London Love: the Gaming Market

Postet den 6. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Her kommer et innlegg for alle de spillglade!

Jeg vil tipse om et herlig arrangement som finner sted tre ganger i året, i en sentral og hyggelig del av byen som heter Bloomsbury.

På et hotell ved Russell Square kan man besøke London Gaming Market!
London Gaming Market / etdrysskanel.com Kjøp, salg og bytte, av og for entusiaster.

(Joda, det er overvekt av gutter og menn, men det er jeg vant til, hoho. Dessuten er det gjerne slik at de få jentene som finnes får blikkontakt og smiler til hverandre – det er litt som å være på sjøen eller fjellet når man ser andre kvinnelige deltagere på spillmesser, LAN, tegneseriefestivaler eller metallkonserter. Hyggelig!)

La oss ta en liten runde rundt i lokalet. Messen fyller tre store saler, og byr på en masse spennende…

Alskens spill, selvfølgelig, i hauger og kasser og esker og hyller!

Arkademaskiner!

Kosedyr!

(Jeg er sååå glad i myke, nerdete følgesvenner – har blant annet en diger Totoro, en Weighted Companion Cube og en Junimo.)

Legofigurer!

Brettspill! Både til salgs og til låns!

Geeky godsaker av spiselig art!

Perlepynt!

Et skikkelig lekeland for spillglade, med andre ord!

Det arrangeres altså tre slike messer i året, omtrent hver fjerde måned, og vi var der to ganger i løpet av året vårt i London.

Den første gangen, i april, så jeg slik ut for anledningen:

Toppen ble kjøpt hos Threadless for flere år siden, og prydes av et Mario-rør med plante, samt påskriften «Ceci n’est pas une pipe«. Spillreferanse og kunstreferanse i ett, hoho!

Vi handlet også, forresten! Jonasflotte og jeg spleiset på en Sega Master System II, for den har ingen av oss vokst opp med, pluss det klassiske spillet Castle of Illusion.

Den andre gangen var i juli, og da så jeg slik ut:

Toppen var i sin tid en gave fra Jonasflotte, som fikk den spesiallaget med påskriften «You fight like a dairy farmer«. Spillreferanse, det også!

Det er så gøy å gå rundt med slike plagg som genererer gjenkjennende nikk og hyggelige kommentarer fra andre som tar poengene. Man blir liksom medlemmer av den samme eksklusive klubben. (På den annen side får jeg også en del spørrende og forvirrede blikk, men det er også bare morsomt.)

På den andre messen kjøpte vi et par spill til GameBoy Advance, og så betalte og hentet jeg noe helt spesielt som jeg hadde bestilt i forkant. Veggpryd av beste sort, som dessverre er pakket ned for tida, men som jeg vil vise fram senere!

Geeks have more fun, vet dere.

God helg!

– – – – –
In other words: This one goes out to all the gamers! I’d like to recommend the London Gaming Market, which takes place in Bloomsbury three times a year. We went twice while we lived in London, and it was great fun! Three large rooms filled to the brim with video games, arcade machines, figurines, plushies, board games, pixel perlers and other geeky goodies – even some edible ones. I made sure to dress for the occasion both times we were there, since I have some nerdy tops in my wardrobe. One comes from Threadless and has a Mario pipe and plant on it, with the words «Ceci n’est pas une pipe» – a game reference and an art reference rolled into one! Another was a gift from my boyfriend, who had it specially made. It says «You fight like a dairy farmer», which is also a game reference. I love wearing these things and getting knowing nods and comments from strangers, it’s like we’re members of the same exclusive club. I also get plenty of confused looks, haha, but I don’t mind! Another thing I like is that when you go to this kind of gathering as a girl, you tend to get eye contact and exchange smiles with other girls there, simply because there are so few of us. I’m used to this – it’s the same at LANs, comics expos and metal concerts, too. It feels like being out at sea, kind of, when everyone salutes one another! (At least we do that in Norway, and it’s the best.) Oh, we also bought some stuff! At the first market we purchased a Sega Master System II plus the classic game Castle of Illusion. At the second marked I paid for and picked up the most amazing hand made piece of art that I had commisioned in advance, which is going up on our wall when we find a new apartment. I promise to share it with you soon! What can I say? Geeks have more fun. Enjoy your weekend!

Bite me

Postet den 16. april 2015 av Synne Cinnamon

Iblant snubler jeg over sånne ting som jeg ikke visste at fantes, og så får jeg følelsen av at jeg ikke kan klare meg uten. De må ganske enkelt bli en del av livet mitt. Det skjer ikke så ofte, sjeldnere enn en gang i året, men da blir det ekstra fint når jeg kan spare opp penger og slå til. Det er en så god følelse å skaffe seg noe man har ønsket seg lenge. Det kjennes som en virkelig berikelse.

Blant innkjøpene mine i 2014 var noe helt spesielt. Noe eldgammelt og intenst nerdete.

Det er en dinosaurtann! Det er helt sant!

Denne tanna stammer fra en spinosaurus, en sånn luring med «finne» på ryggen, og er 90 millioner år gammel.

Ja, 90 MILLIONER ÅR. Hvor sykt er det ikke at så gamle ting finnes fortsatt? Dette er ikke noe avtrykk eller noen reproduksjon, det er den faktiske tanna. Den har sittet i munnen på en ekte dinosaur, og nå er den hjemme hos meg.

Spinosaurusen var den aller største av de kjøttetende dinosaurene. Fett!

Tanna har små riper her og der, som om dinoen iblant spiste skikkelig spisse ting (dyr med skjell, kanskje?) – og hvis man stryker på den, kjenner man at den fortsatt er skarp.

Ja, jeg vet det.
Jeg er den største raringen du kan tenke deg/Jeg er den kuleste du vet om.
Stryk det som ikke passer. Begge deler er helt greit for meg!

– – – – –
In other words: Sometimes I stumble across things I never knew existed, and I get the feeling that I can’t live without them. They just have to become part of my life. It doesn’t happen often, not even once a year, but it’s always very special, and it often means that I have to save a bit of money, and then buying something you really, really want is such a rewarding feeling!
In 2014 my best buy was this ancient, incredible thing. It’s a dinosaur tooth. It’s not a fossil, it’s an actual tooth. From the mouth of an actual, flesh-eating dinosaur. It’s 90 million years old. Yes, 90 million years! Imagine that! Isn’t it just too amazing that something this old can still exist and now sit in my apartment? It makes my head spin just thinking about it! This tooth comes from a Spinosaurus, which was the biggest of the carnivores, the fancy fellas with the «fin» on their back. You can tell that this particular Spinosaurus ate something sharp (maybe an animal covered in shells?), because there are little scratches in the tooth, and when you run your finger along the edge, you can feel how it’s still sharp. Mind-blowing.
Oh, I know. I’m the biggest weirdo you can imagine/I’m the coolest person you know of. Strike out what does not apply. I’m fine with both!

Geeky goodies

Postet den 28. mai 2014 av Synne Cinnamon

Geeks have more fun!

Her er en liten liste over morsomme ting fra den siste tida, som har gjort smilet mitt ekstra stort.

– Lego i løsvekt hos Outland i Kirkegata. Disse hyllene gjør meg SÅ GLAD.

– At den nye dokumentaren om Tommy og Tigern, Dear Mr. Watterson, nettopp er blitt tilgjengelig på Netflix. Helgeplan!

– Bill Murray og Darth Vader som fulgte med fra veggen da Ina og jeg drakk kaffe på Torggata frukt & tobakk forleden.

(Forresten har jeg fått bidra med et gjesteinnlegg hos Ina, og det kan man lese her!)

– Origami og fargesortering i En slags butikk.

– Mobilspillet Scurvy Scallywags, som nettopp har kommet og som jeg ikke har prøvd selv ennå, men som visstnok inneholder syngende sjørørvere og annet snacks. Det er laget av blant andre Ron Gilbert, som kan sine saker.

– En triforce på en vegg på Grünerløkka (lurer på om arkitekten kjenner til Zelda-fenomenet?).

– Musikksiden til Zelda Universe, hvor man kan velge spill og lytte til de originale lydsporene. Jeg kan høre på sånt i timevis, og går gjerne rundt og nynner på spillmelodier. Jeg er spesielt glad i musikken fra The Wind Waker! Det spillet er strålende!

– Towel Day, en årlig markering for tilhengere av Douglas Adams‘ bøker. Datoen er 25. mai, og feiringen går ut på å ha med seg et håndkle hele dagen. Jeg festet det i beltet og bar det med stolthet, slik jeg gjør hvert år!

– At jeg endelig har sett den siste HIMYM-episoden, og at jeg skal snakke og snufse med ei god venninne i dag.

– Neil Gaiman sitt Oslobesøk. En av mine favorittforfattere kom til byen! Jeg benyttet anledningen til å se ham to ganger. Første gang da han leste høyt og signerte bøker på Outland – da var jeg en av mange entusiaster som trosset regnet for å stå i kø mellom reolene.

Denne fyren, altså. For en fantasi, for en fortellerglede, for et språk.

Jeg fikk signert to bøker. I tillegg til den norske oversettelsen av Fortunately the Milk, barneboka som han var her for å promotere, og som man måtte kjøpe, tok jeg med meg Good Omens hjemmefra. Denne romanen er blitt en slags kultklassiker, og leserne drar slitne eksemplarer med seg rundt i verden. Min utgave har vært med både til Thailand og tilbake og til Malaysia og tilbake. Det syntes Neil Gaiman var hyggelig å høre (jeg holdt på å forgå av nervøsitet når jeg snakket med ham, haha!), og han ønsket meg en god dommedag.

Signeringen foregikk på Towel Day, forresten! Jeg var ganske euforisk søndag kveld, med både håndkle og signert superbok.

(Andre gang jeg så Gaiman var dagen etter, på bokbadet på Rockefeller, hvor han fortalte om diverse eventyr og opplevelser. Det sto at det var fotoforbud, så jeg lot kameraet ligge igjen hjemme, men det var et ordentlig interessant arrangement.)

– At Jonasflotte og jeg har kjøpt flybilletter til Skottland i sommer, og selvfølgelig planlegger å se Loch Ness.

– At da han skulle overføre penger til meg etter at jeg hadde lagt ut for billettene, ble summen 1337.

Livet er fullt av godsaker og tilfeldigheter! Jeg er en glad geek!

– – – – –

In other words: These are some of the geeky goodies that have made me smile lately.
– A shop here in Oslo selling lego by the pound.
– The fact that the Calvin and Hobbes documentary called Dear Mr. Watterson is now available on Netflix.
– Bill Murry and Darth Vader hanging around in a café.
– The mobile game Scurvy Scallywags, which has just come out. It features singing pirates, and Ron Gilbert is behind it!
– Origami and colour coordination in another local shop.
– A triforce on a building in my neighbourhood. I wonder if the architect is familiar with the Zelda phenomenon?
– The Zelda Universe music section, where you can listen to the official soundtracks from the games. I walk around humming game tunes all the time, and I can’t get enough of the music from The Wind Waker! That game is amazing.
-Towel Day, the yearly celebration of Douglas Adams‘ writings, on the 25th of May. Fans everywhere take a towel with them wherever they go. I attached mine to my belt and wore it proudly, as I do every year.
– Neil Gaiman visiting Oslo. One of my favourite authors came to town – he is such a talented story teller! – and I got to see him twice. First at a book signing, where he signed my old, tattered copy of Good Omens. I told him that the book had been to Thailand and back as well as to Malaysia and back (I almost fell over from nervousness when I actually met the man!), and he was happy to hear it, and he wished me a happy doomsday. This was on the 25th of May, actually, so that evening I was quite euphoric to have not only my towel, but a signed book as well! (The next day I saw Mr. Gaiman again, on stage, being interviewed about his books. I couldn’t take my camera, but it was very interesting.)
– My boyfriend and I having bought plane tickets to go to Scotland this summer, and of course we are planning to visit Loch Ness.
– The fact that when he transferred money back to me after I had purchased the tickets, the sum was 1337.
Life is full of goodies and coincidences, and I’m a happy geek!