Hurra for pene, gamle kjoler!

I helga var vi i bryllup, og da hadde jeg på meg denne vintage-vennen, som jeg synes er noe av det fineste jeg har. Den er fra femtitallet, og dermed også et av de eldste plaggene mine. Dessuten er den grønn, min favorittfarge, og jeg fant den da vi var i York, så det er mye ved denne kjolen som gjør meg glad!

Forresten så ble ikke disse bildene tatt i helga, de ble tatt i fjor, før jeg begynte med briller. Nå synes jeg faktisk at det er litt uvant å se meg selv uten, hihi!

Kjolen er like enkel som den er klassisk. Den er figursydd med innsvingt midje og stort skjørt, slik moten var på femtitallet, og slik jeg liker så godt. Den er laget av smaragdgrønt bomullsstoff (nyansen kommer forresten ikke så godt fram på bildene; den er varmere og dypere i virkeligheten), og den er ensfarget og uten pynt, bortsett fra noen border oppe ved halsen og nede på skjørtet.

Den har flotte folder som legger seg veldig pent, og glidelåsen i ryggen er av metall. Det er alltid et tegn på et riktig gammelt plagg.

Skjørtet får ekstra volum med den champagnefargede petticoat‘en under, hoho.

Kjolen er i veldig god stand, selv om den har enkelte rifter og noen ørsmå flekker her og der. Det er jo ikke så rart, med tanke på at den sannsynligvis er blitt brukt i alskens festlige lag i snart søtti år! Noen synes kanskje det er rart å ha på seg noe sånt i bryllup, men jeg ser ikke et flekkete bruktplagg, jeg ser et klenodium.

Prisen var 35 pund, og det er mer enn jeg vanligvis betaler for vintage-kjolene mine, men det var aldri noen tvil om at jeg skulle kjøpe den. Da jeg oppdaget den i butikken, fikk jeg pustebesvær. Da jeg sto i prøverommet og det viste seg at den passet, fikk jeg klump i halsen. Jeg hadde lett etter en slik kjole i årevis. Dette er drømmekjolen.

Vi hører sammen, vi to, og jeg føler meg nesten aldri finere enn når jeg svinser omkring i min grønne, gamle venn.

– – – – –
In other words: I attended a lovely wedding this weekend, and this is the dress I wore. This is my oldest – from the fifties – and possibly prettiest frock, if you ask me! Green is my favourite colour, and I completely fell in love with this dress when I found it at a vintage shop in York last year. (The photos are also from last year, so that’s why I’m not wearing glasses!) I had almost forgotten to share this gem with you, and that would be a shame, right? I love the shape of it, and it is made from light cotton, and it has a metal zipper in the back – that’s always a sign that a piece of clothing is really old. It does have a few tiny stains and a few little tears, but I don’t care. Imagine all the fun events this dress has been to over the past seventy years! Some people might think it’s weird that I’d wear this to a wedding, but I don’t see a damaged old garment, I see a treasure. It cost me 35 pounds, which is more than I normally pay for my vintage dresses, but my heart jumped when I saw it in the store, and when I tried it on and it fit, I almost teared up. It’s my dream dress, and it makes me feel amazing!