My May

May / etdrysskanel.com
May / etdrysskanel.com
May 17th
May / etdrysskanel.com

Nå måtte jeg søke i arkivet og se om jeg hadde startet noe slikt innlegg med «kom, mai, du skjønne, milde» tidligere, og det hadde jeg ikke, men det er jo både en klisjé og et komma-virvar, så jeg dropper det denne gangen også.

Gratulerer med dagen, alle sammen! Mai er i gang, og selv om vi mister en fridag akkurat i dag, så har vi mange i vente. Jeg håper og tror at dette kan bli en god måned etter forholdene, og jeg skal gjøre hva jeg kan for å påvirke i positiv retning.

Blant annet har jeg planer om å…

– Tilbringe stadig mer tid utendørs. Gå lange turer i småsko og vårjakke, spise ta-med-mat i parken, lese på benker i sola, smake på flere av årets isnyheter, få fregner på nesa og la meg begeistre av at byen sakte våkner til liv rundt meg. Nå er det tid for å oppsøke fargerike gater, eldgamle bygg, bortgjemte torg og andre skjulte perler. Verden føles litt mer gjestmild, og alt kjennes litt enklere, når det er behagelig å være ute.

– Bytte plass på klærne i skapet. Fra og med i dag er det kjoler og skjørt til sommerhalvåret som gjelder!

– Sette i stand balkongen for sesongen! Plutselig er det som om man får et ekstra rom! I dag flagger vi der ute, og det føles sååå voksent.

– Finne et passende antrekk til Star Wars Day (4. mai) og stille forberedt på Towel Day (25. mai)!

– Hente fram grillen og tilberede årets første måltid under åpen himmel.

– Markere nasjonaldagen i det små, kanskje sammen med et par venner. Heldigvis er kvalitet viktigere enn kvantitet, også når det gjelder mennesker. Jeg savner folkefesten, men jeg stooorkoser meg på 17 mai uansett, også når vi er få. Jeg gleder meg til å pynte meg, drikke mimosa, vifte med flagg, synge, spise is og felle noen tårer. Enkelte ting endrer seg aldri, samme hvordan verdenssituasjonen ser ut, hoho.

– Gå på stolpejakt igjen.

– Begynne på andre sesong av The Mandalorian på Disney+.

– Gå tilbake på jobb i tebutikken, allerede på onsdag! Denne gangen slapp jeg å være permittert i mer enn en måned. Veldig gledelig! (Vi trapper opp gradvis, men jeg står bak disken i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 6, 12, 14, 20, 21 og 27!)

– Tilbringe litt tid med familien i en av de ovale helgene som venter oss.

– Glede meg over gradvis grønnere utsikt over byen, etterhvert som stadig flere trær får blader.

– Vurdere å se et teaterstykke fra sofaen, nå som Nationaltheatret har lansert sin digitale løsning.

– Lage lettere, mer vårlig mat her hjemme. Grønnkål! Fennikel! Neper! Asparges! Sånne råvarer vil jeg ha nå, omnomnom.

– Holde ut, og huske at jeg ikke er alene, når ting føles ekstra tungt.

– Skåle for proletariatet med et par venner i dag, ute i hagen bak blokka, der vi har store piknikbord hvor vi kan sitte sammen og samtidig holde god avstand. Heldigvis er det soool!

Dette blir slett ikke verst, altså.

Riktig god helg, alle sammen! Jeg håper dere får en fin start på mai! Stay safe and sane!

– – – – –
In other words: Hey, May! Here are my plans and wishes for this month. Please use the translation widget for an English version.

Easter 2021

Fem dager med fri gjorde veeeeldig godt akkurat nå, altså. Her kommer en rapport og et bildedryss fra min påske!

I ferien har jeg prøvd å tenke minst mulig på pandemien og permitteringen, legge vekk mobilen og ikke følge med på nyhetene. Vi har også forsøkt å unngå steder med mye folk og situasjoner der vi kommer tett på andre. (Butikker, serveringssteder og kulturinstitusjoner har jo stengt uansett, og man tar jo ikke kollektivtransport med mindre man må.) Jeg har faktisk hatt flere dager på rad der jeg ikke har trengt å bruke munnbind i det hele tatt, og det er luksus i seg selv! Jeg hadde behov for et avbrekk, litt pandemi-fri, og da er jo egentlig påsken perfekt. Få forberedelser og forventninger, ingen kort eller gaver eller store måltider, bare ro og kos. Ja, takk.

Vi har sovet lenge og spist sene, store frokoster…

Easter / etdrysskanel.com

…og Jonasflotte har laget scones…

Easter / etdrysskanel.com

…og til kaffen har vi spist snop og hørt på Påskelabyrinten.

Easter / etdrysskanel.com

Vi har gått lange turer, blant annet rundt Akershus festning…

Easter / etdrysskanel.com

…og tatt obligatoriske Kvikk-Lunsj-pauser i vårsola…

Easter / etdrysskanel.com

…og gledet oss over fin utsikt over Oslofjorden fra festningsmurene.

Easter / etdrysskanel.com

Utsikten fra balkongen vår i solnedgangen er heller ikke til å kimse av, da. Skål for ferie!

Easter / etdrysskanel.com

Vi lette etter påskeegg på påskeaften, som alltid! Jeg er så glad i denne tradisjonen!

Easter / etdrysskanel.com

De siste dagene i påsken kunne vi treffe deler av familien, og det var mer enn tre måneder siden sist, så jeg er så glad for at vi fikk det til – på en vi-tar-ingen-sjanser-og-følger-alle-restriksjoner-måte, selvfølgelig.

Det ble grilling i hagen og en dram på trammen…

Easter / etdrysskanel.com

…og oppdagelsesferd med Fiona, min tre år gamle niese…

Easter / etdrysskanel.com

…og påskeverksted, hoho.

Easter / etdrysskanel.com

Noe av det vi lagde, kunne vi siden spise.

Easter / etdrysskanel.com

Den aller fineste pynten hadde Fiona allerede laget i barnehagen, så klart… Dusken til høyre var årets vinner.

Easter / etdrysskanel.com

Én ting fra påskeverkstedet tok vi også med oss hjem igjen! Den siste kvelden i ferien så vi en episode Poirot, med lys i årets nye, hjemmelagde, SUPERFINE lykt, haha.

Easter / etdrysskanel.com

Forresten så har vi fortsatt påskesnop til overs, så jeg tar meg noen biter marsipan til kaffen også denne uka, og holder litt fast ved feriefølelsen på den måten.

Dessuten har vi litt ekstra god øl igjen! Jonasflotte fikk nemlig en liten påskepresang av meg, i form av vintage ale fra Fuller’s, som jeg ble veldig positivt overrasket da jeg fant på polet. Vi har ikke smakt på den ennå, men jeg gleder meg, og esken var så stilig at den måtte få stå framme en stund.

Easter / etdrysskanel.com

Ellers har vi løst kryssord og krimgåter, lest i timevis, sett gode filmer (introduserte Fiona for Min nabo Totoro!) og skålt med venner og familie gjennom skjermen. Det ble noen skikkelig fine dager med lave skuldre og høy kosefaktor, og det var akkurat det jeg hadde behov for.

Håper dere også har hatt det fint i ferien! Hvordan ble din påske?

– – – – –
In other words: What my Easter holidays (five days off, such a treat!) looked like this year – please use the translation widget for an English version!

My April

April / etdrysskanel.com
Yellow / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Hei, der! Vi har kjøpt oss hest! Jeg har begynt på klovneskole! Vi flytter til Timbuktu! Jeg er gravid!
Er det noe mer jeg bør slenge med, sånn for at samtlige skal skjønne at alt dette er bare tull? Aprilsnarr har aldri helt vært min greie, haha. Poenget er i hvert fall at april er i gang! Fy søren, tenk at vi kom oss gjennom denne vinteren, og klarte å holde ut fram til påske. Det var ikke lett, men det gikk. Jeg har min første feriedag i dag – endelig! – og er ved godt mot, tross alt. Jeg har nettopp tilbragt fire timer ute i sola, på årets første sykketur og årets første stolpejakt, og nå er jeg varm i kinnene og mør i kroppen. Godfølelse!

April blir en annerledes måned for andre år på rad, men jeg skal gjøre den så fin som mulig! Blant annet har jeg planer om å…

– Ha ferie for alle penga de neste fem dagene. Spille brettspill og kort, lese i sola, spise og drikke godt, se gamle filmer, lete etter påskeegg – og kaaanskje treffe deler av familien mot slutten av ferien, dersom det er forsvarlig. Vi overholder alle regler og råd, så klart.

– Pusse støvlettene og sette dem vekk. Nå er det småsko som gjelder! Foreløpig er det litt for kaldt til at jeg kan pakke ned vinterkåpa, men det er nok ikke lenge igjen! Den første dagen med vårjakke, det er en stor glede hvert år!

– Løse resten av kryssordet i Morgenbladet, som heldigvis ikke er så monstrøst vanskelig som det var i fjor.

– Være permittert igjen. Inntil videre er det snakk om halve måneden, og så får vi se. Det er kjipt å være tilbake i denne situasjonen, det er kjedelig å ikke kunne gå på jobb og demotiverende å søke om dagpenger på nytt, men denne gangen fikk jeg i hvert fall noen ukers forvarsel, så jeg har rukket å forberede meg litt. Jeg skal tekste mest mulig, og så skal jeg lese masse om te. Jeg har én «pensumbok» som jeg snart er ferdig med, og så har jeg en til liggende klar. Jeg har fortsatt mye å lære! Spennende! For øvrig får jeg en pause fra å bruke munnbind i fem til åtte timer i strekk, og det blir huden min glad for. Aldri så galt at det ikke er godt for noe?

– Markere St. George’s Day (Englands uoffisielle nasjonaldag, den 23. april) med vimpler og importøl, og ganske sikkert en digital skål med vennegjengen vår der.

– Levere mobilen min til reparasjon, ettersom den stadig bare «dør». Batteriet har begynt å bule – alltid et godt tegn, hahahuff.

– Lese ferdig The Sun Also Rises av Hemingway, som jeg holder på med nå. Slike reiseskildringer er perfekt lektyre når man ikke kan dra noe sted!

– Glede meg over hver snøklokke, krokus og hestehov som dukker opp i veikanten.

– Ha siste oppfølgningstime etter koniseringen i fjor. Jeg krysser fingrene for at alt ser bra ut.

– Nyyyyte lyyyyset. Tenk at dagen bare blir lengre i nesten tre måneder til? Noe så herlig!

– Spise årets første pinneis. Omnomnom.

– Tenke litt på bryllupet til høsten, nå som vaksineringsplanen er blitt forskjøvet. Kan det gjennomføres? I hvor stor grad? Er det flere gjester som trolig må utelukkes? Kommer vi til å kunne sende ut invitasjoner i det hele tatt, eller blir det en ren nettbasert løsning, slik at vi enklere kan oppdatere folk underveis? Vi får se.

– Kjøpe franske godsaker hos Mendels når de åpner utsalg på Bislett! Stas at det faktisk dukker opp noen nye steder, midt oppi alt sammen.

– Drikke kveldskaffen på balkongen. Nå runder sola hjørnet klokka seks, så vi får solnedgangen der ute.

– Glede meg til blomstrende trær, varm vind i håret og alt det andre fine som ligger foran oss, og krysse fingrene for at vi kan omgås venner igjen om ikke så altfor lenge.

En god blanding av positive og mindre positive ting, det får gå. Jeg er uansett fornøyd med å ha nådd fram til påskeferien, og jeg skal kose meg som best jeg kan. Det håper jeg at dere også gjør, forholdene tatt i betraktning!
Fortsatt god påske, mine venner!

– – – – –
In other words: These are my plans for the month of April! Please use the translation widget for an English version. Happy Easter!

Påsketips

Easter, Et dryss kanel

Nå tipper jeg at påskeferien er i gang for mange? Selv skal jeg jobbe mandag, tirsdag og onsdag, men når torsdagen kommer, begynner ferien min! Den blir annerledes og begrenset i år også, men dette er ikke noe vi kan styre, så vi bare tilpasser oss og gjør det beste ut av situasjonen. Det er vi tross alt blitt ekstra flinke til i løpet av det siste året.

I dag vil jeg bare hoppe innom, som en liten påskehare, med noen tips til sånt man kan hygge seg med i påskeferien.

– Muzak for å sette stemningen og late som at alt er bra, haha! Visste dere at muzak ikke bare er et uttrykk, men et merkenavn? Det oppsto visst på 30-tallet, og det er musikk som er laget for å spilles på kjøpesentra og sånt, for å få folk til å trives og være gode forbrukere. Egentlig er det skikkelig utspekulert, men samtidig er det noe ved denne særegne stilen som er ganske sjarmerende, og som vekker nostalgien. (Her er et eksempel fra 70-tallet på Youtube, bare for å vise dere hva jeg mener, men det er bedre å bruke Spotify eller en annen lovlig tjeneste, så klart – bedre samvittighet og bedre lydkvalitet! Hvis man søker på muzak, får man drøssevis av treff.) Om man setter det på i bakgrunnen, får man – i hvert fall jeg!) – assosiasjoner til enklere tider og overfladisk, amerikansk forstadsidyll. Dette er lyden av velstelte plener, pastellfargede hus, grilling i hagen, blanke biler og en tur på stranda på søndagen. Akkurat passe avslappende og lite krevende, akkurat passe uengasjerende og ufarlig, akkurat passe når man vil drømme seg vekk litt.

– Over til noe annet og litt mer alvorlig. Selv er jeg en glad hedning som ikke forbinder påske med noe annet enn fri og sjokolade, men for mange er det jo en viktig høytid, en tid for ettertanke og snakk om død og oppstandelse. Egentlig burde døden være et mer dagligdags samtaletema, synes jeg, og da passer det jo bra at Human-Etisk forbund har laget en egen podcast om nettopp døden. Den ene programlederen (Eivind) kjenner jeg forresten fra Radio Nova, så det er litt ekstra gøy!

– I påsken er det godt med portvin! Jeg har tipset om to gode kjøp på Vin og vegetar!

– Jeg fikk et spørsmål, i forbindelse med St. Patrick’s Day-mimringen tidligere i måneden, om jeg ikke kunne tipse om noen irske filmer. Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Jeg har ikke megamange irske filmtips på lager, men jeg har noen, og jeg slenger på noen serier i tillegg!
Once er et slags romantisk drama, så det er egentlig ulikt meg både å se og å anbefale videre, men denne filmen har musikk og melankoli som gjør at den skiller seg ut i mengden. Tror den vant en Oscar for filmmusikken, faktisk. Når vi først snakker om musikk, må jeg også nevne The Commitments, som er en fest av en film! I den andre enden av skalen har vi gode historiske dramafilmer som The Wind that Shakes the Barley, om uavhengighetskrigen på 20-tallet, og In the Name of the Father, om en sann historie fra IRA-opptøyene på 70-tallet. Til slutt vil jeg tipse om en nyyyyyydelig animasjonsfilm, The Secret of Kells! (Den har jeg faktisk anbefalt før, i dette innlegget.) Det har senere kommet to til (Song of the Sea og Wolfwalkers) fra det samme animasjonsstudioet, men de har jeg dessverre ikke sett, så de står på min egen liste.
Når det gjelder serier, må Father Ted nevnes – dette er en klassisk, teatralsk, tullete komedie som man ikke kommer unna. Personlig synes jeg nok at Bridget & Eamon er morsommere. Den handler om et helt vanlig, ulykkelig gift par på åttitallet – så festlig, og så tatt på kornet! Jeg velger å nevne Derry Girls også, selv om det ikke er en irsk serie, det er en nord-irsk serie, og dermed en britisk serie. Jeg trengte for øvrig noen episoder til å venne meg til hovedpersonens overspill, men ellers likte jeg den godt! Dessuten var det gøy med et tilbakeblitt på nittitallet, haha!
Til slutt noen irske serier jeg ikke har sett, men hørt mye bra om, og selv har lyst til å se: Love/Hate (krimdrama), Mrs. Brown’s Boys (komedie), Moone Boy (komedie).
Jeg tar gjerne imot deres tips også, forresten!

– Det passer med sitronkake på denne tida, vel? Denne med rømme så god ut, synes jeg.

– Nå kan man se Poirot på NRK nett-TV igjen! Perfekt timing, hoho.

Da gjenstår det bare å ønske alle en fin, avslappende påskeferie etter forholdene! Kos dere som best dere kan!

– – – – –
In other words: Some recommendations and tips for the Easter holidays! Please use the translation widget for an English version.

Paddy’s Day through the years

I dag har jeg fått varsel om at jeg blir permittert igjen, men det er St. Patrick’s Day, så la oss fokusere på det i stedet! Hurra for mitt kjære Irland, som alltid vil være mitt andre hjem. Jeg er jo så heldig at jeg har bodd i fire land, så jeg har også et tredje og et fjerde hjem, hihi. Det er skikkelig fint å tenke på akkurat nå, når vi ikke kan reise noe sted.

La oss reise i tid i stedet! Håper dere er klare for mimring og uklare bilder! Når man har blogget i mer enn et tiår, slik jeg har gjort, har man mye rart å se tilbake på. Nå tar vi en titt på elleve år med feiring – og dokumentering – av Paddy’s Day!

2010: Påsken må ha kommet veldig tidlig dette året, for det var påskepynt i leiligheten Heimdalsgata som Søstrene Suse delte. På dette tidspunktet tok man bilder med knøttsmå digitalkamera, og man brukte blitz…

17. mars 2010 var det vors hos oss, og deretter gikk vi ut for å spille dart på The Halfway House (finnes ikke mer), og etterpå gikk vi på Paddy’s.

Det føles litt feil å dele ti år gamle bilder av venner på byen, haha, men jeg byr på dette ekstremt flatterende bildet av meg. (Legg merke til toppen, den kjøpte jeg i Walt Disney World året før, og den er en gjenganger.)

Det burde egentlig ikke være lot å ta bilder av folk fra denne vinkelen? Jeg er VELDIG blid, da! Her er jeg 22 år, og håret mitt er altfor langt, haha, og jeg har ei sånn støtteskinne på håndleddet etter å ha overanstrengt meg på en eller annen måte.

2011: Dette året hadde vi også vors hos oss. Jeg hadde bakt scones, og en kompis hadde brygget øl!

Etterpå gikk vi så konsert med irsk trubadur og grønn øl på Chateau Neuf…

…og så fulgte nattsending på Radio Nova!

Synne på lufta med noen øl innabords – da er hun i sitt ess, muaha.

Denne kvelden fikk faktisk sitt eget innlegg her.

2012: Dette året feiret vi 30-årsjubileet til Radio Nova med en ukeslang festival. For oss som satt i ledelsen på det tidspunktet, var dette en utrolig gøyal og samtidig veldig slitsom tid. Selve bursdagen til Nova er 16. mars, altså dagen før St. Patrick’s Day, og vi klinket til med et storstilt feiring i storsalen på Chateau Neuf, med nachspiel ut i de små timer. Jeg tror de fleste våknet 17. mars med «stjålet fra Radio Nova» stemplet på kroppen et eller annet sted.

Det hindret oss ikke i å ta en fest på radioens pauserom den kvelden, så klart!

Tidenes mest uklare bilde, haha, men det får fotografen stå for. Med tanke på et annet bilde fra samme kveld, som viser en nesten urovekkende mengde tomme ølbokser, er det ikke så rart. Studietida, dere!

2013: Dette året bodde jeg i Paris. Jeg stavet «PADDY» på veggen i min ørlille leilighet og inviterte vennene mine hjem på vors…

…og så gikk vi på bar etterpå. Jeg kunne forresten ikke pakke med meg Mikke-toppen da jeg flyttet, så dette året hadde jeg på meg en grønn kjole i stedet. Flagget fikk være med i kofferten, riktignok – det får være grenser!

Denne kvelden fikk også et eget lite innlegg, her.

2014: Tilbake i Oslo! Tidligere dette året hadde jeg kjøpt meg speilreflekskamera, så kvaliteten på bildene er en litt annen. Vi begynte i Glassbaren på Chateau Neuf, og farget ølen grønn med konditorfarge…



…og så gikk vi på Paddy’s etterpå.


2015: Dette året bakte jeg Guinness-brownies og tok dem med ut på byen. (Jeg har funnet ut at man får som regel ta med bakverk på bar, i hvert fall så lenge betjeningen får smake!)

Vi tok noen øl på O’Reilly’s.

Dette er det eneste året der jeg ikke har noe bilde av meg, men det gjør ikke noe.

2016: Vi bodde i London på dette tidspunktet, og jeg hadde en ny, irrgrønn vintagekjole. Instagram-verdig!

InstAprilVi benyttet anledningen til å besøke en av byens eller mest anerkjente irske puber, Auld Shillelagh. De hadde sørget for at man fant stedet – det var ballonger utenfor som syntes på hundre meters avstand.


Det var riktignok ingenting mot ballongene som ventet oss inne!

Jeg har aldri opplevd lignende, haha. Trengselen og støyvinået var heeeeelt hinsides, men for en stemning!

Her ble jeg befølt i mengden, forresten. Det er så ekkelt når det bare kommer hender ut av intet, på t-banen eller i køer eller i andre folksomme sammenhenger. Innen man rekker å snu seg eller reagere, er hånda borte, og man aner ikke hvem det var, og kan ikke gjøre noe. Jeg blir så sinna når det skjer! Hold hendene for deg selv, din ekle, anonyme taper.

Vi gjør nå som jeg gjorde da; vi fokuserer på ballongene i stedet! Jeg har aldri sett så mange noe sted! Hele taket i hele lokalet var et hav av ballonger i fargene til det irske flagget.


Ballonger gjør meg tross alt sååååååå glad!

I slutten av 2016 ble jeg brilleslange, så dette er det siste Paddy-bildet av meg uten briller. Nå er jeg blitt så vant til dem at det er uvant å se meg selv uten.

2017: Vi hadde flyttet tilbake til Norge, men var faktisk i London igjen for å feire 30-årsdag til en av vennene våre der, og fikk med oss St. Patrick’s Day i tillegg! Vi tok det rolig, for vi skulle på bursdags-pub-til-pub dagen etter, men jeg var korrekt antrukket…

InstaLondon…og spiste sjokoladekake med Guinness i. Disse bildene er fra Instagram-profilen min, og jeg laget et innlegg med en liten oppsummering av turen her.

InstaLondon2018: Årets antrekk var denne prikkete vintagekjolen, som også ble foreviget på Instagram.

Dette året falt 17. mars på en tirsdag eller noe, men jeg inviterte vennegjengen til å ta et glass etter jobb på Galway Bay.

Out and about / etdrysskanel.com
Out and about / etdrysskanel.com
Out and about / etdrysskanel.com

Den grønne konditorfargen holder stand, haha!

2019: Jeg var tilbake i Mikke-toppen, så det er visst blitt en annenhverårlig greie. (Vent, er det er ord? Jeg vil at det skal være et ord.)

Vi var en liten gjeng som tok noen øl på Mulligan’s.



Om noen nå lurer på hvor mange irske puber som egentlig finnes i Oslo, så er åpenbart svaret «ganske mange»! Noen kommer til og noen faller fra, men vi prøver å være flinke til å oppsøke dem.

2020: I fjor var planen å gå på gode, gamle Dubliner. Så kom viruset, og så stengte alle serveringsstedene, og først var tanken å flytte treffet hjem til oss, men etterhvert ble det klart at det ikke var forsvarlig å samle folk i det hele tatt. Dette var vel den første feiringen i vennegjengen vår som ble gjort digital som følge av pandemien, faktisk! Jeg hadde grønn vintagekjole på, og jeg hadde fortsatt flagg og Guinness, men jeg satt i sofaen foran skjermen i stedet for ute på pub.

Det var elleve St. Patrick’s Day-markeringer på rekke og rad! Ikke verst, sant?

Det blir skjermskål i år også, selvfølgelig. Jeg har på meg Mikke-toppen og et grønt skjørt, og jeg tror vi blir rundt ti stykker som «samles» i kveld. Gleder meg!

For dem som ikke har fulgt bloggen så lenge, og som kanskje synes det er litt rart at jeg alltid feirer denne dagen: Jeg tilbragte altså et år i Irland som utvekslingsstudent i 2004/2005. Jeg ble tett knyttet til vertsfamilien min der, og har vært tilbake på besøk flere ganger siden. Blant annet tok jeg med meg Jonasflotte for å hilse på dem i 2012, og etter den turen publiserte jeg noen blogginnlegg for å dele noen favoritter og vise litt av hverdagen og kulturen der borte. Innleggene er importert fra den gamle bloggen, og bildekvaliteten er så som så, men om noen vil mimre videre og ha mer av Irland på nasjonaldagen, så finnes de her, her, her, her og her. Når man ser hvor hyggelig det er er, er det jo ikke rart at jeg savner stedet! Nå virker det dessverre usannsynlig at noen i den irske familien min kan komme i bryllupet vårt til høsten, på grunn av pandemien, og det er trist. Heldigvis vet jeg at de alltid vil være der, og jeg har tenkt å ringe og gratulere dem i ettermiddag.

Happy St. Patrick’s Day, mine venner! Sláinte!

– – – – –
In other words: I got news that I will be temporarily laid off again today – but hey, it’s St. Patrick’s Day! Let’s focus on that. In fact, let’s go back in time – here is a look back at this day every year since I started blogging. I’ve lived a year in Ireland, you know, which is why I love this day (and the Emeraldn Isle) so much. Sláinte! Please use the translation widget for an English version!

One year after

Så var det gått et år. Det er nesten ikke til å tro, og jeg skal være ærlig. De siste ukene har vært ekstra tunge. Kanskje fordi underbevisstheten vet nettopp det, at vi nå har mistet et helt år som vi aldri får igjen. Kanskje fordi vi er inne i enda en unntakstilstand med ekstra strenge restriksjoner, som nettopp ble forlenget. Kanskje fordi jeg rett før den nye nedstengningen faktisk valgte å forlate en situasjon der jeg følte at smittevernet ikke var godt nok ivaretatt, og det viste seg i etterkant at en person til stede var bekreftet smittet. Kanskje fordi en hurtigtest var nødvendig før jeg kunne gå på jobb igjen etter å ha fått den beskjeden, slik at jeg i forrige uke måtte ut med tusen kroner for å få en pinne dyttet opp i hjernen, haha. (Testen var heldigvis negativ, men det var en påkjenning likevel.) Kanskje fordi dette vanligvis ville vært en herlig tid på året med mye sosialisering, om vi hadde fått omgås i det hele tatt. Kanskje fordi det nå er mer enn fire måneder siden skjenkestoppen ble innført igjen, og mange serveringssteder ikke har hatt åpent siden da, og dette ikke lenger bare er en krise for bransjen, men en katastofe. Kanskje fordi jeg begynner å bli sår bak ørene av å bruke munnbind på jobb i mange timer i strekk flere ganger i uka. Kanskje fordi vi egentlig skulle feiret bursdagen til min lille niese på søndag – hun fylte tre år, og resten av familien kunne være sammen-på-avstand, mens vi satt her hjemme og vinket gjennom skjermen. Kanskje fordi jeg kjenner folk som har stått uten jobb i tolv måneder. Kanskje bare fordi absolutt alt er så krevende i hverdagen, og fordi det har vart så lenge, slik at det begynner å gå utover hud og hår og marg og bein og tålmodighet og tiltakslyst og det hele. Jeg kjenner at det knaker i sammenføyningene. Hvor mange ganger har jeg tenkt «dette var det siste vi trengte» i senere tid? Veldig mange.

Jeg kommer ikke til å skrive noen stor oppsummering av pandemi-året. Jeg oppsummerte første del av unntakstilstanden her, og det første halvåret her, og hele 2020 her. De som har lest disse innleggene, og som er innom bloggen jevnlig, vet omtrent hvordan året har forløpt. Jeg vil ikke gjenta meg selv for mye. Dessuten har jeg rett og slett ikke lyst. Jeg er så sliten og lei, jeg er trøtt og trist hele tida. Jeg vil ikke bruke timevis på tilbakeblikk, jeg har nok med nuet. Overskudd er noe man hadde i gamledager.

For øyeblikket, ett år etter den første pressekonferansen, er situasjonen i Oslo verre enn noen gang. Høyere smittetall, strammere restriksjoner og mer oppgitthet enn noensinne. Vi har levd med tiltak hele året, og med lockdown i over et halvt år totalt, nå senest i mer enn fire måneder i strekk. Hver gang vi tror det ikke kan bli strengere, blir det nettopp det. Akkurat nå føles det aller mest frustrerende at vi ikke kan gjøre annet enn å holde ut. Hadde dette vært en jobb, ville jeg sagt opp. Hadde dette vært en fritidsaktivitet, ville jeg holdt opp. Hadde dette vært et forhold, ville jeg slått opp. Jeg har det ikke bra, ville jeg sagt. Dette går ikke lenger. Jeg vil ikke mer. Problemet er at den muligheten ikke finnes. Vi har ikke noe valg, vi må holde ut. For hverandre, for dem som trenger oss. Vi står sammen, men vi står liksom ikke like stødig som før, vi begynner å vakle. Jeg vet at det blir bedre etterhvert, jeg vet at vi er på vei i riktig retning, men det føles ikke slik, det tar aldri slutt. Jeg har stunder der jeg nesten mister håpet av syne, og jeg kjenner at det kommer til å ta lang tid å hente seg inn igjen.

I løpet av de siste 365 dagene har jeg klemt tre personer som ikke er min samboer eller min aller nærmeste familie (når det har vært forsvarlig). Det var sånne spontane klemmer, det bare skjedde, fordi gjensynsgleden var så stor. Jeg vet akkurat hvem, hvor og når. Tre klemmer på et år. Når dette er over, skal jeg teppebombe omgangskretsen min med fysisk kontakt.

Joda, jeg vet selvfølgelig at jeg er skikkelig heldig, tross alt. Det er vi alle, som bor i et land med så mye plass, penger og tillit, når uhellet først er ute. Det kunne vært så mye verre, og mange land og byer og mennesker er langt hardere rammet, men pandemien påvirker faktisk alle aspekter ved tilværelsen her også. Hver bidige dag. Livet har stått på vent siden denne datoen i fjor, og det er lov å kjenne på en viss sorg.

Nå er det heller ikke bare meg selv jeg tenker på, selvfølgelig. Dette handler ikke bare om at det er demotiverende i lengden å ha så begrenset frihet, eller at det er kjedelig å måtte sitte hjemme hele tida, haha – det handler om alle som strever med å betale regningene sine, alle som er blitt permittert eller oppsagt, alle som er ensomme, alle barer og restauranter og hoteller og kulturinstitusjoner og fritidstilbud og kaféer og butikker som ikke får holde åpent, der noen skulle vært og hygget seg og holdt økonomien i gang, og andre skulle vært på jobb. Alt har stoppet opp.

Det er ordentlig nedslående å gå rundt i Oslo for tida. Tigerstaden er en spøkelsesby, med øde gater, strenge skilt, gitter, gråpapir og tomme lokaler overalt. Hvert eneste sted som forsvinner, representerer tapt inntekt og en drøm i knas. Det står folk bak, folk som sliter. Vi sliter alle sammen. Om man ikke selv bor i Oslo sentrum og har gjort det hele veien, tror jeg kanskje ikke det er så lett å forestille seg hvordan hverdagen her er, men det er greit, for jeg unner heller ingen andre å ha det slik. Jeg er glad for at jeg bor her, også nå, men iblant tviler jeg nesten på om byen og innbyggerne kommer til å klare å reise seg igjen, sånn på ordentlig. Det vil ta flere år, tror jeg.

For noen dager siden (før vi fikk mer snø) tok jeg en runde med kameraet. Her kommer en liten stemningsrapport. Slik ser det ut, og slik føles det, i hovedstaden vår akkurat nå.

Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after

Disse bildene er tatt i et begrenset område i løpet av en liten times rusletur, men sånn er det nå overalt og hele tida. Selv ikke sola gjør saken bedre. Byen blør. Det gjør vondt.

Jeg pleier vanligvis å fokusere på det positive, og etter at jeg hadde brukt kameraet aktivt for å dokumentere disse kjipe tingene en stund, sa det faktisk stopp av seg selv. Jeg ble kvalm og skjelven og ustø. Det er for mange tomme lokaler, for mange triste skjebner, for mye å ta inn. Jeg måtte stoppe opp og puste litt for å riste det av meg. Jeg måtte stikke innom et bakeri og gjøre et bildesøk på «cute kittens«. Jeg måtte gi Jonasflotte en ekstra stor klem da jeg kom hjem, og sette meg i sofaen med tekopp og kake. Sånt hjelper alltid, heldigvis.

Ja, for det er jo fortsatt de små tingene som lyser opp i mørket. Hverdagsgledene, hjemmehyggen og påfunnene. Vi gleder oss over stadig lysere morgener og kvelder, vi går turer og spiller kort, vi bruker de digitale mulighetene vi har, vi lager god mat og drikker importøl, vi pynter oss hver eneste lørdagskveld. Nå i helga hadde jeg bedt om fri fra jobb fordi jeg hadde planer, men de ble selvfølgelig utsatt da den nye nedstengningen kom, så nå tar vi et opphold på hotell i stedet. Vi er dødsslitne, vi fortjener et avbrekk. En ørliten staycation oppi det hele. En stor andel av Oslos hoteller er stengt, men vi fant et som er åpent og som ser veldig hyggelig ut. Selv om vi fortsatt ikke kan gå ut og gjøre noe som helst, selv om det egentlig bare er snakk om å bytte ut ett oppholdsrom med et annet, gleder jeg meg til å slafe på hotellrommet og til å skåle i champagne i kveld. Ja, det er faktisk det eneste rette på en slik miserabel merkedag. Det er vel Winston Churchill som er opphavet til følgende sitat: «I could not live without champagne. In victory I deserve it. In defeat I need it.» Dette har jeg hatt som livsfilosofi i årevis allerede, hoho. Denne årsdagen føles definitivt som et nederlag, men vi fortsetter å holde motet oppe og hodet hevet – og vi hever glassene i tillegg. Vi gjør det beste ut av denne krevende og sørgelige situasjonen, fremdeles, for det er det eneste vi kan gjøre. Våren og vaksinene kommer nok til slutt. Dessuten er det faktisk fredag. Skål.

– – – – –
In other words: Today it has been a whole year since the very first restictions hit us here, and that fact – and the state Oslo is in right now – is so depressing. Please use the translation widget for an English version.

My March

March / etdrysskanel.com
March, Et dryss kanel
March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com

Velkommen, mars! Du kommer alltid brått på etter en kort februarmåned. Nå går det offisielt mot vår, og det er godt, for det går også mot en ny total nedstengning av Oslo, allerede fra i morgen, og det er tungt. De neste to ukene blir hovedstaden en spøkelsesby igjen, og vi får ikke omgås i det hele tatt, og dette hadde alle håpet å unngå. Heldigvis blir det lysere for hver dag som går, sola står opp mens vi spiser frokost, og fuglene sitter i hekken og synger når jeg går til jobb. (Ja, jeg slipper å bli permittert på nytt, ettersom tebutikken regnes som en spesialforretning for mat og drikke, og derfor får holde åpent. Flaks!) Det finnes tross alt mye å glede seg over, og nå som de mange minusgradene er blitt til noen plussgrader, er det enklere å oppholde seg utendørs. Jeg ser fram til lange rusleturer, kaffe på termos i solveggen og kanskje synet av noen modige krokuser mot slutten av måneden? Vi skal gjøre det beste ut av mars også!

Blant annet har jeg planer om å…

– Rydde unna de varmeste ytterklærne og de tyngste vinterskoene, men ikke bære dem ned i boden riktig ennå, for sjansen er stor for tilbakeslag.

– Fortsette å gjøre litt ekstra ut av måltidene i helgene, og fortsette å finne fem finklærne på lørdagskvelder, for å bryte opp den monotone tilværelsen.

– Delta på en digital vinsmaking i regi av vinkelnerforeningen. Spennende!

– Bestille mat fra spisesteder som nok en gang er nødt til å stenge dørene for gjester, samt bruke små, lokale aktørers nettbutikker for å støtte dem.

– Starte på et nytt puslespill med altfor mange brikker.

– Feire digitalt når min lille niese fyller tre år om ei uke. Egentlig hadde vi håpet å kunne treffe familien og merkere bursdagen sammen med dem, men det går ikke nå, så vi får smile og vinke og gratulere gjennom skjermen.

– Pusse vinduene, nå som lyset gjør det sååå tydelig at det er på tide igjen.

– Markere Pi Day (14. mars) ved å lage pai!

– Jobbe på Palais des Thés i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 4, 6, 10, 11, 18, 19, 25, 27, 29 og 30. Om noen trenger litt god te til hjemmekontoret, er det fritt fram!

– Slokke lyset og delta i Earth Hour mellom 20.30 og 21.30 lørdag den 27. mars. Håper det blir ekstra stor oppslutning i år!

– Utforske den nye Star-katalogen på Disney+, som ble tilgjengelig for ei uke siden. Der ligger mye gammelt og morsomt! Lurer på hvordan det ville være å se Desperate Housewives igjen, for eksempel, mer enn femten år etter at den første sesongen tok oss med storm?

– Feire St. Patrick’s Day hjemme, i år som i fjor, ved å ikle meg grønne klær og drikke mørkt øl.

– Lage spennende oppskriftsmat med ekstra gode ingredienser. Det har åpnet en ny matbutikk med stor ferskvareavdeling i nabolaget, hurra!

– Ringe venner når jeg får lyst til å snakke litt, og ta en skål gjennom mobilen eller datamaskinen i ny og ne. Det er viktig, så man ikke glemmer at omverdenen og andre folk fortsatt finnes. (Jeg krysser fingrene for at det går seg til mot påske, slik at vi kanskje kan være sammen-på-avstand med venner og familie igjen da.)

– Spise vafler på vaffeldagen, den 25. mars.

– Vende ansiktet mot vårsola når jeg er ute i godvær, og nyte overskuddet som vanligvis følger med.

– Oppsummere svarene på leserundersøkelsen! Om noen ikke har svart ennå, men har lyst til det, så er det ikke for sent!

– Klemme på Jonasflotte når jeg føler for det, og spise sjokolade når jeg føler for det. Noe annet ville jo bare være dumt.

Dette blir nok bra, tross alt! Har dere noen fine planer for mars?

– – – – –
In other words: My plans for the month of March! Please use the translation widget for an English version!