Julebord

Postet den 14. desember 2023 av Synne Cinnamon

«Fort! Får du med julegenseren i bakgrunnen?»

Det gjorde han, før gruppa bak oss forlot lokalet, og dette lattermilde fjasebildet viser hvor god stemningen var på årets julebord i enkeltpersonforetaket!

Jeg kan ikke huske om disse kveldene har pleid å få egne innlegg her på bloggen, men jeg tenkte uansett at dere skulle få bli med på 2023-utgaven. Denne gangen var vi på Café Skansen, et klassisk sted hvor jeg tidligere bare hadde sittet på uteserveringen. (Faktisk pleier vi å ta en tur eller to dit hver sommer, for det er skikkelig fint å slå seg ned under trærne der, med festningen på den ene siden og det brusteinsbelagte torget på den andre, og ta en kopp eller et glass.) Nå var det på tide å gå inn!

Denne typen kontinentalt interiør slår an hos meg, vet dere! Vi satt litt for oss selv bak en søyle, slik at vi kunne snakke ganske uforstyrret. Ellers i lokalet var det blant annet fyr på peisen, fine gulvfliser og en bar med polert treverk og etset glass. Full pott herfra.

Nå skal jeg fortelle dere en liten bransjehemmelighet! Man kan ta meg seg sin egen vin på restaurant. Dette burde egentlig være viden kjent, men det er dessverre ikke det, heller ikke blant dem som selv jobber med servering. Mange synes det høres rart ut, og at det nesten virker ulovlig, men man betaler en såkalt korkavgift, et slags gebyr, slik at serveringsstedet også sitter igjen med noe. Korkavgiften varierer fra sted til sted, og kan være ganske høy, men med tanke på dagens prisnivå på vin, kan man spare en del penger likevel – og det beste er at man får drikke akkurat det man helst vil!

I dette tilfellet ble det en herlig utspjåket cava, hoho. Jeg tenkte liksom «julebord!» med én gang jeg så denne flaska! Det er ingen dyr vin, men den smaker langt mer enn den koster. Den kommer fra en anerkjent produsent og ble lansert tidligere i år, og det er snakk om et begrenset parti med en ekstra snill pris på polet. Perfekt til festsesongen, med andre ord!

(Forresten – mitt nyeste innlegg på Vin og vegetar handler om nettopp tilgjengelige bobler, og om hvorfor man bør vurdere å bytte ut proseccoen med noe mer spennende. Her finner du altså flere sprudlende tips!)

Så var det maten. Skansen har klassisk meny på denne tida av året, og på meg ble det juletorsk!

La meg bare understreke at dette er den beste torsken jeg har spist på lenge, og kanskje en av de fem beste torskerettene jeg har spist på restaurant noensinne. Tung og fyldig potetmos, syrlig råkost, brunet smør og ristede hasselnøtter – mer skal ikke til, og det hele var fenomenalt godt.

Til dessert delte vi et stykke eplekake med is, min mann og jeg. En riktig fin avslutning på måltidet.

For øvrig ble det spilt behagelig musikk i lokalet, og belysningen var dempet og varm (noe man ser tydelig på disse ganske gule bildene, haha), og de ansatte var blide og hadde det gøy på jobb, selv midt i den verste julestria. Alt i alt var dette vellykket på alle måter. Sjefen i foretaket hadde gjort et godt valg, rett og slett.

Takk for oss, Skansen! Vi kommer definitivt tilbake!

Etterpå rundet vi av julebordet med en halvliter på ei lokal bule, haha! Jeg liker slike kontraster, og det er noe eget ved å ankomme et litt rufsete sted i fullt festantrekk. Blir veldig glad av å sitte med en favorittfyr i dress og slips og ta en pils.

Skål for frilanstilværelsen, året, kvelden og livet, rett og slett!

– – – – –
In other words: My company holiday party of the year, haha! For an English version, please use the translation widget!

Vintage 1964

Postet den 21. august 2023 av Synne Cinnamon

Her kommer et lite innstikk, dere, for vi hadde sånn flaks i går! Vi var på vei hjem etter en liten søndagsrusletur, og da vi gikk forbi busstoppet nærmest leiligheten, la Jonasflotte merke til en ny plakat ved rutetabellen. Det var dette oppslaget, og når spørsmålet er «vil du kjøre veteranbuss?», så er svaret ja!

Det viste seg at den neste bussen skulle komme innom bare ti minutter etter, men det var tre busser i omløp, og vi visste ikke hvilken som ville dukke opp. Gleden var stor da det var den aller eldste som kom kjørende! En sølvfarget storsjarmør!

Dette er nr. 720 fra 1964, så den er altså nesten seksti år gammel.
(Denne bussen var visst i bruk i Oslo helt fram til 1977, og spesielt interesserte kan lese mer her.)

Inni var det retrofusturistisk, på en måte, med duse farger, runde former og sølvdetaljer. Lekkert!

Bussruta var nummer 21, den som går fra Helsfyr i øst til Tjuvholmen i vest. Vi skulle ingen steder, men sjansen var for god til å la gå fra seg, så vi ble med på mesteparten av turen likevel.

Bak den blide sjåføren hang en gammel sjokoladereklame. Tenk at Crispo kostet én krone da den kom!

Vi fant oss seter omtrent midtveis i bussen, og der satt vi og så oss rundt og smilte.

Det var mye fint å kikke på der inne, og folk ute på gata lyste opp og tok bilder da de fikk øye på oss, og alle nye passasjerer var stort sett like fornøyde som vi selv var. Den dype, brummende lyden og lukta av motorolje var en bonus!

Vi satt på med bussen i en halvtimes tid – helt til endestasjonen, faktisk. Ved bakdøra kunne man kaste billetten, men akkurat denne reisen var gratis!

Hvis man kikket inn helt bakerst i bussen etter å ha gått av, så man at den hadde en slags alkove bakerst med plass til stående og barnevogner, pluss flere gamle reklamer man kunne kikke på. Det får bli en eventuell neste gang, for det var ikke egentlig som om jeg rakk å gå lei!

Dette var en morsom overraskelse, og en optimal utflukt, på en litt sliten og regnvåt søndag.

Tusen takk for turen, nr. 720! Om noen andre ble nysgjerrige, så kommer det nye muligheter 27. august og 17. september. Stor stas!

(Jeg har forresten delt gleden over gamle kjøretøy tidligere, med innlegg om for eksempel denne trikken og denne brannbilen, og små rapporter fra Arts&Métiers-museet i Paris, sporveismuseet her i Oslo og togmuseet i York. Jeg er også glad i de tilfeldige møtene som kollektivtransporten legger til rette for – som dette, dette og dette!)

– – – – –
In other words: The best possible surprise on a dull, rainy Sunday: A free ride with a vintage bus!
For an English version, please use the translation widget.

2 x local and lovely

Postet den 28. juni 2023 av Synne Cinnamon

Vi trives der vi bor, det tror jeg de fleste har skjønt. Jeg har allerede vist dere hvor hyggelig det er på Rodeløkka, i geriljahagen og i kolonihagen, for eksempel. (Den siste linken går til Instagram, hvor man kan bruke pilene for å bla gjennom bildene.) Denne delen av Oslo er skikkelig undervurdert, synes jeg, men så visste jeg heller ikke selv hvor mye nabolaget hadde å by på før jeg begynte å gå på visninger her, og det var som følge av et tilfeldig besøk hos en venn av en venn. På dette tidspunktet tilbragte Jonasflotte og jeg et år i Lillestrøm, og da jeg kom hjem dit etter besøket, sa jeg til ham at vi måtte utforske denne bydelen, området rundt Carl Berner. Vi lånte en bil og tok en tur til Olso kun for å kikke og gjøre oss kjent her, og siden da sto boliger i dette strøket høyest på ønskelista. Vi er så fornøyde med selve leiligheten (som jeg også har vist dere, i dette innlegget), og med bomiljøet i blokka vi bor i, og med parken rett utenfor døra, som føles som hagen vår, og med hele nabolaget rundt. For en luksus, egentlig. Det er viktig for meg å trives med bosituasjonen min, for det gir så mye glede i hverdagen!

I dag vil jeg dele to øvrige favoritter fra nærmiljøet vårt, som begge er verdt et besøk.

Rosenhoff kiosk
I tre år gikk vi og så på den gamle kiosken ved veikrysset og håpet at noen ville ta tak i den og starte drift der igjen. Så skjedde det! Sommeren 2021 var det plutselig liv der!

Det er en lokal unggutt som har tatt opp tråden, og det er visstnok slik at foreldrene hans møttes ved denne kiosken på 80-tallet! Han bemanner luka når han har skoleferie, pluss utover helgene om høsten. Det er så fint å se!

Menyen er en blanding av italienske godbiter og tidløse kiosk-klassikere.

Sist vi var der ble det kaffe, vaffel og et stykke av husets tiramisu, som smaker fortreffelig. Ypperlig helgekos!

Disse bildene er fra et av fjorårets besøk. (I år har jeg ikke rukket å stikke innom, for de åpnet først sist helg, da vi var på festival.) Jeg har sett at de nå også har begynt med pizzaservering, med inspirasjon fra det neste stedet jeg vil trekke fram!

Snippen pizza
Jeg tror kaaanskje at det opprinnelig var alfabet-datingen vår (vi har holdt på med dette i årevis!) som gjorde at jeg var på utkikk etter et nytt pizzasted i for sommer. Jeg ville finne noe på P som jeg kunne overraske Jonasflotte med, og derfor snuste jeg litt rundt. Jeg fant, jeg fant, på Rodeløkka!

Det blir ikke så mye mer uavhengig og lokalt enn dette, for her lager og serverer de pizza i sin egen hage!

Har man pizzaovn, pågangsmot, gode råvarer og hjerterom, så er det jo bare å åpne porten og kjøre på. Overskuddet fra salget går til dyrevernorganisasjonen FAPF i Ungarn!

Hagen er skikkelig hyggelig, og det rusler en godlynt hund rundt og hilser på gjestene, og man kan sitte ved små bord eller på puter i gresset.

Fra bordet vårt så vi rett inn på utekjøkkenet under epletreet!

Pizzaen var dødsgod, akkurat som vi hadde håpet, og større enn vi hadde trodd.

Pizzarester er vel på topp ti over de beste tingene som finnes her i verden, så de fikk selvfølgelig bli med hjem!

Jeg gleder meg allerede til å gå tilbake i år. Siden sist har Snippen utvidet med kjøkken i garasjen, ser det ut til, og de har også en moped som de kan kjøre en vedovn rundt i byen med, så de kan stille opp på markedsdager og sånt.

Det er kjekt å følge med på – og støtte opp om – utviklingen i nabolaget, særlig når den smaker så godt!

– – – – –
In other words: Two local favourites! For an English version, please use the translation widget!

36

Postet den 6. juni 2023 av Synne Cinnamon

En liten bursdagsrapport, bare! Det er nå en ett år eldre Synne som skriver, hoho!

I går våknet jeg til luksusfrokost med eggerøre og ferskpresset grapefruktjuice. Jeg fikk en presang som inneholdt noe jeg har ønsket meg i flere år, og som dere skal få se når jeg har satt det sammen! Mannen min vet å skjemme meg bort, gitt.

Da arbeidsdagen var over, gikk turen til Baltazar på Kirkeristen, for der kan man sitte på uterserveringen og drømme seg vekk til Italia. Blomstrende kastanjetrær, brostein, romerske buer og en klukkende fontene… I det fine været var det ren idyll!

Jeg bestilte en lekker risotto med masssssse ost, muaha. Her selger de også gode bobler på glass (Ferrari Trento DOC, noe ganske annet enn prosecco!), som passet veldig godt til.

Da vi kom hjem igjen etter middag, avsluttet vi med is og jordbær, noe som rent faktisk må være noe av det aller beste som finnes? Så enkelt og så godt!

Nå på lørdag samlet jeg også et lite knippe venner til en enkel og beskjeden feiring i parken, med flagg og kubb og en bolle med flytende sommer. (Vi var 13 stykker, så det var det motsatte av et ulykkestall akkurat denne dagen!)

Egentlig hadde jeg tenkt å servere sjokoladekake i tillegg til Pimm’s, men bakingen gikk ikke så bra… Da sukkerkrukka var tom, fylte jeg på fra det umerkede norgesglasset i skapet, som det viste seg at ikke inneholdt sukker, men salt! Resultatet var ei kakerøre som smakte ganske så grusomt, haha! Noe sånt har aldri skjedd meg før, tror jeg, og nå er glasset behøring merket, så klart! Jeg hadde ikke tid til å starte bakeprosessen på nytt, men heldigvis kunne en venn redde dagen ved å stikke innom et bakeri på veien, og han valgte festlige doughnuts for anledningen. Glasur og strøssel slår jo aldri feil!

Lørdagskvelden brukte vi på å rusle fra sted i byen og se på gratis konserter, ettersom Musikkfest Oslo pågikk på dette tidspunktet, så både feiredagen og selve fødselsdagen var fine fra ende til annen. Så heldig jeg er!

Til slutt har vi et lite mobilbilde som viser bursdagsantrekket, en vintagekjole i lin som er helt perfekt på slike junikvelder.

Jeg er ikke så mye klokere, nødvendigvis, men litt eldre, og veldig fornøyd med å være 36.

Det var alt herfra i dag! Nå stikker jeg ut i sola igjen!

– – – – –
In other words: My birthday dinner yesterday, and my little celebration in the park on Saturday, and a little phone photo of the vintage dress I wore on the day this year. I am now 36, yay!
For an English version, please use the translation widget.

Around the clock on a Saturday this winter

Postet den 25. mars 2023 av Synne Cinnamon

Nå er det flere år siden forrige slike innlegg, og det går jo ikke an? Heng på gjennom en hel dag!

08.30: Vekkerklokka ringer, og når jeg skriver «vekkerklokka», så mener jeg egentlig alarmen på mobilen. Det er en lørdag i slutten av februar, og jeg har jobbfri, og hele dagen ligger foran oss.

09.30: Frokosten er inntatt, og det er tid for kaffe, i hver vår vinterkopp.

10.30: Jeg har dusjet og fått på meg fillene, nærmere bestemt en ny vintagekjole!

12.00: Etter en rolig formiddag med pusling hjemme er det på tide å begi seg ut i byen, som ligger badet i sol.

Jeg tar turen til det nye Tullinkvartalet, som er blitt så stilig!

13.00: Jeg spiser lunsj med en god venn på Kafeteria August, som vi begge har vært nysgjerrige på en stund. På hans tallerken er det et realt smørbrød med røkelaks og urtekrem, og på min tallerken er det en slags bønnegryte med masse parmesan, og begge deler smaker helt topp.

14.00: Vi bestiller hver vår kaffe etter maten og sier oss veldig fornøyde med både sted og tidspunkt for lunsjen, for nå er lokalet – som byr på en interessant stilmiks – blitt helt fullt.

Vi blir sittende en stund til, for vi har ikke sett hverandre på lenge, og har mye å snakke om. Hogwarts Legacy og Harry Potter-quiz, bryllupet og bildene (denne fyren var konferansieren vår!), utenlandsopphold og framtidsdrømmer, godt drikke og folk som gjør oss glade, for å nevne noe… Så går vi hvert til vårt for denne gang.

15.00: Jeg tar trikken videre vestover i byen, mens sola følger på og glimter til mellom bygårdene. Jeg sitter med veska på fanget, og der har jeg noen gode teer – fra Palais des Thés, så klart! – som jeg snart skal gi bort.

15.30: Vi er en liten gjeng på åtte stykker som sitter på Oslo Mikrobryggeri og tar noen øl. Et utenbys vennepar er i hovedstaden for å gå på konsert, og da benytter vi anledningen til å treffe dem (og til å gi dem te de ikke har tilgang på hjemme), hoho.

17.30: Vi står ute og venter på trikken mot sentrum igjen, og sola er på vei ned, og vi snakker om at vi har fått to timer mer dagslys siden jul. For en luksus.

18.00: Nå trengs en rask matbit! De tilreisende har lyst på «Oslo-falafel», og vi foreslår Marmaris i Storgata, for deres er god, og den spiste vi mang en sen kveld da vi bodde noen kvartaler unna. En nostalgisk affære for alle, med andre ord!

18.30: Våre venner har fortsatt litt tid til overs før konserten, så vi krysser gata og slår oss ned på Hør, hør. Kaffe og øl, takk.

Jeg sitter og kikker ut i bakgården, der alle bordene er dekket av snø. (Nå, en måned senere, er det stort sett bart, og om en stund er det varmt nok til å ta årets første utepils!)

Enn så lenge kan vi drømme oss vekk med golden ale fra varmere strøk; en Big Wave fra Hawaii slår aldri feil.

20.30: Venneparet vårt stikker til Spektrum, og vi er faktisk i musikkhumør selv også, så vi beslutter å få med oss en gratiskonsert vi har tenkt litt på. Derfor setter vi kursen mot Brewgata, som selvfølgelig ligger i Brugata!

Her har de Fredrikstad-pils på tapp, noe som er litt ekstra hyggelig for et visst ektepar som giftet seg i den byen.

21.30: Jaggu spiller for fullt hus, i forbindelse med plateslippet deres. Kult!

23.00: Konserten er over, og flere venner kommer innom, og vi tar et par runder til.

00.30: En fyr låner kameraet mitt og tuller med innstillingene mine, så når jeg senere skal ta et bilde av flamingoen bak baren, blir det uskarpt. Det er kanskje egentlig bare passende, for det begynner å bli tid for å trekke seg tilbake.

01.00: Ekteparet sitter på banen hjemover! Nå er vi blitt såpass voksne at vi drar hjem når kidsa drar ut, haha! Det føles faktisk helt greit, må jeg si.

01.30: Vi ser en gammel episode av Modern Family for å lande litt etter en lang dag, og spiser nattmat i form av nudelrester med en klatt hummus.

02.00: Vi tar kvelden, og er storfornøyde med hvordan lørdagen ble.

Takk for følget!

– – – – –
In other words: It has been years since our last post of this kind, and we can’t have that, can we? Tag along for an entire day! For an English version, please use tha translation widget!

K x 6

Postet den 17. november 2022 av Synne Cinnamon

Her kommer seks ting jeg har tenkt på den siste tida, som tilfeldigvis alle begynner på bokstaven K. Sånt liker jeg.

Konsertbilletter
Fy søren, Kaizers Orchestra har våknet fra dvalen etter ti år! Det har vært så kult å følge med fram til den nye turnéen ble annonsert og billettene ble sluppet, ved å følge Dine gamle dager er nå på Instagram, og registrere seg på nettsiden, og få kryptiske tekstmeldinger og eksklusiv tilgang: «Dette er ditt første signal. Gå til dinegamledagererna.no/signal kl 19.07 i kveld.» Fikk frysninger av hele greia! Nå gleder jeg meg noe enormt til konsert på Sentrum Scene fredag 6. oktober 2023!

Kvegpels
Denne onsdagen hadde det legendariske radioprogrammet Kvegpels på Radio Nova sin kanskje siste sending med Frode Hanssen, teknikeren og kjernekaren som dessverre er blitt rammet av sykdommen ALS. Denne sendingen (som ligger som den nyeste reprisen i avspilleren) var både fin og trist å lytte til, og jeg skulle ønske at disse tre bare kunne fått fortsette å lage radio sammen til de ble gamle og grå. Nå i desember fyller Kvegpels 31 år! (Noen husker kanskje at vi var med på feiringen da de fylte 25? Jeg fikk også med meg 20-årsjubileet, for da jobbet jeg på Radio Nova, og sørget for kake der også. I fjor trooor jeg ikke at det ble gjort så mye ut av 30-årsdagen?) Uansett, ja til flinke folk og tidløs radio, og nei til utidige, ubarmhjertige diagnoser.

Kino
Vi var på Frogner kino forleden, og det var så fint der! De gamle, godt bevarte lokalene utgjør en stemningsfull ramme rundt filmopplevelsen. I selve salen er det marmormotiv på veggene og håndmalte stjerner i taket. Anbefales!

Kjole
Jeg kjøpte en fin bruktkjole på Le Trend i sentrum denne uka, for det er hyggelig å støtte lokale butikker. Jeg har nemlig en litt lignende kjole som begynner å bli sliten, så den skal jeg donere, og så tar den nyanskaffede over plassen i skapet. Vurderer å bruke den på julebord med teksterforeningen på lørdag!

Klimakvoter
Jeg vet ikke om jeg har nevnt dette før, for jeg ser på det som helt selvfølgelig, men jeg kjøper en klimakvote hver gang jeg flyr. Det har jeg gjort siden 2017, for alle flyviningene jeg har tatt. Vi vet jo at hele planeten er på vei utfor stupet, og at det å reise med fly er noe av det verste vi enkeltinvivider kan gjøre mot miljøet. Det går utover planter, dyr og folk. Vi vet det, alle sammen, men vi er mange flyr iblant likevel. Derfor skulle det faktisk bare mangle, når vi aktivt velger en adferd som vi vet at andre må lide for, at vi veier opp for den skaden vi gjør. Har vi råd til å bruke de tusenlappene på flybilletten, så har vi råd til å bruke en hundrelapp ekstra på en klimakvote. Så enkelt er det, heldigvis! Jeg bruker MyClimate! De har en kalkulator som regner ut hvor stort utslippet blir, og hvor mye det vil koste å utligne det, og så kjøper man en tilsvarende kvote. Det er det minste vi kan gjøre, liksom. Har man ikke fått denne enkle rutinen på plass ennå, så er det aldri for sent! Jeg heier på oss!

Klinkekuler
Jeg bare minner om at hvis man skal boikotte fotball-VM i år, eller om man bare synes fotball er kjedelig (hånda i været her), så kan man se på morsomme og overraskende medrivende klinkekuleløp fra Jelle’s Marble Runs i stedet! Nå er nemlig Marble League 22 i gang, hoho!

God helg når den tid kommer, mine venner!

– – – – –
In other words: Six things from the past week, which all happen to start with the letter K in Norwegian. For an English version, please use the translation widget.

Cappelens Forslag

Postet den 28. august 2022 av Synne Cinnamon

Ikke forlag, nei, men forslag! Dette er en favoritt blant bokhandlene her i Tigerstaden, en liten perle. Jeg har nevnt stedet før, i forbindelse med at jeg viste fram det herlige konversasjonsleksikonet deres! Dette var i 2015, så det er jo sju år siden allerede. (Siden da har det faktisk kommet et bind til – og det står også i bokhylla her hjemme, så klart…) Nå er det tide å minne om at Cappelens Forslag finnes, og i aller høyeste grad er verdt et besøk! Hvis du liker bøker, hvis du er ute etter en god leseropplevelse eller et gavekort til noen andre, hvis du er glad i unike butikker med særpreg og brodd, så gå hit.

Dette er et sånt sted man drømmer om når man flytter til hovedstaden, av typen som egentlig bare finnes på større steder med flere folk, som det krever ambisjoner og innsats å åpne og drive. Med et nøye kuratert utvalg, med både bruktbøker og nye utgivelser, slik at lokalet lukter av både gulnet papir og ferskt blekk. Et sånt sted der innehaverne har et forhold til omtrent hver eneste bok i hyllene, og gjerne kommer med anbefalinger, og skriver inn ethvert salg i registeret for hånd. Der de spiller vinylplater – på en platespiller som heter DJ Salinger, haha! Et sånt sted som har hodeskaller og en gammel tannlegestol til pynt, for hvorfor ikke? Der man kan kjøpe en kopp kruttsterk, kullsvart kaffe og sitte og bla i slikt som frister. Et sånt sted der man går inn, og så går man ut igjen en hel time senere, uten å skjønne hvor tida ble av. Som er helt uavhengig, med alt det innebærer av fordeler og ulemper, som har merket de siste årene ekstra godt, og som vi må bruke i dag for å få beholde i morgen. Et sånt sted som beriker byen og gjør meg glad, og som jeg derfor bare vil dele med dere.