Le château

Jeg liker å reise i tid. Det skal ikke så mye til, jeg trenger ikke pass eller tidsmaskin, jeg trenger bare tankekraft og mentale bilder. Jeg gjenopplever morsomme situasjoner, spennende utflukter og andre gode minner på dette viset, slik vi mennesker gjerne gjør – vi skal være glade for at vi har denne evnen! I noen sammenhenger har jeg dessuten fysiske eller digitale bilder å bygge ut med, og slik er det i dette tilfellet. Håper du blir med på en liten tidsreise!

Nå tenkte jeg at vi kunne dra tilbake til slutten av april, for da var Jonasflotte og jeg på eventyr i Sør-Frankrike. Det var en så innholdsrik og minneverdig tur! Jeg har vist frem mange ulike aspekter av reisen (klikk her for å lese!), men én ting har jeg glemt å dele med dere: Slottet vi bodde på den siste natta. Nå er tiden kommet!

Da vi planla turen og lette etter innlosjering, dukket det opp et ekstra spennende alternativ på kartet. Et av de mange slottene fra adelens storhetstid, som satte sitt preg på hele landet og som resulterte i et utall flotte bygg, var blitt omgjort til hotell. Det lå rett utenfor en av byene vi skulle besøke, og det så kjempefint ut! Utenfor høysesongen var ikke prisene avskrekkende, så vi bestemte oss for å slå til. Det er ikke hver dag man har anledning til å overnatte på et slott, så vi måtte jo benytte oss av den! Vi endte opp med å reservere et rom på Château des Ducs de Joyeuse, og gledet oss gjennom hele oppholdet til å sove der.

Da vi kjørte sakte gjennom den lille byen Couiza var det ganske spent stemning i bilen. Slottet lå i enden av en allé med gamle knotete trær og små hus på hver side.

CIMG6397

Det var digert, med massive steinvegger og runde tårn; en firkantet mastodont med en vindeltrapp i hvert hjørne. Slik utforming er typisk for tidligere adelige tilholdssteder, og for folk på den franske landsbyga er slike fort helt dagligdags – men for oss nordmenn er det ganske uvirkelig at folk bygget seg slike hus! Dette slottet har ligget her siden det sekstende århundre, og har altså mer enn fem hundre år å fortelle om. Tenk om veggene kunne snakke!

CIMG6374

Utenfor sto en stilig postkasse, og moderne kunst var rullet ut på plenen. Franskmenn er mestere når det gjelder å blande gammelt og nytt, og litt kunst har de alltid rom for.

CIMG6377

Jeg lot meg fascinere av den grove byggestilen, de fine formene og de tilsynelatende tilfeldig plasserte vinduene. Her var det ingen tvil om at bygget var gammelt og fullt av historie!

CIMG6388

Bak borgen lå en pen, parklignende hage rammet inn av en klukkende elv.

CIMG6391

Vi var så glade for å kunne tilbringe den siste natta i slike omgivelser!

Vi gikk inn gjennom porten på forsiden og hilste på den hyggelige resepsjonisten. Hun ønsket oss velkommen og tok oss med opp vindeltrappa i et av tårnene…

CIMG6322

…og noen meter bortover en korridor med midnattsblått gulvteppe.

CIMG6342

Da vi kom til rommet vårt, ble vi godt fornøyde med dets enkle komfort og rustikke stil. Stor og myk seng, snirklete smijern, mørke trebjelker, røde tekstiler og riddermotiv på veggene.

CIMG6279CIMG6269Vi tok kvelden ganske tidlig etter noen intensive dager, og jeg skal ikke legge skjul på at en viss prinsesse-følelse kom snikende morgenen etter, da jeg våknet under baldakinen…

CIMG6372

…og lyset strømmet forbi broderte gardiner og tunge dusker, fra vinduet…

CIMG6370

…hvor vi hadde fin utsikt over hagen og elva på baksiden. For en start på dagen!

CIMG6369

Etter en god frokost ble vi anbefalt å ta en kaffekopp i det runde rommet. Det angret vi ikke på!

Det var et bortgjemt sted som vi måtte låses inn i, for det var ikke så mange andre gjester på hotellet da vi var der, og ingen hadde vært der inne den dagen. En alvorlig, velkledd mann viste vei og beklaget at det var kaldt der inne, men det gjorde ikke noe, for vi hadde kaffen å varme oss på – og det var så fint der! Et lite, sirkelformet rom med hvelvet, lavt tak, hvor steinene ikke var dekket til, slik at man så det flotte mønsteret. Små glugger i veggene var de eneste naturlige lyskildene, og man fikk nesten følelsen av å være under bakken. Kjempetøft!

CIMG6282CIMG6305CIMG6297Her håper jeg å kunne drikke formiddagskaffe flere ganger.

Jeg brukte god tid på å se meg om. Lange, smale korridorer løp langs alle de fire fløyene, i fem etasjer. De var pyntet med fakler og hadde tykke tredører man måtte legge skulderen mot for å åpne, og myke tepper som dempet lyden av nysgjerrige skritt. De kjølige steinveggene hadde nisjer hvor det var vinduer med gammeldagse hasper, tettvevde gardiner og grønn pynt som lyste opp.

CIMG6339CIMG6335På dette bildet ser man at det regnet ute – vi hadde mye dårlig vær på denne turen, men da fikk jeg en unnskyldning til gå å på flere oppdagelsesferder i slottet. De ansatte var utadvendte, serviceinnstilte og stolte av arbeidsplassen sin, og da jeg viste interesse for bygget (og i tillegg snakket fransk, til deres store begeistring), fikk jeg en omvisning på rom som ikke egentlig var tilgjengelige for de vanlige gjestene. Som suiter i blått med himmelsenger, enhjørninger og fjærpenner…

CIMG6353CIMG6356CIMG6318…og store saler med enorme ildsteder, gamle portretter og franske liljer.

CIMG6347CIMG6351Det var så mye spennende å se på, og jeg koste meg sånn med å utforske stedet.

Om kvelden var borgen opplyst på dramatisk vis, både på utsiden og innsiden. Stemningsfullt!

CIMG6363CIMG6364Jeg ble ekstra svak for tårntrappene, som snodde seg oppover med tunge, brede trinn…

CIMG6312

…og som var dekket med spisse tak av massive trebjelker.

CIMG6344

Vinduer og blomster ga en noe å feste blikket på, slik at man ikke ble svimmel av å gå rundt og rundt og rundt. I ett av vinduene så jeg ned på en stilig insektfigur.

CIMG6348

For å ta en nærmere titt gikk jeg ned i borggården, med sine fakler og klokker og spyd…

CIMG6373

…og figuren så slik ut når man kom tettere innpå. For en fin fyr!

CIMG6382

Da vi skulle reise, passet jeg på å ta en ekstra runde i borggården for å ta til meg atmosfæren. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av steinstøv, gammelt treverk og rustne bolter.

CIMG6386

Vi forlot stedet fulle av begeistring, og jeg håper som nevnt å kunne reise tilbake.

CIMG6384

Dette ble en hotellopplevelse utenom det vanlige! Jeg er glad for at jeg kunne dele den med dere!

– – – – –

In other words: I like time travel. It doesn’t take much; I don’t need a fancy passport or any kind of machine – I just need memories and mental pictures. I love looking back at amusing situations, fun travels and other good experiences, and we humans are so lucky to have this ability. Sometimes I also have physival or digital photos to help summon the memories, as in this case. I’d like to take you on a little trip back to April, when my boyfriend and I visited the South of France. It was such an adventure, and I’ve shared many aspects of our trip (here), but I forgot one part: The castle where we spent the last night. It was such a treat, because in off-season it wasn’t too prices, and so our budget allowed us to sleep in this incredible token from the history of French nobility. Since the sixteenth century this castle has soaked up the happenings and traditons of the French – imagine the stories these massive stone walls could tell! When my boyfriend and I drove up the road lane with old trees on each side and this place at the end, we knew we’d made the right decision to stay at Château des Ducs de Joyeuse. It was huge and classic and shadowy and cool. I absolutely loved looking around. I explored all the long, narrow hallways decorated with torches, which had soft carpets and heavy wooden doors that you had to use your whole weight to open. I also exchanged a few words with to friendly staff, and they thought it was a treat that I was interested in the building and that I spoke French, and so they showed me several rooms that are normally out of bounds for usual visitors. Like a blue suite with a quill and a unicorn, and two great halls with enormous fireplaces and old portraits. I loved the spiral tower stairs, and I have to admit I loved feeling like a princess when I woke up under the canopy, and looking out the window at the little river behind the castle. I liked the modern, artsy details like the big insect figure in the courtyard, and seeing the building lit up at night. There was also a round room with a low, arched seiling where the only natural light came from little slits in the walls, where you almost felt like you were underground. We were recommended to have coffee in there after breakfast, and a tall, silent, impeccably dressed man showed us the way. I’d love to go back for coffee another time, and to experience this place again. Spending a night in these surroundings was amazing, and I’m glad I could share it with ye!

Reklamer

The Geek Peak, part two: The garden, the tower, the view and the village

Jeg har besøk, og det er supert. Når man tilbringer tid med noen av sine favorittpersoner i en av sine favorittbyer, er det kjekt å kunne gjøre klar noen magiske innlegg på forhånd! La oss stikke sørover!

Man forbinder jo gjerne Sør-Frankrike med sol og sommer, men for meg er det blitt synonymt med regnvåte eventyr. Da Jonasflotte og jeg var på ferie her, hadde vi virkelig maks uflaks med været – uten at det la noen nevneverdig demper på stemningen. Vi hadde paraplyen parat til enhver tid, og vi gjorde alt vi hadde planlagt, for vi var jo uansett ikke på solferie!

Nå tar vi en ny titt på hovedmålet vårt, den lille landsbyen som vi tidligere så nærmere på her. (Klikk for å lese mer om legenden, samt finne lenker til de to andre innleggene fra turen.)

Rennes-le-Château har et eget museum viet til abbeden Saunières mystiske bedrifter, som man kan besøke for å få tilgang til eiendommen og byggene hans. Vi ville selvfølgelig se oss om der inne!

CIMG6163

I det ene huset var det kaldt og ganske mørkt, men det var fine blomster i den tunge tredøra.

CIMG6089

Vi leste om hvordan avisene (og alle andre) spekulerte på hva Saunière hadde å skjule.

CIMG6091

Så gikk vi ut i hagen han anla for seg selv og husholdersken sin, med penger ingen vet hvor kom fra.

CIMG6415

Han inngjerdet området med en bred mur man kan promenere på. Fine trapper leder opp…

CIMG6107

…og i den ene enden står et pent, lite glasshus.

CIMG6106

Vi søkte ly der inne i noen minutter.

CIMG6121

Her pleide han visstnok å sitte og lese, og det skjønner jeg godt!

CIMG6116

Utsikten fra muren var det ingenting å se på, selv i grått og vått vær.

CIMG6110

I den andre enden av muren står et tårn som heter Tour Magdala, som er en kjent del av mysteriet.

CIMG6126

Fra toppen av tårnet skal man visstnok kunne se til ulike historisk viktige punkter som, dersom man trekker linjer mellom dem på et kart, danner et pentagram. Alle slike mer og mindre relevante oppdagelser ble selfølgelig tolket i alle retninger av lykkejegere, for folk har lett for å finne spor der de selv vil, og sjansen er liten for at Saunière noen gang tenkte over disse tingene! Morsomt er det likevel.

Uansett er det et fint lite tårn, og man kan gå inn for å se på den snodige utsmykningen…

CIMG6159

…og fine gulvfliser…

CIMG6138

…og for å gå opp i toppen med den rare stolpen…

CIMG6141

…og få enda bedre overblikk over de landlige omgivelsene.

CIMG6144

Etter å ha sett på utsikten en god stund, med vind og yr i håret, gikk vi vindeltrappa ned igjen.

CIMG6152

Vi ville jo utforske resten av området også!

CIMG6400

De fleste slike gamle, franske småsteder har et slott. Adelen trengte et sted å bo, må vite… Dette var dessverre gammelt og falleferdig, og derfor var det avstengt – men man kunne i hvert fall se det stikke opp, stolt og staselig, omkranset av syrintrær.

CIMG6460

Det siste innlegget fra ferien vår kommer snart, og da skal jeg ta dere med til et lignende og enda finere slott som har beholdt sin fordums glans, hvor vi overnattet før vi reiste hjem!

Vi tok en ruslerunde i de smale gatene. Om det ikke var for den fascinerende historien, ville Rennes-le-Château være som en hvilken som helst annen bygd i Sør-Frankrike, med blomster i vinduene, overgrodde hager, solur og andre sjarmerende detaljer.

CIMG6444

CIMG6453

CIMG6463

CIMG6401

CIMG6464

CIMG6462

På parkeringsplassen vinket Magdala farvel til oss fra sin utsatte posisjon. Mange tusener av mennesker har kommet hit på søken etter svar, men tårnet og landsbyen har bevart sin hemmelighet i over hundre år.

CIMG6167

Jeg er så glad for å ha besøkt dette lille, spennende stedet!

– – – – –

In other words: I have vistors, but I like preparing some posts that can magically appear while I’ off enjoying the company of some of my favourite people. Let’s take another little trip! Although the South of France is often associated with sunshine, it will always make me think of rain and adventure. When my boyfriend and I visited the French countryside, we couldn’t have been more unfortunate weather-wise! However, we didn’t let the rain spoil our experience – we just brought brollies everywhere and did everything we had planned. Here’s part two of the look at our main goal, the village of Rennes-le-Château. (The first part is here – click to read about the legend and find links to the two other posts from our trip.) We visited the museum, which tells the story and gives visitors access to Saunières home and garden. We read about how the newspapers (and everybody else) obsessed about the alleged treasure, and then we took a look at the grounds. Saunière built a wall to walk along, with a glass house in one end (it is very pretty, and he used to sit there and read) and a tower in the other. The view was beautiful, even in the rain! We explored the tower, which is called Tour Magdala, and which is supposedly situated in a pentagram if you pin important historical sites on a map of the area. These things were interpreted way out of proportion when people came here looking for Saunière’s treasure – chances are he never thought of these things himself, when he constructed the tower! After admiring the view from the top and descending the spiral staircase, we had a look at the rest of the tiny town. It has an old castle (which sadly is in bad shape and therefore closed off, but my next and last post from this trip will feature a much nicer one, where we actually stayed for a night!), and like most of these French villages it also offers quaint stone houses, narrow streets, overgrown yards, flowers and other charming details. We had a good look before leaving, and the Magdala tower waved at us when we walked back to the car. Thousands of people come here every year, looking for a solution to the great mystery – but the tower and the rest of the village has kept the secret for more than a hundred years. I’m happy to have visited this fascinating place.

The Geek Peak, part one: The church, the Devil’s chair and the dark caves

Er dere klare for en nytt kapittel fra den franske landsbygda?

Nå tenkte jeg å vise frem litt av målet for ferien vår, selve høyepunktet, nemlig den lille landsbyen som er verdenskjent for sitt mysterium. Jeg har skrevet mer om det her, og om dataspillet som ligger til grunn for hele turen, som Jonasflotte og jeg begge har spilt. Noen reiser til Sør-Frankrike for å ligge på stranda, og andre for å gå på oppdagelsesferd i en virtuell virkelighet, hoho!

De to forrige rapportene er forresten her (reisen nedover) og her (vårt pastellfargede tilholdssted).

Velkommen til Rennes-le-Château!

CIMG6039

Innbyggertall: 91. Noe så søtt!

En abbed ved navn Saunière slo seg altså ned i denne landsbyen på slutten av 1800-tallet, og selv om han i utgangspunktet var en vanlig mann uten noen stor formue, begynte han plutselig å bygge både det ene og det andre. Ryktet fortalte at han hadde funnet en skatt, men han avslørte aldri hvor den nyvunne rikdommen hans kom fra. Han bygget blant annet en ny kirke oppå den forrige (og dermed forseglet han den gamle kirkekrypten, som mange mener var åstedet for skattefunnet hans, men man har aldri funnet inngangen til krypten i ettertid).

Saunières nye kirke fikk navn etter Maria Magdalena, og den virker ganske beskjeden utenfra…

CIMG6041

…men inne er det veldig stemningsfullt.

CIMG6059

Saunière valgte å inkludere en del uvanlige detaljer, som senere ble tolket i alle retninger fordi man håpet at de ville gi et hint om hvor han hadde gjemt den påståtte skatten sin. Sjakkruter på gulvet er for eksempel ikke noe klassisk kirketrekk, og mange av helgen-statuene er utstyrt med hodeskaller og andre overraskende elementer.

CIMG6055

Ved inngangen står det dessuten en slags statue med fire engler i toppen og en djevel i bunnen. Man kan jo spørre seg hva denne fyren har å gjøre på et sted som dette…

CIMG6045

CIMG6048

Det var veldig spesielt å se disse tingene i virkeligheten, ettersom jeg allerede har studert dem i et dataspill! Kirka er gjenskapt ned til minste detalj, og «déja vu»-følelsen var konstant.

Kirkegården pleide å være åpen for besøkende, men nå var den avstengt for andre enn nær familie, og det er jo forståelig nok. Vi nøyde oss med å glede oss over hodeskallen på porten!

CIMG6067

Hagen utenfor kirka var dessuten frodig og fin i seg selv, trass i regnværet.

CIMG6071

CIMG6068

I tilknytning til kirka ligger et bolighus som Saunière bygget til seg selv og husholdersken sin, og som også er detaljert gjengitt i dataspillet. Huset heter Villa Béthanie.

CIMG6435

Huset er utskmykket med glassvinduer som forestiller brennende hjerter…

CIMG6103

…og har dessuten en liten glassveranda med nydelige farger, som Saunière brukte som kapell.

CIMG6100

I hagen på baksiden av huset ligger graven hans. Den pleide naturlig nok å ligge inne på kirkegården, men en fjern slektning og arving krevde at den ble flyttet for bare noen år siden. Helt uten videre, tilsynelatende uten grunn…

CIMG6161

Mysteriene pådette stedet fortsetter helt frem til i dag!

I neste innlegg ser vi nærmere på andre deler av arven etter Saunière, såvel som mer av den lille landsbyen, med all sin sjarm.

En dag var det tid for tur! Vi bega oss inn i skogen, og den var helt ekstremt grønn.

CIMG6249

Vi hadde fornuftig fottøy og hver vår paraply, for det regnet stadig, men det gjorde bare at skogen luktet enda bedre enn vanlig! Vi gikk langs smale stier og bråtte skråninger i omtrent en time.

CIMG6230

Vi fulgte skilt, for vi hadde et konkret mål, et legendarisk landemerke som heter le fauteuil du diable. «Diable» er det franske ordet for djevel, så det lurte noe svart blant alt det grønne.

CIMG6221

Plutselig så vi den! Djevelens lenestol!

CIMG6227

Det er altså en bortgjemt, sagnomsust kampestein som er blitt hugget til slik at den ligner en stol, med både sete, armlener og plass til føttene. Ingen vet hvem som har laget den, eller hvorfor.

(I dataspillet oppdager man forresten to døde menn på dette underlige stedet.)

Det er dessuten risset inn rare symboler rundt omkring på «stolen». Merkelig og mystisk.

CIMG6228

CIMG6237

CIMG6238

Fascinerende!

Etterpå gikk vi videre gjennom det grå og grønne…

CIMG6247

…til noen gårdsruiner som også er med i spillet. Hei, Coume Sourde.

CIMG6255

Jeg synes det er så interessant å tenke på alt som har skjedd på slike steder; disse steinene har stått slik i århundrer, og bevitnet unge og gamle og glade og triste mennesker. Kanskje har noen blitt forgiftet her inne? Kanskje har noen lekt gjemsel i skogen utenfor? Kanskje har noen drukket seg snydens og gått rett denne veggen på et tidspunkt? Den står i alle fall ennå, så det skulle mer til enn fulle franskmenn og tidens tann for å utslette disse eldgamle bygningene.

CIMG6260

Ruiner er så inspirerende!

En siste ting vi bestemte oss for å se nærmere på i området, som er en karakteristisk del av landskapet og som brukes i spillet, men som jeg faktisk syntes var litt skumle: Grottene.

CIMG6204

De bare lå etter hverandre langs veien og stirret på deg når du kjørte forbi!

Vi måtte stoppe bilen og ta en titt.

CIMG6206

CIMG6216

Det er noe halvveis forstyrrende og halvveis kjempegøy ved slike gapende, nattsvarte åpninger i fjellveggen. Når man ikke ser hva som skjuler seg der inne, er det ikke fritt for at jeg får gåsehud… Vi brukte blitzen på kameraene våre for å lyse opp innover i mørket, og kunne konstatere at begge disse to var ganske grunne – og, heldigvis, tomme!

Spennende, ikke sant?

– – – – –

In other words: Here’s the next chapter from my trip to the South of France. Some people go there to get tanned on the beach, and others to explore little villages they know from computer games. I’ve written more about the mystery and the game here! My boyfriend and I were thrilled to visit Rennes-le-Château, our main destination. (Population: 91. How cute is that?) The abbot Saunière settled here in the late eighteen hundreds, and he built the Church of Mary Magdalene with money no one knows where came from. (He was said to have found a treasure in the crypt, but the entrance to the crypt was never found after he rebuilt the church.) The church is quaint and has a warm atmosphere. There are also some surprising details, like a chess checker floor and a statue of the Devil. These things have been interpreted in all possible directions, as people hoped they were clues that would help them find the rest of the treasure! It was so surreal seeing the in real life, as I’ve already studied them in the game! The cemetary was closed when we were there, but I liked the skull over the door and the green churchyard. Next to the church the abbot built a house for himself and his housekeeper, and it has glass stained windows with burning hearts as well as a lovely glass veranda, which Saunière used as a chapel. In the garden behind the house you can find his grave, which used to be inside the cemetery, bu just a few years ago a distant relative and heir demanded that it be moved. Out of nowhere, for no particular reason. The mysteries continue today! I will come back to the village of Rennes-le-Château, but now let’s go for a hike. The forests of the French countryside are almost impossibly green! My boyfriend and I took our umbrellas for an hour’s walk along narrow paths and steep slopes, following signs towards «le fauteil du diable». We found it, the secluded and legendary Devil’s Armchair! It is a huge rock which has been carved to look like a chair with a seat, armrests and even support for your feet. No one knows who did it, nor why. This place is used as a location in the computer game, and you discover two dead bodies here… Thankfully, we did not, but we had a good look at the odd signs that have been etched into the stone – the whole thing is utterly eerie. Then we walked on through the grey and the green, to some ruins of a farm called Coume Sourde, which are also featured in the game. I think ruins are so fascinating – who knows what there rock walls have seen over the centuries?  Finally we explored the caves that are found all over this rugged landscape – they just lie silently along the roads, staring at you as you drive by! We had to stop and take a closer look at them, and to be honest they gave me goosebumps. We used the flash on our cameras to see inside – these two were not very deep and, luckily, empty. It was all very exciting!

A pastel promenade in Rennes-les-Bains

Nå tenkte jeg at vi kunne ta en svipptur tilbake til landsbygda i Sør-Frankrike!

Vi har allerede sett på turen nedover gjennom det fine landskapet, og da ettermiddagen ble til kveld, nådde Jonasflotte og jeg vår første destinasjon: Den lille landsbyen Rennes-les-Bains, hvor vi skulle bo de første nettene. Vi fant frem til det koselige hotellet, hvor en blid dame fulgte oss til et rom i annen etasje, og jeg smilte stort da jeg så balkongen.

CIMG6027

Utsikten fra balkongen så slik ut, med grønt og blått og gult, små steinhus og en elv rett nedenfor.

CIMG6029

CIMG6030

På baksiden av bygget så vi ned i en smal gate som snek seg oppover en skråning.

CIMG6202

Vårt første ordentlige møte med Sør-Frankrike var akkurat så sjarmerende som vi hadde håpet!

Vi feiret ankomsten ved å finne en liten resturant, hvor vi spiste pizza og delte en mugge med vin.

CIMG6025

CIMG6020

Vi var slitne etter turen, så vi la inn årene ganske tidlig den første kvelden.

Dagen etter var vi klare for å utforske den lille landsbyen ytterligere! Vi tok oss tid til å gå gjennom de små gatene for å trekke til oss den avslappede stemningen og legge merke til de fine detaljene. Været var grått, men det gjør jo ikke noe i godt selskap og fargerike omgivelser!

CIMG6171

CIMG6218

CIMG6193

CIMG6174

CIMG6176

CIMG6195

CIMG6194

CIMG6199

I tillegg til knøttsmå hus, knallfargede skodder, klatrende eføy, smug, sykler, pasteller og potteplanter, har Rennes-les-Bains altså en elv som deler landsbyen i to. Den er knyttet til noen kilder som etter sigende inneholder sjeldne mineraler med spesielle egenskaper (og i den forbindelse viste det seg at de fleste andre besøkende i landsbyen var hyggelige hippies og søte kulturtanter på søken etter seg selv). Slik fikk også stedet navnet sitt (bains betyr bad).

Over og langs elva går bruer og rekkverk som er malt knall blå – hvorfor ikke, liksom?

CIMG6177

Jeg er litt ekstra glad i sånne buede bruer, altså.

CIMG6180

Ved siden av elva, oppe i fjellveggen, ligger et lite parkanlegg med gjerder, belysning og tunge trær.

CIMG6178

Noen trær var dessuten ikke tunge av løv, men av knall lilla blomster.

CIMG6182

CIMG6188

Landsbyen er ikke større enn at man kunne gå fra den ene enden til den andre på ti minutter.

CIMG6191

Ved utkanten ligger en liten paviljong, perfekt for å trekke seg tilbake i alt det grønne.

CIMG6190

Et idyllisk og imøtekommende sted utenfor allfarvei! Ikke rart vi likte oss her, eller hva?

– – – –

In other words: Welcome to Rennes-le-Bains, the little village where we stayed for the first nights on out little excursion to the South of France. We’ve already had a look at the trip down through the countryside. When the afternoon became evening, my boyfriend and I reached our first destination. We checked into our hotel and fell in love with the view from the balcony, and then we had some pizza and shared a pitcher of wine to celebrate our arrival. The next day we went out to explore the village. The weather was grey, but that doesn’t matter when you’re in good company and get to explore charming and colourful surroundings like these! With the narrow streets, the pastel houses, the potted plants, the bikes, the blossoming trees, the ivy, the river, the bridges and the peaceful atmosphere, it’s no wonder we liked it here!

Along the rails and on the road

La oss se på hvordan ferieturen vår begynte forrige helg! Har du billetten klar?

Jonasflotte og jeg sto opp tidlig og bega oss mot Gare d’Austerlitz, hvor vi skulle ta høyhastighetstoget til Toulouse. En søvnig morgensol skinte inn gjennom taket – jeg elsker sånne gamle stasjonsbygg!

CIMG5899

Vi tok plass i en seksmannskupé som fikk meg til å tenke på Hogwarts Express, hvor det satt en ung mann og rettet matteprøver. Vi forsikret oss om at det gikk greit at vi snakket sammen på norsk – vi hadde jo mye å si til hverandre etter en måned i hvert vårt land – og det var heldigvis helt i orden. Det var god plass der inne, og setene var myke og vinduet stort. Vi gledet oss til å titte ut gjennom den litt skitne ruta og følge med på utsikten.

CIMG5913

Vi la Paris og forstedene bak oss. Steinhus har sånn sjarm for oss nordmenn!

CIMG5909

Vi hadde med ogg frukt og kjeks og sjokolade, og konduktøren solgte kaffe.

CIMG5932

Vi tøffet gjennom hele landet, fra nord til sør.

Landskapet var frodig og variert, med tettsteder og skoger og fine bruer…

CIMG5935

…og det vekslende været ga gjerne en dramatisk effekt.

CIMG5939

Vi kjørte gjennom småbyer med kirketårn og markedsplasser…

CIMG5924

…og forbi bolighus som likegjerne hadde tårn, de også.

CIMG5944

Vi stoppet på seks, sju stasjoner på veien, tror jeg, og de var gjerne fine.

CIMG5961

Det beste av alt var kanskje at det var blomstrende frukttrær overalt og gamle slott på enhver knaus!

CIMG5948

CIMG5956

Etter mange behagelige timer på toget kom vi frem til Toulouse, hvor det sto en leiebil og ventet på oss i toppen av parkeringshuset, som lå rett ved siden av jernbanestasjonen. Praktisk!

CIMG5966

Toulouse viste seg å være en by med kanaler og bruer og båter og sånt! Bonus!

CIMG5968

Vi manøvrerte oss ut av byen og la oss godt til rette på motorveien østover.

CIMG5982

Den stadig skiftende himmelen var spennende å følge med på.

CIMG5976

Landskapet i sør var akkuat som i filmene – flate sletter, runde åser, bølgende åkre og små steinhus.

CIMG6012

Samt vinranker så langt øyet kunne se, så klart!

CIMG6009

Noen ganger fikk vi utsikt…

CIMG5994

…og andre ganger kjørte vi gjennom små, søvnige landsbyer.

CIMG5988

Innimellom var veien flankert av staselige trær på begge sider…

CIMG6008

…og i Limoux traff vi på en herlig rundkjøring…

CIMG6014

…og i en av småbyene var det tilfeldigvis veteranbiltreff da vi kjørte gjennom!

CIMG6031

Etter halvannen times kjøring ble terrenget mer kupert. Mørke berg betød at vi snart var fremme.

CIMG6017

I ettermiddagssola ankom vi den lille landsbyen vi bodde i, som dere skal få bli med til etterhvert. Første del av turen vår var koselig og komfortabel, og jeg gleder meg til å vise dere neste etappe.

Helt malapropos: Happy Star Wars Day og god helg!

– – – – –

In other words: This is how out trip to the countryside started last weekend. My boyfriend and I took the high speed train from Gare d’Austerlitz early in the morning, through almost all of France, to Toulouse in the South. The landscape was very pretty, with lots of villages, bridges, blooming trees and abandoned castles. In Toulouse -which turned out to have canals! – we had a rental car waiting. We drove through little villages, vineyards and rolling hills and saw pretty trees, cute stone houses, fun roundabouts and antique cars. After an hour and a half we arrived at our destination along with the afternoon sun, and soon I’ll share the next stage with ye. Happy Star Wars Day, by the way!

Play / Pause

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!