From my phone

Her kommer en liten samling bilder og skjermskudd fra mobilen min fra de siste månedene!

Først ut er bakgrunnen min for tida. Fargerike prikker funker for meg! Jeg tok bildet på Astrup Fearnley-museet i sommer, og det er en liten del av et Damien Hirst-maleri som de har i den permanente samlingen sin.

Jeg dro til Fransk bazar for å titte før jul, og da jeg skulle sjekke åpningstidene på nettsiden, så jeg at dette innlegget fra 2015 var nevnt under «omtale», fem år etter. Hyggelig! (Siden den gang har de riktignok fått seg nye nettsider, så nå er det borte, haha.) Faktisk var jeg innom igjen senest for noen dager siden, og gjorde et vintage-funn! Jeg kjøpte et typisk fransk hodeplagg, så da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hva det var?

Fjorårets oppdagelse på frokostfronten, som jeg stadig tipser folk om. Den beste granolaen, med eple, bringebær og kanel! Nå spiser jeg denne hver eneste morgen, med litt ekstra havregryn og solsikkekjerner, samt havremelk. DIGG.

Noen har opprettet en side om meg på en voice-over-wiki, fordi jeg spilte i World of Winx for noen år siden! Helt fjernt, haha! Siden er riktignok ikke oppdatert, for jeg har også bidratt med stemmer i en håndfull andre serier, blant annet Justin Time, Byens helter, Den magiske skolebussen på Netflix og Ridderprinsessen Nella på Nickolodeon. Veldig stas, alt sammen!

En perleøredobb som nå dessverre er helt alene i verden, etter at jeg klarte å miste den andre. (Jeg tok dette bildet og sendte det til hittegods-folka der jeg var da den forsvant, men de fant den ikke.) Jeg synes at størrelsen på disse var helt optimal, så om noen ser noe til forveksling likt et sted, si gjerne ifra!

Dette var så morsomt! I desember tok Jonasflotte og jeg del i en mordmysteriemiddag hos et vennepar. Vi var ni stykker, og alle fikk utdelt roller med kostymeforslag i forkant. Handlingen utspilte seg på 50-tallet, og jeg skulle være den skoleflinke og pripne Priscilla! Selve spillet var fra 90-tallet, så deler av historien ble fortalt ved at man hørte på en god, gammeldags kassett. Gøy! Alle hadde kledd seg ut og spilte rollene sine som best de kunne, og vi holdt på i over fire timer. Jeg glemte helt å ta bilder, for jeg var så oppslukt, så denne story-selfien er det eneste fotobeviset jeg har, haha. En av vinterens beste kvelder!

Jeg har skaffet meg en Tise-konto og lagt ut noen kjoler for salg!

Et av Instagram-bildene mine ble lånt og delt av VisitOslo sitt nettmagasin, AboutOslo, som et slags digitalt postkort. Hyggelig! (I går var det avskjedsfest i det gamle bygget, men jeg måtte jobbe, så innen jeg var ferdig og fikk stilt meg i kø utenfor biblioteket, hadde de sluttet å slippe inn folk. Vi fikk i det minste med oss litt av stemningen!)

Altså, NOEN skal jo gifte seg neste år, så NOEN har begynt å tenke på hva slags kjole hun vil ha, og lagret noen ulike favoritter på Etsy til inspirasjon. NOEN vil ikke stå hvit brud, hun vil gifte seg i favorittfargen grønn, og naturligvis i vintage. Da føler hun seg aller finest.

En gøyal melding jeg fikk i høst – når man googler nasjonalretten i Canada, er tydeligvis denne bloggen den første treffet. Så sprøtt! Man vet visst aldri når og hvor jeg dukker opp, hoho!

– – – – –
In other words: Ten photos or screenshots from my phone, from the past few months. – My background, which is part of a Damien Hirst painting I saw this summer. – A mention of an old blog post on the website of a thrift shop I love. (They have since changed their design, and now it’s gone, but it was there for five years, and that’s so nice!) – The best granola, which I keep telling people about – A page about me on a voice over wiki that someone has created! It hasn’t been updated since 2017, but finding this felt so strange, haha! – An earring which is now all alone, since I lost its twin. – The only photographic evidence I have from a super fun night where my fellow and I played a part each in a murder mystery dinner. There were nine of us, and we were at it for more than four hours, and I was so captivated that I never took my camera out of my bag. – A profile I’ve created on a Norwegian site for buying and selling used clothes. Maybe some of my dresses will find new homes? – An Instagram post of mine that was picked up and shared by an online magazine. – SOMEONE is getting married next year, and SOMEONE has started thinking about what she wants to wear, and to gather some favourites on Etsy for inspiration. SOMEONE does not want to be a bride in white, but in green, and of course in vintage. – A message I got from a friend saying that when you google poutine, the strange Canadian dish, my blog is the first hit. I guess you never know where I’ll pop up!

Plum cake win

I dag vil jeg bare tipse om det som trolig er verdens beste oppskrift på plommekake. Bare se på denne godbiten!

Plum cake / etdrysskanel.comJeg bakte Once Upon a Chef sin plommekake tidligere i måneden, og den var altså så god! Den eneste endringen jeg gjorde, var at jeg brukte havremelk i stedet for vanlig melk, for det var det vi hadde tilgjengelig. Det fungerte utmerket. Forresten så hadde jeg ikke muskat heller, når jeg tenker etter. Ikkeno’ stress. Jeg brukte røde plommer fra svigermors hage, og delte dem opp i litt mindre stykker enn i originaloppskriften, slik at jeg kune fordele dem jevnt utover. Jeg er en sånn person som generelt foretrekker små biter og jevn fordeling, hihi.

Plum cake / etdrysskanel.comPlommer er ofte ikke så enkle å bake med, for de inneholder mye vann, og dessuten er de gjerne ganske syrlige – særlig her oppe i nord. Man risikerer at baksten blir litt sånn tung og fuktig, eller at den ikke smaker så mye, eller at den ikke blir søt nok. Alt dette har Jenn klart å finne en løsning på. Resultatet er ei plommekake med fast og fin konsistens, som ikke er for tung. Den hever fint i formen, men uten å bli for luftig og tørr. Den er akkurat passe søt, spør du meg, og så får den et litt sånn karamellisert preg på toppen. Den smaker masse og megagodt, og holder seg fint i kjøleskapet i fire dager. (Det var tida det tok to stykker å spise opp hele greia. Planen var egentlig å ta den med bort på besøk, men så ble jeg dunderforkjølet og måtte bli hjemme, og så satte vi den til livs selv, muaha.)

Plum cake / etdrysskanel.comPerfekt på en høstkveld (uansett om man er forkjølet eller ikke): Et stort stykke plommekake, en svær kopp te og en legende i tegneserieform.

– – – – –
In other words: I really just want to share this plum cake recipe from Once Upon a Chef! It is the best one I’ve ever come across. I used oat milk instead of regular milk, because that was what I had, and I couldn’t find any nutmeg, but it still turned out just brilliant. I think plums can be a little difficult to bake with, because they contain a lot of water, and up here in the north they don’t ripen as well as in warmer climates, so Norwegian plums are generally not very sweet. This recipe has a solution, a lovely caramellised top. The cake is dense, but not heavy or soggy, and it rises nicely without becoming dry, and it’s just so tasty! It also keep well for at least four days – that’s how long it lasted in our house, haha! (The plan was actually to bring it to a little social gathering, but I caught a monstrous cold and had to stay home, and the two of us ate the whole thing.) The perfect setup on an autumn evening, cold or no cold: A large piece of plum cake, a nice cuppa tea and a comic book legend.

Made me smile # 22

Pacman / etdrysskanel.com

God mandag! Her kommer sju småting som jeg har gledet meg over i det siste, som jeg vil dele med dere.

Pacman-gjerdet på bildet, utenfor et hus i nabolaget. Genialt! Man ser jo ofte sånne store steinkuler oppå portstolper, og det har aldri falt meg inn at man kan gjøre slik med dem… Dette skal jeg huske når vi en vakker dag skaffer oss et hus!

Denne nyhetssaken, om en stakkars hipster – dette er bare for bra.

Filmen The Dead Don’t Die, som jeg nettopp har sett på kino. (Så sent som i dag, på en formiddagsvisning klokka 10.45 – vi var mutters alene i salen, haha!). Jeg blir livredd av alt som minner om skrekk, men dette er en parodisk zombie-komedie, og sånt pleier å gå bra! Her stavrer de vandøde sakte rundt og spør etter kaffe og wi-fi, så dette taklet jeg fint. Filmen er full av kjente skuespillere, satiriske stikk og nerdete referanser, den er herlig sær og saktegående, og den byr på en og annen uventet vri. Gøy!

En sminkevideo, av alle ting, som fikk meg til å le høyt! Sånt er vanligvis ikke min greie, for jeg har aldri sminket meg til daglig (jeg bruker jo bare leppestift, og det begynte jeg med i 2012), men her er gjenkjennelsesfaktoren skyhøy – alle rundt meg så selvfølgelig slik ut på nittitallet! Dessuten er jeg selv skyldig i å ha satt opp håret på den måten, og i å ha brukt body glitter på ungdomsdisco. Herlighet, det var tider.

På snakk om glitter: Denne videoen, om en fyr som tar saken i egne hender når noen stjeler pakkeposten hans. Hevnen er søt, nøye planlagt og glitrende.

Serien Dead to Me på Netflix. Et mørkt drama som føles litt som om det er basert på en grafisk roman, med en del spennende visuelle grep og delvis karikerte figurer, som likevel virker ganske realistisk. Christina Applegate er helt strålende i hovedrollen. Serien er intens og spennende, samtidig som den er ubehagelig og trist til tider, og dessuten er den absurd og morsom – svart humor er min humor, hoho.

Denne pressekonferansen, som ble litt annerledes enn de hadde tenkt. Beste jeg har sett.

Håper dere får ei fin sensommer-uke, alle sammen!

– – – – –
In other words: Happy Monday! Here come seven things that I’ve liked lately, and that I want to share with you!
– The Pacman fence on the above photo, which we recently discovered in out neighbourhood. Genius! You see those stone orbs on top of fence posts now and then, but the thought of turning it into Pacman has never ocurred to me. An idea for when we get a house one day! – This piece of hipster news. You can’t make this stuff up. – The zombie comedy The Dead Don’t Die, which I’ve just returned from seeing at the cinema. (We went to a matiné screening, at ten forty-five in the morning, and we were the only two people in the theatre!) I can’t stand horror films, but this is silly and slow and more of a parody, so it works. In this film, the zombies stumble about asking for coffee and wi-fi, and that I can handle. A fun watch, with plenty of familiar faces and geeky references, and with a few unexpected twists as well. Recommended! – A make-up video, of all things, that made me laugh out loud. Usually tutorials and beauty content isn’t my thing at all, since I’ve never worn make-up (I only use lipstick, and I started in 2012) .However, this is so relatable, because everyone around me looked like this in the nineties! Also, I myself am guilty of sporting that hair style, and of wearing body glitter to the youth disco. Oh my, those were the days. – Speaking of glitter: This video. Revenge is a dish best served cold and sparkly. – Dead to Me on Netflix. I feel like it might be based on a graphic novel, it is slightly absurd and caricatured, but it also feels quite real. Christina Applegate is amazing in the lead. The series is really intense, and it is sometimes uncomfortable and sad, yet sometimes very humorous. Dark humour is my jam. – This press conference. Best thing ever.
Have a great week, folks!

Made me smile # 21

Søndagskveld og sol på balkongen! Nå virker det som at kaldfronten er i ferd med å slippe taket, og at det kanskje blir varmere vær fram mot nasjonaldagen. Jeg krysser fingrene! Det var kjølig i Tyskland også, men det gjorde ikke noe, for jeg var der først og fremst for å smake på vin – helt uten værforbehold. De siste to dagene har jeg vært i Oslo, men jeg har egentlig bare jobbet (når vaktene er ni timer lange, forsvinner dagene fort), og plutselig står ei ny uke for døra. Ettersom tida flyr og jeg går litt i surr for tida, tenkte jeg å ramse opp noen greier jeg har gledet meg over i det siste!

Den britiske serien Black Mirror, som ligger på Netflix. Jeg vet at dette kanskje er gammelt nytt for mange, men vi har nylig sett første sesong, og fy søren! Dette er intense og ganske ubehagelige greier. Interessant, tankevekkende, tidvis skikkelig fælt. Godt laget, gjennomtenkt og gjennomført, og så lekkert å se på i tillegg. Forstyrrende futurisme på høyt nivå.

Den danske podcast-episoden Hele Danmarks Ghita, som eksploderte før påske. Et portrettintervju som går heeelt skeis og medfører i de drøyeste uttalelser fra det som visstnok er en kjent og kjær skuespillerinne, som virker helt blottet for selvinnsikt. Man vet ikke om man skal le eller gråte, liksom. Som tidligere radiojournalist fikk jeg nesten pustebesvær av å høre på, hoho!

Kunstprosjektet Velocipedia, der en designer ved navn Gianluca Gimini ba folk tegne sykler, og så presenterte dem som om det var ordentlige modeller. For en god idé, og for noen doninger han endte opp med! (Måtte prøve selv; at det kan være så vanskelig å tegne noe så dagligdags, som man egentlig vet veldig godt hvordan ser ut?) Morsomt.

Filmen Shazam!, som fortsatt går på kino, i hvert fall her. Det er ikke snakk om stor filmkunst, men ren underholdning. Jeg er ikke glad i superheltfilmer, jeg synes de er forutsigbare og lite engasjerende, så jeg pleier å styre unna. Her ble det kinotur likevel, for denne filmen parodierer sjangeren på vellykket vis, og gjør samtidig noen uventede grep. Festlig! (Forresten så dukker min ungdoms kjærleik Adam Brody opp i en liten rolle. Den ene rollefiguren fikk meg til å tenke på ham gjennom hele filmen, så det passet meg bra!)

Denne crémanten, som jeg synes er ekstra god nå, i 2013-årgang. Som jeg skrev på Instagram-kontoen til Vin og vegetar: «Modne gule epler, ristet brød, karamell – og et hint av lakris-twisten? Nam! Til 181 kroner er dette et veldig godt kjøp.» Man skal alltid ha skikkelige bobler på lur, sånn er det bare.

Håper dere får ei fenomenal uke!

– – – – –
In other words: Sunday evening and sunshine on the balcony! I’m back from Germany since a couple of days, but I’ve really just worked. Luckily I still have some stuff I want to share, that mas made me smile recently! – The British series Black Mirror. I realise I’m late to the party, but we just watched the first series, and it’s so intense and well made and creepy and thought-provoking and uncomfortable and sleek and interesting. Disturbing futurism on a high level. – A podcast which is in Danish. Sorry! – An art project called Velocipedia, where a designer called Gianluca Gimina asked people to draw bicycles, and then presented them like real models. The sketches are great fun – until you try drawing a bike yourself, haha. How can it be so difficult to draw something we all know so well? – The film Shazam!, which we went to the cinema to see, since it makes fun of the superhero genre. I usually avoid those movies, because I think they’re too predictable to be engaging, so this parody twist worked for me! (Also, my teenage love Adam Brody shows up in a small role.) – This crémant, which has just been released in its 2013 vintage here in Norway. It smells and tastes of ripe yellow apples, toast and caramel, and I think it has a tiny hint of sweet licorice as well. Yum! One should always have quality bubbly on hand, that’s just the way it is. Have a great week, my dears!

Made me smile # 20

Aller først må jeg si at det er DERE som får meg til å smile mest for tida. Tusen takk for alle gratulasjoner og gode ord som har ramlet inn i løpet av de siste dagene, i alle kanaler, i forbindelse med ringen og forlovelsen. Tenk at det er mange der ute som vil oss vel, liksom? Det får meg til å føle meg veldig heldig!

Her kommer noen andre greier som også har gjort meg glad i det siste, foruten det nyyyydelige vårvinterværet:

March / etdrysskanel.comDenne lista med gratis eller billige ting man gjøre, fra Flora og hennes lesere. Fint med noen påminnelser! (Den minner for øvrig om et innlegg jeg selv skrev for noen år siden, med 50 ting man kan finne på. Hurra for hverdagsgleden!)

En oversikt over klimasmarte, gjenbrukbare ting, fra A Beautiful Mess. (Denne er jo i slekt med min egen liste fra forrige måned, men her er det enda flere greier, og noen ting jeg ikke engang hadde tenkt på!)

Denne kavalkaden med morsomme og rare tweets, som Sandra har plukket ut. Jeg er en ujevn bruker av Twitter; jeg glemmer noen ganger at det finnes, og så kan jeg være aktiv en stund, og så blir det litt bortglemt igjen. Det dukker opp noen skikkelige godbiter der iblant, blant mye fjas, men det er vel litt av sjarmen. Uansett, hvem hadde trodd at sporvogner kunne være så søte?

En side med miljølyd fra New York i 1920-årene, slik livet i byen kan ha hørtes ut. Når man tenker over det, er det ganske mye lyd som har gått tapt i historiens løp, rett og slett fordi det gikk lang tid før det ble mulig og vanlig å fange lyd! I dette tilfellet har en gruppe forskere tatt utgangspunkt i gamle, sjeldne lyd- og videoklipp, avisartikler og klager på bråk (haha) for å sette sammen ei tidslinje og et lydlandskap. Her var det interessant å klikke seg rundt og lese mer, synes jeg!

Dette reflekterte innlegget rundt miljøbevisst reise, hos superkvinnen Emma Sundh. Her tror jeg vi er mange som kan kjenne oss igjen, og som kan finne motivasjon og inspirasjon. (Emma har forresten fått seg katt! Åååh, jeg vil kose på den.)

Håper dere får ei fin uke, mine venner!

– – – – –
In other words: Let me start my saying that YOU GUYS have really made me smile lately. Thank you ever so much for all the lovely words I’ve received, on different social media platforms, since sharing the news of our engagement! To think that there are many people out there who are happy for us? It makes me feel so fortunate.
Apart from this and the beautiful almost-spring-weather, these links have brought a smile to my face. Only two are in English this time: – This clever list of reusable things from A Beautiful Mess. Iit is kind of related to my own post from a wee while back, but here they have more products lined up, and some which I had not even thought about! – This cool site with a soundscape from 1920s New York, the way the city might have sounded back then. It is strange to think about that lots of souds from history is lost, quite simply because we did not have the means to record them until relatively recently, so I found this site – with a timeline and lots of info about where the different sounds came from – interesting.
Have a great week, my friends!

Dionysus

Hei i snøværet! Jeg skal snart pakke meg inn og stikke ut, men først vil jeg bare dele noe jeg liker godt. Som i gamle dager, hihi!

Jeg har nettopp oppdaget bandet The Magnetic Fields. Jeg gjenkjente stemmen til Stephin Merrit med det samme. Jeg har hørt myyye på The Gothic Archies-albumet The Tragic Treasury (som henger sammen med A Series of Unfortunate Events!), og det er hans prosjekt. Lurer på hvorfor det aldri har falt meg inn å se nærmere på de andre tingene han har laget? Vel, bedre sent enn aldri!

Stephen Merritt viser seg å være et oppkomme av gode idéer, en multiinstrumentalist, et unikum. En utrolig innsiktsfull og produktiv fyr, som altså bruker bandet The Magnetic Fields som sitt musikalske talerør. Hans dype bassvokal og underfundige tekster, samt et særegent lydbilde med dramatiske melodier (det beste jeg vet!) og mange instrumenter og effekter, kjennetegner musikken deres. Så spesielt og spennende!

Det nyeste albumet fra The Magnetic Fields heter 50 Song Memoir, og består av én sang for hvert av Merrits 50 leveår. Genialt! En svært personlig og helt spesiell plate. Her finner vi låta A Cat Called Dionysis, om katten han hadde som barn! Både tematikken, melodien og videoen er heeeeelt meg, hoho.

Med dette vil jeg ønske dere ei riktig god helg!

– – – – –
In other words: Hi, friends! Today I just want to share something I like, the way we did in the old days, haha. You see, I’ve recently discovered The Magnetic Fields. I recognised Stephin Merrits voice right away, because I know and love an album called The Tragic Treasury by The Gothic Archies, which is linked to A Series of Unfortunate Events. Why haven’t I checked out his other stuff until now? Well, better late than never! Stephin Merrit turns out to be a multi instrumentalist, a unique songwriter, an amazingly talented and productive guy. The Magnetic Fields is his band. His deep bass and profound lyrics, plus dramatic melodies (my favourite thing!) and lots of instruments and sounds effects, make their music something very special. Their latest album is called 50 Song Memoir, and consists of one song for each of Merrit’s 50 years on Earth. Genius! Among them is this track, about his childhood pet. It’s sooo me, haha. With that I just want to wish you a lvely weekend!

Winter food I want to make

Kulda er tilbake, det var snø i lufta igjen i går, og det blir stadig mørkere ute. Vinteren er i anmarsj, og jeg får så lyst på mektig, varmende mat! Kraftige smaker, sterke farger og kremet konsistens… Nam!

Her kommer noen oppskrifter som står på lista mi for tida framover.

Creamy winter pasta salad hos A Beautiful Mess. Fordi rosenkål er skikkelig undervurdert, og fordi nøtter og tranebær i pastasalaten virker usannsynlig godt!

Roasted roots and halloumi traybake hos Jamie Oliver. Denne virker så enkel, og samtidig så god! Det er så kjekt å bare kunne sette ei form i ovnen og la maten lage seg selv. Jeg har riktignok ingen sånn spiralkutter, men da får jeg skjære tynne strimler i stedet.

Aleksanders smöriga daal hos Elsa Billgren. Denne har jeg faktisk laget en gang allerede, tidligere i hsøt, og det ble dødsgodt! Dessuten er det gøy med masse tilbehør man kan tilpasse og pynte retten med.

Roasted potato galette with cheddar and chives hos Joy the Baker. Kunstferdig og urolig fristende! Perfekt som søndagsmiddag! Joy har forresten samlet sine beste vinteroppskrifter her, omtenksomt nok.

Alle bildene er lånt og linket, så klart!

Åh, nå ble jeg sulten.

– – – – –
In other words: Four warming wintery recipes I want to make this winter! Three are in English! My goodness, I’m so hungry.