nerd | Et dryss kanel

Iblant snubler jeg over sånne ting som jeg ikke visste at fantes, og så får jeg følelsen av at jeg ikke kan klare meg uten. De må ganske enkelt bli en del av livet mitt. Det skjer ikke så ofte, sjeldnere enn en gang i året, men da blir det ekstra fint når jeg kan spare opp penger og slå til. Det er en så god følelse å skaffe seg noe man har ønsket seg lenge. Det kjennes som en virkelig berikelse.

Blant innkjøpene mine i 2014 var noe helt spesielt. Noe eldgammelt og intenst nerdete.

Det er en dinosaurtann! Det er helt sant!

Denne tanna stammer fra en spinosaurus, en sånn luring med «finne» på ryggen, og er 90 millioner år gammel.

Ja, 90 MILLIONER ÅR. Hvor sykt er det ikke at så gamle ting finnes fortsatt? Dette er ikke noe avtrykk eller noen reproduksjon, det er den faktiske tanna. Den har sittet i munnen på en ekte dinosaur, og nå er den hjemme hos meg.

Spinosaurusen var den aller største av de kjøttetende dinosaurene. Fett!

Tanna har små riper her og der, som om dinoen iblant spiste skikkelig spisse ting (dyr med skjell, kanskje?) – og hvis man stryker på den, kjenner man at den fortsatt er skarp.

Ja, jeg vet det.
Jeg er den største raringen du kan tenke deg/Jeg er den kuleste du vet om.
Stryk det som ikke passer. Begge deler er helt greit for meg!

– – – – –
In other words: Sometimes I stumble across things I never knew existed, and I get the feeling that I can’t live without them. They just have to become part of my life. It doesn’t happen often, not even once a year, but it’s always very special, and it often means that I have to save a bit of money, and then buying something you really, really want is such a rewarding feeling!
In 2014 my best buy was this ancient, incredible thing. It’s a dinosaur tooth. It’s not a fossil, it’s an actual tooth. From the mouth of an actual, flesh-eating dinosaur. It’s 90 million years old. Yes, 90 million years! Imagine that! Isn’t it just too amazing that something this old can still exist and now sit in my apartment? It makes my head spin just thinking about it! This tooth comes from a Spinosaurus, which was the biggest of the carnivores, the fancy fellas with the «fin» on their back. You can tell that this particular Spinosaurus ate something sharp (maybe an animal covered in shells?), because there are little scratches in the tooth, and when you run your finger along the edge, you can feel how it’s still sharp. Mind-blowing.
Oh, I know. I’m the biggest weirdo you can imagine/I’m the coolest person you know of. Strike out what does not apply. I’m fine with both!

Geeks have more fun!

Her er en liten liste over morsomme ting fra den siste tida, som har gjort smilet mitt ekstra stort.

– Lego i løsvekt hos Outland i Kirkegata. Disse hyllene gjør meg SÅ GLAD.

– At den nye dokumentaren om Tommy og Tigern, Dear Mr. Watterson, nettopp er blitt tilgjengelig på Netflix. Helgeplan!

– Bill Murray og Darth Vader som fulgte med fra veggen da Ina og jeg drakk kaffe på Torggata frukt & tobakk forleden.

(Forresten har jeg fått bidra med et gjesteinnlegg hos Ina, og det kan man lese her!)

– Origami og fargesortering i En slags butikk.

– Mobilspillet Scurvy Scallywags, som nettopp har kommet og som jeg ikke har prøvd selv ennå, men som visstnok inneholder syngende sjørørvere og annet snacks. Det er laget av blant andre Ron Gilbert, som kan sine saker.

– En triforce på en vegg på Grünerløkka (lurer på om arkitekten kjenner til Zelda-fenomenet?).

– Musikksiden til Zelda Universe, hvor man kan velge spill og lytte til de originale lydsporene. Jeg kan høre på sånt i timevis, og går gjerne rundt og nynner på spillmelodier. Jeg er spesielt glad i musikken fra The Wind Waker! Det spillet er strålende!

– Towel Day, en årlig markering for tilhengere av Douglas Adams‘ bøker. Datoen er 25. mai, og feiringen går ut på å ha med seg et håndkle hele dagen. Jeg festet det i beltet og bar det med stolthet, slik jeg gjør hvert år!

– At jeg endelig har sett den siste HIMYM-episoden, og at jeg skal snakke og snufse med ei god venninne i dag.

– Neil Gaiman sitt Oslobesøk. En av mine favorittforfattere kom til byen! Jeg benyttet anledningen til å se ham to ganger. Første gang da han leste høyt og signerte bøker på Outland – da var jeg en av mange entusiaster som trosset regnet for å stå i kø mellom reolene.

Denne fyren, altså. For en fantasi, for en fortellerglede, for et språk.

Jeg fikk signert to bøker. I tillegg til den norske oversettelsen av Fortunately the Milk, barneboka som han var her for å promotere, og som man måtte kjøpe, tok jeg med meg Good Omens hjemmefra. Denne romanen er blitt en slags kultklassiker, og leserne drar slitne eksemplarer med seg rundt i verden. Min utgave har vært med både til Thailand og tilbake og til Malaysia og tilbake. Det syntes Neil Gaiman var hyggelig å høre (jeg holdt på å forgå av nervøsitet når jeg snakket med ham, haha!), og han ønsket meg en god dommedag.

Signeringen foregikk på Towel Day, forresten! Jeg var ganske euforisk søndag kveld, med både håndkle og signert superbok.

(Andre gang jeg så Gaiman var dagen etter, på bokbadet på Rockefeller, hvor han fortalte om diverse eventyr og opplevelser. Det sto at det var fotoforbud, så jeg lot kameraet ligge igjen hjemme, men det var et ordentlig interessant arrangement.)

– At Jonasflotte og jeg har kjøpt flybilletter til Skottland i sommer, og selvfølgelig planlegger å se Loch Ness.

– At da han skulle overføre penger til meg etter at jeg hadde lagt ut for billettene, ble summen 1337.

Livet er fullt av godsaker og tilfeldigheter! Jeg er en glad geek!

– – – – –

In other words: These are some of the geeky goodies that have made me smile lately.
– A shop here in Oslo selling lego by the pound.
– The fact that the Calvin and Hobbes documentary called Dear Mr. Watterson is now available on Netflix.
– Bill Murry and Darth Vader hanging around in a café.
– The mobile game Scurvy Scallywags, which has just come out. It features singing pirates, and Ron Gilbert is behind it!
– Origami and colour coordination in another local shop.
– A triforce on a building in my neighbourhood. I wonder if the architect is familiar with the Zelda phenomenon?
– The Zelda Universe music section, where you can listen to the official soundtracks from the games. I walk around humming game tunes all the time, and I can’t get enough of the music from The Wind Waker! That game is amazing.
-Towel Day, the yearly celebration of Douglas Adams‘ writings, on the 25th of May. Fans everywhere take a towel with them wherever they go. I attached mine to my belt and wore it proudly, as I do every year.
– Neil Gaiman visiting Oslo. One of my favourite authors came to town – he is such a talented story teller! – and I got to see him twice. First at a book signing, where he signed my old, tattered copy of Good Omens. I told him that the book had been to Thailand and back as well as to Malaysia and back (I almost fell over from nervousness when I actually met the man!), and he was happy to hear it, and he wished me a happy doomsday. This was on the 25th of May, actually, so that evening I was quite euphoric to have not only my towel, but a signed book as well! (The next day I saw Mr. Gaiman again, on stage, being interviewed about his books. I couldn’t take my camera, but it was very interesting.)
– My boyfriend and I having bought plane tickets to go to Scotland this summer, and of course we are planning to visit Loch Ness.
– The fact that when he transferred money back to me after I had purchased the tickets, the sum was 1337.
Life is full of goodies and coincidences, and I’m a happy geek!