Cappelens Forslag

Ikke forlag, nei, men forslag! Dette er en favoritt blant bokhandlene her i Tigerstaden, en liten perle. Jeg har nevnt stedet før, i forbindelse med at jeg viste fram det herlige konversasjonsleksikonet deres! Dette var i 2015, så det er jo sju år siden allerede. (Siden da har det faktisk kommet et bind til – og det står også i bokhylla her hjemme, så klart…) Nå er det tide å minne om at Cappelens Forslag finnes, og i aller høyeste grad er verdt et besøk! Hvis du liker bøker, hvis du er ute etter en god leseropplevelse eller et gavekort til noen andre, hvis du er glad i unike butikker med særpreg og brodd, så gå hit.

Cappelens forslag / etdrysskanel.comDette er et sånt sted man drømmer om når man flytter til hovedstaden, av typen som egentlig bare finnes på større steder med flere folk, som det krever ambisjoner og innsats å åpne og drive. Med et nøye kuratert utvalg, med både bruktbøker og nye utgivelser, slik at lokalet lukter av både gulnet papir og ferskt blekk. Et sånt sted der innehaverne har et forhold til omtrent hver eneste bok i hyllene, og gjerne kommer med anbefalinger, og skriver inn ethvert salg i registeret for hånd. Der de spiller vinylplater – på en platespiller som heter DJ Salinger, haha! Et sånt sted som har hodeskaller og en gammel tannlegestol til pynt, for hvorfor ikke? Der man kan kjøpe en kopp kruttsterk, kullsvart kaffe og sitte og bla i slikt som frister. Et sånt sted der man går inn, og så går man ut igjen en hel time senere, uten å skjønne hvor tida ble av. Som er helt uavhengig, med alt det innebærer av fordeler og ulemper, som har merket de siste årene ekstra godt, og som vi må bruke i dag for å få beholde i morgen. Et sånt sted som beriker byen og gjør meg glad, og som jeg derfor bare vil dele med dere.

– – – – –
In other words: This is my favourite bookshop in Oslo! For an English version, please use the translation widget.

Out and about in October and November

Uke 51? Fy søren, dette året er snart over! Det er en skikkelig fin periode jeg har lyst til å trekke fram før vi forsvinner helt inn i julebobla, og det er de snaut to månedene vi fikk uten restriksjoner. Oktober og november var fulle av små og store sammenkomster, og denne tida føltes som en eneste stor vitaminpille! Her kommer et digert bildedryss med diverse lyspunkter.

Nå kan det lønne seg å brygge seg en kopp kaffe eller te før man begynner å lese, for dette innlegget inneholder nesten 60 bilder, både fra kameraet og mobilen. Varsko her!

October / etdrysskanel.com2. oktober var en lørdag, og det var én uke siden gjenåpningen, og for mange var det første mulighet til å gjøre sånt de ikke hadde hatt mulighet til på halvannet år. Vi grep muligheten med begge hender, for det ble lagt ut ekstra billetter til gallaen på Det norske studentersamfund! Plutselig satt vi i storsalen på Chateau Neuf sammen med mange andre finkledde, feststemte mennesker!

October / etdrysskanel.comGallaen begynte med en høytidelig, men humoristisk seremoni, ledet av blant andre Espen Barth Eide og Jon Christian Elden. Det er så mange flinke folk som har vært innom studentersamfundet i årenes løp, og som fortsatt er glade i foreningene og huset!

Etterpå var det duket til festmiddag i kjelleren, og maten var blant det beste jeg har fått i en slik sammenheng!

October / etdrysskanel.comVi spiste og skålte og sang i timevis…

October / etdrysskanel.com…og så var det underholdningsinnslag underveis. Vi fikk selskap av selveste Åse Kleveland…

October / etdrysskanel.com…og selveste Bare Egil, utkledd som gris for anledningen…

October / etdrysskanel.com…og til slutt selveste Bobbysocks!

October / etdrysskanel.comDette var en heftig avslutning på kvelden, og en pangstart på det sosiale livet, hoho!

Enn antrekket, da? Jo, nå skal dere høre. Jeg fikk ENDELIG en anledning til å bruke en vintage-aftenkjole som jeg var så heldig å få i forfjor. Den forrige eieren er en venn av familien, ei flott dame som selv brukte den i – hold dere fast – Leif Justers 70-årsdag, vinteren 1980! Det må ha vært litt av en feiring, og det er jo over førti år siden! Jeg klarer nesten ikke uttrykke hvor stas jeg synes det er å iføre meg slike kjoler og ta dem med på fest igjen. Det synes vel ganske godt, hoho.

Den neste helga i oktober skulle vi egentlig giftet oss. Det ble ubryllup for andre gang, og det var selvfølgelig kjedelig, men ettersom hele familien hadde satt av helga, tilbragte vi den sammen. Vi hadde nemlig grunn til å feire likevel, for foreldrene mine hadde vært gift i 40 år!

Det markerte vi med noen dager på det tradisjonsrike Badehotellet i Holmsbu.

October / etdrysskanel.comDer er det høy sjarmfaktor både ute og inne.

October / etdrysskanel.comFørst hadde vi vorspiel på det største rommet, med plukkmat og flagg…

October / etdrysskanel.com…og med bobler og ballonger!

October / etdrysskanel.comSå skiftet vi til middag og spiste et godt måltid sammen, hele familien, i hotellets chambre separée. For en luksus!

October / etdrysskanel.comMin mor hadde tatt med en egen flaske til desserten, for hun hadde funnet en portvin med samme årgang som ekteskapet!

October / etdrysskanel.comGammel portvin er så godt, og dette ble en ypperlig avslutning på middagen og kvelden.

Dagen etter spiste vi felles frokost i salen med de fine veggmaleriene…

October / etdrysskanel.com…og så gikk vi en liten tur i de trivelige gatene, blant de hvitmalte trehusene.

October / etdrysskanel.comEn helgetur til Holmsbu kan trygt anbefales!

Senere i oktober åpnet det nye Munch-museet i Bjørvika. En ukes tid før åpningen fikk jeg en smugtitt, for jeg ble invitert på vinmesse i toppetasjen, og da kunne jeg ikke akkurat si nei. Der var både utsikten, lyset og vinen verdt turen!

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

For oss i vinbransjen var det veldig kjekt å kunne begynne å samles igjen. Midt i oktober fikk jeg smake på såkalte hvite burgundere fra det anerkjente vinhuset Bouchard, og det er sånt som får meg til å føle meg veldig heldig.

October / etdrysskanel.comApropos vinbransjen – vi som er sommelierer i Norge, har vårt eget forbund som heter Norsk vinkelnerforening. Denne organisasjonen fylte egentlig 30 år i 2020, men da kunne vi naturlig nok ikke gjøre noe særlig ut av den saken, så markeringen ble utsatt til i år. I oktober feiret vi både jubileet og slutten på «forbudstida», altså den sju måneder lange sjenkestoppen her i Oslo (pluss de mange øvrige restriksjonene, som varte dobbelt så lenge, og som var en enorm påkjenning for alle som jobber innen servering). Nå var det altså på tide med en skikkelig fest, det hadde vi sannelig fortjent! Det var tjuetallstema, i tråd med at «forbudstida» var over! Styret hadde funnet de perfekte lokalene på hotell Bristol, som har dekor fra den perioden, og som nylig er blitt pusset opp. Det er så utrolig fint der! Minglerommet er fullt av veggmalerier.

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Folk hadde virkelig omfavnet kleskoden, så det var mange paljetter og hatter i omløp!

October / etdrysskanel.comVi inntok middagen i selve festsalen, under glitrende lysekroner, til lyden av et storband.

October / etdrysskanel.comMaten var rett og slett fortreffelig. Jeg fikk mitt livs beste rødbeterett, faktisk. Jeg tok ikke noe bilde av den, for den var stygg, haha, men om du ser rødbete på en meny på Bristol, ikke nøl! Det får bli med et bilde av forretten.

October / etdrysskanel.comDet ble ingen supersen kveld for min del, for jeg hadde planer dagen etter, men det ble en uvanlig glamorøs kveld, for det var liksom ikke spart på noe, og det var skikkelig stas.

October / etdrysskanel.comJeg hadde forresten iført meg flapperkjole, perler og fjær for anledningen, selvfølgelig!

October / etdrysskanel.comNoen dager senere var vi endelig på konsert igjen, Jonasflotte og jeg, etter så langt tid, og det føles helt fenomenalt. Oppvarmingsbandet var ganske uinteressant og lyden var ganske middelmådig, men Death By Unga Bunga innfridde som vanlig, og vi koste oss!

Tenk at man skulle savne det å stå tett sammen med fremmede folk og drikke øl fra plastglass? Det var en fryd!

Jonasflotte fyller dessuten år i oktober, og vi gikk ut for å spise middag, slik vi pleier å gjøre på bursdagen hans. Dagen falt på en mandag i år, og det var nesten umulig å finne en restarant som holdt åpent, for sånn er det blitt… Vi endte opp på Solli plass, et område vi ikke egentlig er spesielt glade i, men Frenchie imponerte med dødsgod mat!

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Vinen var heller ikke dum, hihi.

Senere i måneden var vi en tur på Brewgata, for der var det vernissage og venner.

October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

22. oktober var den internasjonale champagnedagen, og det går ikke upåaktet hen her i gården. Det ble et glass på Vintage Kitchen.

Tredje helg i oktober var vi på vår første hjemmefest på over halvannet år! Med folk vi ikke har sett på lenge, med drinker på kjøkkenet, med potetgull, med mimelek, med musikk jeg ikke ante hva var, med mild trengsel i stua! Det var så hyggelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg pyntet meg litt for mye og lo litt for høyt, haha. (#overtenning, anyone?)

October / etdrysskanel.comVi var på kino flere ganger i høst, når de utsatte storfilmene endelig kunne vises her til lands, og det var topp.

October / etdrysskanel.comNoen titler ble tatt av plakaten før jeg rakk å se dem, men slik er det alltid. Enda godt man har strømmetjenester å falle tilbake på!

Vi var også på besøk hos folk som har flyttet i løpet av de siste årene, som vi ikke hadde vært hjemme hos ennå. På tide! Hos det ene venneparet vårt ble det peiskos og kaffe i passende krus, ettersom det nærmet seg Halloween.

October / etdrysskanel.comJa, og på allehengensaften kunne jeg altså ta opp igjen min egen tradisjon, og vise film. (Om noen vil være med på en liten tidsreise, så har jeg et innlegg om tidligere Halloween-feiringer her!)

Vi lagde gresskarlykt…

October / etdrysskanel.com…og jeg bakte edderkoppkake…

October / etdrysskanel.com…og så fikk vi noen venner på besøk, som kunne kose seg med Jack Skellington både på skjermen og på bordet.

October / etdrysskanel.comVertinnen hadde antrekk og sminke som var inspirert av Beetlejuice!

October / etdrysskanel.comDet var den første måneden uten restriksjoner, og vi følte virkelig at vi hadde fått mest mulig ut av den. Jeg ser nå, når jeg blar i kalenderen, at oktober inneholdt fem hele helger i år. Det er kanskje derfor det føltes som at måneden var stappful av festivitas? Det var skilt og reklameplakater rundt omkring i byen, for gleden over gjenåpningen var så stor, men den skulle jo bli relativt kortvarig.

November / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com
October / etdrysskanel.com

Jeg tror mange av oss følte at de levde på lånt tid i disse månedene. Oslofolk snakket om det hele tida, montro hvor lenge dette varer, og senket aldri skuldrene helt. Vi fortsatte å vaske hender som det første vi gjorde når vi gikk inn hos noen, vi fortsatte å spørre folk om de syntes det var greit å klemme, og jeg tror ikke mange håndhilste noe særlig før det ble uaktuelt på nytt? Kloke av skade, kan man si.

Utsikten vår i oktober, forresten <3

October / etdrysskanel.comSå kom november! En kortere og mørkere måned, men en måned som også bar preg av at byen og samfunnet hadde våknet til liv!

Den første lørdagen i november har et vennepar alltid allehelgensfest, og jeg fikk en ny anledning til å kle meg opp. Det ble en tolkning av den onde hjerterdronningen fra Disneys gamle Alice i Eventyrland!

Tre av festdeltagerne hadde for øvrig gått sammen om å kle seg ut som Kevin, Harry og Marv fra Home Alone. De vant kostymekonkurransen, og det var så fortjent. Jeg fikk ikke tatt noe godt bilde av dem, men antrekkene var enkle og geniale på samme tid. Inspirerende.

Den neste helga i november gikk turen til Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen! Hele familien var samlet, og vekslet mellom å være deltagere og bidragsytere, slik vi pleier. Jeg var blant annet med på vinlunsj…

November / etdrysskanel.com…og på akevittsmaking!

November / etdrysskanel.comÅrets heftigste arrangement foregikk ute i skogen, og besto av diverse aktiviterer i lyset fra månen, flere bål og et utall fakler. Vi fikk servert nygrillede elgburgere (eller en digg vegetarburger, i mitt tilfelle), vi stablet tårn av vedkubber i snøen, vi fikk underholdning fra en ulv på et tak (!), vi smakte på juleøl og juleakevitt i ei koie, og vi fikk helt nyrøkt fisk til slutt. Det var en svært minneverdig kveld!

November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com
November / etdrysskanel.com

Forresten så sto jeg på programmet selv også, med en te- og vinsmaking og en afternoon tea. Jeg synes det er så gøy å dele vingleden (og tegleden!) med andre, og var storfornøyd med å kunne holde smaking igjen.

Vi spiste også middag ute med familien, på den nyåpnede indiske restauranten Sharmas, før vi skilte lag. Etter pandemiens utfordringer setter jeg ekstra stor pris på tid sammen med hele gjengen, og det er nesten ingenting som er bedre enn skikkelig god indisk mat!

November / etdrysskanel.comTredje helg i november var jeg på julebord! Det høres jo helt rart ut nå i dag, ettersom omtrent hele desember har falt bort, men vi rakk altså å ha julebord med NAViO, som er bransjeorganisasjonen for landets tekstere. (De fleste har vel fått med seg at jeg driver med teksing? NAViO står for Norsk audiovisuell oversetterforening!) Ettersom de fleste er frilansere i denne bransjen, er miljøet ganske fragmentert, og nettopp derfor er det ekstra stas å treffes. Nå var det naturlig nok fryktelig lenge siden sist, og det ble kjempestemning! Styret hadde leid flotte lokaler på Frogner og fått tak i veldig god mat, og det var loddsalg og quiz og mer enn nok av alt. Jeg hadde ikke med meg kameraet, så alt jeg har er noen story-bilder fra Instagram, men de er vel ganske talende, med tidsangivelser og det hele.



Herlighet, jeg hadde ikke vært på nachspiel eller lagt meg så sent på eeeevigheter! Dagen etter var jeg ganske trøtt, hoho, men det var SÅ verdt det.

I tillegg til alt dette kommer mer hverdagslige ting som det å ta en øl på stampuben eller spise middag ute litt sånn på impuls, slikt man ikke nødvendigvis alltid dokumenterer, men som gir mye glede. Vi rakk faktisk akkurat gjennom hele lista med steder vi ville støtte – vi var innom hvert eneste sted, det siste bare noen dager før skjenkestoppen ble annonsert på nytt, og det føles veldig bra. Vi trenger dem, og de trenger oss.

24. november var det over, da kom beskjeden om at meteren var tilbake og munnbindet måtte på igjen, og diverse samlinger begynte å bli avlyst. Vi fikk neeeesten to hele måneder uten restriksjoner her i Oslo. Den siste dagen i november så jeg film med en venn i hans nye leilighet, og utenfor hadde snøen falt, noe som lyste opp litt da tiltakene igjen var et faktum.

November / etdrysskanel.comSånn kan livet se ut, dere. Sånn må det ikke se ut, hvis man er en mindre sosial og mer hjemmekjær person, og det trenger ikke se slik ut hele tida, men sånn kan det faktisk se ut. Det hadde jeg nesten glemt. Det er godt å vite, godt å huske på, når vi nok en gang lever med diverse begrensninger i hverdagen. Jeg krysser fingrene for at denne nye delvise nedstengingen ikke blir så langvarig, og jeg kan i hvert fall varme meg på mange gode minner i lang tid framover! Jeg er så takknemlig, tross alt, for det livet jeg (vanligvis) lever, og så glad for at det ligger der og venter på meg når denne pandemien er over på ordentlig.

Takk for at jeg fikk dele alle disse gledene med dere!

– – – – –
In other words: We got alllmost two whole months witout restrictions this year, and we sure made the most of them! For an English version, please use the translation widget.

Better days, brighter days

Brighter / etdrysskanel

Flaks for meg at jeg ikke er pollenallergiker, da. Det skjer noe i overgangen mellom mai og juni, når varmen og luftfuktigheten stiger. Plutselig eksploderer hele byen i blomster, det glimter i farger og lukter godt absolutt overalt, kronbladene drysser som snø, og pollenet svever i lufta og legger seg i tykke lag langs fortauene. For en fryd!

Flaks for oss at starten på gjenåpningen av Oslo sammenfalt med denne perioden, da. Årets aller første utepils ble den seneste noensinne, men til gjengjeld kunne jeg ha på meg sommerkjole uten å få gåsehud i det hele tatt. (Vanligvis sitter man jo og småfryser i vinterjakke og votter i midten av mars, hoho.) Det føltes som en stor luksus å være omgitt av grønne trær, blomstrende busker, glade folk og kulørte lamper (vi var på ART, en trivelig liten bar i nabolaget) med en halvliter i hånda!

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel

Gjenåpningen begynte strengt tatt to dager før, 27. mai, men da satt vi ikke utendørs – det regnet, og dessuten var det merkelig nok spiseplikt i ett døgn. Det stoppet oss ikke, selvfølgelig! Vi hadde jo ikke kunnet spise ute siden februar, og vi ville støtte en sjarmerende restaurant i nærområdet, og vi var overlykkelige over å kunne sitte ned, spise noe andre hadde laget og ta en øl til maten for første gang på nesten sju måneder.

Brighter / etdrysskanelDette måltidet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det var det. Pane & Vino er ikke noe luksussted, tvert imot, men pizzaen deres er nok på topp fem i Oslo, synes jeg, og både ansatte og gjester var så glade og så ydmyke og så ute av trening etter så lang tid uten servering, og alle fulgte alle regler til punkt og prikke, og vi skålte med de fremmede på nabobordet i ren lykkerus, og jeg hadde tårer i øynene.

Sommergleden er også stor. Det blåste så mye i april, og det regnet så mye i mai, at da den stabile varmen faktisk kom, ble vi helt satt ut. Is i parken er viktig. Av med skoene, på med solkremen.

Brighter / etdrysskanelDen første lunsjen spiste vi på Grünerøkka brygghus, og vi satt ved vidåpne vinduer og hørte folk snakke og le og skåle både inne og ute.

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel

Pubmat! Endelig! Portobelloburger er ikke engang min foretrukne type vegetarburger, men dette måltidet var så etterlengtet og så godt!

Samme dag tok vi en pils med et vennepar (fy søren, som jeg har savnet det!) på Jakobs hage. Der er det god plass ved og rundt bordene, så man kan være flere og holde avstand, og det er noe litt gøy ved å sitte og se opp på et kirketårn og drikke øl.

Brighter / etdrysskanelI helgene har Jonasflotte og jeg tilbragt mest mulig tid utendørs. Vi har vært på flere sykkelturer, og blant annet utforsket de frodige områdene langs Alnaelva.

Brighter / etdrysskanelOslo har faktisk urskog, og nå er den selvfølgelig så grønn at man nesten ikke tror det er mulig!

Brighter / etdrysskanelSvart stolpe, hurra!

Brighter / etdrysskanelEn dag ruslet vi ned til Bjørvika, for det er jo blitt så stilig der, og det er veldig fint å se de ulike bydelene våkne til liv igjen.

Brighter / etdrysskanelSol og sjø, det slår aldri feil.

Brighter / etdrysskanelJeg har også vært på fysisk vinsmaking igjen! Det var få deltagere fordelt utover en diger sal, og vinmakerne deltok via Teams, og det fungerte utmerket. Veldig stas!

Brighter / etdrysskanelSamme dag, mellom butikkjobb og vinsmaking, trengte jeg en kaffe. Sånt man glemmer at er en greie når man aldri kan gjøre noe som helst, og plutselig husker at er en greie når man tar sin første kaffekopp inne i et lokale på evigheter: Fine, gamle tak. Passende nok var druer en del av dekoren!

Brighter / etdrysskanelNoe man aldri glemmer at er tidenes greie: Det å lese sammen på en benk mens trærne rundt står i flor.

Brighter / etdrysskanelMed solhatt under blomstrende tre. En studie.

Brighter / etdrysskanel
Brighter / etdrysskanel.com

Ellers kunne jeg pepret dere med bilder av inne- og utepils på diverse lokale vannhull her på østkanten, men jeg prøver å begrense meg, haha. Det er vel grenser for hvor mange bilder av to halvlitere på et bord man kan legge ut og forvente at folk skal gidde å se på? Poenget er, som dere sikkert har skjønt: Vi storkoser oss. Vi følger alle regler og råd og restriksjoner, selvfølgelig, og ingen vet hvor lenge denne friheten vil vare, men vi nyter den mens vi har den. De siste to ukene har det føltes lettere å være, liksom.

Vi holdt ut, og til slutt begynte utviklingen å gå i riktig retning, og samtidig kom sommeren. Dette har vi gledet oss til, og dette har vi fortjent. Nå støtter vi flest mulig små steder, med store smil. Endelig er vi gjenforent, kjære Oslo.

Brighter / etdrysskanel– – – – –
In other words: The city of Oslo finally started to reopen lately, and it happened to coincide with that period between spring and summer where nature just explodes in colour and scent, and we’ve had amazing weather as well. It all just feels like a huge reward! We’re following every rule and restriction, of course, but we’re really enjoying this. (For an English version, please use the translation widget.)

Ole Høilands hule

Det finnes så mange kule steder i og rundt Oslo. Denne søndagen tok vi sommerens første tur ut i Nordmarka, og jeg hadde et helt konkret mål, som jeg holdt hemmelig for Jonasflotte hele veien. Jeg hadde nemlig lest om Ole Høilands hule, der en mestertyv og utbryterkonge visstnok søkte tilflukt etter et av Norgeshistoriens største bankran! Sånt er jo helt rått, og det er gøy at man fortsatt kan oppsøke dette stedet, nesten 200 år etter. Det gjorde vi!
Ole Høiland / etdrysskanel.comMan kan lese mer om Ole Høiland i norsk biografisk leksikon, og her kan man finne forslag til hvordan man legger opp en tur til skjulestedet hans. Vi valgte riktignok en alternativ rute, ettersom vi unngår kollektivtransport og bor på Carl Berner – vi syklet først opp til Årvoll, og det tok omtrent en halvtime. Der parkerte vi syklene og gikk via Isdammen, et lite, lokalt vann der det ble sanket is i gamledager, og der mye gammelt utstyr fortsatt står framme til pynt.

Ole Høiland / etdrysskanel.comSå fortsatte ferden inn i selve skogen, blant annet forbi den såkalte kastesteinen. På skiltet sto det at vandrere og reisende langs veien alltid har kastet stein eller pinner på den, fordi det skal bringe lykke.

Ole Høiland / etdrysskanel.comVi kastet hver vår stein på den, så klart – litt ekstra hell kan komme godt med når vi etterhvert skal legge denne hersens pandemien bak oss.

Det var veldig behagelige forhold på turen; rundt 23 grader i lufta og et tynt slør av skyer på himmelen. Ganske optimalt, spør du meg! Stiene var for øvrig godt merket, så selv om ingen av oss hadde gått i akkurat dette området før, og bare én av oss i det hele tatt visste hvor vi skulle, var det ikke noe problem å finne veien.

Ole Høiland / etdrysskanel.comEtter en liten halvtime var vi framme ved hula!

Ole Høiland / etdrysskanel.com
Ole Høiland / etdrysskanel.com

Altså, dette er jo dødskult! Her ble det bilder, kaffe og boller.

Ole Høiland / etdrysskanel.comEtter en liten rast benyttet vi naturligvis anledningen til å lete litt etter ransutbyttet. Deler av det ble aldri funnet, og det sies at Ole Høiland gjemte det i området! Vi fant ingenting, og det overrasket ingen, men det var faktisk litt spennende likevel, hoho.

Til slutt ruslet vi tilbake samme vei som vi kom, gjennom den grønne, stille, vakre skogen som omgir byen vår.

Ole Høiland / etdrysskanel.comDa vi ble gjenforent med syklene våre, var det selvfølgelig en fryd å kunne fare nedover alle bakkene vi tidligere hadde tråkket oss oppover – vi kunne trille helt hjem.

Til sammen brukte vi omtrent tre timer på hele ekskursjonen, så dette var en kort tur og en passelig myk start på sesongen. Jeg var storfornøyd med søndagens utflukt!

– – – – –
In other words: A little excursion, a bike ride and a hike in the forest, to see the an old robber’s hideout! Very cool! Please use the translation widget for an English version.

A Saga staycation

Mars var en tøff måned. Det var da jeg mistet håpet, og jeg har ikke funnet det igjen. Jeg forklarte jo litt i dette innlegget, og i slutten nevnte jeg at vi hadde skaffet hotellrom, for å få et avbrekk oppi det hele. La oss ta en titt på vår lille staycation!

Det er ikke stort man trenger å pakke når man bare skal tilbringe ett døgn et annet sted i sin egen by, men jeg tok selvfølgelig med meg en fin vintagekjole, slik at jeg kunne skifte til kvelds. Det var jo lørdag!

Staycation / etdrysskanel.com

Vi kledde godt på oss, tok sekkene våre på ryggen og gikk tvers gjennom Oslo, til et av byens få åpne hoteller, som tilfeldigvis også var et sted jeg har vært nysgjerrig på en stund: Saga på Frogner!

Staycation / etdrysskanel.com

Saga er et lite, uavhengig hotell i en gammel bygård, med en blanding av ny design og klassisk arkitektur. Både stilig og sjarmerende!

Staycation / etdrysskanel.com

Jeg liker som regel de gamle greiene best, som denne trappa.

Staycation / etdrysskanel.com

Både baren og restauranten på hotellet var stengt, så klart, og vi brukte munnbind når vi begevet oss rundt i fellesområdene, men rommet var fint og fritt og bare vårt, hoho!

Staycation / etdrysskanel.com

Her hadde vi alle bekvemmeligheter, som kaffemaskin, myke morgenkåper og en minibar der vi kunne legge vinen vår kaldt. Vi tok oss en rask ettermiddagskaffe, hang opp finklærne og la flaska på kjøl, og så var det på tide å stikke ut i Frogner-gatene.

Staycation / etdrysskanel.com

Vi gikk på rusletur, på oppdagelsesferd i en bydel vi ikke besøker så ofte, og latet som at vi var på ferie.

Vi ser Uranienborg kirke godt fra kjøkkenvinduet vårt, og nå så vi den på nært hold!

Staycation / etdrysskanel.com

Vi har et vennepar som bor i dette området, så vi hadde tipset dem om at vi skulle til deres kant av byen. Vi møttes i parken og tok en øl, på hver vår benk med god avstand mellom.

Staycation / etdrysskanel.com

Det ble til og med en liten dram på oss, i godt merkede kopper!

Staycation / etdrysskanel.com

Som dere ser av bildene, lå det fortsatt snø på dette tidspunktet, og det var ganske kjølig og fuktig vær. Etter halvannen time utendørs var vi alle kalde til beinet, men det var verdt det, for det er jo ikke ofte man ser andre mennesker for tida!

Da vi kom tilbake til hotellrommet, skrudde vi opp varmen, og så skiftet vi til kveldsklærne vi hadde tatt med oss. Som noen av dere kanskje husker fra Instagram, så jeg slik ut denne lørdagen.

Denne vintagekjolen har jeg vært så heldig å få av en venn av familien, sammen med flere andre superfine plagg. For et privilegium! Uansett, har man ikke lenger noen anledninger til å bruke slike kjoler, så må man bare lage dem selv, haha!

Nå var det på tide å åpne vinflaska.

Staycation / etdrysskanel.com

Vi hørte på musikk, tok et slag kort og snakket om livet.

Staycation / etdrysskanel.com

Med andre ord gjorde vi egentlig akkurat det samme som vi kunne gjort i vår egen leilighet, men det er likevel kjekt med andre omgivelser! Dessuten bestilte vi pizza fra et sted som vanligvis ligger for langt unna oss, Arte Pazza, og vi så på lineær-TV. Det føles alltid eksotisk, haha, ettersom vi ikke har TV-signaler hjemme! Så tok vi kvelden relativt tidlig, og sov som to steiner i den myke hotellsenga.

Neste morgen var det tid for hotellfrokost, også kjent som noe av det beste som finnes! Dette var naturlig nok en litt tilpasset versjon, der vi bestilte tid og brukte munnbind og valgte blant porsjoner pakket inn i plast, men likevel føltes det som en skikkelig luksus. Müsli og yoghurt, nystekte rundstykker, egg, røkelaks, moden ost, fersk hummus og grønnsaker – ja, takk! Vi brukte hele vår tilmålte tid og spiste opp rubbel og bit.

Staycation / etdrysskanel.com

Kaffen tok vi med oss opp den fine trappa, tilbake til rommet…

Staycation / etdrysskanel.com

…og så drakk vi den i senga og spiste en liten godbit til, som vi hadde smuglet med oss opp fra frokostsalen. Omnomnom.

Staycation / etdrysskanel.com

Snart var det på tide å vende nesa hjemover, så vi pakket sammen og sjekket ut, svært fornøyde med oppholdet og avbrekket. Takk for oss, Saga!

Staycation / etdrysskanel.com

Vi tok sekkene våre på ryggen og gikk tilbake gjennom byen, hjem til østkanten, noe som tar omtrent en time. På veien fikk vi solskinn, og jeg så årets første snøklokker i et bed på Bislett! Hurra!

Staycation / etdrysskanel.com

En ypperlig avslutning på den lille utflukten vår.

Det har nå gått litt over en måned, og Oslo er akkurat like nedstengt, men nå er det i hvert fall stadig flere blomster å se rundt omkring, og man kan kjenne sola varme. Man trenger jo ikke egentlig håp for å kunne sette pris på våren – akkurat som man ikke trenger å dra så langt for å føle at man er på ferie!

– – – – –
In other words: A month ago, when we lost hope, we booked a little staycation at one of Oslo’s very few open hotels. We couldn’t really do anything else there than we do at home, haha, but it was a lovely little break nonetheless! Please use the translation widget for an English version.

A hint of winter and a grand old coat

I et skap i uthuset hos mormor og morfar dukket denne kåpa opp. Jeg fant den da vi gikk gjennom tingene deres for noen år siden, etter at de begge var gått bort. Sånne prosesser er alltid vemodige, men det er også fint å gjøre det sammen, og så kan det jo dukke opp noe som man har lyst til å ta med seg videre, og som man kan tenke på sine kjære når man bruker. Sånn var det i dette tilfellet, og denne vintage-vennen fikk flytte hjem til meg.

Noen har kanskje sett den på Instagram allerede? Jeg må vise den fram her også, for jeg synes den er så stilig!Winter / etdrysskanel.com Klassisk, tidløs tweed slår aldri feil!

Denne kåpa er altså så tykk og tung. Den veier to kilo (måtte sjekke, haha)! Den smale fasongen, lengden og beltet i livet fungerer godt for meg, og det er fint fall i «skjørtet». Dessuten liker jeg den praktiske, brungrønne fargen, de store knappene og de dype lommene.

Jeg føler meg riktig fin – og veldig varm! – i den! Winter / etdrysskanel.com Inni er den fôret med grønt, glatt stoff, og merket med «En Scandia-modell». Det står også at det er «Top Tweed – Genuine Norwegian»! Winter / etdrysskanel.com Så stas med gammel, norsk design, hoho! Etter å ha søkt litt på nettet, tror jeg at den er fra 60- eller 70-tallet. Slike staute ullplagg er jo svært slitesterke, så den er i ypperlig stand – den ser egentlig helt ny ut!

Denne kåpa bruker jeg bare når jeg skal være ute i minusgrader over tid, for ellers er den rett og slett for varm. Med andre ord kan det gå en stund mellom hver gang jeg kan iføre meg den, særlig når vi får så dårlige vintre i Oslo. Nå har det riktignok endelig kommet litt snø og mer vinterlige temperaturer her, så nå er vi stadig ute og promenerer, kåpa og jeg.

Før snøen kom til Oslo sentrum, da den foreløpig bare hadde lagt seg på toppene rundt, fikk vi akutt behov for å kjenne frosten i lufta og høre det knirke under skoene. Vi var uansett klare for en liten søndagstur, så vi stakk opp på Grefsenkollen. Der pleier det ofte å ligge snø gjennom hele sesongen. Vi ser dit fra balkongen vår, det er ikke langt, men det føltes litt som en annen verden.

Jeg ville ha ordentlig vinter, og det fikk jeg. Å, så godt <3 Winter / etdrysskanel.com Det var en gnistrende klar dag. Vi pustet dypt inn og nøt omgivelsene. Utsikten fra toppen var nyyyydelig! Winter / etdrysskanel.com (Her ser man at det ikke hadde snødd nede i sentrum ennå. Det skjedde først uka etter, og nå ligger det hvite utenfor vinduet mitt og glitrer og gjør meg glad!)

Vi hadde med oss sitteunderlag og kaffe på termos, og vi gikk på måfå ut i skogen. Vi fant et fint, stille sted, og jeg trampet en liten sitteplass til oss i snøen, slik man gjorde på barndommens skiturer, og så slo vi oss ned. Winter / etdrysskanel.com Appelsinsjokolade var også på sin plass! Winter / etdrysskanel.com Sol i fjeset og kaffe i koppen, det gjorde godt. Winter / etdrysskanel.comTenk at man kan få så mange fine tur- og naturopplevelser i Oslo! For en luksus.

Winter / etdrysskanel.com Knallblå himmel og snø rett over hodet på en – stort finere blir det ikke på en søndag i januar.

Jeg unner alle skikkelig yttertøy og fine vinterdager, hoho!

– – – – –
In other words: I found this coat in a closet in the garage at my grandparents’ house after they both has passed away. Those processes are always melancholy, but it’s also nice to do it together, and it’s lovely to find something you can bring with you and use and think of your loved ones. That’s what this coat is, and I think it’s also super stylish! Vintage tweed, so classic and timeless! I like the length, how the «skirt falls», the buttons and the belt and the deep pockets. This woolen coat is so thick and heavy and warm, and I love wearing it! I actually need proper winter conditions to do that, otherwise it’s too warm. These past few winters have been tragic, but now we’ve finally gotten some snow and some colder and more stable temperatures here. Hooray! What’s also great about Oslo in the winter is that even though the ground may be bare in the city centre, there are lots of little peaks surrounding it, where there’s snow all through the season. Earlier this month, before the snow came to the inner city, we went to a peak called Grefsenkollen for a bit of proper winter. It was marvellous, just what I needed, to feel the frosty air and hear the snow crackle under my feet and enjoy the sight of the winter wonderland. We brought something to sit on and a thermos of coffee, plus some orange chocolate, and went for a hike in the forest. A great little excursion, without even leaving Oslo. Little luxuries! I think we all deserve great outerwear and snowy days, haha!

Autumnal

Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com
Oslo in October / etdrysskanel.com

Kjære Oslo. Du har vært så fin i det siste at jeg blir helt sliten.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt en del på andre byer i løpet av det siste halvåret, for egentlig hadde jeg planer om å reise hjem til både London og Paris i 2020. Likevel er det tross alt slik at om jeg måtte velge én by å tilbringe hele dette merkelige året i, ville jeg valgt deg. Så trygg og stødig på den ene siden, og så variert og full av overraskelser på den andre. Ikke så stor, men heller ikke for liten. Stadig i endring, men likevel alltid til å kjenne igjen. Full av alt vi trenger for å ha det bra, selv når hele verden står på hodet. Elver og sjø, parker og skog, brostein og treverk, store torg og stille gater. God plass, grønne lunger, frisk luft. Det ordner seg, det går snart over, og i mellomtida gjør vi det beste ut av situasjonen her.

Selv når jeg savner andre byer jeg har bodd i, selv når jeg lengter hjem til dem, så er jeg allerede hjemme. For en luksus. Det føles jo ikke som at man sitter fast når man stortrives et sted. Nye år og nye muligheter kommer, men inntil videre skal jeg fortsette å beundre høsten her i hovedstaden.

Tenk at du pynter deg for oss, Oslo, når vi trenger lys og farger og noe fint å se på. Takk.

– – – – –
In other words: Dear Oslo. You’ve been so beautiful lately, it’s almost exhausting.
If I’m being honest, I’ve thought about other cities quite a bit during the past six months, because I had plans to go home to both London and Paris in 2020. Still, if I had to choose one city where I had to spend this entire strange year, I’d choose you. So safe and sturdy on the one side, and so varied and full of surprises on the other. Not very large, but big enough. Always changing, yet always recognisable. Full of everything we need to be happy, even when the whole world has been turned upside down. Rivers and the sea, parks and the forest, cobblestones and woodwork, wide squares and calm streets. Lots of space, green lungs and fresh air. It’s going to be okay, it will blow over, and in the meantime we’re making the best of it here.
Even when I miss other cities I’ve lived in, even when I long to go home to them, I’m already home. What a luxury. You don’t feel as stuck somewhere when you’re happy. New years and new possibilities will come to us, but for now I’ll keep admiring autumn right here.
Right when we needed some light and some colours, Oslo, you dressed up and gave it to us. Thank you.