Vekkerklokka ringte 03.30, noe som egentlig burde vært forbudt ved lov, men grunnen var den beste i verden: Vi skulle reise til London! Vi fikk i oss litt mat og kaffe, på oss noen filler og med oss en koffert, og en time senere satte vi oss på flybussen.

Det føltes så uvant å være på Gardermoen igjen, haha! Jeg følte meg helt ute av trening. Hvordan var det nå igjen med disse posene gjennom sikkerhetskontrollen? Man må tømme vannflaska først, sant? Vi fant ut av alt sammen etterhvert. Lille My var klar for eventyr, hun også.

Tenk at vi skulle ut og fly! Jeg tror ikke jeg har vært så spent før en utenlandstur siden jeg gikk på barneskolen, fordi det var så lenge siden sist. Jeg turte ikke tro det var sant før vi faktisk gikk ombord i flyet!

Sant var det. Etter en rask og behagelig flyvning, der jeg faktisk klarte å sove litt etter ei kriminelt kort natt, åpenbarte England seg under oss som et grønt teppe.

Så tok vi toget inn til sentrum og sjekket inn på hotellet i Bloomsbury, og antrekket mitt sto godt til tapeten i den lille salongen, og jeg var så glad for å være tilbake i min evige yndlingsby!

Vi hadde hele fredagen foran oss. Det regnet litt i begynnelsen av oppholdet vårt, men det var nesten bare passende. Vi ruslet litt i Bloomsbury og Fitzrovia, vi tok ut noen kontanter (de har fått nye sedler!) og kjøpte oss en kaffe, og kviknet til i takt med at byen våknet rundt oss.

Så tok vi tuben noen stopp nordover, til den delen av byen vi pleide å bo i, og gikk rundt i gamle trakter. (Se, bakeriet er der fortsatt! Husker du den kvelden vi tilbragte på den puben, før vi fant den rundt hjørnet? Å, her har de den beste indiske maten… På denne butikken kjøpte vi det håpløse bestikket vårt!) Da det ble tid for lunsj, satte vi stø kurs for det som pleide å være stampuben vår, nemlig The Greyhound!

Puben hadde fått nye eiere og blitt pusset opp siden sist, men det var veldig godt å være tilbake der! NOEN felte kanskje noen små tårer da hun ENDELIG kunne drikke ekte ale igjen…

…og så ble det pub grub, som smakte fortreffelig.

Etter lunsj dro vi videre til Hampstead, en annen bydel vi er glade i, for å rusle litt mer. På dette tidspunktet hadde skyene begynt å trekke seg tilbake. Vi gikk alle de fineste gatene og gledet oss over de sjarmerende detaljene i bybildet.

Vi stakk også innom en annen favorittpub, The Holly Bush, og tok en pint ved vårt foretrukne bord under takvinduet.

Innen vi var tilbake i Bloomsbury-området, hadde det tørket helt opp, og det var grønt og luktet godt overalt, og omgivelsene var så klassisk London at jeg fikk helt åndenød.

Vi la inn et lite besøk på vinbaren Noble Rot, som er verdenskjent, og som utgir et magasin som er medlemsbladet i Norsk vinkelnerforening. Med andre ord leser jeg alle utgavene, og det er stas å kunne ta et glass her når man har mulighet.

Fransk hvitvin og engelske bobler på deling, takk!

Da det begynte å mørkne, kjente vi at vi hadde problemer med å holde øynene åpne, haha. Vi gikk tilbake til hotellet, kjøpte med oss litt mat på veien, spiste i hotellsenga (med britisk lineær-TV på!) og tok kvelden. Vi skulle nemlig tidlig opp neste morgen, og være i farta hele dagen, så vi trengte litt tid på lading!

Lørdagen var det bursdagsfeiring i form av pub crawl, med Monopol-tema, og det ble en aldeles ypperlig affære som får sitt eget innlegg etterhvert. Det var fri flyt av monopolpenger, ordspill og godt drikke hele dagen, og alle storkoste seg fra morgen til kveld.

På søndag viste byen seg fra sin beste side! Vi viet formiddagen til mer rusling, for det er tross alt noe av det beste man kan gjøre i en by man er glad i, sammen med en fyr man er glad i.

Strålende sol og vaiende vimpler i Seven Dials! Byen var pyntet til fest i forbindelse med dronningens forestående Platinum Jubilee!

Aller tydeligst var det langs paradegaten The Mall, hvor flaggene hang tett i tett, og gjerder og tribuner allerede var på plass.

(Selve jubileumsfeiringen er den første helga i juni, så på dette tidspunktet var det to uker igjen.)

Vi spiste is i sola, og is var det også på Trafalgar Square, da vi beveget oss i retning West End.

Vi skulle nemlig møte vennene våre igjen til lunsj. Noen var litt matte i lakken etter gårsdagen, men de fleste hadde det helt greit, hoho. Jeg glemte helt å ta bilder, både av kaféen på Picturehouse Central og av den gode maten vi spiste, sikkert fordi vi var så opptatt med å bable om dagen før, og med å planlegge neste gang vi sees, i forbindelse med bryllupet vårt til høsten. Seks stykker herfra har allerede sagt at de kommer, noe som gjør meg veldig varm om hjertet!

Etter å ha gitt mange store klemmer og sagt «See you in September!» til våre kjære venner, gikk vi inn på The Adelphi Theatre. Der var foajéen og barene pyntet med åttitallsestetikk, vitenskapelige beregninger og gode sitat.

Noen har kaaanskje allerede skjønt hva som var grunnen til at vi var der? Vi skulle se Back to the Future – The Musical!

Fy søren, den var så bra! Jeg lo og gråt og trampeklappet om hverandre. Det var helt åpenbart at musikalen var laget med stor kjærlighet for filmen, og skuespillerne var så flinke og passet så godt i rollene, og spesialeffektene var helt rå, og vi koste oss skikkelig! (Tusen takk for tipset, Tienne!)

Etter musikalen var det fint å kunne strekke litt på beina igjen. I løpet av forestillingen hadde det skyet til, men jeg fikk fanget litt kveldssol i et trivelig smug.

Vi følte for litt frisk luft og bevegelse etter å ha sittet i mørket i teatersalen, så vi gikk ned til Themsen for å kjenne vinden i håret – og for å beundre Big Ben, som endelig ble avduket etter den årelange renoveringen tidligere i år, og som nå er ekstra flott.

Vi passerte mange fine fasader hele tida. Tenk å bo her, for eksempel!

Så trakk vi opp igjen til Soho…

…for å spise søndagsmiddagen vår på La Porchetta Pollo, et yndlingssted. Vi fikk bord i vinduet og bestilte hver vår cortado, hver vår lille øl og hver vår pastarett, og takket ja til enorme menger parmesan på toppen. Helt perfekt!

Etter middag siktet vi mot hotellet igjen, for vi tok kvelden relativt tidlig denne dagen også, og var veldig fornøyde med at vi ikke skulle fly hjem før dagen etter. Vi tenkte altså på den framtidige versjonen av oss selv da vi bestilte flybillettene, og her var nåtidsversjonen veldig tilfreds med det.

Så var det mandag, og vi vinket farvel til den klassiske London-utsikten fra hotellrommet vårt.

Vi hadde noen timer til rådighet denne dagen også, før vi skulle fly tilbake til Norge om ettermiddagen. Vi dro til Covent Garden igjen, for der er det mange vintagebutikker jeg liker å kikke i (og mange fine fasader man kan beundre).

Noen filmet i området, så det var sperringer i gatene her og der, og en masse varebiler og kamerafolk i omløp. Typisk London!

Jeg stakk en tur innom House of Spells, hihi, for jeg hadde lyst på et par øredobber, men de var dessverre utsolgt. Gøy med en liten kikk uansett, da!

(Hvor rart er det å ønske seg tryllestav til bursdagen sin når man snart fyller 35, forresten? Spør for en venn.)

Til slutt var det tid for å kjøpe seg litt lunsj til togturen og ta farvel med de fine gatene i den aller beste byen.

Vi dro tilbake til flyplassen, der de hadde store problemer i sikkerhetskontrollen, noe som førte til ekstremt lange køer og store forsinkelser. Vi var ute i god tid, så vi rakk flyet vårt, men det var faktisk bare såvidt! Da var det fint å kunne tenke at om det ikke gikk, så kunne vi bare ta en pint og utsette avskjeden litt, for noen ekstra timer i England er tross alt aldri å forakte. Det var så intenst godt å være tilbake, å være hjemme, i vårt aller kjæreste London etter så lang tid. Jonasflotte og jeg var sååå fornøyde med hele turen, og jeg har gått rundt med en stor, varm ball av takknemlighet i magen hele uka.

De aller siste monopolpengene fant vi først da vi pakket ut av kofferten i Oslo på mandag kveld, haha!

– – – – –
In other words: A look at our trip to London! (The Monopoly pub crawl, the main event, will get its own post soon.) For an English version, please use the translation widget.