Hei og hå, nytt nivå! Det er herved level 39-versjonen av Synne som skriver!
Jeg hadde altså bursdag på fredag, og jeg koste meg skikkelig, så her kommer en oppsummering.
Dagen begynte med at Jonasflotte ga meg et ekstremt bayersk kort, hoho, hvor det sto at vi skal på jubileumsshow med Radioresepsjonen i september. For en fin gave! (Fy søren, tenk at det har gått 20 år siden de startet opp?) Dette blir gøy og nostalgisk, og jeg gleder meg allerede!
Noen husker kanskje fra forrige innlegg at jeg hadde lagt opp en real bursdagsplan i forkant, og den fulgte vi til punkt og prikke. Begge måtte jobbe og studere noen timer om formiddagen, men da det ble lunsjtid, dro vi på en liten utflukt.
Litt utenfor sentrum av München ligger byens aller eldste vertshus. Det er jo typisk at de skikkelig gamle stedene finnes ved tidligere hovedfartsårer, og dette ligger ved både en stor bilvei – som før var en kjerrevei, så klart – og en kanal. Kroa heter Gasthof Zum Alten Wirt og har vært i kontinuerlig drift siden 1417! (Minst, for i de eldste nedtegnelsene står det at nye drivere overtok i 1417, og siden de ikke helt vet når dørene egentlig åpnet, bruker de det eldste sikre årstallet.) Bygget er nyere, det er «bare» fra 1590, og det er klassisk og sjarmerende sett fra alle sider.
Jeg får knapt nok, haha!
Innendørs var det også fint, akkurat så trivelig og livlig som jeg hadde håpet – faktisk var det nesten helt fullt, så vi fikk ett av de to siste ledige bordene. Perfekt!
Jeg spurte mannen min om han kunne ta et bilde av meg, bursdagsblid som jeg var, og det kunne han.
Vi bestilte mat, og ikke overraskende var det real bayersk husmannskost som sto på menyen. Jeg ville ha noe relativt lett, for vi skulle spise middag bare fem timer senere, så jeg bestilte en salat med grillet sopp. (Her er soppsesongen i gang allerede!) Salaten var selvfølgelig diiiiger, så jeg ble stappmett likevel og klarte ikke engang å spise opp, men det smakte strålende, så jeg var storfornøyd med valget uansett. Jonasflotte spiste fisk i hvit saus med løk og poteter, noe som heller ikke slår feil, og vi tok oss en øl til maten, for det hører med.
Da vi var ferdige med lunsjen og klare for neste etappe, ruslet vi videre langs kanalen til neste stopp.
Det er ikke bare soppsesong i München nå, det er også Weinfest-sesong, så det pågår vinfestvaler rundt omkring. Ikke meg imot! Praktisk nok var det en som fant sted bare sju minutters gange fra vertshuset – sånn flaks! Vi gikk til vi hørte musikk og klirring, og så fant vi en gressplen med benker og stoler og telt, der folk i alle aldere startet helga med en skål under åpen himmel.
Det er det beste bayerne vet, det å samles utendørs med noe godt i glasset, og det passer meg jo UTMERKET.
Selve skjenkelokalet var en gammel låve, og de hadde pyntet med lysslynger og blomster, og vi fant to viner som vi ville smake på.
Plutselig stakk sola fram også! Som bestilt!
Vi koste oss med hvert vårt duggfriske vinglass, og etterpå gikk rusleturen videre, for jeg hadde enda et stopp på ruta. Vi fortsatte langs kanalen i bare fem minutter til, og så kom vi til et slott! Hei, Schloss Blutenburg!
Jeg hadde sett bilder og lest at det fantes en Schlosschänke, altså at slottet hadde et eget serveringssted, så jeg sa at jeg gjerne ville sitte der en stund. Det var en ledig benk rett ved vannet, så vi kunne smake på et par lokale spesialiteter mens vi kikket på ender og overdimensjonerte karper som svømte rundt. Ganske så optimalt!
Vi tok også en titt inne i borggården på slottet, men der foregikk det et bryllup, så vi brukte ikke så mye tid der. Skjønner godt at folk benytter anledningen til å gifte seg på slike steder! Tyskland har så mange fine slott, borger og fort, og hvis jeg kan legge turen innom, så gjør jeg det gjerne.
Utflukten var nå over, og vi satte kursen tilbake mot sentrum. Hjemme lå det nemlig ei passende flaske på kjøl!
Vi gikk forresten via et bakeri på veien hjem fra bussen, for noe bakst hører også med, og årets bursdagskake ble en liten blåbærterte på deling.
Jeg hadde bestilt bord til oss klokka sju, på en taiwanesisk restaurant i nabolaget vårt. De åpnet i vinter, og vi spiste der tidlig i vår, og de hadde så god dim sum at jeg tenkte på bursdagsmiddagen min allerede da… Nå ble det edamame, dampede dumplings og stekte dumplings, akkurat som jeg hadde håpet på.
Vi fikk en liten overraskelse til dessert! Disse var søte på både den ene og den andre måten!
Etter middag var klokka omtrent halv ni, og siden vi bare hadde tatt ett glass champagne i forkant, var det mer igjen i flaska. Resten av kvelden forløp rolig og bedagelig hjemme, med varmt sollys og noe tull på TV-en, og det var en helt perfekt avslutning etter en lang og begivenhetsrik ettermiddag og kveld.
Takk for følget gjennom årets feiring! Hurra for meg!
– – – – –
In other words: My birthday was on Friday, and it looked like this! For an English version, please use the translation widget. (If you’re on a smartphone, scroll down to the bottom of the page and choose the desktop version to make it appear, then scroll back down to find the widget and choose your language. The translations are usually pretty decent by now, but I’m not responsible for any weirdness apart from my own, haha!)
Oppdag mer fra Et dryss kanel
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.




