Three black dresses and a white one

Se min kjole! Det å vise fram vintage-godbiter er noe jeg synes er veldig kjekt, men det er noen plagg som virkelig ikke liker å bli avbildet, så jeg har noen kjoler som egentlig aldri har fått spalteplass her på bloggen. Helt svarte og helt hvite kjoler er de vanskeligste å fotografere! Her kommer derfor en liten samling med fire kjoler i ett innlegg, og med bilder blant annet fra Instagram, for det er tross alt litt lettere å få fram kontraster der. Dette er altså plagg jeg har hatt en stund, og som jeg lenge har hatt lyst til å dele med dere på en ordentlig måte, og nå er det tid for kjolefest, hoho.

Vi begynner med den jeg kaller «korsettkjolen», og et bilde fra bursdagen min i 2019! Jeg husker at det regnet og var ganske kaldt, så feiringen måtte foregå inne (på Gaasa), men jeg benyttet et lite avbrekk med oppholdsvær til å få foreviget antrekket!

Black and white / etdrysskanel.comDet ser kanskje ikke slik ut, men denne kjolen er blant de aller mest behagelige jeg har. Jeg husker at da jeg først fikk prøve den, ville jeg helst ikke ta den av meg! «Korsettet» i livet er i et slags tykt, men elastisk materiale, så det former seg etter kroppen, og resten av kjolen er i ren silke. Den er merket med Gianfranco Ferré og Made in Italy, og er trolig fra sent 70- eller tidlig 80-tall. Denne italienske designeren var arkitekt før han begynte å lage klær, og var kjent for sin skulpturelle stil, og den kommer tydelig fram i denne kjolen. Den er noe helt for seg selv! Ferré begynte etterhvert å jobbe for Dior, og jeg må si det er ganske kult å ha en av hans kreasjoner i skapet. Jeg fikk den av datteren til den forrige eieren, og føler meg veldig heldig.

Nå hopper vi i tid, til 31. desember 2021, altså sist nyttårsaften! Man kan pynte seg litt ekstra på en slik kveld, og jeg benyttet anledningen til å ikle meg en cocktailkjole fra 60-tallet!

Black and white / etdrysskanel.comDenne er merket med «Carnegie of London» og Made in England. Den har stort skjørt i glatt silkestoff, og stiv «krepp» i overdelen, og så et lite stoffbelte som festes med en knapp i ryggen.

Flytt på hendene, Synne, slik at vi ser hele fronten! Sånn, ja.

Black and white / etdrysskanel.comDenne kjolen kjøpte jeg gjennom appen Tise, midt i en lockdown. Jeg fikk den overlevert i en plastpose utendørs, og gikk deretter hjem og prøvde den. Den satt som et skudd, så gleden var stor! Forrige eier hadde forresten kjøpt den på en vintagebutikk i Reykjavik, og det er jo litt morsomt at kjolen har vært innom minst tre land. Stroppene trengte noen sting, for de var i ferd med å løsne, og skjørtet har et par små skjolder bak, så jeg betalte 300 kroner for den. Ellers er den i ypperlig stand, den ser nesten ikke brukt ut, til tross for at den er over femti år gammel. For et kupp, for en skatt!

Nå kommer det mest kornete bildet, bare så dere er advart. Den neste kjolen har vist seg å være fullstendig umulig å fotografere, uansett lys, så den kommer faktisk best fram i en Instagram-story fra noen år tilbake!

Black and white / etdrysskanel.comHer er vi på hotell i Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen, og som dere ser har jeg vinnålene mine på, for jeg skal holde vinkurs. Jeg har også tykke strømper, for dette er i november, og det er kaldt i Innlandet. Da passer det at det er ull i denne kjolen! Det er så merkelig, for vanligvis orker jeg ikke ha ull på kroppen i det hele tatt, men i dette plagget er materialet foredlet på en måte som gjør at det klør mye mindre enn vanlig – til tross for at fasongen er figurnær. (Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan de har fått det til, haha.) Kjolen har silkefôr, knapper i ryggen, en liten splitt bak og en stripe med fløyel i midjen. Den er svart som kull, som natta, som sjelen… Dette er altså en Guy Laroche, Made in France, noe en fransk bekjent av meg syntes var veldig stas, for Laroche startet sitt eget merke allerede i 1956, og var visstnok blant de mest anerkjente franske designerne på 70- og 80-tallet. Tenk at jeg får ha noen små stykker motehistorie i garderoben! (Denne kjolen tilhørte forresten samme person som korsettkjolen, og hun må ha vært en veldig stilig dame.)

Oi, nå har jeg ombestemt meg. Vi tar med en kjole til, som jeg faktisk har vist fram her på bloggen allerede, fordi jeg er så glad for at jeg fikk en anledning til å bruke den etter forrige gjenåpning. Nå hopper vi til oktober i fjor, da vi var på galla på DNS! (Noen husker det kanskje fra dette innlegget?) Da hadde jeg på meg denne svarte godsaken!

Denne kjolen er laget i tungt, glatt stoff som ligger i flere lag og faller veldig fint, og så har den et belte som knytes rundt livet. Den asymmetriske fasongen gjør den litt gøyal, selv om den er elegant. På merkelappen står det Josh Charles og Made in England. Kjolen er trolig produsert sent på 70-tallet, og dette familiedrevne merket finnes fortsatt! Jeg vet faktisk også at den opprinnelige eieren av denne kjolen (som var så snill å gi den, og flere andre flotte plagg, videre til meg), brukte den i Leif Justers 70-årslag i 1980! Altså, maken til stas!

Er dere klare for den hvite kjolen, helt til slutt? Den er den eldste, og den kommer i en egen eske!

Black and white / etdrysskanel.comDette er en brudekjole, som jeg var så intenst heldig å få av datteren til den opprinnelige eieren, og hennes mor sto brud i 1956!

Black and white / etdrysskanel.comSå herlig femtitallsstil! Kjolen er kremhvit og enkel, med rund hals, trekvarm arm og stort skjørt. Egentlig er den litt for stor for meg, men når jeg tar på meg mitt aller største underskjørt, får den ganske så fin fasong likevel!

(Disse bildene er tatt i februar, i forbindelse med årets digitale utgave av Galentine’s Day! Det var lite naturlig lys tilgjengelig, og det var for kaldt – også innendørs – til at jeg kunne gå uten strømpebukser, selv om det selvfølgelig hadde vært finest. Jeg skulle uansett treffe venninner gjennom skjermen, så jeg visste at de ikke ville se føttene mine likevel, hoho.)

Enn baksiden, da? Jo, den kommer her, med pen skjæring i nakken og sløyfe i korsryggen!

Black and white / etdrysskanel.comKjolen er sydd i middels tykt brokadestoff med blomstermønster, og skjørtet har masse vidde som man kan svisje med.

Black and white / etdrysskanel.comHer kommer fargen best fram – kjolen er litt mindre gul enn på de øvrige bildene, og så har den et fint skimmer. Det er noen flekker og skjolder her og der, men ellers er den i veldig fin stand. Man tar jo godt vare på en brudekjole!

Denne kjolen ble sydd hos sydame her i Oslo, og merkelappen ser slik ut <3

Black and white / etdrysskanel.comJeg er rent beæret over å få forvalte en slik del av noens familiehistorie. Egentlig er det jo en liten bit av den norske kulturarven også, med tanke på hvor viktig klesproduksjon har vært opp gjennom historien, og hvordan motebildet har endret seg med samfunnsutviklingen.

Som dere allerede vet, har ikke jeg tenkt å stå hvit brud, så selv om jeg definitivt skal gifte meg i vintage, blir det ikke i noen typisk brudekjole. Samtidig er jeg jo litt i bryllupsmodus for tida, og det er skikkelig fint å tenke på at noen faktisk har giftet seg i denne kjolen, for snart 60 år siden!

Da ble det fem kjoler i stedet for fire, og så ble det mange bilder av meg i ett innlegg, men det får vi bare tåle, haha. Takk for at jeg fikk dele vintage-gleden med dere!

– – – – –
In other words: Some dresses just don’t want to be photgraphed – black ones are the worst! – so here is a roundup of some vintage gowns and frocks I haven’t shared properly on the blog yet! (Oh, wait, I changed my mind, I’m including one I’ve actually shown you earlier, just because I’m so thrilled I got to wear it last fall. It’s the last black one.) I’m so happy to have these little pieces of fashion history in my closet!
For an English version, please use the translation widget.

…and three wedding looks

Jeg skal ikke legge skjul på at anledningen til å bruke fine kjoler er en ekstra grunn til at jeg liker bryllup! Her kommer mine tre antrekk fra årets tre festdager, som jeg fortalte om i forrige innlegg.

På Biri gikk jeg i ett med omgivelsene i en vårgrønn aftenkjole.

M&T, BiriI Kristiansand var jeg iført rutete vintage og hodepynt, hoho.

C+JM, KristiansandPå Røros var det ganske kaldt, så jeg måtte finne fram strømper og en litt varmere kjole. Ettersom vi var to som skulle være toastmastere, bestemte vi oss for å koordinere antrekkene våre. Han hadde svart dress og sølvfarget slips, og jeg var svart og sølvfarget i hundetannsmønster.

K & K, RørosHurra for kjoler og smil!

– – – – –
In other words: Getting to wear pretty dresses is a legitimate reason to like weddings, right? These were my outfits at the three celebrations this summer (the ones I told you more about in my last post). At the farm I blended with the lush surroundings in a lime green evening gown. At the fortress I wore a tartan vintage dress and a feathery headpiece. In the mountains it was quite cold, so I had to put on something warm, and being one of two toastmasters, I coordinated my outfit to match that of my partner in crime. He wore a black suit and a silver tie, and I wore this black and silver houndstooth dress. Here’s to fun frocks and occasions to wear them!

The Cinderella dress

Dere har fått noen smakebiter allerede, men nå er det tid for å sette tennene i hele kjolen.
På årets grunnlovsgalla så jeg ut som en slags Disney-prinsesse i rødt.

The Cinderella dressKjolen ble spontankjøpt på Fretex noen dager i forveien. Egentlig var jeg der på utkikk etter et belte til å pynte opp en av mine gamle kjoler. Jeg er ikke engang glad i fargen rød, og jeg er i hvert fall ikke særlig begeistret for puffermer til vanlig… Denne kjolen var likevel for morsom, så jeg kunne ikke dy meg! Den sitter som et skudd og kostet 189 kroner – et riktig røverkjøp!

På bildet over ser skjørtet litt rart ut i motvinden. Vi går i le, så blir det lettere å se nærmere.

Hele kjolen er sydd av kjølig, skimrende taft. I front ligger det lag på lag, og skuldrene er skikkelige puffermer.

The Cinderella dressJeg dekorerte den med gallanålene mine, som seg hør og bør i slike situasjoner. (Det skader ikke kjolen, altså.)
Hvis du blir litt nysgjerrig på hele galla-greia, kan du lese dette innlegget om disse spesielle sammenkomstene!

Ryggen er så forseggjort og fin! Masse stoff i sirlige folder.

The Cinderella dressForuten den lille skjøten på skulderen og en ørliten flekk bak på skjørtet – som ingen legger merke til med mindre de vet om den, ettersom det er så mye liv i tøyet – er kjolen i perfekt stand. Jeg lurer på hvilke eventyr den har vært med på tidligere, og kunne ikke vært mer fornøyd med dette festlige funnet!

Jeg lot kjolen tale for seg selv, med enkle smykker til, samt svarte hansker og røde lepper.

The Cinderella dressSkjørtet er langt og stort og glatt. Et underskjørt i tyll fulgte med, forresten, som svisjer rundt beina og gir kjolen ekstra volum.

The Cinderella dressDenne kjolen har ekstra alt, egentlig.

The Cinderella dressTyll, taft og puffermer! Klassisk og elegant, men også retro og humoristisk.
Jeg bar denne herligheten med et stooort smil!

– – – – –

In other words: Here it is! I went to a gala this weekend, as I do three times a year, and I stumbled upon this dress in a thrift shop a few days before. I just couldn’t help myself! It’s so fun and Disney princess-y! I was actually in the shop to buy a belt to spruce up one of my old dresses, and I don’t even like the colour red, and I definitely don’t wear puff sleeves in my daily life… Still, it fit me perfectly, and I quite simply couldn’t leave it behind. It only cost around 20 pounds/30 dollars/25 euros – what a find! It’s in almost perfect condition, and I wonder what kind of festivities it has experienced before. Oh, and if the whole gala thing makes you curious, I explained it a bit here. Anyway, back to the gown. The whole dress is made of shimmering taffeta, which is generously applied in layers and folds on the bodice (and the puffy shoulders!). The skirt is full and long and sleek, and there is a tulle petticoat which rustles around my legs and gives the dress extra volume. In fact, this dress has extra everything. I think it’s elegant and classic, yet retro and humorous. I wore it with a huge smile!