Everyday magic

Everyday magic

Glovarm kaffe i motlys.

Når man skriver en tekstmelding til noen og mottar en beskjed fra dem i samme øyeblikk.

Å våkne av seg selv rett før vekkerklokka ringer om morgenen.

Når man nettopp har flyttet til et nytt sted, og en turist spør om veien på gata, og man faktisk kan hjelpe dem.

Nye, skimrende sølvtråder i håret.

Når flere får de samme assosiasjonene og begynner å nynne på samme sang samtidig.

Såpebobler som kommer ut av zalo-flaska og svever over oppvaskkummen.

Når man bruker en flamme til å tenne på en fyrstikk, og svovelen plutselig slår gnister og blusser opp.

Å finne igjen noe man trodde man hadde mistet.

To mennesker som begge er overbevist om at de er mest glad i den andre.

Hverdagsmagien er overalt.

– – – – –
In other words: Swirly coffee steam in back light. When you are texting someone and receive a message from them in that very instant. Waking up on your own right before the alarm goes off in the morning. Soap bubbles coming out of the dish soap bottle and hovering over the sink. Using a flame to light a match, so that the tip suddenly sparks up and is ablaze. Finding something you thought you had lost. When two people get the same connotations and start humming the same song at the same time. New, shimmering silver strands in my hair. Two people who are both convinced that they love the other one more. There is magic everywhere.

On happiness

Happiness, Et dryss kanel
Happiness, Et dryss kanel

Noen ganger lurer jeg på om jeg gløder, bare fordi jeg er så glad. Om jeg lyser av lykke, liksom. Om jeg har et felt rundt meg som blir svakt opplyst eller oppvarmet av den gleden jeg bærer på. Innimellom trekker jeg pusten dypt og kjenner ordentlig godt etter: Herlighet, så bra jeg har det. Jeg gjør ting jeg har lyst til å gjøre, jeg bor der jeg vil bo (for øyeblikket), jeg er frisk og sunn. Jeg har ikke fast jobb eller høy inntekt, men det gjør ingenting, for jeg har sjokoladekjeks i skapet og kan kysse på kjæresten min når jeg vil.

For meg er lykken tett knyttet til personlig frihet. Friheten til å gjøre det man ønsker. Jeg kan ikle meg fine vintagekjoler, jeg kan drikke øl og vin når jeg har lyst på det, jeg kan ringe søsknene mine for å fortelle dem om morsomme ting som har skjedd. Jeg kan plukke bær i skogen og kjøpe fransk ost på små spesialforretninger, jeg kan gå på konsert eller løse kryssord, jeg kan høre på metall og se på splatterfilmer eller synge julesanger og skru på Disney Channel. Jeg kan treffe vennene mine over kaffekopper og middagsbord og gi dem store klemmer, jeg kan gå på kino når jeg ønsker og se film på sofaen når jeg heller vil det. Jeg kan utveksle smil og ord med fremmede i kollektivtrafikken, jeg kan beundre blomstene på stuebordet, jeg kan lære noe helt nytt eller bestille en billigbillett til et sted jeg aldri har vært før. Jeg kan høre på radio om morgenen og spille dataspill om kvelden, jeg kan sende tekstmeldinger og brev til folk jeg setter pris på i inn- og utland, jeg kan stikke nesa nedi basilikum’en i vindusposten, jeg kan danse meg støl på fest eller sitte i godstolen med ei bok. Jeg kan spille bowling eller bade eller leke med lego, jeg kan bake eplekake eller drikke te med lakris, jeg kan ta 17-trikken til endestasjonen for å se meg om eller reise hjem til foreldrene mine for å minne dem på hvor glad jeg er i dem. Jeg kan egentlig gjøre hva jeg måtte ønske, når som helst. Jeg kan nesten ikke tro hvor heldig jeg er!

Slik er det faktisk for de fleste av oss, om vi tenker etter. Her i Norge (og i Vesten for øvrig) har vi det så bra, selv på helt vanlige dager fylt med helt hverdagslige sysler… Derfor er det fort gjort å glemme noe viktig: At det er her mye av lykken ligger.

Jeg bryr meg ikke om penger eller prestisje – det handler ikke om å gjøre det bra, men om å ha det bra. Jeg bryr meg om de små tingene. Livet mitt er stappfullt av fine folk, hverdagsluksus og alskens muligheter. Innimellom slår de mange gledene over meg som en bølge, og smilet mitt blir enda bredere enn vanlig. Det finnes alltid en grunn til å smile, og mange ganger smiler jeg bare fordi jeg ikke har noen grunn til ikke å smile. Da føler jeg meg litt sprø, men på best mulige måte. Da lurer jeg på om det synes på utsiden. Da lurer jeg på om jeg gløder.

– – – – –
In other words: Now and them I wonder if I’m glowing or something, just because I’m so happy. If I’m somehow radiating with joy. If maybe there’s a field around me which is slightly lit-up or heated, reflecting my happiness. Now and then I take a deep breath and really feel it: My goodness, I am so fortunate. I’m doing what I want to do, living where I want to live (at the moment), I’m healthy. I don’t have a steady job and a high income, but that doesn’t matter, because I have chocolate chip cookies in the cupboard and can snog my boyfriend whenever I like.
For me, happiness is closely connected with freedom. I can do whatever, really. I can wear pretty vintage dresses, I can drink beer and wine when I want to, I can phone my siblings to tell them about fun things that have happened. I can pick berries in the forest and buy French cheese in little import shops, I can go to concerts or do crosswords, I can listen to metal music and watch splatter films or sing Christmas carols and watch Disney Channel. I can meet my friends over coffee cups and dinner tables and give them huge hugs, I can go to the cinema if I wish or watch something from the sofa if I’d rather stay at home. I can exchange smiles and words with strangers in traffic, I can admire the flowers on the table, I can learn something new or buy a cheap ticket to place I’ve never been. I can listen to the radio in the morning and play computer games at night, I can send text messages and letters to people I care about at home and abroad, I can enjoy the smell of the basil on the window sill, I can dance at parties or stay in and read a book. I can go bowling or take a swim or play with legos, I can bake an apple cake or drink licorice tea, I can take the number 17 tram to the terminal station and have a look around, or I can catch a bus home to my parents to remind them how much I love them. In essence I can do whatever I want, whenever I want to. I’m incredibly lucky!
This goes for most of us in Norway, in the rest of the Western world. We are so blessed and have so many opportunities, even on our most ordinary days, that we forget something important. The fact that happiness hides among the simple things.
I don’t care about money or prestige. I care about the little things. My life is packed with great people, everyday luxuries and all kinds of possibilities. Sometimes the many joys hit me like a tidal wave, and my smile becomes even bigger than normal. There is always a reason to smile, and oftentimes I smile simply because I have no reason
not to smile. That makes me feel a bit nutty, but in the best possible way. Then I wonder if it shows. If I’m glowing or something.

A cherished concept

Frokostdessert. Ja, det er så definitivt en greie!

Breakfast dessertFordi dessert ikke burde være forbeholdt lunsjen og middagen – frokosten sies jo å være det viktigste måltidet, hoho.
Fordi man kanskje har kakerester i kjøleskapet eller noe annet godt på lur.
Fordi fine frokoster er den beste starten på dagen.
Fordi at om man ikke har kakerester, trenger man ikke mer enn noen kjeks eller sjokoladebiter til kaffen.
Fordi det er helg, eller fordi det er hverdag.
Fordi det gjør en glad.
Fordi vi fortjener det.

– – – – –
In other words: Breakfast dessert. Yes, it’s a thing! Because dessert shouldn’t be limited to lunch and dinner – after all, breakfast is said to be the most important meal of the day! Because there might be cake leftovers in the fridge. Because great days start with great breakfasts. Because if you don’t have cake on hand, all you need is a few biscuits or chocolate squares with your coffee. Because it’s the weekend, or because it’s not. Because it makes you happy. Because we deserve it.