med slike plagg som genererer gjenkjennende nikk og hyggelige kommentarer fra andre som tar poengene. Man blir liksom medlemmer av den samme eksklusive klubben. (På den annen side får jeg også en del spørrende og forvirrede blikk, men det er også bare morsomt.)

På den andre messen kjøpte vi et par spill til GameBoy Advance, og så betalte og hentet jeg noe helt spesielt som jeg hadde bestilt i forkant. Veggpryd av beste sort, som dessverre er pakket ned for tida, men som jeg vil vise fram senere!

London Gaming Market / etdrysskanel.com

Geeks have more fun, vet dere.

God helg!

– – – – –
In other words: This one goes out to all the gamers! I’d like to recommend the London Gaming Market, which takes place in Bloomsbury three times a year. We went twice while we lived in London, and it was great fun! Three large rooms filled to the brim with video games, arcade machines, figurines, plushies, board games, pixel perlers and other geeky goodies – even some edible ones. I made sure to dress for the occasion both times we were there, since I have some nerdy tops in my wardrobe. One comes from Threadless and has a Mario pipe and plant on it, with the words «Ceci n’est pas une pipe» – a game reference and an art reference rolled into one! Another was a gift from my boyfriend, who had it specially made. It says «You fight like a dairy farmer», which is also a game reference. I love wearing these things and getting knowing nods and comments from strangers, it’s like we’re members of the same exclusive club. I also get plenty of confused looks, haha, but I don’t mind! Another thing I like is that when you go to this kind of gathering as a girl, you tend to get eye contact and exchange smiles with other girls there, simply because there are so few of us. I’m used to this – it’s the same at LANs, comics expos and metal concerts, too. It feels like being out at sea, kind of, when everyone salutes one another! (At least we do that in Norway, and it’s the best.) Oh, we also bought some stuff! At the first market we purchased a Sega Master System II plus the classic game Castle of Illusion. At the second marked I paid for and picked up the most amazing hand made piece of art that I had commisioned in advance, which is going up on our wall when we find a new apartment. I promise to share it with you soon! What can I say? Geeks have more fun. Enjoy your weekend!

Advertisements

London love: Hampstead

Dere trodde vel ikke at vi var ferdige med tilbakeblikk fra London?

I påvente av grønne blader på trærne her hjemme, tenkte jeg at vi kunne ta en liten rusletur i en fin og frodig bydel!

Hamstead / etdrysskanel.comHampstead ligger litt nord for sentrum og er et ganske rikt nabolag. Her bor det folk med mye penger og fine biler, og her ligger det franske, eksklusive butikker tett i tett, men likevel har hele området en avslappet og trivelig atmosfære. Det skyldes både at bydelen er gammel, med smale gater og små murhus, og at det ligger en enorm park her, Hampstead Heath, som folk fra hele resten byen benytter seg av.

Hamstead / etdrysskanel.com
Hamstead / etdrysskanel.com

Åh, jeg kan nesten lukte solvarmt løvverk gjennom skjermen!

Parken minner noen steder mer om en skog, og den byr dessuten på planer og vann og dyr og det meste man kan ønske seg. Et perfekt sted å søke tilflukt fra trafikken og bråket i byen.

Her har vi meg på oppdagelsestur i parken, med krøller og søvnunderskudd, for halvannet år siden.

Hamstead / etdrysskanel.comPå denne lille turen fant vi blant annet ei godt skjult dør…

Hamstead / etdrysskanel.com…et lite, rundt bygg som minnet om Mummihuset…

Hamstead / etdrysskanel.com…og ei trapp som nesten forsvant blant liane-lignende slyngplanter, og som ikke egentlig førte noe sted.

Hamstead / etdrysskanel.comStemningsfullt og mystisk!

Midt i parken ligger forresten en av byens eldste puber, The Spaniard Inn, som jeg vil anbefale.

Hamstead / etdrysskanel.comInne er det varmt og brunt og halvmørkt, og alt er gammelt og skjevt og slitt. Kjempekoselig!

Hamstead / etdrysskanel.comPå en bakketopp får man dessuten fin utsikt over byen. Primrose Hill er et fint sted å ta en piknik i sola!

Hamstead / etdrysskanel.comNaturen blir med et stykke på veien når man forlater parken, og om høsten er eføyen på husene flammende rød.

Hamstead / etdrysskanel.comNoen av gatene i Hampstead er ekstra fargerike og fine i utgangspunktet.

Hamstead / etdrysskanel.com
Hamstead / etdrysskanel.com

I dette området ligger det forresten en bortgjemt og sjarmerende liten handlegate med brukt, antikk og håndverk, som kalles Hampstead Antique and Crafts Emporium. Vær på utkikk langs Heath Street!

Malte dører og fine sykler er et dagligdags skue, hvis man vet hvor man skal se etter.

Hampstead / etdrysskanel.com
Hamstead / etdrysskanel.com
Hampstead / etdrysskanel.com

Litt bortgjemt i toppen av en bakke ligger en annen koselig pub, et av stamstedene våre, som heter The Holly Bush.

Hampstead / etdrysskanel.comHer har de fyr i peisen og friske blomster på bardisken, og så har de takvindu, som det er ekstra fint å sitte ved når det regner.

Hamstead / etdrysskanel.comJa, selv i ruskevær og i kveldsmørke er det fint i dette frodige området.

Hampstead / etdrysskanel.comHampstead anbefales for dem som vil se noe litt annet enn turistløypa i London!

– – – – –
In other words: You guys didn’t think we were done with London, right? Here are some photos from a charming part of town, Hampstead, which has narrow streets, cute houses, plenty of colour and a huge park (Hampstead Heath), plus two pubs I really like – the very old Spaniard Inn, where everything is crooked, and the hidden-away Holly Bush, which has a skylight I like to sit beneath when it rains. Any season, weather and time of day, I like Hampstead.

London love: The pub map

Skål! I morgen går turen tilbake til London, og dette kartet får være med i bagasjen!

Pub map / etdrysskanel.comDet er ikke et hvilket som helst kart; det viser vei til 30 gode puber!

Jeg ga det i bursdagsgave til Jonasflotte i fjor høst, og vi brukte månedene fra oktober til august på å oppsøke og ta en øl på alle stedene. I snitt ble det nesten en ny pub i uka, og det var et så morsomt prosjekt! Øl og eventyr i kombinasjon!

Kartet er med andre ord godt brukt, og vi har måttet ty til teip flere ganger.

Pub map / etdrysskanel.comVi huket av etterhvert som vi besøkte hvert sted, og noen av dem fikk også en liten stjerne, for å vise at vi trivdes ekstra godt der!

Pub map / etdrysskanel.comBildet av meg ble faktisk tatt da vi tok en pint på den aller siste puben, bare noen dager før vi flyttet tilbake til Norge i august. Man ser at jeg er godt fornøyd med innsatsen vår, og med omgivelsene, og med ølen og selskapet og livet for øvrig, hoho.

Kartet heter «A London Pub for All Reasons«, og hver av de 30 skjenkestuene har noe eget ved seg. Kanskje er det en spesiell historie, en fin utsikt, en huskatt (beste grunnen til å gå noe sted!) eller ekstra god mat. Det er Herb Lester som har samlet dem for oss, og jeg synes de har valgt ut veldig mange hyggelige, morsomme og særegne puber.

Pub map / etdrysskanel.comKartet kan anbefales varmt til alle som liker London, øl og stemningsfulle steder. Dessverre virker det å være utsolgt for øyeblikket, men det er veldig mye annet spennende i Herb Lesters nettbutikk! Tips for dem som liker å reise, eller som leter etter en presang til en reiseglad venn!

Nå skal altså kartet pakkes ned, i tilfelle vi får lyst til å stikke innom en av favorittene i løpet av helga, men ikke husker akkurat hvilken gate den ligger i. Det er noe nostalgisk og sjarmerende ved å ha adresser på papir i stedet for på telefonen, hihi.

Vi snakkes i neste uke når jeg er tilbake i ferdelandet! Kos dere så lenge – det skal jeg!

– – – – –
In other words: Cheers! We’re headed back to London tomorrow! This map is coming with us – it’s «A London Pub for All Reasons» by Herb Lester, and during our year in the city we visited each and every one of them. The photo of me was taken at the very last one, just a few days before we moved home to Norway. We has so much fun seeking out these different pubs, and they all have something that makes them stand out. Now I’m looking forward to revisiting a few favourites – and although we know where they are, there is something very charming about bringing a well-used map, haha. I’ll be back on the blog next week! Enjoy your weekend in the meantime, I know I will!

My Christmas on my own

I fjor feiret jeg jul i London, helt alene, helt frivillig. Det ble en annerledes og veldig fin opplevelse, og foregikk som følger!

Jeg hadde skrevet litt om det på forhånd, og jeg gledet meg. Jeg hadde egentlig ingen kvaler – dette var en erfaring jeg hadde lyst på. Mange syntes det var rart, eller at det hørtes trist ut, men for meg føltes det helt riktig. Jeg hadde aldri feiret jul på egenhånd før, og dette var en god anledning til å prøve! Jeg er jo en nysgjerrig sjel, så i utgangspunktet har jeg lyst til å oppleve alt som er nytt, hihi. Min individualistiske karakter har jeg jo skrevet om her.

Jeg sto opp klokka ni på julaften, og utenfor vinduet var det sol, for dagslyset kommer jo tidligere noen timer sør for Norge. Jeg iførte meg en juletopp med pepperkakemenn på og satte opp håret i en messy bun, og så var jeg klar for avslapning på høyt nivå.

Christmas on my own / etdrysskanel.comFørste post på programmet var frokost og Tre nøtter til Askepott, selvfølgelig! Jeg hadde filmen med meg fra Norge da vi flyttet til London i september, så planene om å feire jul der lå i bakhodet mitt allerede da, og nå var det tid for å spille den av på laptop’en. Jeg hadde julesnop innen rekkevidde gjennom hele filmen – det hører med.

Christmas on my own / etdrysskanel.comEtterpå kunne jeg bare kose meg! Jeg leste julehefter (som jeg hadde fått av moren og søsteren min da de var på førjulsbesøk tidligere i desember), så på juleepisoder av gode serier, spilte Maniac mansion (et gammelt dataspill som jeg i ettertid har blitt sittende helt fast i, haha) og spiste klementiner.

Christmas on my own / etdrysskanel.comUtover ettermiddagen hørte jeg på Radio Nova, for der satt det venner i studioet og lagde stemning i en direktesendt julespesial, og vi sendte hilsener til hverandre over eteren, og jeg fikk ei ønskelåt på lufta. (Denne!)

Jeg tok en rusletur i nabolaget, slik jeg gjerne gjør på julaften, for å få litt luft og litt lys midt på dagen. Ute var det grønt gress og blomster i bedene, og varmt nok til at jeg kunne gå med knestrømper. Så uvant!

Da jeg kom inn igjen, var det tid for å ta en kaffekopp og sette over julegrøten! Den hadde også blitt importert fra Norge i en koffert tidligere på høsten, hoho.

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg hadde glemt å kjøpe mandler, så jeg brukte ei valnøtt i stedet. Den var lettere å se, men det gjorde ingenting, ettersom jeg visste at det var jeg som ville få den likevel!

Gjennom hele dagen utvekslet jeg tekstmeldinger med venner hjemme i Norge. Det var litt rart å ikke skulle se dem i jula, så klart, men det er så hyggelig å vite at alle koser seg, rundt omkring i de tusen hjem, på en dag som julaften.

Etter grøten satte jeg på julespillelista mi og gjorde meg fin for kvelden. Det ble julerød vintage-kjole og arvet perlekjede!

Christmas on my own / etdrysskanel.comHer sitter jeg ved gavehaugen (folk hadde sendt presanger!) med et glass champagne i hånda. Ingen dum situasjon.

Da klokka ble fire i London, var klokka fem hjemme i Norge. Da visste jeg at familien min ville skåle i champagne, for det pleier vi alltid å gjøre, for liksom å ringe inn jula på vår egen måte. Jeg hadde alliert meg med broren min, og rigget meg til i sofaen med glass og skjerm, og skulle være med via Skype! Det var ikke foreldrene mine forberedt på, og ansiksuttrykkene deres da jeg ble båret inn på kjøkkenet var helt ubetalelige. Vi lo og tørket rørte tårer og snakket og skålte, og det var et så fint øyeblikk.

Etterpå kunne jeg fortsette å nyte champagnen – salig er den som har ei flaske helt for seg selv – og beundre julekortene jeg hadde fått. I fjor mottok jeg flere kort enn noensinne, for søsteren min hadde oppfordret venner og familie til å skrive til meg og gitt dem adressen vår i London, uten at jeg visste om det. Utrolig koselig og omtenksomt!

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg skypet med Jonasflotte også, for han feiret i Norge med familien sin, og det var selvfølgelig kjempekoselig å se ham og snakke med ham. Vi hadde begge finstasen på og var begge juleglade! Vi savnet hverandre, så klart, men han skulle komme hjem til London i romjula, og vi skulle feire nyttår sammen, så det gikk helt fint.

Nå hadde det mørknet, og utsikten fra leiligheten vår så slik ut.

Christmas on my own / etdrysskanel.comEtter noen flere juleepisoder og julehefter var det blitt middagstid! Jeg hadde sett fram til dette måltidet i flere dager!

Christmas on my own / etdrysskanel.comMin vegetariske julemiddag besto av nøttestek med potetstappe, rødvinssaus, broccoli og edamame-bønner, rødkål, hummus og lefse. Jeg drakk øl og juleakevitt til, som seg hør og bør, og til dessert spiste jeg selvfølgelig klassisk britisk Christmas pudding. Omnomnom!

Christmas on my own / etdrysskanel.comLefsa og akevitten hadde også funnet veien fra Norge – folk var så snille!

Det sies jo gjerne at folk som feirer jul alene spiser Grandiosa på julaften. Det er sannsynligvis bare en myte? Det finnes i hvert fall ingen grunn til ikke å spise akkurat det man helst vil, synes jeg, selv om man tilfeldigvis er den eneste ved bordet. God mat er en av livets store gleder, og det smaker godt enten man har selskap eller ikke! Om noen faktisk velger å spise Grandiosa på julaften, håper jeg virkelig at det er det aller beste de vet.

Etter middagen var det på tide å angripe gavene! Igjen – folk var så snille! Jeg følte meg så heldig! Jeg var helt alene, men veldig takknemlig for alle de fine menneskene i livet mitt.

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg pakket opp og hvinte og la alle gavene utover gulvet og gledet meg over hver og én av dem, og sendte takkemeldinger til alle giverne, og så sjenket jeg opp mer champagne. (På dette tidspunktet var jeg blitt litt fnisete, hihi.)

Det begynte å bli sent, men jeg ville se et par juleepisoder til mens jeg tømte flaska, og jeg avsluttet kvelden i sofaen med ekstra feststemt potetgull fra Waitrose – med smak av sprudlevin og røde bær, og pyntet med gullstjerner! Fint skal det være.

Christmas on my own / etdrysskanel.comUte var kveldshimmelen helt klar, og månen var stor, så jeg tuslet ut for å ta et siste bilde.

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg pustet dypt i den kjølige lufta og kjente på forventningene som lå som et teppe over omgivelsene – nå hadde britiske barn lagt seg med et smil om munnen, for i morgen var det deres tur til å feire jul! Jeg tenkte gjennom min egen feiring, som hadde vært så hyggelig og så meg fra ende til annen, og kom fram til at den ikke kunne vært stort bedre.

Min jul alene ble altså ganske annerledes og veldig, veldig fin. <3

– – – – –
In other words: I celebrated Christmas all alone last year, and it was totally voluntary and exactly how I wanted it to be. I had chosen to stay behind in London when my boyfriend headed back to Norway to celebrate with his family, because I wanted to experience a Christmas on my own. I filled the entire day with treats and activities, and I had a delicious vegetarian dinner, and I drank a whole bottle of champagne without having to share with anybody, and I Skyped with my family and my boyfriend and exchanged texts with my friends, and I wore a red vintage dress, and I enjoyed myself immensely. It was a very different and very good Christmas.

Everyday differences in England

Kulturforskjeller er herlig. Når man lever hverdagslivet sitt i et annet land, selv et land vi ser på som ganske likt vårt eget, gjør de seg gjeldende på både den ene og den andre måten. Nå er det tre måneder siden vi forlot London, og jeg har tenkt litt på hva som pleide å være annerledes i det daglige.

Her kommer altså ei liste over små og store ting som er forskjellig når man kommer fra Norge og bor i England!

– Køkulturen. Den er fenomenal. Britene venter på tur, de er tålmodige og strukturerte. Jeg har lest et sted at dette bunner i en slags stilltiende forståelse av at alle kommer fram til slutt, alle får med tida. Det føles definitivt slik hvis man for eksempel står og venter ved to heiser, og når den ene heisen åpnes og den ene delen av folkemengden går inn, blir den andre delen stående og vente på sin heis. Den kommer snart, dette går fint. Dessuten vet alle hvordan man skal oppføre seg i ei rulletrapp – man står på høyre side og går forbi på venstre. Turister er lette å få øye på, for de står midt på trinnet, slik at ingen kan passere.

– Målesystemet. Yards, pounds, stone, feet, miles og inches brukes fortsatt i dagligtalen, og kan være ganske så forvirrende for oss som er vant til det metriske system. Melka kommer ikke i literskartonger, men i søte flasker på en pint.

Breakfast / etdrysskanel.com– Tabloidavisene. De er sååå mye verre enn hva vi er vant til hjemmefra. De boltrer seg i paparazzi-bilder og persondrama, de trykker rykter og usannheter, de byr på lettkledde midtsidepiker… For noe ræl.

– Pubkulturen. Selvfølgelig. Jeg savner den sånn. Det ligger puber overalt, og mellom fem og åtte er de alle stappfulle, for da tar folk seg en pint (en drøy halvliter) eller to etter jobb. Det er så koselig! Franskmennene har sin vin, og engelskmennene har sin ale. (Det er annerledes enn pilsnerølet vi får i baren her til lands – ale er mer komplekst og variert på smak, inneholder mindre kullsyre og serveres ved litt høyere temperatur.) I Norge blir man gjerne uglesett og stemplet som alkoholiker hvis man drikker hver dag, men i England er det helt normalt. Det å ta seg én øl er ingen stående vits, som her hos oss, det er noe folk praktiserer. Gjerne i dress eller drakt, fordi de kommer rett fra kontoret. Det handler ikke om alkoholen; man tar seg et glass fordi det er fint å samles utenfor arbeidsplassen, fordi det er godt og sosialt. (Hvis britene faktisk drikker for å bli fulle, derimot, tyr de gjerne til shots. Plutselig er det noen som har spandert sprit på hele bordet. Det er uvant – og skummelt, haha!) Forresten er det fortsatt slik at de fleste damer drikker half-pints heller enn hele pints. Ølglass i ordinær størrelse er liksom forbeholdt menn. Spar meg for de holdningene der, altså. Jeg er stor jente og vil ha en stor øl, takk.

London / etdrysskanel.com– Doble kraner. Åh, jeg skulle sånn ønske at dette bare var en hul klisjé, at det ikke lenger var slik, men nei. Vaskeservanter er stort sett av typen med to kraner, slike som er utformet for at man skal kunne ha propp i sluket og tappe i vaskevann med behagelig temperatur. De er selvfølgelig aldri utstyrt med proppen, for hvem ville vel finne på å lage seg vaskevann på et offentlig toalett? I stedet må man velge mellom å skru på det iskalde eller det glovarme vannet, og bedrive håndtortur hver gang man skal vaske seg. Idiotisk.

– Tekulturen. Britene drikker stadig store mengder te; denne klassiske stereotypien består! Det er ikke nødvendigvis god te, det er som oftest tynt, kjedelig skvip fra pose. Her i Norge har vi jo fått en slags terevolusjon de siste ti årene, og man får kjøpt alskens spennende ting i løsvekt, så folk eksperimenterer med grønn te, hvit te, oolong og årgangste. Disse tingene er jo tilgjengelige i England også, men når folk tilbyr deg «a cuppa», er det stort sett bare én type te de sikter til. Det masseproduserte, svarte standardbrygget som familien har sverget til i generasjoner. Enten Twinings, Lipton, Barry’s, PG eller Tetley. Gjerne med masse melk og sukker. Vanen er viktigere enn smaken, liksom.

London / etdrysskanel.com– Tohjulinger med L. Merkelig nok er 90 % av alle Londons mopeder og lettmotorsykler utstyrt med en rød L, en sånn man setter på for å vise at føreren er under opplæring. Man kan jo være så naiv å tro at absolutt alle holder på å ta lappen, men det handler nok mer om at de håper folk skal ta hensyn til dem, og at de vil kjøre som gærninger uten at det blir slått ned på.

– Mildere klima og høyere luftfuktighet. Dette er jo ingen overraskelse – England ligger lenger sør enn Norge, og ettersom De britiske øyer er nettopp øyer, er det mye mer fuktighet i lufta enn her. Det medfører flere og større insekter, mer mugg og råte og mer krusete hår, men samtidig betyr det grønt gress og blomster i bedene gjennom hele vinteren.

London / etdrysskanel.com– Venstrekjøring og -gange. En kjent klassiker! Bilene har rattet på venstre side, og alt er motsatt i trafikken, og som fotgjenger skal man stå til høyre og gå til venstre. Jeg synes faktisk sånt er lettere å venne seg til enn fra – jeg kan fortsatt være usikker på hvor jeg skal se når jeg skal krysse en vei her i Norge, eller prøve å sette meg inn på feil side av bilen. Full forvirring, hoho!

– Prisforskjellene. Husleiene er omtrent like høye som i Oslo og Paris, etter min erfaring, men mat og uteliv er langt rimeligere. På den annen side er London faktisk en av verdens dyreste byer når det gjelder kollektivtransport. Ta for eksempel månedskort, slike man jo gjerne kjøper når man bor i en by og vil kunne reise fritt omkring, av typen som i Oslo koster rundt 750 kroner for en voksen. Det tilsvarende koster 2500 kroner i London. Absurd! Som londoner kjøper man kontantkort i stedet, og fyller på med jevne mellomrom. Oyster Card <3

London / etdrysskanel.com– Potetgull. Britene tror at det er mat? Voksne mennesker kan finne på å spise en pose potetgull og kalle det lunsj, og det er vanlig å sende porsjonsposer med barna på skolen hver dag. Ikke rart de blir stadig tyngre, kanskje.

– Klasseforskjellene. Dette er noe av det mest frustrerende ved det britiske samfunnet, synes jeg. Det er fortsatt slik at de som blir født med rett etternavn får alle dører åpnet for seg, mens andre må slite hele livet for å oppnå de samme mulighetene. Om de sistnevnte lykkes, må de hele tida forsvare arbeiderklassebakgrunnen sin, mens de ressurssterke bombarderes med mistro og misunnelse fra de som føler seg forbigått. På den ene siden av byen har folk herskapshus, sportsbil, nanny og barn som går på privatskole, og på den andre siden har folk tre jobber for å kunne kjøpe mat, betale strømregningen og kanskje gi barna sjansen til å studere. Det finnes selfølgelig sosiale forskjeller her i Norge også, men godene i vårt samfunn blir likevel langt mer rettferdig fordelt.

London / etdrysskanel.com– Teppegulv. Nok en klassiker! Britene bryr seg ikke om allergier og inneklima. De vil ikke at det skal være lett å gjøre rent. De fnyser av parkettgulv (man ser det jevnlig i sånne boligjakt-programmer, dersom en internasjonalt innstilt sjel har vært modig nok til å rive ut gulvteppet). De vil ha tykke, myke vegg-til-vegg-tepper, helst i alle rom. I vårt bygg var det teppegulv i oppgangen. I OPPGANGEN, det var det første som møtte oss innenfor ytterdøra, mellom de ulike leilighetene. Som om huseieren ville forsikre seg om at mest mulig skitt utenfra fikk bli med inn, til glede for alle.

– Hjemlevering. Dette kommer jo sakte, men sikkert hit også. I London har alle de store dagligvarekjedene ordninger for hjemlevering av matvarer, slik at man slipper å gå i butikken, og det koster gjerne bare en femtilapp i måneden for så mange leveranser man vil. Ethvert spisested som tilbyr ta-med-mat tilbyr også å kjøre maten hjem til deg, og det er som regel helt gratis. Her til lands må man jo gjerne ut med hundreogfemti kroner! Det er også slik at nettbutikker tilbyr gratis levering (ikke bare postforsendelse, men levering på døra) når man handler for en viss sum. For eksempel kan man kjøpe en eske med vin og få den rett hjem uten kostnad. SAVN.

Wine– Solkrem. Britene er kjent for å være bleke, rødhårede og fregnete, og selv om de egentlig er like varierte i utseendet som alle andre, tar de ingen sjanser når det gjelder å beskytte huden sin mot sola. Det er vanskelig å oppdrive noe med mindre enn faktor 30 – det meste i butikkene har 50. I sommer endte vi opp med å spørre pent om våre besøkende kunne ta med seg en vanlig åtter fra Norge.

– Regulering av alkohol og fyrverkeri. Det er ikke noe stress å kjøpe en liter med vodka på en lurvete kiosk klokka tre om natta, men hvis du vil gi barna stjerneskudd på nyttårsfesten, da må du oppsøke egne butikker med fyrverkerilisens.

– Rør og isolasjon. Britiske boliger slutter å fungere i minusgrader. De bygges gjerne bare av uisolerte betongvegger, så det blir ofte like kaldt inne som ute, og vannrør legges ikke inni eller under huset, men utenpå. Det sier seg selv at det ikke skal mye frost til før rørene tetter seg eller springer lekk. Dette er jo bare dumt.

London / etdrysskanel.com– Brød. Vi skandinaver skal ikke ta gjærbaksten vår for gitt! Selv den kjedeligste kneipp er skikkelig mat i sammenligning med den kritthvite loffen, oftest ferdig oppskåret og stappfull av konserveringsmidler, som engelskmennene foretrekker. To skiver loff med syltetøy er en helt vanlig lunsj for skolebarn – det er jo bare luft og sukker! Grovbrød kan være skikkelig vanskelig å oppdrive på vanlige butikker, så det er best å gå på bakeriet. Det er ikke sikkert at de har det der heller, da. Det er tross alt for helsekost å regne.

– Vaskemaskin på kjøkkenet. Den er gjerne intergrert i kjøkkeninnredningen, og de fleste briter foretrekker altså å vaske klær på kjøkkenet heller enn på badet. Jeg aner ikke hvorfor.

– Mer klor og kalk i vannet. Britisk vann er ikke særlig godt, men man blir vant til det etterhvert (og etter tre årsopphold i ulike land har jeg visst mistet evnen til å smake klor i det hele tatt). Det dannes et belegg av kalk på alle kraner, og vannkokeren må renses jevnlig med eddik eller sitron. Vannet sliter på hud og hår, særlig i lengden. Vi nordmenn er jo bortskjemte med veldig rent og godt vann. Heldiggriser!

Om noen skulle være i tvil: Jeg er og blir anglofil, og London er og blir min favorittby. Lengter tilbake.

Har jeg glemt noe, dere? I så fall er det bare å si ifra! Jeg tar meg ei brødskive med brunost så lenge.

– – – – –
In other words: Cultural differences are so fun! They appear over time when you live your everyday life in another country, even a country which is pretty similar to your own. These are some of the things I noticed during our year in London.
– The imperial system. It’s so confusing, but not without charm, and I love the cute pints of milk. – Prices. Rents are high, but we’re used to that from Norway, and food and drink is quite a bit cheaper. Public transport, however, is very expensive in London. – The pub culture. Love it and miss it! – The tabloids. My goodness, they are so tacky, with their paparazzi photos and their sensationalism and their scantily clad girls. – The fact that every driver on two wheels (on mopeds and motorbikes) seems to be in training. 90 % of all the bikes you see in London have a big red L on the back, probably so that delivery guys can drive like maniacs. – Regulation of alcohol and fireworks. You can buy a bottle of vodka at any little kiosk in the middle of the night, but to buy sparklers for Bonfire Night you need to find a place with a special license. – Crisps. It’s not food, people. – Double faucets. You have to choose between washing your hands in ice cold water or scolding hot water. – Tea. An oldie and a goodie! The English still drink lots of tea, and it’s not interesting or varied stuff, it’s mainly those boring teabags from one of the big brands. Could it be that the habit is more important then the actual taste? – Carpeted floors. Another classic. Why on earth would you want that all over your house? It’s hard to clean and makes the air heavy to breathe. Where we lived there was even a full carpet in the hallway between the apartments, as soon as you came in through the front door, which soaked up all the dirt from outside. Yuck. – The queues. The Brits really know how to form an orderly line and wait their turn. It’s lovely. They also know how to use escalators; you can easily tell who’s a tourist when they block the passage. – The whole class thing. We do not have nobility in Norway, and so those traditions and attitudes have disappeared, and our society is more equal. It seems like tings are evening out in England too, though! – Home deliveries. I love how this is so normal and so cheap! In Norway they charge you fifteen pounds extra! – Plumbing and insulation. British houses, man. Why are the pipes outside, so that they clog or burst when there’s frost, and why is there no insulation in those concrete walls? get your act together, British builders. – Sunscreen. I dare you to find one that’s not a full sun block, factor 30 and 50 seems to be the norm. – Bread. Dull white pan bread with no substance and no taste, pre-cut and full of preservatives. We Scandinavians like the proper, wholemeal stuff. – The climate is milder and the humidity is higher. This is no surprise, but it’s so odd to see green grass through the winter! – Brits want their washing machine in the kitchen. Strange. – Driving and walking on the left. This is quite easy to get used to, but now I’m confused when crossing the road here in Norway! – – The water contains lots of calcium. Oh, looks like it’s time to treat the kettle with lemon juice again… We Norwegians are so spoiled when it comes to water, though, with our mountains and glaciers.
If anyone’s in doubt: I’m still a hopeless anglophile, and London is still my favourite city in the world. I miss it loads. Let me know if I’ve forgotten something!

London love: Rooftop Film Club

Nå går vi noen måneder tilbake i tid, og dessuten flytter vi oss litt sørover og litt vestover, til sommeren i London!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club er et genialt konsept – tips til alle som liker film og skal til London i sommerhalvåret. Det sier seg egentlig selv, men det dreier seg altså om utekino på takterrasser rundt omkring i byen. Det er noe helt eget ved å se film under åpen himmel, synes jeg!

En behagelig julidag dro Jonasflotte og jeg til Peckham for å se film på toppen av Bussey Building. Der var det fin utsikt.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comVi kom tidlig, for vi var spente, og hadde tid til å utforske hele taket. I den ene enden var det rigget opp til filmvisning…

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com…og i den andre enden var det bar!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Vi ville ha en pint hver, så klart. Plastglass = festivalfølelse!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg var iført et skjørt etter moren min og en topp etter ei grandtante, og veldig klar for både film og øl og helg.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDet var ikke satt noe konkret tidspunkt for når filmen (The Big Short) skulle starte – vi visste bare at det ville skje omtrent ved solnedgang. De viste trailere på lerretet mens vi ventet på at det skulle bli mørkt nok, og folk surret rundt og småpratet, holdt av plasser og kjøpte drikke under en pastellfarget himmel.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSelve prosjektoren satt forresten inni det overdimensjonerte popcorn-begeret, hoho.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comNoen benyttet også anledningen til å ta bilder i fotoboksen som sto i et hjørne!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com(Det gjorde faktisk Jonasflotte og jeg også, men han er ikke så glad i at jeg deler bilder av ham, så dere får bare tro meg når jeg sier at vi så glade ut, hihi.)

Sola begynte å gå ned bak taket og over byen, og kjente bygg fikk et rosa skjær.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Himmelen var plutselig laget av gull, og solnedgangen innbød til kjæresterier.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDeretter tok rosa og lilla fargetoner over, og lysene ble slått på.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSå begynte filmen, under en helt praktfull himmel, og det var tid for å legge vekk kameraet og lene seg tilbake.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg synes forresten at The Big Short var severdig! Ikke akkurat min type film, ettersom den 1) forteller en historie fra virkeligheten og 2) handler om finansgreier som jeg ikke skjønner noe av, men stoffet legges fram på en original og humoristisk måte som gjør den underholdende likevel.

Vi var altså godt fornøyde med filmvalget da visningen var over, og mørket hadde senket seg over London, og vi satte kursen hjemover.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club anbefales på det aller varmeste!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Rooftop Film Club, you guys. What a concept. Watching great films under the open sky is such a treat, and when you’re on top of a building as well, you get lovely views as a bonus. My fellow and I went to Peckham to watch The Big Short atop the Bussey Building, and as you can see from these photos, it was a marvellous experience. We bought beers at the bar, took silly pictures in the photobooth and enjoyed a beautiful sunset. Then we watched The Big Short, which I found surprisingly entertaining, considering that it 1) tells a true story and 2) is all about finance stuff I don’t understand. The film presents the complex matter in an original and homourous way, so I actually liked it. We were so happy with this entire evening!

Four-legged Londoners

Bare fordi firbeinte bekjentskaper gjør meg glad: Her kommer åtte pelskledde venner vi har fått her i byen.

Denne katten dukket opp på taket da Jonasflotte og jeg satt på ei uteservering i Putney…

London / etdrysskanel.com…og plutselig kom det enda en! Dobbel bonus!

London / etdrysskanel.comDe holdt øye med oss en god stund, før de ruslet videre sammen over takene og ut av syne.

Jeg er egentlig ingen hundeperson, men hvem kan vel motstå disse øynene?

London / etdrysskanel.comEller disse?

London / etdrysskanel.comEn ølhund, hoho! (Beklager, kunne ikke dy meg.)

På et fortau i Kentish Town snublet jeg nesten over denne sjarmøren, som lå på hellene og nøt varmen.

London / etdrysskanel.comDenne grå katten møtte vi i Richmond da vi hadde besøk hjemmefra.

London / etdrysskanel.comDen ser kanskje streng ut, men vi fikk kose med den, og pelsen var akkuat like tykk og myk som man skulle tro.

En dag Frøydis og jeg ruslet i Primrose Hill møtte vi denne pusen.

London / etdrysskanel.comDen var for sjenert til å komme bort og hilse, men tok seg godt ut i et halsbånd med bjeller på.

Denne skjønnheten bor ved Kew Gardens – vi har truffet på den flere ganger, og den er skikkelig kosete, og liker å ta følge med oss bortover veien.

London / etdrysskanel.comGleder meg til den dagen jeg får katt igjen! I mellomtida fortsetter jeg med å «låne» jeg møter på min vei, hihi.

– – – – –
In other words: Simply because animals make me happy, here are eight furry friends I’ve made in this city!