The Geek trip to Germany, day five: a burg breakfast, an armoury, a little dragon and a spot where someone should get married

Postet den 5. mai 2019 av Synne Cinnamon

På vår femte dag i Tyskland våknet vi i en middelalderborg! På Schloss Ritter, kjent fra spillene om Gabriel Knight!

(Se de andre dagene her!)

Egentlig heter stedet Burg Rabenstein, hihi. Det føltes ganske uvirkelig å stå opp i slike omgivelser. Veggene var en meter tykke, og fra hotellrommet vårt så vi ut gjennom sprosser og skodder, ned på stein og trolsk tåke.

Det var duket til frokost i kjøkkenet, ved den gamle grua.

Brezeln, så klart!

Jeg er glad i hotellfrokost i utgangspunktet, men denne var ekstra stemningsfull. Vi satt ved et vindu og spiste sakte, vi nøt hver bit.

Appelsinjuice i stettglass, fruktsalat til frokostblandingen og små knøttkrukker med syltetøy? Ja, takk.

Sola kom snikende rundt hjørnet av borgen, og fikk tåka til å letne og bladene til å gløde.

Etter frokosten tok vi kaffekoppene våre med tilbake til rommet, hvor vi gjorde oss i stand og pakket koffertene våre, og så var det på tide å utforske innsiden av slottet!

Det ville være en underdrivelse å si at det var fint der.

Vi fikk en liten omvisning, og i det ene rommet var det våpen og rustninger og et rundt bord. Ridderrommet!

Andre rom var mer som festsaler, med draperier og silketruke møbler og alskens gulldekor.

Så mange forseggjorte detaljer!

Man må ikke glemme å beudre takene.

Det var mange kriker og kroker å utforske, via smale trapper og lave dører, og her og der kom man ut på en avsats.

På et tidspunkt fikk vi se den eldste delen av borgen som forstatt står, denne ruinen fra 1400-tallet. Altså, her ute på pynten burde noen gifte seg.

(Det var faktisk det første jeg tenkte da jeg så dette stedet, og på det tidspunktet var vi ikke engang forlovet ennå, hihi. Kanskje jeg har lyst til å finne et lignende sted for min egen del, når den tid kommer?)

Nå som dagslyset og varmen hadde tatt ordentlig tak, var det på tide å fortsette utforskningen på egen hånd, utendørs.

Slik ser Burg Rabenstein ut fra forsiden. (Schloss Ritter: Exterior.) Det er liksom mye større inni enn man skulle tro!

Området rundt er også en fin blanding av skog og park.

Vi gikk ned på baksiden av borgen, for det gjør man i spillet også. Det er utrolig kult at hele området er så korrekt gjengitt der!

Fant dragedekor <3

Til slutt var det tid for å ta farvel med Schloss Ritter, etter en herlig middag, overnatting, frokost og formiddag i helt unike omgivelser.

Nå var det nemlig på tide å sikte mot Norge igjen. Vi tok taxi og tog mot flyplassen.

Det skal ikke stå på sjarmen når man suser gjennom landsbygda sør i Tyskland.

Vi rakk en siste matbit og en siste øl på flyplassen, og så var vårt tyske eventyr over!

Dette eventyret ble så vellykket! Dette var vår andre dataspill-baserte tur, og det blir ikke den siste.
Nerdeturisme kan anbefales på det sterkeste, hoho!

Akkurat nå er jeg morsomt nok tilbake i Tyskland, men denne gangen er jeg på vinreise i Franken og Rheinhessen. Dette innlegget er altså forhåndsinnstilt, men jeg regner med at jeg koser meg!

Forresten så tror jeg nok at dette blir den siste gangen jeg går gjennom en reise dag for dag på denne klassiske blogg-måten. Dette er krevende innlegg som krever en del av meg både underveis og i etterkant, og ettersom bloggverdenen er i endring (kortere innlegg, flere mobilbilder og så videre) og folk forholder seg til blogger på en annen måte enn før (leser på mobilen i større grad og kommenterer i mindre grad), begynner dette formatet å føles litt gammeldags. Jeg vil selvfølgelig fortsette å dele gode reiseopplevelser med dere, men på et litt enklere og mer moderne vis. Det blir bra!

– – – – –
In other words: On our final day in Germany, we woke up in a medieval castle. Unreal! The walls were one meter thick, and from our window we saw mainly mist. Breakfast was served in the kitchen, by the old stoves, and we sat by a window table and enjoyed the food and the atmosphere around us as the sun rose outside. A magical morning!
After the meal we brought our coffees up to the room and packed our suitcase. Then it was time to explore the castle, which we’d only seen in the dark when we arrived the night before. The place is called Burg Rabenstein, but we know it as Schloss Ritter from the Gabriel Knight computer games! The exterior looks exactly the same! Inside, the building is much bigger than you’d think. We were given a little tour, through large halls and narrow stairs, all around the castle. Among other things we got to see an armoury with lots of weapons and suits of armour, a private little chapel and a ballroom, and everywhere the decor and details were beautiful! Out on a little landing we were shown the oldest remaining part of the castle, a ruin with an arch. Someone should get married right there, was my first thought when I saw it. We were not even engaged yet at that time, haha. If somebody wants a destination wedding in Germany, I think this place would be great!
When we’d explored the inside, we also checked out the castle surroundings, which were a nice mix of park and forest. Very lush and quaint! I feel in love work a little dragon at the back of the building, haha. Finally it was time to leave Schloss Ritter, and to leave Germany altogether. Our journey was almost over, and we took another taxi and then another train back to the airport, where we had a late lunch and one more beer before returning to Norway. We were so happy with our trip! This wasn’t our first computer game based travel experience, and it won’t be our last. Geek tourism is a thing!
Allow me to get a bit meta at the end here, my friends. I think this was the last time I documented a trip like this, day by day, I’m the classic blogger way. It is quite demanding, and since the world of blogs is changing (shorter post, more phone photos and so on) and the way we read blogs is also changing (we use our smartphones more and comment less, for instance), this format is starting to feel a bit old-fashioned. Of course I want to continue sharing my travels with you, but in a different and more modern way. Yay!

The geek trip to Germany, day four: Frühschoppen, vintage and a (real) medieval castle

Postet den 9. april 2019 av Synne Cinnamon

Fjerde dag i Tyskland begynte med fint høstlys og sporvogner midt i München. (Her kan du lese om dag én, to og tre!)

Det var forresten ingen hvilken som helst dag, det var bursdagen til Jonasflotte! Vi hadde bestemt oss for å feire på tradisjonelt tysk vis, med øl til frokost!

Tyskerne kaller det Früschoppen, det er liksom en egen greie. Herlig.

Bursdagsbarnet bestilte hvite pølser, for det blir nevnt i dataspillet Gabriel Knight 2. Jeg syntes egentlig at de var ganske ekle, haha, men det syntes heldigvis han også, så da var det greit.

Jeg bestilte en bondeomelett, og med brezel og brygg ble det en veldig vellykket måltid!

Etterpå gikk vi ut i byen.

Ved markedet skiltes våre veier for en stund, for vi skulle handle litt! Han var på utkikk etter sko, og jeg var på utkikk etter et suvenir-plagg. Jeg kjøper jo som regel en vintagekjole i hver nye by jeg besøker, det er så fint å kunne tenke på turene hver gang jeg bruker dem!

Det var selvfølgelig rut-o-rama i bruktbutikkene. Ikke meg imot.

Jeg var innom fire ulike steder, men den beste vintagebutikken jeg fant var Alexas!

Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!

Kjolen fikk være med tilbake til Marienplatz, det kjente torget, for der skulle bursdagsbarnet og jeg møtes igjen etter handleturen. Nå var det tid for å spise kake, for det er obligatorisk når noen fyller år!

Han hadde forresten funnet seg sko, så handleturen var en suksess for begge parter, og det er jo verdt en feiring i seg selv. Omgivelsene kunne vært verre.

Etterpå satte vi kursen mot hotellet, men gikk innom et matbutikk for å kjøpe sennep på tube, for det har de i Tyskland.

Vi hentet bagasjen vår og var klare for neste togreise, men hadde så god tid at vi kunne ta en øl på en bierstube ved stasjonen.

Her oppdaget jeg det som skulle bli min favorittsjanger innen øl på turen: Dunkelweizen, altså mørkt hveteøl! Dødsgodt!

Etterpå var alt klart til avgang…

…og vi toget nordover i to timer, mot den lille byen Bayreuth. På veien passerte vi hyggelige landsbyer i kveldssol.

Vi drakk iskaffen vi hadde kjøpt med oss, som viste seg å ha en kjeks skjult i lokket! Jeg ble uforholdsmessig glad, hoho.

Til slutt gikk sola ned utenfor vinduet.

Vel framme i byen haddevi fortsatt en etappe igjen før vi kunne legge inn årene for kvelden. Vi praiet en drosje og ba sjåføren kjøre i en halvtime rett ut i skogen, og han spurte opp igjen, og vi bekreftet hvor vi skulle, og han sukket. Heldigvis gikk han med på å kjøre oss! Vi satt lenge i stummende mørke på svingete veier og lurte på om vi noen gang skulle komme fram, og til slutt gjorde vi det.

Sola var blitt erstattet av månen, og vi var på et sted som både er fantasi og virkelighet på samme tid, og et sted der vi skulle tilbringe natta. Burg Rabenstein, et vaskeekte middelalderslott, kjent fra spillet som Schloss Ritter!

Dette er liksom familiegården til hovedpersonen, og stedet er veldig nøyaktig gjengitt i spillet. Vi føltes oss som en del av den corny introen da vi gikk over brua og banket på døra!

«Guten Aben, Herr Knight.»

Slottet heter altså egentlig Burg Rabenstein, og de eldste delene stammer fra 1100-tallet. Det er blitt angrepet, revet, gjenreist og renovert i mange etapper opp gjennom århundrene, og i dag drives det som et hotell. Her skulle vi bo!

Vi motsto fristelsen til å dytte på alle dører, slik man gjør når man spiller eventyrspill, for utforskingen måtte vente til dagen etter. Vi stakk opp på rommet for å skifte til middag.

Bursdagsmiddag! Da må det bobler til!

Vi fikk nydelig, klassisk mat laget av lokale råvarer. Bursdagsbarnet spiste villsvin (!) og jeg spiste fisk.

Omgivelsene i spisesalen var som man kan forvente på et middelalderslott; rustikke og staselige.

Etter middag trakk vi inn i peisestua, som kanskje ble favorittrommet.

Dype stoler, knitring i peisen og hvert vårt krus med øl var den perfekte avslutningen på vår fjerde dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our fourth day in Germany was no ordinary day, it was y fellow’s birthday! We decided to start it with ny ordinary breakfast, but a traditional Bavarian breakfast, which includes beer! The concept is called Früshoppen, and we wholeheartedly embraced it. (He chose to eat white sausages, because they are mentioned in the Gabriel Knight 2 game, but he didn’t really care for them. I had a lovely omelette.) Then we went shopping, separately, to save time before leaving the city. He was looking for shoes, and I was looking for a vintage souvenir. I love buying a garment – preferably a dress – every time I visit a new place! I’m reminded of my travels when I wear them! My favourite among the vintage shops I visited was Alexas, where I found my dress in a pile of new arrivals. It is a beautiful light purple dirndl from the fifties! It is a work of art, and I was so happy I found it! After the shopping my fellow and I rejoined forces at the famous Marienplatz square and had cake, because that’s mandatory on somebody’s birthday. Then we headed back to the hotel to get our luggage, since we had a new train to catch, but on the way we dropped by a grocery store to buy mustard on tubes, because they have that in Germany. We also had time to grab a lunchtime beer at a bierstube by the train station, and I discovered a new category of beer that I love: Dunkelweizen, dark wheat beer! Best of both worlds, people! After a two-hour train ride north, looking at cute villages and finding hidden biscuits in our iced coffees underway, we arrived in the town of Bayreuth. The sun had set and we could only see one taxi. We asked the driver if he could take us half an hour into the forest, and he clearly did not want to, but he did. After a pitch black drive on winding roads we came to a highlight of our trip, where we were going to spend the night: The medieval castle Burg Rabenstein, known from the game as Schloss Ritter! This is the old family home of the main character, and it looked exactly like we’d seen it on our screens, so we felt like part of the corny intro as we crossed the bridge and knocked on the door! The oldest parts of this castle are from the 1100s, but it has been attacked, knocked down, rebuilt and renovated many times over the centuries. Today it is a hotel, and we were so excited to be able to stay there! We had a lovely evening meal in the restaurant, with bubbly, since it was a birthday dinner and all. Then we retired to the lounge with the huge fireplace. A stein of local beer in a deep chair in front of a crackling fire was the perfect end to a truly great day!

The geek trip to Germany, day three: Neuschwanstein, a pastel town and strudel

Postet den 24. mars 2019 av Synne Cinnamon

Starten på vår tredje dag i Tyskland var eventyrlig i ordets rette forstand. Vi sto tidlig opp, og utsikten fra rommet vårt var like imponerende som kvelden før. Neuschwanstein, eventyrslottet, sto der og ventet på oss!

Vi spiste frokost på hotellet, og sola kom snikende over alpetoppene rundt oss.

Nå var det på tide å utforske slottet! Vi hentet billettene våre (her bør man definitivt forhåndsbestille) på kiosken i sentrum, og ruslet opp bakken med sol og spir å navigere etter.

Det var flere grunner til at vi ville besøke Neuschwanstein. For det første står det sentralt i spillet Gabriel Knight 2, som jo var hele grunnlaget for turen vår til Tyskland! Her tilbringer man en hel del tid i spillet, man ser seg om og leser skilt og lærer mye om de ulike delene av slottet. Det er tross alt veldig berømt og interessant i seg selv; dette er kanskje verdens mest kjente eventyrslott, nettopp fordi at det er som tatt ut av eventyrene, av fantastien. Det sies at Walt Disney lot seg inspirere da han utformet Askepott-slottet, som i dag er selve Disney-logoen. Neuschwanstein er ikke spesielt gammelt (oppføringen pågikk på 1870- og 1880-tallet), og det er ikke bygget i noen reell arkitektonisk stil, det er konstruert for å se nostalgisk og mytisk ut. Buer, spir, ulike stilarter, et estetisk eksperiment! Opphavsmannen, Kong Ludvig av Bayern, var en håpløs romantiker som var veldig opptatt av sagn og eventyr. Han var dessuten en stor tilhenger av operakomponisten Richard Wagner, og mesteparten av slottet er ikke tegnet av arkitekter i det hele tatt, men av kulissemakere! Det hele er så sært og overfladisk og morsomt. Slottet er ment å se ut som noe fra middelalderen, men det har strøm, innlagt vann og telefon! De moderne delene er skjult bak skjermer og forheng og gull og glitter; hele greia er en stor illusjon. Det er så rart og fascinerende å se!

Dessverre er det ikke lov å ta bilder inne i slottet, men det er helt avsindig utsmykket. For dem som vil se mer: Her ligger det en god dokumentar som vi så før vi reiste, for å kunne litt mer om bakgrunnen til slottet før vi dro dit. Ja, JEG så en dokumentar, helt frivillig. Ikke til å tro. Den var faktisk skikkelig interessant, og hele historien til Ludvig er merkelig og tragisk – det er tross alt derfor Gabriel Knight-spillet tar utgangspunkt i hans tilbaketrukne liv og mystiske skjebne.

Heldigvis kan man ta bilder av de fine omgivelsene…

…og av utsiden! Denne borggården er en ren kopi av ei kulisse fra en Wagner-opera. Absurd!

På baksiden er det balkonger, og disse får man tilgang til når man ser seg om inne.

Der oppe er utsikten helt spektakulær! Man skal ikke kimse av Alpene, liksom.

Fornøyd frøken. Tenk å være så heldige med været, da!

Etter omvisningen på slottet, tok vi også en liten rusletur i skogen rundt.

Den kjente brua Mariensbrück var dessverre stengt for vedlikehold, men det gjorde oss ingenting. Der er det visst veldig fint å se slottet på avstand, men vi var ganske fornøyde med synet som det var, både bakover mot Neuschwanstein…

…og mot dalen nedenfor oss.

«Vent, tar du bilde?» Jeg hadde valgt en kjole som jeg syntes sto til omgivelsene, hihi.

Vi tok oss også tid til å utforske litt nede på bakkeplan, nå som det var lys, ettersom vi hadde ankommet stedet i stummende mørke kvelden før. Dette er slottet der Ludvig vokste opp; her begynte hans fascinasjon for eventyr og estetikk!

Hele den lille landsbyen er preget av slottet oppe i åsen, det er jo ikke så rart.

Neuschwanstein er et helt spesielt sted, som virkelig er verdt et besøk!

Ved lunsjtider satte vi oss på bussen til Füssen, hoho. Det er en liten by i området, den nærmeste med togstasjon, som er malt i fine pastellfarger.

Vi fant oss en hyggelig, bortgjemt bakgård og bestilte lunsj.

Pluss mer av det lokale Kong Ludvig-ølet vi ble kjent med kvelden før! Nå fikk vi smakt på to andre typer, som også var skikkelig gode.

Jeg ville ha falaffel med haloumi, hummus og quinoa. Retten var pyntet med frukt, og så ut som at den kom rett fra 90-tallet, hoho. Heldigvis var den veldig god på smak!

Vi så oss litt om i de fargerike brosteinsgatene etterpå.

Gikk innom bakeriet, blant annet.

Så var det tid for å ta toget tilbake til München!

På perrongen beundret jeg min lille suvenir fra museumsbutikken på Neuschwanstein, et lommespeil som jeg syntes var akkurat passe turistete, hihi.

Vi tilbragte et par timer til på et tysk tog, og det er virkelig en utrolig behagelig måte å ta seg rundt på. Moderne vogner, god plass, greie priser og presise avganger. (Tyskerne er så redde for å forsinke ruta videre at de står i midtgangen i ti minutter før toget ankommer stasjonen de skal av på. Litt søtt.) Sola var fortsatt med oss, og vi vinket farvel til Alpene i det fjerne.

Apfelstrudel er vel obligatorisk når man er i Tyskland?

Vi ankom München i skumringen, og gikk ganske enkelt tilbake til hotellet vi hadde bodd på tidligere. Utsikten fra hotellrommet var ganske mye døllere enn den vi våknet til, litt mindre eventyrlig, men det gjorde ikke noe.

Vi avsluttet dagen med middag (pizza funker alltid etter en lang dag, hoho)…

…og så smakte vi på et par lokale brygg til på rommet. Noe av det beste ved å reise, jo!

Etter en lang og begivenhetsrik dag sloknet vi som lys.

– – – – –
In other words: Our third day in Germany started with a view of the fairy tale castle in daylight, and a quick breakfast as the sun came peeking over the hills around us, and then we headed to explore Neuschwanstein. This castle is an important location in the video game Gabriel Knight 2, which was the basis of our trip, and a very interesting place in itself. It looks like something out of the imagination of a child, and in a way it sort of is! It was made to look medieval and mythical, but in fact it is not very old (built in the 1870s and 1880s). The man behind it, King Ludwig of Bavaria, was a romantic, obsessed with fairy tales and the opera. In fact, his castle was not drawn by architects, but by stage designers! Some of the areas are exact copies of sets from the works of Richard Wagner, his favourite composer. The result is a larger-than-life castle with no particular style, it is a strange mix which looks and feels completely unreal! Photography is not permitted indoors, but the inside is absolutely over the top, with all kids of paintings and ornaments, only it’s a facade. Behind screens and curtains the castle is plain and modern, with electricity, running water and a telephone line. It is absurd, the whole place. A very interesting sight to see, if you’re ever in the area! If you’re not, but you want to see and learn more, this documentary is really good. Yes, I watched a documentary! Me! Voluntarily! That is saying something about this castle and about the strange and tragic story of Ludwig. No wonder the makers of the Gabriel Knight game chose this as their subject!
After visiting the castle and enjoying the amazing views of the Alps, plus the surrounding area, it was time for us to leave the village of Schwangau. We took the bus back to a slightly bigger town of Füssen, where there is a train station. Before heading back to Munich, we had lunch and local beer there, and then went for a wee stroll. The town centre was all pastel coloured and very pretty! We made sure to drop by a bakery and get a strudel, because that is so typically German, and we ate it on the train back. While waiting on the platform I admired my little purchase from the Neuschwanstein gift shop, a pocket mirror that I found charmingly tacky, haha. After two hours on the train we were in Munich again, and we just checked back into the hotel we had previously stayed at. Then we went out to eat – pizza always works after a long day – and had one last beer in the hotel room, and that was that!

The geek trip to Germany, day two: Exploring Munich, city surfers, a train ride and a dark walk

Postet den 14. mars 2019 av Synne Cinnamon

Dag to i München begynte med en rusletur fra hotellet, gjennom en park med disig morgenlys.
Vi hadde ikke så mange dataspill-steder å sjekke ut denne dagen, så vi kunne utforske byens gater i rolig tempo, og for eksempel glede oss over fine skilt.

Pluss fine hus i glade farger, men akkurat dette bildet tok jeg like mye for å få med powerwalk-nonnen i forgrunnen, hoho!

Vi fant et stort marked midt i sentrum, som het Vitkualienmarkt. Det er noe eget ved grønnsakshandel på kontinentet, altså <3

Byen viste seg fra sin beste side, med spir og fine motiver!

Vi ruslet forbi mange hyggelige uterserveringer, og kunne slått oss ned nesten hvor som helst.

Vi hadde riktignok sett oss ut et annet område for lunsj, så vi gikk videre. Vi hadde også lest om en stor, variert park som het Englisher Garten, som vi ville ta en titt på. Der var det veldig frodig og rolig og pent.

Det er godt med noen grønne lunger etter å ha gått mye i trafikkerte og folksomme gater.

På den andre siden av parken nærmet vi oss et område der vi hadde fått tips om at det foregikk noe spesielt. Etter en stund så vi en liten gjeng med skuelystne mennesker ved ei bru, og skjønte at vi hadde truffet blink!

Surferne holdt på!

Ser dere jenta på vannet? Her er det altså bysurfere, som har sett seg lei av den lange reiseveien til kysten. I stedet surfer de midt i landet, midt i en stor by, på utløpene til elva, der hvor vannet fosser og gir forhold som minner om bølger. Et veldig godt eksempel på menneskets tilpassingsevne, og en underholdende greie å se på!

Etterpå gikk vi videre, til et rolig område der det ikke var en turist i sikte, og der fant vi ei kneipe hvor vi kunne spise lunsj.

Bestilte øl først, selvfølgelig.

Pluss mat, det må man ikke glemme.

Inne var det så fint! Ei klassisk sørtysk skjenkestue!

Lokalet var helt folketomt, for klokka var vel kanskje to, men jeg regner med at det fylles opp etter arbeidstid…

På toalettet var det håndkrem, hårspray og deodorant til fri benyttelse, pluss munnskyllevann! Akkurat det har jeg aldri sett noe annet sted – kanskje tyskere er ekstra opptatt av frisk pust?

Etter lunsj krysset vi hovedelva, som heter Isar, og gikk over til en annen bydel. Store elver i byer er alltid verdt å oppsøke.

Her så vi et flott frihetsmonument.

Oppe på det brede rekkverket satt en unggutt og spiste, og jeg ble helt nødt til å snikfotografere ham. Sånne dagligsdagse scener er noe av det fineste jeg ser på reise!

Nå nærmet vi oss dagens to dataspill-mål. En statue av Richard Wagner, hvis operaer står sentralt i Gabriel Knight 2…

…og politistasjonen på Prinzregentenplatz, som man besøker i spillet!

Herfra kunne vi ta metroen tilbake til området der hotellet vårt lå, for nå var det snart på tide å forlate München for denne gang. Vi hentet bagasjen og bega oss til togstasjonen!

Togturen vår var drøyt to timer lang og gikk ganske rett sørover, dypere inn i Bayern, forbi mange søte landsbyer.

Vi hygget oss med bok og kaffe underveis, for det er jo så behagelig å ta tog! Dessuten hadde vi kjøpt en diger brezel på deling, for det hører med i Tyskland.

Etterhvert begynte det å dukke opp alper i det fjerne!

Til slutt gikk sola ned, over landskapet og de spente toglofferne.

Da toget stoppet, hoppet vi på en lokal buss, og ti minutter senere var vi på et knøttlite tettsted som heter Schwangau. Vi var de eneste som gikk av på det stoppet, hoho. Klokka var halv åtte om kvelden, og det var bekmørkt og helt stille. Her skulle vi tilbringe ei natt på et lite hotell som het Schlossblick.

Navnet var selvforklarende så snart vi kom opp på rommet, for vi så rett opp til eventyrslottet, som var målet for utflukten!

Der oppe i høyden ligger Neuschwanstein, et helt spesielt sted som vi gledet oss til å besøke dagen etter.

Nå var det riktignok tid for middag. Vi gikk ut i mørket igjen, til det eneste stedet som var åpent! Alpenstuben, hoho.

Maten var helt grei, og stedet var ganske turistifisert, men sånn blir det noen ganger.

De hadde i det minste godt, lokalt øl, oppkalt etter Kong Ludvig, som dataspillet handler om, og som bygget det heftige slottet!

Gaaanske kult at det het «hell» også? Det betyr riktignok bare at det er lyst øl, så man ser det ofte på flasker og glass i Tyskland. Fett likevel, synes jeg.

Vi satt der til klokka ti, og da ble vi forsiktig bedt om å trekke mot utgangen, for da stengte de! Dette tettstedet var jo ikke akkurat noen metropol… Vi ville gjerne ta en siste øl før vi la inn årene for dagen, men det var visst en litt komplisert affære. Det eneste andre serveringsstedet i relativ nærhet holdt åpent i én time til, men det var tjue minutters gange dit, og det var bare jorder og tussmørke og en liten landevei imellom. Hah, ingen sak for to eventyrlystne nordmenn! Vi la ut på vandring.

Det var altså så mørkt og så stille, dere. Vi kunne nesten ikke se hvor vi satte føttene, det eneste som lyste opp var stjernene på himmelen. Veien hadde ingen lyktestolper, og ble etterhvert så smal og dårlig at det var mer som en sti. Den eneste lyden vi hørte kom fra beitende sauer på jordene ved siden av oss, de gresset og breket et lite stykke unna, men vi så dem ikke. Lufta var kjølig og fuktig, og det fantes ingen bolighus eller andre lyskilder i området. Kameraet mitt hadde så lite lys å jobbe med at det var heeeelt umulig å ta skarpe bilder, selv om jeg prøvde å forevige slottet som glødet bak oss i det fjerne, blant alpetoppene, under stjernene.

Magisk! Denne gåturen kommer jeg alltid til å huske!

Til slutt kom vi fram og ble belønnet med synet av bryggekjeler. Her laget de sitt eget øl, og vi rakk å ta en hver!

Så godt har det nesten aldri smakt.

Det var så verdt det, om så bare for opplevelsen!

Etterpå gikk vi samme vei tilbake, over jordene, hjem til hotellet, og sovnet med det samme hodet traff puta.

Det var vår andre dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our second day in Germany began with a nice walk in the city streets, in the mellow morning light. We didn’t have as many game locations to see, so we just strolled about, looking at nice signs, power walking nuns, a vegetable market and lots of impressive buildings. After a while we headed to a park, Englisher Garten, which was supposed to be very pretty. It was! Then we headed down towards the river, and we spotted something we’d been told was worth checking out: The city surfers! They grew tired of the long way to the coast, so they surf in the middle of the country, in the middle of the city, on the river water, where it comes out under bridges and acts almost like waves. A good example of the human entrepreneurial spirit, and good fun to watch! After the surfing session it was time for lunch. We found the most quaint little place in a quiet residential street, a kind of traditional south German pub. We had beer and hearty food, and in the ladies’ there was hand lotion, hair spray and deodorant at your disposal – plus mouthwash, which I’ve never seen before in a public bathroom! Maybe the Germans are extra into fresh breath? Anyway, after lunch we we crossed the river proper. It is called Isar and was very pretty! On the other side we checked out a famous freedom monument, and spotted a local lad eating his lunch – I had to take a sneaky photo, because I love everyday scenes like that when I travel! Then we checked out the two last game references in Munich for now; a statue of Richard Wagner, whose operas are important in Gabriel Knight 2, and the police station at Prinzregentenplatz, which is a location in the game! From there we took the metro back to the hotel, because it was time to leave the city. We picked up our luggage, headed to the train station and was soon on our way south, deeper into Bavaria. Our two hour train ride was very pleasant, and we had coffee and brezel, and we passed many cute villages. After a while we could see alps popping up in the distance! Then the sun set over the German countryside, and our train ride came to an end. We then took a local bus for ten minutes, and when we disembarked (being the only ones that did) we were in a tiny town called Schwangau. This was was around seven thirty in the evening, and it was so dark and quiet! We found our little hotel, called Schlossblick, which roughly translates to castle glance. When we got to our room, we were definitely not disappointed with the view – we could see right up to the fairy tale castle, which was the goal of our outing! This castle plays an important part in the game, and we were going to visit the next day, but now it was dinner time. The only place that was open was called Alpenstube, and it was a quite touristy place, and the food was only okay. Oh well, that’s life. They had a local beer which was really good, though, named after King Ludwig, who is an important person in the game, and who built the castle! It was called Hell as well, and that was awesome for obvious reasons, (even though it just means light or bright in German, so you see it on bottles and glasses now and then). Now, we sat until ten o’clock, and then we were politely asked to leave, because they were closing for the night. Remember, this was just a sleepy little town! We wanted one more beer, but it wasn’t going to be easy – the only other place was one for just one more hour, and it was a twenty minute walk away, and there was nothing but fields and darkness and a little dirt road between us. We didn’t mind, we were ready for a little excursion! We set out on our walk, and I tell you, it was such an eerie experience. The silence and the darkness was almost complete, save for the sound of sheep grazing on the fields – we could not see them – and the stars above us. The road had no streetlights, and it became ever narrower and more uneven, until it was really just a path. We could hardly see where we put our feet. The air around us was cool and humid, and there were no houses in sight, it was just us and the stars. My camera got so little light that it was simply impossible to take a photo the wasn’t blurry, but I wanted to show you how the fairy tale castle was glowing in the distance behind us, between the alpen peaks and below the starry sky. Magical! After what felt like forever we reached the other place, and we were greeted by the sight of beer kettles. The brewed their own stuff, and it was so good, especially after our walk! It was all so worth it, the whole experience. When we’d had our pints, this place also closed for the day, and we walked back across the fields to our hotel, where we fell asleep as soon as our heads hit the pillows. It was a great second day in Germany!

The geek trip to Germany, day one: Munich game locations, a dragon and a weinstube

Postet den 4. mars 2019 av Synne Cinnamon

I høst var vi i Tyskland! Her kommer det første av fem reisebrev derfra!

Vi dro nedover av to grunner: For å feire bursdagen hans, og for å gjenta denne suksessen fra sør-Frankrike, der vi besøkte steder fra et dataspill. Nå var turen kommet til et nytt spill i samme serie, og til et nytt land!

Det dreier seg om det andre spillet om Gabriel Knight, det som heter The Beast Within. Serien tar for seg ulike overnaturlige, småskumle fenomen og vever dem sammen med faktiske steder og historiske hendelser. I dette tilfellet handler det om varulver, og om kong Ludvig av Bayern, som styrte i denne regionen på en sær og mystisk måte på slutten av 1800-tallet. Det hele foregår altså i Tyskland, og vi la opp ei rute for å besøke flest mulig av stedene fra spillet! Det er så fjernt å oppsøke slike omgivelser i virkeligheten, når man liksom har vært der før, men via en skjerm og en figur! Nå gledet vi oss til å se dem med egne øyne, og til å få et fem dagers avbrekk og masse kvalitetstid sammen i samme slengen.

Vi fløy til lufthavna utenfor Munchen, og begynte oppholdet med den første av mange togturer, fra flyplassen og inn til byen.

Jeg var glad for å være på eventyr igjen, og drømte meg vekk i det frodige landskapet underveis…

…og vi planla transporten videre.

Vi ankom sentrum av München, fant hotellet og satte fra oss bagasjen. Deretter var det bare å begi seg ut i byen, blant en masse fine bygg, under en knallblå oktoberhimmel!

Det var blitt lunstid, og vi fant oss ei sånn supertradisjonell kneipe med eget bryggeri, for sånne liker vi.

Det ble ekstremt kortreist øl og typisk tyske retter på uterserveringen, hoho!

Veldig mettende mat og salat på en tallerken ved siden av, det er klassisk. Etter måltidet hadde vi den energien vi trengte til å gå videre til det første stoppet på lista vår, altså det første stedet fra spillet! Det var Marienplatz, et kjent torg midt i München.

Torget, t-banestasjonen, statuen midt på og bygningene rundt, og ikke minst rådhuset med blomsterkassene og det flotte klokketårnet, ser akkurat ut som i spillet! Helt ned til den gule plaketten på høyre side av inngangen.

Vi tok oss tid til å se klokkespillet da uret slo, for det er veldig berømt, og så snopet vi rundt og så på alskens fine detaljer. Inne var det flotte glassmalerier.

Min favoritt var denne dragen på hushjørnet <3

Legg forresten merke til at gata til venstre heter Weinstrasse, altså vingata! I denne delen av Tyskland lages det mye god vin, selv om landet kanskje er mest kjent for digg øl.

Rathaus (rådhus) og ratskeller (rådhuskjeller) høres så bra ut når man tenker engelsk, haha. Sånne stilige skilt er det mange av i München! Ble glad av det.

Etterhvert var det på tide å rusle videre, mellom fargerike hus og overdådige bygg, mens det skumret rundt oss. Det å bare vandre slik, på måfå, hånd i hånd, i en ukjent by, er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi fant forresten en annen vei og en spesifikk adresse som også er med i spillet! (Det stedet var bare ikke så billedskjønt som torget og rådhuset.) Pluss flere fine skilt!

Sola forsvant, og vi begynte å bli mette på inntrykk og slitne i beina. Vi hadde hørt at det lå en klassisk weinstube (vinbar) i nærheten av hotellet, så vi siktet mot den. Det viste seg å være et gammeldags og stemningsfullt sted.

Vi satt i baren og tok et glass bobler hver, for det passer seg når man skal skåle for at man har hatt en fin første dag på reise. Valget falt på en rosa sekt, som var riktig god.

Legg forresten merke til kryssordet! Det lå vin-kryssord på alle plasser, som kan kunne more seg med å løse hvis man ville. Det ville vi, jeg elsker jo kryssord! (Som om nerdefaktoren i dette innlegget ikke var høy nok fra før, muaha.) Jeg syntes dette var en genial idé, så jeg vil la meg inspirere og lage noe lignende til vinbaren jeg jobber på her i Oslo. Gøy!

Nå var det blitt sent, og vi hadde helt glemt å spise middag, fordi vi hadde spist en så stor lunsj. Amatørmessig opplegg. Vi kjøpte med oss noe sushi og smoothie til hotellrommet, og sånn fikk det bli den første kvelden, og sånn endte den første dagen. Uansett var vi veldig fornøyde med starten på turen!

– – – – –
In other words: This autumn we visited Germany, and this is what the first of five days looked like! We went for two reasons, to celebrate my fellow’s birthday and to visit locations from a computer game. Geek tourism is the best! We’ve done this once before, in southern France. Now it was time to take on a new game (the second one in the Gabriel Knight series, called The Beast Within) and a new country! This game is about werewolves, and weaves a fictional story together with true stories about King Ludwig of Bavaria, who ruled in his own whimsical and mysterious way in the late 1800s.
So, off we went to Germany! We flew to Munich, and on the train ride – the first of many during our stay – from the airport to the city I was daydreaming about what lay ahead. When we got to the city centre, we dumped our luggage at the hotel and set off exploring under the brilliant blue sky. We needed some lunch, so we found a traditional bar, because we love those. We had a classic German meal and some beers brewed on site. Perfect! Then it was time to check out the first of many game locations, Marienplatz! This is a square in the middle of Munich, and it has been faithfully copied in the game. The tube station in the corner, the statue in the middle, the beautiful town hall with the flowers and the clock tower, even the yellow plaque on the wall, everything looks the same! Very cool! We spent some time exploring the area and taking in the many lovely details. The dragon on the corner was my favourite <3 Also note the name of the street to the left in that photo; Weinstrasse! This part of Germany makes great wine, not only beer! We’ll get back to the wine later. For now, let’s enjoy that town hall is «rathaus» in German, hahahahah. Anyway, after this bit of sight-seeing we just went for a walk, among colourful houses and impressive buildings and pretty signs. Wandering about, handing in hand, at random, in a foreign city, is easily one of my favourite things to do! We did find another game location as well, a street address, but it wasn’t as picturesque as the Marienplatz. At this point the sun was setting, and we were tired after a long day, and we’d heard there was a good weinstube (wine bar) near our hotel. It turned out to be old fashioned and charming, and it hat wine-themed crossword puzzles on the tables! Such a great idea, it inspired me to make my own for the wine bar where I work here in Oslo! After a nice glass of bubbly – a pink sekt which was very tasty – and a toast to our first day, we headed back to the hotel. We didn’t actually have dinner this evening, since we were very full from the big lunch – rookies mistake! Well, we did at least get some sushi and some smoothies to bring back to the hotel room, so we ate a little before heading to bed, and that was that. Great start to our adventure!

Play / Pause

Postet den 28. april 2013 av Synne Cinnamon

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!