The geek trip to Germany, day four: Frühschoppen, vintage and a (real) medieval castle

Postet den 9. april 2019 av Synne Cinnamon

Fjerde dag i Tyskland begynte med fint høstlys og sporvogner midt i München. (Her kan du lese om dag én, to og tre!)

Det var forresten ingen hvilken som helst dag, det var bursdagen til Jonasflotte! Vi hadde bestemt oss for å feire på tradisjonelt tysk vis, med øl til frokost!

Tyskerne kaller det Früschoppen, det er liksom en egen greie. Herlig.

Bursdagsbarnet bestilte hvite pølser, for det blir nevnt i dataspillet Gabriel Knight 2. Jeg syntes egentlig at de var ganske ekle, haha, men det syntes heldigvis han også, så da var det greit.

Jeg bestilte en bondeomelett, og med brezel og brygg ble det en veldig vellykket måltid!

Etterpå gikk vi ut i byen.

Ved markedet skiltes våre veier for en stund, for vi skulle handle litt! Han var på utkikk etter sko, og jeg var på utkikk etter et suvenir-plagg. Jeg kjøper jo som regel en vintagekjole i hver nye by jeg besøker, det er så fint å kunne tenke på turene hver gang jeg bruker dem!

Det var selvfølgelig rut-o-rama i bruktbutikkene. Ikke meg imot.

Jeg var innom fire ulike steder, men den beste vintagebutikken jeg fant var Alexas!

Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!

Kjolen fikk være med tilbake til Marienplatz, det kjente torget, for der skulle bursdagsbarnet og jeg møtes igjen etter handleturen. Nå var det tid for å spise kake, for det er obligatorisk når noen fyller år!

Han hadde forresten funnet seg sko, så handleturen var en suksess for begge parter, og det er jo verdt en feiring i seg selv. Omgivelsene kunne vært verre.

Etterpå satte vi kursen mot hotellet, men gikk innom et matbutikk for å kjøpe sennep på tube, for det har de i Tyskland.

Vi hentet bagasjen vår og var klare for neste togreise, men hadde så god tid at vi kunne ta en øl på en bierstube ved stasjonen.

Her oppdaget jeg det som skulle bli min favorittsjanger innen øl på turen: Dunkelweizen, altså mørkt hveteøl! Dødsgodt!

Etterpå var alt klart til avgang…

…og vi toget nordover i to timer, mot den lille byen Bayreuth. På veien passerte vi hyggelige landsbyer i kveldssol.

Vi drakk iskaffen vi hadde kjøpt med oss, som viste seg å ha en kjeks skjult i lokket! Jeg ble uforholdsmessig glad, hoho.

Til slutt gikk sola ned utenfor vinduet.

Vel framme i byen haddevi fortsatt en etappe igjen før vi kunne legge inn årene for kvelden. Vi praiet en drosje og ba sjåføren kjøre i en halvtime rett ut i skogen, og han spurte opp igjen, og vi bekreftet hvor vi skulle, og han sukket. Heldigvis gikk han med på å kjøre oss! Vi satt lenge i stummende mørke på svingete veier og lurte på om vi noen gang skulle komme fram, og til slutt gjorde vi det.

Sola var blitt erstattet av månen, og vi var på et sted som både er fantasi og virkelighet på samme tid, og et sted der vi skulle tilbringe natta. Burg Rabenstein, et vaskeekte middelalderslott, kjent fra spillet som Schloss Ritter!

Dette er liksom familiegården til hovedpersonen, og stedet er veldig nøyaktig gjengitt i spillet. Vi føltes oss som en del av den corny introen da vi gikk over brua og banket på døra!

«Guten Aben, Herr Knight.»

Slottet heter altså egentlig Burg Rabenstein, og de eldste delene stammer fra 1100-tallet. Det er blitt angrepet, revet, gjenreist og renovert i mange etapper opp gjennom århundrene, og i dag drives det som et hotell. Her skulle vi bo!

Vi motsto fristelsen til å dytte på alle dører, slik man gjør når man spiller eventyrspill, for utforskingen måtte vente til dagen etter. Vi stakk opp på rommet for å skifte til middag.

Bursdagsmiddag! Da må det bobler til!

Vi fikk nydelig, klassisk mat laget av lokale råvarer. Bursdagsbarnet spiste villsvin (!) og jeg spiste fisk.

Omgivelsene i spisesalen var som man kan forvente på et middelalderslott; rustikke og staselige.

Etter middag trakk vi inn i peisestua, som kanskje ble favorittrommet.

Dype stoler, knitring i peisen og hvert vårt krus med øl var den perfekte avslutningen på vår fjerde dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our fourth day in Germany was no ordinary day, it was y fellow’s birthday! We decided to start it with ny ordinary breakfast, but a traditional Bavarian breakfast, which includes beer! The concept is called Früshoppen, and we wholeheartedly embraced it. (He chose to eat white sausages, because they are mentioned in the Gabriel Knight 2 game, but he didn’t really care for them. I had a lovely omelette.) Then we went shopping, separately, to save time before leaving the city. He was looking for shoes, and I was looking for a vintage souvenir. I love buying a garment – preferably a dress – every time I visit a new place! I’m reminded of my travels when I wear them! My favourite among the vintage shops I visited was Alexas, where I found my dress in a pile of new arrivals. It is a beautiful light purple dirndl from the fifties! It is a work of art, and I was so happy I found it! After the shopping my fellow and I rejoined forces at the famous Marienplatz square and had cake, because that’s mandatory on somebody’s birthday. Then we headed back to the hotel to get our luggage, since we had a new train to catch, but on the way we dropped by a grocery store to buy mustard on tubes, because they have that in Germany. We also had time to grab a lunchtime beer at a bierstube by the train station, and I discovered a new category of beer that I love: Dunkelweizen, dark wheat beer! Best of both worlds, people! After a two-hour train ride north, looking at cute villages and finding hidden biscuits in our iced coffees underway, we arrived in the town of Bayreuth. The sun had set and we could only see one taxi. We asked the driver if he could take us half an hour into the forest, and he clearly did not want to, but he did. After a pitch black drive on winding roads we came to a highlight of our trip, where we were going to spend the night: The medieval castle Burg Rabenstein, known from the game as Schloss Ritter! This is the old family home of the main character, and it looked exactly like we’d seen it on our screens, so we felt like part of the corny intro as we crossed the bridge and knocked on the door! The oldest parts of this castle are from the 1100s, but it has been attacked, knocked down, rebuilt and renovated many times over the centuries. Today it is a hotel, and we were so excited to be able to stay there! We had a lovely evening meal in the restaurant, with bubbly, since it was a birthday dinner and all. Then we retired to the lounge with the huge fireplace. A stein of local beer in a deep chair in front of a crackling fire was the perfect end to a truly great day!

The geek trip to Germany, day two: Exploring Munich, city surfers, a train ride and a dark walk

Postet den 14. mars 2019 av Synne Cinnamon

Dag to i München begynte med en rusletur fra hotellet, gjennom en park med disig morgenlys.
Vi hadde ikke så mange dataspill-steder å sjekke ut denne dagen, så vi kunne utforske byens gater i rolig tempo, og for eksempel glede oss over fine skilt.

Pluss fine hus i glade farger, men akkurat dette bildet tok jeg like mye for å få med powerwalk-nonnen i forgrunnen, hoho!

Vi fant et stort marked midt i sentrum, som het Vitkualienmarkt. Det er noe eget ved grønnsakshandel på kontinentet, altså <3

Byen viste seg fra sin beste side, med spir og fine motiver!

Vi ruslet forbi mange hyggelige uterserveringer, og kunne slått oss ned nesten hvor som helst.

Vi hadde riktignok sett oss ut et annet område for lunsj, så vi gikk videre. Vi hadde også lest om en stor, variert park som het Englisher Garten, som vi ville ta en titt på. Der var det veldig frodig og rolig og pent.

Det er godt med noen grønne lunger etter å ha gått mye i trafikkerte og folksomme gater.

På den andre siden av parken nærmet vi oss et område der vi hadde fått tips om at det foregikk noe spesielt. Etter en stund så vi en liten gjeng med skuelystne mennesker ved ei bru, og skjønte at vi hadde truffet blink!

Surferne holdt på!

Ser dere jenta på vannet? Her er det altså bysurfere, som har sett seg lei av den lange reiseveien til kysten. I stedet surfer de midt i landet, midt i en stor by, på utløpene til elva, der hvor vannet fosser og gir forhold som minner om bølger. Et veldig godt eksempel på menneskets tilpassingsevne, og en underholdende greie å se på!

Etterpå gikk vi videre, til et rolig område der det ikke var en turist i sikte, og der fant vi ei kneipe hvor vi kunne spise lunsj.

Bestilte øl først, selvfølgelig.

Pluss mat, det må man ikke glemme.

Inne var det så fint! Ei klassisk sørtysk skjenkestue!

Lokalet var helt folketomt, for klokka var vel kanskje to, men jeg regner med at det fylles opp etter arbeidstid…

På toalettet var det håndkrem, hårspray og deodorant til fri benyttelse, pluss munnskyllevann! Akkurat det har jeg aldri sett noe annet sted – kanskje tyskere er ekstra opptatt av frisk pust?

Etter lunsj krysset vi hovedelva, som heter Isar, og gikk over til en annen bydel. Store elver i byer er alltid verdt å oppsøke.

Her så vi et flott frihetsmonument.

Oppe på det brede rekkverket satt en unggutt og spiste, og jeg ble helt nødt til å snikfotografere ham. Sånne dagligsdagse scener er noe av det fineste jeg ser på reise!

Nå nærmet vi oss dagens to dataspill-mål. En statue av Richard Wagner, hvis operaer står sentralt i Gabriel Knight 2…

…og politistasjonen på Prinzregentenplatz, som man besøker i spillet!

Herfra kunne vi ta metroen tilbake til området der hotellet vårt lå, for nå var det snart på tide å forlate München for denne gang. Vi hentet bagasjen og bega oss til togstasjonen!

Togturen vår var drøyt to timer lang og gikk ganske rett sørover, dypere inn i Bayern, forbi mange søte landsbyer.

Vi hygget oss med bok og kaffe underveis, for det er jo så behagelig å ta tog! Dessuten hadde vi kjøpt en diger brezel på deling, for det hører med i Tyskland.

Etterhvert begynte det å dukke opp alper i det fjerne!

Til slutt gikk sola ned, over landskapet og de spente toglofferne.

Da toget stoppet, hoppet vi på en lokal buss, og ti minutter senere var vi på et knøttlite tettsted som heter Schwangau. Vi var de eneste som gikk av på det stoppet, hoho. Klokka var halv åtte om kvelden, og det var bekmørkt og helt stille. Her skulle vi tilbringe ei natt på et lite hotell som het Schlossblick.

Navnet var selvforklarende så snart vi kom opp på rommet, for vi så rett opp til eventyrslottet, som var målet for utflukten!

Der oppe i høyden ligger Neuschwanstein, et helt spesielt sted som vi gledet oss til å besøke dagen etter.

Nå var det riktignok tid for middag. Vi gikk ut i mørket igjen, til det eneste stedet som var åpent! Alpenstuben, hoho.

Maten var helt grei, og stedet var ganske turistifisert, men sånn blir det noen ganger.

De hadde i det minste godt, lokalt øl, oppkalt etter Kong Ludvig, som dataspillet handler om, og som bygget det heftige slottet!

Gaaanske kult at det het «hell» også? Det betyr riktignok bare at det er lyst øl, så man ser det ofte på flasker og glass i Tyskland. Fett likevel, synes jeg.

Vi satt der til klokka ti, og da ble vi forsiktig bedt om å trekke mot utgangen, for da stengte de! Dette tettstedet var jo ikke akkurat noen metropol… Vi ville gjerne ta en siste øl før vi la inn årene for dagen, men det var visst en litt komplisert affære. Det eneste andre serveringsstedet i relativ nærhet holdt åpent i én time til, men det var tjue minutters gange dit, og det var bare jorder og tussmørke og en liten landevei imellom. Hah, ingen sak for to eventyrlystne nordmenn! Vi la ut på vandring.

Det var altså så mørkt og så stille, dere. Vi kunne nesten ikke se hvor vi satte føttene, det eneste som lyste opp var stjernene på himmelen. Veien hadde ingen lyktestolper, og ble etterhvert så smal og dårlig at det var mer som en sti. Den eneste lyden vi hørte kom fra beitende sauer på jordene ved siden av oss, de gresset og breket et lite stykke unna, men vi så dem ikke. Lufta var kjølig og fuktig, og det fantes ingen bolighus eller andre lyskilder i området. Kameraet mitt hadde så lite lys å jobbe med at det var heeeelt umulig å ta skarpe bilder, selv om jeg prøvde å forevige slottet som glødet bak oss i det fjerne, blant alpetoppene, under stjernene.

Magisk! Denne gåturen kommer jeg alltid til å huske!

Til slutt kom vi fram og ble belønnet med synet av bryggekjeler. Her laget de sitt eget øl, og vi rakk å ta en hver!

Så godt har det nesten aldri smakt.

Det var så verdt det, om så bare for opplevelsen!

Etterpå gikk vi samme vei tilbake, over jordene, hjem til hotellet, og sovnet med det samme hodet traff puta.

Det var vår andre dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our second day in Germany began with a nice walk in the city streets, in the mellow morning light. We didn’t have as many game locations to see, so we just strolled about, looking at nice signs, power walking nuns, a vegetable market and lots of impressive buildings. After a while we headed to a park, Englisher Garten, which was supposed to be very pretty. It was! Then we headed down towards the river, and we spotted something we’d been told was worth checking out: The city surfers! They grew tired of the long way to the coast, so they surf in the middle of the country, in the middle of the city, on the river water, where it comes out under bridges and acts almost like waves. A good example of the human entrepreneurial spirit, and good fun to watch! After the surfing session it was time for lunch. We found the most quaint little place in a quiet residential street, a kind of traditional south German pub. We had beer and hearty food, and in the ladies’ there was hand lotion, hair spray and deodorant at your disposal – plus mouthwash, which I’ve never seen before in a public bathroom! Maybe the Germans are extra into fresh breath? Anyway, after lunch we we crossed the river proper. It is called Isar and was very pretty! On the other side we checked out a famous freedom monument, and spotted a local lad eating his lunch – I had to take a sneaky photo, because I love everyday scenes like that when I travel! Then we checked out the two last game references in Munich for now; a statue of Richard Wagner, whose operas are important in Gabriel Knight 2, and the police station at Prinzregentenplatz, which is a location in the game! From there we took the metro back to the hotel, because it was time to leave the city. We picked up our luggage, headed to the train station and was soon on our way south, deeper into Bavaria. Our two hour train ride was very pleasant, and we had coffee and brezel, and we passed many cute villages. After a while we could see alps popping up in the distance! Then the sun set over the German countryside, and our train ride came to an end. We then took a local bus for ten minutes, and when we disembarked (being the only ones that did) we were in a tiny town called Schwangau. This was was around seven thirty in the evening, and it was so dark and quiet! We found our little hotel, called Schlossblick, which roughly translates to castle glance. When we got to our room, we were definitely not disappointed with the view – we could see right up to the fairy tale castle, which was the goal of our outing! This castle plays an important part in the game, and we were going to visit the next day, but now it was dinner time. The only place that was open was called Alpenstube, and it was a quite touristy place, and the food was only okay. Oh well, that’s life. They had a local beer which was really good, though, named after King Ludwig, who is an important person in the game, and who built the castle! It was called Hell as well, and that was awesome for obvious reasons, (even though it just means light or bright in German, so you see it on bottles and glasses now and then). Now, we sat until ten o’clock, and then we were politely asked to leave, because they were closing for the night. Remember, this was just a sleepy little town! We wanted one more beer, but it wasn’t going to be easy – the only other place was one for just one more hour, and it was a twenty minute walk away, and there was nothing but fields and darkness and a little dirt road between us. We didn’t mind, we were ready for a little excursion! We set out on our walk, and I tell you, it was such an eerie experience. The silence and the darkness was almost complete, save for the sound of sheep grazing on the fields – we could not see them – and the stars above us. The road had no streetlights, and it became ever narrower and more uneven, until it was really just a path. We could hardly see where we put our feet. The air around us was cool and humid, and there were no houses in sight, it was just us and the stars. My camera got so little light that it was simply impossible to take a photo the wasn’t blurry, but I wanted to show you how the fairy tale castle was glowing in the distance behind us, between the alpen peaks and below the starry sky. Magical! After what felt like forever we reached the other place, and we were greeted by the sight of beer kettles. The brewed their own stuff, and it was so good, especially after our walk! It was all so worth it, the whole experience. When we’d had our pints, this place also closed for the day, and we walked back across the fields to our hotel, where we fell asleep as soon as our heads hit the pillows. It was a great second day in Germany!

The geek trip to Germany, day one: Munich game locations, a dragon and a weinstube

Postet den 4. mars 2019 av Synne Cinnamon

I høst var vi i Tyskland! Her kommer det første av fem reisebrev derfra!

Vi dro nedover av to grunner: For å feire bursdagen hans, og for å gjenta denne suksessen fra sør-Frankrike, der vi besøkte steder fra et dataspill. Nå var turen kommet til et nytt spill i samme serie, og til et nytt land!

Det dreier seg om det andre spillet om Gabriel Knight, det som heter The Beast Within. Serien tar for seg ulike overnaturlige, småskumle fenomen og vever dem sammen med faktiske steder og historiske hendelser. I dette tilfellet handler det om varulver, og om kong Ludvig av Bayern, som styrte i denne regionen på en sær og mystisk måte på slutten av 1800-tallet. Det hele foregår altså i Tyskland, og vi la opp ei rute for å besøke flest mulig av stedene fra spillet! Det er så fjernt å oppsøke slike omgivelser i virkeligheten, når man liksom har vært der før, men via en skjerm og en figur! Nå gledet vi oss til å se dem med egne øyne, og til å få et fem dagers avbrekk og masse kvalitetstid sammen i samme slengen.

Vi fløy til lufthavna utenfor Munchen, og begynte oppholdet med den første av mange togturer, fra flyplassen og inn til byen.

Jeg var glad for å være på eventyr igjen, og drømte meg vekk i det frodige landskapet underveis…

…og vi planla transporten videre.

Vi ankom sentrum av München, fant hotellet og satte fra oss bagasjen. Deretter var det bare å begi seg ut i byen, blant en masse fine bygg, under en knallblå oktoberhimmel!

Det var blitt lunstid, og vi fant oss ei sånn supertradisjonell kneipe med eget bryggeri, for sånne liker vi.

Det ble ekstremt kortreist øl og typisk tyske retter på uterserveringen, hoho!

Veldig mettende mat og salat på en tallerken ved siden av, det er klassisk. Etter måltidet hadde vi den energien vi trengte til å gå videre til det første stoppet på lista vår, altså det første stedet fra spillet! Det var Marienplatz, et kjent torg midt i München.

Torget, t-banestasjonen, statuen midt på og bygningene rundt, og ikke minst rådhuset med blomsterkassene og det flotte klokketårnet, ser akkurat ut som i spillet! Helt ned til den gule plaketten på høyre side av inngangen.

Vi tok oss tid til å se klokkespillet da uret slo, for det er veldig berømt, og så snopet vi rundt og så på alskens fine detaljer. Inne var det flotte glassmalerier.

Min favoritt var denne dragen på hushjørnet <3

Legg forresten merke til at gata til venstre heter Weinstrasse, altså vingata! I denne delen av Tyskland lages det mye god vin, selv om landet kanskje er mest kjent for digg øl.

Rathaus (rådhus) og ratskeller (rådhuskjeller) høres så bra ut når man tenker engelsk, haha. Sånne stilige skilt er det mange av i München! Ble glad av det.

Etterhvert var det på tide å rusle videre, mellom fargerike hus og overdådige bygg, mens det skumret rundt oss. Det å bare vandre slik, på måfå, hånd i hånd, i en ukjent by, er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi fant forresten en annen vei og en spesifikk adresse som også er med i spillet! (Det stedet var bare ikke så billedskjønt som torget og rådhuset.) Pluss flere fine skilt!

Sola forsvant, og vi begynte å bli mette på inntrykk og slitne i beina. Vi hadde hørt at det lå en klassisk weinstube (vinbar) i nærheten av hotellet, så vi siktet mot den. Det viste seg å være et gammeldags og stemningsfullt sted.

Vi satt i baren og tok et glass bobler hver, for det passer seg når man skal skåle for at man har hatt en fin første dag på reise. Valget falt på en rosa sekt, som var riktig god.

Legg forresten merke til kryssordet! Det lå vin-kryssord på alle plasser, som kan kunne more seg med å løse hvis man ville. Det ville vi, jeg elsker jo kryssord! (Som om nerdefaktoren i dette innlegget ikke var høy nok fra før, muaha.) Jeg syntes dette var en genial idé, så jeg vil la meg inspirere og lage noe lignende til vinbaren jeg jobber på her i Oslo. Gøy!

Nå var det blitt sent, og vi hadde helt glemt å spise middag, fordi vi hadde spist en så stor lunsj. Amatørmessig opplegg. Vi kjøpte med oss noe sushi og smoothie til hotellrommet, og sånn fikk det bli den første kvelden, og sånn endte den første dagen. Uansett var vi veldig fornøyde med starten på turen!

– – – – –
In other words: This autumn we visited Germany, and this is what the first of five days looked like! We went for two reasons, to celebrate my fellow’s birthday and to visit locations from a computer game. Geek tourism is the best! We’ve done this once before, in southern France. Now it was time to take on a new game (the second one in the Gabriel Knight series, called The Beast Within) and a new country! This game is about werewolves, and weaves a fictional story together with true stories about King Ludwig of Bavaria, who ruled in his own whimsical and mysterious way in the late 1800s.
So, off we went to Germany! We flew to Munich, and on the train ride – the first of many during our stay – from the airport to the city I was daydreaming about what lay ahead. When we got to the city centre, we dumped our luggage at the hotel and set off exploring under the brilliant blue sky. We needed some lunch, so we found a traditional bar, because we love those. We had a classic German meal and some beers brewed on site. Perfect! Then it was time to check out the first of many game locations, Marienplatz! This is a square in the middle of Munich, and it has been faithfully copied in the game. The tube station in the corner, the statue in the middle, the beautiful town hall with the flowers and the clock tower, even the yellow plaque on the wall, everything looks the same! Very cool! We spent some time exploring the area and taking in the many lovely details. The dragon on the corner was my favourite <3 Also note the name of the street to the left in that photo; Weinstrasse! This part of Germany makes great wine, not only beer! We’ll get back to the wine later. For now, let’s enjoy that town hall is «rathaus» in German, hahahahah. Anyway, after this bit of sight-seeing we just went for a walk, among colourful houses and impressive buildings and pretty signs. Wandering about, handing in hand, at random, in a foreign city, is easily one of my favourite things to do! We did find another game location as well, a street address, but it wasn’t as picturesque as the Marienplatz. At this point the sun was setting, and we were tired after a long day, and we’d heard there was a good weinstube (wine bar) near our hotel. It turned out to be old fashioned and charming, and it hat wine-themed crossword puzzles on the tables! Such a great idea, it inspired me to make my own for the wine bar where I work here in Oslo! After a nice glass of bubbly – a pink sekt which was very tasty – and a toast to our first day, we headed back to the hotel. We didn’t actually have dinner this evening, since we were very full from the big lunch – rookies mistake! Well, we did at least get some sushi and some smoothies to bring back to the hotel room, so we ate a little before heading to bed, and that was that. Great start to our adventure!