Nå har jeg lyst til å fortelle dere noe fint, noe jeg er glad for og lettet over og fornøyd med, og noe jeg slett ikke var sikker på at ville bli noe av. Jeg har ikke snakket eller skrevet noe særlig om det, fordi det har føltes så uvisst og skummelt, men trass i både det ene og det andre, så gikk det faktisk bra.

Som noen kanskje husker herfra, så kjørte jeg på med noen intensivstudier denne måneden. Jeg spurte meg stadig hva jeg hadde begitt meg ut på, og hvorfor jeg ikke bare kunne latt det bli med tanken og gjort det litt lettere for meg selv, men nå er eksamenene bestått og sertfiseringen et faktum. Nå kan jeg sannelig kalle meg ølsommelier!

Dette mobilbildet ble tatt rett etter avslutningsseremonien, og jeg synes lettelsen er ganske tydelig her!

Det vil nok ta litt tid å bli vant til tanken, for dette føles surrealistisk, og jeg har ikke helt landet ennå, liksom. Jeg har lært så mye, og jeg gleder meg til å lære mer, for dette kjennes mer som et springbrett enn som et punktum. Det ligger så mye historie, tradisjon, håndverk, kunnskap og glede i et glass med godt brygg, både med og uten alkohol, og som fersk ølsommelier vil jeg prøve å verdsette, forvalte og formidle en ørliten del av alt sammen, og det gjør meg ydmyk og beæret.

Forresten er jeg jo vinsommelier fra før, så vin og øl blir ikke alltid krøll, muaha.

Fy søren, jeg fikk det til! Skål, mine venner!

– – – – –
In other words: Let me tell you something that makes me happy, something I’m relieved about and thought might not happen, because of many factors, but something that is now true nonetheless. I have been working on this for a while, and I didn’t want to jinx it by sharing anything before it was official, but as of this weekend it is, so here we are. I now have a beer sommelier certification! Cheers!