I vår, da alt føltes håpløst, gjorde vi noe lurt. Vi kjøpte fire flasker med skikkelig god musserende, og Jonasflotte nummererte dem, og så la vi dem i boden. Selvfølgelig skulle vi skåle i bobler når den første vaksinedosen er satt, og selvfølgelig skulle vi gjøre det samme etter den andre, for begge medlemmer av husholdningen. Sprudlevin har vi sannelig gjort oss fortjent til.

Ukene gikk, og mediene meldte om færre doser og øvrige utsettelser, og prioriteringen ble endret, slik at vi til slutt havnet heeelt sist i køen, men vi visste at vi hadde noe ekstra å glede oss til, det var bare å holde ut, og vaksinevinene lå i kjelleren og ventet tålmodig.

Flaske nummer én skal åpnes i dag! Nå går det virkelig unna i bydel Grünerløkka, så tidligere denne uka fikk både Jonasflotte og jeg den etterlengtede invitasjonen til vaksinering. (Vi har begge registrert oss på kommunens nettsider og sagt at vi ønsker vaksine, og vi har begge meldt fra om at vi kan stille opp på kort varsel. Tips til andre som venter!) Faktisk skjedde det før vi trodde – det siste jeg leste var at alle i vår aldersgruppe skulle få invitasjon innen utgangen av juli. Vi skriver fortsatt juni, og plutselig var det vår tur! For en gledelig overraskelse!

I ettermiddag kunne jeg rusle ned til Hausmannsgate, og på dagen seks måneder etter at vaksineringen begynte her i Norge, fikk jeg min første dose. HIPP HURRA!

Om to dager er det Jonasflotte sin tur, og noen av vennene våre har allerede fått sine første doser, og andre har fått invitasjonene sine, og nå skjer det faktisk, nå er vi der! For oss som er unge voksne og som bor i Oslo sentrum, har hver eneste dag vært preget av restriksjoner i minst ti måneder. (Da tar jeg ikke engang hardt i – egentlig er det vel snakk om de siste seksten månedene.) Tenk at det nå er vår tur! Tenk at jeg er vaksinert! Dette er helt uvirkelig!

Joda, jeg vet at pandemien ikke forsvinner over natta takket være noen sprøytestikk, og jeg vet at vi fortsatt må regne med restriksjoner i lang tid framover, og jeg vet at det fremdeles er mange som venter. Jeg vet hvordan det føles, og jeg heier på hver og én, for dette er vi sammen om. Nå nærmer vi oss, dere.

Jeg føler meg så heldig, jeg er så lettet og takknemlig, og jeg ville bare dele gleden. Nå er det håp, og nå er det grunn til å feire.

– – – – –
In other words: I received my first dose of the vaccine today, and I feel so thankful and so fortunate. My age group is the very last one to get the jab, so we are getting closer to the end of the vaccination program. My fellow’s first dose is scheduled for two days from now. This calls for bubbly! We bought four bottles this spring, and we marked them, and we are opening one for each dose. Yay! (For an English version of the text, please use the translation widget.)