Årets morsomste overraskelse på ny, alternativ julemusikk-fronten: låta Julablot fra Kvelertak, laget til barnefilmen Jul på Kutoppen! Et uventet og vellykket samarbeid…
Kvelertak ble visst spurt om de ville bidra med musikk til filmen, og jeg hadde forventet at de måtte tilpasse lydbildet sitt og lage en litt sånn døll fadderullan-greie, haha, men resultatet høres faktisk ut som en renskåren Kvelertak-låt! Så kult!
Jeg har ikke sett den første Kutoppen-filmen, men jeg får lyst til å se oppfølgeren bare på grunn av denne låta! Er det noen som har en seksåring jeg kan låne og ta med på kino, når de åpner igjen?
– – – – – In other words: This is the biggest surprise on the new, alternative holiday music front. Julablot is a new song by one of my favourite bands, Kvelertak, made for a kids’ film. The band was asked to contribute, and I was afraid that they’d have to make adapt their sound and make something dull, haha, but this sounds like a legitimate Kvelrtak track! So fun! Now I almost want to see the film – does anyone have a six-year-old I could borrow when the cinemas reopen? Julablot went straight into my Yule playlist, of course!
Hei i snøværet! Jeg skal snart pakke meg inn og stikke ut, men først vil jeg bare dele noe jeg liker godt. Som i gamle dager, hihi!
Jeg har nettopp oppdaget bandet The Magnetic Fields. Jeg gjenkjente stemmen til Stephin Merrit med det samme. Jeg har hørt myyye på The Gothic Archies-albumet The Tragic Treasury (som henger sammen med A Series of Unfortunate Events!), og det er hans prosjekt. Lurer på hvorfor det aldri har falt meg inn å se nærmere på de andre tingene han har laget? Vel, bedre sent enn aldri!
Stephen Merritt viser seg å være et oppkomme av gode idéer, en multiinstrumentalist, et unikum. En utrolig innsiktsfull og produktiv fyr, som altså bruker bandet The Magnetic Fields som sitt musikalske talerør. Hans dype bassvokal og underfundige tekster, samt et særegent lydbilde med dramatiske melodier (det beste jeg vet!) og mange instrumenter og effekter, kjennetegner musikken deres. Så spesielt og spennende!
Det nyeste albumet fra The Magnetic Fields heter 50 Song Memoir, og består av én sang for hvert av Merrits 50 leveår. Genialt! En svært personlig og helt spesiell plate. Her finner vi låta A Cat Called Dionysis, om katten han hadde som barn! Både tematikken, melodien og videoen er heeeeelt meg, hoho.
Med dette vil jeg ønske dere ei riktig god helg!
– – – – – In other words: Hi, friends! Today I just want to share something I like, the way we did in the old days, haha. You see, I’ve recently discovered The Magnetic Fields. I recognised Stephin Merrits voice right away, because I know and love an album called The Tragic Treasury by The Gothic Archies, which is linked to A Series of Unfortunate Events. Why haven’t I checked out his other stuff until now? Well, better late than never! Stephin Merrit turns out to be a multi instrumentalist, a unique songwriter, an amazingly talented and productive guy. The Magnetic Fields is his band. His deep bass and profound lyrics, plus dramatic melodies (my favourite thing!) and lots of instruments and sounds effects, make their music something very special. Their latest album is called 50 Song Memoir, and consists of one song for each of Merrit’s 50 years on Earth. Genius! Among them is this track, about his childhood pet. It’s sooo me, haha. With that I just want to wish you a lvely weekend!
Vi er ute på tur! Denne gangen tilbringer vi noen dager i Bath, og i dag besøker vi Stonehenge, dette eldgamle og sagnomsuste steinmonumentet.
De som kjenner til det lett legendariske tullebandet Spinal Tap vet nok hva som kommer:
(De som ikke har sett filmen This is Spinal Tap fra 1984 har en gøyal opplevelse i vente!)
Så fjasete, så fengende, så passende å nynne på akkurat nå. Dette blir mitt andre Stonehenge-besøk, og jeg gleder meg.
Forresten er det Towel Day i dag! Hurra! Kanskje jeg blir den eneste blant bautasteinene som har med seg et håndkle?
Vi snakkes på fredag, når jeg er hjemme i London igjen! (Eller på Instagram i mellomtida.) Ha ei fortsatt fin uke!
– – – – – In other words: We’re on a trip! This time my boyfriend and I are spending a few days in Bath, and today we’re visiting Stonehenge. If you know the silly band Spinal Tap you probably knew from the title of this post what was coming? (If not, the film This is Spinal Tap from 1984 is recommended!) This particular song is so fun and so catchy and so stuck in my head today. I’ve been to Stonehenge once before, but I’m really excited all the same. By the way, today is Towel Day! Hooray! Maybe I’ll be the only person among the standing stones carrying a towel? I’ll be home in London on Friday, so I’ll be back on the blog then – or see you on Instagram in the meantime!
Det store internettet slutter aldri å inspirere, overraske eller underholde.
Her kommer noen ting jeg har gledet meg over i det siste, som jeg vil dele med dere!
Mini-dokumentaren Hopptornet. En enkel og god idé er blitt til en 15 minutters video som sier så mye om oss mennesker.
Our Nerd Home, en side full av geeky interiør-inspirasjon! Gleder meg sånn til å få mer plass og flere muligheter i framtida!
Det nye Iggy Pop-albumet Post Pop Depression, hvor to av karene fra Queens of the Stone Age bidrar. Så bra, så fett.
Tom Waits Map, en kartlegging – bokstavelig talt! – av alle stedene Tom Waits har nevnt i låtene sine opp gjennom årene. Det er så fint at folk tar se tid til å sette slike idéer ut i livet, synes jeg!
– – – – – In other words: These are some things I like at the moment! A mini documentary (in Swedish), a delightfully geeky home decor blog, the new Iggy Pop album, a blueprint of Frasier’s apartment, a map which shows all the places Tom Waits sings about and a very cute hedgehog. Have a nice day!
Hva er vel bedre enn litt fjasete underholdning midt i uka? Jeg lar meg inspirere av Vicky, som lagde et slikt innlegg i fjor!
Youtube var en viktig sosial greie i min ungdomstid. Det virker jo rart å skrive i dag, men videoer på nett var noe nytt og kult, og noe vi kunne samles om. Vi utvekslet linker hele tida, og vi kunne sitte i flere timer og vise hverandre nye klipp og le så tårene trillet. I friminuttene, på skolebussen og på fest. Her kommer noen klipp som for meg er blitt de store klassikerne!
Tre av disse videoene er egentlig lydklipp. Vi begynner med dem:
Voicemail Accident Hilarious
En fyr ringer sjefen for å fortelle at han blir forsinket, og ender opp som kommentator når en sær scene utspiller seg foran ham.
Johhny.mp3
Dette lydklippet er faktisk mye eldre enn Youtube – jeg husker at mp3-filen ble sendt rundt og spilt allerede da jeg gikk på ungdomsskolen, og sitater fra denne monologen har gått igjen i tjue år. Dette er nok spilt inn som en del av en anti-ruskampanje, men fyren har sitt helt egne språk, så man ender opp med å høre på hvordan han snakker, ikke hva han egentlig sier. Sjalalai og hornmusikk til folket!
Tilbud på Helgø
Du, Margrete… Dette er den beste beskjeden som noensinne er blitt lagt igjen på noen telefonsvarer. Punktum.
Så har vi noen musikkvideoer:
Fattern – Badekaret til Pelle
En utrolig sær sang, full av flotte nødrim, med en herlig Paint-preget video til.
«Weird Al» Yankovicv – Word Crimes
Dette er den nyeste favoritten, fra 2014. Weird Al har tatt en dårlig og ekkel poplåt og gjort den så mye bedre! Morsom tekst for oss språknerder, og veldig stilig animert video.
Glede glede glede strømmer innenifra
Dette er en slager som har spredd seg i flere av mine sosiale kretser. En lovsang fra en gjeng på Sørlandet som kaller seg Jesusvenner, og som for øvrig har drøssevis med lignende videoer. Det er så enkelt og ektefølt, og så festlig å se på med ironisk distanse – og det beste skråstrek verste er at sangen er fengende, slik at man gjerne får den på hjernen. Forresten høres det ut som at han synger «Harry Potter er min finske far».
Jan Terri – Losing You
Sangen er ikke noe å skryte av, men musikkvideoen tar kaka. Luksus på lavbudjsett! Alle burde finne seg et rør de kan stå og mime ved.
Se, der går en zebra
Nok en tullete låt, som skjærer i ørene, med en særdeles hjemmelaget video til.
Til slutt har vi noen tilfeldige klipp fra medier, kamera og skjermer i inn- og utland:
Wilhelm Tyskeberget
Solskinnshistorien om en helt spesiell gubbe og en dramatisk hendelse på Finnskogen. Unnskyld meg, jeg skal bare skyte noen irriterende fugler.
Yosemitebear Mountain Double Rainbow
Denne ble jo kjempepopulær, men det skader ikke å se den igjen, og kanskje er det noen som ikke har fått den med seg? Vi har ledd godt og mye av dette klippet. En fyr på fjelltur ser to regnbuer og klikker i vinkel. What does it mean?
Dan Børge brekker seg
Mer skal det ikke til. Gull fra NRK-arkivet.
eHarmony Video Bio
Ei jente skal prøve nettdating og lage presentasjonsvideo, men får problemer underveis. (Ekte eller ikke, jeg synes den er gøyal uansett!)
Bonusklipp: Can’t Hug Every Cat
Noen laget en sang basert på den forrige videoen! Frustrerende fengende, haha…
Vaskebur
What is now, cow? Dette er kanskje den aller største klassikeren fra ungdomsårene mine. En nederlandsk sang med «norsk tekst» og tilfeldig sammenraskede illustrasjonsbilder. Jeg klarer fortsatt ikke å se denne uten å le så jeg gråter.
Som jeg har moret meg med å sette sammen dette innlegget, hoho!
Nå vil jeg sende stafettpinnen videre: Hva er deres Youtube-favoritter?
– – – – In other words: Remember when we were young and shared Youtube clips? These are my favourite classics! Some are in Norwegian, I’m afraid, but not all of them! What are your favourite clips?
Først Lemmy og så Bowie. Vi har mistet to musikalske unikum på tre uker, og det gjør vondt.
Når man er nedfor på grunn av sånt man ikke kan gjøre noe med, må man bare vente til det går over, samt gjøre sitt beste for å muntre opp seg selv i mellomtida. For eksempel kan man gå på biblioteket, opp de brede trappene og inn i det fine, blåmalte rommet med de store vinduene. Der kan man sitte litt og nyte stillheten og lukta av bøkene, og så finne seg en ny, alternativ verden å dykke ned i.
– – – – – In other words: First Lemmy and then Bowie. We have lost two musical giants in three weeks, and it hurts. When you’re sad because of something you can’t change, you just have to wait until you feel better, and also try to cheer yourself up in the meantime. For instance you can go to the library, up the broad stairs and into the blue room with the large windows. You can sit there for a while and enjoy the silence and the smell of the books, and then find a new, alternative world to dive into.
London er en by hvor de kulturelle referansene ligger strødd som glitter i gatene. Sånt liker jeg – når man kjenner steder fra filmer, bøker, serier, spill eller andre favoritter, er det noe eget ved å være der i virkeligheten! Det å oppsøke sånt er en nerdete aktivitet i seg selv, hoho.
Tidligere i høst kunne vi ikke dy oss: Verdens mest kjente fotgjengerfelt måtte krysses.
Det ligger rett ved Abbey Road Studios, i gata Abbey Road, hvor The Beatles spilte inn albumet ved samme navn.
Hit kommer tusenvis av tilhengere hvert år, og de skriver hilsener på gjerdet foran studioet. Hvis noen får lyst til å skrible på feil sted, får de tilsnakk gjennom låttitler.
Det var en del turister og entusiaster på plass da vi svingte innom. Det sto foto-klare folk på begge sider av veien, og andre klynget seg sammen i begge ender av fotgjengerfeltet, og så gikk man over i tur og orden og prøvde å unngå å bli påkjørt av biler. En morsom opplevelse i seg selv, og noe bandet heller ikke slapp unna: På dette bak kulissene-bildet fra 1969 ser man gutta stå og vente!
(Bildet er lånt fra feelnumb, som også har andre bakom-bilder tatt i forbindelse med fotograferingen.)
Bygget i bakgrunnen er jo utvilsomt det samme, og det er like fint i dag som det var da.
Les mer om albumet Abbey Road (og se originalbildet som gjorde dette stedet så kjent) her!
The Beatles er jo et av historiens største band, med utrolig mange gode album og låter, og jeg har nynnet og sunget på musikken deres i ukevis etter dette. Ikke det verste å ha på hjernen, akkurat – og nå kan vi krysse av en referanse på lista!
– – – – – In other words: Cultural references are sprinkled like glitter in the streets of London. I love it! We made sure to find – and use – the world’s most famous pedestrian crossing one day. We had to wait to cross the road because there were cars coming – just like The Beatles themselves, as the above behind-the-scenes photo shows! (I borrowed it from feelnumb, and they have more.) The building in the background hasn’t changed at all. It was nice to see Abby Road Studios as well, where the Abbey Road album was recorded, and they used song titles to keep fans from scribbling on the wrong walls. Read more about Abbey Road (and see the original cover photo) here! The album is great and the band was even greater – and now we can tick a reference of our list!
Et dryss kanel 