My June

June / etdrysskanel.com June / etdrysskanel.com June / etdrysskanel.com June / etdrysskanel.com

Den første sommermåneden er her! Tenk at vi kom oss gjennom denne rare, tunge våren. Knallværet i langhelga har føltes som en ren belønning. Nå er vi sakte, men sikkert på vei tilbake til normalen, eller i hvert fall til en slags ny normal. Det er veldig godt, synes jeg. Vi fortjener det!

I juni har jeg blant annet planer om å…

– Gjøre meg kjent med den nye versjonen av WordPress, bloggplattformen jeg bruker. Om noe ser snodig ut her inne nå, så er det fordi jeg må prøve meg fram litt blant diverse endringer.
– Glede meg over at måneden begynte på en mandag. Alltid ekstra ryddig, det liker jeg!
– Være mest mulig utendørs når det er fint vær.
– Spise sommermat. Lage smoothie. Innta frokost, lunsj og middag på balkongen. Drikke utepils på hyggelige uteserveringer. Grille i parken.
– Bruke regnværsdager til å se film og serier, spille kort og brettspill og lese videre i Anna Karenina.
– Finne fram de letteste sommerkjolene, og dytte tykke, varme gensere lengst inn i klesskapet.
– Spise kake på gamle Halvorsens Conditori, som gjenåpnet i februar.
– Jobbe mest mulig, sånn at jeg kan ta meg fri i juli, slik jeg pleier. (Som frilanser blir jeg stadig overrasket over folk som klager på at de har lite betalt ferie. Konseptet betalt ferie er egentlig et paradoks, spør du meg. Folk er altså misfornøyde med at de ikke i større grad får lønn for å ha fri? Velkommen til min verden, hoho – om jeg ikke jobber, får jeg ingen penger. Så enkelt er det, sånn har det alltid vært. Jeg har aldri hatt betalt ferie i hele mitt liv, og jeg synes det virker som at mange ordinære arbeidstakere tar godene sine for gitt. Nå er jeg kanskje litt ekstra oppmerksom på sånt i disse dager, ettersom jeg selv og mange med meg fortsatt er permittert… Serveringsbransjen er også ganske nådeløs, så uvissheten er stor, folk sitter helt uten inntekt, og dagpengene lar fortsatt vente på seg. Vil man klage på at man «bare har tre uker betalt ferie i år», får man nok ikke så mye sympati fra oss i serverings- og frilansbransjen!)
– Selv fokusere på hvor heldig jeg er, tross alt. Jeg får inn nok til å dekke de faste kostnadene mine, jeg eier boligen min, jeg har litt ekstra på en sparekonto, jeg havner ikke i uføret med det første.
– Skaffe et par planter til som skal få bo på balkongen vår i sommer.
– Treffe venner jeg ikke har sett på lenge, ikke siden før unntakstilstanden begynte, og være sammen på avstand.
– Jakte på stolper over hele Oslo. Stolpejakten er en kjempefin måte å bli enda bedre kjent med nærområdet på, pluss en fin unnskyldning til å oppsøke bydeler man ikke kjenner så godt! (For øvrig har man vel mulighet til å delta i mer enn åtti kommuner landet rundt?) Jeg ser nesten utelukkende folk på seksti pluss ved stolpene her i byen, men det bryr jeg meg ikke noe om, hoho. Jeg føler meg som en figur i et dataspill når jeg utforsker omgivelsene på denne måten!
– Smake meg gjennom årets nyheter i isdisken.
– Sniffe syrin.
– Prøve å finne et kubb-sett i en bruktbutikk eller på Finn, og invitere venner til en runde på nærmeste flate gressplen. En perfekt aktivitet i disse dager!
– Ta lange sykkelturer på Humla, med vind i skjørtet og niste i kurven.
– Fortsette å bruke de små, uavhengige forretningene og serveringsstedene etterhvert som de åpner igjen. Det er så mye hyggeligere å legge igjen noen kroner i unike butikker og hos lokale kneiper enn på kjipe kjedesteder.
– Være flink til å bruke solkrem.
– Se en strømmekonsert med Death by Unga Bunga. Dette blir gøy!
– Fylle 33 år! Jeg er født 5. juni, og i år faller datoen på en fredag! Vanligvis ville jeg samlet flest mulig for å feire, men i år blir det nødvendigvis en litt annerledes affære. Få folk, avstand, ingen klemmer. Uvant for en bursdagsentusiast som meg, men jeg gleder meg naturligvis likevel!

Jeg har stor tro på denne måneden! Hva er dine planer for juni?

– – – – –
In other words: The first summer month has arrived! We made it through this very different, very challenging spring season. Things are slowly returning to normal here, or at least to a kind of new normal, and there is such a sense of freedom and positivity whenever something reopens or becomes possible, and everything feels like a reward. I think we deserve a great summer!
In June I plan to…
– Get to know the newest version of WordPress, my blog platform. If something looks strange, it’s because I’m trying to navigate the changes. – Enjoy the fact that this month began on a Monday. Very tidy, I love that! – Spend as much time outdoors as I can when the sun is out. – Eat lots of summery food. Make smoothies. Have breakfast, lunch and dinner on the balcony. Raise chilled glasses on patios. Barbeque in the park. – Use rainy days to watch old films, play board games and continue reading Anna Karenina. – Get my light summer dresses out, and hide away the thickest, warmers jumpers in the back of my closet. – Work as much as possible, so that I can take July off, as my fellow and I like to do every year. – Remember how fortunate I am, even though I am still laid off from my sommelier position, and might not get to go back to work at all. I have a second source of income, and even though I don’t make much these days, it’s enough to cover my monthly expenses. I also own my home, so I won’t end up in major trouble any time soon. I wish all my colleagues were so lucky. – Get a few more plants for our balcony. – Meet friends I haven’t seen since before the lockdown, and be apart together. – Take part in a kind of Easter egg hunt where you look for poles in lots of cities all over the country. It’s a great way of getting to know your surroundings even better, and I feel like a character in a video game! – Taste this year’s new ice cream varieties. – Smell allllll the lilacs. – Go on long bike rides with packed lunch in the basket. – Keep using the small, independent businesses as they reopen. It feels so right to support them these days. – Try to remember the suncreen. – Attend a streaming concert with a fun Norwegian band called Death by Unga Bunga. – Turn 33! My birthday is the 5th of June, which falls on a Friday this year, so usually I’d have a big party to celebrate. Under the circumstances that’s not an option, it will be a very limited affair with few people, proper distance and no hugs, but I’m still looking forward to it.
I think this month is going to be a good one, folks! What are your plans for June?

#botanicalpickmeup

Grønne gleder.

Rusleturer i Botanisk hage, som endelig åpnet igjen i forrige uke, og som står i full flor.

#botanicalpickmeup
#botanicalpickmeup
#botanicalpickmeup
#botanicalpickmeup

Overgrodde fasader.

#botanicalpickmeup

Lunsj i parken.

#botanicalpickmeup

Vegger av blomster langs veien, med skjærsmin og syrin og andre ting jeg ikke vet navnet på, som lukter så godt at man nesten går i spinn.

#botanicalpickmeup

En liten is på en liten gressflekk.

#botanicalpickmeup

En smak av Middelhavet der man minst venter det.

#botanicalpickmeup

Stolpejakt på bortgjemte, frodige steder.

#botanicalpickmeup

Lav kveldssol gjennom ungt løv.

#botanicalpickmeup

Alt er ekstra grønt for tida, og lukter ekstra mye, og man kan ikke annet enn å nyte. Forsommeren er en fryd!

– – – – –
In other words: Strolls in the Botanical Gardens, which finally reopened last week, where everything is in bloom. Overgrown buildings. Lunch on the lawn. Walls of flowers, lilacs and mock-oranges and others I don’t know, with scents that make my head spin. A little ice cream on a little patch of grass. A Mediterranean feel where you least expect it. Hidden parks and a local treasure hunt. Low, golden evening sun through new leaves. Everything is so green and lush and fragrant these days, and all I can do is enjoy it. This time of year is a joy.

Celebrations at sea

17. mai er den beste dagen i året, spør du meg. Håper dere hadde en fin feiring, uansett hvordan dere valgte å gjøre det i år! Jeg har feiret denne dagen på mange steder, i flere land og på forskjellige vis, i det store og i det små, og det blir alltid bra uansett. Også i pandemiens tid! Denne gangen valgte vi å forlate Oslo og feire med familien i Asker, for min søster og svoger har en båt som er stor nok til at vi kunne være sammen og holde avstand samtidig. Ettersom det ikke ble barnetog i gatene i år, deltok vi i båttog på Indre Oslofjord i stedet! Det var en flott opplevelse, og en feiring vi alle kommer til å huske. La oss se på hvordan dagen forløp!

Vi dro ned til marinaen om formiddagen. Båten ble pyntet, som seg hør og bør, både ute…

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.com…og inne.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comFlagget bak brukes hele tida, men kom selvfølgelig til sin rett i ekstra stor grad på nasjonaldagen! (Jeg tror det er flagg eller norske farger i nesten alle bildene i dette innlegget, haha.)

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comSnart var hele gjengen på plass ombord,så vi kastet loss og satte kursen ut mot åpen sjø. Utsikten innenfra var svært nasjonalromantisk.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comUtsikten fra sittegruppa bak i båten var heller ikke verst, syntes denne landkrabben.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.com(Som dere ser, ventet vi med søndagsklærne til etter båtturen. På vannet er det viktigere å være varmt og praktisk antrukket!)

Min niese Fiona er nå to år og to måneder gammel, og hun fikk hjelpe til ved roret.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comHun fikk ikke smake på denne, da.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comDenne magnum-champagnen var forbeholdt oss heldiggrisene som var gamle nok, og som ikke styrte skuta.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.com

Dette mobilbildet har jeg lånt av min mor:

97681885_10220754086189268_3393670324489814016_n

Jeg fikk æren av å åpne og skjenke! Ikke så lett med bølger, men jeg klarte meg uten søl.

Vi hadde med oliven til de franske boblene, for det er en herlig kombinasjon. Dessuten hadde min søster skaffet blåbær og jordbær, for det er jo like godt som det er passende i fargen på denne dagen! Derfor hadde vi også med oss en musserende vin til, med litt sødme i, som skulle passe til bærene. (Dette har jeg faktisk skrevet om på Vin og vegetar!) Nam!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comVi hang på vannet en god stund, i lettskyet pent vær og behagelig bris, på vei mot stedet der båttoget skulle starte. Da vi nærmet oss, dukket det opp båter i det fjerne.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comVi kom nærmere, og det ble flere og flere båter, og vi kunne ikke se enden på rekka!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comVi sluttet oss til toget, med farkoster på alle kanter og tårer i øynene. Det var hundrevis, om ikke tusenvis av båter!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comStore seilbåter, små snekker, dyre lystbåter, gamle joller. Folk i allværsjakker, folk i bunad. Flagg og bjørkeris festet overalt. Solbriller og store smil på alle. Folk hilste og vinket og ropte gratulasjoner over båtripene. Det var så stemningsfullt, så samlende, så rørende.

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comToget fulgte ei løype som tok et par timer. Klokka ett samlet alle båtene seg i ei enorm klynge, og vi sang nasjonalsangen sammen med resten av landet. Da tok jeg ingen bilder, for da var jeg for opptatt med å synge og tørke tårer, hihi. En veldig høytidsstemt og fin avslutning på arrangementet.

Dette var et supert initiativ (visstnok fra en lokal 17-åring!) som fikk kjempestor oppslutning, og jeg er sikker på at alle som deltok fikk et godt minne som de vil ha med seg lenge. Når vi ikke kan samles og gratulere hverandre med store klemmer, slik vi vanligvis gjør, var det veldig godt å kunne være sammen på avstand og vinke i stedet. Noe så fint.

Etterpå benyttet Jonasflotte og jeg anledningen til å ta en utepils i marinaen, vår tredje så langt i år. Stas!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comEtterpå dro vi hjem til vertskapet for å spise middag, og jeg kunne skifte til vintagekjole, for det føles jo riktig å pynte seg på selveste nasjonaldagen. Årets antrekk ble en sjokoladebrun sjarmør med «kappe» og knyting i livet, med prikkete strømper til – pluss flagg i hånda, så klart. Jeg var veldig glad og fornøyd!

Constitution Day 2020 / etdrysskanel.comJeg kjente sjøen i kroppen hele kvelden, hoho, slik jeg gjerne gjør etter å ha vært på vannet.

Det ble en så fin feiring etter forholdene! En annerledes, men veldig hyggelig og minneverdig 17. mai!

– – – – –
In other words: The 17th of May is the best day of the year, if you ask me. Constitution Day is a huge deal here in Norway, and normally we celebrate with parades in the street in every city and town, but this year they were all cancelled because of the pandemic. Usually this day is massively crowded, but we’re still not supposed to be too many people together, and we still have to keep one metre between us. Luckily, my sister and brother-in-law have a boat that’s big enough for our family to be on it together and keep our distance at the same time. What’s more, there was a boat parade planned, instead of the usual ones! We decorated the boat, brought bubbly and joined the celebration. There were hundreds, if not thousands of boats, together apart on the water. It was amazing! Everyone smiled and waved, and at one o’clock we all gathered to join in singing the national anthem with the rest of the country. It was so touching, we all cried, haha. After the boat parade we went back to my sister’s to eat, and I could change for dinner, into this charming vintage number. I was very happy it all turned out so well. This was such a great way of making the most of a strange situation, and truly a 17th of May to remember!

My May

May / etdrysskanel.com
May, Et dryss kanel
Bistro lunch / etdrysskanel.com
17. mai 2016

Nå vaier flagget på balkongen vår! Gratulerer med dagen, alle sammen!

Med ett skriver vi mai, og det går riktig vei, restriksjonene mykes opp, og våren turer fram. Regnet har gitt seg her nå, det er snart så sola bryter gjennom skylaget, så vi skal ut og rusle. Først tenkte jeg å liste opp noen av planene mine for måneden! Blant annet har jeg lyst til å…

– Markere arbeiderdagen på alternativt vis, ettersom det ikke ble noe tog i år, trolig ved å heve noen ekstra solidariske glass gjennom skjermen i ettermiddag. Jeg føler meg fortsatt ekstremt voksen når vi flagger på merkedager, forresten!

– Lese videre i Anna Karenina. Nå er jeg snart halvveis.

– Ta årets første ordentlige utepils 6. mai, når skjenkeforbudet oppheves i Oslo. Med avstand til de andre på uteserveringen, ja. (Da skal jeg for øvrig sende en tanke til alle som vanligvis ville deltatt i Tom Waits-løpet, for det pleier jo å være et av vårens høydepunkter for oss som er glade i øl, men det er selvfølgelig utsatt. Tipper vi blir ekstra mange til høsten!)

– Nyte den vårgrønne fargen som legger seg som et slør over byen nå, etterhvert som alle trærne får blader. Finere blir det jo ikke.

– Se på og ikle meg noe passende på Star Wars Day (May the 4th be with you!), og gå stolt rundt med et håndle på Towel Day (25. mai). Forresten må jeg sjekke om Free Comic Book Day, som alltid er første lørdag i mai, blir noe av i år? Mai er i hvert fall en god måned for glade geeks, hoho!

– Krysse fingrene for at arbeidsplassen min åpner igjen, slik at jeg kan gå tilbake til vinkelnerjobben.

– Finne ut hvordan nasjonaldagen skal feires i år, om jeg må jobbe eller ikke, og hvordan vi velger å legge opp markeringen. Det blir en annerledes dag uansett, men jeg gleder meg, som alltid!

– Se den nye sesongen av After Life, og den nye Dead to Me-sesongen, når den kommer! Det er visst døde ektefeller som gjelder på Netflix for tida.

– Starte grillsesongen! (Med denne, som jeg er så fornøyd med.)

– Ta det med ro og unngå fysiske anstrengelser, etter en liten greie på sykehuset på onsdag, som jeg etterhvert skal fortelle mer om. Jeg har det helt fint, ingen fare!

– Se om jeg kan få en gullranke, en sånn klatreplante, til å trives ved vinduet i stua.

– Glede meg over lettere klær og sko. Jeg har pakket ned de tykke kåpene og de varme støvlettene for denne gang, og det er sååå godt å kunne bruke småsko og vårjakke igjen!

– Gå til frisøren. Endelig!

– Ha piknik i parken når det blir varmt nok.

– Spise god ta-med-mat fra diverse favorittsteder her i Oslo, etterhvert som de gjenåpner så smått.

– Tilbringe mye tid på balkongen, som jeg er snart ferdig med å sette i stand. Det er sånn luksus å liksom få et ekstra rom i sommerhalvåret!

– Markere Sauvignon Blanc Day i kveld! Jeg har ei god flaske liggende på lur!

– Ta ned flagget klokka ni, slik regelen er. Da vil det fortsatt være lyst, sola vil ikke ha gått ned ennå, FORDI VÅREN. Lyset gjør meg så glad!

Dette blir da ikke verst, forholdene tatt i betraktning? Hva er dine planer for mai?

– – – – –
In other words: Our flag is up on the balcony. Happy International Workers’ Day, everyone! Things are looking up here now, some of the restrictions are being revised, and hopefully life will return to the city of Oslo soon, as it has returned to nature through spring. It has been raining lately, but now the skies are clearing, and we’re headed out – my fellow is getting impatient, so please use Google translate here. I wish you all a great month of May!

Life in the age of Corona

Kjære dagbok. Det er nå seks uker siden unntakstilstanden tok til. Her kommer en statusrapport og en beskrivelse av hvordan hverdagen vår arter seg. Denne perioden kommer vi nok alle til å huske og referere til så lenge vi lever, og jeg vil ikke glemme de små, dagligdagse detaljene.

(Er det noen som har lest eller sett Love in the Age of Cholera, forresten? Jeg klarte ikke å dy meg for referansen i overskriften, hoho, men jeg kjenner ikke egentlig denne fortellingen i det hele tatt. Har den på lista mi!)

Det er rart å ikke kunne jobbe. Restauranten er fortsatt stengt, og alle er permittert. Jeg kjenner at jeg savner det trivelige lokalet, de herlige kollegene mine og den gode følelsen av å gi gjestene en positiv opplevelse. Ingen vet når dørene vil åpne igjen. Jeg har søkt om dagpenger, og sender inn meldekort til NAV annenhver uke. Jeg har ikke fått noe foreløpig, men håper at det utbetales noe om ikke så lenge, for snart vil jeg begynne å merke nedgangen i inntekt. Sannsynligvis prioriterer de folk som er permittert fra heltidsstillinger, og det er jo bra. I mitt tilfelle er det «bare» omtrent 60 % av inntektsgrunnlaget som er borte. Jeg kunne søkt om forskudd på dagpengene før påske, men jeg tenkte at det var mange som trengte det mer enn meg, så jeg valgte å ikke gjøre det, for ikke å belaste systemet mer enn nødvendig. Nå lurer jeg på hvor lenge jeg kan utsette det før jeg blir nødt til å søke om forskudd. Jeg vil helst ikke bidra til enda større pågang hos NAV, så det hadde vært godt å slippe. Heldigvis har jeg fortsatt den andre halvparten av inntekten min, fra tekstejobben! Jeg prøver å ta på meg flere oppdrag for å bøte på lønnstapet, og det går sånn passe. Jeg har klart meg helt greit så langt, og krysser fingrene for at det fortsetter slik.

Lockdown / etdrysskanel.com(For øvrig eier jeg jo egen bolig, og bor sammen med en fyr som ikke er permittert, så det er ikke som at jeg havner på gata om det drøyer en stund til, altså.)

Det er kjekt å føle at man utretter noe, at man får noe ut av denne tida, i hvert fall innimellom. Jeg synes ikke man skal stille for store krav til seg selv, for det er helt greit å ha dager der man føler seg nedfor og tiltaksløs – vi står midt oppi en global krise, tross alt. Samtidig er det naturlig for meg å prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon, og Jonasflotte er samme type. Derfor har vi laget ei liste over lure gjøremål som vi kan kikke på når vi har overskudd. For eksempel har vi vasket og gjort klar balkongen for våren, limt en kjøkkenstol, renset lufteventiler, ryddet i skuffer og skap, satt i stand syklene, aviset fryseren, oljet dører og hatt et lite syverksted, der vi lagde servietter av restestoff, lappet bukser og stoppet strømper. Det er snakk om småting, men det kjennes veldig bra likevel, det å kunne krysse av ting på lista. Dessuten går det framover med bryllupsplanleggingen!

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Jeg har for øvrig tatt opp igjen Duolingo, etter flere års opphold, og i mellomtida har det dukket opp mye nytt, så det er kjekt. Jeg har også begynt med kveldsgymnastikk igjen, litt sånn i det små, for jeg har tidvis sovet dårlig siden denne perioden begynte, og da føles det bra å svi av litt energi før man sikter mot senga.

Det er rart å aktivt unngå andre. Jeg tenker på det hele tida, at jeg ikke skal gå for nær folk på fortauet. Jeg krysser gata eller tar omveier ved behov, særlig når jeg ser eldre, slik at de ikke skal føle seg utsatt. Det er fortsatt litt uvant å se mennesker med munnbind, men det er blitt tilnærmet vanlig å se sperrebånd, oppstablede møbler og avstandsteip på bakken. Det står flasker med håndsprit ved alle inngangsdører, og i en del butikker sitter det vakter som slipper inn én og én person. I kassene er det satt opp plexiglass, og kontantbetaling er uaktuelt. Alle kan være smittebærere, ingen vet hvem som har eller har hatt viruset, og mange er redde for å få det. Vi gjør en felles innsats for å beskytte risikogruppene og begrense spredningen. Enkelte oppfører seg som om verden er i ferd med å gå under, de hamstrer mat og dopapir, de sprer frykt og usannheter. I den andre enden av skalaen finner vi folk som virker å gi totalt blaffen, som nekter å forlate de dyre hyttene sine eller overholde karantenereglene, som setter andre i fare ved kun å tenke på seg selv. Det finnes så mange former for idioti, og de fleste kommer dessverre tydeligere fram i spesielle omstendigheter. Vi får bare fokusere på det vi kan gjøre noe med, vi får gå foran med et godt eksempel, og vente til det går over. Forresten så tror jeg at den hyppige bruken av ordet «dugnad» er grunnen til at jeg har hatt så veldig lyst på vafler i det siste, hoho!

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det er tungt å være i sentrum for tida, synes jeg. I gater og på torg der det vanligvis er mye folk å se, er det nå nesten ingen. På uteserveringene, der det skulle myldret på solvarme vårdager, er det tomt. Kontorbygg er forlatt, butikker og spisesteder er stengt, det er oppslag på dører og gitter foran vinduer. Jeg blir trist. Det hele minner meg om tida etter 22. juli, tror jeg. Det er noe feil med en by uten folk.

Det er hyggelig at folk står sammen og støtter hverandre. I etasjen vår har naboene jevnlig kontakt. Jeg har sagt til de eldre at vi gjerne kan handle for dem, hvis de helst ikke vil gå ut, og til barnefamilien at de kan komme til oss for å låne bøker, filmer eller spill, ettersom bibliotekene er stengt. På stolen ved heisen legger folk fra seg bøker som kan være til glede for andre. I hjelpegruppene på Facebook er det stor aktivitet. Jeg har gitt bort et stort puslespill til en fremmed, for vi var ferdige med det, og det er mange som har mye tid og lite å gjøre i disse dager. Folk lufter hunder og henter medisiner for dem som sitter i karantene, og stiller med flagg og ballonger i bakgården når gamle har bursdag. Dessuten har alle like slitte tupper, siden frisørene er stengt, og like tørre hender etter ekstra mye vann, såpe og sprit, haha. Vi er i samme båt, alle sammen, og det er så godt å se at medmenneskeligheten blomstrer i motgang.

Lockdown / etdrysskanel.comDet er både rart og hyggelig at Jonasflotte har hjemmekontor. (Han må sannsynligvis belage seg på å jobbe hjemmefra helt fram til sommerferien.) Kaffeforbruket vårt har skutt i været, hoho. Vanligvis tar vi en Nespresso-kapsel hver til frokost, men nå lager vi ei stor presskanne hver morgen. Vi ordner oss som vanlig, for det hjelper på produktiviteten å føle seg presentabel og klar til dyst! (Jeg har aldri vært noe joggebuksemenneske uansett.) Han sitter som regel ved spisestuebordet fram til lunsj, og jeg sitter ved skrivebordet, og så bytter vi om ettermiddagen. Vi er heldige som bor i en leilighet med god plass og mye lys, med flere rom og flere steder man kan sitte og jobbe. Vi kan lukke dører og hverken se eller høre hverandre i flere timer av gangen. Det beste er likevel at vi kan spise lunsj sammen hver dag! Overgangen er naturlig nok størst for hans del, for han er tross alt vant til å jobbe på et kontor, omgitt av kolleger, mens jeg har hjemmekontor til vanlig også. Han sitter ofte i telefonen eller i videomøter, mens jeg oversetter og skriver og holder på med mitt. Jeg merker at jeg havner bakpå med seriene mine, ettersom jeg vanligvis pleier å se en episode i lunsjen når jeg spiser alene, og at jeg ikke kan synge like høyt og mye, haha – og nå som begge to er hjemme hele tida, må vi støvsuge mye oftere enn vanlig!

Noen ganger spiser vi lunsjen vår ute på en benk i hagen.

Lockdown / etdrysskanel.com

Vi hører nyheter på radio ved frokosten om morgenen, som alltid, men jeg følger ikke nyhetsbildet noe tettere for tida. Jeg blir bare trist, irritert og motløs av det, jeg har ikke noe behov for å følge spredningen fra døgn til døgn eller land til land. Jeg får med meg det viktigste hver dag, og det holder for meg.

Det er kjekt å kunne støtte små butikker og uavhengige aktører i disse dager. Vi passer på å kjøpe kaffe, blomster, bakverk og andre småting hos våre lokale favoritter – de som fortsatt har åpent, da. Vi bestiller også litt mer take away-mat enn før, fra steder der vi gjerne skulle spist nå, og fortsatt ønsker å ha muligheten til å spise når dette er over. Drikke også, faktisk. Utsalget til Grünerløkka Brygghus er gull verdt!

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det er rart å være så lite sosial, og det er rart å ikke kunne klemme folk. I løpet av de siste seks ukene har jeg klemt på én person, og det er Jonasflotte. Flaks at han er favoritten min, da, og at jeg får så mange klemmer jeg vil! Om jeg hadde bodd alene nå, ville jeg nok vært heeelt sultefôret på selskap og fysisk kontakt. Alt av kaffeavtaler, lunsjtreff, middager, bursdagsfester og øvrige sammenkomster, alt er avlyst og utsatt. Jeg liker å treffe venner jevnlig, jeg er glad i å ha sosiale ting i kalenderen, og jeg er en klemmer. Jeg savner å klemme.

Ved noen få tilfeller har vi truffet andre folk. (Fire ganger, for å være nøyaktig, på seks uker. Det er helt ekstremt.) Da har vi vært utendørs, med god avstand mellom oss. Én gang har vi også støtt på kjente når vi har vært ute på tur, og gleden over et tilfeldig sammentreff har vel aldri vært større. Det er sååå godt å se og høre folk på ordentlig!

Easter 2020 / etdrysskanel.comDet er merkelig å bo i en by uten alkoholservering. Det har vært forbudt i Oslo kommune siden 21. mars. Verst tenkelige tidspunkt, haha, for vårens første utepils er jo et høydepunkt hvert år – frihetsfølelsen og fryden når man endelig kan ta seg en øl og kjenne sola i ansiktet samtidig, den er stor. I år er det ingen som vet helt når det vil skje. Nå har altså Oslo vært en tørrlagt by i en hel måned. Det kan da vel ikke ha hendt siden forbudstida? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg gleder meg veldig til jeg kan gå ut og bestille en øl igjen, eller ta meg et glass på en vinbar. Det sies at alkoholforbudet vil bli opphevet i begynnelsen av mai? Inntil videre tar vi fredagspilsen på balkongen, eller på en benk i parken, eller i sofaen, med selskap gjennom en skjerm. Det er tross alt veldig kjekt, det også. Det ligger mye glede i godt drikke – og i god mat også, selvfølgelig. Vi lager og spiser masse digg her hjemme; avslappet kosemat og spennende oppskriftsmat om hverandre.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det er godt å vite at vi en dag kan se kinofilmer igjen, bruke biblioteket igjen, gå på konsert igjen, delta på festivaler igjen, dra på helgeturer igjen, arrangere middagsselskap igjen og invitere til fest igjen. Akkurat nå føles det veldig fjernt, alt sammen, men en vakker dag…

Hverdagsluksusen står sterkt for tida. Perfekt avocado, nytt sengetøy, hjemmebakte scones og kveldssol på soverommet? Ja, takk.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Det å bake gir meg sjelefred. Nå har jeg ikke noen eller noe å bake til, så det er litt kjedelig. Jeg fryser ned det jeg kan, og om jeg ikke har mer plass i fryseren, men vil bake likevel, lager jeg meg sjokoladekake i en kopp. (Oppskrift her!)

Lockdown / etdrysskanel.comDet er fint å kunne omgås venner og familie digitalt, og å få kulturelle impulser gjennom skjermen. Vi rigger oss til foran TV-en, PC-en eller tablet-en. Hittil har vi strømmet tre metallkonserter, det er stas. Vi har også for eksempel tatt noen øl, spilt yatzy, deltatt på quiz, prøvd oss på et escape room og vært med på et mordmysteriespill, hoho. Hva skulle man gjort uten FaceTime, Skype, Teams og Zoom?

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Vi ser også på at min bror spiller VR-spillet Half Life: Alyx! Det er så bra og så fett, og samtidig skikkelig skummelt – jeg er sååå glad for at jeg slipper å spille det selv, haha.

Lockdown / etdrysskanel.comDet er rart å tenke på at 1. mai blir annerledes, og ikke minst at 17. mai blir annerledes. Jeg vil gå i tog på arbeidernes dag, slik jeg pleier, og så vil jeg nyyyyte nasjonaldagen fra morgen til kveld, som alltid – det er nok min absolutte yndlingsdag! (I år må jeg riktignok kanskje jobbe, noe som egentlig fortoner seg som en liten katastrofe for meg, hoho, så slik sett blir den nok annerledes uansett.) Bursdagen min i starten av juni, som jeg vanligvis feirer ved å samle folk, blir kanskje også annerledes? Det er vanskelig å si når alle disse tiltakene vil mykes opp eller oppheves, vanskelig å si når alt går tilbake til det vanlige – og vanskelig å vite hva «det vanlige» egentlig består i når dette er over. Nå er i hvert fall barnehager og småskoler i ferd med å åpne igjen, og det lover godt. Dessuten får frisøren min gjenåpne til uka, og jeg krysser fingrene for at hun har en ledig time før 17. mai.

Vi pleier å gå ut én gang hver dag – iblant to, på de aller fineste dagene. Såpass må man kunne tillate seg; det er jo ikke portforbud, og vi er ikke i karantene/isolasjon eller i risikogruppene, og vi unngår kollektivtransport. Jonasflotte og jeg går eller sykler lange turer, og noen ganger ser vi oss ut et mål og tar ut en kompasskurs, for å få følelsen av å være på ekskursjon, haha. Vi velger områder og gater med lite folk, og vi holder avstand til andre hele tida, overalt. Man blir jo faktisk vant til det, å sky unna. Det er ikke naturlig for meg, men det er normalen akkurat nå. Ute i byen ser man hyggelige hilsener, regnbuer i vinduer og andre tegn på at folk tenker på hverandre – og på at tida ikke står stille, selv om det iblant føles slik.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Om kveldene gjør vi koselige ting, og velger gjerne analoge aktiviteter. Det er fint å kunne lese, fargelegge, spille brettspill og kortspill, se film og høre på podcasts. Jeg leser en lang, klassisk roman, og drømmer meg vekk til overdådige sosietetsball.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Jeg har dessuten sendt noen ekstra postkort i det siste, for man skal ikke glemme den gode, gamle papirkorrespondansen heller, hihi.

Lockdown / etdrysskanel.comNår helga kommer, prøver vi å få den til å skille seg fra hverdagene. Sene, store frokoster, mye tid utendørs, ekstra god mat, ei flaske vin på deling… Hver lørdagkveld pleier vi å pynte oss, bare for vår egen del.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Ute er det vår. Endelig. I starten av unntakstilstanden måtte vi ta på oss våre varmeste klær når vi skulle sitte på balkongen, og vi utepilset på trass med snø i lufta. Nå er det plutselig fjorten grader i skyggen, og på de fineste dagene kan jeg sitte der og lese uten jakke. Trærne blomstrer, utsikten vår blir stadig grønnere, og sola går ikke ned over byen før klokka halv ni om kvelden. For en fryd.

Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com
Lockdown / etdrysskanel.com

Vi gjør vårt beste for å overholde regler og råd fra styresmaktene, men jeg har brutt retningslinjene én gang. Da jeg spurte min kjære søster om hun ville være forloveren min, og hun sa ja, begynte vi begge å gråte, og vi måtte gi hverandre en stor, tårevåt klem. Ring smittevernsmyndighetene, om dere vil, og gi meg en bot. Det var verdt det.

– – – – – –
In other words: It has now been six week since this lockdown begun. I don’t keep a diary, so I wanted to write a post about what our everyday lives are like these days. (By the way, has anyone actually read or seen Love in the Age of Cholera? I couldn’t help myself, I had to nod to the title here, but I don’t actually know the story at all. It’s on my list!)
I am still temporarily laid off from my job as a sommelier, because the restaurant is closed, and nobody knows when it will reopen. I’ve applied for unemployment benefits, but nothing has happened yet, and I will soon start to notice that half of my income is gone. Luckily I have the other half, my freelance work, to fall back on. I try to take on more, and it could have gone better, but it also could have gone worse. I’m going to be okay in any case, since I own my home and share it with a person whose job is unaffected, and that’s a very good feeling. Well, my fellow does work from home now, and he will probably have to for at least another two months. It is both strange and nice to spend every work day at home together. We are very fortunate to have a flat with several rooms, doors we can close between us, windows that give lots of light and several places we can sit and work, and switch between. We can also have lunch together every day, that’s a nice bonus! We both get ready in the morning, just like we would normally. I’m not a sweatpants person, never have been, I like to feel presentable even when I’m just at home on my own.
We listen to the news on the radio with breakfast in the morning, as usual, but I don’t spend any more time following the developments – that just makes me feel sad, angry and helpless. I have no need to follow the spread from hour to hour and from country to country. I get the most important updates every day, and that’s good enough for me.
It’s so strange to be outside in the city now. It is almost deserted. Everything is closed, there are notices on doors and shutters on windows, and the streets, squares and patios which should be full of people on sunny days, are empty. It makes me sad to see. There is something quite wrong about a city with no people in it. The places that are still open have tape everywhere, telling you to keep your distance, and bottles of disinfectant by the door, and no cash payment, and glass panes to protect the cashiers, and sometimes even guards at the entrance, making sure that only one person enters at a time. We do our best to comply with everything, we avoid other people, but it still feels unnatural to me.
I don’t think people should put too much pressure on themselves during this time, but I’m the kind of person who likes to look on the bright side and try to make the most of every situation, as is my fiancé. We’ve made a list of little things we can do when we have the energy for it – small chores like tidying up in kitchen cabinets and drawers, fixing a wobbly chair, cleaning a vent, oiling some door hinges and so on. One day we had a little sewing workshop, patching clothes and making cloth napkins out of leftover fabric. It’s nothing huge, but it feels good to accomplish something. What’s more, we’re making wedding planning progress!
We try to support local shops, the few that are still open. After all, flowers and coffee and baked goods and local beers make us feel better, too! We also have take-out slightly more often than usual, also in an attempt to ensure that the places we miss now will still be there, and not just as take-out places, when this blows over. It is almost impossible to find an eatery where you can sit down these days, but there would be no costumers anyway. What’s more, there is no serving of alcohol in the city of Oslo, and there hasn’t been for a month. I don’t think this has happened since the prohibition years, one hundred years ago? It feels so strange to live in a place where you can’t go out for a beer anywhere. We do have beers at home, on our balcony or in the park, though. We’re Norwegians, after all. Having beer outdoors after a long, cold winter is huge for us, haha. I also miss going to the cinema, to concerts, to the library… I wonder when society will start to come back alive. All kindergartens and schools have been closed for these six weeks, but some are now slowly reopening. We’ll see how that goes, we’re all hopeful.
It is really nice to see people coming together now, helping each other. We’re all in this together. (We all have split ends, too, since all the hairdressers are closed, and dry hands from all the washing and sanitising, haha.)
Everyday luxuries are even more important than usual these days. A perfect avocado, fresh bedding, home baked scones and evening sun in our bedroom? Yes, please. Also, when I feel like baking but have no people or event to bake for and no more room in the freezer, I make myself a micro mug cake. (Recipe here!)
I miss being social, I miss my friends and family. We are not supposed to be more than five people together, and even then we’re supposed to keep one metre apart outdoors and two metres apart indoors. Over the past six week we have seen other people four times. Outdoors, apart, no hugs. Once we also met a couple of friends by chance when we were out, and it was such a treat! Seeing and hearing people in real life is such a treat nowadays. However, we’ve got digital hangouts down to an art. We’ve had beers with friends, played yatzy and had a quiz night with my family, we’ve even played an escape room game and a murder mystery game. It really helps. What would we do without FaceTime, Skype, Teams and Zoom? I’m a hugger, by the way, so if I didn’t have a fellow I can hug as often as I want to, I would probably be hugging random objects compulsively right about now.
We usually leave the house once every day. We can go out, since we are healthy and not in quarantine/isolation, and not in any of the at-risk groups, and we avoid public transport. We take long walks or go for bike rides, and we choose parts of town with less people. Sometimes we set a course and bring a compass with us when we go out, to get the feeling of an excursion, haha.
In the evenings we do stuff at home, indoors, and it’s cosy. We read, watch films, listen to podcasts, play board games or card games, and so on. I’ve now read a third of my long, classic novel. I’ve also sent more post cards lately, since there is something special about correspondence on paper.
We try to make the weekends feel different from the weekdays. Long, lazy breakfasts, more time outdoors, no laundry. We also dress up every Saturday night, just for ourselves.
In the meantime, spring has arrived for real. When we had our first after work beers on the balcony, six weeks ago, there was snow in the air. Now the whole world has come alive, there are flowers and blooming trees and new, almost impossibly green leaves everywhere, and the sun doesn’t set until eight thirty in the evening. Nature doesn’t know what’s going on, and nature doesn’t care, and spring brings me such joy.
We do our best to follow all the new rules and regulations, but I’ve broken them once. It was when I asked if my dear sister would be my maid of honour, and she said yes, and we both started crying, and we had to give each other a huge hug. Call the authorities and hand me a fine. It was worth it.

Pink cloud

Jeg vet ikke med dere, men jeg syntes det var liiiitt tungt å returnere til permitteringen, hjemmekontoret og nyhetsbildet etter ferien, haha.

Heldigvis er ikke naturen klar over at det er krisetid og unntakstilstand, naturen bare går sin gang, og her i hovedstaden er våren på sitt kanskje aller fineste akkurat nå. Man må bare se og snuse og smile, og senke skuldrene som best man kan.

Her kommer derfor ei rosa sky og et ønske om ei fin helg!

Pink cloud / etdrysskanel.com

– – – – –
In other words: I don’t know about you guys, but I found it slightly tough to return to reality after the holidays, since reality right now is a state of emergency. Luckily, nature does not know that we’re in crisis, nature just does its thing, and here in Oslo spring is at its most beautiful right now. I just want to share this pink cloud with you and wish you a good weekend!

…and present

Så var det årets påske! Dette har jeg gjort i ferien!

Jeg har gått lange promenader i vårværet, hånd i hånd med min yndlingsperson. Vi har valgt områder og gater med mye sjarm og lite folk. Easter 2020 / etdrysskanel.com Jeg pyntet ganske lite, som vanlig, men satte fram noen liljer og noen egg, og skaffet appelsiner og påskesjokolade.Easter 2020 / etdrysskanel.comEaster 2020 / etdrysskanel.com Vi tok vårens første sykkeltur, på årets hittil fineste dag! For en herlig følelse å suse gjennom byen!

Easter 2020 / etdrysskanel.comDa vi kom hjem, hang det en påskehilsen på døra, fra den eldre damen tvers over oppgangen. Den besto av et pent kort og en blomst laget av palmeblader, som hun visstnok kjøpte til oss i Spania i vinter og har oppbevart i kjøleskapet sitt siden. Altså, folk er så fine.

Easter 2020 / etdrysskanel.comVi har spist sene, lange frokoster med ristet brød og kokt egg og annet ekstra godt. Pluss Påskelabyrinten på radioen. Årets vinner imponerte stort!

Easter 2020 / etdrysskanel.comEn kveld var vi på stuekonsert med Kvelertak. Det veide litt opp for den avlyste turnéen som vi egentlig hadde billetter til! I forkant var vi seks stykker som vorset digitalt, via Zoom. Veldig hyggelig!Easter 2020 / etdrysskanel.com Det er blitt drukket kakao og svart på quiz-spørsmål etter beste evne. Easter 2020 / etdrysskanel.com Vi har lekt hyttetur! Alt man trenger er ekstra myke og varme klær, Kvikk-Lunsj, gamle tegneserier, gryterett til middag, CD-er og DVD-er i stedet for strømmetjenester, potetgull, kortspill og gode samtaler. Denne dagen fikk vi virkelig feriefølelse, hoho!Easter 2020 / etdrysskanel.com Vi tok faktisk en liten tur ut av byen, for første gang på en måned, vi besøkte min søster i Asker for å feire bursdagen hennes. Vi var utendørs hele dagen, og holdt behørig avstand. Selv om vi ikke kunne klemme hverandre, var det utrolig godt å se ansiktene og høre stemmene deres igjen! Mat stekt på bålet og en akevitt i solveggen var heller ikke å forakte.

Easter / etdrysskanel.com

Jeg har løst kryssord og drukket rødvin, for det demper irritasjonen når stikkordene er «by» og løsningsordene er for eksempel EEKLO eller BRNO. Dumme Morgenbladet. Easter 2020 / etdrysskanel.com Vi har lett etter påskeegg, selvfølgelig! I år var det riktignok gjemmingen som var mest stas – jeg hadde klart å finne et skjulested som det tok Jonasflotte en time å lete seg fram til. (Egget hans var festet oppi viftehetta på kjøkkenet.) Det pleier alltid å være jeg som sliter, men denne gangen kunne jeg kaste meg over sjokoladen ganske fort, og legge beina høyt mens han fortsatte letingen, hoho.

Easter 2020 / etdrysskanel.comSenere spilte vi Scrabble, og vant hver vår gang. Perfekt.

Easter 2020 / etdrysskanel.comEllers har vi hygget oss med god mat og drikke, sett flere gamle filmer, ringt folk vi ellers ville sett ansikt til ansikt, lest hver vår bok i hver vår gode stol, holdt på hatten i den sterke vinden og prøvd å få ferien til å føles annerledes enn hverdagen, nå som det uansett er så lite som skjer. Jeg synes vi har lykkes, og faktisk har det vært en veldig fin påske!

Tenk, så fint å kunne si det, alt tatt i betraktning… Etter forholdene håper jeg at det står bra til med de fleste der ute.

Enn du, hva har du gjort i påskeferien i år?

– – – – –
In other words: Okay, let’s take a look at this year’s Easter! I spent it with my fellow, of course, and mainly at home, of course. We’ve gone for long walks in the mellow spring air, in parts of town which have lots of charm and few people. I didn’t decorate much, because I usually don’t, but I got some narcissus flowers and some Easter sweets. We’ve had late, long breakfasts with eggs and toast. We streamed a digital concert with a favourite band of ours, and we had digital warm-up beers with some friends beforehand, and it felt a liiiittle bit like it would have done if the concert we had tickets to hadn’t been cancelled. We took the first bike ride of the year, on the warmest sunny day so far. What a feeling. When we returned to our flat, our neighbour, an elderly lady, had left a card and a flower on our door. People, though! We’ve had hot cocoa and answered quiz questions to the best of our knowledge. One day we pretended we went to a cabin in the mountains, which is what Norwegians typically do for Easter, but right now it is forbidden to use them. We created the right feel by wearing extra warm, soft clothes, reading old comics, playing CDs and DVDs instead of streaming, eating a hearty casserole for dinner, playing cards and talking until late in the night. It felt surprisingly realistic, haha. We did actually leave town once, we went to my sister’s for a visit to celebrate her birthday, but we spent the whole day outdoors in her garden and kept our distance to eachother. It was quite strange not to hug and be close, but it still felt great to see some faces and hear some voices not through a screen! We cooked food on the fire and had a dram in the sun, classic stuff. I’ve solved an annoyingly difficult crossword puzzle – fortunately I had red wine on hand. There was also an Easter egg hunt, as always! I found mine quickly this year, but he spent an hour looking for his, because I’d found a really good hiding place this time. So fun! Later that day we played Scrabble and won once each. Perfect. We’ve also enjoyed good food and drink, watched several old films, read our books in our comfy chairs and tried to make this little holiday feel like a holiday, now that we have to spend so much time at home anyway, and I think we did a good job. All in all it has been a nice Easter here, and I feel so lucky to get to say that, under the circumstances. How was yours?