Et hundetannmønstret skjerf som er litt for tynt til bruk midt på vinteren, men som passer perfekt i denne overgangsperioden. En ny kaffekapsel fra Nespresso, like fin som den er god, som passende nok henter inspirasjon fra Paris. En magnet som bor på kjøleskapet vårt, med et godt sitat fra selveste Poe. Boka jeg leser for øyeblikket, A Map of Days, som er full av gamle, rare og tidvis skumle svart-hvitt-bilder. (Det er fjerde bok i denne serien!). En morsom balsamiko med basilikum som vi fikk til jul, og som smaker veldig godt på pizza. Piratplaster, fordi jeg er en sjørøver. Et par nye øredobber jeg nylig har fått i presang, som jeg synes er helt nydelige, og vet at jeg kommer til å bruke masse. Den snille gavegiveren visste ikke engang at jeg mistet en tilsvarende perledobb for noen år tilbake (som nevnt dette innlegget!), og at jeg har prøvd å finne noe tilsvarende og pent brukt siden da, uten hell. Med andre ord var dette et skikkelig lykketreff, og sånt er så stas!
Monokrom hilsen herfra!
– – – – – In other words: A monochrome update! For an English version, please use the translation widget!
Happy Halloweek!
Når selve allehelgensaften faller på en mandag, så kan man starte uka før, det vet alle.
Her kommer noen passende godsaker til godteposen!
Den nyeste Nespresso-kapselen har smak av pumpkin spice, som har vist seg vanskelig å få tak i her til lands? Jeg pleier som regel ikke å kjøpe disse spesialvariantene, for som regel synes jeg ikke de er gode, men denne likte jeg faktisk! Den smaker litt som julekaffen min!
(Jeg har jo selv besøkt katakombene, og jeg stoorkoste meg der, muaha. Jeg fortalte litt om det, pluss noen andre passende steder, i dette innlegget fra 2013!)
Den festlige og fengende låta The Cringe er en gjenganger (høhø) på denne tida av året! Den kommer fra serien Crazy Ex-Girlfriend, som fortsatt er noe av det aller rareste og beste jeg noensinne har sett på en TV-skjerm. Anbefales alltid!
(JEG VIL HA EN SÅNN KJOLE. Mener jeg sa til Jonas at jeg kunne giftet meg i et sånt antrekk, hoho.)
Jeg er altfor pysete til å se en serie som The Watcher, selv om jeg vet at flere av vennene mine har latt seg begeistre av den. Jeg snublet over denne artikkelen fra noen år tilbake, som serien er basert på, og det holder egentlig for meg?
Når dette ekteparet bretter sengetøy og parer sokker etter store klesvasker, ser vi på longplay-videoer av dataspill mens vi holder på. I disse dager er det ekstra kjekt med et spill som Luigi’s Mansion: Dark Moon! Så sjarmerende, og med så fin musikk!
Selv er jeg litt mindre ambisiøs når jeg lager gresskarlykter, men gresskaret står i hvert fall klart på balkongen! Kanskje jeg skal bake gresskarmuffins også, slik jeg gjorde for noen år siden?
Pirater er en helårsgreie for meg, haha, men ettersom mange blir litt mer åpne for sjørøveri på denne tida av året, vil jeg nevne en god HBO-serie som har overrasket meg på flere måter: Our Flag Means Death. Den er morsom og tankevekkende på samme tid, og castingen er helt perfekt. Se traileren her!
Da er det bare å glede seg til mandag! Håper alle får ei grufullt god helg i mellomtida!
– – – – – In other words: Some link love for Halloween! For an English version, please use the translation widget.
Ikke forlag, nei, men forslag! Dette er en favoritt blant bokhandlene her i Tigerstaden, en liten perle. Jeg har nevnt stedet før, i forbindelse med at jeg viste fram det herlige konversasjonsleksikonet deres! Dette var i 2015, så det er jo sju år siden allerede. (Siden da har det faktisk kommet et bind til – og det står også i bokhylla her hjemme, så klart…) Nå er det tide å minne om at Cappelens Forslag finnes, og i aller høyeste grad er verdt et besøk! Hvis du liker bøker, hvis du er ute etter en god leseropplevelse eller et gavekort til noen andre, hvis du er glad i unike butikker med særpreg og brodd, så gå hit.
Dette er et sånt sted man drømmer om når man flytter til hovedstaden, av typen som egentlig bare finnes på større steder med flere folk, som det krever ambisjoner og innsats å åpne og drive. Med et nøye kuratert utvalg, med både bruktbøker og nye utgivelser, slik at lokalet lukter av både gulnet papir og ferskt blekk. Et sånt sted der innehaverne har et forhold til omtrent hver eneste bok i hyllene, og gjerne kommer med anbefalinger, og skriver inn ethvert salg i registeret for hånd. Der de spiller vinylplater – på en platespiller som heter DJ Salinger, haha! Et sånt sted som har hodeskaller og en gammel tannlegestol til pynt, for hvorfor ikke? Der man kan kjøpe en kopp kruttsterk, kullsvart kaffe og sitte og bla i slikt som frister. Et sånt sted der man går inn, og så går man ut igjen en hel time senere, uten å skjønne hvor tida ble av. Som er helt uavhengig, med alt det innebærer av fordeler og ulemper, som har merket de siste årene ekstra godt, og som vi må bruke i dag for å få beholde i morgen. Et sånt sted som beriker byen og gjør meg glad, og som jeg derfor bare vil dele med dere.
– – – – – In other words: This is my favourite bookshop in Oslo! For an English version, please use the translation widget.
Vi fortjener noen digitale godbiter etter den første uka tilbake på jobb, sant?
Her kommer noen ting som har fått meg til å smile i det siste!
Et lite gratisspill på nett som jeg har forelsket meg i: Townscaper! (Det kan spilles rett i nettleseren; veldig praktisk.) Gå inn her når du har noen minutter å avse og vil senke skuldrene litt. Så enkelt, så lurt, så pent, så tilfredsstillende.
Apropos mat: Jeg syntes det var interessant å høre og lese om The Automat, en slags futuristisk type spisested som oppsto i USA rundt år 1900, og som var en helt sentral del av det å spise ute i New York i mange tiår, før fast food-kulturen overtok på åttitallet. Jeg så at denne saken hadde dukket opp på Nationaltheatret togstasjon nå nylig – en idé som virker moderne, men som faktisk er 120 år gammel!
Da Geir Børresen gikk bort forleden, dukket det opp en del morsomme ting som jeg ikke kjente til. (For meg var han først og fremst Max Mekker.) Det viser seg at da tegneserien Smurfene kom til Norge på 70-tallet, spilte Børresen inn en rekke barneplater. Den første kom i 1978, altså lenge før min tid, og inneholdt ei låt som heter Smurfeøl – min nye favoritt, høhø. Den skapte visstnok reaksjoner da den kom, og det kan jeg egentlig forstå når jeg hører den. En veldig tøvete, ekstremt fengende og litt upassende barnesang, hoho. Den ligger selvfølgelig på Youtube… (Klikk på linken på eget ansvar – jeg har hatt låta på hjernen i evigheter!)
Jeg hørte It costs that much-sangen først på Instagram, men jeg forstår det slik at det egentlig er en TikTok-hit? Uansett var den gøyal, synes jeg. En liten trudelutt om at godt håndverk krever tid og innsats, noe mange har lett for å glemme når de skal betale for resultatet.
Det kommer et nytt Monkey Island-spill, mine venner. Det ble kjent i april, og var årets beste nyhet, kanskje? Det kom en gameplay reveal trailer i slutten av juni, og det ser så herlig ut! Så fine farger, så stilig strek, så mange hyggelige gjensyn – for ikke å snakke om gjenhør! Den offisielle nettsiden er verdt å besøke bare for å klikke seg gjennom den, og der ligger naturligvis traileren også. Jeg gleder meg! (Vi har snakket om at det hadde vært ekstremt typisk om Return to Monkey Island lanseres rett før bryllupet, haha. I så fall må vi bare utsette igjen – da får de 130 gjestene våre finne på noe annet den helga, mens vi sitter inne og spiller. Det sier seg selv.)
Nå drar jeg til skogs! God helg, dere!
– – – – – In other words: Some link love! Happy Friday! For an English version, please use the translation widget.
Det bøtter ned utenfor vinduet mitt, og det er ganskje begredelig, så jeg tenker vi lyser opp denne mandagen med noen småting som har fått meg til å smile i det siste!
Det er Valentine’s Day! Jeg har gitt min tilkommende et kort i dag, for jeg fant et der det sto «I’m not bored of you yet», haha. Vurderte å la meg inspirere av denne Tommy og tiger’n-stripa da jeg skulle skrive inni!
Det pågår et OL, noe som ikke interesserer meg i det hele tatt, men det dukker alltids opp noen morsomme videoer i den forbindelse! Jeg så ikke åpningsseremonien i Sochi i 2014, da det russiske politiets mannskor sang Get Lucky. Altså, noe så absurd! Hvordan foregikk utvelgelsen her, liksom? «La oss se, karer. Vi har fått æren av å åpne De olympiske leker, vi er utvalgte representanter for Russland og vår stolte kultur, men i stedet for å framføre noe russisk eller klassisk eller noe som er tilrettelagt for et kor, så tenkte jeg at vi kunne synge ei tilfeldig poplåt fra fjoråret, et fransk-amerikansk samarbeid som handler om å få seg noe. Ingen motsigelser? Niet? Da er det avgjort!»
Trenger du middagsinspirasjon? Da vil jeg tipse om en favoritt fra ei Sofia Wood-kokebok vi har her hjemme, som nylig ble tilgjengelig på bloggen også: Risotto med mascarpone, erter og sitron. Nam!
En ekstremt tålmodig fyr har gjenskapt nesten 20 minutter av Star Wars Episode IV: A New Hope med kun tegn på et tastatur! Star Wars Asciimation er et mesterverk! (ASCII ligger litt utenfor min nerde-komfortsone, dessverre, men man kan spille av hele greia i Telnet, en slags forløper til internett, hvis man følger denne bruksanvisningen. Vi fikk det til å funke, og det er utrolig imponerende å se på!)
Hurra for lørdagens gode nyheter angående meteren og munnbindet! Nå kan jeg smile til kundene i butikken når jeg er på jobb, og jeg kan ta meg en slurk vann når jeg trenger det, og jeg kan bruke hvilke briller og øredobber jeg vil, uten å måtte tenke på ekstra dugg på brilleglassene eller munnbindstropper som henger seg fast. På lørdag kveld stakk vi ut og tok en øl med ei venninne, og jeg kunne ha på meg leppestift igjen, og vi kunne klemme hverandre da vi møttes! Dessuten kunne vi kjøpe øl i baren, og vi kunne bevege oss rundt i lokalet uten å måtte ha på oss munnbind, og vi kunne ta t-banen begge veier uten å tenke, og det er i det hele tatt så mange småting som spiller inn i det daglige. Nå blir hverdagslivet endelig litt enklere, litt mer spontant og litt mer sosialt! Noe så herlig!
Etterhvert håper jeg at hendene mine også går tilbake til normalen, men det vil nok ta litt tid, etter to år med ekstra vasking og enorme mengder sprit. Heldigvis har jeg funnet tidenes beste håndkrem, denne!
Jeg har jo nevnt at jeg har jobbet med å tilpasse et vintage-skjørt med trykknapper, og jeg delte resultatet på Instagram forleden. Mange har sikkert sett det, men her finnes også en web-versjon, hvor man kan bla i bildene. Jeg er så fornøyd!
Vi er flere som er litt hekta på Encanto-musikken for tida, og We Don’t Talk About Bruno er vel blant de aller mest populære Disney-låtene noensinne. Hva med en versjon som består av 21 forskjellige språk? Overgangen er helt sømløs, og stemmene er så like! Veldig fascinerende, synes jeg.
Her kommer en godtepose til dere, for nå tar jeg juleferie! Den blir dessverre ganske kort i år, for jeg sto i butikken fran til klokka halv seks i kveld, og må jobbe igjen på torsdag og fredag i neste uke, men seks dager er mye bedre enn ingenting! Jeg skal nyte dem med hele kroppen. Nå sitter jeg på toget nordover mot Rena, hvor jeg skal feire på min søsters hytte med familien. Det blir min og vår første hyttejul, og jeg gleder meg sånn! Jeg har tatt en hjemmetest for å være på den sikre siden, så klart, og ser virkelig fram til noen rolige dager med masse godsaker og høy hyggefaktor i verdens beste selskap. Dessuten er man som regel sikret hvit jul når man trekker noen timer nordover fra Oslo – det er spådd femten minusgrader rundt hytteveggene, hoho. Hvordan skal dere feire jul i år? Jeg vil gjerne høre!
Så til snopet, hoho!
Først vil jeg presentere årets julekjole!
Den er vintage, selvfølgelig, og jeg fant den på Frøken Dianas salonger i høst! Den er så dyp i fargen at den er vanskelig å fotografere, men det er altså en myk, mørkeblå sjarmør med svarte prikker, stort skjørt, lommer og lilla knappedetaljer. Den er så behagelig å ha på seg, og jeg føler meg skikkelig fin i den, og ser fram til å innvie den når jula ringes inn.
Denne nyhetssaken om pingviner på et pleiehjem fikk meg til å smile.
Året var 1978. George Lucas mente at det var en god idé å lage en julefilm fra Star Wars-universet, med wookier i hovedrollene. Han tok fryktelig feil, og resultatet ble sendt på TV i fire land eller noe sånt, og så forsøkt gjemt og glemt. Den beryktede Star Wars Holiday Special virker akkurat like håpløs som folk skal ha det til, i hvert fall basert på den første tredjedelen, som var alt vi orket å se i én omgang, haha! Jeg grugleder meg til å se videre.
Man blir jo gjerne nostalgisk rundt jul, og minner dukker opp fra ingensteds. Jeg tror det var bruken av ordet «artful» i en tilfeldig artikkel som fikk meg til å tenke på miniserien Escape of the Artful Dodger, som gikk på NRK i jula én gang for snart tjue år siden, og som skulle vise seg å være nesten umulig å finne igjen på nettet. Til slutt klarte jeg å grave fram et (tysk!) klipp der vignetten kan sees og høres – klikk her for å se om du også husker den!
På snakk om vignetter: Mysteriet på Greveholm! Som jeg koste meg med denne juleserien da jeg var barn!
I fjor laget to flinke damer (Mia og Mari) et digitalt julehefte for å markere annerledes-jula, og det er (dessverre) egentlig like aktuelt i år, og man kan få juleheftet tilsendt her!
Jeg håper vi har en fin vinter foran oss. Den har bare såvidt begynt, vet dere, og de som har fulgt bloggen en stund, vet nok at jeg er skikkelig glad i denne årstida. (Folk som klager på vinteren, får avskjed på grått papir hos meg, muaha.) Elsa fikk et spørsmål og skrev en slags ode til vinteren, og mye her er som om jeg skulle sagt det selv. Nå har vi endelig fått et lite snødryss i Oslo igjen, og jeg blir altså SÅ GLAD av at det glitrer på bakken og knirker når man går, at kulda kjennes litt i kinnene når man er ute, at lufta føles glassklar, at trærne er dekket av rimfrost… Vinteren er min venn, liksom.
Skal det kjøpes godt drikke til festlighetene nå i slutten av året, så har jeg delt noen tips på Vin og vegetar. Nå begynner det jo å haste, så jeg håper egentlig at de fleste har sikret seg de flaskene de skal ha, men tipsene kan jo være gode å ha i bakhånd uansett!
Det er jul i vinduskarmen hjemme, og jeg sitter med julestemning på toget, og gleder meg til å kjenne feriefølelsen senke seg når jeg kommer fram i kveld.
Nå, mine venner, nå gjenstår det bare å si GOD JUL!
– – – – – In other words: My little vacation starts now, and here we have some links to enjoy! Happy holidays, friends!
For an English version, please use the translation widget.
Fyren bak spillet Stardew Valley, som jeg er veldig glad i, har annonsert sitt neste prosjekt, Haunted Chocolatier!
Dette ser veldig koselig ut, spør du meg.
Man må vel være født i november for å synes at dette er den beste måneden i året? For oss andre kan den føles lang og mørk, og det er viktig å kose seg til hverdags. I fjor spurte den svenske bloggeren Lina Andersson leserne sine om de kunne dele de beste tipsene for å gjøre november finest mulig, og i kommentarene her er det mange gode idéer!
Har dere sett Baking Impossible på Netflix? Jeg pleier ikke å se på reality-TV i det hele tatt, men akkurat dette konseptet var for sprøtt til at jeg kunne dy meg, og når man først har sett én episode, må man se resten også. Sånn var det i hvert fall her i gården, for dette var utrolig fascinerende, synes jeg. Hvordan er det mulig, liksom?
Dagens siste tips er gaaaaanske snevert, men det er jo litt av sjarmen, hoho. Det er snakk om et klipp fra en gammel BBC-serie, som jeg fikk se i spillet The Witness, etter å ha løst en oppgave, åpnet ei dør og funnet en kode, som jeg deretter kunne bruke til å snurre film i en underjordisk kinosal. It’s a whole thing. Uansett, her ser vi seansen gjennom linsa til en annen spiller:
Inspirerende greier, altså! Vi glemmer det kanskje iblant, men det er jo ikke grenser for hva man kan lære seg, egentlig. Klippet er hentet fra en dokumentarserie som heter Connections, laget av James Burke for BBC i 1978. Jeg får faktisk skikkelig lyst til å se hele.
Det var alt for denne gang! God helg når den tid kommer, mine venner!
– – – – – In other words: Link love! Some things online that have made me smile lately! For an English version, please use the translation widget.