Wedding tips wanted!

Om rundt to år skal jeg i et bryllup. Mitt eget.

Ja, det blir nok en lang forlovelse for vår del – det er ingenting som haster når man allerede har vært kjærester i ti år, hoho. Egentlig er det slik at den eneste grunnen til at vi velger å gifte oss, er at vi vil ha en skikkelig svær fest! Da må det planlegging og penger til, så vi tar oss god tid. Jeg får likevel stadig spørsmål om hva vi har tenkt, og det er ikke alltid like lett å svare. Jeg har mange tanker om hva jeg vil, men like mange tanker om hva jeg ikke vil! Det blir ikke noe tradisjonelt bryllup, såpass vet vi, men det kan nok hende at det blir et ganske stort et. Om det er praktisk mulig, da. Det virker som at man bør begynne med gjestelista og se hvor mange folk man egentlig må ha plass til, mat til og drikke til? Vi er så smått i gang der, og så har vi en del ønsker og idéer ellers også. Jonasflotte og jeg har vært i ganske mange bryllup sammen, og da gjør man seg jo noen tanker om hva man synes at fungerer. Det er mye inspirasjon å hente, og ikke minst er det mange som sitter med verdifulle erfaringer! Jeg skal prøve å være flink til å spørre mine gifte venner om råd og hjelp underveis i prosessen. Nå tenkte jeg at jeg kunne spørre dere også! Jeg har tross alt utrolig innsiktsfulle og reflekterte lesere, hihi. Dersom noen av dere som leser har noe dere vil dele, så tar jeg imot alskens tips med stor takknemlighet. Er det noe du skulle ønske du visste da du begynte å planlegge bryllup? Noe som ble glemt? Noe som kostet dobbelt så mye som ventet? Noe man like gjerne kunne sløyfet? Noe du synes jeg bør vite? Jeg er lutter øre, og blir veldig glad for alle innspill!

Herlighet, en vakker dag er det JEG som er bruden.

S+T
K & K, Røros
C+JM, Kristiansand
C+JM, Kristiansand
M&T, Biri
S+T
K & K, Røros
M&T, Biri

– – – – –
In other words: I’m going to a wedding in about two years. My own. Yes, this will be a long engagement. There is no rush when you’ve already been together for ten years, haha – and the only reason we want to get married, is to throw a massive party. That takes planning and money, so we’ll give ourselves time. However, I have started thinking, we both have, and I get lots of questions about what our thoughts are. We know it’s not going to be a traditional wedding, but it might be a big one. I believe it might be a good idea to start with the guest list, so that we know how many people we need room for and food for and drink for, and then take it from there? I’m going to ask my married friends if they have any pointers, and I’d also like to ask you, my wonderful readers! If you’ve planned a wedding and gotten married, is there something you wish you knew beforehand? Or something you forgot, something you could have skipped, something you think I ought to know? I’m all ears, any tips are greatly appreciated! My gosh, I’m going to be a bride one day.

Reklamer

The ring that should not be

I årevis har jeg tenkt «…og så tar jeg den grønne ringen», når jeg har satt sammen et antrekk i hodet. Problemet var bare at jeg aldri har hatt noen ring med grønn sten. Jeg, som er så glad i ringer og så glad i grønt! Jeg har gått rundt og ønsket meg en sånn i så lang tid, og sett den så tydelig for meg i hodet, at jeg endte opp med å tro at jeg faktisk hadde en.

Selvfølgelig skulle jeg ha en grønn ring. Etter mange år tok jeg tak, for sånn kunne det ikke fortsette. Om morgenen 1. januar sa jeg det høyt for første gang, til Jonasflotte, at jeg ville kjøpe meg en smaragd. Det skulle være en belønning til meg selv, for hardt arbeid og standhaftighet i 2018. Endelig var tida inne.

(Dette har altså opptatt meg siden nyttår, men jeg har ikke vært åpen om det, fordi jeg har vært så usikker på om det i det hele tatt ville bli noe av. Her kommer derfor en gjenfortelling av hele hendelsesforløpet, som jeg så gjerne skulle delt med omverdenen underveis! De som bare er middels interessert i nervepirrende kjøpsprosesser, kan hoppe ned til bildene, om de vil.)

Selvfølgelig gjorde jeg litt research, for jeg visste ingenting om smaragder fra før. Jeg gikk til en juvelér og spurte meg for. Jeg lærte at smaragder er sjeldne og skjøre. En stor andel blir faktisk knust når vanlige gullsmeder behandler dem uten å vite nok om dem! Jeg fikk høre at stenen burde komme fra Colombia, for der har de høyest kvalitet. Jeg ble fortalt at noen metaller, som sølv, er for myke til å brukes i smykker med smaragder – stenene må sitte godt fast, i et hardt og solid materiale. Med denne kunnskapen begynte jeg å lete.

Selvfølgelig måtte ringen være brukt. Jeg vil jo helst ikke ha noe nytt lenger i det hele tatt. Da jeg spurte meg for hos noen forhandlere av brukte smykker her i Oslo, fikk jeg høre at smaragder ikke har vært spesielt vanlige i Norge. De få som fantes for salg, var ofte veldig små, og jeg ville ha en sten med en viss størrelse. Ikke så stor at den blir upraktisk eller at den ser ut som juggel, men stor nok til at den gjør litt ut av seg. Dessuten ville jeg helst ikke ha en firkantet smaragd, selv om det er den tradisjonelle slipingen for akkurat denne edelstenen – jeg synes diamantfasongen er finere. Apropos diamant: Det ville jeg heller ikke ha. Veldig mange klassiske smaragdringer består av én smaragd omkranset av diamanter, men jeg ville bare ha selve smaragden. Den skulle altså helst både ha riktig størrelse og riktig form, og hele ringen, selv om den skulle være brukt, måtte naturligvis være i god stand. Jeg gjorde det ikke lett for meg.

Selvfølgelig var det Etsy som ble redningen! Der fant jeg en nydelig vintage-ring med én colombiansk smaragd på en hel karat, med flott fasong og klar farge. Den var satt i platina, altså ikke i gult eller hvitt gull. (Dermed ble det litt research på platina også, for det visste jeg heller ikke noe om. Det viser seg å være et edelt metall som er sjeldnere, tyngre, tettere og mer holdbart enn gull, så det var jo bare en bonus!) Den var akkurat slik jeg ville ha den, og det var noe eget ved denne ringen. Jeg kjente det i magen da jeg så på bildene. Jeg sjekket at det var returmuligheter ved kjøp, og forsikret meg om at selgeren var en seriøs aktør. Han holder til i USA, kjøper brukte smykker på estate sales over hele landet og får en gemolog til å vurdere alle varene sine. Han bor i staten Ohio og byen Dayton – som passende nok har kallenavnet Gem City. En edelsten fra Gem City, sånn måtte det bli!

Selvfølgelig var det en annen person som også ville kjøpe ringen, når den etterhvert skulle betales. På skjermen dukket det plutselig opp en advarsel i rød skrift: Én unik ring lå i to personers handlekurver! Jeg holdt på å få panikk, men beholdt roen i stor nok grad til at den havnet hos meg, ikke hos den andre personen. (Jeg håper virkelig at vedkommende fant noe annet.)

Selvfølgelig tok det flere dager før betalingen gikk gjennom. Jeg var så redd for at selgeren skulle miste tålmodigheten og velge å gi ringen til den andre kjøperen i stedet! Til slutt kom pengene fram, og ringen var offisielt min.

Selvfølgelig fungerte ikke sporingen av pakken på veien over havet, så i to uker ante jeg ikke hvor den var. Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg, men i denne perioden var jeg et nervevrak.

Selvfølgelig ble det rot i tollen, noe som førte til ytterligere en ukes forsinkelse, frustrerte telefonsamtaler og en altfor stor sum som måtte betales ved henting på postkontoret. (De tusenlappene kom heldigvis i retur fra Tolletaten, ettersom avgiften var beregnet på helt feil grunnlag.) Da jeg gikk hjem med pakka i veska, tenkte jeg: Hva om ringen er ødelagt? Falsk? Borte?

Selvfølgelig kom den altså fram til sist, mot slutten av februar, nesten en måned etter at jeg hadde funnet den og falt for den. Endelig var den hos meg! Den kom i en anonym, brun bobleplastkonvolutt.

The ring that should not be / etdrysskanel.comOppi den lå det en liten eske, og oppi den lå det et etui. (Kan noen høre Yzma si «og så legger jeg den esken i en annen eske, og så poster jeg den esken til meg selv»? Det var naturligvis det jeg tenkte!)

The ring that should not be / etdrysskanel.comInni etuiet var den, min nye forelskelse og følgesvenn. Smaragd og platina og en drøm som har gått i oppfyllelse.

The ring that should not be / etdrysskanel.comSelvfølgelig synes jeg at den er det fineste som finnes. Enkel, klassisk, tidløs.

Jeg tok den med tilbake til den samme juveléren, som bekreftet at det var skikkelige saker, og som tilpasset størrelsen for meg. Nå sitter ringen på fingeren min, og den funkler i lyset, og den gjør meg så intenst glad!

The ring that should not be / etdrysskanel.comVet dere hva som er det aller drøyeste ved denne ringen? La oss spole tilbake til den 1. januar, da jeg fortalte Jonasflotte om planen min. Da kom det fram at vi begge faktisk hadde tenkt visse tanker om ringer og sånt som de kan symbolisere. Det var overraskende, og jeg hadde ikke trodd at slike tanker skulle dukke opp hos meg. Samtidig har vi snart vært kjærester i ti år, så dette er nok sånt som kan skje, selv hos individualister. Det endte med at vi gikk gjennom den ovennevnte prosessen sammen (det var godt å være to om det!) og at når ringen endelig kom fram, ble den brukt til å stille et spørsmål. Jeg svarte ja på det spørsmålet, og nå er vi forlovet!

Det hele er ganske stort og litt skummelt og veldig surrealistisk, men når jeg kjenner etter, og tenker på at vi liksom har valgt hverandre, føles det også ganske… selvfølgelig.

– – – – –
In other words: For years I have thought «…and I’ll wear the green ring» when I’ve put together an outfit in my head. The only problem has been that I’ve never actually had a ring with a green stone. Me, who loves rings and loves green! I have wanted one for so long, and seen it so clearly in my head, that I started believing I really had one! This could not go on.
Naturally, something had to be done, and I decided to get a green ring. On the 1st of January I said it out loud, I told my fellow that I was going to buy an emerald, as a reward for my hard work and perseverance in 2018. It was finally time.
(This has been on my mind since the very beginning of the year, but I didn’t want to share for fear that it wouldn’t actually happen. Therefore, here’s the whole story! If you’re not really into detailed accounts of nervous purchase processes, haha, you can just skip to the end.)
Naturally, I had to do some research. I knew nothing about emeralds, so I went to a jeweler to learn a little about these precious stones. It turns out that they are rare and fragile. Apparently a large amount of emeralds are shattered by goldsmiths, who handle them without knowing what they are doing! The jeweler said that the stone should come from Colombia, because that’s where the best quality emeralds are found. I was also told that some metals, like silver, are too soft to properly protect emeralds, so the band had to be made of something hard and sturdy. With this knowledge I started looking.
Naturally, it had to be a pre-loved ring. I hardly buy anything new anymore. I asked around at some shops selling used jewellery here in Oslo, but they told me that there aren’t really a lot of emeralds in circulation in Norway. The ones I found were often very small, and I wanted a stone of a certain size. Not too big, so that is would be impractical or look tacky, but big enough. What’s more, I didn’t want a square stone, although that is the traditional emerald cut. I just like the diamond cut better. Speaking of diamonds, I also did not want that. Many typical emerald rings have one emerald surrounded by several diamonds, and I just wanted the one stone. Which had to have the right size and cut. I wasn’t making it easy.
Naturally, the solution was Etsy! I found a beautiful vintage ring which ticked all the boxes – it had a single, Colombian emerald of one whole carat, with the right cut and a beautiful, clear colour. It was set in platinum, not yellow or white gold. (I had to do some research again, because I knew nothing about platinum either. It turns out that this noble metal is rarer, heavier, denser and more durable than gold, which was a nice bonus!) This ring was exactly what I wanted, and there was something special about it, I could feel it in my stomach when I looked at it. I checked that there was a return policy, just in case, and that it was offered by a serious seller. He is an American, who buys vintage jewellery at estate sales all over the U.S. and has all his wares checked by a gemologist. He lives in Ohio, in the town of Dayton, which has the nickname Gem City! A precious stone from Gem City, that was clearly it.
Naturally, there was another person who also wanted the ring. When I was ready to pay for it, a warning in red popped up on my screen: There is only one of this unique item, but it’s in two people’s shopping carts! I totally panicked, but luckily I was able to keep my cool sufficiently to actually complete the purchase before the other person. (I do hope they found something else.)
Naturally, the payment took several days to go through. I was so afraid that the seller would run out of patience and give it to the other buyer instead! Luckily the money reached their destination at last, and the ring was officially mine.
Naturally, the tracking of the package didn’t work. For two weeks when it crossed the sea, I had no idea where it was. I’m not normally a person who worries, but during those weeks I was a wreck.
Naturally, there was trouble in customs, resulting in another week of waiting, frustrated phone calls and a huge sum of money having to be paid. (Luckily, that money soon came in return, since the toll fee was calculated on a wildly wrong basis.)
Naturally, it did arrive at last. At the end of February, almost a month after I’d found it and fallen for it. When I walked home from picking it up at the post office, I kept thinking: What if it’s broken? Fake? Gone? I had to open the package to find out. It came in a regular brown envelope, with a box inside, with another box inside (can you hear Yzma? I could!), and then there it was. My ring, my new crush and companion. Emerald and platinum and a dream come true.

Naturally, I think it’s the most beautiful thing ever. Simple, classic, timeless. I brought it back to the same jeweler, who confirmed that it was the real deal, and adjusted it to fit me. Now it sits on my finger, glittering in the light, making me so happy!
Do you know what the craziest thing is about this ring? Let’s go back to the first of January, when I told Jonas about my plans. Something surfaced then, some thoughts it turned out we’d both had about rings and what they can symbolise. It was surprising, I didn’t think these thoughts would come to me. The again, we’ve been a couple for almost ten years! It happens, I guess, even to individualists. We ended up going through this entire process together (thank goodness), and when the ring finally came, it was used to ask a question. I answered yes to that question, and now we’re engaged!
This whole thing feels huge and kind of scary and very surreal, but when I think about it, the fact that we’ve chosen each other, it also feels quite… natural.

New arrival

Årets kvinnedag ble ganske spesiell for min del. Denne gangen tenkte jeg mest på én kvinne, søsteren min, som lå på sykehuset, og på ei jente, datteren hennes, som ble født torsdag formiddag. Jeg er blitt tante! Nå er hun her!

New arrival / etdrysskanel.comDette er nytt for hele familien. Tenk at vår neste generasjon er i gang! Tenk at min lillesøster, min kjære Taran, er blitt mor! Det føles fjernt, men fint. Senere denne uka skal jeg hilse på den nyankomne, som jeg gleder meg til etterhvert å kunne lese høyt for, synge for, leke med og lære viktige ting, som at man ikke skal bry seg om hva andre måtte tenke, og at det inni betyr mer enn det utenpå, og at den 8. mars er en merkedag av flere grunner, ikke bare fordi det er fødselsdagen hennes.

(Med tida ser jeg fram til å introdusere henne for Harry Potter, Kaizers Orchestra, morsomme tegneserier, engasjerende dataspill og gamle filmer i svart/hvitt. Bare for å nevne noe. Kanskje liker hun ikke noe av det, hoho, men det er greit – hun bør i hvert fall få sjansen!)

Bildet er fra den dagen da søsteren min trodde at hun bare skulle spise vafler hos ei venninne, og vi overrasket henne med fullt hus og kaker og alkoholfri sprudlevin. Da visste vi ikke når den lille jenta ville dukke opp, så vi gjettet på dagen og tidspunktet, og på lengde og vekt. Jeg bommet på alt, men det gjør ikke noe, for nå vet vi.

Jeg er lettet, glad og stolt. Hun er min niese, og hun har fått det flotte navnet Fiona. Nå er hun her.

– – – – –
In other words: This Women’s Day was a weird one for me, because I only thought of one woman, my sister, and one girl, her daughter, who was born on that date. She’s here! I became and aunt on Thursday! It feels so strange that my little sister is now a mother, haha. This is a wholly new situation for our entire family. Later this week I’m meeting the newcomer, and I’m so exited to – with time – read and sing to her, play with her and teach her important things. You know, like we shouldn’t care what others might think, and that what’s inside is more important than the outside, and why the 8th of March is an important date, not just because it’s her birthday. (In due time I’d love to introduce her to Harry Potter, my favourite bands, fun comics, cool video games and old black and white films. Just to mention a few things. She might not like any of them, haha, but I think she should get the chance, at least!) The photo is from a day about a month ago when my sister thought she was just having waffles with a friend, and we surprised her with a full house and cakes and non-alcoholic bubbly. At that point we didn’t know when the little one would show up, so we guessed the date and time, as well as the weight and the length. I got everything wrong, but that doesn’t matter, because now we know. I am relieved, happy and proud. She has been given the lovely name Fiona, and she is my niece. She’s here!

Alphabet dating

Siden nyttår har vi bedrevet noe nytt og morsomt, kjæresten min og jeg. Jeg ville vente med å nevne det til jeg visste at det var verdt å anbefale, og det synes jeg virkelig at det er!

Ei venninne tipset meg i fjor om et skikkelig lurt konsept, nemlig alfabet-dating! Jeg vet ikke hvor idéen kommer fra, men det går ganske enkelt ut på å ta for seg hver av bokstavene i alfabetet og planlegge noe man skal gjøre sammen. Vi setter av én kveld hver uke, og så får vi annenhver bokstav, og så finner vi på noe, og så holder vi planene hemmelige for den andre. Det skaper ekstra spenning når man står i gangen og tar på seg ytterjakka og ikke aner hva eller hvor man skal! Hvor lenge blir vi ute? Går vi dit, eller tar vi buss/trikk/bane? Bør jeg skifte? Trenger jeg å ta med meg noe? Så forlater man huset, og den andre smiler hemmelighetsfullt og sier ingenting, bare leder an, og tar kanskje omveier for å forvirre, og plutselig står man utenfor ei dør, og så gjør man nye hyggelig sammen.

Vi har bestemt at både stedet og aktiviteten kan begynne på den gjeldende bokstaven, og at både norsk og engelsk er lov. (Enkelte bokstaver kan være problematiske om man begrenser det til norsk, og dessuten bruker vi mye engelsk mellom oss i det daglige uansett, så det føles naturlig å gjøre det slik.) Om vi ikke får tid ei uke, så kan daten utsettes til neste, men hittil har det gått bra. Målet er å komme gjennom alfabetet på ett år, og da har man jo mye ekstra tid å ta av! Det trenger forresten ikke skje noe stort eller spesielt hver gang, altså – man kan velge seg en matrett, en vin eller en film på rett bokstav hvis man har lite overskudd, liksom… Uvissheten til den andre gjør det spennende uansett!

Vi har alltid vært flinke til å finne på ting sammen, synes jeg, og nå har vi altså gitt oss selv en ekstra utfordring…
Her er det vi har gjort hittil, i de fem ukene siden årsskiftet.

A: Arkadespill. Kjelleren på Tilt er blitt så kul!

Alphabet dating / etdrysskanel.comB: Bowling. Jeg er håpløst dårlig, men det gjør ingenting.

Alphabet dating / etdrysskanel.comC: Cinema. (Ja, jeg har cat eye-fasong på 3D-brillene mine også, hoho – hva tar du meg for?)

Alphabet dating / etdrysskanel.comD: Dansk drikke. Mikrobryggeriet To øl fra København åpnet baren Brus i Oslo i fjor vår!

Alphabet dating / etdrysskanel.comE: El Camino-middag. Sååå gode burritos.

Alphabet dating / etdrysskanel.comDet har vært skikkelig hyggelig så langt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Denne uka er det altså bokstaven F som står for tur. Den er Jonasflotte sin, så jeg vet ikke hva som venter, men jeg er klar for alt.

Ville bare tipse dere! Hurra for kjæresteri!

– – – – –
In other words: My fellow and I have been trying something new and fun since the new year began. I wanted to wait a while before I mentioned it, to see if it was sorth recommending, and it really is: Alphabet dating! The concept is so simple, you go through the alphabet and find things to do together that start with each letter. We do one such thing each week, and we get every second letter each, and we keep the activity a secret from the other. That adds a bit of excitement when you put your coat on to go out, not knowing where you’re going or what you’re going to do! Then you leave the house together, one person leading the other, smiling secretively, maybe taking a couple of detours on the way to throw the other off, and then you end up at some unexpected place and do something fun. We’ve decided that either the place or the activity can start on the letter in question, and so far we have been to the Arcade, gone Bowling, seen a film at the Cinema, had Danish beer and eaten at El Camino. It has been really fun so far, and I’m looking forward to going through the rest of the alphabet! This week it’s the letter F, and it is my boyfriend’s turn, so I have no idea what’s in store. I’m ready for anything!

Sweet somethings

October / etdrysskanel.com

Jeg vet ikke hvor uttrykket «sweet nothings» på engelsk kommer fra, men så er jeg heller ikke særlig glad i kjærlighetserklæringer. Jeg liker ikke kliss, jeg liker ikke svulstige fraser. Jeg føler at ordene mister all mening når de blir for store, liksom. Kanskje er det nettopp der det ligger, kanskje er det nettopp derfor de bruker det begrepet, fordi ordene ender opp med ikke å bety noe som helst?

Følgende utveksling på sengekanten en kveld i forrige uke var dermed langt mer i min – og vår – ånd. Jeg husker ikke hvem som sa hva, og jeg husker heller ikke absolutt alle utsagnene, for vi holdt det gående en stund, men jeg husker disse:

Du er som å oppdage en ny sesong av en favorittserie på Netflix.
Du er som å få ei pakke i posten man hadde glemt at var på vei.
Du er som å legge seg i nytt sengetøy etter en lang dag.
Du er som å ha pizzarester i kjøleskapet.
Du er som å finne en hundrelapp i lommen på ei jakke man ikke har brukt siden i fjor.
Du er som å våkne av seg selv noen minutter før vekkerklokka ringer.

Dessuten husker jeg hvor glad jeg ble og hvor godt jeg sov den natta.

Jeg velger meg hverdagsromantikken.

– – – – –
In other words: I don’t know where the expression «sweet nothings» comes from, but then I’m not really into lyrical love declarations. I’m not a hopeless dreamer, I don’t like mushiness. I feel like the words lose their meaning when their are too big, you know? Maybe that’s exactly what the expression is about? In any case, the following exchange, from before we went to sleep one evening last week, was so much more me, more us. I can’t remember who said what, and I can’t even remember all the things we said, but I do remember these:
You’re like discovering a new season of a favourite series on Netflix. You’re like receiving a postal parcel I’d forgotten about. You’re like lying down in fresh bedclothes after a long day. You’re like having pizza leftovers in the fridge. You’re like finding a ten pound note in the pocket of a coat I haven’t worn since last year. You’re like waking up a couple of minutes before the alarm goes off.
I also remember how happy it made me and how well I slept that night. I choose everyday romance.

(Extra)ordinary

Bed / etdrysskanel.com

Jeg prøver å ikke ta noe for gitt, og iblant slår det meg, og jeg kan ikke annet enn smile for meg selv.

Tenk at jeg får sove ved siden av ham hver eneste natt.

Hvor heldig går det an å bli, enkli?

– – – –
In other words: I try not to take anything for granted, and sometimes it hits me, making me smile. I get to sleep next to him every single night. How lucky can a girl be?

Anniversary activities

Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com
Celebration / etdrysskanel.com

Skål for sju års kjæresterier! I går feiret vi dagen vår som en slags felles bursdag, slik vi pleier. Vi begynte med å pynte oss litt, for da blir man ekstra feststemt; Jonasflotte tok på seg dressen sin, og jeg iførte meg en knallblå kjole for anledningen. Klokka tolv var det tid for bottomless brunch, et supert konsept som ikke er lov i Norge, ettersom det innebærer at man får drikke så mye man vil til maten! Hver av oss satte til livs tre retter og åtte mimosas (én per år, pluss én for året som kommer), og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Etterpå ruslet vi i gatene og snakket om hvor heldige vi er, omgitt av solskinn og helgefølelse. Etterhvert fikk vi lyst på koffein og sukker, så vi gikk til et bakeri i Soho og bestilte hver vår americano og en biskie med mango og pasjonsfrukt på deling. Deretter bare det ut i sola igjen, og så stakk vi innom et par fine puber, før vi satte kursen hjemover for å spise pizza til middag. Til slutt, da kvelden kom, gikk vi bort til stamstedet vårt og delte en flaske prosecco i hjørnet ved peisen. Vi fikk komplimenter for antrekkene våre og kom i snakk med folk ved baren, og det er jo alltid en bonus. Vi tuslet hjem da klokka slo midnatt, svært tilfredse med vår tolv timer lange feiring. Hurra for oss!

– – – – –
In other words: Yesterday was our seventh anniversary, and we celebrated all day! We dressed up a bit for the occasion and had a bottomless brunch – three courses and eight mimosas each. Great stuff! The sun was shining, and after a little strolling we felt like sugar and caffeine, so we popped into a cute bakery for a cup of coffee and a biskie. We walked some more and popped into a couple of pretty pubs before heading home for a pizza dinner. Then we went back out and shared a bottle of prosecco at our local pub, and we got to talking with the locals, who complimented us on our outfits and congratulated us on the happy occasion. We returned home around midnight, after twelve hours of celebrating. Such a lovely day!