Vintage for work

«Fint om du skaffer deg hvit skjorte til jobb.» En utfordring for den som helst vil at alt nytt skal være gammelt, hoho! Er det ett plagg som ikke overlever i flere tiår, tenkte jeg, så er det den hvite skjorta…

Både overraskelsen og gleden var derfor stor da jeg fant tre stykker!

Vintage for work / etdrysskanel.comDe er laget i praktisk stoff av god kvalitet, og har trolig tilhørt ulike typer arbeidsuniformer fra før, og de er helt ubrukte. For et funn!

To av dem hadde fortsatt lappene på, med alt det medførte av sjarm. Den ene er fra Marks & Spencer i England, og i den andre sto det «Strikkevareutsalget Bergen»! Jeg vet ikke helt hvor gamle de er, men vil tippe tidlig 80-tall på alle tre.

Vintage for work / etdrysskanel.comBegge disse er litt store, men det gjør ikke noe når jeg har midjeskjørt eller bruker belte.

Jeg fant alle toppene på Dukkehjem i Markveien, og betalte 400 kroner til sammen for alle tre.

Jeg trengte også svarte benklær (altså et skjørt i mitt tilfelle) med lommer, til å ha penn, blokk og vinåpner i. Jeg gikk til Fretex. Der kan det være langt mellom godbitene, men den som leter, finner! Det ble et pent og praktisk blyantskjørt som i tillegg til lommer har splitt og gullknapp.

Vintage for work / etdrysskanel.comDette er også vintage, trolig fra sent 70-tall, og det kostet 129 kroner.

Jeg synes det er gøy å utfordre meg selv på denne måten. Når det er noe jeg trenger, sjekker jeg alltid om jeg kan finne det brukt først. Det blir som å gå på skattejakt!

Apropos skatter: Jeg er glad i de to vinnålene mine, som viser at jeg er 2 x sommelier. Med disse på brystet er jeg klar til dyst.

Vintage for work / etdrysskanel.comNå går det rykter om at vi får en mer strømlinjeformet uniform på nyåret, men inntil videre er jeg altså vintage-jente på arbeidsplassen også!

Skal det være et glass vin?

Vintage for work / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: «It’d be great if you wore a white shirt to work.» A challenge for a person who didn’t have any, and who wants all new things to be old things, haha. I figured that if there is one garment that doesn’t survive several decades, it’s the white shirt… Imagine my surprise and delight when I found three of them, in good quality and probably meant for different uniforms, plus unused! Two even had the tag still on them – oh, the charm. Early 80s, I imagine. I also needed a black skirt with pockets, and I found a beautiful pencil skirt with a gold button and a split. Probably late 70s. I paid less for all four items than I might have for one new white shirt if I’d gone to an upscale place. Now I just put on my two sommelier pins, and maybe a belt, and I’m ready for work! A glass of wine for you, maybe?

Reklamer

A second-hand and very shy skirt

Shhh, ikke hev stemmen eller gjør noen brå bevegelser, for dette skjørtet er av den blyge sorten og vil helst ikke avbildes!

Svarte plagg med svarte detaljer blir gjerne bare en mørk masse på bilder, og det hjelper ikke at dagslyset svinner stadig fortere – jeg måtte legge på et filter her bare for at det skulle være mulig å se noe som helst, hoho. Jeg har i alle fall et nytt skjørt i garderoben, som jeg har fått av min gode venninne Ine, fordi hun ikke brukte det lenger. Det er så hyggelig at plagg kan leve videre innen vennegjengen!

Skjørtet er fra People Tree, som har mye stilig, og som bruker økologisk bomull, bedriver rettferdig handel og lager klær i god kvalitet, så det er jo en fin bonus. Det er dessuten høyere i livet og mer ettersittende enn det andre svarte som jeg har fra før, noe som gjør at det passer veldig bra til mer løstsittende topper. Skjørtet har tre store, blanke knapper på hver side, og så rynker det seg liksom litt, selv om det ikke er så lett å skjelne detaljer her.

Pencil skirt / etdrysskanel.comJeg bruker alltid litt tid på å venne meg til å se hoftene mine og rumpa mi i slike mer tettsittende klær, haha, for de fleste av skjørtene og kjolene mine går liksom utover fra livet og ned! Likevel er det gøy å kunne variere silhuetten litt!

Neste gang du går lei av et plagg, eller det krymper eller utvider seg i vask, eller du av andre grunner har lyst til å kvitte deg med det: Hvorfor ikke høre om noen av vennene dine vil adoptere det? Man kan også samle opp flere ting og arrangere byttekveld, det er kjempekoselig, og mange flotte plagg har funnet veien til meg på denne måten. Takk igjen, Ine!

God helg, fininger!

– – – – –
In other words: Shhh, don’t raise your voice or make any sudden moves. This skirt is of the very elusive kind that doesn’t like to be photographed. Black garments with black details tend to just become a dark mass in pictures, and the loss of daylight up here doesn’t help – I had to put a filter on this just to make the buttons visible! The point is, anyway, that a friend of mine gave me this skirt which she doesn’t use herself anymore. It’s great to be able to adopt second-hand stuff, and I really like it! It is from People Tree, and they use organic, fair trade materials to make quality stuff, which is great! Also, this skirt has a higher waist and is tighter than my other black pencil skirt, which makes it perfect for more loosely fitted tops. (I must say it takes me a little while to get used seeing my hips and my bum when I wear clothes like this, haha, because most of my dresses and skirts flare out from the waits, but variation is fun!) The next time your tire of a piece of clothing, or it shrinks or expands in the wash, or you want to get rid of it for some other reason – ask a friend if they want it! Enjoy your weekend, darlings!

Three new green things

Nå etter nyttår kjøpte jeg mine første kjoler siden vi flyttet til London. To nye vintage-venner i grønt, min favorittfarge!

(Noen husker kanskje at de ble med hjem denne dagen, da jeg knipset bilder fra morgen til kveld.)

Den ene er i tykt, mykt stoff og har enkelt snitt, strikk i livet og dyp, flaskegrønn farge. Kanskje den perfekte hverdagskjolen.

Green vintage dress(Haha, hva er greia med smuss på speil, egentlig?)

Den andre er mintgrønn og har knapper, stort skjørt (med lommer <3) og trekvart arm. Hurra for kjoler man kan svisje med!

Green vintage dressDessuten kjøpte jeg noe kjedelig, men praktisk på januarsalg: Et mobildeksel. Mitt gamle gikk i stykker, så jeg bestilte et nytt på nett. Jeg er ikke så opptatt av greier til mobilen, egentlig; jeg er ikke typen til å kjøpe deksel med ører og glitter og sånt – det viktigste for meg er at det beskytter skjermen. Kanskje er jeg litt døll, men det nye dekselet er også grønt!

Green phone cover
Green phone cover

Får jeg bare skyte inn en ting? Plasten på mobilskjermen min sitter på ennå, enda jeg har hatt mobilen i over et år! Den eneste slitasjen er den ørlille fliken nede på høyre side, som jeg ikke engang tenker over. Drøyt.

Jeg blir glad av å ha grønne greier rundt meg, hoho!

God helg, dere!
– – – – –
In other words: I have three new green things: Two vintage dresses and a phone cover. The first dress (taken in front of what I now see is a dirty mirror, please excuse that) is made from a sturdy fabric and has a simple cut. Quite possible the perfect everyday dress! The second frock has three-quarter arms and a big skirts – with pockets. Score! As for the phone, I’m not one for fancy covers with ears or glitter and such, I just want something that protects the screen. That might sound dull, but this one does the trick. If it’s unclear: Yes, green is my favourite colour!

The chocolate gown

Jeg vil gjerne vise dere en ny vintage-venn! Jeg fant den før sommeren, og det er en pen aftenkjole med farge som god, mørk sjokolade.

The chocolate gownJeg liker slike fotside kjoler i lette stoffer som svisjer rundt føttene! Gjerne med røde lepper og runde retrobriller i solskinnet.

Kjolen har så dyp brunfarge at det er vanskelig å se detaljene godt på bilder, så disse nærbildene er litt lysere.

Foran er kjolen fint fasongsydd, og den har såkalte «cape sleeves» som faller pent fra skuldrene, og det brede båndet kan surres to ganger rundt livet før det knytes.

The chocolate gownBak blir ermene til en kort, halvt gjennomsiktig kappe som skaper en stilig effekt.

The chocolate gownJeg hadde på meg denne kjolen i konfirmasjonen til ei kusine, og det var en så fin familiesammenkomst!

(Disse bildene ble forresten tatt da selskapet var over, så kjolen er litt skrukkete, men det gjør jo ikke noe.)

Etterpå valgte vi å sprette noen bobleflasker og spille kubb.

The chocolate gownJeg fikk låne slipset til Jonasflotte da han ble lei av det, og vi spilte smilte og skålte til sola gikk ned.

The chocolate gownJeg håper å kunne bruke denne kjolen i mange sammenhenger! Den er veldig behagelig å ha på seg, og jeg synes den er elegant, samtidig som den er litt morsom og annerledes. En fin følgesvenn og et godt kjøp for hundreogfemti kroner på Fretex.

– – – – –
In other words: I just want to show you a new vintage dress! I bought it at the beginning of summer, and it is a pretty gown the colour of good, dark chocolate. Actually, the brown is so deep that the detailing doesn’t show well in pictures, so the close-ups are a bit brighter. As you can see, the dress has delicate cape sleeves falling from the shoulders, and in the front there is a broad belt which goes twice around the waist. In the back, the sleeves create a cape with a nice see-through effect. The skirt is long and the fabric is light, and it makes a lovely swishy sound when I walk! I wore this dress to my cousin’s confirmation, and it was such a lovely family gathering. I had red lips and retro sunglasses – two favourites of mine! (These photos were taken after dinner, by the way, and that’s why the dress is a bit creased, but never mind, right?) When the party was over, we decided to open some bottles of bubbly and play outdoor games. I borrowed my boyfriend’s tie when he felt like taking it off, and we spent the rest of the evening with friendly competition and raised glasses. I hope to wear this dress on many occasions. It is so comfortable, and I think it’s elegant, and at the same time it’s different and fun. It’s a good clothing companion and it was only 15 pounds/20 euros/23 dollars at a local thrift shop.

Two new for oldies

I sommer har det åpnet to nye retro-steder i Oslo! De ligger begge på Grünerløkka, og det passer meg utmerket, ettersom det er bydelen jeg bor i. Jeg er blitt begeistret for disse stedene på kort tid, så jeg tenkte at vi kunne ta en titt på dem!

Første tips ut: Retrolykke kaffebar!

Retrolykke kaffebarFasaden var gul og fin i begynnelsen av juli, men nå har den visst blitt grå.
Innsiden er heldigvis den samme! Så fargerikt og koselig!

Retrolykke kaffebarDe ansatte er veldig blide og hyggelige, og hele stedet har personlig sjarm.

Retrolykke kaffebarHer finner alle skjærer noe de liker.

Retrolykke kaffebarGod kaffe har de også!

Retrolykke kaffebarInne i alkoven har de bruktklær. Det beste jeg vet, jo! Jeg prøvde en nydelig, gammel og asiatisk-inspirert kjole.

Retrolykke kaffebarDen satt som et skudd, men den hadde så høye splitter i sidene at jeg ikke kunne sitte uten at trusa syntes på sidene!
Ingen handel, haha. Bedre lykke neste gang!

Jeg kunne likevel plukke med meg noen klestips på veien ut. Slike gamle blader er så morsomme!

Retrolykke kaffebarDette livsglade stedet ligger i Markveien 33, litt overfor Olaf Ryes plass.

Neste tips: Bess Retro!

Bess RetroDenne lille butikken selger vintageklær i god kvalitet, og innehaveren driver dessuten med omsøm. Bess har lang erfaring i bransjen!

Butikken er full av fine detaljer og gamle bilder av flotte damer.

Bess Retro
Bess Retro

Klærne finnes i alle regnbuens farger…

Bess Retro…og selv rosetten i taket har fått et strøk pasteller.

Bess RetroPå lave bord er det plassert festlige småsaker og gamle skatter.

Bess RetroMin favoritt er nok platespilleren som snurrer i hjørnet. Den spiller klassiske låter som setter stemningen!

Bess RetroBess Retro ligger i Herslebs gate 2, et skjevt steinkast fra Schous plass.

To nye favoritter! Jeg ville bare dele dem med dere!

– – – – –

In other words: Two new places that have opened up in Oslo lately, both by and for retro lovers. Delightful!

A slow start and a purple skirt

Håper vi husket pappkrusene. Er dette nok vekslepenger? Uff, den oljeflekken på kjolen krever tilsyn på mandag. Hvem har bilnøklene? Håper femti liter suppe holder til hundre sultne festdeltakere. Hvor har kulepennen gjort av seg? Åh, denne lydprøven låter topp. Hvor mye dopapir må vi kjøpe? Håper regnet ikke ødelegger plakatene. Rekker jeg å stikke hjem og skifte sko? Det er så fint å se at publikum koser seg. Hvor kommer dette blåmerket fra? Jeg må huske å tenne telys. Kan ikke folk bare sette panten i kassene? Vi trenger en ekstra skjøteledning. Hvor mange øl har hun drukket, tro? Vi må oppdatere gjestelisten. Oi, denne tekstmeldingen får jeg besvare senere. Hvorfor må høyttalere være så tunge? Denne kommer noen til å snuble i. Hvor ble det av rullen med søppelposer? Når spiste jeg sist?

Slik har det sett ut på innsiden av hodet mitt i det siste. I hele forrige uke var timeplanen min og tankevirksomheten min fullstendig okkupert. Å arrangere festival er utrolig morsomt og givende, samtidig som det er ganske hektisk og slitsomt! I seks dager var tilværelsen min en virvelvind, som flyttet seg rundt i hele Oslo. Fra filmvisning og marked og radioøl og plakatrunde og fest til kunstutstillinger og debatter og utesendinger og konserter, bare for å nevne noe. Kjempegøy og veldig intenst!

Nå: Stillheten efterpå. Festivalen er over, og jeg jobber med å sortere inntrykkene og ta igjen søvnunderskuddet.

I går gjorde jeg nesten ingenting (les: jeg sov på sofaen, drakk kaffe, brukte Netflix for hva det er verdt, spiste tørket mango, sendte noen eposter og bestilte take-away til middag). I dag har jeg skrevet på en tekst som snart skal leveres, og jeg har tre avtaler i ettermiddag, og jeg merker at jeg trolig tar kvelden tidlig i dag også. Jeg trenger alltid litt tid på å hente meg inn igjen etter slike kraftanstrengelser – men det er jo i slike situasjoner en virkelig kjenner at en lever!

Såh. Jeg synes det passer med en rolig og pastellfarget start på uka. Husker dere dette innlegget? Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger etter å ha skrevet om ambivalens og usikkerhet omkring å legge ut bilder av meg selv. Siden da synes jeg at jeg er blitt litt flinkere, og nå vil jeg gjerne vise frem skjørtet som utløste det hele!

Purple skirtDette vintage-skatten ble med meg hjem etter en morsom byttefest med hyggelige NRK-kollegaer. Skjørtet er veldig pent brukt, og den forrige eieren kjøpte det på Ebay, og det kom flyvende i posten fra England. Nå bor det altså hos meg, og vi er veldig lykkelige sammen.

Fargen er en avdempet, nydelig bleklilla, og stoffet er tettvevd og tungt.

Purple skirtSkjørtet er litt for stort i midjen, men det gjør ikke noe. Det har nemlig dype lommer og hjerteformet liv.

Purple skirtJeg liker å pare det med en ensfarget overdel, slik at det virkelig kommer til sin rett, og bruker gjerne enkle smykker til.

Purple skirt
Purple skirt

Åh, som jeg elsker slike sirkelskjørt som faller i folder og svisjer rundt føttene.

Purple skirt

Mer trengs ikke for å gjøre meg glad, selv når jeg er sliten! Nå skal jeg ta meg en ny kaffekopp…

Jeg ønsker alle en rolig og behagelig start på uka!

– – – – –

In other words: This last week has been a whirlwind. I have been part of a small group which has organised a big festival, and it has been such a fun and rewarding experience – but also slightly exhausting. I have had such a lot of little things on my mind lately, and now I need to wind down and take things slowly. Today I’ve been working on an article I am soon to deliver, and this afternoon I have a few meetings, and I hope to have caught up on all the lost sleep and be back to my old self in a couple of days. I always need some time to «settle» after big efforts like this one, but at least when you’re super tired, you really know you’re alive! Now, do you remember this post? I wrote about my ambivalence and insecurities concerning posting pictures of myself on this blog. You gave me such lovely feedback, and I think I have become a bit braver since then, and now I wish to start this week by sharing my purple skirt friend with you. This vintage beauty came home with me after a swap party with colleagues, and I love the pretty colour, the tightly woven fabric, the heart shape in the waist (it’s a little too big, but that doesn’t matter). I like pairing it with a simple top and silver jewellery. Oh, how I love the way big, wavy skirts like these swoosh around my legs! I wish you all a relaxed (and possibly pastel coloured) start to this week!

The crimson dress

Denne kjolen har jeg arvet etter moren min. Denne kjolen brukte hun for tredve år siden. Denne kjolen kan jeg bruke i dag, og det har jeg stor glede av.

Jeg er ikke egentlig ikke så glad i rødt. Hvis jeg skal bruke røde klær, vil jeg at de skal være dyprøde, burgunderrøde, skarlagensrøde. Som denne kjolen.

CrimsonBildet er tatt for en drøy måned siden, i romjula, i forbindelse med vårt store, årlige familieselskap. Jeg benyttet anledningen til å iføre meg den skarlagensrøde kjolen, ettersom jeg bruker den altfor sjelden, selv om jeg synes den er nydelig.

Denne fotside sjarmøren har et drapert, greskinspirert preg og skaper fin fasong. Det tette, tunge stoffet føles kjølig mot kroppen. Skjørtet har utallige folder og lever sitt eget liv når man beveger seg.

Kjolen er klassisk og elegant, men jeg føler likevel at det er noe litt spesielt ved den. Kanskje har det å gjøre med at den øvre delen har «splitt» på begge sider, slik at skuldrene kan titte frem?

CrimsonEller med det tynne beltet som surres to ganger rundt livet og ender i svarte, klirrende kuler?

CrimsonKanskje har det med å gjøre at Mor brukte denne da hun hilste på den kommende svigerfamilien sin for første gang? At hun møtte opp som fersk kjæreste til min fars lillesøsters konfirmasjon, blant alskens slektninger, med bankende hjerte og denne kjolen på?

Ja, det ligger nok der.
Ethvert pent plagg med historie blir enda mer verdifullt for meg.

Jeg kan bare forestille meg hvor nervøs min mor var, men jeg vet akkurat hvor fin hun følte seg.

– – – – –

In other words: This dress used to be my mother’s. She wore this dress thirty years ago. I get to wear it these days, and it’s a real treat, although I don’t normally opt for red clothes. If I’m going to wear red, I need the colour to be dark and deep. Crimson. Like this dress. It is Greek inspired and gives the wearer a nice shape. The fabric is heavy and feels cool on my skin. The long skirt has countless pleats and lives a life of its own when I move. It’s classic and elegant, and yet I feel there is something special about it. Maybe it’s got to do with the «splits» which shows the shoulders? Or maybe with the narrow belt that goes two times around the waist and has little pearls at the ends? Or maybe it’s about the fact that my mother wore this when she met her family-in-law to be for the first time? That she attended the confirmation of my father’s little sister with a hammering heart and this dress? Yes, that’s it. Any garment with a history becomes even more precious to me. I can only imagine how nervous my mother was, but I know how pretty she felt.