London love: Hampstead

Dere trodde vel ikke at vi var ferdige med tilbakeblikk fra London?

I påvente av grønne blader på trærne her hjemme, tenkte jeg at vi kunne ta en liten rusletur i en fin og frodig bydel!

Hamstead / etdrysskanel.comHampstead ligger litt nord for sentrum og er et ganske rikt nabolag. Her bor det folk med mye penger og fine biler, og her ligger det franske, eksklusive butikker tett i tett, men likevel har hele området en avslappet og trivelig atmosfære. Det skyldes både at bydelen er gammel, med smale gater og små murhus, og at det ligger en enorm park her, Hampstead Heath, som folk fra hele resten byen benytter seg av.

Hamstead / etdrysskanel.com
Hamstead / etdrysskanel.com

Åh, jeg kan nesten lukte solvarmt løvverk gjennom skjermen!

Parken minner noen steder mer om en skog, og den byr dessuten på planer og vann og dyr og det meste man kan ønske seg. Et perfekt sted å søke tilflukt fra trafikken og bråket i byen.

Her har vi meg på oppdagelsestur i parken, med krøller og søvnunderskudd, for halvannet år siden.

Hamstead / etdrysskanel.comPå denne lille turen fant vi blant annet ei godt skjult dør…

Hamstead / etdrysskanel.com…et lite, rundt bygg som minnet om Mummihuset…

Hamstead / etdrysskanel.com…og ei trapp som nesten forsvant blant liane-lignende slyngplanter, og som ikke egentlig førte noe sted.

Hamstead / etdrysskanel.comStemningsfullt og mystisk!

Midt i parken ligger forresten en av byens eldste puber, The Spaniard Inn, som jeg vil anbefale.

Hamstead / etdrysskanel.comInne er det varmt og brunt og halvmørkt, og alt er gammelt og skjevt og slitt. Kjempekoselig!

Hamstead / etdrysskanel.comPå en bakketopp får man dessuten fin utsikt over byen. Primrose Hill er et fint sted å ta en piknik i sola!

Hamstead / etdrysskanel.comNaturen blir med et stykke på veien når man forlater parken, og om høsten er eføyen på husene flammende rød.

Hamstead / etdrysskanel.comNoen av gatene i Hampstead er ekstra fargerike og fine i utgangspunktet.

Hamstead / etdrysskanel.com
Hamstead / etdrysskanel.com

I dette området ligger det forresten en bortgjemt og sjarmerende liten handlegate med brukt, antikk og håndverk, som kalles Hampstead Antique and Crafts Emporium. Vær på utkikk langs Heath Street!

Malte dører og fine sykler er et dagligdags skue, hvis man vet hvor man skal se etter.

Hampstead / etdrysskanel.com
Hamstead / etdrysskanel.com
Hampstead / etdrysskanel.com

Litt bortgjemt i toppen av en bakke ligger en annen koselig pub, et av stamstedene våre, som heter The Holly Bush.

Hampstead / etdrysskanel.comHer har de fyr i peisen og friske blomster på bardisken, og så har de takvindu, som det er ekstra fint å sitte ved når det regner.

Hamstead / etdrysskanel.comJa, selv i ruskevær og i kveldsmørke er det fint i dette frodige området.

Hampstead / etdrysskanel.comHampstead anbefales for dem som vil se noe litt annet enn turistløypa i London!

– – – – –
In other words: You guys didn’t think we were done with London, right? Here are some photos from a charming part of town, Hampstead, which has narrow streets, cute houses, plenty of colour and a huge park (Hampstead Heath), plus two pubs I really like – the very old Spaniard Inn, where everything is crooked, and the hidden-away Holly Bush, which has a skylight I like to sit beneath when it rains. Any season, weather and time of day, I like Hampstead.

Five London days in nine Instagram photos

God tirsdag, som for meg er en mandag! Det er så kjekt å ligge en dag etter, sånn mentalt, for da kommer fredagen fortere. Ikke at jeg er en sånn person som lengter mot helg allerede på tirsdag, nødvendigvis, men fredager er jo det beste som finnes! Apropos dager – de siste fem har jeg tilbragt i London, og her kommer en ørliten oppsummering av turen i form av bilder fra min Instagram-konto. Mobilbildene er av litt variabel kvalitet, men det får vi bare finne oss i, hoho.

InstaLondonTorsdag morgen var jeg klar for avreise med kollektivkortet, paraplyen og pubkartet parat! Det var spådd 15 grader, så jeg reiste i småsko og vårjakke, og det var herlig. I kofferten lå blant annet Kvikk-Lunsj til våre britiske venner, som synes det er mye bedre enn KitKat, og kostymer til lørdagens temafest. Selve kofferten var forresten helt ny og med på sin aller første tur – vi investerte i en diger Samsonite på nyttårssalg, som forhåpentlig kan bli med oss på massevis eventyr og holde i maaange år.

InstaLondonNoen timers transit senere var vi i London! Vi dro til hotellet for å sjekke inn og bli kvitt baggasjen, og rommet var latterlig lite, akkurat som forventet. Etterpå gikk vi rett til en yndlingspub i området og bestilte hver vår pint og hver vår porsjon fish&chips. Det var faktisk etter den første slurken med ordentlig ale, som er praktisk talt umulig å finne på fat i Norge, at gledestårene mine kom. (Vi visste begge at det ville skje, bare ikke når, haha.) Da var vi hjemme. Etter middag gikk vi videre til en annen favorittpub i nærheten og tok en pint der også, og så ruslet vi tilbake til hotellet og tok en relativt tidlig kveld.

InstaLondonDagen etter, fredagen, var St. Patrick’s Day! Det er altså Irlands nasjonaldag, og den har jeg markert helt siden jeg bodde der. Jeg iførte meg et grønt vintage-skjørt og en spesiallaget topp, og Jonas tok på seg grønn skjorte, og dermed var vi klare for feiring. Først hadde vi riktignok planer om å rusle litt i byen, så det gjorde vi. I hyggelige områder, i kjente gater, innom tegneseriebutikker og bokhandeler og andre steder vi liker. Det var oppholdsvær og fin temperatur, og det var skudd på trærne og vårblomster i bedene. Disse florale hengehuskene kunne jeg ikke motstå!

InstaLondonDa det ble tid for kaffe, fant vi et sted som solgte sjokoladekake med Guinness i! Helt perfekt i anledning dagen, og dessuten dødsgodt! Etter litt mer rusling spiste vi sen lunsj med en venn i radiobransjen, og så var det på tide å møte en gjeng og innta mer Guinness, denne gang i original, flytende versjon. På byens irske puber hadde feiringen foregått hele dagen, og det var horder av glade folk overalt. Vi tok det ganske rolig, ettersom vi hadde store planer for lørdagen, men vi var innom tre ulike steder, og flere venner kom til underveis, og det var så fint å se dem igjen, og fredagskvelden ble veldig bra.

InstaLondonPå lørdag var det tid for tredveårslag! I form av et pub crawl, altså en pub til pub-runde, med åttitallstema! Det hele var nøye planlagt, og mange av bursdagsbarnets venner og bekjente deltok på ulike deler av runden – vi var nok mellom 25 og 30 stykker på det meste. Jonasflotte og jeg hadde som mål å få med oss hele runden, alle pubene, og det klarte vi! (Blant annet gikk ruta innom klassikeren som er avbildet.) Som en del av den harde kjernen begynte vi klokka 10.00, og så holdt vi det gående i femten timer. Vi var forresten utkledd som hver vår TV-figur; han som Magnum P.I. og jeg som The Cat fra Red Dwarf. Andre deltagere hadde hentet inspirasjon fra klassikere som Alien, Top Gun, Karate Kid, E.T. og Back to the Future, eller fra åttitallets tvilsomme motebilde. Underveis fikk vi dessuten triviaspørsmål å svare på og oppgaver å løse (jeg måtte på et tidspunkt få en fremmed til å hjelpe meg med å ta en slurk av drinken min, uten å bruke ord), og hele dagen var så morsom og vellykket! Da Jonasflotte og jeg tok kvelden klokka halv fire, var vi slitne og storfornøyde.

InstaLondonPå søndag våknet vi og var i overraskende god form. Vi hadde spist jevnt og drukket mye vann dagen i forveien, i tillegg til all ølen, men vi hadde nok regnet med å være ganske reduserte. For en bonus å føle seg helt fin! Vi spiste frokost på hotellet, og så gikk vi ut i byen og gledet oss over blomster og søndagsstemning. Vi traff fem venner som også var med dagen før, og som også var fornøyde med formen, for vi hadde bestemt oss for å få noe ordentlig ut av dagen.

InstaLondonVi tilbragte den på Tower of London, for det er et kult og inspirerende sted! Jonasflotte hadde ikke vært der før, og jeg hadde ikke vært der siden jeg var barn, så det passet oss veldig bra. Det blåste noe infernalsk, men ellers var det ypperlige forhold for å rusle omkring og se på slott og stein og torturinstrumenter. Etterhvert måtte noen venner reise, men nye kom til, og ved middagstider dro vi til Greenwich for å spise Sunday roast. Dette er et klassisk konsept på De britiske øyer, og vi var veldig klare for et varmt, mettende måltid! (Det finnes vegetarversjoner, heldigvis.) Vi hadde reservert bord på en ærverdig pub ved elva, og maten var alt vi hadde håpet på. Veldig godt og trivelig ble det, og til slutt tok vi farvel med vennene våre for denne gang.

InstaLondonNeste morgen var det blitt mandag og avreisedag. Vi pakket snippesken, og så satte vi den igjen til oppbevaring på hotellet, for flyet vårt gikk ikke før klokka sju om kvelden. I mellomtida besøkte vi V&A, et flott musem som har gratis inngang og som er åpent på mandager – perfekt! Dessuten har de verdens fineste kafé, avbildet over, hvor vi passet på å ta en muffin og en kaffekopp for å få mer energi til å utforske de store samlingene. Etter museumsbesøket spiste vi en sen lunsj og tok en siste øl på en pub i nærheten av togstasjonen, og så stakk vi innom en matbutikk og kjøpte tre bokser med hummus før vi hentet kofferten tok toget mot flyplassen. (Er det én ting fra London som jeg savner i det daglige, foruten venner, puber og øl, er det god, fersk, rimelig og lett tilgjengelig hummus. Noen som vil starte importfirma sammen med meg?)

InstaLondonSå kom kvelden, og så falt mørket, og så gikk flyet. Jeg gråt ikke da det lettet fra bakken, fordi det hadde skjedd så mye som var fint å tenke på, og fordi det var så godt å være tilbake og å kunne dele hjemmefølelsen med Jonasflotte. London, du er en av mine store kjærligheter (man kan ha flere, nemlig, og det trenger ikke være personer), og vi sees snart igjen. Takk for nå!

– – – – –
In other words: I’m back from London! Let’s sum up my five days there with nine grainy photos from my Instagram! My boyfriend and I were excited to return to the great city where we used to live, and we packed our Oyster cards, our brollies and our pub map on Thursday morning. By Thursday afternoon we were back in London Town, and it felt amazing! We went to the hotel to check in and get rid of the luggage, and the room was tiny, as expected, and then we went straight to one of our favourite pubs in the area and ordered a pint and a portion of fish&chips each. It wasn’t until I’d has my first sip of real ale, which is pretty impossible to find on tap outside the British Isles, that my happy tears came. (We both knew that would happen, we just didn’t know when, haha.) Then we were really home. After dinner we went to have another pint at another favourite pub in the area, and then we called it a night. The next day was Friday, and it was also St. Patrick’s Day! It has been a big deal for me since I spent a year in Ireland, and so I’d brought a green vintage skirt and a Paddy’s top for the occasion, and Jonas put in a green shirt. Then we were ready to celebrate! In a slightly restrained fashion, since we had big plans for the next day, but still. After some strolling in the city (I couldn’t resist the floral swings), a cup of coffee and a big piece of Guinness chocolate cake (very appropriate!) and a late lunch with a friend in the radio business, we met up with a group of lovely ladies at an Irish pub. It was very busy, but there was live music, and we had more Guinness – this time in its original, liquid form. We continued to a couple of more pubs, and more friends joined us, and it was so great to see everyone again! We went back to the hotel at a reasonable hour, and then it was Saturday, a day we’d been looking forward to for months. We were going on an epic pub crawl, to celebrate a 30th birthday, with ten pubs on the itinerary and an 80s theme! My boyfriend dressed as Magnum P.I. and I as The Cat from Red Dwarf. Other participants took inspiration from classics like Alien, Karate Kid, E.T. and Back to the Future, as well as from the sketchy 80s fashion scene. It was hilarious, and there were trivia questions and puzzles along the way, and there were lots of us – I think 25 to 30 people were involved at various stages during the day. Those of us who went to all ten pubs (one of which was the gem pictured above) were at it for fifteen hours. It was an amazing birthday party, and I had so much fun! The next day, Sunday, we were in surprisingly good shape, possibly because we only has beer the day before, and because we had food and water at regular intervals during the crawl. In any case, it was such a bonus to feel okay! We had breakfast and then joined some friends to go to the Tower of London. Exploring an interesting place in good company is a great way to spend the day after! The weather was windy, but pleasant, and there were pretty flowers to admire. In the evening we went to Greenwich to have a Sunday roast at a lovely pub by the river. The food was great – such a nice concept! Then we had to bid the last of our friends goodbye after a great weekend with lots of fun, because the following Monday after we were going home to Norway. Our plane didn’t leave until seven in the evening, though, so we stashed our suitcase in the hotel and went to the V&A. Such a great museum, with the pretties café, which is open Mondays and has free admission. Perfect! Then we had a late lunch and one last pint at a pub, and then we bought hummus to bring home (it is difficult to find in Norway), and then we picked up our luggage and went to the airport. When the plane took off I didn’t cry, because there were so many great things to look back at and smile about, and also because I’m going back in May. Thanks to all the wonderful friends of ours who made this weekend an absolute blast! As for you, London, you are one of the loves of my life, and I’ll see you again soon!

Everyday differences in England

Kulturforskjeller er herlig. Når man lever hverdagslivet sitt i et annet land, selv et land vi ser på som ganske likt vårt eget, gjør de seg gjeldende på både den ene og den andre måten. Nå er det tre måneder siden vi forlot London, og jeg har tenkt litt på hva som pleide å være annerledes i det daglige.

Her kommer altså ei liste over små og store ting som er forskjellig når man kommer fra Norge og bor i England!

– Køkulturen. Den er fenomenal. Britene venter på tur, de er tålmodige og strukturerte. Jeg har lest et sted at dette bunner i en slags stilltiende forståelse av at alle kommer fram til slutt, alle får med tida. Det føles definitivt slik hvis man for eksempel står og venter ved to heiser, og når den ene heisen åpnes og den ene delen av folkemengden går inn, blir den andre delen stående og vente på sin heis. Den kommer snart, dette går fint. Dessuten vet alle hvordan man skal oppføre seg i ei rulletrapp – man står på høyre side og går forbi på venstre. Turister er lette å få øye på, for de står midt på trinnet, slik at ingen kan passere.

– Målesystemet. Yards, pounds, stone, feet, miles og inches brukes fortsatt i dagligtalen, og kan være ganske så forvirrende for oss som er vant til det metriske system. Melka kommer ikke i literskartonger, men i søte flasker på en pint.

Breakfast / etdrysskanel.com– Tabloidavisene. De er sååå mye verre enn hva vi er vant til hjemmefra. De boltrer seg i paparazzi-bilder og persondrama, de trykker rykter og usannheter, de byr på lettkledde midtsidepiker… For noe ræl.

– Pubkulturen. Selvfølgelig. Jeg savner den sånn. Det ligger puber overalt, og mellom fem og åtte er de alle stappfulle, for da tar folk seg en pint (en drøy halvliter) eller to etter jobb. Det er så koselig! Franskmennene har sin vin, og engelskmennene har sin ale. (Det er annerledes enn pilsnerølet vi får i baren her til lands – ale er mer komplekst og variert på smak, inneholder mindre kullsyre og serveres ved litt høyere temperatur.) I Norge blir man gjerne uglesett og stemplet som alkoholiker hvis man drikker hver dag, men i England er det helt normalt. Det å ta seg én øl er ingen stående vits, som her hos oss, det er noe folk praktiserer. Gjerne i dress eller drakt, fordi de kommer rett fra kontoret. Det handler ikke om alkoholen; man tar seg et glass fordi det er fint å samles utenfor arbeidsplassen, fordi det er godt og sosialt. (Hvis britene faktisk drikker for å bli fulle, derimot, tyr de gjerne til shots. Plutselig er det noen som har spandert sprit på hele bordet. Det er uvant – og skummelt, haha!) Forresten er det fortsatt slik at de fleste damer drikker half-pints heller enn hele pints. Ølglass i ordinær størrelse er liksom forbeholdt menn. Spar meg for de holdningene der, altså. Jeg er stor jente og vil ha en stor øl, takk.

London / etdrysskanel.com– Doble kraner. Åh, jeg skulle sånn ønske at dette bare var en hul klisjé, at det ikke lenger var slik, men nei. Vaskeservanter er stort sett av typen med to kraner, slike som er utformet for at man skal kunne ha propp i sluket og tappe i vaskevann med behagelig temperatur. De er selvfølgelig aldri utstyrt med proppen, for hvem ville vel finne på å lage seg vaskevann på et offentlig toalett? I stedet må man velge mellom å skru på det iskalde eller det glovarme vannet, og bedrive håndtortur hver gang man skal vaske seg. Idiotisk.

– Tekulturen. Britene drikker stadig store mengder te; denne klassiske stereotypien består! Det er ikke nødvendigvis god te, det er som oftest tynt, kjedelig skvip fra pose. Her i Norge har vi jo fått en slags terevolusjon de siste ti årene, og man får kjøpt alskens spennende ting i løsvekt, så folk eksperimenterer med grønn te, hvit te, oolong og årgangste. Disse tingene er jo tilgjengelige i England også, men når folk tilbyr deg «a cuppa», er det stort sett bare én type te de sikter til. Det masseproduserte, svarte standardbrygget som familien har sverget til i generasjoner. Enten Twinings, Lipton, Barry’s, PG eller Tetley. Gjerne med masse melk og sukker. Vanen er viktigere enn smaken, liksom.

London / etdrysskanel.com– Tohjulinger med L. Merkelig nok er 90 % av alle Londons mopeder og lettmotorsykler utstyrt med en rød L, en sånn man setter på for å vise at føreren er under opplæring. Man kan jo være så naiv å tro at absolutt alle holder på å ta lappen, men det handler nok mer om at de håper folk skal ta hensyn til dem, og at de vil kjøre som gærninger uten at det blir slått ned på.

– Mildere klima og høyere luftfuktighet. Dette er jo ingen overraskelse – England ligger lenger sør enn Norge, og ettersom De britiske øyer er nettopp øyer, er det mye mer fuktighet i lufta enn her. Det medfører flere og større insekter, mer mugg og råte og mer krusete hår, men samtidig betyr det grønt gress og blomster i bedene gjennom hele vinteren.

London / etdrysskanel.com– Venstrekjøring og -gange. En kjent klassiker! Bilene har rattet på venstre side, og alt er motsatt i trafikken, og som fotgjenger skal man stå til høyre og gå til venstre. Jeg synes faktisk sånt er lettere å venne seg til enn fra – jeg kan fortsatt være usikker på hvor jeg skal se når jeg skal krysse en vei her i Norge, eller prøve å sette meg inn på feil side av bilen. Full forvirring, hoho!

– Prisforskjellene. Husleiene er omtrent like høye som i Oslo og Paris, etter min erfaring, men mat og uteliv er langt rimeligere. På den annen side er London faktisk en av verdens dyreste byer når det gjelder kollektivtransport. Ta for eksempel månedskort, slike man jo gjerne kjøper når man bor i en by og vil kunne reise fritt omkring, av typen som i Oslo koster rundt 750 kroner for en voksen. Det tilsvarende koster 2500 kroner i London. Absurd! Som londoner kjøper man kontantkort i stedet, og fyller på med jevne mellomrom. Oyster Card <3

London / etdrysskanel.com– Potetgull. Britene tror at det er mat? Voksne mennesker kan finne på å spise en pose potetgull og kalle det lunsj, og det er vanlig å sende porsjonsposer med barna på skolen hver dag. Ikke rart de blir stadig tyngre, kanskje.

– Klasseforskjellene. Dette er noe av det mest frustrerende ved det britiske samfunnet, synes jeg. Det er fortsatt slik at de som blir født med rett etternavn får alle dører åpnet for seg, mens andre må slite hele livet for å oppnå de samme mulighetene. Om de sistnevnte lykkes, må de hele tida forsvare arbeiderklassebakgrunnen sin, mens de ressurssterke bombarderes med mistro og misunnelse fra de som føler seg forbigått. På den ene siden av byen har folk herskapshus, sportsbil, nanny og barn som går på privatskole, og på den andre siden har folk tre jobber for å kunne kjøpe mat, betale strømregningen og kanskje gi barna sjansen til å studere. Det finnes selfølgelig sosiale forskjeller her i Norge også, men godene i vårt samfunn blir likevel langt mer rettferdig fordelt.

London / etdrysskanel.com– Teppegulv. Nok en klassiker! Britene bryr seg ikke om allergier og inneklima. De vil ikke at det skal være lett å gjøre rent. De fnyser av parkettgulv (man ser det jevnlig i sånne boligjakt-programmer, dersom en internasjonalt innstilt sjel har vært modig nok til å rive ut gulvteppet). De vil ha tykke, myke vegg-til-vegg-tepper, helst i alle rom. I vårt bygg var det teppegulv i oppgangen. I OPPGANGEN, det var det første som møtte oss innenfor ytterdøra, mellom de ulike leilighetene. Som om huseieren ville forsikre seg om at mest mulig skitt utenfra fikk bli med inn, til glede for alle.

– Hjemlevering. Dette kommer jo sakte, men sikkert hit også. I London har alle de store dagligvarekjedene ordninger for hjemlevering av matvarer, slik at man slipper å gå i butikken, og det koster gjerne bare en femtilapp i måneden for så mange leveranser man vil. Ethvert spisested som tilbyr ta-med-mat tilbyr også å kjøre maten hjem til deg, og det er som regel helt gratis. Her til lands må man jo gjerne ut med hundreogfemti kroner! Det er også slik at nettbutikker tilbyr gratis levering (ikke bare postforsendelse, men levering på døra) når man handler for en viss sum. For eksempel kan man kjøpe en eske med vin og få den rett hjem uten kostnad. SAVN.

Wine– Solkrem. Britene er kjent for å være bleke, rødhårede og fregnete, og selv om de egentlig er like varierte i utseendet som alle andre, tar de ingen sjanser når det gjelder å beskytte huden sin mot sola. Det er vanskelig å oppdrive noe med mindre enn faktor 30 – det meste i butikkene har 50. I sommer endte vi opp med å spørre pent om våre besøkende kunne ta med seg en vanlig åtter fra Norge.

– Regulering av alkohol og fyrverkeri. Det er ikke noe stress å kjøpe en liter med vodka på en lurvete kiosk klokka tre om natta, men hvis du vil gi barna stjerneskudd på nyttårsfesten, da må du oppsøke egne butikker med fyrverkerilisens.

– Rør og isolasjon. Britiske boliger slutter å fungere i minusgrader. De bygges gjerne bare av uisolerte betongvegger, så det blir ofte like kaldt inne som ute, og vannrør legges ikke inni eller under huset, men utenpå. Det sier seg selv at det ikke skal mye frost til før rørene tetter seg eller springer lekk. Dette er jo bare dumt.

London / etdrysskanel.com– Brød. Vi skandinaver skal ikke ta gjærbaksten vår for gitt! Selv den kjedeligste kneipp er skikkelig mat i sammenligning med den kritthvite loffen, oftest ferdig oppskåret og stappfull av konserveringsmidler, som engelskmennene foretrekker. To skiver loff med syltetøy er en helt vanlig lunsj for skolebarn – det er jo bare luft og sukker! Grovbrød kan være skikkelig vanskelig å oppdrive på vanlige butikker, så det er best å gå på bakeriet. Det er ikke sikkert at de har det der heller, da. Det er tross alt for helsekost å regne.

– Vaskemaskin på kjøkkenet. Den er gjerne intergrert i kjøkkeninnredningen, og de fleste briter foretrekker altså å vaske klær på kjøkkenet heller enn på badet. Jeg aner ikke hvorfor.

– Mer klor og kalk i vannet. Britisk vann er ikke særlig godt, men man blir vant til det etterhvert (og etter tre årsopphold i ulike land har jeg visst mistet evnen til å smake klor i det hele tatt). Det dannes et belegg av kalk på alle kraner, og vannkokeren må renses jevnlig med eddik eller sitron. Vannet sliter på hud og hår, særlig i lengden. Vi nordmenn er jo bortskjemte med veldig rent og godt vann. Heldiggriser!

Om noen skulle være i tvil: Jeg er og blir anglofil, og London er og blir min favorittby. Lengter tilbake.

Har jeg glemt noe, dere? I så fall er det bare å si ifra! Jeg tar meg ei brødskive med brunost så lenge.

– – – – –
In other words: Cultural differences are so fun! They appear over time when you live your everyday life in another country, even a country which is pretty similar to your own. These are some of the things I noticed during our year in London.
– The imperial system. It’s so confusing, but not without charm, and I love the cute pints of milk. – Prices. Rents are high, but we’re used to that from Norway, and food and drink is quite a bit cheaper. Public transport, however, is very expensive in London. – The pub culture. Love it and miss it! – The tabloids. My goodness, they are so tacky, with their paparazzi photos and their sensationalism and their scantily clad girls. – The fact that every driver on two wheels (on mopeds and motorbikes) seems to be in training. 90 % of all the bikes you see in London have a big red L on the back, probably so that delivery guys can drive like maniacs. – Regulation of alcohol and fireworks. You can buy a bottle of vodka at any little kiosk in the middle of the night, but to buy sparklers for Bonfire Night you need to find a place with a special license. – Crisps. It’s not food, people. – Double faucets. You have to choose between washing your hands in ice cold water or scolding hot water. – Tea. An oldie and a goodie! The English still drink lots of tea, and it’s not interesting or varied stuff, it’s mainly those boring teabags from one of the big brands. Could it be that the habit is more important then the actual taste? – Carpeted floors. Another classic. Why on earth would you want that all over your house? It’s hard to clean and makes the air heavy to breathe. Where we lived there was even a full carpet in the hallway between the apartments, as soon as you came in through the front door, which soaked up all the dirt from outside. Yuck. – The queues. The Brits really know how to form an orderly line and wait their turn. It’s lovely. They also know how to use escalators; you can easily tell who’s a tourist when they block the passage. – The whole class thing. We do not have nobility in Norway, and so those traditions and attitudes have disappeared, and our society is more equal. It seems like tings are evening out in England too, though! – Home deliveries. I love how this is so normal and so cheap! In Norway they charge you fifteen pounds extra! – Plumbing and insulation. British houses, man. Why are the pipes outside, so that they clog or burst when there’s frost, and why is there no insulation in those concrete walls? get your act together, British builders. – Sunscreen. I dare you to find one that’s not a full sun block, factor 30 and 50 seems to be the norm. – Bread. Dull white pan bread with no substance and no taste, pre-cut and full of preservatives. We Scandinavians like the proper, wholemeal stuff. – The climate is milder and the humidity is higher. This is no surprise, but it’s so odd to see green grass through the winter! – Brits want their washing machine in the kitchen. Strange. – Driving and walking on the left. This is quite easy to get used to, but now I’m confused when crossing the road here in Norway! – – The water contains lots of calcium. Oh, looks like it’s time to treat the kettle with lemon juice again… We Norwegians are so spoiled when it comes to water, though, with our mountains and glaciers.
If anyone’s in doubt: I’m still a hopeless anglophile, and London is still my favourite city in the world. I miss it loads. Let me know if I’ve forgotten something!

London love: Rooftop Film Club

Nå går vi noen måneder tilbake i tid, og dessuten flytter vi oss litt sørover og litt vestover, til sommeren i London!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club er et genialt konsept – tips til alle som liker film og skal til London i sommerhalvåret. Det sier seg egentlig selv, men det dreier seg altså om utekino på takterrasser rundt omkring i byen. Det er noe helt eget ved å se film under åpen himmel, synes jeg!

En behagelig julidag dro Jonasflotte og jeg til Peckham for å se film på toppen av Bussey Building. Der var det fin utsikt.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comVi kom tidlig, for vi var spente, og hadde tid til å utforske hele taket. I den ene enden var det rigget opp til filmvisning…

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com…og i den andre enden var det bar!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Vi ville ha en pint hver, så klart. Plastglass = festivalfølelse!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg var iført et skjørt etter moren min og en topp etter ei grandtante, og veldig klar for både film og øl og helg.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDet var ikke satt noe konkret tidspunkt for når filmen (The Big Short) skulle starte – vi visste bare at det ville skje omtrent ved solnedgang. De viste trailere på lerretet mens vi ventet på at det skulle bli mørkt nok, og folk surret rundt og småpratet, holdt av plasser og kjøpte drikke under en pastellfarget himmel.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSelve prosjektoren satt forresten inni det overdimensjonerte popcorn-begeret, hoho.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comNoen benyttet også anledningen til å ta bilder i fotoboksen som sto i et hjørne!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com(Det gjorde faktisk Jonasflotte og jeg også, men han er ikke så glad i at jeg deler bilder av ham, så dere får bare tro meg når jeg sier at vi så glade ut, hihi.)

Sola begynte å gå ned bak taket og over byen, og kjente bygg fikk et rosa skjær.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com
Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com

Himmelen var plutselig laget av gull, og solnedgangen innbød til kjæresterier.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comDeretter tok rosa og lilla fargetoner over, og lysene ble slått på.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comSå begynte filmen, under en helt praktfull himmel, og det var tid for å legge vekk kameraet og lene seg tilbake.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comJeg synes forresten at The Big Short var severdig! Ikke akkurat min type film, ettersom den 1) forteller en historie fra virkeligheten og 2) handler om finansgreier som jeg ikke skjønner noe av, men stoffet legges fram på en original og humoristisk måte som gjør den underholdende likevel.

Vi var altså godt fornøyde med filmvalget da visningen var over, og mørket hadde senket seg over London, og vi satte kursen hjemover.

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.comRooftop Film Club anbefales på det aller varmeste!

Rooftop Film Club London / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Rooftop Film Club, you guys. What a concept. Watching great films under the open sky is such a treat, and when you’re on top of a building as well, you get lovely views as a bonus. My fellow and I went to Peckham to watch The Big Short atop the Bussey Building, and as you can see from these photos, it was a marvellous experience. We bought beers at the bar, took silly pictures in the photobooth and enjoyed a beautiful sunset. Then we watched The Big Short, which I found surprisingly entertaining, considering that it 1) tells a true story and 2) is all about finance stuff I don’t understand. The film presents the complex matter in an original and homourous way, so I actually liked it. We were so happy with this entire evening!

Four-legged Londoners

Bare fordi firbeinte bekjentskaper gjør meg glad: Her kommer åtte pelskledde venner vi har fått her i byen.

Denne katten dukket opp på taket da Jonasflotte og jeg satt på ei uteservering i Putney…

London / etdrysskanel.com…og plutselig kom det enda en! Dobbel bonus!

London / etdrysskanel.comDe holdt øye med oss en god stund, før de ruslet videre sammen over takene og ut av syne.

Jeg er egentlig ingen hundeperson, men hvem kan vel motstå disse øynene?

London / etdrysskanel.comEller disse?

London / etdrysskanel.comEn ølhund, hoho! (Beklager, kunne ikke dy meg.)

På et fortau i Kentish Town snublet jeg nesten over denne sjarmøren, som lå på hellene og nøt varmen.

London / etdrysskanel.comDenne grå katten møtte vi i Richmond da vi hadde besøk hjemmefra.

London / etdrysskanel.comDen ser kanskje streng ut, men vi fikk kose med den, og pelsen var akkuat like tykk og myk som man skulle tro.

En dag Frøydis og jeg ruslet i Primrose Hill møtte vi denne pusen.

London / etdrysskanel.comDen var for sjenert til å komme bort og hilse, men tok seg godt ut i et halsbånd med bjeller på.

Denne skjønnheten bor ved Kew Gardens – vi har truffet på den flere ganger, og den er skikkelig kosete, og liker å ta følge med oss bortover veien.

London / etdrysskanel.comGleder meg til den dagen jeg får katt igjen! I mellomtida fortsetter jeg med å «låne» jeg møter på min vei, hihi.

– – – – –
In other words: Simply because animals make me happy, here are eight furry friends I’ve made in this city!

Polka dots and bears – the babydoll dress

Jeg kjøper jo nesten utelukkende vintagekjoler, men da jeg fant denne grå søtsaken på sommersalg, kunne jeg ikke motstå den.

Babydoll dress / etdrysskanel.comDenne kjolen er fra Emily and Fin, et lokalt merke, og det avgjorde saken – det er jo ekstra hyggelig å kunne flytte herfra med et lite stykke London-design i kofferten!

Den har altså babydoll-fasong og et festlig mønster som består av prikker og bjørner, og dessuten har den lommer. Toppen.

Babydoll dress / etdrysskanel.com(Ja, mor, jeg burde kanskje strøket kjolen før jeg viste den fram, men vi har jo ikke noe strykejern her – og som du vet, bryr jeg meg heller ikke så mye, hoho.)

Den er ganske kort, men ikke så mye at jeg trenger å bekymre meg når noen går bak meg opp bakkene i Hampstead.

Babydoll dress / etdrysskanel.comSer vi nærmere på ryggen, har den fine detaljer i form av en glipe over glidelåsen og en pen knapp i nakken.

Babydoll dress / etdrysskanel.comSøte, svinsete bomullskjoler er perfekte om sommeren, synes jeg!

Vi koser oss sammen med høye temperaturer og høy hastighet i storbyen!

Babydoll dress / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: I usually only buy vintage dresses, but when I found this cute number on sale, I had to make an exception! It has a babydoll shape and a whimsical pattern of polka dots and bears. This dress is from local brand Emily and Fin – how nice to be able to bring some London design back to Norway!

London Love: Black Sheep Coffee

Et lite London-tips til dem som liker god kaffe og gode gjerninger!

Black Sheep Coffee åpnet først i Fitzrovia, og har nå fire kaffebarer sentralt i byen.

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comDe har hyggelige lokaler, og slagordet deres er «leave the hard behind», ettersom de går mot strømmen av de store kaffekjedene.

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comKaffen de serverer kommer fra nøye utvalgte produsenter, og tilberedes av dyktige baristaer.
(Alt smaker jo forresten ekstra godt når man har selskap av en kjekk fyr, hoho.)

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comDet beste er riktignok denne tavla!

Black Sheep Coffee, London / etdrysskanel.comVed å be om «one for the board» og gi to pund ekstra når man betaler sin egen kaffe, kjøper man en gratis kopp til noen som trenger det, som byens fattige og hjemløse. De kan komme innom, ta en lapp og få litt koffein, litt varme og litt menneskelig kontakt – for en fin idé!

(Akkurat her hang bare mitt eget bidrag da dette bildet ble tatt, men disse tavlene er ofte fulle av kort og lapper, og det er et gledelig syn.)

Det er veldig hyggelig å kunne støtte både de uavhengige kaffebarene og de menneskene som ikke nødvendigvis kan kjøpe sin egen kaffe, så Black Sheep Coffee er herved anbefalt!

– – – – –
In other words: Here’s just a quick London tip for those who like good coffee and good deeds! Black Sheep Coffee serves great stuff, made from carefully chosen beans and prepared by capable baristas. Yum! The best thing is that when you buy your own drink, you can ask for «one for the board» and pay an extra two quid, and they’ll put a voucher up on the Free Coffee Board for someone less fortunate, like the homeless. What a lovely concept! Recommended!