Ever onward

«Jeg kunne ikke dy meg, for du satt der i din egen verden…»
En bekjent kom bort til meg på trikken. Han er fotograf, og hadde knipset dette bildet.

Foto: Haakon Hoseth

Klokka var halv elleve på en fredagskveld, og jeg var på vei hjem etter ei vakt på vinbaren. Litt sliten, kanskje. Jeg vet akkurat hva jeg holdt på med, for det første jeg gjør etter jobb er å sjekke om det har dukket opp noen nye leiligheter i det lagrede søket mitt på Finn. Da ser jeg tydeligvis slik ut. Analyse-fjeset. Beliggenhet og størrelse. Felleskostnader og oppbevaringsplass. Kvadratmeterpris og våtromsbevis. Vurdere, sammenligne, mentalt møblere. Er det plass til gjesteseng langs den veggen der? Får man sol på balkongen? Hvor mange andre har sett på annonsen hittil? Vi har vært på mange visninger de siste ukene, senest i dag, og vi har flere budrunder i vente. Jeg gruer meg. Det kverner i hodet til enhver tid. Også en sen kveld på trikken, når jeg er på vei gjennom byen og tilfeldigvis blir foreviget. Jeg synes det er tydelig at jeg har mye å tenke på, og jeg gleder meg til vi endelig lykkes med å skaffe oss en leilighet sammen. Da kommer jeg til å være mer sosial, mer til stede i øyeblikket, mer avslappet og fornøyd. Da kan jeg se tilbake på disse månedene (og på dette bildet) og smile, fordi jeg er på plass i et nytt hjem med min kjære.

Det er rart å se seg selv fra utsida, liksom! Vanligvis er man jo klar over at et bilde blir tatt. Dessuten synes jeg det er så imponerende at dyktige fotografer får helt dagligdagse scener til å se stilige ut. I dette tilfellet er det altså snakk om Haakon Hoseth – her er Instagram-profilen hans! Han gjør veldig mye kult!

– – – – –
In other words: An acquaintance came over on the tram one evening. He’s a photographer and had just taken my picture. I had no idea, and I think you can tell from the photo that I was far away, and that I have a lot on my mind these days. I was on my way home from work at the wine bar, around ten thirty on a Friday night, and I was checking if any new flats had popped up in my saved search. Analysing their location and size and pricing and storage space. We go to loads of open houses these days, and there are more bidding wars coming up. I dread it. It is always weighing on me, like when I’m on the tram, being transported through the city. I think you can clearly see that in this picture, but one day I’ll be able to look back at these months (and this photo) and smile, because I’ve moved into a new home with my love.
It’s strange to see myself like this, because normally I’m aware of when my picture is being taken! I also think it’s impressive how good photographers can make any dull scene look cool. In this case it was Haakon Hoseth, who is found here on Instagram. He does lots of cool stuff!

Reklame

2 tanker på “Ever onward

  1. Tilbaketråkk: 2018 in retrospect | Et dryss kanel

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..