The seventies polka dot dress

Postet den 11. oktober 2018 av Synne Cinnamon

Antrekksbilder med selvutløser er iblant et nødvendig onde, når lyset svinner og man er alene hjemme.
Jeg vil jo vise fram en ny, gammel kjole!

(Man får riktignok ekstrapoeng når man har et Biler-plaster på venstre ringfinger, sant?)

Denne kjolen kjøpte jeg på Marita-butikken på Grünerløkka i vår, for en slikk og ingenting! Den kostet 130 kroner, om jeg husker riktig. Det til tross for at det er en vintage-kjole i kjempegod stand! Den hang blant masse slitte bruktklær fra kjedebutikkene, som en gullklump blant gråstein, og om jeg hadde kjøpt den et annen sted, kunne den nok ha kostet tre ganger så mye. Flaks for meg!

Denne sjarmøren er beige og brun og prikkete, med folder i skjørtet og belte i livet.

Den har innsydd underskjørt (hurra!), og overdelen har pen og enkel skjortefasong. Denne kragen vitner om at kjolen er fra 70-tallet, hoho!

Det samme gjør brunfargen og det litt tunge, hardføre stoffet – det virker å være en blanding av bomull, lin og noen syntetiske greier, og sånt var de jo glade i på den tida.

Forleden dag brukte jeg denne kjolen sammen med mosegrønne strømper (selv om det ikke er så lett å se det på disse bildene) og burgunderrød leppestift, for det passer ekstra godt på denne tida av året.

(Ja, Jonasflotte og jeg har hver vår kalender på kjøkkenveggen – han sverger til Pondus, og jeg har en med katter, hihi.)

Herlig høstlig hverdagsantrekk!

– – – – –
In other words: Yaaaay, awkward outfit photos taken in the kitchen with a timer! Well, sometimes I have no choice, when I’m losing light and I’m home alone and I want to share my dress with you. I hope you’ll forgive me, but at least I get extra points for the Cars bandaid on my finger, right? Okay, to the dress! This fun 70s number was hiding among dull chain shop garments in a thrift shop, like a diamond in the rough, and I bought it for about 13 pounds. That’s a great price for a vintage dress in the condition here in Oslo – it had been for sale in a more fancy vintage shop, it would have been three times that! Great bargains are always a bonus. The dress is has a shirt style top with a collar which is typical for the time it was made, and the same goes for the brown colour! The skirt has pleats, and there is a slip sewn in – I love that. I love the belt and the polka dots, too! I paired this dress with tights in a mossy green (although you can’t really see that in these pics) and burgundy lipstick. The perfect autumnal outfit, if you ask me!

The waffle dress

Postet den 9. august 2018 av Synne Cinnamon

«Blir dette utsnittet bra?» Nei, Synne, hodet ditt mangler.
Jeg er ubrukelig med selvutløseren, men jeg ville vise dere en ny, gammel kjole som jeg snublet over i sommer!
La oss zoome ut litt og se om vi kan få med hele jenta…

Sånn, ja! Der kom sola også!

Det er to grunner til at jeg kaller denne kjolen for «vaffelkjolen». For det første er det rutemønster i det lette bomullsstoffet som blafrer i vinden…

…og for det andre har den pynt på brystlommene som ligner veeeeldig på vaffelplater! Gøyal detalj!

Som en festlig bonus solgte de – og spiste vi – faktisk vafler der den ble kjøpt, på bruktbutikken Aktivum litt utenfor Oslo. (Takk for tipset, Oda!) Der kostet kjolen 69 kroner, så det var liksom ingen tvil om at den fikk bli med hjem.

Det måtte lappes et hull og flyttes en knapp før vaffelkjolen var klar til bruk. Strikken i livet er dessuten gåen, og det tilhørende beltet (som jeg regner med at fantes en gang) er borte, men jeg hadde et hvitt midjebelte fra før som fungerer fint.

Denne kjolen er behagelig og enkel, og føles samtidig litt sykesøster-aktig, synes jeg? Jeg vil tippe at den er fra sent søtti- eller tidlig åttitall. På lappen i nakken står det «Sams Model, Made in Denmark». Morsomt!

En praktisk og avslappet sak, som likevel er litt gøyal. Perfekt som hverdagskjole!

Vi avslutter med et hverdagsfjes!

– – – – –
In other words: I bought a new vintage dress this summer. It was only around seven pounds / ten dollars! I did have to fix a hole and move a button, and the belt was gone, but I had a white one already, so that was no problem. Now it’s ready to wear, and I like that it’s simple and comfortable (cotton in my heart), yet fun. Perfect for everyday use! The label says «Sams Model, Made in Denmark», and I’m guessing it’s from the late seventies or early eighties. I call it the waffle dress for three reasons – the square grid pattern, the fact that they sold (and we ate) waffles at the market where I bought it, and the cute little button things on the breast pockets, shaped like classic Norwegian waffles!

Treat yo’self

Postet den 16. mars 2018 av Synne Cinnamon

Jeg er litt ekstra emosjonell for tida, av flere grunner, både store og små og fine og frustrerende ting. Derfor prøver jeg å være snill med meg selv. Jeg legger meg litt tidligere, spiser godt, tilbringer kvelden hjemme med bok og serier hvis jeg føler for det, og tar en ekstra øl med venner om jeg føler for det. Sånn burde det jo egentlig alltid være, men jeg har jobbet så mye siden årsskiftet, og hatt så mye å tenke på, så jeg kjenner at jeg må være litt mer bevisst for tida. Noen ganger kan man vente litt før man svarer på den eposten, og noen ganger må man ta ei lita pustepause eller gråtepause for seg selv, og noen ganger kan man ta neste buss i stedet for å løpe etter den som nettopp dro forbi. Det er helt greit, og bare sunt.

Dessuten kan man belønne seg selv! Treat yo’self, som Donna og Tom sier. Trollmannen har jeg jo vist dere allerede, og her kommer noen flere saker jeg har gitt meg selv i det siste.

Snittblomster.

Jeg hadde egentlig tenkt å klare meg uten fram til vi flytter, for alle vasene våre er pakket ned, men roser i ølglass fungerer vel så bra. Denne buketten var nedsatt til tjue kroner på butikken på hjørnet, fordi den begynte å bli litt rufsete. Jeg forbarmet meg over den, og nå har den stått og vært fin i over ei uke!

Disse nye produktene fra Nidar!

Jeg pleier ikke å kjøpe så mye snop, men for noen år siden oppdaget jeg disse kanadiske godbitene på reise i Asia, og jeg passet på å kjøpe massevis med meg hjem da jeg senere besøkte Canada, for jeg har ikke funnet noe tilsvarende i Norge. Før nå! Dette er altså så godt. Jeg tar to, tre av hver til kaffen, takk.

To nye, gamle kjoler. Iiih!

Tidligere denne uka var det en leilighet vi hadde lyst på som gikk for én million kroner over prisantydning. Vi rakk ikke en gang å legge inn noe bud før den var laaangt utenfor rekkevidde. Mildt sagt demotiverende! Etterpå gikk jeg rett til Marita-butikken, for der har de begynt å selge klær i kjelleren, og jeg hadde ikke vært der nede ennå. Jeg tenkte at hvis jeg mot formidning fant noe fint og gammelt som passet, skulle jeg unne meg det. Jeg fant altså ikke bare én, men to vintage-kjoler! Den ene kostet 130 kroner og den andre 60. Tenk at man fortsatt kan gjøre slike kupp, hoho! Kaksene kan beholde millionene sine, jeg får livsvarig glede for en tohundrelapp.

Fordi jeg fortjener det.

– – – – –
In other words: I don’t have time to translate this post properly, but lately I’ve been more emotional than usual, and I’ve treated myself to roses, chocolate and two vintage dresses (they were a steal!). Because I deserve it.

The emerald dress

Postet den 24. juli 2017 av Synne Cinnamon

Hurra for pene, gamle kjoler!

I helga var vi i bryllup, og da hadde jeg på meg denne vintage-vennen, som jeg synes er noe av det fineste jeg har. Den er fra femtitallet, og dermed også et av de eldste plaggene mine. Dessuten er den grønn, min favorittfarge, og jeg fant den da vi var i York, så det er mye ved denne kjolen som gjør meg glad!

Forresten så ble ikke disse bildene tatt i helga, de ble tatt i fjor, før jeg begynte med briller. Nå synes jeg faktisk at det er litt uvant å se meg selv uten, hihi!

Kjolen er like enkel som den er klassisk. Den er figursydd med innsvingt midje og stort skjørt, slik moten var på femtitallet, og slik jeg liker så godt. Den er laget av smaragdgrønt bomullsstoff (nyansen kommer forresten ikke så godt fram på bildene; den er varmere og dypere i virkeligheten), og den er ensfarget og uten pynt, bortsett fra noen border oppe ved halsen og nede på skjørtet.

Den har flotte folder som legger seg veldig pent, og glidelåsen i ryggen er av metall. Det er alltid et tegn på et riktig gammelt plagg.

Skjørtet får ekstra volum med den champagnefargede petticoat‘en under, hoho.

Kjolen er i veldig god stand, selv om den har enkelte rifter og noen ørsmå flekker her og der. Det er jo ikke så rart, med tanke på at den sannsynligvis er blitt brukt i alskens festlige lag i snart søtti år! Noen synes kanskje det er rart å ha på seg noe sånt i bryllup, men jeg ser ikke et flekkete bruktplagg, jeg ser et klenodium.

Prisen var 35 pund, og det er mer enn jeg vanligvis betaler for vintage-kjolene mine, men det var aldri noen tvil om at jeg skulle kjøpe den. Da jeg oppdaget den i butikken, fikk jeg pustebesvær. Da jeg sto i prøverommet og det viste seg at den passet, fikk jeg klump i halsen. Jeg hadde lett etter en slik kjole i årevis. Dette er drømmekjolen.

Vi hører sammen, vi to, og jeg føler meg nesten aldri finere enn når jeg svinser omkring i min grønne, gamle venn.

– – – – –
In other words: I attended a lovely wedding this weekend, and this is the dress I wore. This is my oldest – from the fifties – and possibly prettiest frock, if you ask me! Green is my favourite colour, and I completely fell in love with this dress when I found it at a vintage shop in York last year. (The photos are also from last year, so that’s why I’m not wearing glasses!) I had almost forgotten to share this gem with you, and that would be a shame, right? I love the shape of it, and it is made from light cotton, and it has a metal zipper in the back – that’s always a sign that a piece of clothing is really old. It does have a few tiny stains and a few little tears, but I don’t care. Imagine all the fun events this dress has been to over the past seventy years! Some people might think it’s weird that I’d wear this to a wedding, but I don’t see a damaged old garment, I see a treasure. It cost me 35 pounds, which is more than I normally pay for my vintage dresses, but my heart jumped when I saw it in the store, and when I tried it on and it fit, I almost teared up. It’s my dream dress, and it makes me feel amazing!

The Wes Anderson dress

Postet den 24. april 2017 av Synne Cinnamon

I dag vil jeg vise fram min kanskje mest gøyale vintage-kjole!

Den får meg til å se ut som ei halvsprø husmor fra femtitallet, eller som en rollefigur i en Wes Anderson-film!

Vi fant hverandre i en bruktbutikk i Toronto i høst. Jeg ville prøve den mest for moro skyld, men så fort jeg tok den på, fikk jeg den gode følelsen. Kjolen måtte bare bli med tilbake til Norge! Jeg mistenkte at min korteste petticoat (som ikke var med til Canada) ville passe perfekt under, og ble veldig glad da jeg kom hjem og kunne prøve, og det viste seg at det stemte.

Underskjørtet gir ekstra volum og festlig fasong, som seg hør og bør.

Kjolen er gammel, sannsynligvis fra sent femtitall eller tidlig sekstitall, utfra snittet og glidelåsen å dømme. Den har ikke strikk, stretch eller lommer, så den stammer fra en tid da kjoler var mindre praktiske enn i dag! Stoffet er tynt og lett og krepp-aktig. Infolappen er utvasket og uleselig, men det føles som tilnærmet ren bomull. Svalt og behagelig.

Mønsteret er en herlig, nesten selvlysende blanding av grønne, blå og rosa ruter. Kjolen har belte med spenne i livet, og som om det ikke var nok, har den altså både krage og ei svær sløyfe i halsen. More is more!

Gliselåsen sitter i ryggen, og kragene møtes med ei hempe i nakken, og skjørtet slutter litt over kneet.

Kjolen er i helt perfekt stand, og jeg kjøpte den for 20 kanadiske dollar, under 150 norske kroner.

Den kommer fra JCPenney, et klassisk amerikansk merke som har laget klær i snart 100 år. De fleste vintage-kjolene mine kommer fra Europa, men her har vi altså et lite stykke amerikansk motehistorie!

Apropos mote: Jeg synes man skal ha det gøy med klær, og at det ville være veldig kjedelig om alle så like ut hele tida – så det å følge motene overlater jeg til andre, hoho.

Denne kjolen er så morsom, og med en dose selvironi er vi klare for alt!

– – – – –
In other words: This is quite possibly the most fun frock I own! I found this vintage dress in a thrift shop in Toronto this autumn. I wanted to try it on just for fun, but as soon as I put it on, I got that feeling. It had to come back to Norway with me! My shortest, poofiest petticoat is a perfect match, and in this outfit I feel like a quirky housewife or a character from a Wes Anderson film! The pattern and the colours make it almost fluorescent, and there is not only a belt with a buckle, there is also a collar and a big bow in the front. More is more, haha. The shape of the dress, the materials (light cotton, no stretch or elastic) and the metal zipper suggest that this dress is from the late fifties or the early sixties. I bought it for 20 Canadian dollars. It’s from J.C.Penneys, which has been making clothes for almost a century – it’s a little piece of American sartorial history! I think it’s so cute and humorous, and life would be boring if everyone looked the same. This dress and I are ready for anything!

Polka dots and bears – the babydoll dress

Postet den 10. juli 2016 av Synne Cinnamon

Jeg kjøper jo nesten utelukkende vintagekjoler, men da jeg fant denne grå søtsaken på sommersalg, kunne jeg ikke motstå den.

Denne kjolen er fra Emily and Fin, et lokalt merke, og det avgjorde saken – det er jo ekstra hyggelig å kunne flytte herfra med et lite stykke London-design i kofferten!

Den har altså babydoll-fasong og et festlig mønster som består av prikker og bjørner, og dessuten har den lommer. Toppen.

(Ja, mor, jeg burde kanskje strøket kjolen før jeg viste den fram, men vi har jo ikke noe strykejern her – og som du vet, bryr jeg meg heller ikke så mye, hoho.)

Den er ganske kort, men ikke så mye at jeg trenger å bekymre meg når noen går bak meg opp bakkene i Hampstead.

Ser vi nærmere på ryggen, har den fine detaljer i form av en glipe over glidelåsen og en pen knapp i nakken.

Søte, svinsete bomullskjoler er perfekte om sommeren, synes jeg!

Vi koser oss sammen med høye temperaturer og høy hastighet i storbyen!

– – – – –
In other words: I usually only buy vintage dresses, but when I found this cute number on sale, I had to make an exception! It has a babydoll shape and a whimsical pattern of polka dots and bears. This dress is from local brand Emily and Fin – how nice to be able to bring some London design back to Norway!

A fine fellow

Postet den 3. juni 2016 av Synne Cinnamon

Jeg måtte spørre pent om å få ta et bilde av ham. Enkelte er bare så flotte å se på at man ikke kan dy seg. Noen ville kanskje synes det var ubehagelig å få et slikt spørsmål fra en vilt fremmed på en uteservering (og Jonasflotte ble nok egentlig litt pinlig berørt, hoho), men det viste seg at denne fyren var pensjonert fotograf, så han hadde forståelse for mitt spontane ønske om å forevige ham!

Dermed var samtalen i gang, og vi snakket om løst og fast der i kveldssola, og vi drakk hver vår øl i sommervarmen, og han røkte en sigarett som han tok ut av et lite, forgylt etui.

Den stilen! Så tidløs, så avslappet og likevel så elegant, så herlig dapper og så intenst britisk. Har du sett noe så fint?

Paul, din sjarmør.

– – – – –
In other words: I had to ask if I could take his picture. Now and then you just have to ask. Some people might not like to be approached by a complete stranger down the pub (and my boyfriend was a little embarrassed, haha), but it turned out that this guy actually was a photographer, and so he understood my spontaneous wish to document him! We had a chat, and we drank beer in the mellow afternoon, and he had a cigarette from a little, golden case. That style! So timeless, so effortless and yet so elegant, so dapper and so very British. Isn’t he the finest fellow you’ve seen? Paul, you charmer.