Midtveis i april, sier du? Er du sikker? Her går det unna! I dag vil jeg dele et nytt knippe med linker, for det finnes alltid noen digitale smilegrunner som det er verdt å tipse videre om. Aller først har vi riktignok en helt konkret og fysisk ting, som man ser på bildet. I trappeoppgangen vår er det tydelige avtrykk etter fossiler i steinen, som jeg gleder meg over nesten hver gang jeg trasker opp og ned utenfor leiligheten vår. Sånt er kult!

I fall noen ikke har sett den ennå, selv om den ble rekordstor da den kom for noen uker siden: Den første offisielle traileren til den nye Harry Potter-serien gjorde meg skikkelig glad. Det ser liksom helt riktig ut, for det er kjent og kjært, men samtidig nytt og spennende. Jeg gleder meg sånn til første sesong!

Noe nostalgisk og etterlengtet som allerede er tilgjengelig: Mer Scrubs, 15 år etter! (Her i Tyskland kommer det nye episoder hver uke på Disney+, og sånn er det forhåpentlig i Norge også?) Dette er en sjeldent vellykket reboot, synes jeg, for selv om tempoet er litt lavere og innfallene litt mindre absurde, så er humoren, moralen og den generelle følelsen bevart. Hvis det er flere av oss som har sett alt av det gamle, så er dette et veldig hyggelig gjensyn!

Den tyske serien DARK har jeg allerede nevnt, og den anbefales varmt, med forbehold om at man tåler en del ubehag. Den inneholder en del ordentlig forstyrrende scener, og er like tung og dyster som tittelen skulle tilsi. Samtidig er det en ambisiøs, intelligent, spennende, tankevekkende og utrolig vellaget serie, som handler om tidsreiser, familiebånd og triste skjebner. Når man har sett hele og har lyst til å utforske litt videre, så kan man kose seg med den offisielle nettsiden, som inneholder en masse ekstra informasjon og er stilig og stemningsfull. (Tips: Man må først velge den siste episoden i den siste sesongen – S3E8 – for å få tilgang til alt, ettersom siden er konstruert slik at man skal slippe spoilers. Helt etter mitt hjerte!)

Jeg synes det har vært interessant og inspirerende å følge med på ferden til Artemis II, det bemannede romskipet som nylig fløy rundt månen og tilbake. På NASAs hjemmesider har de en egen samling med bilder, videoer, tekst og lyd fra ekspedisjonen.

Ducktales-serien fra 2017 har jeg også tipset om før, men visste dere at de har laget en tilhørende podcast, som også liksom foregår i Andeby? Det visste ikke jeg! Den heter selvfølgelig This Duckburg Life, og den er kjempeunderholdende!

Jeg har alltid hatt det som på folkemunne kalles «dårlig blodsirkulasjon», noe som blant annet gir meg kalde hender og føtter og gjør at jeg har lett for å besvime. Dette tenker jeg ikke noe særlig over i det daglige, for jeg er jo vant til det, men jeg kom i snakk med noen om hender og vanter forleden, om det at fingrene blir stive og numne når de blir kalde, og at det sitter i så lenge og er så vanskelig å overse fordi det gjør så sykt vondt, og så kjente ikke vedkommende seg igjen i det hele tatt! Jeg måtte gjøre litt research, og det viser seg at det finnes noe som heter Raynauds syndrom, som gir smerter i (blant annet) kalde fingre hos omtrent én av ti personer. Det er ikke snakk om neglsprett, noe de fleste nordmenn har erfaring med, for her skal det mye mindre til, og det gjør vondt inni fingrene, liksom. Det er litt kjekt å få bekreftet at det ikke bare er jeg som konsekvent bruker vanter og votter så snart utetemperaturen synker under ti grader, eller som synes det er fælt å holde rundt kalde ølglass. Greit å vite, bare!

Her er jeg også litt usikker på hvor stort nedslagsfeltet er, men den tyske barne-TV-figuren Bernd das Brot er en nasjonalhelt, til tross for at han 1) er et brød og 2) er kronisk misfornøyd. Ordet han bruker aller mest er «Mist», som betyr «møkk». Ikke noe typisk forbilde, med andre ord! Til tross for dette er han kjempepopulær, og har vært det i 25 år, og han dukker stadig opp i andre TV-programmer også, både for barn og voksne. Hvis man skjønner litt tysk, så kan man ta en titt her!

Jeg følger The Financial Diet på Instagram, for de deler økonomitips og hverdagsinspirasjon på en måte som ikke føles overveldende. Se bare her, her, her og her, for eksempel!

(På snakk om Instagram: Jeg deler en masse fra München der inne, og det føles alltid litt merkelig å legge ut det samme på to steder, så en del ting finner aldri veien hit til bloggen. Hvis noen ikke har Instagram-appen på mobilen, men ikke har lyst til å gå glipp av noe, så er det kjekt å huske at man kan bruke en vanlig nettleser til å kikke innom iblant! Her finner dere meg!)

Denne teksten om aldring var litt fin å lese, synes jeg, for den underbygger inntrykket jeg selv har, om at pensjonsalderen – hvis man er så heldig at man kommer så langt! – blir hva man gjør den til. Man er sin egen lykkes smed uansett alder, og det er noe jeg er veldig bevisst på.

Her i Tyskland har jeg ikke tilgang på symaskin, men jeg snublet over dette klippet forleden, og man kommer kanskje lenger med ren drapering enn man skulle tro. «The Great Drapo» hadde visst sitt eget lille show på 20-, 30- og 40-tallet, der han lagde kjoler av stofflengder. Jeg ville nok prøvd å lage plagg som det går å spise eller sitte i, men det var vel ikke så viktig for damer på den tida, hahahuff. Uansett er konseptet ganske kult!

Ti tips på pent geledd, gitt. Hvis noen der ute har noe på lur som de selv har gledet seg over i det siste, og som de tror jeg ville like, så tar jeg gjerne imot linker i kommentarfeltet. Alt godt herfra!

– – – – –
In other words: A little bouquet of links for you, my friends! For an English version, please use the translation widget.

Her kommer litt småplukk, litt sånt som har fått meg til å smile i det siste!

Først vil jeg tipse om min egen spilleliste til lange bilturer, som jeg satte sammen i sommer, og som jeg siden har fått gode tilbakemeldinger på ved flere anledninger. Den starter med 500 Miles, og det skulle virkelig bare mangle, for det er jo tiiiidenes allsang-låt på tur! Deretter følger alskens godbiter fra innland og utland, fra fjern og nær fortid, ofte med passende tematikk, og så ligger det to hele album til slutt, hvis man vil ha noe litt mer helhetlig i perioder. Fire og en halv time med musikalsk selskap på veien, vær så god: Road trip!

Fy søren, Tryvannstårnet ligger ute på Finn, og det å klikke seg gjennom annonsen føles som å gå rundt i et dataspill! Har man et forhold til Half-Life, er det nesten så man føler seg hjemme, men egentlig synes jeg at alle burde ta en titt på disse bildene. Det blir jo en helt egen stemning i forlatte bygg, og særlig når de er fylt med utstyr og elektronikk fra svunne tider. Bildeserien har et dødpunkt i midten, med kontorlandskap og garderober, men så tar det seg skikkelig opp igjen mot slutten, hoho. Dødskult!

Er det en gammel eller obskur film du vil se, som du ikke finner på noen strømmetjeneste? Prøv Rarefilmm! Her har én engasjert fyr samlet – og i mange tilfeller selv digitalisert og lastet opp – nesten tre tusen stykker. Imponerende! (I slike tilfeller, der det rett og slett ikke er mulig å få tilgang til filmen på annet vis, synes jeg at sånt er greit. Jeg betaler helst for alt jeg ser på, så klart, men mange av disse filmene er såpass gamle eller sjeldne at det ikke er mulig. Jeg tror tross alt at de som står bak filmen, hvis de får valget, heller vil at folk skal kunne se filmen gratis enn at de ikke skal kunne se den i det hele tatt.)

Hvis du også kan bli litt irritert når folk slakter diverse kulturprodukt helt uten å tenke på kvaliteten i håndverket, så er dette en god analyse av dagens dataspill-dissonans, synes jeg.

På nasjonalgalleriet i London ble det nylig oppdaget et brev fra 1990 som var gjemt inni ei søyle. De fant det da søyla ble fjernet, og avsenderen var en fyr som mente at den aldri burde blitt reist i første omgang! Et godt, gammeldags «hva var det jeg sa?» som hadde ligget der og ventet i tre tiår! Sånt er jo kjempefestlig, og vi burde åpenbart tulle mer med dem som kommer etter oss. Faktisk ble jeg så inspirert at jeg skrev en egen lapp og dyttet den inn i basen i bokhylleveggen her hjemme, slik at de framtidige eierne av leiligheten, hvis de velger å fjerne hyllene, kan finne den. På lappen står det følgende: «Denne bokhylla ble satt opp i 2018, av Jonas og Synne, som bodde her da. Nå som dere har revet den, hviler det en forbannelse over dere. Ved tredje fullmåne etter dette … vil det ikke skje noe som helst. Håper dere trives like godt i leiligheten som vi gjorde!» Så enkelt kan det gjøres, tenker jeg. Man får som kjent ikke mer moro enn man lager selv!
(Her kan jeg legge til at det strengt var faren min som monterte bokhylleveggen vår, da. Rett skal være rett.)

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så underholdende å se eksperter på spesialeffekter la seg imponere av en tredve år gammel og middelmådig Disney-film, men det var det faktisk. Jeg er en stor tilhenger av fysiske effekter heller enn ren dataanimasjon, og jeg blir alltid glad når nye filmer gjør ting på «gamlemåten», for det ser ofte bedre ut, særlig over tid. Den nye Beetlejuice Bettlejuice-filmen er et godt eksempel; jeg syntes det var oppløftende å se de klassiske effektene. Jeg er glad i filmtriks! Det ordet er for lite brukt, forresten!

På snakk om fine ord: Tyskerne har visstnok et eget uttrykk for det å ta seg seg et glass etter endt arbeidsdag, nemlig substantivet «feierabendbierchen«. Direkte oversatt betyr det en feire-kvelden-liten-øl! Søteste jeg har hørt.

Jeg tror ikke på spøkelser (dessverre?), men jeg liker spøkelseshistorier, og ville ikke hatt noe imot å overnatte på et av disse hotellene, som sies å være hjemsøkte! Sånt passer jo ekstra bra når det nærmer seg Halloween. Selv har jeg overnattet blant annet på en middelalderborg i Tyskland (her og her), et gammelt engelsk adelshus (her) og et fransk slott (her). Jeg velger å tro at det i årenes løp har skjedd noen uforklarlige ting på disse stedene også, muaha!

Noe annet som passer ekstra bra på denne tida: Over the Garden Wall. (Jeg ble så glad da det viste seg at den lå på HBO/Max!) Denne miniserien er et mesterverk, men den er merkelig ukjent og undervurdert her til lands? Har du ikke sett den, så gjør det nå, for det er nylig blitt annonsert at det kommer en liten kortfilm i forbindelse med tiårsjubileet om noen uker, og den lages i stop-motion, og den ser så fin ut at jeg nesten får dånedimpen.

Jeg er jo en litt sånn «eat the rich«-type, haha, og iblant kan jeg bli en smule nedtrykt ved tanken på alle de kjipe, griske rikingene som heller vil bade i harry luksus enn å hjelpe andre. Noen ganger mister jeg litt troen på menneskeheten, rett og slett, men da hjelper det at det finnes initiativ som Proud to Pay More, der en rekke superrike folk har gått sammen for å si at de bør og vil betale mer i skatt. Godt å se!

Det var det for denne gang! Ha en fin uke videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: Some link love, some stuff that has made me smile lately. For an English version, please use the translation widget!