Our wedding: The morning and the first look

Nå er det på tide, dere. Nå tar vi en titt på 24. september 2022, dagen jeg giftet meg med den flotteste jeg vet om.

Dette blir det første av flere innlegg fra selve bryllupsdagen. Vi fikk over 800 bilder fra fotografen vår, og jeg skal selvfølgelig ikke dele alle, men de må uansett fordeles utover, hoho. Samtlige bilder er tatt av Inese, som vi var kjempefornøyde med gjennom hele prosessen!

Forresten: For dem som ikke allerede har gjort det, kan det være lurt å lese dette innlegget om bryllupsplanleggingen først. Der forklarer jeg en del om hva slags arrangement vi ønsket oss og hvilke valg vi tok i forkant, og det er ganske mye informasjon der som jeg ikke kommer til å gjenta her, for det føles litt rart å skrive det samme flere ganger.

Dessuten: Dette innlegget inneholder mer enn førti bilder, i en helt annen kvalitet enn vanlig. Hvis du er ute på farten og sitter med mobilen i hånda, så tillater jeg meg å foreslå at du venter til du er framme, lager deg en kopp te eller kaffe og rigger deg til foran en litt større skjerm. Disse bildene fortjener å komme til sin rett!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoVi begynner om morgenen, på Gamlebyen hotell i Fredrikstad. Der hadde foreldrene mine skaffet oss suiten som en overraskelse, slik at vi hadde god plass til å samles fredag kveld, og god plass til å pynte oss lørdag formiddag. Hele familien spiste frokost sammen, og så gikk vi hvert til vårt. Brudgommen hadde et eget rom der han kunne gjøre seg klar, og forloveren hans holdt ham med selskap. (Jonas og jeg hadde sett hverandres antrekk på bilder i forkant, så det var ikke egentlig noe hemmelighetskremmeri rundt det, men det blir alltid litt ekstra stas når man er adskilt mens man ordner seg!) I suiten var vi fire damer – jeg hadde spurt min mor, min søster og min svigerinne om de ville hjelpe meg med forberedelsene, og det ville de!

Min søster Taran, som også var forloveren min, var klar for en emosjonell dag!

Our wedding / etdrysskanel.comJeg hadde tenkt på det samme selv, for vi er en lettrørt gjeng, så jeg hadde med vintage lommetørklær til alle fire.

Our wedding / etdrysskanel.com(Som dere ser, hadde jeg på dette tidspunktet ikke fått på meg kjolen ennå. Såpass tåler dere, sant?)

Taran tok fatt på sine greier…

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto…og jeg tok fatt på mine!

Our wedding / etdrysskanel.comSelvfølgelig måtte vi ha bobler i glasset underveis!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoDet skulle faktisk bare mangle, når en sommelier skulle gifte seg, å starte på sprudlende vis.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg helte opp, og vi skålte for at dagen endelig hadde kommet, og at vi var i gang. Stemningen var glad, spent og rørt, hihi.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoSmykkene mine lå klare på bordet, og mens jeg forklarte min svigerinne hva som var arvet av hvem, stakk fotografen ut for å sjekke hvordan det sto til med broren.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoPå et annet hotellrom foregikk det jo også forberedelser, og der var det også orden i sysakene.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoTenk at disse ringene skulle utveksles bare noen timer senere!

Brudgommen fikk hjelp av sin forlover med kravatslipset…

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto…og med mansjettknappene.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoBlankpussede sko og en iskald øl fra glassflaske, det var på sin plass.

Our wedding / etdrysskanel.comSilketørkleet i lommen, i samme farge som brudens kjole, var siste hånd på verket. Maken til stilig fyr!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoFotografen returnerte nå til suiten, og fortalte at min tilkommende virket ganske nervøs, hihi. Jeg kjente selvfølgelig sommerfuglene i magen selv også, så det var nesten litt godt å høre!

Tilbake hos damene gikk det nå i kaffe…

Our wedding / etdrysskanel.com…og i hår!

Our wedding / etdrysskanel.comJeg hadde lett en stund etter second hand-hårpynt som kunne passe, og funnet noen fine nåler med gull og perler som jeg hadde en plan for. Først var de andre litt skeptiske, tror jeg, men da jeg hektet dem sammen og lagde et slags hårbånd av dem, utbrøt de tre andre kor: «Åååå, som en tiaraaaaaa!»

Our wedding / etdrysskanel.comHaha, nettopp. Det fungerte som jeg hadde håpet!

I mellomtida hadde jeg fått på meg leppestiften, forresten. Det var den eneste sminken jeg hadde på meg denne dagen, som alle andre dager. Jeg ville føle meg vel og som meg selv, og det gjorde jeg. Dessuten følte jeg meg fin.

Our wedding / etdrysskanel.comNå manglet bare smykkene. Jeg tok på meg perlearmbånd jeg hadde fått låne, og øredobber i gull etter min mormor.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoSå skulle selve kjolen på! Den smaragdgrønne, skreddersydde vintage-silkekjolen jeg skulle gifte meg i! Den har tilhørende cape og ble laget i New York på 60-tallet, og den har sikkert opplevd mange festlige lag, men jeg tviler på at den hadde vært brudekjole noen gang. Nå var det dags!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoPåkledningen var et samarbeidsprosjekt, haha. «Forsiktig med håret hennes!»

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoDa kjolen endelig var på, og antrekket var komplett, ble det hele plutselig så virkelig? Vi måtte felle noen tårer, alle sammen.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoJeg hadde gledet meg til å starte dagen sammen med disse tre damene, og det var så inderlig fint å dele denne opplevelsen med dem.

Nå var det bare det siste perlekjedet som manglet! Det var etter oldemor, og den gamle låsen gikk i vranglås, men vi klarte å få det på til slutt.

Our wedding / etdrysskanel.comMed ett var vi ferdige, både bruden og brudgommen, og klare til å ta fatt på bryllupet sammen!

Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt first look, altså å treffes i forkant av vielsen, og det var det flere grunner til:
1) Vi ville gå sammen inn i seremonilokalet og fram til vigsleren. Dette med at bruden blir fulgt inn av en far eller farsfigur er tross alt en ganske utdatert greie, synes jeg. Det stammer jo fra den tida da unge jenter ble giftet bort av foreldrene sine, med medgift og det hele, og et bryllup var mer som en transaksjon. (På engelsk sier man jo faktisk fortsatt at bruden blir «given away«.) Nei, takk. Jeg er ingen eiendel, og ville ikke overleveres fra en mann til en annen. Jeg er fullt klar over at dette er en lang og for mange kjær tradisjon, men jeg ønsket ikke å ta del i den. Det føltes riktig for meg, og for oss, å skulle gå sammen, hånd i hånd, inn i lokalet og inn i vårt nye liv som ektefolk.
2) Vi hadde lyst til å tilbringe mest mulig tid med bryllupsgjestene våre. Vanligvis er det slik at brudeparet drar av sted med fotografen for å ta portrettbilder etter vielsen, og at gjestene dermed blir overlatt til seg selv. Jeg har alltid ment at det er litt rart, og jeg har hørt flere bruder fortelle at det kjennes rart, så vi fikk unna de formelle bildene før seremonien, og slapp å forlate selskapet etterpå.
3) Jeg visste at jeg ville gråte under vielsen, hoho, og da er det greit å ha tatt noen bilder i forveien, uten røde øyne!

I tillegg var det en fin tanke å kunne møtes og få en liten stund for oss selv, før det braket løs.

Det var en frisk og fin septemberlørdag, med klar luft, fjorten grader og flotte høstfarger. Det var vått på bakken, for det hadde høljet ned hele fredagen, og egentlig var det spådd regn. Ikke bare fikk vi oppholdsvær, vi fikk glimt av sol! I disse forholdene bega brudgommen seg ut i de brusteinsbelagte gatene i Gamlebyen.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoHan og forloveren gikk ned mot vollene og vannet, gjennom en av buegangene i den tykke festningsmuren…

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto…bort til vindebrua, til bestemmelsesstedet.

Der stilte brudgommen seg opp og ventet på bruden, som hadde gjemt seg, haha.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoDer har vi henne!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoGleden var stor.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto Jeg var helt skjelven. Her tror jeg det slo oss, begge to, at dette faktisk var bryllupsdagen vår.

I de flotteste omgivelser og de flotteste antrekk sto vi der og tok inn synet av hverandre. «Så FIN du er!»

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoVi oppdaterte hverandre, og det var godt å vite at vi skulle være sammen resten av dagen.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoSå var det tid for en liten rusletur!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoDet var behagelig temperatur og fint lys, og det var stille og stemningsfullt.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoI Fredrikstad har de faktisk et eget uttrykk for det å ta en spasertur i dette området: «jangle på vollane»!

Akkurat det gjorde vi, hånd i hånd i høstsola.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoVi gikk også inn i Gamlebyens gater, blant de mange fine murbyggene…

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto…og langs overgrodde fasader…

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto…og inn og ut gjennom smug og porter.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoHer har NOEN akkurat kysset litt inni den bua, hoho, og jeg synes dette bildet er så festlig. «Nothing to see here«, liksom.

(Altså, har dere vært i dette området? Det er et helt unikt sted, og vi falt for byen umiddelbart da vi kikket på lokaler. En rusletur her tar deg flere hundre år tilbake i tid, og det tripper høner og geiter (!) rundt i gatene. Faktisk er Gamlebyen den best bevarte festningsbyen i Nord-Europa, og de eldste delene er fra sent 1600-tall. Det var en stor luksus å kunne vandre rundt i så estetiske og inspirerende omgivelser, mens fotografen vår foreviget oss i finstasen. Selv om jeg var kledd i grønt og ikke i hvitt, var det flere fremmede som gratulerte oss med bryllupet da vi passerte dem på gata – altså var giftegleden tydelig på avstand, hihi.)

Det er også en del gamle trehus i denne delen av byen, med fine detaljer, farger og slyngplanter.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoDessuten kjører det et lite tog omkring, som besøkende kan sitte på med!

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoDet ble ingen togtur på oss denne dagen, men vi tok oss en liten snurr ved en staselig portal.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoTil slutt gikk vi opp på selve festningsmuren, og sto der oppe blant de eldgamle asketrærne, og prøvde å ta det hele innover oss.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoJeg er så glad for at vi la opp begynnelsen av dagen på denne måten, for alt ble så bra, og vi kjente oss så heldige!

Da klokka begynte å nærme seg seremoni, så fant vi en benk og fikk i oss noen slurker vann, noen salte kjeks og en ostebit hver, hoho. (Forloveren til brudgommen var behjelpelig hele veien, og passet på veska mi og capen min i perioder, og bar på posen med proviant.) Vi tenkte at vi kunne trenge litt energi, fordi dagen ville bli lang og følelsesadd!

Så gikk vi, hånd i hånd, mot lokalet der vielsen skulle finne sted, der bryllupsgjestene våre ventet på oss.

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhotoSelve seremonien tar vi neste gang!

(Hvis du ikke helt klarer å vente på fortsettelsen, så har jeg jo skrevet litt om hele bryllupshelga, «bak kulissene», i dette innlegget.)

Vi var storfornøyde med starten på den store dagen, og det føles veldig fint å kunne dele den med dere!

– – – – –
In other words: Finally! The first part of our wedding day, seen though the lens of our amazing photographer, Inese. The bride and groom got ready at separate hotel rooms in the Old Town in Fredrikstad, and then we met for a first look, and went for a walk in the beautiful surroundings.

Reklame

Our «minimoon» in Paris

Det var en gang et nygift par som dro tilbake til en by de hadde savnet sårt i årevis.

Minimoon / etdrysskanel.comGjensynsgleden var stor, for paret hadde et spesielt forhold til denne byen, slik man får når den ene har bodd der i ett år, og den andre har besøkt den ene ti ganger i løpet av den tida. Nå var det seks år siden de hadde vært i byen sist, noe som er altfor lenge, og derfor føltes det ekstra godt å være tilbake. Byen viste seg fra sin beste side, med lav høstsol og mange varmegrader, og var like pen og klassisk som alltid.

Minimoon / etdrysskanel.comHer må jeg nok bytte fra eventyrstemmen til min vanlige fortellerstemme, for dette blir et langt innlegg, hoho. Hvis du har lyst til å hente deg en kopp kaffe eller en sjokoladebit før du leser videre, så er dette et godt tidspunkt å gjøre det på.

Selv var jeg litt opptatt av champagne på akkurat denne turen. Jeg hadde ikke råd til det da jeg studerte her, men nå hadde jeg ikke bare litt mer å rutte med, jeg hadde også en fersk giftering på fingeren! Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville drikke champagne hver dag på mini-bryllupsreisen vår. Det er faktisk ikke for mye forlangt, muaha. Som sagt, så gjort! Santé!

Minimoon / etdrysskanel.comVi hadde ikke egentlig noen store planer for oppholdet, vi skulle hovedsakelig bare fylle tre dager med kos. Vi oppsøkte en del gamle favoritter, som denne spesielt godt bevarte bistroen i mitt gamle nabolag.

Minimoon / etdrysskanel.comJeg hadde naturligvis ei mental liste over steder jeg gjerne ville innom, og noen av dem var også helt nye for oss begge, for eksempel Samaritaine, som jeg nevnte her. Nå var tiden kommet for å ta en titt, og det var akkurat like flott som jeg hadde håpet! For et mesterverk av en bygning, og for en jobb de har gjort med å sette den i stand. Imponerende og inspirerende!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Dette varehuset ligger nede ved Seinen, i et område med mye trafikk og mange turister, som vi egentlig pleier å unngå. Nå var det jo en grunn til at vi var der, og så passet vi på å kjøpe Bethillon-is ute på den lille øya da vi først var i området!

Minimoon / etdrysskanel.comÉn kule med sjokoladeis og én med ananas- og basilikumsorbet, s’il vous plaît. Akkurat som i gamle dager. Akkurat like godt nå.

Minimoon / etdrysskanel.comEllers ruslet vi mest i de delene av byen som vi liker best, de som føles mer autentiske. Hverdagens Paris, liksom.

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Paris er for øvrig en ypperlig by for glade geeks, vet dere. Vi brukte en hel formiddag på å kikke i spillsjapper! Dataspill står så sterkt i den franske kulturen, og det er så kult!

Minimoon / etdrysskanel.comDessuten finnes det pikselkunst overalt i bybildet.

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Tegneseriene står også svært høyt i kurs i Frankrike, og vi fant en kafé der menyene var utkledd som seriealbum!

Minimoon / etdrysskanel.comGeeks er gjerne glade i bibliotek, og jeg hadde lest at en del av nasjonalbiblioteket nylig var blitt pusset opp og gjenåpnet, så ditt gikk vi. La Salle Ovale var helt overveldende flott!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Her var forresten også en hel vegg viet tegneserier, for i Frankrike er det liksom sidestilt med annen litteratur, noe jeg liker veldig godt. Både voksne og barn satt rundt omkring med serier i hendene, og jeg lot meg inspirere! (Visste dere forresten at originalnavnet på smurfene er schtroumpfs? Kanskje tidenes mest tullete franske ord, haha!)

Minimoon / etdrysskanel.comEtter bibliotekbesøket stakk vi innom Galerie Vivienne, som utgjør en fredelig og fin lomme i dette strøket.

Minimoon / etdrysskanel.comVi brukte metroen en del, men vi brukte føttene aller mest, for Paris er så godt egnet for spankulering. Hvis man trenger påfyll underveis på en lang gåtur, så kan man for eksempel kjøpe stekte kastanjer som proviant!

Minimoon / etdrysskanel.comDette var også noe jeg hadde på lista for turen, for jeg synes det er så godt, og i Paris selges disse på gata året rundt. Skulle gjerne hatt tilgang på dem her hjemme også!

Det var optimale forhold, og mer sensommer enn høst, selv om dette var i slutten av oktober. Trærne var omtrent like deler gule og grønne, og bladene lå som konfetti på byens mange torg.

Minimoon / etdrysskanel.comNår vi følte for å hvile beina, så slo vi oss ned og tok en kaffe, en kakebit eller et glass på en uteservering. Det gjelder å finne ferierytmen, hoho!

Minimoon / etdrysskanel.comJa, apropos bobler… Ettersom vi var i byen for å feire, hadde vi lyst til å koste på oss en bedre middag på et stilig spiseri. Sånt hadde jeg heller aldri penger til som fattig utenlandsstudent! Jeg kjente at jeg helst ville finne et pent sted, at jeg ville sitte i vakre omgivelser, og bestilte bord til oss på en restaurant som faktisk heter Beefbar! Som navnet antyder, har de biff som spesialitet, men de har også fiskeretter og grønn mat på menyen. (Heldigvis.) Grunnen til at jeg ville spise her, er at den ene delen av lokalet er et slags atrium i art nouveau-stil, som sto ferdig i 1898. I dag er rommet berømt, men det var en godt bevart hemmelighet i 40 år. Det ble nemlig murt igjen under andre verdenskrig, for at nazistene ikke skulle finne og ødelegge det, og ikke bare ble det gjemt, det ble også glemt! Først på åttitallet gjenoppdaget noen denne perlen, og nå er arkitekturen og utsmykningene fredet, og man kan sitte i disse helt spesielle omgivelsene og nyte et bedre måltid. (Med champagne til, så klart.) Magnifique!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Lysforholdene var helt håpløse, men det er også det eneste jeg har å utsette på denne restaurantopplevelsen. Anbefales! (Billig var det ikke, men det kostet mindre enn en tilsvarende middag hadde gjort i Norge, og dessuten lå stedet i et ganske overfladisk strøk.) Vi hygget oss veldig, vi skålte for oss selv og hadde pyntet oss til kvelds, og det hadde la grande dame en fer også gjort.

Minimoon / etdrysskanel.comEtterpå dro tilbake til vår egen kant av byen, og tok en øl på en litt sliten bar. Sånn skal det være!

Minimoon / etdrysskanel.com
Minimoon / etdrysskanel.com

Det er forresten fortsatt 11e arrondissement som er hjemme, i fall noen lurer. Godt å få det bekreftet!

Minimoon / etdrysskanel.comI dette området, rundt Bastille, fant vi oss et nytt sted å spise vår petit déjeuner hver morgen.

Minimoon / etdrysskanel.comDenne frokosten var en ekstra god start på dagen!

Minimoon / etdrysskanel.comPå uteserveringen her, rett utenfor vinduet vi satt ved, sto det en fyr og solgte ferske østers fra noen grønne plastdunker. Et rart syn for oss, men en helt ordinær greie for pariserne. Det blir litt som å se diverse folk gå eller sykle med baguetter på gata – de gjør jo faktisk det, hele tida, det er en stereotypi og en klisjé med god grunn, fordi det tross alt er noe helt dagligdags i denne byen. Det er jo de små tingene man savner; lukta av bakst om morgenen, lyden av metroen, melodien i det franske språket (som jeg heldigvis fortsatt behersker relativt godt), utvalget i dagligvarebutikken, de fargesterke vindusskoddene, smaken av en café crème. Det sistnevnte ante jeg ikke hvor mye jeg hadde savnet før jeg plutselig satt med tårer i øynene da jeg tok den første slurken. Et emosjonelt og veldig fint øyeblikk.

Paris er bare så… Paris!

Minimoon / etdrysskanel.comLenge leve rufsesjarmen!

Vi tok også en tur tilbake til området jeg studerte i, det såkalte Latinerkvarteret i 5e arrondissement, og her hadde vi avtalt å møte to av mine tidligere studiekamerater. Vi delte ei flaske rosa vin på ei uterservering, for det skulle liksom bare mangle når det var seks år siden sist vi så hverandre. Skål, folkens!

Minimoon / etdrysskanel.comMerci, mes amis! Det får ikke bli seks år til neste gang!

Så enkelt kan det gjøres, når man har savnet en viss by siden før en viss pandemi. Vår ordentlige bryllupsreise må vente litt, men dette var et ypperlig lite avbrekk etter noen veldig intense måneder, og det var så godt å være tilbake i kjente og kjære omgivelser.

Snipp, snapp, snute, så var «minimoon»-eventyret ute.

– – – – –
In other words: A little look at our minimoon. It felt so good to be back in the City of Lights, ten years after I moved there for a year, and six years after we were there together last. For an English version, please use the translation widget!

Our wedding: Photos from my own camera and my phone, and some very busy days before and after

Mens vi venter på bildene fra fotografen, tenkte jeg at vi kunne ta en titt på de få bildene jeg selv tok i løpet av bryllupshelga. Jeg hadde kameraet mitt med meg, men jeg brukte det lite, og det gjelder mobilen også. Her kommer likevel en liten kikk på kamerarullen min, og et innblikk i en del av arbeidet bak bryllupet.

Jeg har skrevet et ganske utførlig innlegg om hvordan vi ville legge opp helga og hvordan planleggingsprosessen var, så om du ikke har lest det allerede, er det lurt å gjøre det først.

Nå spoler vi to uker tilbake i tid! Jonasflotte og jeg hadde begge jobbfri onsdag og torsdag for å kunne fokusere fullt og helt på forberedelser, og fredag morgen sto alskens greier pakket klart i gangen. Mine foreldre og min søster og svoger hadde allerede fylt opp to biler og en henger, så dette er bare en brøkdel av alt som skulle fraktes til Fredrikstad. Vi hadde tross alt leid et tomt lokale, så alt som ikke var møbler og dekketøy, måtte vi ta med selv. Som sagt, så gjort!

Our wedding / etdrysskanel.comVi hentet leiebilen vår og dyttet inn kofferten og eskene, pluss dressposer med antrekkene våre i. Så hadde vi flere stopp rundt omkring i byen, for å hente sånt vi hadde bestilt, og så skulle vi kjøre sørover. Det høljeregnet, noe som ikke gjorde ting enklere, men vi klarte å holde det meste relativt tørt. Da vi troppet opp på vår lokale dagligvarebutikk for å hente ølen til festen, så hadde bestillingen vår «forsvunnet». Jeg hadde jo bare snakket med butikksjefen tre ganger på telefonen, senest uka før, og fått bekreftet at alt skulle stå klart og vente på oss, men det gjorde det ikke, for han hadde reist på ferie, uten å skaffe det vi skulle ha, og uten å nevne noe til kollegene sine. Å, så gøy! Vi måtte i all hast finne en annen butikk som tilfeldigvis hadde riktig øltype og riktig mengde inne, så det ble litt hektisk telefonering, men det løste seg heldigvis relativt raskt. Enda godt vi bor midt i Oslo sentrum! Tidsplanen sprakk, og vi klarte ikke å hente inn igjen forsinkelsen, men sånn er livet. Våre neste ærend gikk som de skulle, og så satte vi endelig kursen mot Fredrikstad.

Resten av fredagen var skikkelig hektisk, og om jeg skal være ærlig, ikke særlig morsom for min del. Vi hadde håpet på en oversiktlig dag med relativt god tid, men ettersom vi ble liggende etter fra start, ankom vi lokalet i Gamlebyen senere enn planlagt. De andre var allerede på plass, og hadde fått utlevert nøkkelen på våre vegne, og naturlig nok satt i gang uten oss. (Hva skulle vi gjort uten min kjære familie?) Jeg hadde sett for meg en hyggelig felles runde i lokalene og en ryddig fordeling av oppgaver, men jeg fikk aldri oversikt, alt føltes kaotisk, og selv om noen ting var fort gjort, tok andre ting fire ganger så lang tid som vi hadde sett for oss, og det ga meg dårlig samvittghet. Man kan selvfølgelig legge så detaljerte planer man bare vil, men enkelte ting kan man ikke forutse. Det gjelder været også, i aller høyeste grad. Det regnet stadig, og det var dessuten spådd regn hele lørdagen, og hagen der vielsen var ment å foregå, var blitt så våt og vassen at den ikke kunne brukes. Dermed besluttet vi underveis å iversette Plan B og ha vielsen inne. (Vi hadde skaffet en ekstra sal nettopp med dette i tankene, for vi bor tross alt i Norge.) Etter en videosamtale med vigsleren, gjorde vi den ene salen klar til seremoni, og den andre klar til bryllupsmiddag.

Vi var en hel gjeng som løftet og bar, duket opp og dekket på, lette og fant, skjulte og satte fram, sjauet og sto i hele dagen. Vi holdt på i sju timer, og vi kom i mål med alt, men litt på overtid, hehe. Jonasflotte og jeg var de siste som forlot lokalet den kvelden, en time senere enn vi hadde sett for oss, og da var jeg både veldig sliten og ganske sikker på at vi hadde glemt noe, at noe ville gå galt, at det ikke var bra nok… Samtidig var jeg storfornøyd med alles innsats, og veldig takknemlig for all hjelp, og jeg visste at vi hadde gjort alt vi kunne – og dessuten visste jeg at jeg nå bare hadde én jobb, nemlig å slappe av og kose meg etter beste evne.

Da passet det helt perfekt å bare kunne tømme hodet og ta en øl, for nå startet selve bryllupsprogrammet! Vi ville jo feire i tre dager, som i eventyrene, så alle gjestene var invitert til fredagsvors. Vi hadde reservert Majorens kro og stue fra klokka sju, og da vi ankom klokka ni, var stedet fullt av folk – folk som hadde kommer fra inn- og utland for å ta del i bryllupet vårt. Idet Jonas og jeg åpnet døra, slo det en tsunami av jubel over oss! Alle gliste og klappet og hoiet, og den enorme kjærligheten og velviljen var som en vegg, jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og jeg ble så satt ut og så glad at jeg brast i gråt. Dette øyeblikket glemmer jeg aldri.

Vi gikk fra bord til bord og klemte på alle, og vi skaffet oss litt mat og et par Fredrikstas-pils, og folk minglet og hygget seg, og stemningen var forventningsfull, men tilbakelent. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg slappet av herfra og ut. Resten av helga kunne ikke bli annet enn bra, for vi var omgitt av alle vi var glade i.

Our wedding / etdrysskanel.com(Det skulle også vise seg at det vi fikk av uflaks, det gjorde vi oss ferdige med på fredag. Vi visste ikke det på dette tidspunktet, men alt skulle gå så bra, og det er veldig fint å vite sånn i ettertid!)

Etter noen intenst trivelige timer på Majoren trakk vi oss tilbake til hotellet. Brudeparet og min nærmeste familie bodde på Gamlebyen hotell, og mine foreldre hadde skaffet et stort rom der vi alle kunne samles, og min far bød på en helt spesiell dram denne fredagskvelden.

Our wedding / etdrysskanel.comHan hadde spart på en sjelden akevitt, en spesiell variant med bestanddeler som er over hundre år gamle, til nettopp denne anledningen. Så stas! Vi smakte med iver og ærbødighet, og det var en så fin stund. Det å sitte sammen rundt et bord og være slitne, men tilfredse, samt ha noe stort og gledelig foran seg, gir en helt egen atmosfære.

Our wedding / etdrysskanel.comVi satt slik til klokka slo tolv, og det offisielt var bryllupsdagen vår! Da tok vi en siste skål, og så var det vordende brudeparet de første som la inn årene. Vi ville være mest mulig uthvilte dagen etter, så vi gikk til vårt eget rom, der håndklærne var pyntet med gullhjerter, og la oss til å sove før den store dagen.

Our wedding / etdrysskanel.comDagen etter var det lørdag, og vi skulle søren meg gifte oss!

Jeg har naturlig nok ingen kamerabilder fra lørdagen, for det tok fotografen seg av, men jeg hadde mobilen i veska, og knipset noen små bilder underveis her og der. Blant annet da jeg var ferdig pyntet – en liten brudeselfie, det må være lov.

Our wedding / etdrysskanel.comDere har jo allerede sett antrekkene våre i dette innlegget med brudebilder, som jeg la ut noen dager etter bryllupet! Tenk at vi var et vaskeekte brudepar!

Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt First Look, noe som vil si at vi møttes før vielsen og tok de mer formelle bildene i forkant. Vi ville gå sammen fram til vigsleren i begynnelsen av seremonien, og vi ville tilbringe mest mulig tid med gjestene våre etterpå, så vi hadde ikke lyst til å forlate selskapet for å bli fotografert. Altså skulle vi treffes, se hverandre i finstasen og bli foreviget denne morgenen, før det hele startet. Jeg ankom bestemmelsesstedet først, mellom festningsmuren og vollgraven, og så gjemte jeg meg i ei lita hule i vollen fram til min kommende ektemann dukket opp, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comPå dette tidspunktet var det fortsatt vått overalt, men det regnet ikke, og sola tittet faktisk såvidt fram iblant. Jeg hadde med meg en paraply, men det ble ikke behov for den, for vi fikk oppholdsvær hele dagen! For en bonus! Vi er fortsatt glade for at vi flyttet vielsen inn, for det ville blitt altfor fuktig og kaldt å stå ute i hagen, og inne i seremonisalen var det tørt og varmt.

Selve vielsen, som samtlige gjester var invitert til, var både høytidelig og personlig. Vi ønsket en borgerlig seremoni, og en fin fyr i omgangskretsen vår er tilfeldigvis vigsler i Human-Etisk Forbund, så det var ekstra kjekt å kunne vies av noen vi kjenner. Jeg både lo og gråt, så mye at det dugget på brilleglassene mine, haha. Vi var over 130 personer til stede, men det føltes likevel intimt.

Etterpå ble det servert bobler til alle, og Jonasflotte og jeg kunne skåle i champagne for første gang som mann og kone!

Our wedding / etdrysskanel.comDeretter fulgte noen timer med mingling, med enormt mange tårevåte klemmer, store smil og glade lykkeønskninger, kubbspill ute og kortspill inne, fellesfotografering med alle gjester og quiz om brudeparet, og med boller og kaffe i tillegg til boblene. Her ble det så fin flyt, ettersom det ikke regnet, og folk kunne gå ut og inn som de ville, og det var så avslappet og hjertelig stemning.

Klokka 17.30 var det tid for bryllupsmiddag! Vi var drøyt 90 stykker til bords. De siste 40, de såkalte festgjestene, hadde vi reservert et eget rom til på Havnelageret, slik at de kunne spise parallelt med oss – og dessuten strømmet vi talene, slik at de ikke behøvde å gå glipp av det som ble sagt.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg måtte klype meg i armen, for plutselig satt vi der, med foreldre på hver vår side, og skuet utover en svær sal full av venner og familie, og med enda en diger gjeng på et annet sted, og alle spiste og skålte og sang og skrålte og koste seg! Konferansieren gjorde en kjempejobb, slik at vi bare kunne lene oss tilbake. Jeg gråt en masse her også, så klart, for det ble sagt så mye fint, og det var nok av alt, både vått og tørt, og det ble i det hele tatt et herlig måltid.

Etter middag kom festgjestene tilbake, og etter kaffe og dessert var det tid for fest! Lysene og anlegget var rigget opp, spillelista lå klar, baren ble åpnet og vinnerne av quizen ble utropt – og vinnerlaget fikk velge hvilken låt vi skulle åpne dansegulvet med! De valgte «Ballroom Blitz«, så det var livlig fra start, og så kom «Jump Around» ikke så lenge etterpå, og da var det gjort, hoho.

Our wedding / etdrysskanel.comVi hadde roligere musikk i den andre salen, samt gjestebøker og Instax-kamera som gjestene kunne aktivisere seg med, så folk gikk til og fra og omfavnet de ulike konseptene.

Our wedding / etdrysskanel.comVed midnatt serverte vi nattmat, og så fortsatte festen! De aller mest ihuga holdt det gående nesten fram til klokka fire. Dette er mitt siste bilde fra dansegulvet, tatt klokka 03.36, og da var det fortsatt et tjuetalls gjester igjen, og fremdeles god kok.

Our wedding / etdrysskanel.comVi og vår nærmeste familie var de aller siste som gikk, og vi låste døra klokka 04.06.

Our wedding / etdrysskanel.comJeg var så sliten og så glad som jeg nesten aldri har vært før, og jeg hadde så vondt i føttene, og vi støttet oss til hverandre (av ulike grunner for ulike folks del, haha) på veien tilbake til hotellet, og så snublet vi i seng.

Jonasflotte og jeg la oss halv fem. Vi sov i tre og en halv time den natta, for vi hadde jo invitert alle gjestene våre til felles søndagsfrokost klokka ti, og før den tid måtte vi pakke sammen og sjekke ut fra hotellet. Vi gikk på rent adrenalin, så det var ikke noe problem! Dessuten var det sol og høstfarger som vi kunne nyte på rusleturen bort til Quality Hotel Fredrikstad.

Our wedding / etdrysskanel.comVi fikk vår egen avdeling i frokostsalen og vår egen buffet, og kjøkkenet stekte en ekstra runde med pannekaker for vår del, og det lå noe mykt og mildt i lufta, slik det gjør når man treffes igjen etter en hyggelig (og delvis fuktig) sammenkomst. Folk var blide og litt skjøre og veldig fornøyde, og vi fikk så mange lange klemmer og gode ord, og det var så fint å kunne treffe alle sammen før folk dro hvert til sitt igjen. Vi ble sittende i to timer, og dette var den perfekte avslutningen på bryllupsprogrammet!

Da vi hadde tatt farvel med gjestene våre, gikk vi tilbake til Gamlebyen, som var ekstra fin i den disige søndagssola. (Her hadde jeg hentet fram kameraet, hoho.)

Our wedding / etdrysskanel.comNå skulle vi ordne opp i lokalet, så kjernen av vår nærmeste familie stilte opp igjen, som de superfolka de er. Vi disponerte lokalet hele dagen, så vi kunne bruke god tid og ta mange pauser, og kose oss med alskens godsaker som var igjen fra dagen før. Vi spiste potetgull og boller, og vi mimret og lo og felte noen tårer, og jeg var latterlig hes etter å ha sunget med på dansegulvet til langt på natt. Vi fordelte vinflasker og blomsterbuketter før vi pakket sammen utpå ettermiddagen, og jeg hulkegråt da jeg klemte foreldrene mine før de reiste.

Our wedding / etdrysskanel.comJonasflotte og jeg dro fra lokalet nærmere halv ni den kvelden, og så var vi hjemme i Oslo litt over ti, og da var det egentlig bare å spise og legge seg. Bryllupshelga vår var ved veis ende, og for ei helg det hadde vært. For en suksess, for en uvirkelig opplevelse, for en drøm!

Vi hadde begge tatt oss fri på mandag og tirsdag, og de to kommende dagene gikk også fullt og helt med til å pakke opp, sortere, vaske, pakke ned, levere tilbake, registrere og ordne alt annet som hører med etter en stor begivenhet. Vi jobbet jevnt og trutt, med hver vår gryende forkjølelse og hver vår giftering!

Om kveldene kunne vi kose oss med rester i form av portvin og makroner, og lese kortene folk hadde skrevet til oss <3

Our wedding / etdrysskanel.com

Vi hadde også boller til overs, så vi gikk og banket på dører i blokka og delte med naboene, hihi.

Stuebordet vårt var (og er fortsatt) fullt av kort og gaver, og det står blomster i alle vasene vi eier, og jeg skriver ned fine ting jeg ikke vil glemme etterhvert som jeg kommer på dem, og vi har limt inn alle ekstra Instax-bilder i gjesteboka.

Our wedding / etdrysskanel.comNevnte jeg at vi har GIFTERINGER?Our wedding / etdrysskanel.comSurrealistisk!

På den ene siden er alt som før, og på den andre er alt annerledes. Nå er vi gift, han og jeg. Det var tross alt hele poenget med dette heisalaget, hele grunnen til at vi samlet så mange folk til en så svær feiring, og det føles inderlig fint og helt riktig. Litt som da vi skaffet ringen og forlovet oss, føles det liksom ganske selvfølgelig, samtidig som det er stort. Dessuten var dette bryllupet, selv om det krevde ei hel uke med hardt arbeid på heltid, månedvis med planlegging, flere år med sparing og to utsettelser og omorganiseringer, helt og holdent verdt det. Bryllupet vårt ble alt jeg hadde ønsket meg og turt å håpe på, og mer til.

Jeg gleder meg til å vise dere fotografens bilder, men det kjennes også bra å dele disse bildene, og tenke litt høyt rundt forberedelser og innsats. Det er jo greit å vite når man ser de mer glamorøse bildene, at det ligger mye arbeid bak. Hele denne opplevelsen har vært utrolig lærerik, og jeg er så glad for at det store, ambisiøse arrangementet vårt var vellykket. Det var det mange som bidro til, og vi føler oss så intenst heldige. Bryllupshelga vår var helt vidunderlig.

– – – – –
In other words: Photos I took with my camera and phone during our wedding weekend, and some thoughts on the days before and after. It was a lot of work, but it was so worth it! For an English version, please use the translation widget!

The Newlyweds

Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto
Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto
Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto
Our wedding / etdrysskanel.com / Credit: InesePhoto

Nå er vi mann og kone. Jeg er så sliten og så forkjølet og så inderlig glad, hihi.

Disse bildene er tatt av bryllupsfotografen vår, Inese Photo!
Det er mer der det kommer fra, så klart, men nå trenger jeg noen flere dager på å hente meg inn etter TIDENES BRYLLUPSHELG.

<3

– – – – –
In other words: We are husband and wife! These are from our wedding photographer, Inese Photo! There is more where this came from, but now I need a few more days to recover from the best weekend ever.

BRB, getting hitched

Bunting / etdrysskanel.com

Dere får unnskylde meg; skal bare gifte meg litt i helga.

I morgen tidlig leier vi en bil og stapper den full, av saltmat og søtmat og penger og gull, og setter kursen mot Fredrikstad. Dere må gjerne krysse fingrene for mindre regn enn værvarselet viser for øyeblikket…

Neste gang vi snakkes her inne, er jeg ikke lenger en frøken, men en frue, haha.

God helg til alle! Jeg gleder meg til å vise dere bildene i etterkant!

– – – – –
In other words: Enjoy your weekend! I sure will! The next time we talk, I’ll be married!

A wedding planning update

Hei, det er hun som skal gifte seg om en måned. Ja, jeg vet, det er helt sykt. Jo, det går bra etter forholdene, takk.

Siden det er flere som har hintet om at de synes det ville være spennende å høre om, byr jeg på en liten oppdatering fra bryllupsplanleggingsland!

Wedding / etdrysskanel.comDet er naturlig nok mye bryllup i monitor i vår husholdning for tida, nå som det begynner å nærme seg. Her kommer en oversikt over ulike ting vi har tatt stilling til underveis i prosessen, og litt om våre tanker rundt hvert av punktene.

Tidspunkt
Vi har, som faste lesere vet, måttet utsette og omorganisere bryllupet vårt to ganger på grunn av pandemien. Selv om vi opprinnelig hadde håpet på et sommerbryllup i august, blir det nå et høstbryllup – eller kanskje, om vi er heldige med været, et slags sensommerbryllup? – mot slutten av september. Jeg krysser fingrene for behagelig temperatur og oppholdsvær, men vet at om vi ender opp med høljeregn og storm i kastene, så blir det bra likevel! (Jeg har tross alt kjøpt meg en bonnet, haha.) Vi får bare se hva som skjer.
For øvrig blir det feiring tre dager til ende, som i eventyrene! Vi inviterer til fredagsvors kvelden før bryllupet, og til felles søndagsfrokost dagen etter, slik at vi får tilbragt mest mulig tid sammen med gjestene våre.

Sted
Jeg har sagt helt fra start at jeg ikke har lyst til å gifte meg i Oslo. Det er det flere grunner til: Det vanskelig er å finne lokaler her som tillater både egen mat og egen drikke, og det er litt kjedelig om alle Oslo-borgerne (som utgjør en viss andel av gjestene) bare tar siste buss hjem og forsvinner altfor tidlig. Jeg merker selv når jeg er i bryllup i Tigerstaden at det liksom bryter med bryllupsfølelsen å ta kollektivtrafikk hjem etterpå, som om man har vært på en vanlig fest? Dessuten vil jeg slippe å forholde meg til skjenkereglene her inne – det er alltid kjipt å måtte avslutte festen klokka halv to, fordi alle må være ute klokka to. Hovedgrunnen er riktignok at jeg er sååå glad i den stemningen som råder når folk er på tur sammen! Mane avtaler å ta samme tog, møter andre på veien som man ikke har sett på lenge, overnatter kanskje i nærheten av hverandre, inviterer på nachspiel på hotellrommet, spiser frokost sammen… Det oppstår et eget fellesskap, man blir en gjeng på tur, og de bryllupene jeg husker aller best, er de bryllupene jeg har reist til. Det trenger ikke være langt unna – vi har selv vært tilreisende gjester i Røros og på Gjøvik, for eksempel. Vi vil jo heller ikke at det skal være altfor strevsomt for folk å komme seg til og fra bryllupet. Derfor hadde vi lyst til å finne en by som lå et lite stykke unna Oslo, slik at folk får følelsen av å være på tur, men ikke så langt unna at det blir for omfattende å reise dit, selv ikke for de som flyr inn til Oslo først, fra andre landsdeler eller fra utlandet. Videre måtte det være en by som var stor nok til at det fantes gode muligheter for overnatting, mat og drikke der. Aller helst ønsket vi oss en by med et visst særpreg, og selvfølgelig måtte den ha egnede lokaler. Vi fant et sted som oppfyller alle kriteriene! Vi skal gifte oss i Fredrikstad!
Det tar bare en time og ti minutter å ta toget dit fra Oslo, uten bytter, og togene går i ett sett. Det er enkelt å ta seg rundt i byen til fots, og for øvrig går det gratis passasjerferjer rundt omkring! Det er godt med hoteller og spisesteder å velge blant, og dessuten er Gamlebyen helt unik og utrolig sjarmerende. Hvorfor hadde jeg ikke vært i Fredrikstad før? Hverken Jonasflotte eller jeg hadde besøkt byen før vi tilfeldigvis fant et passende lokale der, og da vi dro på visningstur, falt vi for hele stedet. Nå gleder jeg meg til å gi andre en grunn til å reise dit, hoho!

Lokaler
Vi trengte et sted av en viss størrelse, der vi kunne stå for både mat og drikke selv, som ikke kostet skjorta å leie, og som ikke hadde for strenge leiekrav (jeg har ikke lyst til å stå opp klokka sju dagen derpå for å vaske og rydde, liksom). Vi har funnet et sted som vi synes passer veldig bra! Det ligger inne i selve Gamlebyen, og har mye sjel og historie. Da slipper vi også å pynte noe særlig, fordi rammen rundt er fin i seg selv. Vi leier flere saler, slik at vi får god plass å boltre oss på, og lokalene har store kjølerom og godt utstyrte anretningskjøkken. Beliggenheten er også praktisk – det er gangavstand til alt, slik at ingen trenger å fraktes hit og dit mellom vielsen og middagen, og gjestene våre bare kan rusle hjem til de ulike hotellene etter festen. Det var en utfordring å finne et sted som fungerte for oss, det skal jeg innrømme, men vi er så fornøyde!

Mat
Vi har hanket inn den kokken vi aller helst ville ha!
Det blir buffet, for det liker vi begge bedre enn bordservering. Det er mer uformelt, og alle kan spise det de har mest lyst på, i den mengden og hastigheten som passer dem. Det er også enklere med tanke på allergier. Dessuten er kuvertprisen lavere enn når man serverer en bestemt meny, pluss at man sparer penger på serveringspersonale – og disse pengene vil jeg heller bruke på mer vin, muaha.

Drikke
Her gikk vi grundig til verks, så klart! Jonasflotte og jeg har blindsmakt på 15 forskjellige viner, og så har vi valgt ut fire stykker – en musserende vin, en hvitvin, en rosa vin og en rødvin. Nå har vi bestilt et tullete antall av hver type, som mine foreldre henter med varebil i dag! Det blir også øl, og noen muligheter for å ta seg en liten dram, og selvfølgelig flere alkoholfrie alternativ. Vi sløyfer avec til kaffen, forresten, fordi ingen av oss er noe glade i det. Sånt er lov, for det er vi som bestemmer, hoho. Ellers blir det fri bar, og vi håper folk benytter anledningen til å smake seg fram og kose seg.

Vielse
Det blir en borgerlig affære, det er helt selvsagt for oss. Vi har tilfeldigvis en kompis som jobber i Human-etisk forbund, som uansett ville blitt invitert i bryllupet, og han har sagt ja til å være vigsleren vår. Det blir ekstra hyggelig å bli viet av noen vi kjenner! Vielsen skal foregå utendørs, i en gammel frukthage. (Hvis været tillater det, så klart. Blir det regn, flytter vi inn i festlokalet, for der er det god plass.)

Kjole
Som nevnt her på bloggen tidligere, hadde jeg to krav for kjolen jeg skal gifte meg i: Den måtte være vintage, og den måtte være grønn! Jeg vil ikke stå hvit brud, det er jo det alle andre gjør? (Ikke vil jeg ha slør heller, forresten.) Grønn er min favorittfarge, så grønt blir det, og jakten begynte tidlig. Det er jo alltid en utfordring å finne et skikkelig gammelt plagg i god nok stand og i riktig størrelse, men denne gangen var det også viktig at kjolen var et bryllup verdig, den måtte liksom være skikkelig fin. Jeg bruker tross alt kjoler hele tida, så den måtte føles litt mer formell, kanskje? Jeg ville også ha noe tidløst og stilrent, for jeg er ikke spesielt glad i hverken blonder, perler, paljetter eller strass. Jeg vil pynte meg, så klart, men jeg vil føle meg som meg selv likevel… Etter å ha vært på skattejakt en stund, etter å ha lett på Finn og spurt kontakter i vintagemiljøet og trålet byens beste butikker, fant jeg kjolen jeg ville gifte meg i. Den er enkel og klassisk, og den har en tilhørende cape! Kjolen er fra sekstitallet, og den ble i sin tid skreddersydd til en person som var litt kortere og litt bredere enn meg. (Story of my life, som det heter.) Jeg kunne nok kaaanskje ha tilpasset den selv, men jeg ville ikke ta noen sjanser med minst femti år gammelt silkestoff! Derfor gikk jeg til en skredder og fikk kjolen lagt litt ned i lengden (det var stoff til overs, for de var så lure før i tida) og litt inn i livet, så nå sitter den som den skal. Jeg føler meg fin i den! Det er absolutt ingen typisk brudekjole, ingen ballkjole, ingen såkalt bløtkake, ingen hvit kreasjon med masse lag og masse pynt, men det blir en brudekjole når jeg gifter meg i den, må vite. Da jeg forklarte min tilkommende at jeg ikke ville gå til noen brudesalong og kjøpe noe nytt, at jeg heller ville finne noe gammelt og grønt, sa han: «Det høres helt riktig ut, og alle kjoler drømmer om å bli brudekjoler.» Den fyren forstår meg, dere.

Stil og stemning
Det blir et voksenbryllup, ikke et barnebryllup. Vi har jo ikke selv barn, og vi kommer ikke til å få barn, så det er ikke naturlig for oss å legge opp til et bryllup med barn til stede. Mange i omgangskretsen vår er småbarnsforeldre, og det er fint å gi dem muligheten til å tenke mest på seg selv denne helga. Det unner jeg dem alle! Dette er i hvert fall noe jeg ofte har hørt foreldre si i andre bryllup, at det kan gjøre godt å få et lite avbrekk, pynte seg og liksom bare være kjærester, så det føles fint å kunne legge til rette for det.

Fotograf
Det har vært viktig for meg å skaffe en bryllupsfotograf som kan ta bilder gjennom hele dagen, ettersom jeg selv er vant til å dokumentere begivenhetene. Jeg er tross alt journalist, pluss at jeg har blogget i evigheter, så for at jeg skal kunne slappe av, må jeg føle meg trygg på at noen andre tar de bildene som jeg selv ellers ville tatt. Det blir ren luksus å ha en profesjonell aktør i sving! Jeg valgte fotograf allerede i mars 2020, for over to år siden, og vi har hatt jevnlig kontakt siden, så jeg vil nesten si at vi er blitt nettvenner, hihi. Vi har hatt mange fine utvekslinger om personlig stil, fotostil, forventninger og forberedelser. Jeg har forsøkt å formidle hva slags bilder jeg ønsker meg, at jeg er glad i lyse, naturtro, tidløse bilder uten mye redigering, samtidig som jeg har stor respekt for fotografers uttrykk og egenart. Dessuten har jeg selvfølgelig gjort vedkommende oppmerksom på at jeg ikke er noen A4-brud; kjolen min er så mørkegrønn at den nesten er det motsatte av hvit, hoho, så det kommer til å utgjøre en ganske stor forskjell, og dessuten har jeg ikke tenkt å ha på meg noen annen sminke enn leppestift, for det har jeg ikke ellers heller. Jeg vet at det er uvanlig, men jeg vil se ut som meg selv, og jeg er tross alt vant til å se min egen helt naturlige hud på bilder, og det er de som kjenner meg også. Jeg forbeholder meg retten til å bli blank i fjeset i mitt eget bryllup, faktisk.

Invitasjoner og informasjon
Vi tok kontakt med venner og familie god tid i forveien, for å be dem holde av datoen. (Vi oppdaterte dem naturligvis også om utsettelsene underveis, noe som skapte litt forvirring, men det har stort sett gått greit. Vi håper og tror at det faktisk blir noe av denne gangen, den tredje gangen vi prøver… Alle gode ting er tre!) De fleste hadde allerede bryllupet i kalenderen da selve invitasjonene ble sendt ut, rundt et halvt år i forkant. De var for øvrig digitale, for det er så mye mer miljøvennlig, og så slipper man å bekymre seg for at de blir borte i posten! Jeg har laget ei bryllupsnettside der vi har samlet all informasjon om transport og overnatting og sånt. Vi bruker The Knot, etter tips fra ei venninne, og jeg synes det fungerer veldig bra. Nettsiden har også en RSVP-funksjon. Slik kunne folk fortelle oss om de kommer eller ikke, og melde seg på de ulike delene av bryllupshelga. Noen blir med på fredag og lørdag, noen på lørdag og søndag, noen bare på lørdag og noen på hele helga. Det er kjekt med oversikt, både for dem og for oss.

Gjester
Det blir en del folk. Jeg har stor familie, og jeg har innsett at vi har ganske stor omgangskrets ellers også. Man kan samle på seg en del venner i løpet av livet, og det er så mange vi har lyst til å ha med på feiringen! Selvfølgelig har vi måttet sette ei grense et sted, og den går sånn omtrent ved folk vi omgås (eller har omgått) relativt jevnlig, og dessuten har prisøkningen de siste årene gjort at vi har måttet stramme inn litt. Vi kunne lett invitert 200 stykker, men vi endte til slutt på rundt 170. Av disse er det omtrent 40 som ikke har mulighet, og det er altså drøyt 130 personer som kommer! Fy søren, som jeg gleder meg til å samle nesten alle jeg er glad i på ett sted!
Vi deler opp gjestene i middagsgjester og festgjester, og det er jo ganske vanlig, særlig i større bryllup. Jeg synes riktignok det er kjedelig å gå glipp av seremonien når jeg selv blir invitert som festgjest, så vi inkluderer samtlige gjester i vielsen. På bryllupsnettsiden har vi skrevet følgende:
«Vi har et (luksus)problem. Vi kjenner for mange fine folk! Ettersom vennekretsen vår er større enn lommeboka og lokalet, har vi dessverre ikke anledning til å spandere middag på alle… Derfor deler vi oss i to grupper når klokka nærmer seg halv seks, og møtes igjen til fest når kvelden kommer.»
Bryllupet består av fem arrangement fordelt på tre dager, og festgjestene er med hele veien, vi bare skiller lag når vi skal spise på lørdagskvelden. Mens bryllupsmiddagen pågår, med 90 stykker til bords, kan festgjestene velge å samles og spise på en gastropub i nærheten, der vi har reservert et eget rom til dem. Rundt 30 stykker har meldt seg på, så det blir nok god stemning her også! Vi kommer dessuten til å strømme talene, slik at de som ønsker det, kan få med seg den delen. Jeg vil at alle gjestene skal føle seg godt ivaretatt.

Pynt
Dette punktet er ikke så viktig for oss. Vi har ikke noe tema eller noen bestemte farger som går igjen, for eksempel. Vi gifter oss i en by vi ikke bor i, og lokalet er fint nok i seg selv, så vi kommer ikke til å frakte en masse dekor til Fredrikstad. Om jeg skal være ærlig, så frister det lite å bruke mye tid, tankevirksomhet og penger på pynt – og fra et miljøståsted er det jo helt håpløst å kjøpe eller lage store mengder greier som bare kastes dagen etter. Det er heller ikke dette man husker som gjest, mener jeg. Jeg har selv vært i 16 bryllup, og jeg har til gode å tenke «dette var hyggelig, men jeg skulle ønske det var mer pynt her», liksom. Det blir lys og blomster på bordene, men ikke så veldig mye mer.

Gaver
Vi ønsker oss ingenting, bortsett fra tid sammen med gjestene våre. Vi har alt vi trenger og mer til, så vi har ikke registrert noen ønskeliste noe sted. Vi ser på det som mer enn nok at folk setter av helga og tar turen! Det er den fineste gaven vi kan få.

Nei-lista
På nettsiden har jeg listet opp sånt som er vanlig når folk gifter seg, men som vi velger å ikke inkludere i vårt bryllup. Jeg vil helst ikke at folk skal bli skuffet når vi sløyfer en tradisjon de liker eller hopper over noe de forventer. (Dere vet jo allerede at det ikke blir noen hvit kjole, og det blir heller ingen brudebukett, ingen bryllupskake og ingen brudevals, for eksempel.) Vi har gjort noen utradisjonelle valg, så vi tenker at det er lurt å spille med åpne kort!

Ellers foregår planleggingen i det små og jevne, og har gjort det lenge. Vi har spart penger i mer enn to år, og vi sender eposter og tar telefoner i alle retninger. Vi har laget spillelister til ulike deler av helga, skrevet bordkort og startet med bordplasseringen. (Det finnes sikkert digitale tjenester for sånt, men vi gjør det på gamlemåten. Koselig!) Vi har gifteringer, med en nerdete inngravering, som ligger klare. Vi har begynt å sette opp en tidplan og en drøss med huskelister. Vi er i gang med å skaffe duker, lys, servietter og blomster. Vi har foreldre og forlovere som forbereder seg og gleder seg, og en konferansier som skal lede oss gjennom middagen, og vi planlegger en liten quiz. Vi har kjøpt gjestebøker så folk kan legge igjen en hilsen til oss, og spesielle såkalte arkivpenner som de kan bruke når de skriver, slik at blekket aldri blekner. Vi oppbevarer allerede en del sprudlevin i kjelleren, samt håndsprit og kaffe til samtlige gjester, så boden vår ser ut som en kolonial med veldig snodig utvalg, hoho.

Jonasflotte og jeg har visst hele veien at vi ønsker oss et stort bryllup og en skikkelig fest. Vi har vært i 15 bryllup sammen i årenes løp, og da gjør man seg noen tanker om hva man synes fungerer, og hva man klarer seg uten. Vi gjør dette på vår egen måte, og den store helheten betyr mer for oss enn de små detaljene. Så lenge vi faktisk blir gift, og folk får mat og drikke, tror vi at det blir ei hyggelig helg! Når det er så mange kvalitetsfolk på ett sted, kan det ikke bli annet enn bra. Det kommer barndomsvenner og Oslo-venner, folk vi ble kjent med i Paris og i London, søskenbarn og studiekamerater, tanter og onkler og tidligere kollegaer, det kommer folk fra Kristiansand i sør og Lofoten i nord, og fra England. Det er en overveldende tanke. Herlighet, vi blir 130 stykker! Jeg prøver å tenke at selv når noe går galt, noe som helt sikkert kommer til å skje, så vil vi være omgitt av folk som vil oss vel. Det gjør meg spent og rørt og glad, og jeg føler meg veldig heldig.

For dem som følger meg på Instagram, så har jeg en egen story som heter Wedding, hvor jeg deler en del små oppdateringer underveis. Det er kjekt å kunne legge ut noen bilder nå og da, uten å måtte sette seg ned og skrive et helt blogginnlegg. Samtidig kjennes det fint å ha gjort det også, for jeg er jo veldig glad i å dele tankene mine med dere, og dette blir tross alt en ganske stor begivenhet.

Da vet dere litt mer om hva planen er, og hvordan vi ligger an! Hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre!

Fy søren, som jeg gleder meg.

– – – – – – –
In other words: An update from the world of wedding planning! One month left, I can’t believe it! I’m excited and feel very fortunate. I have a story on Instagram called Wedding where I’ve posted some updates along the way, but it’s nice to sit down and write things out as well. For an English version, please use the translation widget. If you have any questions, ask away!

A bit of bliss

September / etdrysskanel.com

Vi sitter i stua en kveld, med hver vår tekopp og hver vår bok, vi har gått en tur i den friske høstlufta, spist middag og sett en film, vi leser og hører på musikk mens det mørkner ute, og etter en stund merker jeg at han ser på meg, og så ser jeg tilbake, og så sier han at han bare har det så fint akkurat nå, og så sier jeg at det har jeg også, og så fortsetter vi å lese, og jeg får tårer i øynene, for vi er så utrolig heldige, vi bor sammen, vi bor så bra, vi har det så bra, og tenk at man kan kose seg så mye helt uten videre, helt i det små, tenk at man kan være så fornøyde med bare å sitte i samme rom, tenk at vi møttes i det hele tatt, og at vi har vært kjærester så lenge, men at vi ikke tar ting for gitt, at vi fortsatt har slike øyeblikk hvor takknemligheten tar oss, hvor vi blir helt varme og ydmyke, fordi vi er så inderlig glade i hverandre og så tilfredse med tilværelsen vi har bygget opp sammen. Fy søren.

– – – – –
In other words: We’re sitting in our living room one evening, with a book and cuppa each, we’ve been out for a walk in the crisp weather, had our dinner and watched a film, we’re reading and listening to music while the darkness falls outside, and after a while I can feel him looking at me, and I look back, and he says he’s just so happy right now, and I say I am too, and we continue reading, and I feel tears in my eyes, because we’re so fortunate, we live together, we live well, we are well, and to think that we can have such a good time doing almost nothing, just being in the same room, to think that we even met at all, and that we’ve been a couple for such a long time, but that we don’t take things for granted, that we still have moments like these where gratitude suddenly grips us, making us all warm and humble, because we love each other so dearly and we’re so content with the life we’ve built together. Bloody hell.