Dag to i München begynte med en rusletur fra hotellet, gjennom en park med disig morgenlys.
Vi hadde ikke så mange dataspill-steder å sjekke ut denne dagen, så vi kunne utforske byens gater i rolig tempo, og for eksempel glede oss over fine skilt.

Pluss fine hus i glade farger, men akkurat dette bildet tok jeg like mye for å få med powerwalk-nonnen i forgrunnen, hoho!

Vi fant et stort marked midt i sentrum, som het Vitkualienmarkt. Det er noe eget ved grønnsakshandel på kontinentet, altså <3

Byen viste seg fra sin beste side, med spir og fine motiver!

Vi ruslet forbi mange hyggelige uterserveringer, og kunne slått oss ned nesten hvor som helst.

Vi hadde riktignok sett oss ut et annet område for lunsj, så vi gikk videre. Vi hadde også lest om en stor, variert park som het Englisher Garten, som vi ville ta en titt på. Der var det veldig frodig og rolig og pent.

Det er godt med noen grønne lunger etter å ha gått mye i trafikkerte og folksomme gater.

På den andre siden av parken nærmet vi oss et område der vi hadde fått tips om at det foregikk noe spesielt. Etter en stund så vi en liten gjeng med skuelystne mennesker ved ei bru, og skjønte at vi hadde truffet blink!

Surferne holdt på!

Ser dere jenta på vannet? Her er det altså bysurfere, som har sett seg lei av den lange reiseveien til kysten. I stedet surfer de midt i landet, midt i en stor by, på utløpene til elva, der hvor vannet fosser og gir forhold som minner om bølger. Et veldig godt eksempel på menneskets tilpassingsevne, og en underholdende greie å se på!

Etterpå gikk vi videre, til et rolig område der det ikke var en turist i sikte, og der fant vi ei kneipe hvor vi kunne spise lunsj.

Bestilte øl først, selvfølgelig.

Pluss mat, det må man ikke glemme.

Inne var det så fint! Ei klassisk sørtysk skjenkestue!

Lokalet var helt folketomt, for klokka var vel kanskje to, men jeg regner med at det fylles opp etter arbeidstid…

På toalettet var det håndkrem, hårspray og deodorant til fri benyttelse, pluss munnskyllevann! Akkurat det har jeg aldri sett noe annet sted – kanskje tyskere er ekstra opptatt av frisk pust?

Etter lunsj krysset vi hovedelva, som heter Isar, og gikk over til en annen bydel. Store elver i byer er alltid verdt å oppsøke.

Her så vi et flott frihetsmonument.

Oppe på det brede rekkverket satt en unggutt og spiste, og jeg ble helt nødt til å snikfotografere ham. Sånne dagligsdagse scener er noe av det fineste jeg ser på reise!

Nå nærmet vi oss dagens to dataspill-mål. En statue av Richard Wagner, hvis operaer står sentralt i Gabriel Knight 2…

…og politistasjonen på Prinzregentenplatz, som man besøker i spillet!

Herfra kunne vi ta metroen tilbake til området der hotellet vårt lå, for nå var det snart på tide å forlate München for denne gang. Vi hentet bagasjen og bega oss til togstasjonen!

Togturen vår var drøyt to timer lang og gikk ganske rett sørover, dypere inn i Bayern, forbi mange søte landsbyer.

Vi hygget oss med bok og kaffe underveis, for det er jo så behagelig å ta tog! Dessuten hadde vi kjøpt en diger brezel på deling, for det hører med i Tyskland.

Etterhvert begynte det å dukke opp alper i det fjerne!

Til slutt gikk sola ned, over landskapet og de spente toglofferne.

Da toget stoppet, hoppet vi på en lokal buss, og ti minutter senere var vi på et knøttlite tettsted som heter Schwangau. Vi var de eneste som gikk av på det stoppet, hoho. Klokka var halv åtte om kvelden, og det var bekmørkt og helt stille. Her skulle vi tilbringe ei natt på et lite hotell som het Schlossblick.

Navnet var selvforklarende så snart vi kom opp på rommet, for vi så rett opp til eventyrslottet, som var målet for utflukten!

Der oppe i høyden ligger Neuschwanstein, et helt spesielt sted som vi gledet oss til å besøke dagen etter.

Nå var det riktignok tid for middag. Vi gikk ut i mørket igjen, til det eneste stedet som var åpent! Alpenstuben, hoho.

Maten var helt grei, og stedet var ganske turistifisert, men sånn blir det noen ganger.

De hadde i det minste godt, lokalt øl, oppkalt etter Kong Ludvig, som dataspillet handler om, og som bygget det heftige slottet!

Gaaanske kult at det het «hell» også? Det betyr riktignok bare at det er lyst øl, så man ser det ofte på flasker og glass i Tyskland. Fett likevel, synes jeg.

Vi satt der til klokka ti, og da ble vi forsiktig bedt om å trekke mot utgangen, for da stengte de! Dette tettstedet var jo ikke akkurat noen metropol… Vi ville gjerne ta en siste øl før vi la inn årene for dagen, men det var visst en litt komplisert affære. Det eneste andre serveringsstedet i relativ nærhet holdt åpent i én time til, men det var tjue minutters gange dit, og det var bare jorder og tussmørke og en liten landevei imellom. Hah, ingen sak for to eventyrlystne nordmenn! Vi la ut på vandring.

Det var altså så mørkt og så stille, dere. Vi kunne nesten ikke se hvor vi satte føttene, det eneste som lyste opp var stjernene på himmelen. Veien hadde ingen lyktestolper, og ble etterhvert så smal og dårlig at det var mer som en sti. Den eneste lyden vi hørte kom fra beitende sauer på jordene ved siden av oss, de gresset og breket et lite stykke unna, men vi så dem ikke. Lufta var kjølig og fuktig, og det fantes ingen bolighus eller andre lyskilder i området. Kameraet mitt hadde så lite lys å jobbe med at det var heeeelt umulig å ta skarpe bilder, selv om jeg prøvde å forevige slottet som glødet bak oss i det fjerne, blant alpetoppene, under stjernene.

Magisk! Denne gåturen kommer jeg alltid til å huske!

Til slutt kom vi fram og ble belønnet med synet av bryggekjeler. Her laget de sitt eget øl, og vi rakk å ta en hver!

Så godt har det nesten aldri smakt.

Det var så verdt det, om så bare for opplevelsen!

Etterpå gikk vi samme vei tilbake, over jordene, hjem til hotellet, og sovnet med det samme hodet traff puta.

Det var vår andre dag i Tyskland!

– – – – –
In other words: Our second day in Germany began with a nice walk in the city streets, in the mellow morning light. We didn’t have as many game locations to see, so we just strolled about, looking at nice signs, power walking nuns, a vegetable market and lots of impressive buildings. After a while we headed to a park, Englisher Garten, which was supposed to be very pretty. It was! Then we headed down towards the river, and we spotted something we’d been told was worth checking out: The city surfers! They grew tired of the long way to the coast, so they surf in the middle of the country, in the middle of the city, on the river water, where it comes out under bridges and acts almost like waves. A good example of the human entrepreneurial spirit, and good fun to watch! After the surfing session it was time for lunch. We found the most quaint little place in a quiet residential street, a kind of traditional south German pub. We had beer and hearty food, and in the ladies’ there was hand lotion, hair spray and deodorant at your disposal – plus mouthwash, which I’ve never seen before in a public bathroom! Maybe the Germans are extra into fresh breath? Anyway, after lunch we we crossed the river proper. It is called Isar and was very pretty! On the other side we checked out a famous freedom monument, and spotted a local lad eating his lunch – I had to take a sneaky photo, because I love everyday scenes like that when I travel! Then we checked out the two last game references in Munich for now; a statue of Richard Wagner, whose operas are important in Gabriel Knight 2, and the police station at Prinzregentenplatz, which is a location in the game! From there we took the metro back to the hotel, because it was time to leave the city. We picked up our luggage, headed to the train station and was soon on our way south, deeper into Bavaria. Our two hour train ride was very pleasant, and we had coffee and brezel, and we passed many cute villages. After a while we could see alps popping up in the distance! Then the sun set over the German countryside, and our train ride came to an end. We then took a local bus for ten minutes, and when we disembarked (being the only ones that did) we were in a tiny town called Schwangau. This was was around seven thirty in the evening, and it was so dark and quiet! We found our little hotel, called Schlossblick, which roughly translates to castle glance. When we got to our room, we were definitely not disappointed with the view – we could see right up to the fairy tale castle, which was the goal of our outing! This castle plays an important part in the game, and we were going to visit the next day, but now it was dinner time. The only place that was open was called Alpenstube, and it was a quite touristy place, and the food was only okay. Oh well, that’s life. They had a local beer which was really good, though, named after King Ludwig, who is an important person in the game, and who built the castle! It was called Hell as well, and that was awesome for obvious reasons, (even though it just means light or bright in German, so you see it on bottles and glasses now and then). Now, we sat until ten o’clock, and then we were politely asked to leave, because they were closing for the night. Remember, this was just a sleepy little town! We wanted one more beer, but it wasn’t going to be easy – the only other place was one for just one more hour, and it was a twenty minute walk away, and there was nothing but fields and darkness and a little dirt road between us. We didn’t mind, we were ready for a little excursion! We set out on our walk, and I tell you, it was such an eerie experience. The silence and the darkness was almost complete, save for the sound of sheep grazing on the fields – we could not see them – and the stars above us. The road had no streetlights, and it became ever narrower and more uneven, until it was really just a path. We could hardly see where we put our feet. The air around us was cool and humid, and there were no houses in sight, it was just us and the stars. My camera got so little light that it was simply impossible to take a photo the wasn’t blurry, but I wanted to show you how the fairy tale castle was glowing in the distance behind us, between the alpen peaks and below the starry sky. Magical! After what felt like forever we reached the other place, and we were greeted by the sight of beer kettles. The brewed their own stuff, and it was so good, especially after our walk! It was all so worth it, the whole experience. When we’d had our pints, this place also closed for the day, and we walked back across the fields to our hotel, where we fell asleep as soon as our heads hit the pillows. It was a great second day in Germany!