Flaks for meg at jeg ikke er pollenallergiker, da. Det skjer noe i overgangen mellom mai og juni, når varmen og luftfuktigheten stiger. Plutselig eksploderer hele byen i blomster, det glimter i farger og lukter godt absolutt overalt, kronbladene drysser som snø, og pollenet svever i lufta og legger seg i tykke lag langs fortauene. For en fryd!

Flaks for oss at starten på gjenåpningen av Oslo sammenfalt med denne perioden, da. Årets aller første utepils ble den seneste noensinne, men til gjengjeld kunne jeg ha på meg sommerkjole uten å få gåsehud i det hele tatt. (Vanligvis sitter man jo og småfryser i vinterjakke og votter i midten av mars, hoho.) Det føltes som en stor luksus å være omgitt av grønne trær, blomstrende busker, glade folk og kulørte lamper (vi var på ART, en trivelig liten bar i nabolaget) med en halvliter i hånda!

Gjenåpningen begynte strengt tatt to dager før, 27. mai, men da satt vi ikke utendørs – det regnet, og dessuten var det merkelig nok spiseplikt i ett døgn. Det stoppet oss ikke, selvfølgelig! Vi hadde jo ikke kunnet spise ute siden februar, og vi ville støtte en sjarmerende restaurant i nærområdet, og vi var overlykkelige over å kunne sitte ned, spise noe andre hadde laget og ta en øl til maten for første gang på nesten sju måneder.

Dette måltidet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det var det. Pane & Vino er ikke noe luksussted, tvert imot, men pizzaen deres er nok på topp fem i Oslo, synes jeg, og både ansatte og gjester var så glade og så ydmyke og så ute av trening etter så lang tid uten servering, og alle fulgte alle regler til punkt og prikke, og vi skålte med de fremmede på nabobordet i ren lykkerus, og jeg hadde tårer i øynene.

Sommergleden er også stor. Det blåste så mye i april, og det regnet så mye i mai, at da den stabile varmen faktisk kom, ble vi helt satt ut. Is i parken er viktig. Av med skoene, på med solkremen.

Den første lunsjen spiste vi på Grünerøkka brygghus, og vi satt ved vidåpne vinduer og hørte folk snakke og le og skåle både inne og ute.

Pubmat! Endelig! Portobelloburger er ikke engang min foretrukne type vegetarburger, men dette måltidet var så etterlengtet og så godt!

Samme dag tok vi en pils med et vennepar (fy søren, som jeg har savnet det!) på Jakobs hage. Der er det god plass ved og rundt bordene, så man kan være flere og holde avstand, og det er noe litt gøy ved å sitte og se opp på et kirketårn og drikke øl.

I helgene har Jonasflotte og jeg tilbragt mest mulig tid utendørs. Vi har vært på flere sykkelturer, og blant annet utforsket de frodige områdene langs Alnaelva.

Oslo har faktisk urskog, og nå er den selvfølgelig så grønn at man nesten ikke tror det er mulig!

Svart stolpe, hurra!

En dag ruslet vi ned til Bjørvika, for det er jo blitt så stilig der, og det er veldig fint å se de ulike bydelene våkne til liv igjen.

Sol og sjø, det slår aldri feil.

Jeg har også vært på fysisk vinsmaking igjen! Det var få deltagere fordelt utover en diger sal, og vinmakerne deltok via Teams, og det fungerte utmerket. Veldig stas!

Samme dag, mellom butikkjobb og vinsmaking, trengte jeg en kaffe. Sånt man glemmer at er en greie når man aldri kan gjøre noe som helst, og plutselig husker at er en greie når man tar sin første kaffekopp inne i et lokale på evigheter: Fine, gamle tak. Passende nok var druer en del av dekoren!

Noe man aldri glemmer at er tidenes greie: Det å lese sammen på en benk mens trærne rundt står i flor.

Med solhatt under blomstrende tre. En studie.

Ellers kunne jeg pepret dere med bilder av inne- og utepils på diverse lokale vannhull her på østkanten, men jeg prøver å begrense meg, haha. Det er vel grenser for hvor mange bilder av to halvlitere på et bord man kan legge ut og forvente at folk skal gidde å se på? Poenget er, som dere sikkert har skjønt: Vi storkoser oss. Vi følger alle regler og råd og restriksjoner, selvfølgelig, og ingen vet hvor lenge denne friheten vil vare, men vi nyter den mens vi har den. De siste to ukene har det føltes lettere å være, liksom.

Vi holdt ut, og til slutt begynte utviklingen å gå i riktig retning, og samtidig kom sommeren. Dette har vi gledet oss til, og dette har vi fortjent. Nå støtter vi flest mulig små steder, med store smil. Endelig er vi gjenforent, kjære Oslo.

– – – – –
In other words: The city of Oslo finally started to reopen lately, and it happened to coincide with that period between spring and summer where nature just explodes in colour and scent, and we’ve had amazing weather as well. It all just feels like a huge reward! We’re following every rule and restriction, of course, but we’re really enjoying this. (For an English version, please use the translation widget.)