God jul og godt nytt hår?

Snøen har forsvunnet og begrensningene er tilbake. Tenk at vi skulle havne her igjen, da. Jeg orker nesten ikke ta det innover meg, hva denne nye delvise nedstengingen betyr for kulturaktørene, restaurantene og utestedene, og ikke minst alle menneskene der, som virkelig trengte denne julesesongen og disse inntektene. Tirsdag kveld tok vi et par siste øl på stampuben vår i nabolaget, og de to eierne gikk rundt til alle bordene og takket for at vi var der, og sa at de gledet seg til å se oss igjen i 2022. Jeg holdt på å begynne å gråte. Vi har vært på hils med dem i flere år, og jeg unner dem alt annet enn enda en runde med stengte dører, støttesøknader og uvisshet. La oss håpe at det ikke vil vare så mye lenger enn disse fire ukene. Vennene mine som rammes innen kultur og servering holder seg heldigvis flytende, virker det som, og det samme gjelder dem jeg kjenner i helsevesenet og utdanningssektoren, som også påvirkes. Altså, hva annet kan man gjøre enn å håpe på bedring? Det hele er ordentlig tungt og trist. Jeg håper inderlig at dette er begynnelsen på slutten av pandemien, slik noen spår, og at de uvaksinerte (tenk at det er nesten én av ti!) etterhvert innser hvilken pris nølingen deres har. Vi andre får bare vente på vår tredje dose, og gjøre det beste ut av denne rare unntakstilstanden.

«Mer tid bør brukes hjemme» sier myndighetene. Sukk. Alle sosiale sammenkomster i desember er jo blitt avlyst uansett. (Maken til begredelig déjà vu!) Hjemme er det i hvert fall lys og klementiner og kort, men leiligheten bærer også preg av at beboerne ikke nødvendigvis bobler over av energi, hoho. På stolen ved senga var det 16 plagg i morges, noe som kanskje er ny rekord? Nå har jeg kjørt to klesvasker, og det henger fire vintagekjoler til tørk på badet. Ute er det ni varmegrader, noe som er helt absurd midt i desember, men jeg trengte i det minste ikke lue da jeg gikk til polet for å hente noen flasker jeg hadde bestilt. Da kunne jeg ta et raskt bilde med mobilen for å vise dere det «nye» håret mitt, ettersom jeg var hos en annen frisør i november. Det første han gjorde var å flytte skillen min! (Noen har kanskje sett det på Instagram allerede?) Så uvant, etter tjue år med sideskill! Jeg har aldri gjort noe særlig med håret mitt, så for meg er det rart med den minste forandring, haha. Går det liksom an å ha skillen på midten uten å se ut som et medlem av et boyband fra årtusenskiftet? Jeg håper det. Akkurat nå får jeg mer krøller i det fuktige været, så luggen lever litt sitt eget liv, men jeg liker i hvert fall at sølvet i håret mitt kommer ekstra tydelig fram!

Det er typisk slik jeg ser ut i disse dager: i ei kåpe fra en bruktbutikk, som jeg har pyntet med en liten snøkrystall, med munnbind (her et tøymunnbind med kattemotiv som jeg kjøpte på Neo Tokyo i fjor), øredobber som stroppene ikke henger seg fast i og det ene brilleparet som sitter langt nok ned til at jeg kan bruke det med munnbind i det hele tatt. (Ingenting kan overlates til tilfeldighetene for tida, hoho.) Under munnbindet er det ingen leppestift, så klart, der er det bare et par lepper som blir veldig tørre av å være tildekket hele dagen. Jeg prøvde forresten å holde pusten mens jeg tok bildet, slik at det ikke skulle dugge på brillene, men jeg klarte det visst ikke helt… I tillegg er det en ørliten vri på håret, da! Hei fra meg og «denne pandemien tar jo aldri slutt»-stilen min!

Dette får bli ukens lille oppdatering. Egentlig hadde jeg tenkt å dele en masse bilder fra i høst, men det må vente, ettersom jeg ikke har fått overført filer og dokumenter fra den gamle til den nye datamaskinen ennå. I dag får det altså holde med en liten tilstandsrapport og et helt middels mobilbilde. Det passer vel ganske bra i en helt middels tid. Ting kunne vært bedre, men ting kunne også vært langt verre, heldigvis.

– – – – –
In other words: For an English version, please use the translation widget.

In my hair

Her kommer to tips til toppen – det ene er en slags life hack, vil jeg hevde!

In my hair / etdrysskanel.comFørst har vi sjampoen og balsamen jeg bruker for tida, fra The Body Shop, i serien Fuji Green Tea. Jeg synes disse lukter godt (uten å lukte for mye!) og får håret til å føles ordentlig rent og lett. Sjampoen skummer godt, og begge er drøye i bruk. Dette er ikke egentlig volumprodukter, men jeg synes de gir volum likevel, noe som er en stor bonus i mitt tilfelle – og ifølge ekspeditøren er det fordi de inneholder litt salt. Det funker for meg, det er jo bedre med salt enn med en masse syntetiske stoffer man ikke kan uttale navnet på eller aner hva er for noe… Det er forresten praktisk å kunne kjøpe flasker i forskjellige størrelser, for ingen har vel noen gang hatt behov for like mye balsam som sjampo, og det skader heller ikke at de er laget av resirkulert plast, så klart.

Hva er så den lille greia til høyre? Jo, nå skal dere høre. Det var en sånn liten smoothie-shot, som jeg kjøpte en dag jeg følte meg pjusk, med planer om å vaske flaska, stikke hull i lokket og bruke den til akkurat dette formålet. Jeg bruker den som ei krydderbøsse, og den inneholder en slags hjemmelaget tørrsjampo! Jeg har brukt tørrsjampo mellom hårvask i flere år, sånn fra sprayboks, men jeg har aldri tenkt på hva den egentlig inneholder. Ser man nærmere på innholdsfortegnelsen, er den selvfølgelig full av ekle kjemikalier med lange navn og tvilsomme langtidseffekter. Jeg pleier ikke være så opptatt av sånt, men her er det jo snakk om produkter som jeg gnir inn i hodet mitt. Altså, hjernen min sitter der! Om jeg kan unngå noen syntetiske stoffer, vil sikkert nervesenteret mitt takke meg om femti år.

Jeg snublet over en artikkel der det sto at potetmel kunne brukes som tørrsjampo. Haha, så herlig hippie-aktig! Dette måtte jeg prøve. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før, egentlig? Vi har alltid potetmel i skapet, jeg har jo nevnt tidligere at vi bruker det som flekkfjerner, fordi det trekker til seg fuktighet på en utrolig effektiv måte. Ja, nettopp! Jeg har altså fylt denne lille bøssa med potetmel! Jeg har også tilsatt en liten teskje med rent kakaopulver, sånn man baker med, for at fargen skal bli litt mer lik hårfargen min. (Er man blond, er det ikke nødvendig, men da får man ikke den svake kakaolukta som bonus, hoho.) Når jeg så skal tørrvaske håret, bare strør jeg litt i hodebunnen, slik jeg ville brukt tørrsjampo fra sprayboks. Jeg gnir det inn og lar det virke i noen minutter, og så børster jeg det ut. Det funker som bare det!

Nå har jeg hatt følgende rutine den siste måneden: Jeg vasker håret én gang i uka, som regel i helga, og bruker hjemmelaget tørrsjampo i mellomtida. Jeg er kjempefornøyd! Anbefales herved!

– – – – –
In other words: I just want to show you the hair products I use these days, which I’m very happy with. The Body Shop shampoo and conditioner smell good, but not too much, and they leave my hair feeling properly clean and light, and they also give me volume. Accordning to the cashier that’s because they contain a little bit of salt – and hey, that works for me, I’d rather have a bit of salt in there than something synthetic I can’t pronounce. That thought made me check the list of ingredients on my dry shampoo, the kind that comes in a spray kind, that I’ve been using between washes for years. It contains lots of nasty chemicals with long names and unknown long-term effects. Usually this isn’t something I’m too worried about, but these are products I’m rubbing into my head. Hey, my brain is in there! If I can cut down on some synthetic stuff now, my nerve centre might thank me in fifty years. So, I’ve made my own dry shampoo! I read numerous places that potato flour works, since it soaks up moisture – and in fact, we always have it on hand, I’ve mentioned here beofre that we use it as a stain remover, precisely for that reason. Why have I not thought of this before? I poked holes in the cap of a little blastic bottle to make a shaker, and filled it witl potato flour – plus a teaspoon of cocoa powder, the pure kind that you bake with, to get a colour that’s closer to my hair. That’s it! I’ve used this stuff as dry shampoo for the last month, and it really works. I just sprinkle it on, rub it in, let it work for a few minutes and brush it out. I can wash my hair once a week and use this inbetween, and I’m very happy with this new routine. Recommended!