The turtle dress

Her sitter jeg ved spisestuebordet og drømmer om mer dagslys utenfor arbeidstida, så det skal bli lettere å få hjelp til å fotografere kjoler. Vi har alle vårt, hoho! Det får bli selvutløser-bilder inntil videre.

Turtle dress / etdrysskanel.comLa meg presentere en av mine yndlingskjoler til vinterbruk! Ei vintage-perle i med ruter i grått, hvitt og svart, med trekvart arm, knelangt skjørt og høy, vid hals, som jeg alltid gleder meg til å kunne bruke når temperaturen synker.

Turtle dress / etdrysskanel.comDet er halsen som gjør at jeg tenker på denne kjolen som skilpaddekjolen, for dette kalles jo turtleneck på engelsk!

Turtle dress / etdrysskanel.comJeg liker den morsomme overlapp-effekten og knappen på brystet også. Stilige detaljer gjør meg glad!

Stoffet er relativt tungt og tett, så det varmer godt, og så er det ganske glatt, så det faller pent. Grått er forresten en av mine favorittfarger, i den grad det kan kalles en farge. Det er noe tidløst og elegant ved grått, synes jeg.

Turtle dress / etdrysskanel.comVet dere hva som ikke er tidløst og elegant? Kornete bilder med filter. Vel, her var lyset så dårlig og fargene så rare at det måtte til.

Turtle dress / etdrysskanel.comVi går videre. Kjolen har strikk i livet, men jeg pleier å bruke et bredt, svart belte for å markere midjen. (Dette kjøpte jeg på Fretex for en femtilapp i fjor.)

Turtle dress / etdrysskanel.comSelve kjolen er kjøpt på Frøken Dianas salonger i Oslo. Jeg er ganske sikker på at jeg brukte et gavekort, men jeg tror prisen var 550 kroner. Mye for pengene, spør du meg! Denne godsaken er i perfekt stand, og jeg ble så glad da jeg fant den! Det er ikke så lett å finne gamle kjoler som er praktiske og varme og fungerer til hverdagsbruk om vinteren. Det sitter ingen merker eller lapper i den lenger, men det gjør ikke noe.

Kjolen har innebygget underskjørt, det er viktig for en statisk type som meg. Jeg liker dessuten å ha petticoat i tillegg, som gir ekstra volum og fin fasong!

Turtle dress / etdrysskanel.comHurra for høy svinsefaktor! Skilpaddekjolen og jeg møter alltid minusgradene med et smil!

Turtle dress / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Oh, hi, I was just sitting around dreaming about more daylight outside of office hours, so that I could get help photographing dresses again. For now we’ll have to make do with bad photos I’ve taken myself with a timer. One of them even needed a tacky filter because the colours were all messed up. Please excuse these things, and let’s talk about this excellent vintage frock! I always look forward to wearing it on colder days. It is made from a tightly woven and quite heavy material, and it has three quarter length sleeves, a knee length skirt and a wide turtleneck! That’s why I call it the turtle dress. It’s warm and perfect for everyday use during the winter. I like the fun overlap and button detail in the front, and the slightly shiny grey colour with a black and white tartan pattern. The dress has a built-in slip skirt, but I like to use a petticoat as well for extra volume, and although it has an elastic waist, I also like wearing a broad belt. The belt is from a charity shop and the dress itself is from a vintage and retro store here in Oslo. The dress is in perfect condition, but has no label or brand mark – I’m guessing early seventies, though. I love it! We greet the low temperatures with a high swirly factor!

Reklamer

10 simple, green changes we can make at home

Her kommer ei liste med ti ting vi enkelt kan bytte ut hjemme, for å gjøre husholdningen og hverdagen litt mer miljøvennlig!

Hva med å la 2019 bli det grønneste året vårt hittil? Jeg vet at det kan virke demotiverende når det føles som at hele planeten går til helvete, og jeg vet også at det er fort gjort å tenke at våre små, dagligdagse sysler har liten innvirkning på det store bildet. Hvem bryr seg vel om én person kildesorterer, når store land bruker fossilt brensel og bryter klimaavtaler? Heldigvis er det faktisk slik at alle monner drar. Når vi forbrukere velger bærekraftige, gjennomtenkte løsninger framfor impulskjøp, sløsing og masseproduksjon, påvirker vi etterspørselen på markedet og retningen i samfunnet. Det er godt å vite!

I løpet av det siste året er jeg blitt mer bevisst på bærekraft og miljø, i likhet med veldig mange andre. Det føles bra, og jeg synes faktisk det er litt morsomt å la det gå sport i miljøtanken – hvilke små grep kan jeg ta, som vil utgjøre en forskjell? Finnes det andre, grønnere måter å gjøre dette på? Jeg stiller meg disse spørsmålene stadig oftere. Vi mennesker er jo vanedyr, som gjerne velger minste motstands vei. I vårt moderne samfunn er det for eksempel helt vanlig å kjøpe ting for å bruke dem én gang og så kaste dem. Det er jo, når man tenker over det, ganske absurd? Vi burde jo velge ting som kan brukes flere ganger når vi først betaler for noe, det er da åpenbart? Hvis ikke, må vi bare betale på nytt neste gang, i stedet for å bruke det vi allerede har. Det er selvfølgelig slik veldig mange produsenter tjener gode penger, ved å få det til å framstå som mer praktisk å bare kjøpe og kaste uten å tenke, men vi lar oss ikke lure, eller hva? Det er naturligvis bedre for lommeboka vår om vi kjøper ting som varer. Dessuten er det bedre for kloden vår, fordi det krever mindre energi og ressurser å lage én varig gjenstand enn å lage store mengder ræl. Vi skjønner da såpass!

Med fare for å virke morbid: Nå pleier jeg å tenke «kan jeg ha denne til jeg dør?» hver gang jeg kjøper noe, muaha.

Greit, til lista! Jeg er ingen miljøekspert, og jeg kan fortsatt forbedre meg på veldig mange felt, men jeg vil gjerne tipse om ti ting jeg har god erfaring med å erstatte hjemme. La oss bytte ut…

– Neglebørsten!
Den er som regel laget av plast, men de finnes også i tre! Man bør jo velge fornybare materialer når man kan, og dessuten er det mye finere med treverk, synes jeg!

Greener / etdrysskanel.com– Såpeflaskene i plast!
Dette er også et estetisk pluss, samtidig som det er mer miljøvennlig. Alltid en bonus! Når man behøver mer håndsåpe på badet, er det er jo egentlig bare tull å kjøpe ei ny flaske hver gang, når det bare er innholdet man trenger mer av? Kjøp eller behold én såpedispenser som du liker, og kjøp refill med håndsåpe på butikken. Ikke alle typer finnes som refill, men flere gjør det. Jeg håper at det blir stadig bedre utvalg etterhvert, slik at jeg kan kutte ned på plastflasker innen flere kategorier! (Det aller mest miljøvennlige er forresten gode, gammeldagse såpestykker. Foreløpig sliter jeg litt med det, for jeg synes det er så umåtelig stusselig med sånne inntørkede fliser som man til slutt ender opp med, haha. Vi har riktignok et såpestykke i en kopp på badet i dette øyeblikk, så vi får se om jeg blir vant til det etterhvert.)

Greener / etdrysskanel.com– Oppvaskbøsten!
Disse er også som regel lages av plast, når de like gjerne kan lages av fornybart materiale. Vår variant i tre selges i hvert fall hos Søstrene Grene og Normal her i Oslo. På denne kan man dessuten bytte ut hodet, slik at kan ikke trenger å kjøpe nytt skaft når busten blir slitt!

Greener / etdrysskanel.com– Sugerørene!
De fleste har vel fått med seg at plastsugerør er en ganske stor miljøsynd? For det første er de stort sett aldeles unødvendige, så lenge man har hender å holde drikken sin med, og for det andre havner de i havet og i magen på uskyldige dyr. I dag er det heldigvis slik at veldig mange store sugerør-aktører, som diverse serveringssteder, kutter ned på bruken og bytter ut den vanlige plasten med nedbrytbar plast. (Sånn er det blant annet på Champagneria, der jeg jobber.) Vil man bruke sugerør hjemme, så finnes det gjenbrukbare varianter i for eksempel metall! De er helt topp å bruke, for de knekker ikke (slik plastsugerør gjør), og de løser seg ikke opp i væsken (slik papirsugerør gjør), og de setter ingen smak. Dessuten ser de stilige ut, og det følger med en slags piperenser-børste som gjør det enkelt – og ganske gøy – å vaske dem. Jeg fikk mine i gave, så jeg vet dessverre ikke hvor de er kjøpt, men jeg vet at de er i handelen!

Greener / etdrysskanel.com – Tørkerullen!
Dette har jeg skrevet om før, det at vi sluttet å kjøpe tørkepapir og gikk over til å bruke kluter i stedet. Vi har kanskje 40 stykker, så det har aldri skjedd at vi har gått tom, og de kan vaskes og gjenbrukes omtrent i det uendelige (Mikrofiberklutene vasker jeg i en spesiell vaskepose som gjør at eventuell mikroplast ikke havner i vannet, forresten. Finnes blant annet hos Kid Interiør.) Når det en sjelden gang dukker opp noe som jeg ikke liker tanken på å tørke opp med en klut, for eksempel om jeg skal fjerne sølevann fra skitne sko på gulvet i gangen, bruker jeg dopapir. (I ærlighetens navn er det jo ikke som om det er aktuelt å slutte med dopapir, haha, så det har man alltid tilgjengelig.)

Greener / etdrysskanel.com– Papirserviettene!
Jeg har gått til anskaffelse av fire sett tøyservietter i ulike farger, som kan brukes om hverandre og hver for seg, til hverdags og til fest. Det er så mye mer elegant og klassisk med stoff enn papir på bordet, synes jeg! Dessuten er stoffet mykere enn papir, og det har bedre oppsugningsevne. Etter bruk er det bare å slenge serviettene i skittentøyskurven, og etter vask er de like fine. Jeg gidder ikke å stryke dem, men jeg synes det bare er sjarmerende med litt skrukkete lin og bomull! (Jeg vet forresten ikke så mye om tekstilindustri, men jeg har prøvd å velge tøyservietter av god kvalitet som kan vare leeeenge, og som er merket med sertifiseringer for bærekraftig produksjon.)

Greener / etdrysskanel.com– Handleposene (pluss frukt og grønt-posene) i plast!
Jeg bruker utelukkende tøynett når jeg handler. Tidligere syntes jeg at det var lett å glemme å ta det med når jeg skulle på butikken, men vendepunktet kom, som jeg har nevnt før, da jeg skjønte at jeg kunne ha et tøyett liggende klart i veska til enhver tid. Det var en åpenbaring, haha! Inni tøynettet ligger forresten en hullete vaskepose som jeg bruker til frukt og grønt. Man tar hva man har!

Greener / etdrysskanel.com– Tannbørsten!
Tenk så mange plasttannbørster man bruker i løpet av et liv? Endelig finnes det tannbørster i miljøvennlig materiale, som bambus-tre! Den vanligste typen heter Humble Brush og selges nå på ordinære matbutikker, selv i mindre byer. Hurra! Jeg har prøvde både den og et annet merke som heter Suztain, og begge fungerer helt utmerket, selv om jeg foretrekker sistnevnte fordi den er litt slankere og glattere. Vi kjøper våre på Normal her i Oslo.

Greener / etdrysskanel.com– Plastfolien!
Vi har ikke hatt plastfolie i huset på over et halvt år. I stedet bruker vi oppbervaringsbokser til middagsrestene, den halve paprikaen og de andre tingene vi ellers ville pakket inn i plast. Vi har et godt utvalg ulike typer og størrelser, så det finnes som regel alltid en boks som passer! Dessuten har jeg kjøpt vokspapir, som kan formes rundt alt mulig, dersom det er upraktisk med en boks. For eksempel kan man pakke inn ei skål med innhold, eller et helt brød. Vokspapiret kan vaskes og brukes igjen og igjen. Det skader heller ikke at det er pent å se på, hihi! Mitt kommer fra Bee’s Wrap og er kjøpt hos Agent M.

– Bomullspinnene!
Q-tips heter vel bomullspinner på norsk, og det er et veldig misvisende ord, ettersom det er 90 % plast og 10 % bomull i dem. Disse små greiene havner overalt i havet og naturen, og dessuten er de helt unødvendige! (Her har jeg ikke noe illustrasjonsbilde, ettersom jeg sluttet å bruke bomullspinner for flere år siden.) Vi mennesker er utstyrt med noe så utrolig som selvrensende ører, så her er det snakk om et konstruert behov, og det kan være skadelig å føre ting inn i øregangen. (Faktisk må produsentene skrive eller vise på pakningen at man ikke skal bruke q-tips i ørene. Det hadde de selvfølgelig ikke gjort om de ikke måtte, for alle bruker dem jo i ørene?) Vekk med dem!

Green / etdrysskanel.com– Batteriene!
Det tok pinlig lang tid før jeg skjønte at oppladbare batterier er greia. Hittil har vi kanskje seks stykker – pluss en lader, så klart, som kan får kjøpt for eksempel på Clas Ohlson. Min plan er å bytte ut alle batteriene i boligen vår med oppladbare varianter, etterhvert som de blir tomme. I mellomtida er det selvfølgelig viktig å gjenvinne de gamle, brukte batteriene – vi pleier å legge dem på kommoden i gangen, slik at det er lett å ta dem med seg når man går for å handle. Jeg tror alle dagligvarebutikker har innlevering av både batterier og lyspærer i våre dager? Så enkelt og greit!

Det var ti ting på rappen! Jeg vil understreke enda en gang at jeg ikke er noen ekspert, og at det fortsatt er mange endringer jeg kan gjøre, men jeg håper disse tipsene kan være til nytte for noen. For de som vil vite mer og gjøre mer, kan jeg enda en gang anbefale Stine sin blogg!

Mitt neste prosjekt nå, foruten å jobbe med mitt forhold til såpestykker, er å slutte med våtservietter til ansiktet. Det er også et sånt konstruert behov – hvorfor kjøpe pakker med vått kunststoff som man drar over fjeset én gang og så kaster, når man bare kan bøye seg over vasken og bruke vannet og hendene? Vil man få en litt skrubbende effekt i tillegg, kan man satse på den klassiske vaskekluten. Nå har jeg ikke kjøpt våtservietter siden jeg gikk tom rett etter nyttår, og foreløpig fungerer det veldig bra. Kanskje kommer jeg til å kjøpe ei pakke en gang iblant, om jeg skal på telttur eller noe sånt, for man har jo ikke alltid tilgang til vann, men til hverdags klarer jeg meg uten.

En annen ting som er verdt å nevne er at vi bør bytte ut ting gradvis, over tid, når det vi allerede har er oppbrukt eller ødelagt. Det virker jo mot sin hensikt om vi kjøper en masse ting vi ikke trenger, eller kaster fullt brukbare saker, selv om målet er å bli mer miljøvennlig. Da går vinninga opp i spinninga, som man sier der jeg kommer fra. Det beste er en gradvis overgang, og da blir det også mindre overveldende, noe som gjør det enklere å få nye vaner og holde på dem. Slik kan vi skape oss en mer miljøvennlig livsstil med tida, litt etter litt.

Jeg har stor tro på 2019, altså! Vi kan faktisk gjøre verdenen som omgir oss til et litt bedre sted, sånn helt i det små!

– – – – –
In other words: My quest for a more environmentally friendly lifestyle continues! I’ve made some changes over the last year that I’m very happy with. I’m no expert, and I can improve in many ways, but maybe these tips can be of use to someone. At least these little changes work for me! Let’s replace…
– The nail brush! I never saw a wooden one until recently. Why is that? Who says little things like this have to be made from plastic? Obviously, renewable materials are a better choice (when we have the choice). I also thinks that little wooden accents are much prettier! – Plastic soap bottles! Why do we buy a new bottle when all we need more of is what’s inside? If we keep or buy a container that we like, we can just get refills from here on out. – The dish washing brush! (I know some countries hardly have them, but here in Norway we are brush people, not sponge people.) They can be wooden, too, and ours has an exchangeable head, so you don’t have to replace the whole things when the bristles get worn. – Plastic straws! By now, most people know how harmful these silly little things are to our planet, but luckily there are alternatives in biodegradable plastic, paper or metal! I have these stainless steel ones, which come with a tiny brush that makes them easy (and fun!) to clean. – Paper towels! I’ve mentioned earlier that we stopped buying paper towels, as inthe roll for the kitchen, that ends up being used for all kinds of little things. Now we use cloths instead, which we wash (in a guppy bag which keeps the microfiber ones from polluting the water) and reuse time and time again. Works like a charm! In the rare event that I have to clean up something that I don’t want to use a cloth for, like when wet, dirty shoes leave stains on the floor by the door, I just use toiled paper instead. (Let’s face it, nobody’s going to stop buying or using toilet paper anytime soon, so we’ll always have that on hand if needed.) – Paper napkins! The ones in fabric are softer, more absorbant and easy to wash. We now use them for every occasion. Cloth napkins look so much more classy, too! – Shopping bags! This is old news, but fabric tote bags are the future. I keep one in my hand bag at all times, so I don’t have to remember to bring one when I go grocery shopping, and rolled up inside it is a little bag for fruit or vegetables. – The toothbrush! Imagine how many plastic sticks one person uses and throws away during a lifetime? Luckily, toothbrushes are now available in sustainable bamboo wood, at least here in Norway, in most regular supermarkets. – Plastic foil! We keep our leftovers and stuff in boxes, we have a collection of different sizes, and if that’s not practical, I have reusable wax sheets from Bee’s Wrap on hand. They work beautifully! – Q-tips! These things are 90 % plastic, which ends up in the oceans, and they are actually completely unnecessary. Humans are equipped with self-cleaning ears, and all medical professionals say that we are not supposed to stick anything into them. The q-tip producers actually have to mark their products with a warning or an icon that shows you’re not supposed to use them in your ears. They wouldn’t do that if they didn’t have to, since that is normally how people use them. Let’s stop. – Batteries! It took me a long time to realise the beauty of rechargeable ones, but now I’m replacing all the batteries in our home as they run out. (Plus recycling the old ones, of course.)
Let’s make 2019 our greenest year yet!

My February

February / etdrysskanel.com
February / etdrysskanel.com
February / etdrysskanel.com

Nei, vent litt, har det allerede gått ei uke av februar? Hva er det som foregår?

Januar føltes lang, slik den gjerne gjør, men at februar skulle rase avgårde slik, det hadde jeg ikke forventet. Jeg har jo helt glemt å fortelle dere hva jeg har å glede meg over og glede meg til denne måneden!

Det får bli ei mini-liste denne gangen. Det gjenstår tre uker av februar, og jeg skal blant annet…

– Nyte det herlige vinterværet. Hurra for snøen!
– Se den nye Lego-filmen på kino.
– Planlegge turen til California i mars. Om dere har tips til steder dere tror jeg vil like i Los Angeles, San Fransisco eller Las Vegas (haha), så blir jeg kjempeglad om dere vil dele dem i kommentarfeltet!
– Drikke Pukka-te med lakris og kanel, min store favoritt for tida.
– Lese klassikeren Lord of the Flies, som jeg kjøpte på et koselig antikvariat forleden.
– Bruke et nygammelt skjørt som jeg har sydd inn og lagt opp, mitt andre omsømprosjekt noensinne! Jeg ser allerede nå at sømmene mine er blitt jevnere siden mitt første prosjekt, hihi, og jeg er veldig fornøyd med resultatet.
– Spise fastelavnsboller! Sesongen er i gang!
– Besøke Science Fiction-utstillingen på Nasjonalbiblioteket.

Sånn! Håper deres februar også blir (og hittil har vært) kjempefin!

– – – – –
In other words: No, hang on, has it been February for a week already? What happened? I’m used to January feeling long, and I had no idea the beginning of February would rush past like this, making me forget to share my plans for this month! Here’s a mini list. There are three weeks left, and I’m going to…
– Enjoy the lovely winter weather. O love snow! – Go to the cinema to watch the second Lego Movie. – Plan our trip to California in March. If you know any places you think I might like in Los Angeles, San Fransisco or Las Vegas (haha), It would make me so happy if you shared them with me in a comment! – Drink Pukka tea with licorice and cinnamon, my favorite these days. – Read the classic novel Lord of the Flies, which I found in a second hand bookshop the other day. – Wear a new, old skirt I’ve altered – my second proper sewing project! I can already see that my seams have improved since the first one, and I’m very content with the result. – Eat semla! The season is here! – Visit a science fiction exhibition at the National Library.
There we go! I hope your February will be (and has been so far) great!

Dionysus

Hei i snøværet! Jeg skal snart pakke meg inn og stikke ut, men først vil jeg bare dele noe jeg liker godt. Som i gamle dager, hihi!

Jeg har nettopp oppdaget bandet The Magnetic Fields. Jeg gjenkjente stemmen til Stephin Merrit med det samme. Jeg har hørt myyye på The Gothic Archies-albumet The Tragic Treasury (som henger sammen med A Series of Unfortunate Events!), og det er hans prosjekt. Lurer på hvorfor det aldri har falt meg inn å se nærmere på de andre tingene han har laget? Vel, bedre sent enn aldri!

Stephen Merritt viser seg å være et oppkomme av gode idéer, en multiinstrumentalist, et unikum. En utrolig innsiktsfull og produktiv fyr, som altså bruker bandet The Magnetic Fields som sitt musikalske talerør. Hans dype bassvokal og underfundige tekster, samt et særegent lydbilde med dramatiske melodier (det beste jeg vet!) og mange instrumenter og effekter, kjennetegner musikken deres. Så spesielt og spennende!

Det nyeste albumet fra The Magnetic Fields heter 50 Song Memoir, og består av én sang for hvert av Merrits 50 leveår. Genialt! En svært personlig og helt spesiell plate. Her finner vi låta A Cat Called Dionysis, om katten han hadde som barn! Både tematikken, melodien og videoen er heeeeelt meg, hoho.

Med dette vil jeg ønske dere ei riktig god helg!

– – – – –
In other words: Hi, friends! Today I just want to share something I like, the way we did in the old days, haha. You see, I’ve recently discovered The Magnetic Fields. I recognised Stephin Merrits voice right away, because I know and love an album called The Tragic Treasury by The Gothic Archies, which is linked to A Series of Unfortunate Events. Why haven’t I checked out his other stuff until now? Well, better late than never! Stephin Merrit turns out to be a multi instrumentalist, a unique songwriter, an amazingly talented and productive guy. The Magnetic Fields is his band. His deep bass and profound lyrics, plus dramatic melodies (my favourite thing!) and lots of instruments and sounds effects, make their music something very special. Their latest album is called 50 Song Memoir, and consists of one song for each of Merrit’s 50 years on Earth. Genius! Among them is this track, about his childhood pet. It’s sooo me, haha. With that I just want to wish you a lvely weekend!

One day in Verona

La oss ta en tur til varmere strøk! Her kommer et bildebonanza fra høstens lille utflukt til Italia!

Tommasi / vinogvegetar.noJeg var så heldig å bli invitert med på en jobbtur i høst, for å besøke det kjente vinhuset Tommasi. Denne familieprodusenten holder til Valpolicella-området i Veneto, et av Italias viktigste vindistrikt, i den nordøstlige regionen Verona. Jeg hadde aldri vært i denne delen av Italia før, og gledet meg veldig!

Selve reisen dit ble ganske strevsom, for flyvningen vår ble avlyst helt uten forvarsel, så vi måtte vente og legge om ruta og vente mer og fly via Nederland og vente enda litt til. Vi skulle egentlig ankommet hotellet vårt klokka fire om ettermiddagen, men vi var ikke framme før nærmere to om natta, etter tjue timer i transit. Med andre ord mistet vi hele den første kvelden, og vi stupte i seng etter en lang og slitsom tur, men vi var i hvert fall framme. Morgenen etter våknet vi til strålende sol og bølgende åser!

Verona / etdrysskanel.comDette bildet er tatt fra toppen av en ås som tilhører Tommasi, for turen gikk dit rett etter frokost. Her ser man vinranker på alle kanter, og kasser står klare til innhøsting av de modne druene! Vi fikk en omvisning i flere vinmarker, pluss i deler av produksjonslokalene og vinkjelleren. Jeg var utvilsomt den mest interesserte i reisefølget, hoho – for meg som sommelier er jo sånt kjempeinteressant! Jeg vet riktignok at ikke alle som leser denne bloggen synes vin er spennende, så jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på Tommasi-besøket her. De som vil, kan lese mer om besøket og vinene her, i et eget innlegg på Vin og vegetar!

La meg bare nevne at det er ganske kult å drikke vin fra én bestemt vinmark mens man står rett ved den, hihi.

Verona / etdrysskanel.comPluss at det er noe magisk ved bugnende drueklaser…

Verona / etdrysskanel.com…og med druer som er midt i fargeskiftet på vei mot modning. Synes det er så gøy å se!

Verona / etdrysskanel.comSånn, nok vin-nerding.

Etter produsentbesøket ble vi kjørt til en liten by som het Lazise, som ligger ved Gardasjøen.

Er det bare meg, eller driver folk og maser om hvor fint det er ved Gardasjøen? Det er liksom stedet de må tilbake til før de dør, stedet de drømmer om å gifte seg, stedet de synes er vakrest på jord… Jeg kjente før jeg reiste at jeg var litt lei Gardasjøen, selv om jeg aldri hadde vært i nærheten av den, haha.

Greit, greit, det er dødsfint der.

Verona / etdrysskanel.comFjell i horisonten, knallblå himmel, turkis sjø, klassiske riviera-vibber. Veldig flott!

Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com

Bebyggelsen var det heller ikke noe å si på. Vi hadde en bordreservasjon på en restaurant i denne heslige rekka med hus.

Verona / etdrysskanel.comDet var nemlig tid for lunsj! Med tre retter og flere glass vin, på italiensk vis. Ikke meg imot!

Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com

Etter lunsj fikk vi en time til å se oss om i byen. Det var selvfølgelig ikke nok, men jeg vandret på måfå i de smale brusteinsgatene og lot meg forføre av den frodige, fargerike kontinentale sjarmen.

Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com

Jeg var varm og mett og blid og fornøyd.

Verona / etdrysskanel.comOppdaget et utrooolig fint sted da jeg kikket inn i en bakgård, men rakk ikke å gå inn. Om jeg drar tilbake hit en gang, skal jeg ta et glass her!

Verona / etdrysskanel.comNå var det på tide å ta plass i turbussen og dra videre.

Verona / etdrysskanel.comVi satte kursen mot hotellet for å skifte, og så mot Verona, selve byen!

For å nå den gamle bykjernen, kan man krysse elva Adige ved hjelp av den kjente Ponte Pietra.

Verona / etdrysskanel.comDen var veeeldig fin i solnedgangen.

IMG_7103
Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com

Jeg hadde kledd meg om til middag. Valgte å pakke denne kjolen, som jeg liksom synes at ser litt italiensk ut?Verona / etdrysskanel.comDet var ikke schtøgt i Verona heller.

Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com

Det var riktignok maaange turister der, så jeg er glad for at jeg gikk i følge med noen som kjente byen, og som visste om små, bortgjemte smug med knallbra vinbarer i.

Verona / etdrysskanel.comTrange, gamle lokaler fulle av flasker og historie? Ja, takk.

Verona / etdrysskanel.comLokal hvitvin med ti år på nakken? Ja, takk.

Verona / etdrysskanel.com
Verona / etdrysskanel.com

Vi tok altså et glass vin før middag, men så gikk vi videre innover i byen, blant annet forbi «huset til Julie». Som i Romeo og Julie, ja. Det hadde akkurat stengt for dagen, men jeg tenkte jeg kunne koste på meg et bilde av porten.

Verona / etdrysskanel.comJeg har faktisk lest Shakespeare-stykket, som utspiller seg i byen, men det var ikke så viktig for meg å se dette landemerket – fordi jeg ikke er noen romantiker, og fordi at historien og figurene er oppdiktet, så denne turistattraksjonen er bare tull, hoho. Det hindrer ikke horder av turister i å flokke seg foran porten for å skrive kjærlighetserklæringer på murveggen eller ta bilder med selfiestang, selvfølgelig. Verden vil bedras.

Uansett, vi gikk videre, mens mørket falt rundt oss, for vi hadde en middagsreservasjon.

Verona / etdrysskanel.comVi satt ute i den varme kveldslufta, på et torg, blant bygg og buer – omgivelsene lignet på kulissene fra en opera!

Verona / etdrysskanel.comHer fikk vi nok en treretter. Stakkars oss. Første og tredje rett var imidlertid ikke særlig fotogene, hoho, så hovedretten får representere hele måltidet.

Verona / etdrysskanel.comJeg avsluttet med min favorittdrink for tida, espresso martini.

Verona / etdrysskanel.comDet ble enden på kvelden, og på oppholdet. Vi dro tilbake til hotellet, og morgenen etter reiste vi tilbake til Norge. Med andre ord ble det bare én dag i Verona, men vi fikk veldig mye ut av den!

Takk for at dere ville være med på turen!

– – – – –
In other words: I got to go to Italy this autumn, with work, and spend a day in the Verona region in the northeast. It looked like this! It was a long, beautifully sunny day with a visit to a winery (Tommasi, a famous producer in Valpolicella) and several big meals, the Italian way. I also got to see some very pretty places, like the little town Lazise by Lake Guarda (that lush continental aesthetic just kills me!), and the actual city of Verona, with the famous Pietra brigde. We also passed by the alleged house of Juliet, of Romeo and Juliet, which takes place «in fair Verona». However, it’s a scam, since Shakespeare’s story and characters are fictual. That doesn’t stop hordes of tourists from writing love notes on the walls and taking photos with their selfe sticks, though! Oh well. I had a lovely time! Thanks for letting me share my trip with you!

L’orchidée

Orchid / etdrysskanel.com

Jeg har alltid sett på orkidéer som divablomster. Jeg kan ikke huske å ha kjøpt noen, for jeg har hørt at de trenger gjødsel og spesielle potter, pluss sånne pinner og klyper og greier. Gidder de ikke engang holde hodet oppe selv, liksom? Takke meg til grønne planter som bare står der og gir av seg selv uten å kreve spesialbehandling, hoho.

I mai fikk vi en orkidé, med potte og pinner og klyper. Den kom på døra som en gave fra banken da vi hadde kjøpt leiligheten, og på kortet sto det «gratulerer med ny bolig!». (Med andre ord var det en «takk for at dere er blitt våre gjeldsslaver»-blomst, og den dyreste potteplanten noensinne… Veldig hyggelig likevel, haha!) Den blomstret da vi fikk den, naturlig nok, og jeg satte den i vinduet på soverommet vårt. Jeg tenkte: Her får du forhåpentlig nok lys, og du får finne deg i å få vann en gang i uka, sånn som resten av den grønne gjengen her. Vi får se hvordan dette går.

Det har gått veldig bra, faktisk. Den sto og var fin gjennom hele sommeren. Så falt alle blomstene av, og et raskt søk på nettet viste at den ikke nødvendigvis var fortapt, men at orkidéer kan blomstre igjen etter noen måneders dvale. Jeg klippet vekk de bare stenglene (det er sikkert ikke det ordet man bruker, men jeg kaller dem det), kuttet litt ned på vanningen og glemte egentlig hele greia. Plutselig, midt på vinteren, dukket det opp en ny stengel. En morgen bare var den der, helt uten videre. Nesten litt ekkelt? Etter en stund var den blitt såpass lang og tung at den lente seg mot vinduet, så jeg støttet den opp med pinne og klype, og tenkte: Din latsabb.

Belønningen kom nå etter nyttår, for nå har den nye stengelen slått ut i full blomst. Så fiiin! Nå kjenner jeg at jeg er blitt litt glad i denne orkidéen. Den har bodd her sammen med oss siden starten. Tenk at jeg har klart å holde liv i den såpass lenge, gjennom flere årstider og faser, og fått den til å blomstre på nytt. Det hadde jeg ikke forventet, men det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Moralen er vel at man ikke skal fnyse av divablomster uten å ha erfaring med dem, i klassisk ikke-skue-hunden-på-hårene-stil, og at det finnes håp for meg også.

– – – – –
In other words: I thought orchids were divas. I never bought one, because they need special pots and and sticks and stuff, and if they can’t even be bothered to hold their head up without help, they are not fit for my home. Then I got an orchid, in May. We got one, I should say, it was sent to our door as a present from our bank after we bought our new flat. (In other words it was a «thanks for owing us lots of money for decades to come» flower, and the most expensive potted plant ever, haha.) I put it in our bedroom window and thought: I’m not giving you any specail treatment. We’ll see how this goes. It went very well actually. It bloomed all summer. Then the flowers fell off, but a quick search showed that there might still be hope, that orchids can bloom again after a few dormant months. I cut off the bare things, the green arms or whatever, and reduced the watering a bit, and almost forgot about it. Then, mid-winter, a new thing appeared! Freaky! After a while it became long and heavy and was leaning on the window, and so I used a stick to hold it up and thought: You lazy bugger. The reward came now, in January, because it’s flowering again! It’s so pretty, and I feel attached to it now. It has lived here with us from the start, and I’ve actually managed to keep it alive through seasons and stages, and it wasn’t actually as difficult as I thought. The point is, I guess, that you shouldn’t judge diva flowers without having any experience with them, and that there is hope for all of us, including me.

2018 in retrospect

Jeg kaster et lite blikk over skulderen. 2018 er et år jeg kommer til å huske godt, av flere grunner!

Karlstad / etdrysskanel.comLista med spørsmål har jeg brukt i flere år, og den låner jeg av Clara.

Gjorde du något 2018 som du aldrig gjort förut? 
Jeg besøkte nye steder, begynte så smått å sy, holdt ølkurs, arrangerte pub-til-pub-runder og overnattet på balkongen, blant annet! Dessuten kjøpte jeg bolig, med alt som medfølger av lån og skumle greier… Det føles helt fjernt å eie en liten bit av Oslo.

Genomdrev du någon stor förändring? 
Jakten på, kjøpet av, flyttingen til og møbleringen av vår nye leilighet var en stor og langvarig prosess. Er så intenst fornøyd med resultatet. Har aldri kunnet tilpasse omgivelsene mine i så stor grad før, og føler meg veldig hjemme og tilfreds her.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i 2018?
Ja, flere venner formerte seg, så nå begynner det å bli mange foreldre i omgangskretsen vår. Dessuten ble jeg tante, og det er faktisk overraskende stas. Jeg har mye høyere toleranse for min lille niese enn for andre unger, hoho.

Vilket datum från år 2018 kommer du alltid att minnas?
Niårsdagen vår, 2. juli, da vi dro på blindtur! Pluss den kvelden Lise Myhre besøkte Champagneria, selv om jeg har glemt datoen. Ellers kommer jeg til å huske sommeren, den var jo helt ekstrem.

Summer simplicity / etdrysskanel.comVilka länder besökte du?
Sverige i juli, Italia i september og Tyskland i oktober.

Bästa köpet?
Leiligheten.

Gjorde någonting dig riktigt glad? 
Leiligheten. Utsikten vår, på sommerkvelder og vintermorgener og alt derimellom. Bokhylla. Juletreet. Det spektakulære sommerværet. Yndlingsfyren og alfabet-datingen. Sætra. Samt gamle gjenstander med historie – det å omgi meg med og bruke gamle, fine ting gir meg en helt egen glede.

Og ledsen?
Klimaproblematikk, politikk (for eksempel det helt ubegripelige rotet med abortloven?) og folk som sier at de kommer, men aldri dukker opp.

Saknade du något under år 2018 som du vill ha år 2019?
Det er jo en klisjé, men mer tid sammen med venner. Alle er blitt så travle og voksne, hoho.

September / etdrysskanel.comVad önskar du att du gjort mer?
Jeg skulle gjerne gått mer på kino, det var jeg flinkere til før. Dessuten falt vi av lasset på alfabet-fronten i siste halvdel av året, etter alt arbeidet med den nye leiligheten, så det føltes bra å ta opp igjen den tråden etterhvert. Jeg skulle forresten også gjerne blogget mer, for det er egentlig veldig mye jeg vil dele med dere, men det har dessverre vist seg vanskelig å forene en god bloggrytme med min todelte og uforutsigbare arbeidshverdag.

Vad önskar du att du gjort mindre? 
Brukt tid på Finn.no, haha! Vurdert annonser, regnet på lån, gått på visninger og tapt budrunder – jeg syntes hele boligjakten var fæl. Ble etterhvert skikkelig lei av å lete etter møbler også, enda så glad jeg er i bruktkupp – føles bra å ikke skulle anskaffe noe på leeenge.

Favoritserier från året som gått?
A Series of Unfortunate Events og The Good Place, tror jeg. Pluss Twin Peaks (er stolt av at jeg orket å se alt, som den reddharen jeg er) og Au Service de la France! De nye sesongene av GLOW, BoJack Horseman og Unbreakable Kimmy Schmidt var også bra, men ikke like bra som tidligere sesonger, synes jeg. Tar med noen filmer jeg likte også: Star Wars: The Last Jedi (så den først på nyåret i 2018, selv om den kom året før), Ready Player One, Isle of Dogs, Coco og Incredibles 2.

Bästa boken 2018?
Stranger in a Strange Land av Robert Heinlein. Jeg skjønner hvorfor den er blitt en klassiker! Storkoste meg med fremmedgjøringen, humoren og språket. For øvrig har jeg lest mindre enn vanlig i høst, men det er fordi jeg har sydd mer.

Café / etdrysskanel.comStörsta musikaliska upptäckten? 
Jeg spiller mer gammel musikk enn ny musikk, men har hørt mye på Death by Unga Bunga i år. Det var vel Kristopher Schau som gjorde meg oppmerksom på det bandet, gjennom podcasten Krisemøte, som jeg for øvrig har hørt på hver uke. Uansett, DBUB sitt nyeste album er fett og fengende, og har så mye humor! Vi var dessuten på konsert med dem i romjula, og de spiller skikkelig bra live også, ikke bare på plate.

Största misstaget? 
Det er ikke noe som utmerker seg, tror jeg? Tror ikke det er noen store feil eller tabber som jeg angrer på. Jeg gjør jo stort sett det jeg har mest lyst til, og det er som regel det rette for meg. I begynnelsen av året var det riktignok litt vanskelig å finne en god balanse mellom de to jobbene mine, så jeg arbeidet altfor mye. Flere dager i uka ble det gjerne til at jeg jobbet med teksting i sju timer først, og så på vinbaren i sju timer etterpå, og sånt går jo ikke i lengden. Ikke i det hele tatt. Etter en stund klarte jeg å gjøre noen justeringer, og siden har jeg vært veldig fornøyd med gangen i hverdagen! For øvrig burde jeg ha kjøpt det vinstativet som jeg fant på en bruktbutikk til 20 kroner, men som det ikke var praktisk å bære med seg der og da. Neste gang jeg kom tilbake, var det selvfølgelig solgt. Sånn er livet, hihi.

Vad var din största framgång på jobbet 2018?
Jeg fant som sagt en god balanse etterhvert, og tjente mer enn noen gang, og det føles selvfølgelig bra! Har lyst til å kjøpe meg noe fint som belønning. (Jeg tjener fortsatt myyye mindre enn alle med vanlige jobber, haha, men det vet dere jo at jeg ikke bryr meg om.)

Största framgång på det privata planet?
Jeg skaffet meg symaskin og begynte å eksperimentere. Jeg har klart å sy om et skjørt og lage ei sovemaske, og det er sånt jeg aldri har kunnet gjøre før. Som nevnt tidligere, håper jeg å kunne gå i et selvsydd plagg innen utgangen av 2019!

Var du gladare eller ledsnare i 2018 jämfört med tidigare år?
Gladere. 2018 var nok mitt beste år siden 2015. De fire første månedene var jeg sliten og nedtrykt, lei av flytting og leting og midlertidige bosituasjoner og pappesker overalt, men så løsnet det. Nå har jeg et sted jeg gleder meg til å komme hjem til, for første gang på lenge, og en ramme rundt tilværelsen som gjør meg ordentlig glad.

Chlorophyll / etdrysskanel.comVad spenderade du mest pengar på? 
Herlighet, leiligheten og boliglånet, uten tvil. Vanvittig verdt det, da.

Något du önskade dig och fick?
Vin-sabel! Kikkert!

Något du önskade dig och inte fick?
Ei gammel lampe med skjerm i grønt glass (advokatlampe, tror jeg det kalles?) til hjemmekontoret. De er vanskelige å finne brukt, sikkert fordi mange har gått i knas i årenes løp.

Vad gjorde du på din födelsedag 2018? 
Den forløp slik!

Mirror / etdrysskanel.comFinns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Andre politiske partier ved roret. Mer miljøbevissthet. Jeg er i ferd med å utvikle en aldri så liten klimaangst, og selv om jeg vet at jeg ikke er alene, så føles det oftest som at jeg kjemper i ensomhet og i motbakke.

Vad fick dig att må bra?
Leiligheten, min yndlingsperson, venner og familie, gamle kjoler, musserende vin og mørk sjokolade.

Vem saknade du? 
Venner i andre land. Som alltid.

The waffle dress / etdrysskanel.comMest stolt över? 
Jeg er stolt av MeToo-innlegget, det krevde mye av meg å skrive og publisere det. Har fått sååå mange fine tilbakemeldinger, som jeg setter enormt stor pris på. Dessuten er jeg stolt av alle bruktkjøpene mine i 2018 – alle klærne jeg kjøpte, og nesten alle de øvrige tingene også, ble kjøpt brukt. Hver gang jeg har trengt noe, det være seg en genser, ei nattbordslampe, ei ytterjakke, en juletrefot eller ei melkemugge, har jeg alltid sett etter brukte ting først, og som regel har jeg lykkes med å finne det. Sånn vil jeg fortsette.

Högsta önskan just nu?
Akkurat nå ønsker jeg meg faktisk noe som er litt hemmelig, fordi jeg ikke vet om det blir noe av, men i så fall skal jeg fortelle mer om det. Uansett er det først og fremst slik at jeg ønsker meg et mer tolerant og reflektert samfunn, som vanlig. Pluss katt. Alltid katt.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Jeg vil egentlig fortsette i det samme sporet! Vil bli enda flinkere til å ta vare på meg selv og planeten, bare. Jeg er skikkelig spent på 2019, for det føles som at forholdene ligger bedre til rette, i hvert fall for meg personlig, enn på lenge. Jeg tror faktisk at dette kan bli et fenomenalt år, og jeg gleder meg til å se hva det bringer med seg!

GaupekollenNå gjenstår det bare å ønske alle ei god helg! Takk for at dere leser!

– – – – –
In other words: Here’s a summary of 2018!
Did you do anything in 2018 that you’d never done before? Yes, I visited new places, held beer tasting classes, started sewing, organised pubcrawls and slept on the balcony, just to mention some! Also I got a mortgage and bought a flat with my boyfriend, and that was huge and scary, but it feels amazing to own a little piece of Oslo. Did you go through any transitions? The whole house hunting process was long and emotional and really frustrating, but it was all the more rewarding when we finally found and got our new home! Furnishing it and making it our own has also taken time, but we’re super happy with the result, and I feel so at peace here. What were your biggest accomplishments? I managed to find a good balance in my work life, between my two jobs – the freelancing as a translator and the sommelier position at the wine bar. I actually earned more than ever in 2018, which of course feels great. I’m thinking of buying myself something pretty to celebrate. (I still earn nothing compared to normal people with real jobs, haha, but as you know, I don’t care.) Anyway, I also created my first things with my sewing machine, that’s so cool! My goal for 2019 is wearing something I’ve made myself, that would truly be an accomplishment for me. Where did you travel? To Sweden in July, Italy in August and Germany in October. Did any of your friends become parents this year? Yes, several, they keep doing that. What’s more, I became an aunt, since my sister had a kid. It’s surprisingly nice, actually. I have a higher tolerance for that little girl than for other babies, haha. Who did you miss? Friends abroad, as always. What made you really happy? Our flat, our view, our bookshelves. My fellow, our first Christmas tree, our alphabet dating. This place. Plus old stuff! Having old things around and using them in my daily life just gives me joy. What made you sad? The environmental situation (I seem to have developed a nice little climate anxiety), politics and people who say they’ll show up, but never do. Something you wanted and got: A champagne sabre and binoculars! Something you wanted and didn’t get: An old lamp, the brass and green glass kind that you see in old libraries, for our home office. I haven’t been able to find one of those in second hand shops, and I guess it’s because the glass breaks at some point. The best thing you bought: The flat. What did you spend the most money on? Oh, the flat and the mortgage, that’s for certain. Worth it, though! What did you do on your birthday? It looked like this! Best reads: Stranger in a Strange Land. No wonder it’s such a classic! Best films and TV series: Star Wars: The Last Jedi (I watched it in 2018), Ready Player One, Isle of Dogs, Coco and Incredibles 2. On TV: A Series of Unfortunate Events, The Good Place, Twin Peaks (so proud of myself for watching it all, since I’m such a scaredy cat) and A Very Secret Service. The new seasons of GLOW, BoJack Horseman and Unbreakable Kimmy Schmidt were good, too, but not as good as earlier seasons, in my opinion. Best musical discovery: The silly Norwegian band Death by Unga Bunga, they play catchy stuff and make me laugh. Biggest mistake: Luckily I don’t feel like I’ve made many mistakes, I usually do what feels right for me in any given situation. However I wish I’d found a better work balance earlier in the year, because the first months I worked waaay too much, and it was draining. I also should have bought that cheap wine holder at that charity shop while I had the chance, because the next day it was gone. Oh, well.
Wish I did more: Spent time with friends. We’re all so busy adulting these days, haha. Wish I did less: Spent time online, looking for flats, and then later, browsing for furniture on our version of Craigslist. I’m sick of that page, and so happy I don’t have to buy anything for a looong time. What made you feel good? Our flat. My fellow, family and friends. Old dresses. Bubbly wine and dark chocolate. A date to remember: Our ninth anniversary, when we went on a blind trip! Were you more happy or more sad than previous years? I’ve been happier, thankfully. The first four months of the year were tough, I was tired and stressed, but then things worked out, and now the framework around my days is better than it has been for several years. What are you most proud of? The MeToo post here on the blog, because that wasn’t easy to write or to publish. The support I’ve gotten afterwards means so much to me! I’m also proud of my thrifting this year – I’ve bought no new clothes, they’ve all been pre-loved, and that goes for most of what we’ve bought for our new home as well. Whatever I/we might need, I now always check for used options first, and more often than not, I find them. I want to keep doing it this way. What do you wish for right now? Right now I’m actually wishing for something slightly secret, but I’ll let you know if it works out! Mainly, though, I wish for more tolerance and more awareness in the world, as usual. Plus a cat! Always a cat. What do you want to differently this year? I’d like to keep going in this same direction, but I want to get better at taking care of myself and the planet. I’m excited for 2019, because I feel like for me personally, the situation at the start of the year is better than it has been for a while. I’m curious to see what this year has in store!
Now I just want to wish you a lovely weekend. Thanks for reading, you guys!