Five recent purchases

Postet den 21. februar 2023 av Synne Cinnamon

La oss se på noen greier jeg har rasket til meg siden årsskiftet!

Jeg handler så lite klær at det er litt stas hver gang jeg skaffer meg et nytt plagg, for da har noe kommet gjennom nåløyet av strenge kriterer som jeg opererer med. (Når jeg sier «nytt», så mener jeg egentlig «gammelt», vet dere, eller i det aller minste «pent brukt»… Jeg har jo ikke kjøpt noe nyprodusert på årevis.) Disse to vintage-vennene er nykommere i klesskapet!

Mønstermiks, hoho! Jeg er vanligvis litt beskjeden når det gjelder mønstrede klær; jeg har mye som er ensfarget, og ellers nøyer jeg meg som regel med enkle ting som striper, prikker eller ruter. (Det gjør det lettere å sette sammen et antrekk, og det får garderoben min til å føles helhetlig – og så er det jo noe tidløst ved nettopp slike klassiske geometriske mønstre.) Hittil i år har jeg riktignok funnet to litt utypiske plagg som bare måtte få bli med meg hjem!

Kjolen er i realt bomullsstoff (100 %, det beste jeg vet, haha). Det grafiske blomstermønsteret gir en litt orientalsk følelse, synes jeg, og det er fine detaljer på bysten og på skjørtet, og kjolen er laget i Sverige. Da jeg fant den hos UFF Second Hand i Thorvald Meyers gate, hang den originale lappen fortsatt på! Den var ny, selv om den var gammel! Såkalt deadstock, altså ubrukt vintage, er sjelden kost.

Jeg finner spor på nettet etter merket Jönells i Borås fra så langt tilbake som 1947, og denne kjolen er nok fra 70-tallet, tenker jeg. Den er litt stor, men sitter veldig fint med et belte i livet. Nå får den endelig svinge seg, etter å ha ventet leeenge.

Skjørtet fant jeg på Inventarium, og det er en sommelier verdig, for det er fullt av druer!

Jeg synes alltid det er litt gøy å kle meg etter anledningen, så dette skjørtet brukte jeg på vinmesse forleden, og det blir perfekt til vinsmakinger! Det har nemlig lommer, hoho, der jeg kan legge vinåpner og visittkort. Det er også helfôret, noe jeg liker, for da kan det brukes hele året. Stoffet er en behagelig blanding av bomull og lin, og dette er tysk kjempekvalitet. Produsenten heter Hucke og ble grunnlagt i 1934, og finnes fortsatt den dag i dag. Jeg tipper skjørtet er fra sent 70- tall eller tidlig 80-tall; det er i hvert fall såpass gammelt at merkelappen viser hvilken side av muren det kommer fra.

Når man bruker vintage-klær, får man litt motehistorie med på kjøpet!

Er vi flere som ikke egentlig har planer om å henge opp noe mer hjemme, men som iblant kjøper veggpynt til framtidige hjem? Altså, man vet jo aldri når man snubler over det rette motivet?

Jeg ventet på en venn i bunnen av Markveien, og benyttet anledningen til å kikke litt i tilbudskassene utenfor Skaperverket, som fremmer norsk design. Der lå disse to godbitene fra illustratøren Linnosaurus! En fargerik slange og en samling retro tekjeler, det føltes helt riktig. Det er jo så hyggelig å støtte flinke folk og uavhenige butikker, og pynte med sånt som ikke er masseprodusert! Selv om vi ikke har så mye veggplass til overs i skrivende stund, så gleder jeg meg til å ramme inn og henge opp disse to en vakker dag.

Til slutt har vi en ny leppestift, for jeg trengte påfyll. Jeg bruker nesten utelukkende MAC, men ville prøve meg på en annen variant enn de jeg har fra før. Jeg ønsket meg en frisk rødfarge med mye fukt, til vårvinterens mange væromslag, og da jeg så fargen Shocking Revelation på Instagram, så var valget enkelt.

Jeg har ikke fått testet den over lang tid ennå, men førsteinntrykket er bra. Den føles annerledes enn de andre MAC-stiftene mine; det er mer som å ta på seg en leppepomade enn en leppestift, så jeg krysser fingrene for at den sitter godt i lengden. Spenning i hverdagen, dere.

Det var det for denne gang! Fortsatt god februar!

– – – – –
In other words: Five things I’ve bought so far this year – two vintage garments, two prints for future walls and a new lipstick. For an English version, please use the translation widget!

The winter version

Postet den 6. februar 2023 av Synne Cinnamon

Om vinteren føles det noen ganger nesten bortkastet å sette sammen et antrekk før man går ut, for man skal jo bare dekke det til med yttertøy uansett. Trikset er vel å forlenge stilen sin så den omfatter yttertøyet også, slik at man føler seg presentabel også når man er godt påkledd!

Jeg har knipset to bilder i heisen på vei opp til leiligheten i det siste, for å dokumentere vinter-versjonen av meg. (Erketypisk blogg-oppførsel, haha!) Hvis du møtte meg på gata i disse dager, ville du etter all sannsynlighet støtt på én av to utgaver.

Her er den ene:

Her kommer jeg fra jobb, så jeg har nett – med prøvebildet på! – i stedet for veske, og svart vintageskjørt med store og praktiske lommer. Det er ikke så veldig kaldt denne dagen, og da bruker jeg min svarte ytterjakke, som jeg fant i en brutkbutikk til 200 kroner for noen år tilbake. Den er enkel og klassisk, og det liker jeg, og så pynter jeg den med en snøkrystall! (Ser dere brosjen på skulderen til venstre?) Skinnhansker holder når det ikke er for mange minusgrader, og på hodet har jeg hundetannshatten, som jeg i sin tid viste fram her. Forresten så har jeg vært innom polet og hentet ei flaske vin jeg hadde bestilt, og så har jeg refleksbånd på overarmen, for der synes det vel bedre fra begge sider enn om man har det rundt håndleddet? Den tanken slo meg forleden – og i helsvart antrekk kan man liksom ikke risikere noe.

Her er den andre:

Dette er en kaldere dag, så det må varmere plagg til. Denne kåpa kjøpte jeg da jeg bodde i Paris, og det er faktisk ti år siden nå! (Sånn så jeg ut da, i februar 2013! Håret er lengre og brillene mangler, hoho!) Her har jeg mitt andre brillepar, for jeg veksler mellom to stykker. På denne skulderen sitter en brosje formet som et snødekket grantre, noe jeg synes passer gjennom hele vintersesongen. På dette bildet har jeg vært ute i byen, så jeg har veske, og i nettet ligger bøker jeg har lånt på biblioteket, i tillegg til en ny vintagekjole jeg snublet over forleden! (Kjolen jeg har på meg er for øvrig denne, en vinterfavoritt, og så har jeg pulsvanter som dekker underarmen og håndleddene, ettersom kjolen har trekvart arm.) Alpelua er også vintage, og fikk et eget innlegg her, og så har jeg skikkelige votter i stedet for hansker. Refleksen er fortsatt med, så klart, men i dette tilfellet henger den i tråd, og så er den passende nok formet som et snøflak.

Blir det ordentlig kaldt, har jeg også ei real tweed-kåpe, en arvet sjarmør som jeg presenterte her! Jeg bruker også Harry Potter-skjerfet mitt jevnlig gjennom vinterhalvåret, og det gjør meg glad.

Som dere skjønner, er det meste av vintertøyet mitt second hand eller vintage, men det gjelder jo resten av garderoben min også, så det overrasker vel kanskje ingen, hihi.

Sånn! Da er vinter-utgavene foreviget for ettertiden! Vi sees der ute på glattisen!

– – – – –
In other words: These are the two main everyday winter versions of me! What you’d see if you bumped into me on the street this time of year, you know. Most of what I’m wearing is second hand or vintage, except for the grey coat, which I bought when I lived in Pars ten years (!) ago. For an English version, please use the translation widget!

Three black dresses and a white one

Postet den 10. mai 2022 av Synne Cinnamon

Se min kjole! Det å vise fram vintage-godbiter er noe jeg synes er veldig kjekt, men det er noen plagg som virkelig ikke liker å bli avbildet, så jeg har noen kjoler som egentlig aldri har fått spalteplass her på bloggen. Helt svarte og helt hvite kjoler er de vanskeligste å fotografere! Her kommer derfor en liten samling med fire kjoler i ett innlegg, og med bilder blant annet fra Instagram, for det er tross alt litt lettere å få fram kontraster der. Dette er altså plagg jeg har hatt en stund, og som jeg lenge har hatt lyst til å dele med dere på en ordentlig måte, og nå er det tid for kjolefest, hoho.

Vi begynner med den jeg kaller «korsettkjolen», og et bilde fra bursdagen min i 2019! Jeg husker at det regnet og var ganske kaldt, så feiringen måtte foregå inne (på Gaasa), men jeg benyttet et lite avbrekk med oppholdsvær til å få foreviget antrekket!

Det ser kanskje ikke slik ut, men denne kjolen er blant de aller mest behagelige jeg har. Jeg husker at da jeg først fikk prøve den, ville jeg helst ikke ta den av meg! «Korsettet» i livet er i et slags tykt, men elastisk materiale, så det former seg etter kroppen, og resten av kjolen er i ren silke. Den er merket med Gianfranco Ferré og Made in Italy, og er trolig fra sent 70- eller tidlig 80-tall. Denne italienske designeren var arkitekt før han begynte å lage klær, og var kjent for sin skulpturelle stil, og den kommer tydelig fram i denne kjolen. Den er noe helt for seg selv! Ferré begynte etterhvert å jobbe for Dior, og jeg må si det er ganske kult å ha en av hans kreasjoner i skapet. Jeg fikk den av datteren til den forrige eieren, og føler meg veldig heldig.

Nå hopper vi i tid, til 31. desember 2021, altså sist nyttårsaften! Man kan pynte seg litt ekstra på en slik kveld, og jeg benyttet anledningen til å ikle meg en cocktailkjole fra 60-tallet!

Denne er merket med «Carnegie of London» og Made in England. Den har stort skjørt i glatt silkestoff, og stiv «krepp» i overdelen, og så et lite stoffbelte som festes med en knapp i ryggen.

Flytt på hendene, Synne, slik at vi ser hele fronten! Sånn, ja.

Denne kjolen kjøpte jeg gjennom appen Tise, midt i en lockdown. Jeg fikk den overlevert i en plastpose utendørs, og gikk deretter hjem og prøvde den. Den satt som et skudd, så gleden var stor! Forrige eier hadde forresten kjøpt den på en vintagebutikk i Reykjavik, og det er jo litt morsomt at kjolen har vært innom minst tre land. Stroppene trengte noen sting, for de var i ferd med å løsne, og skjørtet har et par små skjolder bak, så jeg betalte 300 kroner for den. Ellers er den i ypperlig stand, den ser nesten ikke brukt ut, til tross for at den er over femti år gammel. For et kupp, for en skatt!

Nå kommer det mest kornete bildet, bare så dere er advart. Den neste kjolen har vist seg å være fullstendig umulig å fotografere, uansett lys, så den kommer faktisk best fram i en Instagram-story fra noen år tilbake!

Her er vi på hotell i Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen, og som dere ser har jeg vinnålene mine på, for jeg skal holde vinkurs. Jeg har også tykke strømper, for dette er i november, og det er kaldt i Innlandet. Da passer det at det er ull i denne kjolen! Det er så merkelig, for vanligvis orker jeg ikke ha ull på kroppen i det hele tatt, men i dette plagget er materialet foredlet på en måte som gjør at det klør mye mindre enn vanlig – til tross for at fasongen er figurnær. (Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan de har fått det til, haha.) Kjolen har silkefôr, knapper i ryggen, en liten splitt bak og en stripe med fløyel i midjen. Den er svart som kull, som natta, som sjelen… Dette er altså en Guy Laroche, Made in France, noe en fransk bekjent av meg syntes var veldig stas, for Laroche startet sitt eget merke allerede i 1956, og var visstnok blant de mest anerkjente franske designerne på 70- og 80-tallet. Tenk at jeg får ha noen små stykker motehistorie i garderoben! (Denne kjolen tilhørte forresten samme person som korsettkjolen, og hun må ha vært en veldig stilig dame.)

Oi, nå har jeg ombestemt meg. Vi tar med en kjole til, som jeg faktisk har vist fram her på bloggen allerede, fordi jeg er så glad for at jeg fikk en anledning til å bruke den etter forrige gjenåpning. Nå hopper vi til oktober i fjor, da vi var på galla på DNS! (Noen husker det kanskje fra dette innlegget?) Da hadde jeg på meg denne svarte godsaken!

Denne kjolen er laget i tungt, glatt stoff som ligger i flere lag og faller veldig fint, og så har den et belte som knytes rundt livet. Den asymmetriske fasongen gjør den litt gøyal, selv om den er elegant. På merkelappen står det Josh Charles og Made in England. Kjolen er trolig produsert sent på 70-tallet, og dette familiedrevne merket finnes fortsatt! Jeg vet faktisk også at den opprinnelige eieren av denne kjolen (som var så snill å gi den, og flere andre flotte plagg, videre til meg), brukte den i Leif Justers 70-årslag i 1980! Altså, maken til stas!

Er dere klare for den hvite kjolen, helt til slutt? Den er den eldste, og den kommer i en egen eske!

Dette er en brudekjole, som jeg var så intenst heldig å få av datteren til den opprinnelige eieren, og hennes mor sto brud i 1956!

Så herlig femtitallsstil! Kjolen er kremhvit og enkel, med rund hals, trekvarm arm og stort skjørt. Egentlig er den litt for stor for meg, men når jeg tar på meg mitt aller største underskjørt, får den ganske så fin fasong likevel!

(Disse bildene er tatt i februar, i forbindelse med årets digitale utgave av Galentine’s Day! Det var lite naturlig lys tilgjengelig, og det var for kaldt – også innendørs – til at jeg kunne gå uten strømpebukser, selv om det selvfølgelig hadde vært finest. Jeg skulle uansett treffe venninner gjennom skjermen, så jeg visste at de ikke ville se føttene mine likevel, hoho.)

Enn baksiden, da? Jo, den kommer her, med pen skjæring i nakken og sløyfe i korsryggen!

Kjolen er sydd i middels tykt brokadestoff med blomstermønster, og skjørtet har masse vidde som man kan svisje med.

Her kommer fargen best fram – kjolen er litt mindre gul enn på de øvrige bildene, og så har den et fint skimmer. Det er noen flekker og skjolder her og der, men ellers er den i veldig fin stand. Man tar jo godt vare på en brudekjole!

Denne kjolen ble sydd hos sydame her i Oslo, og merkelappen ser slik ut <3

Jeg er rent beæret over å få forvalte en slik del av noens familiehistorie. Egentlig er det jo en liten bit av den norske kulturarven også, med tanke på hvor viktig klesproduksjon har vært opp gjennom historien, og hvordan motebildet har endret seg med samfunnsutviklingen.

Som dere allerede vet, har ikke jeg tenkt å stå hvit brud, så selv om jeg definitivt skal gifte meg i vintage, blir det ikke i noen typisk brudekjole. Samtidig er jeg jo litt i bryllupsmodus for tida, og det er skikkelig fint å tenke på at noen faktisk har giftet seg i denne kjolen, for snart 60 år siden!

Da ble det fem kjoler i stedet for fire, og så ble det mange bilder av meg i ett innlegg, men det får vi bare tåle, haha. Takk for at jeg fikk dele vintage-gleden med dere!

– – – – –
In other words: Some dresses just don’t want to be photgraphed – black ones are the worst! – so here is a roundup of some vintage gowns and frocks I haven’t shared properly on the blog yet! (Oh, wait, I changed my mind, I’m including one I’ve actually shown you earlier, just because I’m so thrilled I got to wear it last fall. It’s the last black one.) I’m so happy to have these little pieces of fashion history in my closet!
For an English version, please use the translation widget.

Seks saker jeg har kjøpt i det siste

Postet den 11. april 2021 av Synne Cinnamon

Hvorfor kjøpe nytt når man kan kjøpe brukt? Jeg er ikke akkurat noen storforbruker uansett, hoho, men her kommer noen ting jeg nylig har anskaffet!

Denne klassiske, grønne genseren, som jeg fant på Tise og gikk til Torshov for å hente. Den er tykk og varm og myk (100 % bomull, det beste jeg vet!) og var nesten ubrukt. Kjempekvalitet fra Ralph Lauren til en god pris – denne håper jeg å kunne bruke i maaaaange år. Jeg måtte strekke ermene ti centimeter, slik jeg må med alt, og så satt den som et skudd!

Dette kubbspillet, som jeg gleder meg til å bruke i parken etterhvert! Vi har hatt kubb tidligere, men vi ga det bort i forbindelse med flytting. Nå var det på tide å skaffe et nytt – eller et brukt, da. Når de uansett skal kastes rundt og skitnes til, er det jo ingen grunn til å kjøpe splitter nye kubber. Jeg fant settet på Finn, hentet det på Majorstua etter jobb og betalte en hundrelapp. (Forresten så prøvde jeg å lage kubb i sløyden på skolen en gang, men det ble for mye jobb, og det prosjektet fullførte jeg aldri. Heldigvis hører sånt til sjeldenhetene for min del.)

Dette superfine settet med kopp, skål og asjett, som jeg husker fra min egen barndom, til min niese Fiona på treårsdagen hennes i mars. (Vi kunne ikke være til stede i bursdagen, men vi kunne se henne pakke opp gjennom skjermen!) Kardemomme by-motivene er så fine, og sangene derfra fenger fortsatt, og Figgjo-porselen holder tilsynelatende i evigheter… Selgeren av settet hadde selv brukt det da hun var barn, og det er jo hyggelig i seg selv. (Jeg har lånt bildet fra Finn-annonsen, forresten.) Det var pent brukt og veldig lite slitt, og Jonasflotte syklet til Trosterud for å hente det, og vi betalte under halvparten av hva det koster nytt i butikken.

Jeg tror forresten at vi har til gode å gi Fiona noe nytt i det hele tatt. I fjor fikk hun en trehjulssykkel av oss, og den var også kjøpt på Finn, og det samme var julegaven hennes. Unger vokser jo så fort, så de rekker ikke nødvendigvis å slite ut tingene sine, og når noe er blitt for smått, kan neste barn få glede av det.

Denne boksen med hele Harry Potter-serien på engelsk. Jeg har alle bøkene på norsk fra før, for jeg leste den norske oversettelsen først. Jeg har lest orginalene også, men jeg har lånt dem på biblioteket, så jeg har aldri hatt dem i hylla hos meg selv. Nå var det på tide å gjøre noe med det! Til Synne, fra Synne, fordi du holdt ut til påske.

Det er skikkelig fine, fargerike utgaver, med gull og pregning! (*stryke fingerspissene over*) Boksen med bøkene var bare såvidt åpnet, kun den ene boka var lest, og resten hadde plasten på fortsatt. Jeg fant den på Finn og fikk den sendt fra Stavanger med HeltHjem, og betalte under halvparten av ny pris.

(Man kan forresten tenke sitt om J.K.Rowlings utttalelser de siste årene, men i slike tilfeller må man skille verk og person, mener jeg. Disse bøkene er så bra, og jeg har et nært og nostalgisk forhold til dem. Jeg kommer til å fortsette å lese dem om igjen med ujevne mellomrom, og jeg er glad for endelig å ha dem i bokhylla på originalspråket.)

En ny stol til hjemmekontoret! Dette var en felles investering. Den forrige kontorstolen vår var en enkel sak som hadde fulgt Jonasflotte siden tenårene, og som faktisk var blitt 20 år gammel. Den var ikke ødelagt, den fungerte helt fint, men den var slitt og lite ergonomisk. (Jeg kjente at jeg begynte å få vondt i korsryggen etter lange økter med tekstejobb.) Vi la den ut på Finn, i kategorien «gratis mot henting», for det er jo den beste måten å bli kvitt brukbare greier på. Vi fikk seks henvendelser i løpet av en halvtime, og den ble plukket opp dagen etter. Jeg liker å tro at en fattig student i nærheten fikk seg noe bedre enn en klappstol å sitte på, hoho. One man’s trash is another man’s treasure, som det heter… Uansett, den nye stolen er en HÅG H05 5600 med nakkestøtte og svingbare armlener og alskens tilpasningsmuligheter og jegvetikkehva. Norsk design, et beist av en stol, og noe heeelt annet å sitte i! (Den er faktisk tilpasset folk som er over 1.80, og det er jo en klubb jeg tilhører.) Vi fant stolen på Finn, for der er det mange bedrifter som selger pent brukte kontormøbler, og vår ser helt ny ut. Vi hentet den i Kvadraturen og betalte en brøkdel av den opprinnelige prisen. Et skikkelig kupp, og en stor oppgradering for korsryggen min!

Denne vintagekjolen, kjøpt i nettbutikken til Fretex, som kom flyvende rett hjem i postkassa. Et stykke smårutete sommerglede, i lett bomull og god kvalitet, med lommer! Denne ser jeg fram til å svinse rundt i og aldri gidde å stryke.

Genseren og kjolen erstatter forresten en annen genser og en annen kjole i garderoben min, som er blitt litt for store – og som jeg nå legger ut på Tise, slik at de kan komme noen andre til gode. The cirle of life, hoho!

Jeg er veldig fornøyd med alle innkjøpene, fornøyd med funnene, fornøyd med at ingen av disse tingene er nye, selv om de er nye for meg og oss. Det gir meg en helt egen glede å kjøpe brukt. Det handler ikke om pris, det handler om den gode følelsen av å ikke bidra til større etterspørsel og mer produksjon, ikke ta del i konsumfesten og overforbruket, ikke støtte kapitalismen. Det er store ord, haha, men jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Alt som skal til, er å sjekke om man finner det brukt først. Sjansen er stor. Det kan ta litt lenger tid, det kan kreve litt mer innsats, men ikke nødvendigvis, og jeg synes uansett at det er så verdt det. Alt vi ønsker oss og trenger, i den grad vi trenger noe som helst, finnes allerede i omløp. Gode priser er en fin bonus – jeg ville fortsatt valgt en brukt gjenstand foran en ny om prisen var omtrent den samme. Jeg har nådd et punkt hvor klær og ting blir mindre fristende om de er nye, rett og slett! Det høres rart ut, men det er sant. Nå er det flere år siden sist jeg kjøpte noe helt nytt (med unntak av undertøy og sånt, da). Det er en skikkelig fin følelse, og jeg håper og tror at bruktkjøp bare vil bli enda vanligere og enda enklere med tida. Gjenbruk, bærekraft og delingskultur er på vei opp over hele landet. Selvfølgelig har vi ekstra god tilgang på ting her i hovedstaden, men takket være nettbaserte tjenester og lure løsninger er geografi ikke lenger noen hindring – jeg har altså nylig kjøpt en tung boks med bøker og fått den fraktet fra Stavanger, og noe sånt føltes usannsynlig inntil for kort tid siden. Mulighetene er helt enorme, og de blir bare større og større… Det hele gjør meg glad!

Ha ei fin uke, dere!

– – – – –
In other words: Six things I’ve bought lately, and none of them are new. Please use the translation widget for an English version!

A fine wine find

Postet den 9. juli 2020 av Synne Cinnamon

Hei, dere! I dag vil jeg bare dele en godbit som jeg fant på en bruktbutikk forleden.

Dette er en bordskåner til å sette vinflasker på! Du vet, for å unngå at duggen fra kjølige hvitviner lager ringer i treverket, eller at den ene rødvinsdråpen havner på duken.

Bordskåneren har mønster langs kantene og pen dekor i bunnen. Se, så fin den er!

Jeg har vasket den godt, men ikke gnidd så mye, for jeg synes patina er en del av sjarmen…

Stempelet under forteller oss at det er sølvplett, og at saken er produsert i England.

Det overrasker meg ikke at denne er engelsk – typisk overklassegreie, haha!

Jeg vet ikke hvor gammel den er, men når jeg søkte litt rundt på nettet, fant jeg en del lignende ting fra 70-tallet og bakover. Jeg tipper altså at vi skal minst førti år tilbake i tid, kanskje femti. Stas!

Bordskåneren kostet 15 kroner, og det synes jeg definitivt at den var verdt! Jeg fant den på M&E Second Hand på Ensjø. (Om dere ikke har besøkt den nye butikken ennå, så vil jeg absolutt anbefale å ta turen. Det er den største, lyseste, ryddigste og best utstyrte bruktbutikken i Oslo for øyeblikket.)

Her er vi nå ekstra klare for mye god vin!

– – – – –
In other words: I just want to share a little treat a second hand shop! This is a vintage wine bottle coaster. It keeps the condensation on cold white wine bottles from creating rings in the wood, and that one drop of red wine from seeping into the table cloth… It is silver plated and made in England (it looks like it belongs in some upper class mansion, haha), and it’s probably from the 70s or earlier. I think it’s so pretty and so cool! I paid just 15 NOK (that’s less than two dollars/euros/pounds), so I think this was a proper find. Now we’re even more reading for wine o’clock!

Le beret

Postet den 9. mars 2020 av Synne Cinnamon

I vinter har jeg holdt varmen med et nytt, gammelt hodeplagg.

Beret, basker, alpelue… Kjært barn har mange navn!

I dette tilfellet ser man helt tydelig at det er snakk om en «beret de luxe», hoho – og Hoquy er visst et sånt klassisk merke som folk har satt sin lit til i generasjoner, fra en produsent som har eksistert i over 150 år.Lua er laget i Frankrike, i Pyreneene, på tradisjonelt vis. En liten bit av Baskerland, som nå har funnet seg til rette hos meg.

Jeg er egentlig ikke så glad i å ha noe på hodet, men siden denne er såpass stor og uformelig, har det liksom ikke så mye å si hvordan den legger seg. Er det ordentlig ruskevær, kan jeg stappe inn alt håret mitt så det ikke blir vått, og om jeg savner Paris litt ekstra mye en dag, kan jeg ha den litt på snei. Jeg har flere ganger fått høre at jeg ser fransk ut i den – til og med fra en ekte franskmann, haha. Det har jeg ikke noe imot!

Noen husker kanskje at jeg får helt hetta av ull, men ettersom lua har fôr og linning, går det faktisk helt fint. Denne godbiten fant jeg på Fransk Bazar på Grünerløkka, kanskje landets beste butikk for frankofile! Jeg kjøpte den for 250 kroner, og det synes jeg den er verdt, for slike koster gjerne to eller tre ganger så mye om man kjøper dem på nett. Denne er dessuten vintage, men i perfekt stand og ypperlig kvalitet, og jeg håper den kan holde meg varm i toppen i mange tiår framover!

– – – – –
In other words: I have a new, old hat! A real vintage beret from the Basque country in France! I found it in a great little specialty shop in town, Fransk Bazar, and it has kept my head warm this winter. I bought it for 250 kroner, which is half or one third of what I’d have to pay online. I like that it’s slightly oversized, so that I can fit all my hair in it if I don’t want to get it wet, and that I can change how I wear it with my mood. Besides, it makes me miss Paris a little less! (I have been told several times that it makes me look French, and I definitely don’t mind, haha.) It is pure wool and excellent quality, so I look forward to sporting this in cold weather for decades to come!

Four recent finds

Postet den 14. september 2019 av Synne Cinnamon

Titt-tei! I dag vil jeg bare vise fram noen fine bruktfunn jeg har gjort i det siste!

Jeg har lenge vært på utkikk etter et speil til gjesterommet vårt. (Når man overnatter et sted, er det liksom greit å kunne sjekke sovesveisen om morgenen!) Det var ikke så lett å finne det rette, for jeg ville at det skulle være rundt, og så måtte det ha rett størrelse og ikke stå for mye ut fra veggen. Dessuten ville jeg helst at det skulle være gammelt, ikke bare fra fjorårets IKEA-kolleksjon, og så måtte det være i god stand – ganske mange speil får seg jo en smell eller to, og noen flekker eller sprekker, i årenes løp! Derfor er gamle speil ofte dyrere enn man skulle tro, så det tok meg en stund å finne det rette. Til slutt fant jeg det hos Retrolykke herre på Grünerløkka. Speilet er rundt og har helt rett størrelse, det gjør ikke for mye ut av seg, og det har ikke så mye som en ripe noe sted. Det morsomste er at det kommer fra Finland og er merket med Finnmirror, og det er 40 år gammelt! Jeg betalte 350 kroner, og er kjempefornøyd.

Husker dere kjolefunnet jeg nevnte i dette innlegget? Her har vi Mossekjolen, hoho!

Denne vintagevennen kostet 149 kroner på Fretex, og den eneste mangelen var at beltet var borte. Jeg visste at jeg hadde flere muligheter hjemme, som dette hvite silkebåndet. Jeg er veldig fornøyd med denne kjolen, for slike enkle plagg til sommerbruk er ikke lette å finne i god stand – de får jo gjennomgå når det brukes til hverdags og fest i flere tiår. Ekstra gøy er det når de gamle lappene fortsatt sitter i, og det er stas å finne gamle klær som er laget i Norge!

På et marked i nabolaget fant jeg fire eggeglass i porselen med klassisk, håndmalt mønster! Jeg betalte en tier per stykk.

Vi hadde faktisk ikke eggeglass fra før, men nå kan jeg spise egg med gastromat til søndagsfrokosten, som i barndommen.

Så har vi det største og dyreste kjøpet jeg har gjort på lang tid. Et nytt kamera!

Det vil si, et veldig pent brukt kamera. Jeg tenkte lenge og vel på hvilke funksjoner jeg ønsket at et kompaktkamera skulle ha, og fant ut at et G5X trolig ville fungere. Det har roterbar skjerm, slik jeg er vant til, og det var viktig for meg å finne noe med fysisk zoom, mulighet for manuell fokusering og ikke minst en ordentlig søker. Denne kameraten (haha) har alt sammen, og i tillegg synes jeg den er fin å se på – en kjekk bonus. Utsalgsprisen i nettbutikken til Canon er 7500 kroner (altfor mye!), men jeg fant et på Finn.no som nesten ikke var brukt i det hele tatt, som kom i esken med alt utstyr og var helt som nytt, og betalte 3500 kroner i stedet. Et veldig godt kjøp, spør du meg! Nå har jeg brukt noen dager på å gjøre meg kjent med kameraet, og det virker lovende så langt. Det er lite og nett, særlig sammenlignet med speilrefleksen min, og jeg håper vi kan bli gode venner. Spennende!

Nå begynner det å bli veldig lenge siden jeg kjøpte noe helt nytt, og det føles kjempebra. Jeg blir så glad av fine bruktfunn!

– – – – –
In other words: Today I just want to share four second hand finds! I’ve been looking for a mirror for our guest room, and at a local thrift shop I found the perfect one – round, just like I wanted, in a white frame which matches the wall, and in excellent condition. The coolest thing is that it’s from Finland, and it’s forty years old! Then there’s the dress I mentioned in this post, which I found in a charity shop, a very cute vintage frock which was made in Norway. That’s quite rare, and I love it when the old tags are still on the garments! Next I found four egg cups in porcelain with a pretty hand-painted pattern, at a little market in the neighbourhood. We didn’t have egg cups, so now our Sunday breakfasts have leveled up! Lastly, the biggest and nost expensive thing I’ve bought in a while – a new camera! That is, a used camera which looks and acts like it’s brand new. I did some research and found that the G5X from Canon had everything I wanted from a compact camera. A new ones costs more than 800 dollars / 650 pounds, way too much for me, but I found this at an online marketplace. The owner had hardly ever used it, and it came with the box and all the extra equipment, and I paid a little less than half of the original price. A catch! Now I’ve spent a few days getting to know my new companion, and it looks promising so far. Fun!
It has been a loong time since I last bought something entirely new, and that feels great. Second hand finds make me so happy!