My Christmas on my own

I fjor feiret jeg jul i London, helt alene, helt frivillig. Det ble en annerledes og veldig fin opplevelse, og foregikk som følger!

Jeg hadde skrevet litt om det på forhånd, og jeg gledet meg. Jeg hadde egentlig ingen kvaler – dette var en erfaring jeg hadde lyst på. Mange syntes det var rart, eller at det hørtes trist ut, men for meg føltes det helt riktig. Jeg hadde aldri feiret jul på egenhånd før, og dette var en god anledning til å prøve! Jeg er jo en nysgjerrig sjel, så i utgangspunktet har jeg lyst til å oppleve alt som er nytt, hihi. Min individualistiske karakter har jeg jo skrevet om her.

Jeg sto opp klokka ni på julaften, og utenfor vinduet var det sol, for dagslyset kommer jo tidligere noen timer sør for Norge. Jeg iførte meg en juletopp med pepperkakemenn på og satte opp håret i en messy bun, og så var jeg klar for avslapning på høyt nivå.

Christmas on my own / etdrysskanel.comFørste post på programmet var frokost og Tre nøtter til Askepott, selvfølgelig! Jeg hadde filmen med meg fra Norge da vi flyttet til London i september, så planene om å feire jul der lå i bakhodet mitt allerede da, og nå var det tid for å spille den av på laptop’en. Jeg hadde julesnop innen rekkevidde gjennom hele filmen – det hører med.

Christmas on my own / etdrysskanel.comEtterpå kunne jeg bare kose meg! Jeg leste julehefter (som jeg hadde fått av moren og søsteren min da de var på førjulsbesøk tidligere i desember), så på juleepisoder av gode serier, spilte Maniac mansion (et gammelt dataspill som jeg i ettertid har blitt sittende helt fast i, haha) og spiste klementiner.

Christmas on my own / etdrysskanel.comUtover ettermiddagen hørte jeg på Radio Nova, for der satt det venner i studioet og lagde stemning i en direktesendt julespesial, og vi sendte hilsener til hverandre over eteren, og jeg fikk ei ønskelåt på lufta. (Denne!)

Jeg tok en rusletur i nabolaget, slik jeg gjerne gjør på julaften, for å få litt luft og litt lys midt på dagen. Ute var det grønt gress og blomster i bedene, og varmt nok til at jeg kunne gå med knestrømper. Så uvant!

Da jeg kom inn igjen, var det tid for å ta en kaffekopp og sette over julegrøten! Den hadde også blitt importert fra Norge i en koffert tidligere på høsten, hoho.

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg hadde glemt å kjøpe mandler, så jeg brukte ei valnøtt i stedet. Den var lettere å se, men det gjorde ingenting, ettersom jeg visste at det var jeg som ville få den likevel!

Gjennom hele dagen utvekslet jeg tekstmeldinger med venner hjemme i Norge. Det var litt rart å ikke skulle se dem i jula, så klart, men det er så hyggelig å vite at alle koser seg, rundt omkring i de tusen hjem, på en dag som julaften.

Etter grøten satte jeg på julespillelista mi og gjorde meg fin for kvelden. Det ble julerød vintage-kjole og arvet perlekjede!

Christmas on my own / etdrysskanel.comHer sitter jeg ved gavehaugen (folk hadde sendt presanger!) med et glass champagne i hånda. Ingen dum situasjon.

Da klokka ble fire i London, var klokka fem hjemme i Norge. Da visste jeg at familien min ville skåle i champagne, for det pleier vi alltid å gjøre, for liksom å ringe inn jula på vår egen måte. Jeg hadde alliert meg med broren min, og rigget meg til i sofaen med glass og skjerm, og skulle være med via Skype! Det var ikke foreldrene mine forberedt på, og ansiksuttrykkene deres da jeg ble båret inn på kjøkkenet var helt ubetalelige. Vi lo og tørket rørte tårer og snakket og skålte, og det var et så fint øyeblikk.

Etterpå kunne jeg fortsette å nyte champagnen – salig er den som har ei flaske helt for seg selv – og beundre julekortene jeg hadde fått. I fjor mottok jeg flere kort enn noensinne, for søsteren min hadde oppfordret venner og familie til å skrive til meg og gitt dem adressen vår i London, uten at jeg visste om det. Utrolig koselig og omtenksomt!

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg skypet med Jonasflotte også, for han feiret i Norge med familien sin, og det var selvfølgelig kjempekoselig å se ham og snakke med ham. Vi hadde begge finstasen på og var begge juleglade! Vi savnet hverandre, så klart, men han skulle komme hjem til London i romjula, og vi skulle feire nyttår sammen, så det gikk helt fint.

Nå hadde det mørknet, og utsikten fra leiligheten vår så slik ut.

Christmas on my own / etdrysskanel.comEtter noen flere juleepisoder og julehefter var det blitt middagstid! Jeg hadde sett fram til dette måltidet i flere dager!

Christmas on my own / etdrysskanel.comMin vegetariske julemiddag besto av nøttestek med potetstappe, rødvinssaus, broccoli og edamame-bønner, rødkål, hummus og lefse. Jeg drakk øl og juleakevitt til, som seg hør og bør, og til dessert spiste jeg selvfølgelig klassisk britisk Christmas pudding. Omnomnom!

Christmas on my own / etdrysskanel.comLefsa og akevitten hadde også funnet veien fra Norge – folk var så snille!

Det sies jo gjerne at folk som feirer jul alene spiser Grandiosa på julaften. Det er sannsynligvis bare en myte? Det finnes i hvert fall ingen grunn til ikke å spise akkurat det man helst vil, synes jeg, selv om man tilfeldigvis er den eneste ved bordet. God mat er en av livets store gleder, og det smaker godt enten man har selskap eller ikke! Om noen faktisk velger å spise Grandiosa på julaften, håper jeg virkelig at det er det aller beste de vet.

Etter middagen var det på tide å angripe gavene! Igjen – folk var så snille! Jeg følte meg så heldig! Jeg var helt alene, men veldig takknemlig for alle de fine menneskene i livet mitt.

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg pakket opp og hvinte og la alle gavene utover gulvet og gledet meg over hver og én av dem, og sendte takkemeldinger til alle giverne, og så sjenket jeg opp mer champagne. (På dette tidspunktet var jeg blitt litt fnisete, hihi.)

Det begynte å bli sent, men jeg ville se et par juleepisoder til mens jeg tømte flaska, og jeg avsluttet kvelden i sofaen med ekstra feststemt potetgull fra Waitrose – med smak av sprudlevin og røde bær, og pyntet med gullstjerner! Fint skal det være.

Christmas on my own / etdrysskanel.comUte var kveldshimmelen helt klar, og månen var stor, så jeg tuslet ut for å ta et siste bilde.

Christmas on my own / etdrysskanel.comJeg pustet dypt i den kjølige lufta og kjente på forventningene som lå som et teppe over omgivelsene – nå hadde britiske barn lagt seg med et smil om munnen, for i morgen var det deres tur til å feire jul! Jeg tenkte gjennom min egen feiring, som hadde vært så hyggelig og så meg fra ende til annen, og kom fram til at den ikke kunne vært stort bedre.

Min jul alene ble altså ganske annerledes og veldig, veldig fin. <3

– – – – –
In other words: I celebrated Christmas all alone last year, and it was totally voluntary and exactly how I wanted it to be. I had chosen to stay behind in London when my boyfriend headed back to Norway to celebrate with his family, because I wanted to experience a Christmas on my own. I filled the entire day with treats and activities, and I had a delicious vegetarian dinner, and I drank a whole bottle of champagne without having to share with anybody, and I Skyped with my family and my boyfriend and exchanged texts with my friends, and I wore a red vintage dress, and I enjoyed myself immensely. It was a very different and very good Christmas.

Everyday differences in England

Kulturforskjeller er herlig. Når man lever hverdagslivet sitt i et annet land, selv et land vi ser på som ganske likt vårt eget, gjør de seg gjeldende på både den ene og den andre måten. Nå er det tre måneder siden vi forlot London, og jeg har tenkt litt på hva som pleide å være annerledes i det daglige.

Her kommer altså ei liste over små og store ting som er forskjellig når man kommer fra Norge og bor i England!

– Køkulturen. Den er fenomenal. Britene venter på tur, de er tålmodige og strukturerte. Jeg har lest et sted at dette bunner i en slags stilltiende forståelse av at alle kommer fram til slutt, alle får med tida. Det føles definitivt slik hvis man for eksempel står og venter ved to heiser, og når den ene heisen åpnes og den ene delen av folkemengden går inn, blir den andre delen stående og vente på sin heis. Den kommer snart, dette går fint. Dessuten vet alle hvordan man skal oppføre seg i ei rulletrapp – man står på høyre side og går forbi på venstre. Turister er lette å få øye på, for de står midt på trinnet, slik at ingen kan passere.

– Målesystemet. Yards, pounds, stone, feet, miles og inches brukes fortsatt i dagligtalen, og kan være ganske så forvirrende for oss som er vant til det metriske system. Melka kommer ikke i literskartonger, men i søte flasker på en pint.

Breakfast / etdrysskanel.com– Tabloidavisene. De er sååå mye verre enn hva vi er vant til hjemmefra. De boltrer seg i paparazzi-bilder og persondrama, de trykker rykter og usannheter, de byr på lettkledde midtsidepiker… For noe ræl.

– Pubkulturen. Selvfølgelig. Jeg savner den sånn. Det ligger puber overalt, og mellom fem og åtte er de alle stappfulle, for da tar folk seg en pint (en drøy halvliter) eller to etter jobb. Det er så koselig! Franskmennene har sin vin, og engelskmennene har sin ale. (Det er annerledes enn pilsnerølet vi får i baren her til lands – ale er mer komplekst og variert på smak, inneholder mindre kullsyre og serveres ved litt høyere temperatur.) I Norge blir man gjerne uglesett og stemplet som alkoholiker hvis man drikker hver dag, men i England er det helt normalt. Det å ta seg én øl er ingen stående vits, som her hos oss, det er noe folk praktiserer. Gjerne i dress eller drakt, fordi de kommer rett fra kontoret. Det handler ikke om alkoholen; man tar seg et glass fordi det er fint å samles utenfor arbeidsplassen, fordi det er godt og sosialt. (Hvis britene faktisk drikker for å bli fulle, derimot, tyr de gjerne til shots. Plutselig er det noen som har spandert sprit på hele bordet. Det er uvant – og skummelt, haha!) Forresten er det fortsatt slik at de fleste damer drikker half-pints heller enn hele pints. Ølglass i ordinær størrelse er liksom forbeholdt menn. Spar meg for de holdningene der, altså. Jeg er stor jente og vil ha en stor øl, takk.

London / etdrysskanel.com– Doble kraner. Åh, jeg skulle sånn ønske at dette bare var en hul klisjé, at det ikke lenger var slik, men nei. Vaskeservanter er stort sett av typen med to kraner, slike som er utformet for at man skal kunne ha propp i sluket og tappe i vaskevann med behagelig temperatur. De er selvfølgelig aldri utstyrt med proppen, for hvem ville vel finne på å lage seg vaskevann på et offentlig toalett? I stedet må man velge mellom å skru på det iskalde eller det glovarme vannet, og bedrive håndtortur hver gang man skal vaske seg. Idiotisk.

– Tekulturen. Britene drikker stadig store mengder te; denne klassiske stereotypien består! Det er ikke nødvendigvis god te, det er som oftest tynt, kjedelig skvip fra pose. Her i Norge har vi jo fått en slags terevolusjon de siste ti årene, og man får kjøpt alskens spennende ting i løsvekt, så folk eksperimenterer med grønn te, hvit te, oolong og årgangste. Disse tingene er jo tilgjengelige i England også, men når folk tilbyr deg «a cuppa», er det stort sett bare én type te de sikter til. Det masseproduserte, svarte standardbrygget som familien har sverget til i generasjoner. Enten Twinings, Lipton, Barry’s, PG eller Tetley. Gjerne med masse melk og sukker. Vanen er viktigere enn smaken, liksom.

London / etdrysskanel.com– Tohjulinger med L. Merkelig nok er 90 % av alle Londons mopeder og lettmotorsykler utstyrt med en rød L, en sånn man setter på for å vise at føreren er under opplæring. Man kan jo være så naiv å tro at absolutt alle holder på å ta lappen, men det handler nok mer om at de håper folk skal ta hensyn til dem, og at de vil kjøre som gærninger uten at det blir slått ned på.

– Mildere klima og høyere luftfuktighet. Dette er jo ingen overraskelse – England ligger lenger sør enn Norge, og ettersom De britiske øyer er nettopp øyer, er det mye mer fuktighet i lufta enn her. Det medfører flere og større insekter, mer mugg og råte og mer krusete hår, men samtidig betyr det grønt gress og blomster i bedene gjennom hele vinteren.

London / etdrysskanel.com– Venstrekjøring og -gange. En kjent klassiker! Bilene har rattet på venstre side, og alt er motsatt i trafikken, og som fotgjenger skal man stå til høyre og gå til venstre. Jeg synes faktisk sånt er lettere å venne seg til enn fra – jeg kan fortsatt være usikker på hvor jeg skal se når jeg skal krysse en vei her i Norge, eller prøve å sette meg inn på feil side av bilen. Full forvirring, hoho!

– Prisforskjellene. Husleiene er omtrent like høye som i Oslo og Paris, etter min erfaring, men mat og uteliv er langt rimeligere. På den annen side er London faktisk en av verdens dyreste byer når det gjelder kollektivtransport. Ta for eksempel månedskort, slike man jo gjerne kjøper når man bor i en by og vil kunne reise fritt omkring, av typen som i Oslo koster rundt 750 kroner for en voksen. Det tilsvarende koster 2500 kroner i London. Absurd! Som londoner kjøper man kontantkort i stedet, og fyller på med jevne mellomrom. Oyster Card <3

London / etdrysskanel.com– Potetgull. Britene tror at det er mat? Voksne mennesker kan finne på å spise en pose potetgull og kalle det lunsj, og det er vanlig å sende porsjonsposer med barna på skolen hver dag. Ikke rart de blir stadig tyngre, kanskje.

– Klasseforskjellene. Dette er noe av det mest frustrerende ved det britiske samfunnet, synes jeg. Det er fortsatt slik at de som blir født med rett etternavn får alle dører åpnet for seg, mens andre må slite hele livet for å oppnå de samme mulighetene. Om de sistnevnte lykkes, må de hele tida forsvare arbeiderklassebakgrunnen sin, mens de ressurssterke bombarderes med mistro og misunnelse fra de som føler seg forbigått. På den ene siden av byen har folk herskapshus, sportsbil, nanny og barn som går på privatskole, og på den andre siden har folk tre jobber for å kunne kjøpe mat, betale strømregningen og kanskje gi barna sjansen til å studere. Det finnes selfølgelig sosiale forskjeller her i Norge også, men godene i vårt samfunn blir likevel langt mer rettferdig fordelt.

London / etdrysskanel.com– Teppegulv. Nok en klassiker! Britene bryr seg ikke om allergier og inneklima. De vil ikke at det skal være lett å gjøre rent. De fnyser av parkettgulv (man ser det jevnlig i sånne boligjakt-programmer, dersom en internasjonalt innstilt sjel har vært modig nok til å rive ut gulvteppet). De vil ha tykke, myke vegg-til-vegg-tepper, helst i alle rom. I vårt bygg var det teppegulv i oppgangen. I OPPGANGEN, det var det første som møtte oss innenfor ytterdøra, mellom de ulike leilighetene. Som om huseieren ville forsikre seg om at mest mulig skitt utenfra fikk bli med inn, til glede for alle.

– Hjemlevering. Dette kommer jo sakte, men sikkert hit også. I London har alle de store dagligvarekjedene ordninger for hjemlevering av matvarer, slik at man slipper å gå i butikken, og det koster gjerne bare en femtilapp i måneden for så mange leveranser man vil. Ethvert spisested som tilbyr ta-med-mat tilbyr også å kjøre maten hjem til deg, og det er som regel helt gratis. Her til lands må man jo gjerne ut med hundreogfemti kroner! Det er også slik at nettbutikker tilbyr gratis levering (ikke bare postforsendelse, men levering på døra) når man handler for en viss sum. For eksempel kan man kjøpe en eske med vin og få den rett hjem uten kostnad. SAVN.

Wine– Solkrem. Britene er kjent for å være bleke, rødhårede og fregnete, og selv om de egentlig er like varierte i utseendet som alle andre, tar de ingen sjanser når det gjelder å beskytte huden sin mot sola. Det er vanskelig å oppdrive noe med mindre enn faktor 30 – det meste i butikkene har 50. I sommer endte vi opp med å spørre pent om våre besøkende kunne ta med seg en vanlig åtter fra Norge.

– Regulering av alkohol og fyrverkeri. Det er ikke noe stress å kjøpe en liter med vodka på en lurvete kiosk klokka tre om natta, men hvis du vil gi barna stjerneskudd på nyttårsfesten, da må du oppsøke egne butikker med fyrverkerilisens.

– Rør og isolasjon. Britiske boliger slutter å fungere i minusgrader. De bygges gjerne bare av uisolerte betongvegger, så det blir ofte like kaldt inne som ute, og vannrør legges ikke inni eller under huset, men utenpå. Det sier seg selv at det ikke skal mye frost til før rørene tetter seg eller springer lekk. Dette er jo bare dumt.

London / etdrysskanel.com– Brød. Vi skandinaver skal ikke ta gjærbaksten vår for gitt! Selv den kjedeligste kneipp er skikkelig mat i sammenligning med den kritthvite loffen, oftest ferdig oppskåret og stappfull av konserveringsmidler, som engelskmennene foretrekker. To skiver loff med syltetøy er en helt vanlig lunsj for skolebarn – det er jo bare luft og sukker! Grovbrød kan være skikkelig vanskelig å oppdrive på vanlige butikker, så det er best å gå på bakeriet. Det er ikke sikkert at de har det der heller, da. Det er tross alt for helsekost å regne.

– Vaskemaskin på kjøkkenet. Den er gjerne intergrert i kjøkkeninnredningen, og de fleste briter foretrekker altså å vaske klær på kjøkkenet heller enn på badet. Jeg aner ikke hvorfor.

– Mer klor og kalk i vannet. Britisk vann er ikke særlig godt, men man blir vant til det etterhvert (og etter tre årsopphold i ulike land har jeg visst mistet evnen til å smake klor i det hele tatt). Det dannes et belegg av kalk på alle kraner, og vannkokeren må renses jevnlig med eddik eller sitron. Vannet sliter på hud og hår, særlig i lengden. Vi nordmenn er jo bortskjemte med veldig rent og godt vann. Heldiggriser!

Om noen skulle være i tvil: Jeg er og blir anglofil, og London er og blir min favorittby. Lengter tilbake.

Har jeg glemt noe, dere? I så fall er det bare å si ifra! Jeg tar meg ei brødskive med brunost så lenge.

– – – – –
In other words: Cultural differences are so fun! They appear over time when you live your everyday life in another country, even a country which is pretty similar to your own. These are some of the things I noticed during our year in London.
– The imperial system. It’s so confusing, but not without charm, and I love the cute pints of milk. – Prices. Rents are high, but we’re used to that from Norway, and food and drink is quite a bit cheaper. Public transport, however, is very expensive in London. – The pub culture. Love it and miss it! – The tabloids. My goodness, they are so tacky, with their paparazzi photos and their sensationalism and their scantily clad girls. – The fact that every driver on two wheels (on mopeds and motorbikes) seems to be in training. 90 % of all the bikes you see in London have a big red L on the back, probably so that delivery guys can drive like maniacs. – Regulation of alcohol and fireworks. You can buy a bottle of vodka at any little kiosk in the middle of the night, but to buy sparklers for Bonfire Night you need to find a place with a special license. – Crisps. It’s not food, people. – Double faucets. You have to choose between washing your hands in ice cold water or scolding hot water. – Tea. An oldie and a goodie! The English still drink lots of tea, and it’s not interesting or varied stuff, it’s mainly those boring teabags from one of the big brands. Could it be that the habit is more important then the actual taste? – Carpeted floors. Another classic. Why on earth would you want that all over your house? It’s hard to clean and makes the air heavy to breathe. Where we lived there was even a full carpet in the hallway between the apartments, as soon as you came in through the front door, which soaked up all the dirt from outside. Yuck. – The queues. The Brits really know how to form an orderly line and wait their turn. It’s lovely. They also know how to use escalators; you can easily tell who’s a tourist when they block the passage. – The whole class thing. We do not have nobility in Norway, and so those traditions and attitudes have disappeared, and our society is more equal. It seems like tings are evening out in England too, though! – Home deliveries. I love how this is so normal and so cheap! In Norway they charge you fifteen pounds extra! – Plumbing and insulation. British houses, man. Why are the pipes outside, so that they clog or burst when there’s frost, and why is there no insulation in those concrete walls? get your act together, British builders. – Sunscreen. I dare you to find one that’s not a full sun block, factor 30 and 50 seems to be the norm. – Bread. Dull white pan bread with no substance and no taste, pre-cut and full of preservatives. We Scandinavians like the proper, wholemeal stuff. – The climate is milder and the humidity is higher. This is no surprise, but it’s so odd to see green grass through the winter! – Brits want their washing machine in the kitchen. Strange. – Driving and walking on the left. This is quite easy to get used to, but now I’m confused when crossing the road here in Norway! – – The water contains lots of calcium. Oh, looks like it’s time to treat the kettle with lemon juice again… We Norwegians are so spoiled when it comes to water, though, with our mountains and glaciers.
If anyone’s in doubt: I’m still a hopeless anglophile, and London is still my favourite city in the world. I miss it loads. Let me know if I’ve forgotten something!

London love: Rooftop Film Club

Nå går vi noen måneder tilbake i tid, og dessuten flytter vi oss litt sørover og litt vestover, til sommeren i London!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club er et genialt konsept – tips til alle som liker film og skal til London i sommerhalvåret. Det sier seg egentlig selv, men det dreier seg altså om utekino på takterrasser rundt omkring i byen. Det er noe helt eget ved å se film under åpen himmel, synes jeg!

En behagelig julidag dro Jonasflotte og jeg til Peckham for å se film på toppen av Bussey Building. Der var det fin utsikt.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comVi kom tidlig, for vi var spente, og hadde tid til å utforske hele taket. I den ene enden var det rigget opp til filmvisning…

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com…og i den andre enden var det bar!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Vi ville ha en pint hver, så klart. Plastglass = festivalfølelse!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg var iført et skjørt etter moren min og en topp etter ei grandtante, og veldig klar for både film og øl og helg.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDet var ikke satt noe konkret tidspunkt for når filmen (The Big Short) skulle starte – vi visste bare at det ville skje omtrent ved solnedgang. De viste trailere på lerretet mens vi ventet på at det skulle bli mørkt nok, og folk surret rundt og småpratet, holdt av plasser og kjøpte drikke under en pastellfarget himmel.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSelve prosjektoren satt forresten inni det overdimensjonerte popcorn-begeret, hoho.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comNoen benyttet også anledningen til å ta bilder i fotoboksen som sto i et hjørne!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com(Det gjorde faktisk Jonasflotte og jeg også, men han er ikke så glad i at jeg deler bilder av ham, så dere får bare tro meg når jeg sier at vi så glade ut, hihi.)

Sola begynte å gå ned bak taket og over byen, og kjente bygg fikk et rosa skjær.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Himmelen var plutselig laget av gull, og solnedgangen innbød til kjæresterier.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDeretter tok rosa og lilla fargetoner over, og lysene ble slått på.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSå begynte filmen, under en helt praktfull himmel, og det var tid for å legge vekk kameraet og lene seg tilbake.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg synes forresten at The Big Short var severdig! Ikke akkurat min type film, ettersom den 1) forteller en historie fra virkeligheten og 2) handler om finansgreier som jeg ikke skjønner noe av, men stoffet legges fram på en original og humoristisk måte som gjør den underholdende likevel.

Vi var altså godt fornøyde med filmvalget da visningen var over, og mørket hadde senket seg over London, og vi satte kursen hjemover.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club anbefales på det aller varmeste!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Rooftop Film Club, you guys. What a concept. Watching great films under the open sky is such a treat, and when you’re on top of a building as well, you get lovely views as a bonus. My fellow and I went to Peckham to watch The Big Short atop the Bussey Building, and as you can see from these photos, it was a marvellous experience. We bought beers at the bar, took silly pictures in the photobooth and enjoyed a beautiful sunset. Then we watched The Big Short, which I found surprisingly entertaining, considering that it 1) tells a true story and 2) is all about finance stuff I don’t understand. The film presents the complex matter in an original and homourous way, so I actually liked it. We were so happy with this entire evening!

Four-legged Londoners

Bare fordi firbeinte bekjentskaper gjør meg glad: Her kommer åtte pelskledde venner vi har fått her i byen.

Denne katten dukket opp på taket da Jonasflotte og jeg satt på ei uteservering i Putney…

London / etdrysskanel.com…og plutselig kom det enda en! Dobbel bonus!

London / etdrysskanel.comDe holdt øye med oss en god stund, før de ruslet videre sammen over takene og ut av syne.

Jeg er egentlig ingen hundeperson, men hvem kan vel motstå disse øynene?

London / etdrysskanel.comEller disse?

London / etdrysskanel.comEn ølhund, hoho! (Beklager, kunne ikke dy meg.)

På et fortau i Kentish Town snublet jeg nesten over denne sjarmøren, som lå på hellene og nøt varmen.

London / etdrysskanel.comDenne grå katten møtte vi i Richmond da vi hadde besøk hjemmefra.

London / etdrysskanel.comDen ser kanskje streng ut, men vi fikk kose med den, og pelsen var akkuat like tykk og myk som man skulle tro.

En dag Frøydis og jeg ruslet i Primrose Hill møtte vi denne pusen.

London / etdrysskanel.comDen var for sjenert til å komme bort og hilse, men tok seg godt ut i et halsbånd med bjeller på.

Denne skjønnheten bor ved Kew Gardens – vi har truffet på den flere ganger, og den er skikkelig kosete, og liker å ta følge med oss bortover veien.

London / etdrysskanel.comGleder meg til den dagen jeg får katt igjen! I mellomtida fortsetter jeg med å «låne» jeg møter på min vei, hihi.

– – – – –
In other words: Simply because animals make me happy, here are eight furry friends I’ve made in this city!

London Love: Black Sheep Coffee

Et lite London-tips til dem som liker god kaffe og gode gjerninger!

Black Sheep Coffee åpnet først i Fitzrovia, og har nå fire kaffebarer sentralt i byen.

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comDe har hyggelige lokaler, og slagordet deres er «leave the hard behind», ettersom de går mot strømmen av de store kaffekjedene.

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comKaffen de serverer kommer fra nøye utvalgte produsenter, og tilberedes av dyktige baristaer.
(Alt smaker jo forresten ekstra godt når man har selskap av en kjekk fyr, hoho.)

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comDet beste er riktignok denne tavla!

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comVed å be om «one for the board» og gi to pund ekstra når man betaler sin egen kaffe, kjøper man en gratis kopp til noen som trenger det, som byens fattige og hjemløse. De kan komme innom, ta en lapp og få litt koffein, litt varme og litt menneskelig kontakt – for en fin idé!

(Akkurat her hang bare mitt eget bidrag da dette bildet ble tatt, men disse tavlene er ofte fulle av kort og lapper, og det er et gledelig syn.)

Det er veldig hyggelig å kunne støtte både de uavhengige kaffebarene og de menneskene som ikke nødvendigvis kan kjøpe sin egen kaffe, så Black Sheep Coffee er herved anbefalt!

– – – – –
In other words: Here’s just a quick London tip for those who like good coffee and good deeds! Black Sheep Coffee serves great stuff, made from carefully chosen beans and prepared by capable baristas. Yum! The best thing is that when you buy your own drink, you can ask for «one for the board» and pay an extra two quid, and they’ll put a voucher up on the Free Coffee Board for someone less fortunate, like the homeless. What a lovely concept! Recommended!

Anniversary activities

Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com

Skål for sju års kjæresterier! I går feiret vi dagen vår som en slags felles bursdag, slik vi pleier. Vi begynte med å pynte oss litt, for da blir man ekstra feststemt; Jonasflotte tok på seg dressen sin, og jeg iførte meg en knallblå kjole for anledningen. Klokka tolv var det tid for bottomless brunch, et supert konsept som ikke er lov i Norge, ettersom det innebærer at man får drikke så mye man vil til maten! Hver av oss satte til livs tre retter og åtte mimosas (én per år, pluss én for året som kommer), og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Etterpå ruslet vi i gatene og snakket om hvor heldige vi er, omgitt av solskinn og helgefølelse. Etterhvert fikk vi lyst på koffein og sukker, så vi gikk til et bakeri i Soho og bestilte hver vår americano og en biskie med mango og pasjonsfrukt på deling. Deretter bare det ut i sola igjen, og så stakk vi innom et par fine puber, før vi satte kursen hjemover for å spise pizza til middag. Til slutt, da kvelden kom, gikk vi bort til stamstedet vårt og delte en flaske prosecco i hjørnet ved peisen. Vi fikk komplimenter for antrekkene våre og kom i snakk med folk ved baren, og det er jo alltid en bonus. Vi tuslet hjem da klokka slo midnatt, svært tilfredse med vår tolv timer lange feiring. Hurra for oss!

– – – – –
In other words: Yesterday was our seventh anniversary, and we celebrated all day! We dressed up a bit for the occasion and had a bottomless brunch – three courses and eight mimosas each. Great stuff! The sun was shining, and after a little strolling we felt like sugar and caffeine, so we popped into a cute bakery for a cup of coffee and a biskie. We walked some more and popped into a couple of pretty pubs before heading home for a pizza dinner. Then we went back out and shared a bottle of prosecco at our local pub, and we got to talking with the locals, who complimented us on our outfits and congratulated us on the happy occasion. We returned home around midnight, after twelve hours of celebrating. Such a lovely day!