This week in a list

God tirsdag! Her var det elleve grader da vi sto opp i morges, og det begynner å gulnes utenfor vinduet mitt, men himmelen er høy og blå, og jeg gleder meg til å gå ut i den friske lufta om ikke lenge. Først tenkte jeg å lire av meg ei liste, hoho!

En god nyhet: Rødgrønt flertall! Regjeringsskifte! Endelig!

En dårlig nyhet: Jeg må kjøpe meg ny PC. Nå kan jeg ikke utsette det lenger. Den jeg sitter ved, min kjære laptop, har allerede skrantet i to år. Den er ti år gammel, så den har gjort en real innsats, og nå må den faktisk byttes ut. Sukk, da står jeg foran en langvarig og kostbar og krevende prosess, men det kommer til å bli så bra til slutt, for da kan jeg spille de nye spillene som denne maskinen strever med! Jeg har som mål å kjøpe en ny følgesvenn før jul.

(Det er vel helt feil dramaturgi med den gode nyheten før den dårlige? Det tenkte jeg ikke på, men såpass tåler vi, og så følger vi opp med noen solsikker fra en rusletur tidligere i måneden.)

September / etdrysskanel.comEt antrekk: I dag har jeg tatt fram knestrømpene for første gang denne høsten! Knestrømper og korte skjørt er en klasisk septemberstil for min del, og så har jeg på meg en topp med et nerdete sitat.

En matplan: Couscous med ovnsbakt grønnkål og kokosflak, en uventet og supergod kombinasjon fra Heidi Swanson. Det blir dagens middag.

En vinplan: I morgen skal jeg hente denne, som jeg måtte kjøpe etter å ha smakt den på pressesmaking. Jeg er glad jeg bestilte den ganske raskt, for det finnes visst ikke så mye av den. Her er omtalen fra innlegget mitt om gode nyheter på Vin og vegetar:

Klein Chardonnay R 2019
Litt morsomt navn på denne tyske vinen – klein wein, liksom! Uansett, jeg lot meg imponere av denne, og den er visst allerede i ferd med å bli utsolgt, så jeg var nok ikke alene. Dette er altså en chardonnay fra Tyskland, noe man ikke forventer, men her blir det store tyske potensialet tydelig. Vinen er mineralsk, kjølig og fyldig, med smak av lime og røstet korn. Lang, behagelig og interessant. Dette lover godt for framtida.
Partiutvalget (kategori 4), 240 kroner, polnummer 13375301

En ting jeg gleder meg til nå: Å bo på hotell med familien og feire mine foreldres 40 års bryllupsdag i oktober. Jubileum og jubalong!

(Jeg gleder meg også veldig til den dagen vi kan gjenåpne helt og slippe resten av restiksjonene, selvfølgelig, men det sier seg selv.)

En ting som irriterer meg nå: At Nordea driver og bombarderer meg med brev, eposter og tekstmeldinger om en eller annen pensjonskonto jeg ikke har bedt om og ikke har overskudd (hverken mentalt eller økonomisk) til å tenke på. Jeg har prøvd å melde fra om at jeg ikke vil ha flere oppdateringer, men det hjelper ikke? Kanskje pensjon ansees som så viktig at man ikke bare kan reservere seg mot sånt? Jeg har i hvert fall mer enn nok med her og nå, jeg orker ikke tenke på eller spare til en hverdag som ligger 30 år fram i tid. Jeg er iallfall vant til å ha lite penger, så jeg får satse på å bli landets gladeste minstepensjonist, hoho.

September / etdrysskanel.comMitt siste utemåltid: Jeg spiste mandagens middag med to venner på Casa Matta, en nyåpnet nabolagsrestaurant på Frogner. Skikkelig god pizza!

Mitt siste kjøp: Jeg klikket hjem et par Ecco-sko i går, for det er høstsalg hos Footway. Skoene har goretex-overflate, så jeg håper at de blir kjekke å ha når regnet kommer tilbake.

Det første jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette innlegget: Stille gulvklokka i stua, som nylig slo tolv. Den sakker omtrent to minutter i på ei uke, og det er virkelig ikke verst når den tross alt er tre hundre år gammel! Jeg fikk den etter morfaren min, så det er ei bestefarklokke i ordets rette forstand, og jeg er så glad i den.

Det var det som falt meg inn i dag! Håper dere får ei fortsatt fin september-uke!

– – – – –
In other words: Stuff I’m thinking about this week. Please use the translation widget for an English version.

Stitches

Det er en stund siden nå, men jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne fortelle litt om hvordan det går med syprosjektet. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Bedre sent enn aldri, vel?

Det har gått tre år siden jeg kjøpte meg symaskin. Herlighet, det høres veldig lenge ut! Min oppfatning av tid er riktignok blitt forskjøvet og rar som følge av pandemien, så det er kanskje ikke så merkelig. Uansett, noen husker kanskje min aller første oppdatering, der jeg hadde sydd inn og om et skjørt? Jeg kan rapportere om at jeg har brukt den nye versjonen av skjørtet mer enn jeg brukte den gamle, så det var en god start! Siden den gang har Stitch og jeg vært ute på eventyr mang en gang, med litt ujevne mellomrom, haha.

La oss se på noen (litt kornete?) bilder fra Instagram, av sånt jeg har sydd!

Topp av gammelt sengetøy! Dette stripete putetrekket trengte bare noen hull og noen sømmer for å få et nytt liv.

Man kan også jobbe i motsatt retning. For flere år siden kjøpte jeg ei nerdete og nostalgisk t-skjorte til Jonasflotte, som bare kom i én størrelse, og den var altfor stor. Jeg har lenge tenkt at det burde gå an å lage putetrekk av den, og det gjorde det. Alex Kidd bor på sofaen hos oss!

Jeg syntes det var greit å jobbe med bomullsstoff og helt enkle prosjekter i begynnelsen, mens jeg gjorde meg kjent med maskinen og de mange måtene den kan brukes på. (Jeg var jo heeeelt grønn i starten, jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før. Da var det kjekt å ha Ninas syrom, en Youtube-kanal med videoer som viser en masse grunnleggende ting på en grundig måte. Dessuten fikk jeg ei fin sybok – denne! – til jul.) Jeg har ikke bilder av de aller første tingene jeg sydde, for det var kjedelige greier; jeg laget for eksempel tøyservietter av hullete kjøkkenhåndklær. Perfekt for en nybegynner! Jeg har også sydd tøyposer som vi har liggende i tursekken, for det er alltid praktisk å kunne skille ting fra hverandre og ikke måtte bruke plastposer. Som sagt, denne kategorien er ikke særlig spennende, men det føles faktisk veldig bra å lage bruksting! Dessuten vet jeg jo at tidligere generasjoner var mye flinkere til å benytte og tilpasse det de hadde fra før, så dette er en tradisjon som det er hyggelig å føre videre – og så er det bra for lommeboka og miljøet samtidig. Fulltreffer!

Jeg har laget noen få, små gaver, som ei sovemaske. Her brukte jeg kun restematerialer – avkapp av lilla silkestoff fra ei billigkasse, og strikk og kantebånd fra mormors gamle syskrin.

Jeg følte meg veldig heldig som fikk hente syskrinet hennes hjem hit, og jeg gleder meg over å bruke fine, gamle ting derfra.

Jeg satte meg som mål å sy mitt første plagg fra bunnen i løpet av 2019. Det klarte jeg! Jeg allierte meg med guruen Gertie Hirsch, og fulgte framgangsmåten i denne videoen til punkt og prikke. Jeg brukte stoff fra et dynetrekk med Eiffeltårn og poststempel på (perfekt motiv!) og holdt på i lang tid, for jeg hadde aldri brukt mønster før, og det var i det hele tatt mye ved denne prosessen jeg aldri hadde vært borti tidligere. Resultatet er jeg derfor veldig tilfreds med.Det er ganske drøyt å gå med et plagg man har laget helt selv, synes jeg!

Våren 2020 sydde jeg også en kjole fra bunnen, denne gangen uten mønster og mål. Jeg fikk en idé da jeg fant en gammel duk, så jeg laget en tegning, jeg klippet og sydde i vei, litt sånn etter innfallsmetoden, og laget stropper og belte av rester. Kjolen ble helt enkel, men ganske så fin.

Jeg tenkte ikke på at det tykke stoffet i denne duken ville krølle seg sammen og bli et mareritt å stryke etter hver vask, hoho, så denne har jeg dessverre ikke brukt stort. Nå er planen å sy den om igjen (jeg tror jeg tar toppen og lager strandveske!), for det er visst en grunn til at sånt stivt og slitesterkt stoff ikke vanligvis brukes til kjoler… Man lærer så lenge man lever!

I fjor sommer sydde vi tøymunnbind av stoffrester. De har vært i kontinuerlig rotasjon siden da, og er det fortsatt. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at de skulle holde så lenge, men selvgjort er velgjort, i hvert fall i akkurat denne sammenhengen! Bildet under er fra forsommeren i år, da jeg tilfeldigvis hadde på meg skjørt og tøymunnbind sydd i samme stoff. Det var altså helt på slump, og det var ikke engang åpenbart for andre enn meg, men det føltes som at jeg tok «gjennomført antrekk» til et nytt nivå, haha!

I starten av 2021 oppdaterte jeg sofaen vår igjen. Jeg lagde nemlig et putetrekk av en kjole som var blitt for liten, som hadde et mønster som ligner på piksler! Den var i et glatt stoff som jeg syntes det var litt vanskelig å sy i, men jeg er kjempefornøyd med denne puta – og her lagde jeg lukking med knapper for første gang.

Nerdete interiør, det gjør meg så glad!

Så, i vår, kunne jeg endelig gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg brukte stoff som hadde ligget klart i mange år, og sydde meg en eplekjole!

Denne er også veldig enkel, men den ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Her har jeg også sydd uten mønster, og uten å ta mål. Det er visst denne typen uformell søm jeg synes er aller morsomst. Jeg er en så strukturert person på de fleste områder, så det er godt å kunne være kreativ uten å være så veldig nøye. Det tror jeg faktisk at jeg har litt godt av! Det er fortsatt slik at det jeg lager er ujevnt og skjevt, men det gjør meg ingenting. Nå har jeg flere plagg i garderoben som jeg har laget helt selv, og det er jeg faktisk ganske stolt av.

Jeg har også brukt symaskinen til å legge opp skjørt og kjoler. Tidlig i fjor kunne jeg gå til anskaffelse av et vintageskjørt som hadde potensial, men som ikke var perfekt – et skjørt som jeg to år tidligere ikke kunne kjøpt. Det passet i livet, men ikke i lengden, så jeg tok det med hjem og la det opp, og nå er det blant favorittene i garderoben. For en drøm å kunne tilpasse et funn på denne måten! Senere samme år la jeg opp en vintagekjole som jeg allerede hadde, men som jeg ikke brukte så mye, fordi lengden var en litt rar mellomting. Jeg la opp den også, så nå passer den høyden min bedre, og nå føler jeg meg såpass fin i den at jeg brukte den på 17. mai i fjor. Dessuten har jeg brukt symaskinen til å bytte strikk i livet på minst fem vintagekjoler, slik at de sitter bedre i midjen og kan brukes uten belte – plutselig føles de nesten som nye. Det er en seier hver gang jeg kan tilpasse et gammelt plagg!

Jeg har forresten innsett at jeg aldri blir blant dem som frekventerer Stoff & Stil og tryller fram de lekreste kreasjoner hele tida. Klimaangsten sitter dypt nok til at det kjennes feil å kjøpe splitter nytt stoff og produsere helt nye klær, liksom. Jeg vil ikke bidra til etterspørsel etter nyproduserte stoffer, når det finnes så mye gammelt og fint fra før, og det er altfor mange greier på denne kloden allerede, så jeg vil ikke lage flere uten videre. Når jeg syr, bruker jeg ting og plagg og stoff som allerede eksisterer, og gjør dem om til noe annet. Det føles riktig.

Sånn, det var en liten oppSØMmering av syprosjektet mitt så langt! (Kunne ikke dy meg.)

Jeg skulle egentlig gjerne sydd enda mer, jeg det hadde jeg nok gjort hvis jeg ikke hadde måttet sitte ved stuebordet. Selv om lyden av symaskinen er suuuperfin, så er den høy nok til at det fungerer dårlig for min samboer å lese, høre på musikk eller se på TV når jeg er i aksjon. Som regel er jeg også såpass konsentrert og oppslukt at jeg ikke kan holde en samtale gående samtidig som jeg syr, haha. Med andre ord føles det litt begrensende når Stitch og jeg inntar stua, så det skjer som regel bare hvis Jonasflotte er ute eller bortreist. I en framtidig bolig ser jeg kanskje for meg å ha symaskinen stående framme, kanskje på et eget rom, sammen med alt tilbehør, utstyr og stoff. Slik det er i dag, henter jeg ting fra fire ulike steder i leiligheten når jeg skal sy, fordi det ikke er plass til å ha dem samlet noe sted. (Det fungerer helt fint, men det tar litt tid å pakke ut og pakke vekk diverse ting.) Nåvel, det er kjekt å ha noen mål for neste hjem, hoho!

Hva er så planene framover? Jeg har en kjole jeg bruker lite som jeg vurderer å lage skjørt av, og så kommer jeg kanskje til å lage en solgul sommerkjole til neste sesong, som tidligere nevnt her på bloggen. Ellers får vi se når inspirasjonen slår ned neste gang, som et lyn fra klar himmel, og jeg plutselig står med stoffsaksa i hendene… Jeg vil ha dette som et kreativt utløp uten forpliktelser og forventninger, så jeg tar det litt som det kommer. Jeg er ikke kjempeflink til å sy, og det blir jeg nok aldri, men jeg koser meg med det i mitt eget tempo. Stitch og jeg tar én søm av gangen!

– – – – –
In other words: I was asked to share a bit about my sewing so far, so here we are! For an English version, please use the translation widget.

My September

September / etdrysskanel.com
Autumn
September / etdrysskanel.com

Hei, september! Overgangsperioden mellom sommer og høst pleier å være fin hvert år, og jeg håper dette ikke blir noe unntak. Jeg skal gjøre mitt for å bidra positivt, i hvert fall!

Blant annet har jeg planer om å…

– Nyyte det fine sensommerværet som endelig kom. I går kveld spiste vi middag på gresset i sola, og jeg tror det er spådd mer enn tjue grader i Oslo de fleste dager den neste uka. For en glede!

– Se Monsters at Work på Disney+, og ta fatt på den nye, siste sesongen av Grace&Frankie på Netflix. Håper de avslutter serien på en god måte. (Oppdatering: Det var visst bare noen episoder som kom nå, og så kommer resten neste år.)

– Krysse fingrene for at smittetallene ikke fortsetter å stige, og at myndighetene har rett når de sier at vi kan nærme oss nye letterlser og den såkalte nye normalen mot slutten av måneden. En hverdag uten restriksjoner låter som en utopi! Det hadde vært så godt å kunne ta tøymunnbindene ut av veska og ikke legge dem tilbake, å kunne planlegge noe langt fram i tid, å kunne hoppe på trikken eller bussen uten videre, å få slippe den evige uvissheten. I løpet av september vil i hvert fall vi og de fleste vennene våre her i Oslo bli fullvaksinerte, så dette går definitivt framover!

– Ta en dag på Tusenfryd, slik vi pleier å gjøre om høsten.

– Holde vinsmaking i en bursdag, for første gang siden før pandemien. Det blir stas!

– Jobbe i tebutikken. Jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka to og utover på dager med følgende nummer: 6, 8, 15, 17, 24 og 29! Dessuten er jeg på plass fra klokka ti til seks på to av månedens lørdager, den 11. og den 18. september, og fra klokka ti til to på alle månedens torsdager. Det er mange anledninger til å komme innom og hilse på, med andre ord!

– Plukke ut noe spennende fra det rikholdige programmet til Oslo Kulturnatt, fredag 17. september.

– Gå ut og spise med venner. Det føles som en enorm luksus! Jeg er også blitt invitert til en bursdagsøl, og til en kaffe, og dessuten blir det middag med jobben, og det er dermed FIRE sosiale sammenkomster i kalenderen min i skrivende stund? Ikke til å tro!

– Lese videre i, og fortsette å le høyt av, den første boka i Bartimaeus-trilogien.

– Finne fram lengre kjoler og skjørt, topper med trekvart arm og litt tykkere cardigans. Snart er det kanskje tid for knestrømper også? Denne perioden er så morsom i klesveien, synes jeg!

– Bake plommekake, røre tyttebær og plukke epler i hagen utenfor blokka. Jeg har aldri likt uttrykket «markens grøde», men jeg vil gjerne innta alt sammen.

– Markere Talk Like a Pirate Day, den 19. september, ved å kle meg og snakke (og muligens drekke?) litt som en sjørøver.

– Glede meg over de første gule og røde bladene som dukker opp på trær og busker.

– Ta opp igjen brettspilltråden fra før sommeren, og gyve løs på et nytt TimeStories-scenario. Vanskeliiiiig!

– Spise rotgrønnsaker etterhvert som de norske, ferske godbitene dukker opp i butikkene.

– Gå på kino for å se Dune! Her snakker vi storsalen på Colosseum, altså… Dessuten lurer jeg på om The Middle Man kanskje kan være noe for meg?

– Hente framkalte bilder fra ferien. De siste fire årene har vi tatt én rull med analog film hver sommer, og det blitt en veldig hyggelig tradisjon. Jeg gleder meg til å se årets utvalg av over- og undereksponerte, ufokuserte og kjempesjarmerende sommerminner, haha!

– Stikke ut i marka og lage mat på stormkjøkkenet.

– Håpe på få bivirkninger etter min andre vaksinedose, som jeg faktisk fikk tidligere i dag! Hipp hurraaaa!

Jeg er klar, september. Håper du er snill med oss.

– – – – –
In other words: My plans and wishes for September! For an English version, please use the translation widget.

Little things lately

Little things / etdrysskanel.com

Vel, så ble ikke august akkurat som jeg hadde håpet, men sånn er livet. Heldigvis ligger hverdagsgledene og glimter som lys gjennom tåke, gjennom søvnmangel og stress og sorg. Hverdagsgledene kan man alltid stole på, og her kommer noen små smilegrunner fra den siste tida!

Regnbuefarget kveldslys på stueveggen.

En ny katt som har flyttet inn i området, som jeg stadig ser og hilser på når jeg er ute.

Fristende oppskrifter med uventede kombinasjoner, som får en til å sette opp ingredienser på handlelista med det samme.

Blåmerker som skifter farge, og som heldigvis ikke gjør like vondt lenger, men som vitner om fysisk aktivitet og fjas på høyt nivå.

Hentemelding fra polet. Jeg har kjøpt seks flasker vin i nettbutikken, som nå står klare og venter på meg, og som jeg skal plukke opp før lunsj i dag.

Nytt batteri i armbåndsuret, slik at jeg slipper å dobbeltsjekke på mobilen. Jeg har hatt klokke på håndleddet i 25 år, og føler meg helt hjelpeløs uten, hoho!

Det å lete etter noe i bruktbutikker, og så innse at hvis man bare tenker nytt, så har man faktisk allerede den perfekte løsningen hjemme, uten å måtte kjøpe noe som helst.

Ei god bok som har korte kapitler, slik at jeg nesten alltid rekker å fullføre ett eller to når jeg har en ledig stund.

Barn i nabolaget som selger plommer langs veien. 15 kroner for et krus med ferskplukkede plommer, pluss masse nostalgi? Ja, takk!

Det å bruke en ny vintagevenn for første gang. Da føler jeg meg alltid ekstra fin, og etterpå er liksom plagget offisielt innviet i garderoben.

Tilbud på den mørkbrente presskannekaffen, den som er litt bedre og litt dyrere og som vi ikke alltid unner oss.

Fine helgeplaner. Vi håper at det ikke kommer dårlige nyheter på pressekonferansen klokka tolv, for planen er å dra på hyttetur med et vennepar så snart arbeidsdagen er over. Vi krysser fingrene for at alt går bra!

Riktig god fredag og god helg til dere som leser!

– – – – –
In other words: August didn’t realy turn out as I’d hoped, but here are some small things that have made me smile lately. For an English version, please use the translation widget.

No cigar

Jeg vet ikke helt hvordan man beskriver noen som ham, for han var noe for seg selv, og han var en god venn av familien gjennom mange år.
Jeg vet at jeg alltid kommer til å tenke på ham når jeg kjenner lukta av sigarer.
Jeg vet ikke hvordan Søstrene Suses treårige kollektivtilværelse hadde sett ut uten ham, men den ville definitivt ikke vært like fin.
Jeg vet at han reiste mye og spiste masse god mat, men at han aller helst ville ha fiskeboller med hvit saus når han kom på besøk.
Jeg vet at han syntes det var morsomt å kjøre meg til en av mine første dates med Jonasflotte, og hyggelig at det så faktisk ble oss to.
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham den gangen jeg ble frastjålet lommeboka mi, da jeg var helt ny i byen og plutselig sto uten penger og bankkort og kollektivkort og identifikasjon, da jeg hadde strigrått hos politiet og hele veien hjem, og han troppet opp på døra med en klem og en tusenlapp.
Jeg vet at han syntes det var kjekt å være gjest på Sorgenfri da jeg jobbet der.
Jeg vet ikke om noen i vår familie får plass i begravelsen, men jeg håper det.
Jeg vet at han ville likt at vi skålte for ham.
Jeg vet at han rakk å bli 76 år, og at livet hans var godt og rikholdig, men jeg skulle fortsatt ønske at det hadde vart en stund til.

– – – – –
In other words: We lost a friend of the family. The smell of cigars will always remind me of him.

*nudge*

Oslo / etdrysskanel.com

Puh, det tar på med oppstart etter ferien! Det krever jo litt tid å bli vant til tidlige morgener og høyere tempo, slik er det allid, men i år var det i tillegg som å møte på en vegg av stigende smittetall, stor usikkerhet, antallsbegrensninger og avstandskrav, håndsprit og tøymunnbind. Det er fortsatt «ikke reis med mindre du må» som gjelder på kollektivtransporten her i hovedstaden, med påbud om munnbind hvis man ikke kan overholde meteren, så selv om jeg kun tar bussen til og fra jobb, er det nok til at vaskemaskinen går i ett sett og at pandemien blir framtredende i hverdagen. Det er slitsomt, men det er i hvert fall myyye bedre enn det var før gjenåpningen begynte, så jeg klager ikke! Jeg trenger litt mer tid til å finne rytmen, bare, litt mer tid til å hente inn søvnunderskuddet og få rutinene på plass. Jeg har trolig tatt på meg litt for mye frilansjobb denne måneden, men jeg prøver å være flink til å slappe av og lade batteriene når jeg har litt tid å avse. Nå ville jeg egentlig bare stikke innom her og legge igjen et lite livstegn, ettersom jeg har nok en travel uke foran meg, og så håper jeg at det står bra til med dere som leser! God søndagskveld fra et Oslo som lukter helt nydelig etter siste skur med sommerregn!

– – – – –
In other words: Just a little update, since I’ve taken on a bit more work than I should have this month, and since the pandemic is still very much a part of our everyday life in central Oslo, and I need some more time to find my rhythm after the summer holidays. For an English version, please use the translation widget.

Søndagsspørsmål

Sånt jeg funderer på for øyeblikket, bare!

Når kommer neste sesong av Grace and Frankie, The Good Place og Dead to Me på Netflix? Hvordan skal jeg få sett den nye sesongen av Veronica Mars?

Burde jeg prøve å gå til en sånn glamorøs frisørsalong? Når det koster mer enn dobbelt så mye å klippe seg på slike steder enn hos min nåværende frisør, kan det være verdt det?

Hva skjer med det supersøte Google Doodle-spillet når OL er over? Blir det liggende et sted, eller forsvinner det?

Hvorfor er det blitt så vanskelig å finne softis i Oslo? Selges det noen andre steder enn på kiosken på Løren innen rimelig gangavstand fra oss?

Skulle jeg sydd en kjole av det solgule sengetøyet? Burde jeg i så fall prøve å lage et skreddersydd mønster ved å bruke Fæbrik sin nye funksjon, Pætti?

Hvordan kommer høsten til å bli med tanke på restiksjoner? Vil de tre små planene vi faktisk har, kunne gjennomføres?

Når kan jeg ta en tur til klatreparken på Tryvann? Kommer det til å være like overveldende gøy hver gang jeg besøker en klatrepark, eller var sommerens Høyt og Lavt-visitt ekstra morsom fordi det var min første?

Jeg krysser fingrene for at de neste månedene byr på litt av hvert av underholdning, utforskning og aktiviteter! Den som lever, får se!

– – – – – –
In other words: Just some things I’m wondering about at the moment. For an English version, please use the translation widget.